HGSKOLEN I SR-TRNDELAG Avdeling for teknologi Studieprogram for elektro- og datateknikk 7004 TRONDHEIM

Bachelorprosjekt E1105

Toakset solkonsentrator
Ellen Stlen Karianne Birn Liv Marit Hustad Mads Aas Vegard Storm

Hovedrapport

HGSKOLEN I SR-TRNDELAG
Avdeling for teknologi Program for elektro- og datateknikk 7004 TRONDHEIM

Oppgavens tittel: Toakset solkonsentrator

Project title:

Gitt dato: 05.01.11 Innleveringsdato: 24.05.11 Antall sider/bilag

Two-axis sun concentrator Gruppedeltakere: Ellen Stlen Liv Marit Hustad Karianne Birn Mads Kristian Aas Vegard Storm Studieretning: Automatiseringsteknikk, 3EA

34/12
Veileder: Pl Gisvold pal.gisvold@hist.no 73559588

Prosjektnummer: E1105

Oppdragsgiver: NTNU: Institutt for energi og prosessteknikk

Kontaktperson hos oppdragsgiver: Ole Jrgen Nydal 97715994

Fritt tilgjengelig Tilgjengelig etter avtale med oppdragsgiver Rapporten frigitt etter

Abstract
This bachelors thesis was written in cooperation with NUFU and NTNU, who work on developing methods for harnessing solar energy in Third World Countries. The primary goal of this project was to develop a dual axis sun concentrator, with automated solar tracking. A secondary goal was to continue developing methods for controlling the fan, which transports hot air from the focal point to an external heat storage, on another, single axis sun concentrator. The solar concentrator is supposed to be operated on the African countryside, and needs to be sturdy and easily maintainable. In the beginning our plan was to use bicycle and other spare parts for the construction of the rig. We realized that a solution made entirely from bicycle parts would be too weak and unstable. It would also take a lot of time to develop such a solution. We then realized that it was more important to develop a functioning prototype. We chose to build the solar concentrator with industrial grade gear systems, chains and a commercially available tracking unit. The gears are two worm gears, with high transmission, combined with two large sprockets made from two wheels and a chain. The tracking unit is a Fusionseeker DS-50D5. It very sturdy, highly reliable, it has no moving parts or software, and need a minimum of maintenance. The solar concentrator is run by two hobby electronic motors, supplied by an external power source. The solar concentrator works, and tracks the sun like a charm. Regrettably, we did not have enough time to take measurements of the accuracy before we handed in the report. We had two concepts for the fan control part of this project. First: Digital control for the fan with a microcontroller. We made a circuit board and programmed a microcontroller to turn the fan on or off. The fan was to stop if the temperature in the focal point was below 100 C, or if the temperature in the storage was higher than the focal temperature. Our plan was to use Pt100 sensors to measure the temperature. We didnt get to use these sensors during testing, but made an equivalent circuit using potentiometers instead. The other concept was to control the fan directly with a solar panel. The solar panel will keep the fan running even if it gets cloudy. We want the fan to turn off because the temperature in the focal point will drop. By covering the panel with sun film we will increase the power and the fan will shut down when it get cloudy. Even though both concepts work well, the digital control offers more possibilites and better control.

Bachelorprosjekt E1105 Toakset solkonsentrator: Hovedrapport

Side 1

Sammendrag
Dette bachelorprosjektet har blitt gjennomfrt i samarbeid med NUFU og NTNU, som jobber med utvikle metoder for bruk av solenergi i afrikanske utviklingsland. Mlet med prosjektet var konstruere en toakset solkonsentrator med automatisk solflging. Det skulle ogs videreutvikles et system for viftestyring, til bruk p en eksisterende solfanger hvor ei vifte brukes til transportere varme fra et fokuspunkt til et lager. Solkonsentratoren skal st ute p landsbygda i Afrika og m derfor vre robust. I begynnelsen planla vi bruke deler primrt fra sykler og andre lett tilgjengelige kilder. Vi kom fram til at en lsning bestende av sykkeldeler ville bli for lite robust og alt for ustabilt. I tillegg ble det for tidkrevende finne en god lsning. Etterhvert inns vi at det viktigste var utvikle en fungerende prototyp. Vi valgte derfor bygge solkonsentratoren med industrielle gir- og kjeder, samt en kommersiell solflgeenhet. Girene bestr av to snekkegir med hy utveksling, kombinert med tannhjul. Flgeenheten er en Fusionseeker DS-50D5. Fusionseekeren er veldig solid, har ingen bevegelige deler eller software, og trenger minimalt med vedlikehold. Solkonsentratoren drives av to billige hobbyelektronikkmotorer koblet til en spenningskilde. Solkonsentratoren fungerer som den skal, og flger sola. Vi fikk dessverre ikke tid til gjennomfre nyaktighetstester fr rapporten skulle leveres inn. For styring av vifta testet vi to forskjellige konsepter. Den frste var digital styring ved hjelp av en mikrokontroller. Vi lagde et kretskort og programmerte en mikrokontroller til sl vifta av eller p ved gitte kriterier. Vifta skulle stoppe dersom temperaturen i fokuspunktet var under 100C. Den skulle ogs stanse dersom temperaturen i lageret var hyere enn i fokuspunktet. Disse temperaturene skulle mles med Pt100-element. Under testingen fikk vi dessverre ikke brukt Pt100elementene, men vi lagde en tilsvarende kobling med potentiometer. Det andre konseptet vi testet var direkte styring ved hjelp av solcellepanel. Solcellepanelet vil gi effekt til vifta selv om det er skygge. Ved skygge vil temperaturen i fokuspunktet synke og vi nsket derfor f stoppet vifta. Ved legge ett lag solfilm over panelet forsterker vi skyggelaget og vifta stanser som nsket. Selv om begge konseptene fungerer bra, gir digital styring flere muligheter og bedre kontroll.

Bachelorprosjekt E1105 Toakset solkonsentrator: Hovedrapport

Side 2

Forord
For fullfre vr trerige ingenirutdannelse ved Hgskolen i Sr-Trndelag, har vi gjennomfrt dette bachelorprosjektet. Oppgaven dekker 20 av 30 studiepoeng i siste semester. Vr oppdragsgiver har vrt Ole Jrgen Nydal ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, Institutt for Energiog Prosessteknikk. Vi valgte denne oppgaven fordi den virket spennende, utfordrende og svrt lrerik. En av de strste utfordringene i prosjektet har vrt at vi hele tiden mtte tenke utenfor boksen. Nytenkning har vrt et gjennomgende tema i hele perioden. Det har ogs vrt veldig spennende vre med fra start til slutt, og se solfangeren g fra ider til en ferdig prototyp. Vi vil benytte anledningen til rette en spesielt stor takk til oppdragsgiver Ole Jrgen Nydal og veileder Pl Gisvold. Vi vil ogs takke flgende personer, som alle har hjulpet oss gjennom hele prosjektperioden: Paul Svendsen og Thomas Solstad (og resten av verkstedgjengen) NTNU Habtamu Bayera Madessa NTNU Jrgen Lvseth NTNU Valdemar Finanger HiST Rolf Kristian Snilsberg - HiST

Ellen stlen

Karianne Birn

Liv Marit Hustad

Mads Kristian Aas

Vegard Storm

Trondheim, 24. mai 2011

Bachelorprosjekt E1105 Toakset solkonsentrator: Hovedrapport

Side 3

Innholdsfortegnelse
Abstract ..............................................................................................................................................1 Sammendrag ......................................................................................................................................2 Forord.................................................................................................................................................3 1 Innledning........................................................................................................................................6 1.1 Prosjektets bakgrunn.................................................................................................................6 1.2 Vr oppgave ..............................................................................................................................6 1.3 Gruppa ......................................................................................................................................7 1.4 Definisjoner...............................................................................................................................7 1.5 Programvare .............................................................................................................................7 2 Metoder og kilder ............................................................................................................................8 2.1 Tidligere kunnskap, litteratur og ressurspersoner ......................................................................8 2.2 Prosjektstyring ..........................................................................................................................8 2.3 Nettside ....................................................................................................................................8 3 Solflging .........................................................................................................................................9 3.1 Teori .........................................................................................................................................9 3.1.1 Fusionseeker DS-50D5 ........................................................................................................9 3.1.2 Motorer............................................................................................................................ 11 3.1.3 Girlsninger ...................................................................................................................... 12 3.1.4 Spenningsforsyning .......................................................................................................... 13 3.2 Praktiske lsninger .................................................................................................................. 14 3.2.1 Ramma ............................................................................................................................. 14 3.2.2 Gir og motorer.................................................................................................................. 15 3.2.3 Problemomrder .............................................................................................................. 16 3.3 Mlinger og resultater ............................................................................................................. 17 4 Viftestyring .................................................................................................................................... 18 4.1 Vifta ........................................................................................................................................ 18 4.2 Digital styring .......................................................................................................................... 20 4.2.1 Kretskort .......................................................................................................................... 20 4.2.2 Pt100 ................................................................................................................................ 21 4.2.3 Mikrokontroller ................................................................................................................ 22 4.2.4 Program ........................................................................................................................... 23 4.2.5 Testing og resultat ............................................................................................................ 25 4.2.6 Kommentar ...................................................................................................................... 26 4.3 Direktestyring.......................................................................................................................... 27 4.3.1 Solcellepanel .................................................................................................................... 27 4.3.2 Testing ............................................................................................................................. 27 4.3.3 Resultat ............................................................................................................................ 27 Bachelorprosjekt E1105 Toakset solkonsentrator: Hovedrapport Side 4

4.3.4 Kommentar ...................................................................................................................... 28 5 Konklusjon og videre arbeid ........................................................................................................... 29 5.1 Konklusjon Solflging............................................................................................................ 29 5.2 Konklusjon Viftestyring ......................................................................................................... 29 5.3 Videre arbeid Solflging........................................................................................................ 30 5.4 Videre arbeid Viftestyring ..................................................................................................... 31 5.4.1 Digital styring ................................................................................................................... 31 5.4.2 Direkte styring .................................................................................................................. 31 6 Evaluering av prosjektperioden ...................................................................................................... 32 6.1 Prosjektstyring ........................................................................................................................ 32 6.1.1 Mtevirksomhet ............................................................................................................... 32 6.1.2 Prosjektledelse ................................................................................................................. 32 6.2 Timeforbruk ............................................................................................................................ 32 6.3 Generell kommentar til prosjektperioden................................................................................ 33 Vedlegg............................................................................................................................................. 34

