Sie sind auf Seite 1von 179

Professor Schleiden

og

månen.

fra

Gustav Theodor Fechner

Leipzig

Adolf Gumprecht

1856

Innhold.

Første del.

Andre delen.

V.

I. Streben und Erfolg.

(Prediger Sal. 9, 11.)

In der Schrift "Nanna, oder über das Seelenleben der Pflanzen, 1848", habe ich zu zeigen gesucht, daß die Pflanzen eine Seele haben; eigentlich zu zeigen? nein; denn eine Seele läßt sich nicht zeigen; aber einen Glauben daran zu erzeugen und zu

begründen.

Ist doch die Seele einer Pflanze so gut eine Glaubenssache als die Seele eines Wurmes, als die Seele eines Vogels, als die Seele meines Bruders, als eine Seele jenseits und als Gott selbst, nicht weniger und nicht mehr.

Unter Seele verstand ich nach ausdrücklicher Erklärung eine Seele nicht in dem Sinne, wie Manche Seele fassen, als abstrakten Einheitspunkt körperlichen Lebens, als Lebenskraft u. s. w., sondern eine Seele, die empfindet, im gewöhnlichsten, durch Beispiele und sonst von mir erläuterten Wortsinne der Empfindung.

Die Pflanzenseele sollte eine Seele sein von niederer Stufe der Selbständigkeit und Individualität zwar als die unsere und selbst als die Tierseele, doch immerhin noch ein Wesen für sich wie unsere und die Tierseele, gleich diesen nur sich selbst erscheinend und anderen Seelen gegenüber bloß die äußere Erscheinung eines Körpers bietend; nur daß ein höherer Geist, daß über Allen Gott um das, was in diesen Seelen vorgeht, ebenso unmittelbar wisse, sie ebenso in ihm leben, weben und stehen, und er in ihnen, als wir es auch so oft von unseren Seelen sagen, ohne freilich je daran zu glauben.

Eine Seele sollte die Pflanzenseele sein, gleich einer neugeborenen Kinderseele, nur ohne die Entwicklungsfähigkeit der Kinderseele, nicht denkend, nicht vorblickend, nicht erinnernd, noch keine Außenwelt sich gegenüberstellend, nur lebend mit dem Augenblicke in einem Fluß und Wechsel des sinnlichen Empfindens und des Triebes; und wie ihr Leib sich badet in Licht und Luft und Tau, des Bades genießend, eine jegliche anders nach ihrer anderen Art und anderen Stellung zur Natur.

Ich habe die Existenz der Pflanzenseele in diesem Sinne glaublich zu machen gesucht aus Gesichtspunkten der Ähnlichkeit, des Zusammenhanges, der Ergänzung, des Stufenbaues, der Zweckmäßigkeit, auf Grund erfahrungsmäßiger Tatsachen und vernünftiger Forderungen; habe die Gegengründe, daß die Pflanzen keine Nerven, keine willkürliche Bewegung, kein Zentralorgan, keinen Kreislauf haben, daß keine Seelenstufe für die Pflanzen übrig ist u. s. w., mit Fleiß zusammengestellt und erwogen; habe zur Wahrheit oder überwiegenden Wahrscheinlichkeit der Ansicht auch ihre Schönheit und Erbaulichkeit in das Licht zu stellen gesucht, bin dem Historischen der Frage nachgegangen. Kurz, ich habe den Gegenstand von so viel Seiten zu fassen und zu behandeln gesucht, als er überhaupt hat. Ich habe mich mit einem Worte halb tot gearbeitet, damit die Pflanzenseele leben möchte.

Dies mein Bestreben; und der Erfolg? - Ganz aufrichtig will ich darüber berichten, wie ungünstig auch das Resultat für mich lautet und welche Folgerungen für meine Ansicht man auch daraus ziehen mag.

Fast ungeteilten Beifall hat dieselbe in der Damenwelt gefunden; mündlich und schriftlich, von Bekannten und Unbekannten, sind mir dazu die Belege geworden; es war als begegnete die Seele der zarten Geschöpfe da lauter Schwestern. Fast ebenso ungeteilte Verwerfung hat sie unter den Naturforschern Und Philosophen von Fach gefunden; mündlich und schriftlich, von Bekannten und Unbekannten, sind mir die

Belege dazu geworden; es war als begegnete die arme Seele da keiner Seele. Wohl manches Mädchen, manche Frau sah die Blumen, seit eine Seele ihr daraus entgegensah, selbst mit seelenvolleren Augen an, und scheute sich beinah, sie abzubrechen, war's auch nur kurze Zeit. Die Philosophen aber wollten die Seele mit dem Begriffe und die Naturforscher mit den Händen greifen, davor versteckte sich die Seele; und sie sprachen: Es ist nichts da. Nicht eine Dame wüßt' ich, die das Buch gelesen, und es haben es viele gelesen, die sich gegen die Pflanzenseele erklärt hätte; nicht einen Naturforscher oder Philosophen von Fach, der das Buch gelesen oder auch nicht gelesen - und viele mißbilligen seine Gründe, ohne sie zu kennen - der sich entschieden dafür erklärt hätte; die meisten aber entschieden dagegen. Oder sie ließen nur ein Pünktchen, einen Schein, ein Wort, ein Nichts davon gelten; ja das größte Lob, was meiner Schrift von einigen geworden ist, sie nehme sich aus wie eine Dichtung, bedeutete zugleich den größten Tadel, der sie treffen konnte, ihre Idee sei eine Erdichtung.

Und so ist zuletzt die Hauptfrucht, die meine Schrift mir eingetragen, zugleich das Symbol ihres Erfolges, eine krummgewachsene Möhre, die mir eine unbekannte Dame aus Altenburg vor einigen Tagen aus ihrem Garten sandte, zum Zeichen des Interesses, das sie an der Schrift genommen. Die Möhre hatte durch eine harte Baumwurzel nicht durchzudringen vermocht, und sich in sonderbaren Krümmen zwiespaltig rechts und links darum geschlungen, doch nicht gedeihen können. So habe auch ich mich im Bestreben, mit meiner Idee einzuwurzeln, umsonst nach allen Seiten gewunden, den harten Widerstand dagegen zu durchdringen oder zu umgehen, und nicht damit gedeihen können. Und wie in meinem Schrank die Möhre, wird mein Buch im Schranke der Literatur als sonderbare Kuriosität liegen bleiben. Das ist das Ende des Liedes von der Pflanzenseele.

In der Tat, wenn man schon einen Prediger in der Stadt nicht gar hoch zu stellen pflegt, der bloß das Herz der Damen rührt, das er doch mit zu rühren bestimmt ist, so scheint das Urteil von vornherein gesprochen über einen Naturprediger, dem bloß die Damen lauschen, wenn doch der Gegenstand der Predigt nach seiner ernsten Seite nur vor den Richterstuhl der Männer ernster Wissenschaft gehört, und bloß von ästhetischer und gemütlicher Seite das leicht bestechliche Interesse der Damen berührt. Zumal, wenn man die Mittel des Erfolges bei ihnen in Betracht zieht. Hat sich das eitle Geschöpf, die Nanna, nicht absichtlich dazu geputzt mit leichtem Flitterstaat und bunten Bändern. Aber der erste kräftige Windstoß zerzaust solchen Staat, der erste eindringende Regen wäscht ihm die Farbe aus, der erste scharfe Sonnenstrahl macht sie erbleichen. Und endlich muß die eitle Törin doch einmal aus dem Toilettenzimmer in das Freie.

Es konnte nicht ausbleiben, und was ist ihr da jüngst begegnet. Sie läuft Einem, mit dem sie seit einiger Zeit öfters in Damenzimmern zusammengetroffen ist, in den Weg, wie er eben wieder in eine Damengesellschaft gehen will, fein angetan, doch wie immer mit Stiefeln und mit Sporen. Nun ist sie vor Zeiten einmal bei dem ernsten Manne vorbeigegangen, ohne ihm den gebührenden Respekt zu beweisen, und um ihr's einzutränken, tritt er mit seinen guten Stiefeln in einen Tümpel am Wege, bespritzt sie über und über und reißt ihr mit seinen Sporen alle Fransen vom Kleide

und dafür so viel Löcher in das Kleid. Das arme Ding! Nun wird sie sich nicht einmal mehr vor Damen, ja überhaupt in keiner guten Gesellschaft mehr sehen lassen können.

Wie schlimm es nach all' dem um die Sache der Pflanzenseele zu stehen scheint, ist's doch natürlich, daß ein Autor eine Idee, zu deren Entwicklung et 25 Druckbogen gebraucht, woran er ein Lebensjahr gesetzt hat, nicht ebenso schnell preisgiebt, wie jene, die sie so leicht verloren geben, weil sie ihnen nichts kostet, oder eifrigst wegwerfen, weil das Wegwerfen noch weniger kostet, vielmehr die Kosten der Pflege und des Großziehens der jungen Idee erspart. Hat man doch schon genug mit Pflanzenkörpern und Menschenseelen zu tun, warum sich noch mit so unnatürlichen Zwitterdingen, als Pflanzenseelen, befassen; am besten ist es, die kleinen Ungeheuer gleich in der Geburt ersticken; so ist man ihrer Pflege einfach los. Aber für den Autor stellt sich die Sache anders. Er will nicht ein Jahr umsonst gelebt, nicht 25 Bogen umsonst geschrieben und endlich nicht so gründlich sich selbst genarrt haben. Also muß es eine Pflanzenseele geben, und muß es Gründe geben, daß es eine gibt, und ist es Unverstand des Verstandes, wenn er sie nicht finden kann.

Der Autor wehrt sich also mit Betrachtungen wie folgt:

Was kein Verstand der Verständigen sieht, das siehet in Einfalt ein kindlich Gemüt; die Frauen haben aber ein viel kindlicheres Gemüt als die Männer; also werden sie auch wohl in ihrer kindlichen Einfalt diesmal mehr im Rechte sein als die Männer in ihrer Weisheit; und manche Männer sinnigen Gemütes haben sich ja doch auch von der Idee der Pflanzenseele angesprochen gefunden. Nirgends vermählen sich Leib und Seele schöner als in den Frauen, und über Nichts haben sie ein besseres Urteil als über Vermählungen, also werden sie auch das richtigste Urteil über die Vermählung von Leib und Seele bei den Blumen haben, zumal sie diesen selber so ähnlich sind, sie lebendig vor ihrem Fenster, in ihrem Garten stehen haben, sie begießen und pflegen, und ihnen höchstens einmal die Blätter auszupfen, wenn es die Frage nach der eigenen Vermählung gilt. Wogegen die Philosophen fast nur aus Geist, Begriff, die Naturforscher fast nur aus Leib und Messer bestehen, und indem jeder von ihnen das Ganze aus Leib und Seele an seinem Teile faßt und beide sich darum reißen, es zerreißen, wo dann natürlich jenen nur der körperlose Begriff, diesen nur der seelenlose Leib in den Händen bleibt.

Du selbst kannst es gar wohl in dieser Frage mit den Philosophen und Naturforschern aufnehmen. Im Grunde gehört die Pflanzenseele zur Klasse der Schemen oder Gespenster; um Gespenster zu sehen, muß man ein Sonntagskind sein, zumal die Pflanzenseelen, die ja Gespenster des sonnigen Tages sind. Du bist aber, als am 19. April 1801 um 2 Uhr geboren, ein Sonntagskind der sonnigsten Tagesstunde. Wenn also die Naturforscher und Philosophen nichts von der Pflanzenseele sehen können, so folgt daraus nur ganz einfach, daß sie keine Sonntagskinder und blind am hellen Tage sind, und kein Taufschein soll mir das Gegenteil beweisen. Die alten Weiber haben von jeher für die Existenz der Geister, an die sie glauben, den untrüglichen Erfahrungsbeweis gehabt, daß sie solche gesehen haben, und so haben freilich auch die Philosophen und Naturforscher für die

Nichtexistenz der Geister, an die sie nicht glauben, den untrüglichen Erfahrungsbeweis, daß sie solche nicht gesehen haben; aber es ist derselbe alte Weiberbeweis.

