Alfas Partnere: En Paranormal MFM-Ménageromanse

Si til de heksehurpene at jeg er drittlei hippie-preiket deres! spyttet Cleo inn i mobilen mens Louboutin-hælene hennes klikket mot sementgulvet i parkeringshuset. Hun klemte mobilen mellom skulderen og haken mens hun justerte blyantskjørtet rundt hoftene og rotet rundt i den rosa Louis Vuitton-veska etter bilnøkkelen. Jeg er adm. dir., for pokker. Må jeg virkelig ta meg av hver eneste lille

ting

selv

?"

Hun slapp veska ned på bilpanseret og fortsatte å rote rundt etter nøkkelen mens den nervøse stemmen til assistenten hennes, Brad, forklarte ad mange omveier at det å forhandle med en fornærmet heksering skremte vannet

av

ham

.

Hun sukket. Hvem skulle trodd at det å bygge et helt hotell av is skulle vise seg å være den letteste delen av jobben?

Hekseringen Moon Glow var rasende over at Cleo hadde brukt trolldomsassistanse for å hindre at hotellet smeltet i varmen. Hatbrevene - ekte papirpost, tenkte Cleo med vemmelse - hadde kommet seilende inn gjennom vinduene hele dagen. Trolldom var åpenbart for hellig til å bli brukt i kommersiell vinningsøyemed, men ikke så hellig at den ikke kunne brukes til å bombardere bedriftsledere

med

brev

.

Cleo antok at hekseringen var ute etter å få en bedre avtale. Alle er bare ute etter penger, når alt kommer til alt. Hennes forståelse av det instinktet var grunnen til at hun var blitt milliardær før

fylte

35

.

"Si til dem at vi forstår at vi har gjort konkurrentene deres svært rike, men at vi tilbød dem avtalen først. Hvis de ville være så vennlige å slutte med alle protester og trusler, er jeg sikker på at det fins rom for at vi kan samarbeide om framtidige forretninger."

Cleo grep triumferende nøklene som lå gjemt under det hemmelige lageret med Oreo-kjeks. I det samme hun tok i bildøren, ble hun blendet av kraftig, hvitt lys, og en melodiøs summing lød fra alle kanter. Lyden økte til en febrilsk tonehøyde mens bakken beveget seg under de syltynne hælene hennes. Cleo raste i bakken.

Forpulte hekser! Hun hylte ut til ingen i særdeleshet. Hun famlet seg tilbake i sikkerhet i bilen, stadig blendet, mens de rennende øynene prøvde å fokusere.

Cleo stivnet. Det var ikke den ekle sementen i parkeringshuset hun tok på. Fingrene hennes strøk gjennom grasstrå og klappet på små jordhauger.

Hva i huleste, heiteste helvete? Hun gned seg i øynene og fikk synet gradvis tilbake.

Hun var ingen steder.

Cleo så seg rundt på den enorme ødemarken som strakte seg ut i alle retninger, og forsto med fornuften at hun måtte være ett eller annet sted. Det var bare ikke et sted hun hadde noen interesse av å være. Og det var definitivt ingensteds i nærheten av bilen hennes. Hun trakk pusten dypt og rolig, og smilte bistert til mobiltelefonen hun fortsatt hadde i hånden mens hun i tankene ramset opp alle grunnene til at hekseringen ikke burde ha køddet med henne.

Milliardær? Jepp. Alfa i en mektig bjørneskifterklan? Jepp. Administrerende direktør med et nettverk som ville gjort selveste presidenten misunnelig?

Stort

jepp

.

Jeg kan håndtere dette.

Cleo reiste seg og hælene hennes sank dypt ned i gresset. Hun rullet med øynene og begynte å slå nummeret til Brad med sinte tastetrykk på mobiltelefonskjermen.

Telefonen ristet i hendene hennes og ga fra seg en hvinende lyd. Supert. Hun prøvde å hente opp kart-appen på mobiltelefonen, men skjermen var tåkete og sendte grønne gnister mot henne.

De har forhekset telefonen min! skrek Cleo utover det tomme landskapet rundt henne. Dette var ikke søtt. Dette var ikke morsomt. Dette var en krigserklæring. Og Cleo hadde råd til å kjøpe tanks. Bjørnen i henne brølte.

De merrene skulle få betale.

Hun kippet skoene av seg og slengte dem i veska. Mens hun så seg rundt - den eneste fordelen med å stå midt i et så flatt landskap, var at hun kunne se enhver som eventuelt ville nærmet seg - dro Cleo av seg skjørt og truser, topp og BH, og foldet hvert plagg pent sammen og la dem til side. Vinden kjentes god mot den nakne huden. Det var lenge siden hun hadde vært helt naken utendørs, og hun hadde ikke innsett hvor mye hun hadde savnet det. Det lange håret hennes, som nylig var blitt farget blondt, pisket bak henne i vinden som et banner.