Bachelorprosjekt E1105 Toakset solkonsentrator: Hovedrapport

Side 5

1 Innledning
1.1 Prosjektets bakgrunn
Sola utstrler store mengder energi, men fange denne energien er ikke lett. Sola gr i bane over himmelen og for fange mest mulig av solenergien m en solfanger flge sola. Utnytter vi solenergien, sparer vi miljet ved unng bruke energi som kommer fra fossile brennstoff. I det stlige og srlige Afrika bor omtrent 70 %1 av befolkningen uten elektrisitet og i omrder der avskoging har frt til mangel p brennstoff ved utgjr faktisk over 50 %1 av energiforbruket! Avskoging er et stort problem, bde for mennesker og milj. En overgang fra vedfyring til solenergi vil ikke bare gjre det enklere tilberede mat, men ogs ha positiv innvirkning p miljet. Den vanligste mten skaffe energi fra sola er bruke solcellepanel, som gjr om energien til elektrisitet. Det er imidlertid mulig ta varmen fra sola og bruke denne energien til steking av mat og koking av vann. I 2006 ble det startet opp et NUFU-prosjekt (Nasjonalt program for Utvikling, Forskning og Utdanning), som er bakgrunnen for dette bachelorprosjektet. Institutt for energi og prosessteknikk ved NTNU samarbeider med fem universiteter i Etiopia, Mosambik og Sr-Afrika. Prosjektet er et oppflgingsprosjekt fra lignende prosjekter i Maputo (Mosambik) og Durban (SrAfrika).1 I 2009 startet studenter fra Hgskolen i Sr-Trndelag med dette prosjektet i samarbeid med NTNU. Prosjektet gikk ut p utvikle en konsentrerende solfanger med varmelager. Dersom man fikk i stand et fungerende varmelager ville det bli mulig lage mat innendrs nr som helst p dgnet. I tillegg skulle det lages et flgesystem, slik at solfangeren automatisk kunne flge solas bane p himmelen. Prototypen ble ferdigstilt og klar for uttesting vren 2009. I 2010 var det en ny gruppe studenter fra HiST som videreutviklet dette produktet.

1.2 Vr oppgave
Dette prosjektet besto i hovedsak av to deler som ble kjrt parallelt: Den ene delen av oppgaven var utvikle et konsept for en toakset solkonsentrator, med automatisk flging av sola langs to akser. Solkonsentratoren skal kunne brukes og vedlikeholdes p landsbygda i Afrika. Derfor er det viktig at den blir bygget med billige og lett tilgjengelige deler, for eksempel sykkel- eller bildeler. Solfangeren m ogs vre robust og tle vr og vind. For utnytte mest mulig av solenergien er det svrt viktig at solflinga er nyaktig gjerne innenfor 0,1. Den andre delen var videreutvikle og prve forskjellige konsepter for viftestyring p den enaksede solkonsentratoren. Vifta drar varmluft fra et fokuspunkt til et eksternt varmelager. Den m styres for oppn hyest mulig temperatur i varmelageret. Hovedkriteriet er at vifta skal stoppe nr temperaturen i fokuspunktet synker, for eksempel ved lett skylag. Det er ogs nskelig med billige og enkle lsninger.

http://www.ntnu.no/ept/nufusolar/background

Bachelorprosjekt E1105 Toakset solkonsentrator: Hovedrapport

Side 6

1.3 Gruppa

Ellen Stlen

Karianne Birn

Liv Marit Hustad

Mads Aas

Vegard Storm

1.4 Definisjoner
ADC Analog-to-Digital Converter, konverterer analoge signal til digitale L-profil Stlbjelke som ser ut som en L Mikrokontroller Programmerbar enhet MOSFET Metal-Oxide-Semiconductor Field-Effect Transistor, brukes som forsterker/bryter Potmeter Potentiometer, justerbar spenningsdeler Pt100-element Temperaturavhengig motstand 123 Diameter 123 mm/cm (enhet str benevnt)

1.5 Programvare
I lpet av prosjektet har vi hatt god nytte av flgende programmer: Adobe Dreamweaver CS5 Adobe Photoshop CS5 Atmel AVR Studio 4 Autodesk AutoCAD 2012 Borland Builder 5 Cinema 4D R11 Microsoft Office 2010 - Excel - Powerpoint - Visio - Word National Instruments Multisim 11.0

Bachelorprosjekt E1105 Toakset solkonsentrator: Hovedrapport

Side 7

2 Metoder og kilder
2.1 Tidligere kunnskap, litteratur og ressurspersoner
Kunnskapen gruppa hadde om prosjektet fra fr var ikke stor. Derfor ble det lagt ned mye tid av hver enkelt prosjektdeltaker i begynnelsen for sette seg inn i prosjektet. Vi studerte rapporter som har blitt skrevet av studenter ved tidligere r, diskuterte med oppdragsgiver Ole Jrgen Nydal, og flittig brukt internett for ider og inspirasjon. Gjennom hele prosjektperioden fikk vi god nytte av tidligere fag. Elektronikk, elektrisitetslre og programmeringsfagene viste seg bli nyttige i forstelsen og utviklinga av viftestyringa, mens fysikk, motordrifter og AutoCAD kom til nytte i designet av solfangeren. Arbeidet med solfangeren krevde imidlertid en del mekanikkunnskap, noe det var mangel p i gruppa. Derfor rdfrte vi oss ofte med avdelingsingenir Paul Svendsen.

2.2 Prosjektstyring
Gjennom hele prosjektet har vi prvd legge vekt p god kommunikasjon. Det har vrt svrt viktig siden vi er en stor bachelorgruppe. Vi har jevnlig hatt interne mter i gruppa, for oppdatere og informere. Annenhver uke hadde vi mter med oppdragsgiver og veileder. I forprosjektet delte vi prosjektet i toukersperioder, der alle gruppemedlemmene var prosjektleder og referent hver sin periode. Prosjektleder hadde ansvar for mtet med veileder og oppdragsgiver i slutten av sin periode, i tillegg til skrive mteinnkalling, toukersrapport og generelt ha god oversikt over progresjon og hvilke arbeidsoppgaver gruppa jobbet med.

2.3 Nettside
En obligatorisk del av oppgaven var presentere oppgaven p nett. Nettsida er p engelsk, etter nske fra oppdragsgiver. Interne dokumenter, rapporter, bilder og interessante lenker har blitt lagt ut underveis. Nettsida speiles p http://solkons.madslol.com/, og kommer til ligge der, selv om den slettes fra hekta.org. Nettsidas adresse er: http://www.hekta.org/~hpe1105/

Bachelorprosjekt E1105 Toakset solkonsentrator: Hovedrapport

Side 8

3 Solflging
For utnytte solenergien best mulig m solkonsentratoren flge sola. Det er nskelig at denne prosessen skjer automatisk. Den tidligere konsentratoren var automatisert langs n akse, og den mtte justeres manuelt for kompensere for solas helning. Vr oppgave var utvikle et konsept for en helautomatisert solflger. Vi mtte finne nye lsninger for bde ramme, solflging, motorer og gir kort sagt, et helt nytt system. Som et visuelt hjelpemiddel i prosjektet bestemte vi oss for lage solfangeren i et 3D-program. I begynnelsen ble modellen lagd i programmet Cinema 4D, men for gjre modellen mer tilgjengelig ble den mot slutten av prosjektperioden modellert fra bunnen av i AutoCAD. Modellen er lagt ved CD-en og lagt ut p prosjektets hjemmeside.

3.1 Teori
3.1.1 Fusionseeker DS-50D5
Skrevet av Vegard Storm

Siden konseptutvikling er en lang og tidkrevende prosess, valgte vi kjpe noen kommersielle lsninger, deriblant et ferdig system for solflging. Fusionseeker DS-50D5 er en styreenhet for toakset solflging. Det er en boks med fire dioder, n p hver side. Disse er balansert hvis de fr like mye lys, men ved forskjellig belysning Figur 1 Fusionseeker DS-50D5 vil Fusionseekeren gi ut positiv eller negativ spenning til motorene, som vil kjre solkonsentratoren i fokus. Vi valgte denne fordi den er veldig nyaktig og enkel hndtere, men frst og fremst fordi den er ekstremt plitelig, har lang levetid og krever null vedlikehold. Fusionseekeren er veldig robust fordi den ikke inneholder noen bevegelige deler; hverken releer eller Figur 2 potmetere. Det er heller ikke brukt noen form for software for styringen kun hardware.

Figur 3

Solsensorene er plassert p hver side som vist i Figur 1. Dette vil si at det ikke vil vre spenningsforskjell mellom diodene dersom toppen, markert i rdt, str rett mot sola. Hvis Fusionseekeren str skjevt p sola vil ikke diodene bli likt belyst, som illustrert i Figur 3. Da vil Fusionseekeren gi spenning til den aktuelle motoren, som kjrer solfangeren i riktig posisjon. Siden sola gr ned i vest og str opp i st, vil solfangere vre helt ute av fokus ved starten av dagen. Derfor har den en vkn opp-funksjon: En diode plassert p baksiden av Fusionseekeren. Denne srger for kjre solkonsentratoren i fokus om morgenen.

Bachelorprosjekt E1105 Toakset solkonsentrator: Hovedrapport

Side 9

I Figur 4 ser vi at den horisontale og vertikale styringen er helt separat, men virkemten er identisk: Det er rett og slett to like prosesser som styrer hver sin akse.

Figur 4 Styringsdiagram, Fusionseeker

Ved endre motstandsverdier i Fusionseekeren kan vi justere nyaktigheten p solflginga. R14e og R15e bestemmer den vertikale nyaktigheten, mens R14a og R15a bestemmer den horisontale. R3a bestemmer flsomheten til vkn opp-dioden. Fusionseekeren ble levert med motstander p 68 k som tilsvarer en nyaktighet lik 0,3 ved en lysintensitet p 1000 W/m2 eller 0,43 ved en lysintensitet p 800 W/m2. Vedlegg 1 inneholder en graf som beskriver flgenyaktigheten i forhold til resistansene R14e, R15e, R14a, R15a.

Figur 5 Resistanser i Fusionseeker

Bachelorprosjekt E1105 Toakset solkonsentrator: Hovedrapport

Side 10

3.1.2 Motorer
Skrevet av Mads Aas

3.1.2.1 Black & Decker KC460LN Under et av de frste mtene ble det foresltt at vi skulle bruke motorer fra mekaniske skrujern. Vi kjpte inn to elektriske driller av typen Black & Decker KC460LN. Motorene var ferdig nedgiret, og etter spesifikasjonene kunne de g ved 180 RPM, med forsyningsspenning 3,6 V. I tillegg var prisen ganske gunstig (enhetspris 399 NOK fra Clas Ohlson). Det viste seg imidlertid at motorenes startstrmmer var hyere enn det solcellepanelene kunne levere. I tillegg viste det seg at girhuset og alt innholdet var av plast, noe som ikke er spesielt holdbart i det lange lp.