Mit den wissenschaftlichen Beweisen kannst du um so eher fertig werden, zumal, wenn du wie die Römer von Pyrrhus siegen lernst. Die Philosophen beweisen die Nichtexistenz der Pflanzenseele aus dem Begriffe, so beweisest du deinerseits die Existenz der Pflanzenseele aus dem Begriffe; und lebt die Pflanzenseele heute noch nicht in der Philosophie, so darf sie um so eher hoffen, morgen darin zu leben; denn endlich muß doch einmal Alles darin an die Reihe kommen. Schon hat man der Philosophie von allen Seiten zugerufen: "gute Nacht!" also ist zu hoffen, daß man auch bald wieder: "guten Morgen!" rufen wird; in der Nacht werde ich inzwischen den Mond scheinen lassen; und nachdem die Philosophie ausgeschlafen und sich die Augen gerieben hat, wird sie den Begriff einer nicht existierenden Pflanzenseele, durch Selbstaufhebung ins Gegenteil umgeschlagen, unter anderen über Nacht ins Gegenteil umgeschlagenen Begriffen an ihrem Bette stehen und ihr den guten Morgen bieten sehen; und so wird aus Abend und Morgen der neue Tag der Philosophie werden.

Was die Naturforscher anlangt, do wird es nur darauf ankommen, die Seele irgendwo als Kernkörperchen in einer Zelle aufzuzeigen. Und das wird hoffentlich durch die, ja täglich fortschreitende Verbesserung der Mikroskope noch gelingen. Gelingt es nicht bei zehnfacher Steigerung ihrer Kraft, so wird es bei hundert- oder tausendfacher gelingen. Endlich freilich muß es einmal gelingen, sonst kann natürlich ein Naturforscher nicht an die Pflanzenseele glauben. Doch es wird gelingen. Überhaupt hängt aller Fortschritt in unseren allgemeinen Weltansichten an der Verbesserung der Mikroskope, und daß die Seelenlehre sich auf die Zellenlehre zu stützen hat, beweist schon der Umstand, daß der Name Seele sich auf den Namen Zelle stützt. Denn man kann nach den Resultaten der neueren Naturforschung bloß in Zweifel sein, ob die Seele als Sekretionsprodukt der Zellen ihren Namen durch Zusammenziehung der Worte Sekretion und Zelle, oder als ein resultierender Schein des Zellenbaues und Zellenlebens durch bloße Abschwächung des starken Wortes Zelle erhalten hat. Der Sprachinstinkt ist doch ganz wunderbar, und der Instinkt der heutigen Naturforschung noch wunderbarer.

Inzwischen fällt mir eben ein, wie ich einmal Jemand ohne Fernrohr die Lage eines wegen seiner Entfernung nicht mehr sichtbaren Ortes einem Anderen deutlich zeigen sah, und mache davon Gebrauch, auch ohne Mikroskop dem Naturforscher, wenn nicht die Pflanzenseele selbst, aber den Ort, wo sie sitzt, zu zeigen.

Ich war vor Zeiten einmal auf dem Rigi; unter der Gesellschaft dort versammelter Fremden befand sich auch ein Berliner Leutnant und ein Berliner Schneider, und der letzte hielt sich immer so viel wie möglich zu dem ersten. Dort liegt Bern! hieß es. - Wo? fragte der Schneider; dort, sagte der Leutnant, wo der schwarze Punkt ist. - Ich sehe keinen schwarzen Punkt. - Aber sehen sie nur recht hin, schärfer, immer schärfer! - Ich sehe ihn aber nicht. - Ganz recht; eben da, wo sie den schwarzen Punkt nicht sehen, liegt Bern!

Ganz recht, eben da, wo ihr die Seele nicht seht, liegt die Seele.

Mit solchen Betrachtungen hilft sich der Autor, wie er kann. Immerhin bleibt Manches schlimm für ihn. Er kann sich nicht verbergen, wie bedenklich es für ihn ist, daß er doch für jetzt bloß die kindliche Einfalt und sinnige Gemüter, nicht die Männer der Vernunft und Erfahrung auf seiner Seite hat, daß er erst auf eine philosophische Zukunft und die Verbesserung der Mikroskope damit warten, und sich mit dem Degen eines preußischen Leutnant gegen Philosophen und Naturforscher wehren muß. Und wenn es bloß gälte, ihrem Angriff einzeln zu stehen; nun aber der größte Naturforscher und Philosoph in Einer Person die Seelen aus den Pflanzen wie unsaubere Geister ausgetrieben hat, ist Alles aus, und es bleibt nur noch übrig, einen Siegerkranz aus den entseelten Blumen auf sein Haupt zu setzen; wenigstens sindsie da am sichersten, daß ihnen die Seelen nicht wiederkommen.

Schade! und eine Blumenseele ist doch etwas so Anmutiges, und ich hatte so anmutende Gründe dafür. Ja, letzte Weihnachten meinte ich auf einmal leibhaftig zu sehen, was ich so lange in Gedanken gesehen. Es war in einem befreundeten Hause; erst gab es Sang und Klang; dann öffnen sich die Türen, und auf dem Tische steht des Hauses Tochter, schön und schlank, als Weihnachtsbaum, umringt von grünen Zweigen, ruhig, schweigend, mit holdseligem Lächeln herausblickend aus dem Grün, helle Lichter und schöne Gaben an den Zweigen, und auf dem Haupte eine rotgoldene Krone - ein Körbchen war es mit dem Allerschönsten darin - tragend. Und Alle eilen herbei und Jeder langt nach dem, was ihm beschieden, wie Schmetterlinge, Bienen, Käfer draußen zum wirklichen Blütenbaume eilen, und Jeder nach dem Seinen langt, indes die Blumenseele dazu holdselig lacht.

Eine Gabe allein, ein Glas mit süßen Früchten, war zerbrochen; und das war meine Gabe. Zur krummen Möhre ein zerbrochenes Glas! Das blieb als Frucht für mich vom grünen Baume, das blieb als Wirklichkeit von meinem Traume.

Noch Schlimmer als mit der Idee der Pflanzenseele ist es mir mit einer anderen Idee gegangen, die ich drei Jahre später in einer größern Schrift, Zend-Avesta 1) , entwickelt habe, der Idee, daß auch die Erde, ja daß alle Weltkörper eine Seele haben. Nachdem ich schon so viel umsonst an die Idee der Pflanzenseele gesetzt hatte, glaubte ich mit dieser neuen Idee den Einsatz steigern zu müssen und steigerte damit freilich nur den Verlust. Zwar, als ich vor Zeiten vorspielend auf eine solche Idee hingedeutet hatte 2) , fand man sie sehr ergötzlich; allein der Ernst der Idee begegnete dem Ernste und dieser war der des Widerspruches und mehr noch der Nichtachtung und Nichtbeachtung.

1) Zend-Avesta, oder über die Dinge des Himmels und des Jenseits vom Standpunkt der Naturbetrachtung. Leipzig, Voß. 1851.

2) Vergleichende Anatomie der Engel, von Dr. Mises. Leipzig, Baumgärtner. 1825.

Wohl war die Idee ernsthaft zugleich und groß. Nicht sollt' es sich mehr um eine einfache Seele, wie die der Pflanzen, handeln, nicht mehr um eine kleine

Nachbarseele der Menschenseele, vielmehr um eine hocherhabene, hochbewußte, die das Bewußtsein aller Menschen selbst in sich trägt und einheitlich verknüpft, indem sie Alles in Eins weiß, denkt, fühlt, was die Menschen im Besonderen wissen, denken, fühlen, und über Allem auch um die Bezüge zwischen all' dem weiß; eine Seele, die außer allen Menschenseelen auch alle Tier- und Pflanzenseelen in sich einschließt, und über dem niederen diesseitigen Leben der Menschenseelen ihr höheres jenseitiges Leben in sich enthält, wie schon in unserer kleinen Seele über dem niederen Anschauungsleben ein höheres Erinnerungsleben, vom selben Leibe noch getragen, sich erbaut.

So sollte die Erde, nach Geist und Leib ein himmlisches Wesen, unser Diesseits nur in niederem, unser Jenseits in höherem Sinne, im Himmel hüten und tragen, und mit allen anderen Gestirnen nach beiden Seiten zugleich im Bande der göttlichen Einheit eingebunden und verschlungen sein.

Das Auge des Menschen hört nicht, was das Ohr, das Ohr des Menschen sieht nicht, was das Auge, ein jedes schließt sich für sich ab in seiner Sphäre und tritt dem anderen selbständig gegenüber; keins weiß etwas vom anderen, keins vom ganzen Geist des Menschen. Doch über Aug' und Ohren schwebt ein höherer Geist, der zugleich um die Empfindungen von Aug' und Ohren weiß. So hört und sieht und fühlt und denkt ein Mensch nicht, was der andere, ein jeder schließt sich für sich ab in seiner Sphäre und tritt dem anderen selbständig gegenüber; keiner weiß unmittelbar etwas von des Anderen Geist noch von einem höheren Geist, doch schwebt ein solcher über allen Menschen, der um all' ihr Empfinden, Fühlen, Denken, Wollen, Wissen zugleich weiß; der Menschengeist schwebt über niederen Sinnen, der Geist der Erde über Menschengeistern, der Geist Gottes über den Geistern aller Gestirne.

Natürlich gab es bei solch' himmelanstrebendem Bau viel mehr zu tun, als da ich in der Pflanzenseele erst das erste Steinchen dazu auf die Erde legte. Was habe ich mich nicht da wieder abgemüht. Ich bin gegangen in die Tiefe, Breite, Höhe, hinauf, hinab, nach allen Seiten, rechts, links, im Zickzack, vom Zentrum nach dem Umfang, vom Umfang nach dem Zentrum; ich habe keuchend die Steine herbeigetragen, gewälzt; wie viele blieben auf dem halben Wege liegen, wie viele sind herabgerollt, da ich sie schon auf der Höhe glaubte.

Umsonst sah ich mich nach Hilfe um. Die Philosophen und die Theologen wollten nicht mit mir von der Erde in den Himmel, sondern nur von dem Himmel auf die Erde bauen; zwar immer von Neuem wurden die wolkigen Gebäude zu Wasser, wenn sie die Erde rührten, doch eben darum galt es immer neu zu bauen; und immer neue Wolken türmten sich, und zerrannen. Die Naturforscher aber, vor der Sindflut, die damit drohte, bangend, hatten nun ihrerseits alle Hände voll zu tun, eine neue Arche Noah zu bauen, um alle Tiere und Pflanzen darein einzustallen, damit sie nicht mit in jener Flut versinken möchten; und so blieb ich ganz allein beim Werke, allein unter der Traufe von oben und unter dem Spotte der Zimmerleute von unten. Denn weil ich nicht für irdische Geschöpfe baute, und nicht mit gleicher Axt und Säge zimmerte, als Alle in den Händen hatten - wie konnt' ich, da es eine Arche für die Engel galt - so spotteten sie des Werkes.

Wie bei der Pflanzenseele, nur mit höherem Aufblick und weiterem Umblick, stellt' ich sorgsam wieder alle Gründe zusammen, durch welche die Lehre von der Seele der Gestirne sich erbaut, die Gründe der Ähnlichkeit, des Zusammenhanges, der Ergänzung u. s. w., ging abermals auf alle Gegengründe ein; wo ist der Grund und Gegengrund, auf den ich nicht gekommen.

Nachdem ich alle im Einzelnen verfolgt, erwogen, sucht ich zu zeigen, wie diese Lehre auch im Ganzen erbaulich in eine erbauliche Weltansicht hineintritt, in einer höheren Weltansicht sich aufhebt, in eine harmonische Weltansicht hineinklingt.