Figur 6 Black & Decker KC460LN

Figur 7 Drillens motor, med girhus

3.1.2.2 GHM-02 Vi bestemte oss for kjpe motorer av samme type som de tidligere gruppene brukte p den enaksede solkonsentratoren, Gear Head Motors GHM-02 . Disse motorene er giret hyere enn drillene, og gr ved 120 RPM ved 12 V, noe som var ideellt for oss. Stykkpris er 239 SEK2; totalt sett billigere enn KC460LN-ene. Se vedlegg 2 for datablad.

Figur 8 GHM-02

http://www.hobbytronik.se/ -> DC motorer -> Motorer med vkselhus -> 12V 120 rpm 6mm

Bachelorprosjekt E1105 Toakset solkonsentrator: Hovedrapport

Side 11

3.1.3 Girlsninger
Skrevet av Mads Aas

En av utfordringene l i dimensjonere girsystemene, slik at solkonsentratoren ikke ble for rask eller for treg. Vi nsket en hastighet lik en halv grad per sekund3. Med GHM-motorene vil et gir med utveksling 1500:1 gi oss denne hastigheten. 3.1.3.1 Tannhjul- og kjedegir Vi tenkte frst bygge et eget gir med sykkeltannhjul, -hjul og -kjeder, se Figur 9 for illustrasjon, men vi vurderte at dette ville bli for lite solid, alt for stort og alt for upraktisk: Dersom vi hadde brukt vanlige sykkelhjul 66 cm, og de minste sykkeltannhjulene vi kunne oppdrive, omtrent 3.5 cm, ville utvekslingen bli: 66 19 3.5
Figur 9 - Girutveksling

Med andre ord: Mange ganger for liten. Det mtte fremdeles gires ned nesten 80 ganger for at den totale utvekslinga skulle bli hy nok. 3.1.3.2 Snekkegir Vi underskte om det var mulig bruke spesialbestilte snekkegir. Et snekkegir er, kort fortalt, en skrue som drar rundt et tannhjul, se Figur 10. Fordelen med snekkegir er at de har hy utveksling, men likevel er forholdvis kompakte. Snekkegirets utveksling avhenger, enkelt sagt, kun av antall tenner p tannhjulet. Et grunnleggende snekkegir med 25 tenner vil ha en utveksling lik 25:1. I tillegg er snekkegir selvbremsende, og det skal adskillig mye mer kraft til for dra systemet rundt baklengs, enn ved vanlige tannhjul- og kjedegir. Vi ble tipset om Mdler, en tysk leverandr som frer det meste en kan tenke seg av girlsninger. Vi underskte om de kunne levere girene vi var ute etter, men etter konsultasjon med kontaktpersonen hos leverandr i Norge og labingenir p NTNU viste det seg at snekkegirene de kunne levere ville bli for store og tunge for GHM-motorene. Dessuten ville en lsning med snekkegir i serie bli for dyr og undvendig komplisert.

Figur 10 snekkegir4

3 4

Korrespondanse med Jrgen Lvseth, vedlegg 10 Illustrasjon hentet fra: http://www.probertencyclopaedia.com/browse/GW.HTM

Bachelorprosjekt E1105 Toakset solkonsentrator: Hovedrapport

Side 12

3.1.3.3 Lsning Vi bestemte oss for g for et kompromiss mellom tannhjul og snekkegir:

Figur 11 Illustrert lsning, opp/ned

Figur 12 Illustrert lsning, st/vest

En slik lsning vil gi oss det beste av to verdener: Snekkegiret srger for hy utveksling rett ut fra motor, samt selvbremsing, mens tannhjulet koblet mot det store hjulet gir oss det lille ekstra som skal til for oppn hy nok utveksling. 3.1.4 Spenningsforsyning
Skrevet av Liv Marit Hustad

I utgangspunktet skulle vi bruke solcellepanel til drive motorene, men vi fant fort ut at vi mtte ha mange paneler for kunne drive systemet, noe som ville blitt veldig kostbart. Derfor bestemte vi oss for bruke et bilbatteri til drive motorene. Til forsyning og lading av bilbatteriet trengte vi bare ett solcellepanel. Batteri forsynt av solceller brukes ofte i hytter og i fritidsboliger. Slike batterier er dyrere enn vanlige bilbatterier. Den strste utfordringen med en slik lsning er rett og slett at en spenningsregulator m implementeres i kretsen, siden en spenningsregulator forhindrer at batteriet overlades. Denne riggen kan enten bygges selv, eller kjpes ferdig: Jula Norge AS selger slike lsninger, se Figur 13. Disse ferdigpakkene kommer med innebygd spenningsregulator, og formlet med en slik lsning er nettopp lade opp bilbatteier. Enhetspris er 199 NOK. Oppdragsgiver rdet oss til avvente med kjp av denne, og ba oss heller bruke spenningsforsyning for testing av riggen.

Figur 13 Ladestasjon fra Jula5

Hentet fra: http://www.jula.no/solcellepanel-til-bilbatteri-17-5-v-1-5-w-604145

Bachelorprosjekt E1105 Toakset solkonsentrator: Hovedrapport

Side 13

3.2 Praktiske lsninger

Skrevet av Mads Aas og Vegard Storm

3.2.1 Ramma I lpet av sommeren 2010 ble det satt sammen en primitiv utgave av den toaksede solkonsentratoren. Den tok utgangspunkt i en gammel kontorstol, og var hverken spesielt solid eller brukervennlig. Kontorstolen kom naturlig nok ikke med en innebygd metode for solflging. Vi s oss ndt til g bort fra den opprinnelige ramma, Figur 14. Ved konstruere en egen ramme fra bunnen av fikk vi mulighet til designe den akkurat slik vi nsket og vi endte opp med en robust og lettere hndterlig prototyp som vist i Figur 15. Den nye ramma er konstruert i firkantrr med 40x40profil. Dette srger for en svrt solid og kraftig konstruksjon, og bruk av store paraboler br g fint. AutoCAD-tegninger av ramma med korrekte ml er lagt ved rapporten, se vedlegg 3. Modellen blir ogs lagt ut p hjemmesida. Figur 14 Modell av tidlig prototyp Selve fundamentet er basert p et kulelager, SKF FY 513 M, som er skrudd fast i to flattjern. Flattjernene er skrudd i en europall. Vi valgte g for denne lsningen fordi det var enkelt og lite tidkrevende. En arbeidsoppgave til senere grupper vil vre f i stand et ordentlig stativ med hjul. Dette og andre potensielle oppgaver tas opp senere i rapporten i kapittel 5. Fundamentet og resten av solkonsentratoren er fyd sammen av et rr, 65 mm, som er sveiset p undersiden av ramma. Dette rret ble sveiset p litt skeivt, men dette har ikke noe si i praksis. Det gr p ingen mte ut over funksjonaliteten.
Figur 15 Prototyp med ny ramme

Vi oppdaget riktignok etter ha montert kulelageret at det var feil type: Det har en innebygd skl som gir muligheten til tilte det som er montert i lageret. Dette kompliserte ting en god del, men vi lste det ganske enkelt ved lse tiltefunksjonen fast med makt. Vi monterte to solide H-bjelker fast i fundamentet og satte fire flattjern rundt aksen i midten. Det ser ikke spesielt pent ut, men i dette tilfellet mtte vi prioritere function before fashion.

Bachelorprosjekt E1105 Toakset solkonsentrator: Hovedrapport

Side 14

3.2.2 Gir og motorer For opp/ned-bevegelsen har vi et snekkegir med utveksling 60:1, koblet til et tannhjul 3,0 cm. Dette tannhjulet ligger inntil et kjede spent om et hjul 60 cm. Kjedet er en halv tomme bredt. Totalt vil dette gi oss omtrent 1200:1 i utveksling, og parabolen vil f en hastighet lik 0,6 grader/sek. Av Figur 16 ser vi at hjulet ikke er helt. Dette gir oss muligheten til feste det under parabolen og rotere parabolen helt horisontalt, dersom det skulle vise seg vre ndvendig. Hjulet er en valset stlbjelke med L-profil, 20x20mm.

Figur 16 Drivhjul, opp/ned; profil

Figur 17 Drivhjul, opp/ned; perspektiv

For st/vest-bevegelsen har vi en lignende lsning, med et snekkegir med en utveksling lik 100:1, et tannhjul 3,5 cm lagt p et kjedebelagt hjul, 60 cm. Dette gir oss en total utveksling tilnrmet lik 1700:1, noe som gir en hastighet omtrent lik 0,42 grader/sek. Hjulet er konstruert p samme mte som det andre, men her kan vi rotere nesten helt fritt rundt. Kjedet er ikke helt, og endene er plassert i nrheten av sveisen p hjulet, ut mot sidene p selve ramma. Snekkegirene er produsert av italienske Siti. Disse og kjedet er kjpt fra Rekvisitt AS i Trondheim.
Figur 18 Drivhjul, st/vest; profil

Bachelorprosjekt E1105 Toakset solkonsentrator: Hovedrapport

Side 15

3.2.3 Problemomrder En vesentlig ulempe med valse L-stl er at det blir deformert; drivhjulene er hverken helt runde eller helt flate. Dette gjorde det problematisk feste giret, siden tannhjulet mtte flge drivhjulets form. For opp/ned-bevegelsen lste vi dette ved lage et primitivt hengsel med ei plate vi skrudde fast giret i. Giret dras oppover av fjrer festet i toppen av ramma, slik at tannhjulet alltid er i kontakt med kjedet. Hengselet er laget av to rr, tredd utenp hverandre, og det minste er skrudd fast i ramma. For holde alt p plass har vi montert to slangeklemmer, ei p hver side av det strste rret, se Figur 19. I tillegg lot vi tannhjule sitte lst langs akslingen ut fra snekkegiret, som illustrert i Figur 20. Dette hjalp en god del, for tannhjulet flger faktisk hjulets form. Figur 19 - gir, hengsel og fjrlsning

Det er imidlertid ikke helt problemfritt: Det kjipper, sakker og rykker til innimellom spesielt der hjulet er mest deformert, men det har ikke noe innvirkning p nyaktigheten til systemet uten parabol. Vi hadde ogs en del problemer med st/vestbevegelsen etter vi lste fast midtakslingen. P den ene sida sto hjulet i perfekt hyde i forhold til tannhjulet, mens det var for hyt p den andre sida. Vi jukset dette p plass med litt hndmakt og en solid smedhammer.