Wie prachtvoll stuft die Geisterwelt sich ab, wie hoch erhöhet sich ihr Bau, wie weit erweitert sich ihr Horizont, wie wächst der Reichtum, wächst die Fülle!

Nicht wandeln ferner bloß noch einzelne Geistesfünkchen durch eine tote dunkle Welt, wie Fünkchen einzeln durch den Zunder laufen; der Geist entbrennt in großen lichten Sonnen und strahlt durch alle Himmel; die Götter Griechenlands beginnen wieder aufzuleben; die Engel fliegen leuchtend durch die Räume; sind's Götter oder Engel? gleich viel; die Welt füllt sich mit hohen Wesenheiten, die unserer Wesenheiten Träger und Vermittler zu Gott dem Höchsten sind.

"Der Geist der Erde ist der Knoten, durch den wir Alle in Gott eingebunden sind; wäre es besser, wenn wir lose in ihm zerflatterten? Er ist die Faust, in der uns Gott zusammenfaßt, wäre es besser, wenn er sie öffnete und uns zerstreute? Er ist der Zweig, der uns als Blätter an Gottes Baume trägt, wäre es besser, wenn wir von diesem Zweige abfielen? Oder wäre es besser, wenn jener Knoten, statt ein selbstlebendiges Band zu sein, ein toter Strick, wenn jene Faust erstarrte, wenn jener Zweig verdorrte?" - (Zend-Avesta.)

Und in dem Geist der Erde gibt's einen Gipfelpunkt und Lichtpunkt, wodurch sich dieser Geist mit Gott verknüpft; einen Lichtknoten höchster und letzter Bewußtseinsbeziehungen zu Gott, der im Diesseits geknüpft ward, um im Jenseits und für das Jenseits Alles zu verknüpfen.

Ich sah das Alles so hell und klar, und Alle sollten Alles mit mir sehen; ich faßte die Leute an die Hände, Röcke, wollte sie mit mir ziehen, rief's ihnen in die Ohren, was sie sehen sollten, sang's ihnen vor, suchte mit Gewalt die Augen aufzutun, häufte Bild auf Bilder, tat Alles, was in meinen Kräften war; tat über meine Kräfte. Und der Erfolg?

"Paule, du rasest! und bist nicht einmal Paulus".

Die Idee der Beseelung der Gestirne hat weder bei Frauen, noch Naturforschern, noch Philosophen Anklang gefunden? Bei wem denn? Ich glaube fast, bei Niemand. Höchstens haben ein paar junge Leute mich ihrer teilweisen Genehmigung versichert; und das will bei der hohen Weisheit der heutigen Jugend schon etwas sagen. Aber die Jungen werden auch einmal alt, und da geht die junge Weisheit wieder verloren. Auch einige der Älteren zwar, denen ich das Buch geschenkt oder geliehen, oder die es von denen geliehen, denen ich es geschenkt, haben sich teilweis von seinen Ideen "angeregt", wohl gar "angesprochen" gefunden; aber von der Anregung und Ansprache bis zum Glauben ist's noch weit! Das Hauptschicksal aber, was es erfahren

hat, war: Man hat es nicht gelesen.

Armer Voß! 1000 Exemplare Zend-Avesta gedruckt und nicht 200 abgesetzt! Und die wenigen wohl nur, weil man erst meinte, es sei auch ein Roman so wie die Nanna. Aber eine schwere Weltkörperseele kann sich nicht so leicht und zierlich benehmen, als eine schlanke zarte Blumenseele. Das ward man bald gewahr. Nun hüten die Weltkörperseelen den Laden, und die Infusorienkörper, ihre Nachbarn in dem Laden, sehen sie scheel an, und werden sie, wenn sie Platz brauchen, bald in andere Läden übertreiben. Und wo das Buch in einem Repositorium steht, da steht es, und sieht noch überall so reinlich aus und hat keine Schere mit Aufschneiden stumpf gemacht. Und greift einmal ein Naturforscher blindlings danach, und sieht dann, es ist der Zend-Avesta, die Lehre von der Seele der Gestirne, so setzt er es gleich wieder hin, mit einem eigenen Blicke: "Pflanzenseele, Weltkörperseele, Narrenseele! Wäre er doch bei seinem Leisten geblieben; er war auf besserem Wege; es muß doch von seiner Krankheit etwas zurückgeblieben sein."

Bei den Naturvölkern zwar ist der Glaube an die Gottbeseeltheit der Gestirne selbstverständlich. Aber wir sind über den rohen Naturglauben hinaus. Die ganzen heidnischen Religionen haben darin ihren Ausgang und Gipfel. Aber wir sind eben keine Heiden mehr; dergleichen hinter uns zu haben, gehört selbst zu unserer Bildung. Sogar die Bibel verwechselt Engel und Gestirne; aber sie verwechselt sie eben nur; man weiß heutzutage, daß es keine anderen Engel gibt, als liebe Mädchen und kleine hübsche Kinder. Die Erde ist zwar unser aller Mutter; aber warum kann der Mensch nicht auch von einem Stein abstammen? Wir hängen heute noch an ihr als ihre Glieder; der ganze Geist der Menschheit wohnt in ihr; aber warum kann der Geist der Menschheit nicht auch in einem Klumpen wohnen? Die tote Mutter lebendiger Kinder, der tote Leib mit lebendigen Gliedern, der Himmel ein Hauf- und Laufwerk trockner Kugeln, die Geistertreppe aus einer winzigen und einer unendlichen Stufe, der Geist Gottes über alle Welt hinaus, sind nun einmal ein unumstößliches Dogma der Philosophie, der Naturwissenschaft, der Theologie, der Schulstube, der Spinnstube, der Kinderstube geworden, der ersten, weil der letzten, der letzten, weil der ersten, ein fest in sich geschlossener Kreis des Wissens, der sich immer von Neuem aus sich in sich ergänzt. Ja, ein Narr, wer da hindurchbricht und aus der Stube der Weisheit einen Blick wirft in die törichte Natur der Dinge. Ein Narr, ein Narr, so rufen alle Wände, alle Säulen, die Decke, der Boden, die Luft selber im Palaste dieser Weisheit.

Inzwischen, wenn ein Autor schon einige Hartnäckigkeit im Festhalten einer Idee bewiesen hat, an deren Entwicklung er ein Jahr seines Lebens und einen Band seiner Werke wandte, so wird er natürlich mit mindestens dreimal so großer Hartnäckigkeit eine Idee zu halten suchen, an die er drei Jahr seines Lebens und drei Bände seiner Werke gewandt hat. Er hilft sich also wieder, wie er kann, und sagt sich etwa: Freilich bist du ein Narr; aber Narren sagen die Wahrheit, und nur das ist deine Narrheit, daß du sie sagst. Wenn sich die Zuhörer die Ohren zuhalten, tut der Prediger am besten, er geht von der Kanzel. Eher wird ein Kamel durch ein Nadelöhr gehen, als eine Weltkörperseele in die heutige Weltansicht hineingehen, weil diese selbst eng genug ist, um durch ein Nadelöhr zu gehen. Die ganze Wissenschaft ist in Sachen der Frage

über Leib und Seele nicht mehr zurechnungsfähig und ganz aus dem Geschick gekommen. Man ist freilich über die naturwüchsigen Ansichten jetzt weit hinaus, aber man ist noch nicht weit genug darüber hinaus, um wieder dazu zurückzukommen. Wenn die Bibel Engel und Gestirne verwechselt, so müssen sie sich doch verwechseln lassen. Nicht Alles, woran die Heiden glaubten, ist unchristlich, und nicht Alles, woran die Christen glauben, ist christlich. Man muß - -, jedoch genug!

Mit all' dem kann ich die Hauptschwierigkeit nicht überwinden, daß meine Engel keine Flügel haben, was nun einmal zum naturgeschichtlichen Charakter der Engel gehört, und ein schweres Korpus statt eines Quasi-Korpus haben. Wiege ich einen Engel nach der heutigen Vorstellung, so dürfte er etwa l bis 2 Lot wiegen, bei recht ätherischer Vorstellung noch weniger, wogegen ein Engel des Zend-Avesta, wie der, unter dessen Obhut wir selbst stehen, über hunderttausend Trillionen Zentner wiegt (Zend-Avesta I. S. 77). Ein solcher Engel will natürlich eben so wenig in unsere Naturgeschichte als in unsere Gedichte passen. Auch nicht in ein Kompendium der Dogmatik. Denn obzwar das der einzige Ort ist, wo die Engel heutzutage noch aus Barmherzigkeit ein kleines Unterkommen behalten haben, so dürfen sie sich doch nicht zubreit darin machen, um in das kleine Seitenkapitelchen, das sich für sie noch erübrigen läßt, hineinzugehen, und wie vermöchten das die großen Engel, die ich meine. Was ist denn zuletzt der Ort, wo sie überhaupt hin passen? In Wahrheit, ich weiß nur einen einzigen, den, wo sie eben sind, und wohin alle anderen nicht passen, den Himmel.

Teils in der vorigen Schrift, teils in einer späteren Abhandlung 3) habe ich weiter die Idee ausgesprochen und durchgeführt, daß die ganze Welt göttlich beseelt oder begeistet ist, daß alle individuellen Seelen nur ein- und untergeordnete Teilwesen des göttlichen Geistes, wie ihre Leiber nur ein- und untergeordnete Teilwesen des göttlichen Leibes, der Natur, sind, vom Gestirn herab bis zum Wurm und Kräutlein.

3) "Ueber die Erkenntnis Gottes in der Natur aus der Natur," in Fichte's Zeitschrift 1852. S. 193.

Das ganze Reich der Geister und der Körper schließt sich danach in Gottes Geist und Leib zusammen, darin ab; und Gottes Geist und Leib sind selbst nur zwei Weisen oder Seiten der Erscheinung, die innere und äußere, des einigen Wesens Gottes, zwei Seiten, nicht zwei Sachen. Gott führt in Schöpfung und Leitung der Geschicke seiner Wesen ein unendlich hohes und reiches Leben, hat in ihnen untergeordnete Werkzeuge des Wollens, Denkens, Empfindens, Tuns; doch greift mit höchsten Wissens- und Willensbezügen über alle hinaus, und führt im Laufe der Zeiten zu den Ewigkeiten Alles gerechten und guten Zielen zu.

Die Freiheit Gottes ist die Sonne, wovon wir Strahlen haben; was ist eine Sonne ohne Strahlen, was Strahlen ohne eine Sonne? Der Menschen Widerstreit und Sünde ist in Gott, wie Disharmonisches in einer Symphonie. Wär's besser, schöner, vernünftiger, die Strahlen abgesondert von der Sonne, die Disharmonien vielmehr unversöhnt mit der Symphonie, als in ihr selbst sich aufhebend und versöhnt zu

denken? Ich deut' im Bilde an, was ich dort ausgeführt.

Daß wir in Gott leben und weben und sind, und er in uns, wird nun erst eine Wahrheit; wie kann ein Geist im Geiste gegenüber leben, weben, sein? Daß Gott um unsere Gedanken weiß, wie wir selbst, wird nun erst eine Wahrheit; wie kann ein Geist also um die Gedanken eines Geistes gegenüber wissen; vielmehr darin, daß er nicht also darum weiß, besteht das Gegenüber; daß unsere Geister alle aus Gott gekommen, wird nun erst eine Wahrheit; ein Geist entläßt nichts, was er geistig zeugt; daß Gott der Einige und Alleinige, wird nun erst eine Wahrheit; wie kann man von einem einigen Gotte sprechen, der noch Geister neben sich hat; denn Geister sind kleine Götter; daß Gott allgegenwärtig und allmächtig ist, wird nun erst eine Wahrheit; denn nur wer Alles ist, ist überall und hat Macht über Alles.

Gott ist der Mittelpunkt, der Radius und Kreis; man mag den Mittelpunkt allein Gott nennen; doch ist der Mittelpunkt nicht ohne Kreis; doch ist der Kreis nicht ohne Mittelpunkt; blickt auf den Kreis, wenn ihr den Mittelpunkt wollt finden, blickt von dem Mittelpunkte auf den Kreis.

Zu schwer ist's, Alles kurz zu sagen; nicht Raum, nicht Absicht, es nochmals auszuführen. Mit einem Wort, ich strebte, nach allen Richtungen die Körper- und die Geisterwelt durchblickend und durchschreitend, und Alles zusammenfassend und einigend, was Wesen hat und ist, die große Höhlung des Wortes Gott mit Inhalt auszufüllen und diesen durch und durch zu gliedern.

Ich suchte darzutun, wie diese Lehre von Gott, so weit sie für den ersten Anblick von der christlichen abzuliegen scheint, doch deren Heilswahrheiten nur neue Unterlagen unterbaut und dem bloß widerspricht, worin die Christen sich selber widersprechen.

So mein Bestreben; und der Erfolg? Am günstigsten noch von allen war er bei den Philosophen. Wohl mehr als Einer rief: Wie schön und wahr hat der Verfasser hier gesprochen! Es ist dasselbe, was ich längst gesagt; ja tiefer schon gesagt. Ein Jeder sah so nach, wie das, was ich gesagt, zusammenstimmte mit dem, was er gesagt, und häufte, wo ich's traf, bescheiden auf mich sein eigen Lob. Natürlich, was Einem recht war, war dem Anderen unrecht; denn wenn die Philosophie nach ihrem Begriffe die absolute Einigung aller Gegensätze ist, so ist sie nach ihrer Wirklichkeit der absolute Gegensatz aller Einigung. Dem Einen war es recht, daß Gottes Bewußtsein das ganze Bewußtsein der Menschen in sich schließt; es war ja seine Meinung; der Andere sagte, vielmehr das Bewußtsein der Menschen schließt das ganze Bewußtsein Gottes ein; der Autor hat Alles verkehrt; der Dritte sagte, keins von beiden schließt das Andere ein, sie schließen einander wechselseitig aus; der Autor hat Alles in einander gemengt; der Vierte sagte, was ich nicht verstehe; und nach diesem hatte der Autor keinen Verstand.

So maß ein Jeder an der eigenen Länge, ob ich zu lang, zu kurz; davon aber, daß etwa meine Länge eine Elle sei, woran er umgekehrt zu kurz oder lang befunden werden möchte, konnte die Rede gar nicht sein, nachdem ich das absolute Maß nicht aufzuzeigen wußte, das jeder Philosoph an sich hat; denn die Philosophie ist nun einmal eine Mathematik mit lauter absoluten Maßen, die einander wechselseitig

messen, gegenüber der Mathematik mit lauter relativen Maßen, die die Welt messen. Auch hatt' ich es damit versehen, daß ich den Scheffel mit der Metze messen wollte, indes die Philosophie alle Metzen mit dem Scheffel mißt; kein Wunder, daß mein Maß von ihr zu klein befunden wurde.

Die Naturforscher und Theologen haben sich um meine Ansicht nicht viel gekümmert. Doch, so weit es geschehen, sahen natürlich die ersten mit der Weltseele gleich die ganze Naturphilosophie, die letzten, sofern sie nicht etwa selbst Philosophen, den ganzen Pantheismus hereinbrechen. Was hilft's, sich zu verwahren, man sei kein Naturphilosoph, kein Pantheist in dem und jenem Sinne. Gleichviel, der Jude wird verbrannt!

Die Naturforscher wollen nun einmal den Leib Gottes für die Anatomie haben; solche Kannibalen aber sind sie nicht, einen Leib mit samt der Seele zu zerschneiden; so wird er erst entseelt. Sogar einem Frosche brechen sie erst das Genick oder reißen ihm den Kopf ab, damit die Seele ausfahre, ehe sie ihn zerschneiden; so brechen sie auch der Welt das Genick, reißen ihr den Kopf ab, indem sie das Organische vom Unorganischen abreißen, damit die Seele aus dem Ganzen fahre, um Beides dann besonders zu anatomieren, die Erde ohne Menschen, Tiere, Pflanzen, die Menschen, Tiere, Pflanzen ohne Erde. Auch flieht der Geist der Welt die Leiche; ihm schaudert selbst vor der zerfleischten; er flieht, so weit er kann; er flieht so hoch hinauf, daß Niemand ihn mehr erreichen kann; er zieht den Raum, die Zeit aus und läßt sie, wie Elias seine Schuhe, unten. Und wie Gott den toten Leib verläßt, so lassen seine Engel ihre Leiber und ziehen mit ihm in die Höhe und sammeln sich um ihn, und halten und tragen ihn, wie sie vordem getan, da sie noch in ihren Leibern wallten; man sieht es abgemalt auf jedem Kirchenbilde. Und immer höher steigt er mit ihnen auf, und immer tiefer sinkt die Welt hinab; die Theologen vermögen ihn zuletzt nur noch mit dem Begriffe des Unbegreiflichen zu begreifen, und halten ihn, da er eben ganz entweichen will, daran noch wie an einem letzten Zipfel. Doch wie er endlich, immer mehr ins Leere und Oede sich versteigend, zurückverlangt nach dem einst so vollen, lebendigen, blühenden Leibe, und einen Blick danach zurückwirft, so rufen sie voll Schrecken: Wie, du der Lebendigste, der Höchste, willst den toten Graus der Tiefe dir zur Wohnung nehmen, in den die Heiden dich versenken möchten; so steige lieber noch eine Stufe weiter in die Leere, und laß die Leiche unten liegen. Und sie liegt noch heute unten, und Gott ist noch heute oben; und die Anatomen fahren fort, die Leiche zu zerfleischen, und die Theologen fahren fort, nachdem sie die Engel als Schemen fortgeblasen, und in das Kapitelchen der Dogmatik hineingeblasen, Gott am Zipfel der Unbegreiflichkeit zu halten und zu begreifen. Und im Register aller seiner Eigenschaften bleibt diese die höchste, daß er keine hat.

Der Autor kann inzwischen eine Grundansicht, in der sich sein ganzes Wissen, Glauben und Denken zusammen- und abschließt, nicht fallen lassen, ohne selbst zu fallen. Und so tröstet er sich mit der Hoffnung einer großen Auferstehung, wo Gott und Engel, die jetzt außer ihren Leibern wallen, sich wieder mit ihren Leibern vereinigen werden; wo nicht die Toten aus der Erde, vielmehr die Erde selber von den Toten wird auferstehen und mit und in ihr alle Toten leben werden. Da hofft der Autor auch dabei zu sein.

Teils in einer ältern kleinen Schrift 4) , teils, und ausführlicher, im dritten Bande des Zend-Avesta hab' ich zu zeigen gesucht, daß des Menschen Geist im Tode nicht erlischt, vielmehr, aus Gott gekommen, in Gott besteht und mit dem Tode die Sphäre seines Daseins nur erweiternd und steigernd, in Gott bestehen wird; daß auch des Menschen Leib im Tode nicht vergeht, vielmehr aus Gottes Leibe, der Natur, entstanden, darin fortbesteht, und nach dem Tode in höherem Stande und mit Erfüllung einer weiteren Sphäre darin fortbestehen wird. Ich sag': In Gott und Gottes Leibe; doch kann ich statt dessen sagen, im Irdengeiste und im Irdenleibe; denn durch der Erde Geist und Leib gehören wir Gott an.

4) Das Büchlein vom Leben nach dem Tode, von Dr. Mises, Grimmer, Voß. 1836.

Ich zeigte, wie unser Leben diesseits mir zum niederen Anschauungsleben des Geistes unserer Geister gehört, doch wie wir mit dem Tode eingehen in sein höheres, freieres, reicheres Erinnerungs- und Gedankenleben; ich zeigte, wie ein Bild im Menschenauge mit der Erinnerung, die es verlöschend hinterläßt, des ganzen Menschen Schicksal nach Leib und Geist in einem größeren Aug' und Haupte spiegeln kann.

Ich suchte einzudringen in das Leben, das die Geister in dem Jenseits führen; zu zeigen, wie die Geister einander in dem Jenseits erscheinen und wie sie in das Diesseits scheinen, wie sie mit einander verkehren und noch mit uns verkehren.

Ich suchte die ganze Lehre vom Jenseits zu begründen auf die Verhältnisse und Gesetze des Diesseits, als Folgerung dessen, wovon es die Folge.

Gleichwie der morgende Mensch hervorgeht aus dem heutigen Menschen, so geht der jenseitige Mensch hervor aus dem diesseitigen Menschen. - Wie die Seele von heute zu morgen einen Teil des Leibes wechselt, so wechselt sie vom Diesseits zum Jenseits den ganzen Leib. - Wie wir jedes Stück des Leibes verlieren können, der übrige trägt noch die Seele, so endlich unseren ganzen Leib, und ein größerer Leib trägt noch unsere Seele. - Wie das Bewußtseinslicht in unserem engen Leibe wandert, wird es im Tode in einen größeren Leib hinaus wandern und fortan in diesem größeren Leibe wandern. - Wie der Leib der Erde diesseits unser Aller gemeinsamer Leib, wird er nicht minder jenseits unser Aller gemeinsamer Leib sein. - Wie jetzt Jeder ein ander Stück dieses Leibes sein nennt, wird künftig Jeder diesen Leib nach anderer Hinsicht sein nennen.

Wie die Geburt ins diesseitige Leben der Tod eines frühern Lebens, ist der Tod des jetzigen Lebens die Geburt in ein folgendes Leben. - So eng und dunkel das Leben vor der Geburt zum Leben nach der Geburt, so eng und dunkel das Leben vor dem Tode zum Leben nach dem Tode. - Einst lebte der Mensch abgeschlossen, einsam, umschlossen vom Leibe der folgenden Lebensphäre; nun lebt er gesellig, doch Leib vom Leibe abgeschlossen, umschlossen vom Leibe der folgenden Lebenssphäre; einst wird er in höherer Geselligkeit, innigerer Gemeinschaft leben, wie Wellenkreise im Teiche, Erinnerungen im Haupte einander begegnen und sich kreuzen, ohne sich zu

stören, umschlossen von der Lebenssphäre Gottes, einer neuen Geburt in dieselbe hinein harrend. - Wie die Raupe am Kraute kriecht, der Schmetterling über allen Kräutern fliegt, noch sind es dieselben Kräuter, doch das ganze Leben ist lichter, höher und weiter; so das Diesseits und Jenseits des Menschen.

Wie unser Leib hienieden halb schläft, halb wacht und Schlaf und Wachen wechselt, wird bei unserem Tode Schlaf und Wachen zwischen unserem jetzigen und unserem künftigen Leibe wechseln. - Was in Ahnungen und Träumen, Fernsicht und Hellsicht durch die Eierschale unseres jetzigen Daseins heimlich und unheimlich hindurchscheint, wird nach dem Durchbruch dieser Schale unser wahres waches, lichtes, heimatliches Leben werden. - Einschlafen heißt, das Bewußtsein verlieren; sterben heißt, ein höheres, helleres Bewußtsein gewinnen.

Ein Tropfen in den Teich schlägt um sich eine Weite; der Tropfen schwankt auf und ab, wird endlich still; die Welle durchschreitet und erfüllt den ganzen Teich; tausend Wellen erfüllen denselben Teich und machen ihn lebendiger und bunter als die Tropfen. Der Tropfen ist der Leib des Diesseits; die Welle der Leib des Jenseits. - Die Violine wird gespielt, das Spiel ist aus, die Violine wird zerschlagen, alle Saiten reißen; das Spiel stirbt nicht, die Tonwelle geht ins Weite durch Dick und Dünn; und wie das Stück auf der Leibesvioline sich selber hat gespielt und gehört, so spielt und hört es sich nun weiter fort auf einer größeren Violine, von der die kleine nur ein kleiner Teil; und das Spiel von tausend und abertausend Violinen, von denen immer eine nach der anderen zerschlagen wird, gibt immer neue Töne zum höheren immer voller werdenden Konzert.