Figur 20 Illustrasjon, bevegelig tannhjul

Bachelorprosjekt E1105 Toakset solkonsentrator: Hovedrapport

Side 16

3.3 Mlinger og resultater

Vi har prvd solfangeren i sola i korte perioder med finvr og den fungerer som den skal. Men p grunn av lunefullt Trondheimsvr har vi ikke hatt mulighet til dokumentere nyaktigheten fr innlevering av rapporten. Hvis vret tillater det skal vi foreta disse mlingene i tidsrommet etter at vi har levert rapporten og frem til vi har muntlig eksaminasjon med andre ord i tidsrommet 25.05.11 06.06.11. Resultatene vil legges fram under eksaminasjonen, samt legges ut p hjemmesida. Vi har likevel ftt dokumentert effektforbruk. Ved maks pdrag fra Fusionseekeren p begge motorer og 12 V forsyningsspenning dras det ikke mer enn 0.5 A totalt. Dette gir et effektforbruk mindre enn 6 W, og derfor br det g fint an bruke bilbatterier og solcellepanel. Som tidligere forklart bruker vi en spenningsforsyning, s det er en fin oppgave for senere grupper bygge en egen spenningsforsying med bilbatteri, solcellepanel og spenningsregulatorer.

Bachelorprosjekt E1105 Toakset solkonsentrator: Hovedrapport

Side 17

4 Viftestyring
Skrevet av Ellen Stlen og Karianne Birn

P den enaksede solflgeren sitter varmelageret utenfor selve fokuspunktet. For varme opp lageret vil vi bruke ei vifte som trekker varm luft fra fokuspunktet til varmelageret. Denne vifta skal sl seg av hvis det blir skyer, eller lignende, som gjr at temperaturen i fokuspunktet blir for lavt. Dette for unng avkjling av lageret. Vi har sett p to lsninger for dette; digital- og direkte styring.

Figur 21 Enakset solkonsentrator6

4.1 Vifta
Vifta vi har brukt i dette prosjektet er spesialbestilt fra ebm-papst for passe vrt forml. Den er robust og tler temperaturer opp til 250C. Vifta ble levert med motor ferdig montert. Selv om denne vifta skulle vre tilpasset vrt forml er den ikke optimal. Vi nsker en lufthastighet p ca. 1,6 m/s7, i Figur 23 p neste side ser vi at vifta kun gr ved riktig hastighet ved svrt lav effekt. Ved den minste endringen i effekt ker hastigheten betraktelig. Siden vi bruker et solcellepanel for styring av vifta er det vanskelig og holde et s lavt spenningsniv. Det ville derfor vrt nskelig med en svakere motor til drive vifta. Med bakgrunn i dette har vi lagt hovedvekten p sl vifta av og p i dette prosjektet.

Figur 22 - Vifta

6 7

Illustrasjon hentet fra http://www.ntnu.no/ept/nufusolar Kilde: Tall fra Habtamu B. Madessa, hentet fra tidligere rapporter.

Bachelorprosjekt E1105 Toakset solkonsentrator: Hovedrapport

Side 18

Figur 23 Effekt i forhold til lufthastighet

For mle hastigheten til vifta brukte vi en hndholdt lufthastighetsmler, MiniAir2. Vi brukte en mikroprobe som mler lufthastighet fra 0,5 20 m/s med en nyaktighet p 1,0 %. MiniAir2 regner ut gjennomsnittshastigheten hvert andre sekund for gi en mer nyaktig avlesning av hastigheten. Siden dette er et hndholdt instrument m vi ogs regne med avvik, selv om vi forskte holde proben stabil under hele testen.

Figur 24 MiniAir2

Bachelorprosjekt E1105 Toakset solkonsentrator: Hovedrapport

Side 19

4.2 Digital styring

For den digitale styringen har vi laget et kretskort med en mikrokontroller som mottar signaler fra tre sensorer plassert i fokuspunktet og i varmelageret. Mikrokontrolleren sammenligner disse temperaturene og slr vifta av eller p ut fra signalene den mottar. Kriteriene for digital styring er at vifta skal stoppe dersom det er under 100C i fokuspunktet, eller hvis temperaturen er hyere enn fokuspunktet. 4.2.1 Kretskort

Figur 25 Kretskort, se vedlegg 4 for tegning

1.Tilkoblingspunkt Her kommer signalene inn p kretskortet og kretskortet sender signal til vifta. Hvilke signaler som gr til de forskjellige tilkoblingspunktene ser du i Tabell 1. 2. Mikrokontroller Mikrokontrolleren er programmert til sl av eller p vifta ut fra signalene som kommer fra Pt100elementene. 3. MOSFET-transistor

Tilkoblingspunkt

1 2 3 4 5 6

IN Vcc GND Pt100 (topp) Pt100 (fokus) Pt100 (bunn)

OUT

Av/p vifte

Tabell 1 Tilkoblingspunkt

Transistoren fungerer som en bryter. Hvis den mottar spenning fra mikrokontrolleren vil vifta g. 4. Spenningsdeling Utgangen p mikrokontrolleren kan gi en liten spenning selv om spenningen egentlig skal vre lik null. Spenningsdeleren fungerer som en sikring som srger for at denne spenningen ikke nr transistoren.

Bachelorprosjekt E1105 Toakset solkonsentrator: Hovedrapport

Side 20

4.2.2 Pt100 Et Pt100-element er en temperatursensor laget av platina, basert p temperaturavhengig motstand. Ved 0C har Pt100-elementet en motstandsverdi lik 100 derav navnet Pt100. Vi har valgt bruke spenningsdeling med en fast motstand og et Pt100-element for styre vifta. Vi vil f en spenning, som varierer ut fra temperaturene, sendt til mikrokontrolleren. Pt100-elementene er billige cirka 15 NOK per enhet og svrt nyaktige. For oss var det viktig at sensorene skulle tle hye temperaturer. Vi valgte derfor g for en PCA 1.2010.1S levert fra JUMO, siden den tler temperaturer fra -70C 400C. Motstandsverdien til Pt100-elementet regnes ut med formelen:

R(t ) = R0 (1 + A t + B t 2 ) A = 3.9083 103 C 1

Figur 26 Pt100

B = 5.775 107 C 2 R0 = 100

Mikrokontrolleren mottar en spenning, Us, fra spenningsdeleren. For finne denne spenningen bruker vi formel for spenningsdeling:

US =

R(t) R 1 + R (t )

Inne i mikrokontrolleren leses dette som et digitalt signal. Vi har programmert mikrokontrolleren til fungere i et 8-bits omrde, selv om den kan fungere som 10-bits. Dette gi oss et omrde fra 0 til 255 bit. For vite hvor mange bit vi har ved en gitt spenning bruker vi formelen:

US
Figur 27 Spenningsdeler

255bit = antall bit 5V

Hvis temperaturen i Pt100-elementet er 100C fr vi:

R (100) = 100(1 + 3.9083 10 3 100 + (5.775 10 7 100 2 ) = 138.51

Dette gir spenningen:

US =

138.51 = 2.4004V 150 + 138.51

Mikrokontrolleren vil da lese signalet som:

2.4004

255 = 122bit 5

Bachelorprosjekt E1105 Toakset solkonsentrator: Hovedrapport

Side 21

4.2.3 Mikrokontroller En mikrokontroller er en prosessor som kan programmeres til gjre ulike operasjoner. Programmeringssprk som C++ og Assembler er mest vanlig bruke, ettersom disse er enkle programmere og laget for raske prosesser. Vi har valgt en ATtiny 13A mikrokontroller fra Atmel. Dette er den minste mikrokontolleren til Atmel og er en billig komponent, kun 10 NOK per kontroller. Siden vi har bare har behov for tre innganger og en utgang, passer denne typen Figur 28 ATtiny 13A fint til vrt forml. Mikrokontrollerens nkkelverdier er vist i Tabell 2.

Minne Antall bit ADC Programmerbare pinner Driftspenning Frekvens Strmforbruk, aktiv modus Strmforbruk, hvilemodus Datalagring

64 Bytes 8 10 bit 8 1.8 - 5.5 V 0 - 20 MHz 190 A ved 1.8 V og 1 MHz 24 A ved 1.8 V og 1 MHz 20 r ved 85C 100 r ved 25C

Tabell 2 Nkkelverdier for ATtiny 13A

Bachelorprosjekt E1105 Toakset solkonsentrator: Hovedrapport

Side 22

4.2.4 Program Vi valgte bruke C++ som programmeringssprk, siden vi har brukt dette tidligere og det er forholdsvis lett forst. For kontrollere at C-koden fungerte som planlagt, lagde vi frst et testprogram i Borland Builder. Utsnitt fra testprogram: if (oppe >= 250 && nede >= 250) cout << "Nei"; else if (fokus >= 100 && oppe < fokus) cout << "Ja"; else if (fokus >= 100 && nede < fokus) cout << "Ja"; else cout << "Nei"; Kriteriene for nr vifta skal sl seg av eller p blir oppfylt i testprogrammet. Vifta slr seg bare p nr det er mer enn 100C i fokuspunkt, og nr det er varmere i fokuspunktet enn temperaturen oppe eller nede i varmelageret. Nr det er kaldere i fokuspunktet, eller temperaturen oppe og nede i varmelageret er hyere enn 250C slr vifta seg av. For hele testprogrammet se vedlegg 5. Signalene inn p mikrokontrolleren er analoge signal som m gjres om til digitale verdier, fr det sendes videre til MUX-en. Se Figur 29. ATtiny 13A har fire ADC-pinner. Det vil si at vi har muligheten til ta fire analoge signal inn p mikrokontrolleren og gjre dem om til digitale signal.

Figur 29 Illustrasjon, ATtiny 13A

Bachelorprosjekt E1105 Toakset solkonsentrator: Hovedrapport

Side 23

Program i mikrokontrolleren Frst m vi definere utganger i mikrokontrolleren. I utgangspunktet er alle pinnene innganger (lave), men for bestemme utganger setter vi de aktuelle pinnene hye i DDRB-registeret.
DDRB=(1<<DDB0); // Setter PB0 som utgang

For at mikrokontrolleren skal kunne lese de analoge signalene m vi aktivere ADC-en. Vi m ogs sette en divisjonsfaktor som tilfredsstiller mikrokontrolleren sin klokkefrekvens.
ADCSRA=(1<<ADEN)|(6<<ADPS0); //Enable ADC, setter division factor til 64 (gir 150kHz)

Siden vi ikke har behov for 10 bit bestemmer vi at ADC-en skal fungere i et 8-bits omrde. Dette vil gi mindre sty og et raskere system.
ADMUX|=(1<<ADLAR); // Bestemmer at vi kun skal bruke 8 bit

For at ADC-en skal vite hvilke porter den skal lese m vi definere dette. Eksempelet under viser hvordan vi setter PB3 til den riktige ADC-leseren. Dette m gjres for alle inngangene. I Tabell 3 ser vi sammenhengen mellom ADC og PORTB, som bestemmer utgangsverdien til pinnene.