Ich suchte zu zeigen, wie diese Lehre, in der Form abweichend von Allem, was Christen und Heiden glauben, Alles in sich aufhebt, versöhnt und klärt, was Christen und Heiden glauben.

Schon meinten wir, daß wir einst Alle Engel werden; in Wahrheit werden wir einst Alle als Engelskinder in ein neues himmlisches Leben geboren werden. - Statt auf ferne Sterne hinüberzuwandern, werden wir Teil gewinnen am höher bewußten Verkehr der Sterne, werden mit allen Engeln sprechen lernen, wie Kinder allmälig nach der Geburt mit den Erwachsenen sprechen lernen; und höher emporgehalten von dem, der uns schon jetzt trägt und künftig tragen wird, den ewigen Vater näher von Angesicht zu Angesicht schauen. - Mit der Erinnerung an unser ganzes irdisches Leben werden wir beginnen, mit dem Wissen um das ganze Himmelreich werden wir schließen.

Die dunkelsten Mysterien des Christentums, daß Christus den Leib hat in seiner Gemeinde und wir im Brot und Wein sein Fleisch und Blut genießen, entbrennen zu lichten Altarkerzen im Tempel dieser Lehre. - Das Sämlein Pauli mit dem Triebe aus dem Dunkel in das Licht, es wurzelt, treibt und blüht von selbst im Boden dieser Lehre. - Das Haus, nicht von Händen gemacht, damit wir überkleidet werden sollen, auf festem Grunde mit hellen Fenstern steht es da in dieser Lehre. - Daß wir Alles klar erkennen werden, was wir hier nur stückweis und wie durch einen Spiegel im dunklen Wort erkannten, daß Jeder ernten wird, was er gesäet, und unsere Werke uns nachfolgen werden, sind Worte von den Blättern dieser Lehre.

Auf den Blättern derselben Lehre aber steht geschrieben, daß des Fischers Seele noch um das Haus am Meere, den Kahn, die Netze schwebt, die er verlassen; des Grönländers Seele ist wie vordem bei dem Seehundsfange; des Lappen Seele jagt noch mit dem Renntier über das schneeige Feld. Statt Alles mit dem Tode zu lassen und zu verlassen, sieht jede Seele Alles in selbigem Zusammenhange, wie es mit ihr, wie es in sich zusammenhing, ins Jenseits gerückt, und führt, nur aus höherem Stande, mit freierem Walten, hellerem Bewußtsein das hier Begonnene zu höheren Zielen fort.

Und greift damit zurück ins Leben derer, die hier hinterblieben, und schöpft damit aus ihrem Leben den Ledensodem und hat darin den Lebensboden. Die Lebensflamme, die im Diesseits brennt, ist Docht und Öl der höheren Lebensflamme. Schneid' ab die Blume von dem Kraut und seiner Wurzel in der Erde; schneid' ab das Jenseits von dem Diesseits und seiner Wurzel in der Erde, und du tust zweimal dasselbe.

So eng ist kein Verkehr der Lebenden, als der Lebendigen und der Toten. Wo Eins nur an das Andere denkt, da ist es da. Nur daß sie einander gar zu nahe, macht, daß sie sich nicht sehen. Was Plato, Sokrates durch ihre Ideen heute noch im Diesseits wirken, ist nur der Tritt, mit dem ihre Geister in dem Jenseits gehen.

Umsonst versuch' ich das Unerschöpfliche zu erschöpfen; wie oft aber hab' ich den Eimer hinabgelassen und heraufgezogen, meinend, ich stände an dem Brunnen ewigen Lebens. So Viele sah' ich dürstend danach fragen, daß ich nicht genug der Eimer glaubte füllen und umherreichen zu können, daß Jeder, aus welcher Richtung er auch käme, davon trinken möchte.

So mein Bestreben, und der Erfolg? Das kleine Büchlein, worin ich einige Züge jener großen Lehre, noch selber unklar über ihren tiefen Grund und ihre Kräfte und über Manches lallend wie ein Kind, unter den hohen Gasteiner Bergen niederschrieb, hat manchen Freund und manche Freundin sich erworben; nun ist es vergessen. Zum dritten Bande des Zend-Avesta, worin ich dieselbe Lehre nach allen Seiten erweitert, erhöht und vertieft, und Manches triftiger und klarer gestellt habe, sind Wenige gekommen; die Meisten blieben stecken in dem ersten oder zweiten, und wer zum dritten kam, entsetzte sich alsbald vor jener Weite, Höhe, Tiefe, die Alles zu geben verspricht, indem sie Alles zuvor verschlingt, was Jeder bisher hatte, und hielt um so fester den Sperling in der Hand. Und indes ich Aller Wünsche in Eins zu befriedigen gedachte, hielt Jeder sich in seinem kurzen Wunsch verkürzt.

Der wollte lieber versetzt sein auf die Venus oder auf die Sonne; der wollte ein Dasein, ganz über alles Menschlich-Irdische hinaus, und doch ganz eingerichtet wie das menschliche; der suchte in einem starren Pünktchen den Fluß des ewigen Lebens; den großen neuen Leib wollte Niemand recht fassen, und er wollte Niemand recht passen. Entweder keinen Leib oder den alten Leib, nur etwas dünner, durchsichtiger und leichter. Materialisten aber wollten sich die Krone ihrer Ansicht, daß die Seele mit dem Leibe zerfalle, natürlich nicht nehmen lassen.

Und so blieb ich wieder allein mit meinem Glauben; einem Glauben, der mir innerlich doch keine kleine Frucht getragen. Ungern aber geht man einsam des

Weges, nach einem Ziele blickend, das uns würdig dünkt, auch Anderen ein Ziel zu sein.

Im ersten und im zweiten Teil des Zend-Avesta (I. 410ff., II. 312ff.) sucht' ich die Grundbeziehung zwischen Leib und Seele statt durch Begriffe, die schwerer begreiflich sind als das damit zu Begreifende, durch eine Ansicht darzustellen, die nichts als das Tatsächliche in einen einheitlichen Gesichtspunkt zusammenfaßt, und wieder den Rückgang zum Tatsächlichen gestattet, indem ich meinte, jede Metaphysik, die das Wesen der Dinge und des Zusammenhanges der Dinge in etwas Anderem als der Verknüpfung ihrer tatsächlichen Grundbestimmungen suche, sei eine vollklingende doch hohle Tonne.

Doch eben damit hab' ich den Klang der Tonne gegen mich heraufbeschworen. Der Eine wirft mir vor, daß meine Ansicht nichts sage, weil sie nur Tatsächliches besage; der Andere, daß sie Falsches sage, weil sie nicht harmonisch zum hohlen Klange der Tonne klingt. Und nachdem man mir das Eine und das Andere vorgeworfen, hat man die ganze Ansicht kurz bei Seite geworfen.

In einer Schrift: "Ueber das höchste Gut, 1846" 5) , sucht' ich zu zeigen, daß das Trachten nach dem höchsten Gute eins und dasselbe ist mit dem Trachten nach der größten Lust, nicht nach der eigenen, nicht nach der einzelnen, nicht nach der Sinneslust, nein, nach der ganzen Lust und nach der Lust des Ganzen, worin die eigene, die einzelne, die Sinneslust und alle höhere Lust von selbst als ein Moment, als Teil, als Zweig, als Frucht zugleich und Samen begriffen ist; daß, wie der Begriff des Kreises sich durch die Bedingung ein Größtes zu sein, rein erfüllt, so auch des höchsten Gutes Kreis; daß in dieser Bedingung der ganze Inhalt der göttlichen Gebote sich ab- und zusammenschließt und alle Richtungen des menschlichen Trachtens und Sinnens nichts weiter als einzelne Radien desselben Kreises bedeuten, der in dem höchsten Gute sich zu erfüllen hat; daß aller Trieb zum Edlen, Rechten, ein Trieb zu dieser Erfüllung ist; daß Lust der Liebe Kern und Liebe der Trieb der Lust, und daß die Religion der Liebe mit ihrem höchsten Gebote, Gott über Alles zu lieben und seinen Nächsten wie sich selbst, nichts Anderes als die Gesinnung will und heiligt, in deren Sinne das Handeln von selbst die Richtung auf die größte Lust gewinnt; daß die Gewissensfreude, die Hoffnung der Seligkeit nur höchste Lichter sind im Reiche der höheren Lust, ohne welche die Tugend selbst im Kalten und Dunkeln schleicht; daß alle Ausdrucksweisen des höchsten Gutes in diesem Sinne sich vereinigen und klären, und ohne diesen Sinn stets einen dunklen Punkt behalten.

5) Hierzu eine Abhandlung, "Über das Lustprinzip des Handelns" in Fichte's Zeitschrift 1848, Band XIX. Heft l; und über das "Praktische Argument für die Existenz Gottes und eines künftigen Lebens," in Zend-Avesta 11.

S. 251.

Was aber hilft es, zeigen, wo Niemand sehen will. Im dunklen Punkte eben sieht man den Kern der Dinge; in der Lust aber nur den Kern von Eva's Apfel, aus dem alles Übel der Welt herausgewachsen ist. Wohl Mancher hat sich auf dem glühenden Roste braten lassen um der ewigen Seligkeit willen; man preist ihn hoch; nur sagen

darf man's nicht, daß er um der höchsten Lust willen die höchste Qual erduldete; die Tugend soll der Seligkeit den Rücken kehren und rücklings nach ihr gehen. Daß man nicht lügen, nicht stehlen, nicht töten, der Obrigkeit gehorchen soll, was hat's für Sinn, was hat die göttlichen Gebote so seltsam zusammengewürfelt, ist's nicht der eine Sinn, daß die Lust der Welt ein Größtes, die Unlust ein Kleinstes werde. Ja, wer leugnet's, daß sie dies so mehr zur Folge haben, je mehr, je allgemeiner und stetiger sie befolgt werden; nur sagen darf man's nicht, daß sie dasselbe auch zum Zwecke haben; es ist nur Zufall, daß es sich so fügt. Was Gott will, das ist gut, und Gott will nur das Gute; im Trachten nach dem höchsten Heile sollen Alle sich vereinigen; in der Vereinigung des Trachtens Aller nach dem Höchsten liegt das Heil; - ja, wozu hat man den Kreis, als sich darin zu drehen? Indem's geschieht, sieht man im Punkte, um den sich Alles dreht, nur noch die Nebensache, und geht aller Streit bloß um den Punkt, nicht um den, sondern von dem aus man sich zu drehen hat. Alles soll gehen nach Gottes Willen. Wonach gebt aber Gottes Wille? Unstreitig will er, der Allgütige, der Allliebende, unser Aller Bestes und findet darin selbst sein Bestes? Was ist denn aber unser und sein Bestes? Man drehe sich nur recht und man wird im selben Kreise die Frage und die Antwort finden. Daß Gottes Wille endlich nach Lust geht, wie unser Aller Wille, nur nach der größten Lust, indes der Mensch so oft die größere um der kleineren Willen opfert, daß er in diesem Sinne alle seine Gebote gestellt hat, daß er die höchste Lust an dem hat, ja in dem hat, der in diesem Sinn denkt, will und fühlt und handelt, fällt aus dem Kreise heraus und macht die Nebensache zu der Sache. Daß Befriedigung, Freude, Wohl, Glück, Segen, Seligkeit und Heil nur Ausdrucksweisen, Wendungen, Stufen, Gipfel, Quellen, Fügungen derselben Nebensache sind, daß Harmonie, Schönheit, Güte, Wert, Zweck und Nutzen sich um denselben Punkt zusammenschließen und darin begrifflich zusammenhängen, daß endlich alles Trachten und Wollen bewußter Wesen sich um dasselbe Zentrum dreht, mit Fingern läßt sich's zeigen; doch soll man es nicht zeigen, doch nennen nicht mit einem Wort das Eine, damit die Dunkelheit des Punktes nicht angetastet werde, daß er der ungekannte und der ungenannte bleibe. Nur auf die Laterne, nicht aber auf das Licht in der Laterne soll man weisen. Es gibt der Worte ja so viele, die Lust darein zu wickeln, der Schalen so viele, ihren Kern darein zu hüllen, der Gewänder so viele, sie darein zu kleiden und damit zu schmücken, schämt sie sich nicht, auf einmal nackt uns zu treten?

Und welche Anmaßung, mit der sie der Liebe gegenübertritt. Statt Liebe und Lust steht in dem Buche Lust und Liebe; die Lust voran, die Liebe im Gefolge. Ich meinte freilich, beide seien so ein Herz und eine Seele, daß sie nicht um den Vortritt streiten würden; doch nahm's die Liebe übel und weist der Lust die Türe, nachdem sie solche zuerst gefunden. Ich dachte, beide könnten gar nicht von einander lassen. Doch nein, die Liebe will ganz Liebe an sich und für sich sein und weiter nichts als Liebe. Die Lust soll nur ein kleiner Page sein, der hinter oder nebenherläuft und ihr den Strickbeutel oder die Schleppe trägt und vor Allem dazu da ist, tüchtig ausgescholten zu werden. Dann ruft man ihn wieder herbei, wenn man ihn gerade braucht, nur daß er immer bescheiden sich im Hintergrunde halte; gibt ihm die schönsten Namen, wenn es gilt, ihm sein Geld abzuborgen und damit zu bezahlen, und jagt ihn

schimpflich fort, wenn er das Seine fordert.

Weh', daß die beste und die schlechteste Lust denselben Namen führen; so fällt der einen Schande mit auf die andere; doch ist die schlechteste Lust vom selben Metalle als die beste; es ist der Taler, den man für den Groschen gibt, statt daß der Groschen durch Zins und Zinseszinsen zum Taler werden sollte. Ist es die Schuld des Silbers, ist's nicht vielmehr die Schuld des Verschwenders, daß statt des Größtmöglichen das Kleinstmögliche, ja Schulden endlich nach aller Verschwendung übrig bleiben?

"Eine Moral und Religion", so schloß ich, "muß einst kommen, nicht als Zerstörerin über der bisherigen, sondern als Blüte über der bisherigen, welche das Wort Lust wieder zu rechten Ehren bringt. Eine solche wird die Klöster schließen und das Leben öffnen und die Kunst heiligen, und doch heiliger als alles Schöne das Gute halten, was nicht bloß lustzeugend ist in der nahen Gegenwart, sondern für alle Zukunft und rings im Kreise; und als das Heiligste von allem Guten Gott halten, der alles Gute in seiner Hand, und alle Guten unter seiner Hut trägt und alle Bösen zuletzt unter diese Hut rettet."

"Die Kirche ist zwar schon erbauet, die Gemeine schon da, wo die Lehre vom Trachten nach der größten Lust gepredigt wird; denn Gott selbst hat sie gegründet am ersten Schöpfungstage, und die Stimme seiner Predigt ist von jeher stärker erklungen als alle menschliche Predigt; alles menschliche Trachten hat von jeher die Richtung auf die Lust genommen. Aber ein großer Nebel liegt um die große Kirche; die Gemeine findet sich nicht zusammen; die Worte verhallen halb verstanden und mißverstanden. Nun erhebt sich auf der höchsten Turmeshöhe das kleine runde Gesetz von der größten Lust wie ein leuchtender Knopf, und nachdem er lange still über den Nebeln geglänzt, zerstreut sie endlich die steigende Sonne und hell und heller leuchtet er hernieder. Und wenn das Glöcklein, das den Strahl, der es der eigenen Nacht entnommen, dankbar verkündet hat, längst verhallt sein wird, wird wohl einst eine mächtigere Glocke tönen, die mit gewaltigerer Zunge Alle zum einträchtigen Eintritt in diese Kirche rufen wird, von deren Gipfel das Licht des Höchsten widerstrahlt."

Jetzt aber ist statt in der Kirche, um die Kirche Messe und Meßgeräusch, und nur die Raben auf dem Dache hören des Glöckleins Ruf, und rufen scheltend drein.

In einer letzten Schrift: "Über er die physikalische und philosophische Atomistik 6) 1855" sucht' ich zu zeigen, daß zu dem Himmel, der sich über unseren Augen aus Sternen baut, wovon die letzten unerreichbar jedem Blick und jedem Rohre, ein zweiter Himmel unter unseren Augen gebaut ist aus Sternen, wovon die letzten gleich unerreichbar jedem Blick und jedem Rohre, die wahrhaft das sind, was die Sterne oben nur scheinen, einfache Wesen, aber rein, streng und unerbittlich einfach.

6) Hierzu ein Aufsatz in Fichte's Zeitschrift. 1854.

Einfache Wesen, Zentra aller Kraft und alles Lichtes, die letzte Grenze dessen, was

die Wissenschaft der körperlichen Dinge seit lange als die Bausteine der Welt erkannte und nur zu zeitig das Unspaltbare nannte, das wahrhaft Unspaltbare, der Stoff zu aller Form, der selbst nicht mehr hat Form, die letzte Scheidemünze, die weiter nicht zu Scheiden, die Eins, die nur noch zählbar und doch unzählbar ist, der intensive Punkt zum Radius der Zeit, zur Kugel des Raumes.

Auf breitestem und festesten Grunde erhebt sich eine hohe Pyramide; bewundernd schaut man zu ihr auf, doch fragt: Wo ist die Spitze? Da stellt das einfache Atom sich eben auf. So breit der Grund, so scharf ist diese Spitze. Und von der Spitze öffnet sich die tiefste Einsicht in den ganzen Bau. Die Steine, die nur dunkle dichte Werkstücke schienen, werden jeder selbst ein durchsichtiger, lichter Bau, das Auge sieht widerstandslos durch sie bis zu dem Grunde; der Kitt, die Klammern sind ideale Kräfte, Gesetz ist das Gefüge; Geist ist der Baumeister, Inwohner und Besitzer.

Umsonst, man will die alten finsteren Steine; so lange hat man gewohnt im dunklen Hause, wo Begriffe wie weiße Geister umgehen und durch die Steine durchgehen und wechselseits einander zu fürchten machen, daß man den Sonnenschein als das schrecklichste Gespenst von allen fürchtet.

Statt einer Spitze verlangen, die nur einen neuen Stein zum Bau, statt festen Unterbaues die Andern den Fluß und die Welle; den Einen habe ich zu hoch in die Luft gebaut, den Andern habe ich nicht genug aus Luft gebaut; mit der ganzen Historie zieht man gegen mich zu Feld und ich hatte doch meine Sache auf etwas ganz Anderes gestellt.

Und Nichts war durchgedrungen; von alten mit so viel Liebe gepflegten, solchem Fleiße ausgearbeiteten, wie mich dünkte so erbaulichen, in sich und mit der Natur der Sache so einstimmigen Ideen - Nichts. Widerspruch, Gleichgültigkeit, flüchtige Aufmerksamkeit, Anerkennung des Einzelnen, was man gerade selbst anerkannte, einige Komplimente über guten Stil und Fülle von Ideen, an deren Jeder man etwas zu mäkeln fand; das war der ganze, war der letzte Erfolg. Nicht Einer hat einen zweiten Stein gelegt, wo ich den ersten legte. Der Eine stieß sich an dem Steine, der Andere ging ihm aus dem Wege, ein Dritter tat ihm die Ehre an, den Hebel anzusetzen, ihn aus dem Wege zu räumen; hier und da setzte sich einmal Einer darauf, ein Weilchen auszuruhen und ging des Weges weiter.

Da dacht' ich endlich: Ein solcher Erfolg muß aber seine Gründe haben. Willst du Recht behalten gegen eine ganze Welt? Da deine Gründe vor der Welt so gar nichts wiegen, so müssen die Gründe deiner Gegner doch gewaltig wiegen. Wohlan, ergreif die Waage, und wäge nochmals Alles ernstlich ab. Leg' Alles, was du hast, in eine Schale, und Alles, was die Gegner haben, in die andere; höre endlich auf, dich mit bequemem Trost und leichtem Abweis zu befriedigen und gib dich überwunden, wenn deine Schale in die Höhe geht.

Ich nahm die Waage; und der Erfolg? Wohl leicht errät man ihn. Je mehr ein Autor die Gründe seiner Gegner prüft, so wichtiger schienen ihm wohl stets die eigenen Gründe. Es war mit mir nicht anders. In Wahrheit, wenn ich Anfangs glaubte, meine Sache stehe fest und gut, so schien sie mir nun erst recht fest und gut zu stehen, nachdem ich Alles überblickt und erwogen, was sie zu Falle bringen sollte. Es kam

mir Alles vor wie der Wind um den Turm; ich stand auf der Spitze dieses Turmes und schaute in das Land. Die ganze heutige Welt sah ich da gegen mich, den ganzen Anfang und das ganze Ende der Welt sah ich für mich. Mit so ungeheuren Aussichten, so hohen und weiten Ansichten gibt sich ein Träumer und Phantast, wie ich bin, schon zufrieden.

II. Schleiden og anlegget sjel.

Anlegget har selv nå ingen sjel! Det er et sjelløse barn element og et sjelløse naturen, der man går på med sin sjel som en merkelig unntak.

Det gjenstår saken og vil trolig forbli inntil en gang brann feier over stubbene av dagens tørre verdensbilde, og gamle frø som ligger dypt under viser spire og begynne å re-grønn.

Gnisten er ikke oppsiktsvekkende og bobler fortsatt ikke hjelper; trøtt jeg skal vare. Man skulle tro halm selv var fortsatt for grønn; men jeg ser forgjeves etter noen spor av grønt.

Og over gulvet flyttes et under hvis spark passerer den siste spor, og er enig høyere enn alle Call: Anlegget har selv nå ingen sjel!

Ikke bare anlegget; trist tur i hans omdømme dyre sjeler med planter sjeler på samme tid til Hades. Sjelen vil være sikker før ham!

Som Hercules med løvens hud, den har brakt å ødelegge sjelen monster av jorden; og de tolv arbeid av Hercules kommer nå den trettende.

På distaff av Omphale sittende, ser han hvordan hun flørter med en blomst og sjelen til denne partikkelen av tjeneste som han vever seg selv snur. Umiddelbart brenning med raseri, når han for sin kraftige ben og dreper et bredt sveip så de stakkars små skapningene.

Så stor klubb for så liten skapning! Etter hva en stor klubb han vil nå bare tre i kraft når han skal møte sin helt på fremgang gang en stor verden kropp sjel. Sublime, tung auszudenkender trodde!

Og som mannen i månen, som alltid har slått våre ansikter reversert ja; mannen under månen ønsker å kaste stein på ham når han lærer sine påstander til en sjel etter at han tidligere holdt ham for bare et stein klumper, en slags stein gjest. Og disse steinene så ønsker å gjøre godt, som han kaster på jorden for sjelene. Av disse har vi nå ønsker å samle og plukke opp i en kurv, som han for sjelene til planter og kaster meg som deres hyrde, og de ønsker å sette en gravstein på de fattige døde, i håp om at de en dag vil stige igjen muntert.

The Stone Guest men hever truende på fingeren hans.

Så mye har blitt protestert mot min studie av anlegget sjel, mens jeg ville objektet tilbake noe av det du finner i Skriften "On the Soul spørsmålet". Men innvendingene Schleiden jeg må svare spesielt fordi de kommer faktisk fra alle andre. Med de samme våpnene selvfølgelig jeg ikke kan forsvare meg mot ham; anlegget sjel har ingen ulv tenner, og jeg har ingen. Lammet sto nede ved vannet, og ulven sa: Du har

besudlet meg vannet. Minst om det er slik.