MUX 00 01 10 11

ADC0 (PB5) ADC1 (PB2) ADC2 (PB4) ADC3 (PB3)

Tabell 3 ADC/PORTB

ADMUX=((ADMUX& ~(3 << MUX0))|((3) << MUX0)); //Leser inngang PB3 ADCSRA |= (1<<ADSC); while(!(ADCSRA&(1<<ADIF))); ADCSRA |= (1<<ADIF); ADC_fokus=ADCH; Etter mikrokontrolleren har lest av verdiene i MUX-en, utfrer den operasjonen i nytteprogrammet. Dette fungerer akkurat som testprogrammet, men m tilpasses. Vi m gjre om temperaturer til bitverdier. 144 bit tilsvarer en temperatur p 250C, og 122 bit 100C. Under er bitverdiene uthevet. For utregning fra grader til bit, se kapittel 4.2.2. Vedlegg 6 gir en oversikt over hvilke bitverdier som svarer til temperaturer fra 50C til 400C er.
if (ADC_topp >= 144 && ADC_bunn >= 144) PORTB=0x00; else if (ADC_fokus >= 122 && ADC_topp < ADC_fokus) PORTB=0x01; else if (ADC_fokus >= 122 && ADC_bunn < ADC_fokus) PORTB=0x01; else PORTB=0x00;

Brukermanual for oppsett og hvordan man overfrer programmet til mikrokontrolleren, se vedlegg 7.

Bachelorprosjekt E1105 Toakset solkonsentrator: Hovedrapport

Side 24

4.2.5 Testing og resultat I utgangspunktet skulle vi teste den digitale viftesyringen med innsignal p mikrokontrolleren fra Pt100-elementene. De siste ukene i prosjektperioden ventet vi p oppkobling av Pt100-elementene. Det kom dessverre ikke i tide, s vi lagde tre spenningsdelere med potentiometer som erstatning for Pt100-elementene. Dette ga oss muligheten til teste om kretskortet og mikrokontrolleren fungerte som den skulle. Ved endre motstandsverdi med potmetrene fikk vi simulert forskjellige temperaturer.
Figur 30 Spenningsdeling med potentiometer

Under dagene med testing var det ikke sol ute. Vi brukte derfor en vanlig spenningskilde framfor solcellepanel for drive vifta. Vi hadde da en spenning p 8 V og strm p under 1 A, som ikke er noe problem oppn med et solcellepanel. Under testing av viftestyringen, ble MOSFETtransistoren veldig varm. For forhindre dette satt vi en kjleribbe over den, se Figur 31. Resultatene av testingen var som forventet og vifta slo seg av eller p etter kriteriene var er satt, se kapittel 4.2.4.

Figur 31 Kjleribbe

Fokus <100C (1.10V) >100C (4.92V) >100C (2.76V) >100C (2.72V) >100C (2.43V) >100C (2.77V)
Tabell 4 Testing av digital styring

Topp <fokus (0.21V) <fokus (0.36V) >fokus (3.57V) <fokus (1.42V) >fokus (2.69V) >250C (3.58V)

Bunn <fokus (0.47V) <fokus (0.63V) <fokus (0.63V) >fokus (3.87V) >fokus (2.69V) >250C (3.86V)

Vifte AV P P P AV AV

Bachelorprosjekt E1105 Toakset solkonsentrator: Hovedrapport

Side 25

4.2.6 Kommentar Ut i fra testene med spenningsdeling og potmeter ser vi at kretskortet og programmet i mikrokontrolleren fungerer slik de skal. Vi vet likevel ikke hvor godt vrt konsept vil fungere i praksis, siden vi ikke fikk testet med Pt100-elementene. Vi vet ikke hvor raskt de vil kunne gi signal til mikrokontrolleren eller hvor nyaktig disse mlingene faktisk er.

Bachelorprosjekt E1105 Toakset solkonsentrator: Hovedrapport

Side 26

4.3 Direktestyring
Skrevet av Ellen Stlen, Karianne Birn og Liv Marit Hustad

En mte styre vifta p er koble den direkte til et solcellepanel. Solcellepanelet i seg selv vil gi nok effekt til kjre vifta selv om det blir skygge. Ved legge et lag solfilm over panelet vil effekten reduseres nok til at vifta slutter g nr det blir skygge. Vi har ogs testet med refleksjon fra speil for se om dette gir kt effekt med ett og to lag solfilm. 4.3.1 Solcellepanel
Skrevet av Liv Marit Hustad

En solcelle er en plate som omdanner solenergi til elektrisitet. En solcelle bestr av to silisiumplater som ligger inntil hverandre, den ene er behandlet med bor og den andre er behandlet med fosfor. Siden fosfor har flere elektroner enn det trenger, og bor mangler elektroner, flytter elektronene seg nr platene blir varmet opp av sola og det produseres strm. Hver celle leverer omtrent 0,48 V. For kunne f praktisk nytte av solcellene seriekobles flere celler til man fr den spenningen man nsker. Solceller har en virkningsgrad rundt 0.31. Det vil si at kun 31 prosent av den innkommende effekten blir omdannet til nyttbar energi.

Figur 32 Solcellepanel

4.3.2 Testing Vi brukte et multimeter for mle strm og spenning da vi testet direktestyring av vifta. Vi tok mlinger to dager etter hverandre ved like tidspunkt. Den ene dagen stilte vi solcellepanelet mot sola, mens den andre dagen lot vi det ligge flatt p bakken. Vi foretok testen tre ganger i lpet av begge dagene, med to timers mellomrom. I Figur 33 og Figur 34 har vi brukt gjennomsnittet av de tre mlingene, siden vi s at det ikke var veldig stor variasjon i effekt ved de forskjellige tidspunktene. Tabeller med de mlte verdiene er i vedlegg 8. 4.3.3 Resultat
Test 10.05.11. Stende panel, klar himmel
25 20 Watt 15 10 5 0 2 lag solfilm 1 lag solfilm uten speil et speil to speil uten solfilm

I grafene sammenligner vi effekten fra solcellepanelet med og uten solfilm. Vi ser ogs endring i effekt ved refleksjon fra speil. Med to lag solfilm fikk vi ikke nok effekt til at vifta begynte g, selv ikke med solcellepanelet plassert direkte mot sola og refleksjonen fra to speil.

Figur 33 Effektsammenligning, solcellepanel

Bachelorprosjekt E1105 Toakset solkonsentrator: Hovedrapport

Side 27

Test 11.05.11 Liggende panel, klar himmel

25 20 Watt 15 10 5 0 2 lag solfilm 1 lag solfilm uten speil et speil to speil uten solfilm

Med stende panel er effekten generelt hyere enn ved liggende. For oss hadde ikke dette s mye si, siden vifta ikke begynte g fr ett lag solfilm i begge testene. Vi forskte ogs med et mindre solcellepanel uten solfilm for se om det ga nok effekt til vifta. Det fungerte ikke.

Figur 34 Effektsammenligning, solcellepanel

P dag to av testingen var vi s heldige at vi fikk et par skyer mellom mletidspunktene. Da fikk vi konstatert at vifta gikk ved lett skylag nr solcellepanelet ikke hadde solfim, men stoppet med ett lag solfilm. Vi s ogs at da panelet l flatt p bakken ville ikke vifta starte etter at skylaget hadde gitt seg. Vi trengte ett speil for f hy nok strm til at vifta skulle starte. Ved stende panel var ikke dette noe problem, vifta stoppet og gikk slik vi nsket den skulle ved skylag. 4.3.4 Kommentar Da vi utfrte disse testene hadde vi ikke en stabil testbenk. Speilene ble holdt oppe av mennesker og multimeteret ble lest av med omtrentlig verdi siden disse var svrt varierende. Vi konkluderer likevel at direktestyring med to lag solfilm ikke vil fungere. Derimot s vi at med ett lag solfilm kuttet vifta ved skygge slik vi nsket. Siden vi ser bort fra viftehastigheten ser vi heller ikke noe behov for ekstra effekt ved bruk av speil. Med et solcellepanel som flger sola og ett lag solfilm vil direkte styring vre et godt fungerende alternativ til viftestyring.
Figur 35 Testing og mling

Bachelorprosjekt E1105 Toakset solkonsentrator: Hovedrapport

Side 28

5 Konklusjon og videre arbeid

5.1 Konklusjon Solflging
Solkonsentratoren fungerer og flger sola veldig bra. Eksakt nyaktighet vet vi ikke, siden vi ikke fikk tid til ordentlig testing av riggen fr rapporten ble levert inn. Den har flere omrder som kan forbedres, bde prismessig og konstruksjonsmessig, men funksjonaliteten er god. Etter samtale med oppdragsgiver gikk vi bort fra det opprinnelige nsket om bruke lett tilgjengelige deler, for f konstruert en fungerende solkonsentrator i tide. Enhetsprisen p vr konsentrator ble derfor ganske hy. Vi valgte bruke en kommersiell lsning for solflginga. Vi endte opp med en Fusionseeker DS-50D5, fordi den er robust, nyaktig og veldig plitelig. Ramma er konstruert med solide materialer for tle store pkjenninger. Motorene er kompakte hobbyelektronikkmotorer, merke GHM-02. Disse er billige og er ferdig nedgiret. Girsystemene p riggen bestr av industrielle snekkegir sammen med tannhjul. Snekkegirene er selvbremsende og gir oss hy utveksling men ikke hy nok. Kombinert med tannhjulene oppnr vi tilstrekkelig utveksling.

5.2 Konklusjon Viftestyring

Bde digital- og direkte styring ga gode resultater. Ved testing av digital styring fungerte kretskort, program og mikrokontroller etter de kriteriene vi hadde satt. Vi fikk ikke testet med Pt100elementene, men i teorien skal de fungere p samme mte som potmeterene vi brukte som erstatning. Ved direkte styring brukte vi solfilm og speil for forandre effekten fra solcellepanelet. Her s vi at ved ett lag solfilm stanset vifta ved skyer, slik den skulle. Selv om begge lsningene fungerte bra, mener vi den digitale styring er det beste alternativet. Med digital styring kan vi stille flere kriterier til viftestyringa. Vi fr da en mer effektiv oppvarming av lageret. I tillegg er kretskortet med alle komponentene en billig lsning.

Bachelorprosjekt E1105 Toakset solkonsentrator: Hovedrapport

Side 29

5.3 Videre arbeid Solflging

Skrevet av Mads Aas

Solkonsentratoren er p langt nr helt ferdig, men vr prototyp kan forhpentligvis forbedres og brukes til videre arbeid. En generell pekepinn for senere prosjektgrupper blir derfor bygge seg nedover. Konkrete arbeidsoppgaver er vanskelig forespeile seg, men vi har likevel listet opp enkelte ting som br tas tak i (dette er ikke i en prioritert rekkeflge): Pussing og lakkering av ramma For unng rustproblemer (og av rent estetiske grunner) br ramma sandblses og lakkeres. Clutchsystem For gjre det enkelt koble ut motoren og giret trengs det et clutchsystem. P dagens solkonsentrator er clutchen i aller hyeste grad manuell. Dette br forbedres, gjerne med lsemekanismer og lignende. Fundament/fot I dag bestr fundamentet av et industrielt kulelager skrudd fast i en europall. Det frste man br gjre er g bort fra europallsningen og lage et fundament av eksempelvis firkantrr eller flattjern. Det er viktig at fundamentet har hjul, slik at man ikke er avhengige av jekktraller for flytte riggen. Det neste steget vil vre g bort fra det industrielle kulelageret. En mulig lsning er tre et rr over et mindre et, og rett og slett smre det godt slik at det roterer mer eller mindre fritt. Et kulelager vil gjre det lettere rotere konsentratoren, men det kan vre vanskelig f tak i (og stort sett umulig lage selv). Kanskje gr det an ta et lager fra en bil, tilhenger eller motorsykkel? Parabol og -oppheng Parabolen (123cm) p dagens rigg er laget av en tynn aluminiumsplate. Den er veldig lett og er veldig enkel deformere. Det kan vre lurt av senere grupper skaffe en ny parabol og stive den av med en gang. Avstivingen kan gjres ved valse ut to hjul, et til ytre ring, et til indre, og montere disse. Forhpentligvis srger dette for en mer stabil konstruksjon. Et annet alternativ er skaffe paraboler i andre materialer. I tillegg kan det vre fordelaktig lage et ordentlig solid og robust oppheng til parabolen nr man frst er i gang. Drivhjul Drivhjulene er ikke helt runde, s for srge for at riggen gr jevnere br disse byttes ut med faktiske hjul eksempelvis sykkelhjul. Kjedet br ogs festes p en mte som srger for at tannhjulene og girene slipper flge etter. Spenningsforsyning Lag en simpel oppladbar spenningsforsyning med bilbatteri, solcellepaneler og spenningsregulatorer. Endebrytere En eller annen form for endebryter m monteres p drivhjulene for forhindre at motorene kjrer seg ut. Dette er uansett bare noen f tanker og ider vi har. Igjen er den generelle pekepinnen bygge seg nedover. Gjr riggen mindre komplisert!

Bachelorprosjekt E1105 Toakset solkonsentrator: Hovedrapport

Side 30

5.4 Videre arbeid Viftestyring

Skrevet av Ellen Stlen og Karianne Birn

5.4.1 Digital styring Dagens vifte har alt for hy hastighet. Det br derfor skaffes en ny vifte eller en ny motor til dagens vifte. Motoren til black & decker drillen som er nevnt i kap 3.1.2.1 kan vre et alternativ. Kretskortet br testes med Pt100-elementene, siden det er disse som er relevante for riggen. Det kan ogs vre nytting og montere alt p den enaksede riggen for se hvordan det fungerer i praksis. For f gjennomfrt plitelige tester, m hele riggen isoleres ordentlig. Transistoren blir veldig varm nr vifta gr. Dagens kjleribbe er litt i minste laget s det vil vre en fordel f pmontert en strre kjleribbe.

5.4.2 Direkte styring Det kan vre nyttig foreta flere tester. Da vil det ogs vre en fordel hvis man hadde en stabil testrigg for f nyaktige mlinger. Det kan vre s enkelt som lage stativ til speil og solcellepanel slik at usikkerhet fra varierende effekt ikke lenger er en faktor. Lage et solflgesystem til solcellepanelet. Prosjektgruppa fra HiST 2009 lagde et slik system p riggen. Det er usikkert om denne fortsatt fungerer da mange av delene er fjernet fra riggen. Det kan vre en fordel sette alt p riggen og teste direktestyringen derfra.

Bachelorprosjekt E1105 Toakset solkonsentrator: Hovedrapport

Side 31

6 Evaluering av prosjektperioden
6.1 Prosjektstyring
6.1.1 Mtevirksomhet Gjennom hele prosjektperioden har vi holdt mter annenhver uke, hvor alle involverte i prosjektet har vrt tilstede. Mtene har fungert som et bindeledd mellom oss, oppdragsgiver og veileder. I begynnelsen av perioden var mtene i overkant ustrukturerte, og mye tid gikk med til diskusjoner og idmyldring. Da vi hadde satt oss ordentlig inn i prosjektet, og hadde lagt en skikkelig plan, ble mtene straks mye mer strukturerte. Vi ser i ettertid at vi burde tatt mer kontroll over mtene og fulgt sakslistene mer slavisk. Alt i alt har mtene vrt svrt lrerike og nyttige for oss. De har gitt oss muligheten til lufte ider med andre og f innspill tilbake. 6.1.2 Prosjektledelse Alle har ftt prvd seg som prosjektleder og referent i lpet av perioden. Det har vrt en lrerik og fin erfaring for samtlige ha ansvar for et gruppearbeid. Da alle hadde vrt leder, bestemte vi en fast leder og referent for resten av prosjektet. Det er mye mer oversiktlig og mye lettere forholde seg til n person. Dette fungerte veldig bra.

6.2 Timeforbruk
I forprosjektet planla vi bruke 2205 timer til sammen p alle gruppemedlemmene. Som vi ser fra Tabell 5 har vi brukt en del frre timer enn antatt. Da vi planla dette prosjektet hadde vi svrt lite grunnlag for vite hvor lang tid vi ville bruke p de forskjellige arbeidspakkene. Det var ogs vanskelig velge arbeidspakker, da vi ikke var helt klare over hva oppgaven innebar. Arbeidspakkene har ikke blitt fulgt slik vi hadde planlagt i forprosjektet. Noen arbeidsoppgaver har blitt byttet om mellom gruppedeltagerne. I utgangspunktet skulle Vegard og Liv Marit ta seg av viftestyringa, men vi ble enige om rokkere om p rollene. Flere av arbeidspakkene har ogs overlappet veldig. Da vi var i fasene med konstruksjon og testing drev vi likevel med bde research og design. Dette var fordi vi kom opp med bedre alternativer etter hvert, som gjorde at vi mtte g tilbake se p nytt design og lignende.
Arbeidspakke 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Totalt 314 326 219,5 353,5 256 1470

Ellen Karianne Liv Marit Mads Vegard

Totalt
Tabell 5 Timeopptelling

26,5 25 5,5 25 1
83

12 12 10,5 12 13
59,5

8,5 8,5 15,5 8,5 0

41

28 27,5 0 13 4

0 3 80,5 133 114

127 10 8,5 24
296

74 53 102 73

0 0 15,5 0 0

43 36 29 38,5 27

0 0 0 13 0
13

126,5 87,5

72,5 330,5

389,5 15,5 169,5

Bachelorprosjekt E1105 Toakset solkonsentrator: Hovedrapport

Side 32

6.3 Generell kommentar til prosjektperioden

Prosjektet har vrt svrt lrerikt. Vi har erfart at det er svrt viktig med god prosjektstyring og god planlegging for srge for at alle har noe gjre til enhver tid. Hele prosjektet p NTNU brer preg av at det er mange gode, men ikke ndvendigvis konkrete, hndfaste eller brukbare ider og tanker. Vi har gjennom hele perioden ftt vage, og til tider motstridende beskjeder. Forskjellige ider har blitt diskutert ved hvert prosjektmte. For srge for en bedre flyt i prosjektet, og en jevnere arbeidsfordeling er det derfor veldig viktig at man blir enige om kun n ting av gangen og gjennomfrer denne, s langt det er mulig. Vi har ogs opplevd ddtid som flge av venting p vareleveranser og venting p verkstedgjengen. Vi prver p ingen mte legge skylden for ddtid og drlig effektivitet over p andre, og tar mer enn gjerne dette p vr egen kappe, men det er en kjennsgjerning og en veldig god erfaring ta med seg at ting tar mye lengre tid enn man frst regner med spesielt hvis det er noe man ikke kan gjre selv. Det er fordelaktig ha praktisk erfaring med sveising og lignende hndverk for unng at man blir stende og stampe i pvente av at ting skal bli gjort av andre. Dersom et arbeide m gjres av andre, er det svrt viktig at man gir konkrete beskjeder og forklarer godt det som skal gjres. Vi ser i ettertid at vr prosjektperiode hadde hatt godt av bedre kanskje strengere prosjektstyring. Gruppa har til tider vrt ganske tiltakslse, og ofte famlet i blinde. Dette er gode erfaringer og fin lrdom ta med seg videre, og vi hper at alle som en har lrt mye av denne prosessen. Alt i alt har det vrt en svrt lrerik periode, og gruppa sitter igjen med flere gode erfaringer. Vi vil igjen rette en stor takk til alle som har hjulpet oss gjennom prosjektperioden og hper vr prototyp kan brukes som et godt grunnlag for videre arbeid og en dag kanskje bidra til en enklere hverdag for mennesker i Afrika.

Bachelorprosjekt E1105 Toakset solkonsentrator: Hovedrapport

Side 33

Vedlegg
Vedlegg 1: Fusionseekergraf Vedlegg 2: Datablad for motor GHM-02 Vedlegg 3: Mlsatt AutoCAD-tegning av solflgerramma Vedlegg 4: Kretskorttegning Vedlegg 5: Testprogram for C-kode Vedlegg 6: Tabell over sammenhengen mellom temperatur, resistans, spenning og bit-verdier Vedlegg 7: Brukermanual for overfring av program til mikrokontroller Vedlegg 8: Resultater fra testing av vifta Vedlegg 9: Kostnadsoversikt Vedlegg 10: E-postkorrespondanse med Jrgen Lvseth Vedlegg 11: Program i mikrokontrolleren Vedlegg 12: Tidsskriftartikkel

Bachelorprosjekt E1105 Toakset solkonsentrator: Hovedrapport

Side 34

Vedlegg 1 Fusionseekergraf

Denne grafen beskriver flgenyaktigheten til Fusionseekeren, i forhold til verdiene resistansene R14e, R15e, R14a og R15a har. X-aksen er resistansen til R14e, R15e, R14a og R15a i kiloohm [k]. Y-aksen er flgenyaktigheten til Fusionseeker i grader [ ].