I min bok om det indre liv i plantene kom jeg flere ganger med Schleiden syn i konflikten. Men tilsynelatende jeg var redd for ham og ønsket å gjøre ting nok. Det er derfor jeg sa s.11 tidvis en uttalelse om utbredelsen av planter som jeg foretrakk den hensikt å herske som Schleiden er å holde visning: "Prof. Schleiden vil forhåpentligvis starte meg på grunn av denne uttalelsen er altfor sterk;" innbilt S. 268 med "sin vanlige barsk måte" samtidig hans vitenskapelige iver; nøyde meg (p IX) hvor det virket for meg på hans filosofe ikke får ut mye å si, ville jeg foretrekker ikke å filosofere her; Jeg holdt meg selv hvor jeg berøre sitt syn av fakta motsa (282. 297), hans vitenskapelige eksistens; og ledet alt mulig med hans egne ord, så du visste nøyaktig hva han sa at hvis jeg sa noe imot det. Men mot et Molochdiener som meg du har å gå på jobb på en annen måte; Nemlig: Jeg skal la Schleiden folgends også så mye som mulig å snakke seg selv.

"Hele boken," sier Schleiden, fra Nanna og hennes begynte å snakke, "er en veldig komisk som viser hvordan en mann kan gå tapt i tilfelle feil filosofisk selvforståelse med den praktiske siden av sitt åndelige liv dypt i den mest forferdelige hengemyr av feil, mens med sin kritiske forstå dem fritt flyter. Det er nesten ingen vitenskapelig

perversitet som Fechner som Dr. Mises latterliggjør

1) at han ikke gjorde det under

sitt eget navn like ille, nesten verre enn ham hadde begått pisket. " - Den "materiale for en nydelig liten Verschen (i sin bok) så expatiated at det er vitenskapelig og estetisk ekkelt." - Martius og Fechner ". Dessverre, bare en talsmann for et stort antall ukjente hoder som synes nesten skadelig og skadelig enn den resolutte fiende av klarhet og intellektuell frihet" - "Martius og Fechner er begge gode mennesker, men dårlige musikere, tilgi heller filosofer." - Fechner "ikke den fjerneste begrep om hva som er anlegg og organisasjon." Han er "i evidensgrunnlaget helt uvitende og fordømmende;" Han er en av de så-farlig "undervist ansatte tjener halvparten av fyr", osv

1) For å være utro i Schleiden Ingenting, jeg ønsker å nevne at han gjør her i noen litt hyperbolske uttrykk for vidd og humor, som jeg hadde nettopp slått bedre mot meg enn mot andre.

Her overskride du summen av Schleiden dom kort og rund. Hans bevis er å finne nedenfor. Men siden Schleiden sagt så mye til mine egenskaper, kommer jeg sannsynligvis lov til tidligere å si noen ord til hans.

Jeg tror Schleiden for et fortjenstfullt tapre oppdagelsesreisende som delvis selvstendig næringsdrivende trenger noen estimable etterforskning har stimulert delvis i andre. Fra de viktigste funnene skjønt, skylder han sitt gode rykte, påfør nå godt tilbakevist en (via celle formasjon) ganske mye for; den andre (om planter befruktning) er minst svært omstridt; men jeg anser meg selv som en ikke-ekspert ingen dom om hvorvidt og hvor langt med loven. Den siste av disse funnene vil i alle fall nylig av en meget fortjenstfull forskere (aksel) forsvarer livlig igjen; og så vanskelige eksamener enn det mikroskopiske, er spesielt i dette feltet, kan du selv i stor grad feil, og fortsatt gjenstår en meritterende forskere. Er det for store generaler

med store tap. Disse hvite Schleiden å veilede våren samt anatomisk kniv; og det er bare å være beklaget at han selv ofte fører til våren som en kniv og det har falt, spesielt siden det var fortsatt tørke ut noen kutt i ekte kniv helt ut av kontroll. Som jeg har lagt skarpheten hans våren selv, har det blitt sett av nå, som det fortsatt gjenstår bare skarpheten av en fjær, ingen har lest hans arbeid med større glede enn jeg gjør. Selv der det er ganske forskjellig fra hans synspunkter - og i alle

grunnleggende visninger Jeg skiller seg fra den mest grundige av det - men den ekte varmen av uttrykk, gjennomsyret av sitt objekt til Antheit og har jo lettere båret bort, noe som kan bli båret bort som uten sitt eget syn. Et vell av interessante opplysninger

er på hans kommando. Hvem har ikke interessert i å lese hvordan egenskapene til

plante bugs, maur eskortert i Brasil, klatre i trær, og lastet med, bitt av maur blader, returnerte til maurtue, frigjort fra sin byrde, og som slaver i snau Mat vil være låst til fremtiden igjen til å yte tjenester; som en av de Nordpol-ekspedisjoner en eskimo kvinne ha henne helt naken babyen ut tar i friluft fra skinnlue, og hans bryst på en

kald med 32 ° (vennligst men andre ganger legger R. og C, gjør det 1 / 5 diff) er tilstrekkelig; som mannskapet på et skip hardskrallende San Salvador brukt i tre hundre engelske miles away fra denne byen på det sentrale punktet i seilet hovne lytter etc fra slike historier er full skrift, men det er mer enn en samling av historier; Heller, alle detaljene er som riktig forklaring på generelle synspunkter.

Hvor langt nå Schleiden til dette visse estimable litterære meritter har også litterær decorum, man kan til og med fra de ovennevnte, og hvor langt den har litterære nøyaktighet, for ikke å si litt mer, bedømme fra det som følger. Jeg glemte nesten, men det viktigste som er hans ausnehmende kjærlighet for matematikk og filosofi. Om det er hensiktsmessig gjensidig kjærlighet, vil jeg ikke undersøke her;vil bli funnet i følgende selv noen mulighet til å bedømme det; nok eifrigern en elsker ikke eksisterer. Ja, å dømme av seg selv, har han vinkel omfanget av matematikk, inkludert de vises stein ganske tatt opp sine saker; og dette han fortærer selv filosofer store og små - du automatisk tenker her på de gamle Fibelvers av snekker og plassen - og spesielt ikke sliten, Schelling alltid sluke nytt (Studier, pp 106, 121, 212).

Men likevel! Er jeg ikke også noe av en filosof-eater? Det er sant, og kanskje ville

det være bra om jeg noen ganger har vært altfor stor litt mindre. I speilet er bare slik

vi unnta seg selv. Men hva vil nå bli resultatet? Siden vi er både der og begge er også

filosofer, men nå kommer sammen så vi er foran øynene på listen publikum den gamle fabelen om de to løvene som har gjensidig viklet til haler. Nå Schleiden har slukt meg allerede så langt; nå er for meg nummeret, og det vil tillate meg å sluke ham igjen, så langt jeg kan. Så til poenget.

Schleiden begynner:

"Bruke en matt ordspill kunne hevde at Fechner sin Nanna ble skrevet helt uten ånd, fordi han priori noen diskusjon om hva han ønsker å forstå ved ånd eller sjel, avviser eksplisitt, så det er fortsatt ingenting, men ordet sjel." og S. 157: "Siden han foraktet noen forklaring på hva ånd sjel er etc og avviser, ordene betyr det faktisk gjør ingenting, imidlertid, og er bare 0 = 0."

Schleiden synes den eksplisitte utsagn som jeg i min skrive om hva jeg ønsker å forstå og ikke forstår med sjel, gi å holde for en eksplisitt avvisning av en slik erklæring. Kanskje du lurer på om en slik forvirring, men stopper fordi den rareste å fremstå som om det gjentas ofte, slik at du vil ha sluttet på slutten av dette dokumentet, å lure på om lignende.

Jeg sier i åpningsforhåndsvisninger av Nanna (22) ordrette:

"Kanskje, men det er bare noen filosofer som innrømmer plantene på den letteste sjel. Men da selvfølgelig, bare ved å ta sjelen til alle som gjør henne sjelen Ingenting oftere enn tre jern i filosofi Hvis jeg for min del av sjelen. snakke, individuelle sjel av plantene, jeg forstår eksplisitt ikke en idé eller ideell enhet blant dem som jeg anerkjenner mangfoldet av struktur og liv, selv om jeg kan dette tyde på selv sensing og aspirerende enhet av deres sjel å være, og må, men jeg spør dem selv på den. En sjel skal jeg ikke bare en refleksjon kastet inn i noe annet, det være seg kjøtt og vell av levende opplevelser og impulser bære i seg selv. Ikke det jeg har av henne, men jeg har ikke henne, hun gjør til sjelen. Ideen om hva noen andre kan søke eller finne i meg, ønsker meg også seg selv ikke være tilstrekkelig som min sjel. Så hva det hjelper planten, hvis noen så mye samhold ideen i sin konstruksjon og deres fenomener i livet ønsker å finne og deretter si at det så langt har sjel, når denne smak for seg selv, og heller ikke føle, og heller ikke kunne lukte det. Jeg mener ikke det med sjelen av anlegget, som det Noen sier til henne, synes det betydde ikke så bra med det. Men ikke som om hva vi forventer for sjelens liv, i plantene som er, men bare Potensia, hvordan å uttrykke deg, latent, alltid sover. Sensasjon og ønske om å sove er bare ikke følelsen og begjær; og hvis du kan ringe vår sjel sjel i søvn ennå, fordi hun fortsatt bærer vilkårene for gjenoppvåkning av sensasjon og begjær i seg selv, ville det aldri nevne sjel der aldri før ville en slik oppvåkning. Jeg skriver slik at anlegget sjel, så jeg liker å innrømme skjønt at denne sjelen kan sovne så godt som oss, men ikke at de alltid sove; så det synes for meg likevel urettferdig å ønske å snakke om sjelen av plantene, som om jeg ønsket å snakke om sjelen til et lik, vært i følelsen, men minst en gang våken. "

Også, jeg karakterisere anlegget sjel i den fjerde kapittel av min bok illustrert av sensuelle opplevelser som jeg anser stand, og gå i 14. på hele konstitueringen av sjelen nærmere en plante. Alt dette summerer Schleiden kort resultatet sammen: Jeg er fortsatt ingenting, men ordet sjel.

Anlangend sinn, jeg snakker ikke av brennevin på plantene, så hadde ingen grunn til å forklare meg nærmere om begrepet ånd. Selvfølgelig, jeg bruker ordet ånd, også, i min bok; hvis jeg hadde alle ordene, men ønsker å definere at jeg trenger i jobben min, så jeg hadde mye å gjøre. Jeg var i Zend Avesta (IS XXVI, flg., Hvor jeg utdype begrepet ånd eingehe), og fortsette mitt arbeid på atomteorien (S. 83 ff.) Forklarer i detalj om prinsippet, som jeg i slike tilfeller autoritativ tror. Det er dette, at jeg ordene der meningen jeg kan ikke definere det, er overalt mulig når det gjelder språkbruk og så bruke det ut fra sammenhengen selv intetkjønn meningen at de skulle bare ha i denne forbindelse, umiddelbart innlysende; som jeg tror at ordene er bare noen gang som å peke på ting og er korrekte når de peker til rette tingene. Riktige tingene, men må, hvis ikke avsløre seg selv, men abstrahert fra Aufzeigbarem eller har klart avledet.

Schleiden sikkert har ganske forskjellige prinsipper i denne sammenheng; Ikke rart, da, at han var ikke passer mine. Begrepet ånd er for hånden for å forklare det. Schleiden mente med ordet ånd en Royal atemporal, uforanderlig, helt gratis, bare de moralske loven untertanes vesener; mens hver erfaring vi gjør ut av tankene,

og hver idé vi har om det, og hvert begrep vi kan stole på oss Ånden som i tidsmessige endringer begriffenes, i tillegg til den moralske lov, i alle fall ikke bundet av psykologiske lover, er relativt fri vesen, slik at en jevn tankene unzeitlicher faktisk bare i samme forstand er abstrahert fra virkeligheten, som om abstrahert som essensen av strømmen av en elv, egenskaper for en stein 2) . Og hvordan kunne det være bare ett moralsk lov for en jevn tankene? Hva gjør loven hvor uforanderlighet det? Hva vi forestille seg dette? Og hvordan montering frihet og uforanderlighet sammen?