Grafen er hentet fra brukermanualen p http://www.fusionseeker.com/

Vedlegg 3 Mlsatt AutoCAD-tegning av solflgerramma

Vedlegg 4 Kretskorttegning

Vedlegg 5 Testprogram for C-kode #include <iostream.h> #include <conio.h> int main() { double oppe,nede,fokus; cout<<"Temperatur varmelager oppe:"; cin>>oppe; cout<<"Temperatur varmelager nede:"; cin>>nede; cout<<"Temperatur fokuspunkt:"; cin>>fokus; cout<<"Gr vifta?: "; if (oppe>=250 && nede>=250) cout<<"Nei"; else if(fokus>=100 && oppe<fokus) cout<<"Ja"; else if(fokus>=100 && nede<fokus) cout<<"Ja"; else cout<<"Nei"; cout<<"\n\nTrykke en tast..."; getch(); return 0; }

Vedlegg 6 Tabell over sammenhengen mellom temperatur, resistans, spenning og bit-verdier

Grader
Celsius

Resistans i Pt100
Rt=R0(1+At+Bt)

V
2,2200 2,2600 2,2930 2,3300 2,3656 2,4004 2,4340 2,4668 2,4980 2,5295 2,5596 2,5888 2,6173 2,6451 2,6720 2,6984 2,7240 2,7490 2,7734 2,7970 2,8200 2,8430 2,8650 2,8868 2,9078 2,9290 2,9486 2,9683 2,9875 3,0065 3,0247 3,0428 3,0605 3,0778 3,0947 3,1113

Bit
113 115 117 119 121 122 124 126 127 129 131 132 133 135 136 138 139 140 141 143 144 145 146 147 148 149 150 151 152 153 154 155 156 157 158 159

50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 160 170 180 190 200 210 220 230 240 250 260 270 280 290 300 310 320 330 340 350 360 370 380 390 400

119,40 123,24 127,07 130,90 134,70 138,51 142,29 146,07 149,83 153,58 157,32 161,05 164,77 168,48 172,17 175,86 179,53 183,19 186,84 190,47 194,10 197,71 201,30 204,91 208,48 212,05 215,60 219,15 222,68 226,21 229,70 233,21 236,70 240,18 243,64 247,10

Vedlegg 7 Brukermanual for overfring av program til mikrokontroller I utgangspunktet har vi programert vifta til stoppe hvis det er under 100C (122 bit) i fokuspunktet eller hvis temperaturen i lageret er over 250C (144 bit). Man kan lett g inn i programmet og endre disse verdiene hvis man for eksempel nsker hyere temperatur i lageret. For gjre dette m man frst skrive om programmet i AVR Studio. Under ser vi nytteprogrammet til mikrokontrolleren. Hvis vi endrer bitverdiene som under er uthevet i fet endrer vi kriteriene for nr vifta skal g. nsker man eksempelvis at temperaturen i varmelageret skal vre 290C skriver vi 148 der det n str 144. I vedlegg 6 har vi en oversikt over hvilke temperaturer som passer de forskjellige bitverdiene.
if(ADC_topp>=144 && ADC_bunn>=144) { PORTB=0x00; } else if(ADC_fokus>=122 && ADC_topp<ADC_fokus) { PORTB=0x01; } else if(ADC_fokus>=122 && ADC_bunn<ADC_fokus) { PORTB=0x01; } else { PORTB=0x00; }

Nr programmet er endret m det overfres til mikrokontrolleren. For gjre dette har vi brukt et breadboard med noen enkle koblinger som man lett kan lage selv og en AVRISP mkii programmerer. Det finnes flere lsninger til dette, men vi har valgt AVRISP siden den var lettest bruke nr man ikke har mye erfaring med mikrokontrollere.

Figur 36 Breadboard og AVRISP mkii

Nr vi skal koble opp breadboardet ser vi p et standard ISP-oppsett (Figur 37) og pinoversikten til mikrokontrolleren (Figur 38). Vi m koble Vcc p ISPen til Vcc p mikrokontrolleren osv. Det skal ogs kobles p 5V til Vcc og GND p mikrokontrolleren. Nr dette er gjort er det bare koble breadbordet til PC-en via AVRISP mkii-programmereren. Da skal begge lysene p AVRISP-en lyse grnt.

Figur 37 ISP-oppsett

Figur 38 Pinoversikt, mikrokontroller

N er det klart til begynne overfringen. Frste steg er velge hvilken overfringsmetode man skal bruke. Da m vi trykke p con-knappen p meny linjen. Da fr man opp vinduet i Figur 39. Velg riktig overfringsmetode og klikk p Connect-knappen.

Da vil det komme opp et nytt vindu. G til fanen Main inne i dette vinduet. Her kan vi Figur 39 Valg av overfringsmetode sette riktig ISP-frekvens. Denne skal vre i samsvar med mikrokontrollerens klokkefrekvens. For velge frekvens m vi klikke p Settings inne i Programming Mode and Target Settings som vi ser i Figur 40. Da vil et nytt vindu dukke opp. Her setter vi riktig frekvens fr vi s klikker Write og Close. Hvis det ikke dukker opp noen feilmeldinger, er vi klare til sende programmet fra PC-en til mikrokontrolleren. Dette gjr vi fra Program-fanen inne i det samme vinduet tidligere. N gjenstr det bare velge hvilket program som skal overfres fr vi klikker p Progam-knappen og Figur 40 Konfigurering mikrokontrolleren er ferdig programmert. Husk velge .hex-filen av programmet som blir opprettet nr du lagrer programmet i AVR Studio. N er det bare ta mikrokontrolleren ut av breadboardet og sette det tilbake p kretskortet til vifta. Lykke til!

Figur 41 Konfigurering

Vedlegg 8 Resultater fra testing av vifta Test 10.05.11 Kl. 10.15-10.45. Stende panel, klar himmel 2xSolfilm 8.23 V 0.0695 A 0.57 W 1xSpeil 8.25 V 0.0878 A 0.72 W 2xSpeil 8.35 V 0.0989 A 0.82 W 1xSolfilm 8.81 V 0.2560 A 2.25 W 1xSpeil 8.99 V 0.3176 A 2.86 W 2xSpeil 8.99 V 0.3600 A 3.24 W U/Solfilm 9.63 V 1.4000 A 13.49 W 1xSpeil 9.79 V 1.5500 A 15.18 W 2xSpeil 9.87 V 2.2300 A 22.01 W Test 10.05.11 Kl. 12.00-12.20. Stende panel, klar himmel 2xSolfilm 8.01V 0.0880 A 0.70 W 1xSpeil 8.21V 0.1000 A 0.82 W 2xSpeil 8.23V 0.1200 A 0.99 W 1xSolfilm 8.77V 0.3000 A 2.63 W 1xSpeil 8.83V 0.3500 A 3.10 W 2xSpeil 8.94V 0.4500 A 4.02 W U/Solfilm 9.56V 1.6000 A 15.30 W 1xSpeil 9.69V 1.8100 A 17.54 W 2xSpeil 9.70V 2.5000 A 24.25 W Test 11.05.11 Kl. 13.45-14.00. Stende panel, klar himmel 2xSolfilm 8.16V 0.0720 A 0.59 W 1xSpeil 8.33V 0.0900 A 0.75 W 2xSpeil 8.26V 0.1000 A 0.83 W 1xSolfilm 8.85V 0.2600 A 2.30 W 1xSpeil 8.78V 0.3200 A 2.80 W 2xSpeil 8.85V 0.3600 A 3.19 W U/Solfilm 9.53V 1.4800 A 14.10 W 1xSpeil 9.73V 1.9800 A 19.27 W 2xSpeil 9.83V 2.3000 A 22.61 W 2.50 m/s 3.10 m/s 3.40 m/s 5.20 m/s 6.10 m/s 6.80 m/s

3.15 m/s 3.50 m/s 3.67 m/s 5.60 m/s 6.35 m/s 7.02 m/s

2.72 m/s 2.96 m/s 3.10 m/s 4.78 m/s 5.62 m/s 6.58 m/s

Test 11.05.11 Kl. 10.00-10.25. Liggende panel, klar himmel 2xSolfilm 1xSpeil 2xSpeil 1xSolfilm 1xSpeil 2xSpeil U/Solfilm 1xSpeil 2xSpeil 8.25V 8.59V 8.70V 8.94V 9.25V 9.20V 9.73V 10.00V 10.14V 0.0370 A 0.0670 A 0.0900 A 0.1500 A 0.2500 A 0.3000 A 0.9700 A 1.6500 A 1.9000 A 0.31 W 0.58 W 0.78 W 1.34 W 2.31 W 2.76 W 9.44 W 16.50 W 19.30 W 1.80 m/s 2.80 m/s 3.60 m/s 6.12 m/s 6.60 m/s

Test 11.05.11 Kl. 12.00-12.15. Liggende, klar himmel 2xSolfilm 8.10V 0.0400 A 0.32 W 1xSpeil 8.30V 0.0600 A 0.50 W 2xSpeil 8.70V 0.0900 A 0.78 W 1xSolfilm 8.87V 0.1800 A 1.60 W 1xSpeil 9.92V 0.2700 A 2.58 W 2xSpeil 9.20V 0.3500 A 3.22 W U/Solfilm 9.61V 1.0800 A 10.38 W 1xSpeil 9.65V 1.6500 A 15.92 W 2xSpeil 10.00V 2.5000 A 25.00 W Test 11.05.11 Kl. 14.00-14.15. Liggende panel, klar himmel 2xSolfilm 7.90V 0.0490 A 0.38 W 1xSpeil 8.10V 0.0650 A 0.53 W 2xSpeil 8.23V 0.0800 A 0.65 W 1xSolfilm 8.68V 0.1900 A 1.65 W 1xSpeil 8.80V 0.2500 A 2.20 W 2xSpeil 9.00V 0.3500 A 3.15 W U/Solfilm 9.50V 1.1300 A 10.74 W 1xSpeil 9.71V 1.4300 A 13.89 W 2xSpeil 9.87V 1.9500 A 19.25 W

2.57 m/s 2.96 m/s 4.70 m/s 5.87 m/s 6.40 m/s

2.66 m/s 2.97 m/s 3.97 m/s 4.71 m/s 5.44 m/s

Vedlegg 9 Kostnadsoversikt, solflger og vifte (NOK)

Beskrivelse Snekkegir 60/1 Snekkegir 100/1 Utgangsaksel for snekkegir 1/2" Kjede

Forretning/anska Antall Enhet Pris ffer Rekvisitt AS Rekvisitt AS Rekvisitt AS Rekvisitt AS 1 1 2 4 1 1 1 2 1 stk stk stk mtr stk stk stk stk stk 2201,25 2201,25 325,00 371,25 83,75 82,50 37.50 254,00 1252.5

Belp 2201,25 2201,25 650,00 1485,00 83,75 82,50 37.50 508,00 1252.5

Frakt/Toll 110,00 148,5

Totalt 2201,25 2201,25 650,00 1485,00 83,75 82,50 37.50 718,00 1401,00

3,5 cm Tannhjul for 1/2" kjede Rekvisitt AS 3,0 cm Tannhjul for 1/2" kjede Rekvisitt AS Skjteledd for 1/2" kjede Motor 12V Fusionseeker DS-50D5 Stlrr til ramme Stlplater Kulelager Strekkfjrer Div. skiver/skruer/muttere Ledninger/koblingssko Parabol/paraboloppheng Sum (ekskludert materialer anskaffet av NTNU) Rekvisitt AS Hobbytronik.se Fusionseeker.com NTNU NTNU NTNU NTNU NTNU NTNU NTNU

Vi har ikke ftt oppgitt noe mengde-/prisoverslag da verkstedsjefen ikke er tilgjengelig.

8860,25

Beskrivelse Mikrokontroller AT-tiny 13A Motstader Ledninger IRF730 Koblingsbrett Temeratursensor Pt-100 Solfilm Vifte Sum (ekskludert vifte)

Forretning/anska Antall Enhet Pris ffer HiST HiST HiST HiST HiST ELFA.se Biltema AS Ebmpapst.com 1 5 1 1 1 3 1 1 stk stk mtr stk stk stk stk stk 10,00 20,00 10,00 10,00 50,00 48,40 59,90

Belp 10,00 100,00 10,00 10,00 50,00 145,20 59,90

Frakt/Toll -

Totalt 10,00 100,00 10,00 10,00 50,00 145,20 59,90

(Vi har ikke ftt oppgitt noen pris p vifta) 380,10

Vedlegg 10: E-postkorrespondanse med Jrgen Lvseth -----Opprinnelig melding----Fra: Jrgen Lvseth [mailto:Jorgen.Lovseth@ntnu.no] Sendt: on 16.03.2011 16:25 Til: Mads Kristian Aas Emne: Re: Dimensjonering av snekkegir Hei, Jeg er ikke elt inne p det systemet dere jobber med, s hovedansvaret m du ta selv, eventuelt rdfre deg med Foong. Men jeg kan prve med et rd, tenk p hastigheten systemet fr. 180 rpm = 3 Hz = 3x360 grader/s = 1080 g/s. Om du girer med med en faktor 1000 har du fortsatt 1 g/s og det er i hvert fall fort nok. Med 60 cm arm tilsvarer det periferihastighet 60 x 1 x pi / 360 = 1 cm/s og det er i fortsatt fort nok. For regulering kunne du gjerne ha gtt ned en faktor 10 000. Du fr da 0.1 grad/s mens sola flytter seg seg 0.004 g/s langs banen og enda mindre opp ned. Men flytting/innstilling av posisjon blir da en tolmodighetsprve. Som et kompromiss vil jeg foresl nedgiring med en faktor 2000, alts til 0.5 grad/sekund. Det betyr enten to snekker i serie, eller 1 snekke + 2 tannhjuls-trinn. Fr tror jeg Mdler solgte dobbeltsnekker innstillbare, men jeg finner ikke det n. Du burde kunne kjpe en ferdig boks med omsetning rundt 2000, men der har jeg ikke noe direkte rd gi. Husk sjekke tillatt dreiemoment, og tenk p hva rff behandling kan gi. Lykke til Jrgen

On 3/16/2011 11:14, Mads Kristian Aas wrote:

Hei, Vi har besluttet bruke snekkegir for opp-/nedbevegelsen p den toaksa solkonsentratoren, og trenger hjelp til dimensjonere dette. Dersom vi bruker motoren vi har per i dag (3.6V, 180RPM), hvordan m giret dimensjoneres for at parabolen blir rask nok, evt. "sakte nok"? Hva vil vre ndvendig responstid for parabolen? Vil et snekkegir med utveksling 100:1 vre for raskt? For sakte? Planen er bestille fra Mdler, men vi vil ikke bestille noe fr vi vet hva vi faktisk trenger!

Takk for all hjelp, Mads Kristian Aas +47 45 27 86 60

Vedlegg 11 Program i mikrokontrolleren #include <avr/io.h> void adc_Init(); //ADC set up int ReadADC(char); int main (void) { DDRB=0x01; // Setter PB0 som utgang uint8_t ADC_fokus=0,ADC_topp=0,ADC_bunn=0; //Definerer variabler ADCSRA=(1<<ADEN)|(6<<ADPS0); //Enable ADC, setter division factor til 64 (gir 150kHz) ADMUX|=(1<<ADLAR); // Bestemmer at vi kun skal bruke 8 bit while(1) { ADMUX=((ADMUX& ~(3 << MUX0))|((3) << MUX0)); //Leser inngang PB3 ADCSRA |= (1<<ADSC); while(!(ADCSRA&(1<<ADIF))); ADCSRA |= (1<<ADIF); ADC_fokus=ADCH; ADMUX=((ADMUX& ~(3 << MUX0))|((2) << MUX0)); //Leser inngang PB4 ADCSRA |= (1<<ADSC); while(!(ADCSRA&(1<<ADIF))); ADCSRA |= (1<<ADIF); ADC_topp=ADCH; ADMUX=((ADMUX& ~(3 << MUX0))|((1) << MUX0)); //Leser inngang PB2 ADCSRA|=(1<<ADSC); while(!(ADCSRA&(1<<ADIF))); ADCSRA |= (1<<ADIF); ADC_bunn=ADCH;

if(ADC_topp>=145 && ADC_bunn>=145) { PORTB=0x00; } else if(ADC_fokus>=123 && ADC_topp<ADC_fokus) { PORTB=0x01; } else if(ADC_fokus>=123 && ADC_bunn<ADC_fokus) { PORTB=0x01; } else { PORTB=0x00; } } }

Vedlegg 12 Tidsskriftsartikkel

Mai 2011 | Bachelor |

Toakset solkonsentrator

Sikrer fremtidens energiforbruk

Utstyr for ingenirstudenter ved HiST.
- Fusionseeker DS-50D5 - Motor GHM-02 - Snekkegir 100:1/60:1 - Tannhjul 3/3,5cm - Kjede - Vifte - Parabol - Reflektor - Solcellepanel

Etter to og et halvt skoler med mange eksamener fikk fem avgangstudenter ved automatiseringsteknikk p Hgskolen i Sr-Trndelag endelig bryne seg p bacheloroppgaven.
Skrevet av: Liv Marit Hustad Foto: Liv Marit Hustad Solovnen var kjent for de fleste stundentene ved automatiseringsteknikk, siden de hadde ftt sett en film som omhandlet solovnen som hadde vrt bacheloroppgave for avgangstudenter flere r tidligere. Det var derfor ikke en helt ukjent oppgave som mtte de fem avgangstudentene fra HiST nr de mtte opp ved varmeteknisk ved NTNU. Oppgaven som studentene hadde valgt gikk hovedsaklig ut p automatisere en solfanger i to akser, s den flger solas bane bde vertikalt og horisontalt, p denne mten fr man fanget mest mulig av varmen fra sola. I tillegg fikk studentene i oppgave forbedre viftestyringen til den allerede eksisterende solfangeren.

Sitater fra prosjektarbeidet: Dette kommer til fungere sikkelig bra! Ellen Stlen Mads Aas

Viftestyring
Hensikten med vifta er frakte den varme lufta fra fokuspunktet og inn til varmelageret som lagrer varmen s man skal kunne bruke varmen senere til koking av mat og vann. Det har vrt spennende og kunne gjre noe for andre! Vegard Storm

15

Testing av solcellepanel

Ellen Stlen og Karianne Birn som har jobbet mest med viftestyringen forteller at de strste utfordringene for dem var finne ut hvordan de skulle angripe problemet og hvordan de skulle komme frem til en lsning, lite erfaring har gjort at ting har tatt lang tid og de har brukt mye tid p underske hvordan ting har blitt gjort tidligere. De har ftt god veiledning fra flere hold, blant annet lrere ved HiST, de som jobber p laben ved NTNU og fra Habtamu Bayera Madessa ved NTNU som har jobbet for finne en lsning p dette tidligere.

Spennende flge et prosjekt fra start til slutt og sett utviklingen og hvordan det har tatt form. Karianne Birn

Utfordringer med stor U

Solfangeren skal bevege seg med solen, og solen beveger seg med ca 0,004 grad per sekund. Parabolen skal ikke flytte seg like sakte som solen, det hadde vrt en utrolig vanskelig oppgave, men for f best mulig nyaktighet ble det bestemt at den skal bevege seg med en halv grad i sekundet, forteller Vegard Storm. Siden parabolen skal bevege seg s sakte, var det i starten en del utfordringer med hvordan vi skulle lse nedgiringen til motorene, det var mange tanker og ideer, blant annet bruke sykkeldeler fr vi fant den beste lsningen, forteller Mads Aas. Siden det var mye mekanikk og ingen av avgangstudentene fra Automasjon hadde noen srlig innsikt i denne biten var prving, feiling og lring en naturlig del som kom inn i prosessen til ett ferdig produkt. Vi er takknemlig for all god hjelp og veiledning vi har ftt fra ansatte ved NTNU og HiST som har hjulpet oss frem til den lsningen vi har i dag, understreker Hustad. I tillegg har det vrt prosjektmter med oppdagsgiver og veileder hver andre uke, i disse mtene har studentene

Motor og gir for vertikalstyring

Webside for prosjektet:

www.hekta.org/~hpe1105/

vist hva som er blitt gjort i perioden, hva som skal gjres videre i neste preiode samt at oppdagsgiver og veileder har kunne komme med sine forslag i forhold til endringer og lsninger. 6. juni er det eksaminering for studentene, veien dit har vrt lang og til tider vanskelig. Men n ser de heldigvis slutten og er klare for en grillfest der de har tenkt benytte parabolen til grille plser p.