2) Den identisk enhet av bevissthet er faktisk uforanderlig; men det er ingen ånd bare i abstrakt enhet av bevissthet, den heller selv kan eksistere uten en fluks av fenomener knyttet sammen av så lite som et

samlingspunkt uten en sirkel hvis sentrum han er.

Samtidig er vi overrasket over ikke å ha fått denne versjonen av konseptet i sinnet. Ånden som taler av Schleiden, er mye ingenting annet enn Gud så mange teologer som etter kristendommen har avskaffet menneskelige offer til Gud, må tro bringe mye høyere utsatt for menneskelig fornuft.

Schleiden bare gjør ingenting, men satte sin skjerv til samme alteret.

Snart Schleiden gjort min medskyldig, som mente seg selv da allerede i en annen forstand og kortere enn meg, til anlegget sjel, i ti linjer fra hva det kan være nok her å sitere søkeordene som lett vurdere, selv i en så liten fortynning gjøre en tilstrekkelig kraftig effekt: "overfladisk og falmede drømmer", "uvirkelig tåkebilder", "psykologisk tvetydighet og beklagelig moralsk overfladiskhet", "tegne en moralsk sjofel sjel", "hjerte rot"; etter som han, hele styrken av hans angrep på meg undervisning, fortsetter:

"Viktigere enn motstandere synes å være Fechner, hvis bare fordi vi ikke trenger å gjøre det til ham med en flyktige Vedtak og flyktige tanker kastet, men med en tykk bok av tjuefem ark med mange sitater og annen akademisk tinsel. Men akkurat som trist! Et stoff for en nydelig liten Verschen inngikk så bred at det er vitenskapelig og estetisk ekkelt. "

Schleiden elsker å bruke sterke uttrykk mot sine motstandere. Men minner til sist brukte meg så hardt på hjertet, at jeg vil søke fremfor alt for å redusere sin vekt ved Mitverteilung på annen noe for meg etter jeg sitere følgende fra parallelle passasjer til sine "studier":

S. 128: "Bygning mann svinger med avsky fra denne pap søte fantasy-spill." - S. 206: "Så vi vender oss bort med avsky fra en overtro." - S. 207: ". Men som John Mueller og Himly har" slått unna med avsky på de oppdagede svindel av saken "- S.

126:". Den motbydelig, ofte innpakket i ydmykhet fiktive arroganse "- p 207 .: "Disse urene ånder" (sc Stilling, Kerner, Eschenmayer, Mesmer og hans medarbeidere.) - S.

206 :. "Det er en motbydelig tanke på at vi ser for advarselen og oppmuntring

skitt på kaffen

motbydelig og forkastelig er det vitenskapelige De mest motbydelige grimaser av

i

bør "- p.207:" From. »- S. 198:"

alle former for overtro den mest

hedenskap "

Selv at Schleiden kan dermed finne stor glede i hans damer på motbydelig og frastøtende at han møter til punkt, og jeg gjør det i dette forholdet bare med Dr. Katz (i Jean Paul kjente romaner) å sammenligne et samtale med sin nabo fint bord med ordene innleder: "Så bare for å nevne noen av de Allerekelhaftesten." Selvfølgelig, hva skal begynne Schleiden, hvis du tar bort de to ordene jeg ønsker å ta ikke en eneste gang i munnen. Det ville bryte ut sin kritikk de to hjørnetenner. Hvis de er så tamme? I stedet tror jeg det vil vokse to nye.

I seg selv er det ikke rart hvis Schleiden min "stor bok av 25 ark" for å bevise anlegget sjel for lang og bredden på samme motbydelig stedet etter at han bevise seg den ikke-eksistens av anlegget sjel fra de rene begrepene sjelen så konsist kunnet har, som du vil lese nedenfor. Det ville bare gå som om jeg skulle lese 25 ark skrevet om ingenting og følger den innsatsen som gjøres er å bevise at dette var noe litt.Jeg finner her Schleiden helt i hans overbevisning rettigheter. Mens jeg var på utkikk etter lengden på skriving i forordet til å motivere dette: "Det er en alvorlig begrunnelse for utsikten var, her, nå like godt den vanlig som en vitenskapelig uttalelse har helt mot det, og gjenstand for mange en nettsteder og angrepspunkter

presenterer, ville for kort behandling med det formål ikke er oppfylt. " I tillegg lærte

jeg mange eksempler på plantelivet. Kanskje boka er fortsatt veldig for lang; Jeg kan

ikke dømme. Hvor lenge, men det ville ha blitt helt når jeg hvert semester forklaring

på hvordan sinn og sjel, som Schleiden hadde 6 1 / 2 sider trenger og ønsker svelle ved punkter som følger:

"Så her, på slutten av våre liv, en unenthüllbares hemmelige, i begynnelsen og på slutten av en ugjennomtrengelig natt, og mellom dem en flyktig skumring minutt, det er sannheten av kunnskap, at det dobbel mørk (om frihet ånd i hans bondage til

Fysisk) faktisk er bare forhenget som den lyse fullt lys, våre faktiske elementer, som skiller oss er sannheten i troen på troen, og at hvis ingen kraft kan gjøre oss i stand til å rive de gardinene allerede her men vår tro har krav på sannheten av vår religiøse følelsen er, hele men resultatet av den perfekte filosofiske spørsmål, filosofi resignasjon - Hvordan bør nå mann, som begynnelsen og slutten er et mysterium hvis

liv

spiller med en svak skumring. ikke lett å få til, for å holde mysteriet og tungsinn

for

hans rette element. Hvit, men ingen bedre enn den som gått gjennom hele lang

kamp for å oppnå åndelig selvbevissthet, hvor vanskelig det er, skumringen som

omgir oss , for hva det er, for å gjenkjenne for en flyktig og bare litt villedende beite

lys fra verden av evig lys og evig prakt. "

Uansett, jeg lære av denne passasjen, som jeg fortsetter å overdrive det sublime, i

min bok på gulvet tallerken fakta motbydelig tråkket materialet igjen; og håper dette Schleiden mer tilfredsstillende enn med min forrige enkel representasjon. Dessuten er

det karakteristisk for differansen våre gjensidig verdensbilder. Jeg kjører en liten

egyptisk avgudsdyrkelse med plante- og dyre sjeler, Schleiden det tiltrekker, som du kan se, rett til å tilbe den egyptiske mørket. Jeg tror at sjelene til planter og dyr er lite

lite lys fra store lys og bære vår egen sjel lyser hjelp til å lyse opp verden, og i virke så lyse lysene og lysene og lite lys i denne og den andre verden, så lyst det er i

verden. Schleiden dressing det lille lyset fra nevnte for toppmøtet av glansen fra våre lys her under deres bevissthet om at de famler i mørket, og gjør verden for gardin bak som skjuler store lys foran lysene. Foran og bak ugjennomtrengelige natt og i midten av en flyktig skumring minutt, "det er sannheten av kunnskap". Forlatt som et puslespill, har du sannsynligvis ville ha gjettet neppe at dette var sannheten av kunnskap.

Siden Schleiden damen på Schleiden sin avhandling rettet til min ser ut til å ha akseptert vennlig med ham som jeg ikke savner deg, kysse henne vakker hånd, så se etter det som følger for å overbevise om at de til deres deltakelse en uverdig bortkastet:

"Du har lest boka, og byder meg en grunn, beviser han det av massen av de lærde adjuncts, etter de mange fakta kommunisert at han Så må være godt kjent med anlegget og dets natur og derfor rett til dom minst. tror du og med deg mange hundre legfolk, og av den grunn de blir undervist ansatte tjener halv fyr så farlig. Men jeg sier dere, han kan ikke den fjerneste begrep om hva som er anlegg og organisasjon, og for at du trenger er en enkelt setning som bevis . - Av og til spørsmålet om plantene har sjel, sier han: "" Det virker for meg den fiber anlegget når det bare én gang fiber krever like egnet og hensiktsmessig for plantene til nerver, som animalsk protein. " ". Den eneste setning viser de absolutte uvitenhet i forhold til den interne organisasjonen av plantefiber i betydning, som uten unntak gjelder alle natur nå, er organisert ikke på noen anlegg; Vegetabilsk fiber, som du sikkert sagt femti år siden, til tider, er en ting som ikke eksisterer; Fibre som en egen organisatoriske elementer finnes ikke i hele anlegget. Spiral fibre, som de kalles vel Fechner kjent bare fra Goethe og Oken, to personer som kunne Ingen av hele anlegget anatomi forstått og forstår ingenting, fordi det samme bare ved senere forbedringer av instrumentene var mulig. Men er den i kunnskapsgrunnlaget som helt uvitende og fordømmende, så

selvfølgelig han fortjener ingen tillit i en bygning han bygget på en slik dårlig grunn.

"

Tenk deg alt, bare den riktige teksten her som er overalt nødvendig i Schleiden er siteringer. Hva gjør meg si Schleiden, er ikke tilstrekkelig presis, faktisk, fortsatt tilstrekkelig til å vurdere fullt ut hva jeg sa, men det følgende:

"Hva er for alltid i eggehvite spørsmål om den nervøse så flott at hun var kvalifisert bare til bærere eller agenter for mental aktivitet virker for meg masseanlegget, når du har fiber krever ganske så godt egnet til ;. Det er bare bare for den disposisjoner av planter kan være mer hensiktsmessig og protein for dyrene. Alt vil bli vurdert i sin sammenheng ", etc

Av dette vil jeg lett representere hvert ord. Men antar at jeg ikke skulle være i stand til å representere hvert ord hadde meg Schleiden derfor lik huset tåre?

Hvordan, Schleiden, er det ingen plante fiber? Det er ingen fiber som et eget organisatoriske elementer? Jeg tror ikke det er fortsatt en trefiber, bast fiber, lin fiber, bomull fiber, spiral fiber, etc., og alle disse fibrene er selvstendige organisatoriske elementer. Ingen tar fortsatt den minste anstendighet til å kombinere alle disse og andre vegetabilske fibre under Allemeinbegriff plante fiber, og for meg var fremdeles

dessuten bindende årsaken til det i motsatt posisjon der jeg så opp dyret nerve fiber. Alle vet at alle plantefibre som alle nervefibrene er opprinnelig cellestruktur, og, i hvert fall på en yngre stat, men snarere natur av fine rørene har en veldig solid fiber; Jeg nevner det selv noen ganger av spiral fiber; men ingen snakker av tre rør, flate rør, bomull rør, rør anlegg, så lite som nerve rør; hvorfor skulle jeg ha å snakke om hvor ingenting betydde noe; og hva annet kan jeg gjøre for et uttrykk? Ja, jeg legger ikke andre steder gjentar seg (Nanna S. 48, 49) for uttrykk spiralgløde synonym spiral fartøy uttrykkelig.Og hvordan i dagens masse betydning er organisert ikke på noen plante? Jeg tror stoffet av alle disse fibrene er organisert som alle disse fibrene er virkelig organisatoriske elementer. Berzelius og utallige andre kaller dette stoffet faktisk masse; hvorfor skal jeg kalle ham det, fordi det var bare betegne stoff fibrene slik at i stedet for som cellulose eller cellulose å si, som jeg også selvfølgelig, men på dette stedet bare upassende, kunne si.

Og til slutt, Mr. Schleiden, jeg vet bare spiral fibre fra Goethe og Oken, av hele anlegget anatomi forstå noe? - Saken er at jeg (Nanna, s 48 flg.) , i å diskutere spørsmålet om nerver (liten skrift) slår på en historisk notat som Oken og Goethe tenkt på spiral fibre, spiral fartøy som representanter for nervene i planter eller deres i lignende forhold hadde nevnt meg forresten, men verwahrend å gjøre dette synet til gruven. Og det gjør Schleiden: Jeg vet spiral fartøyene bare fra Goethe og Oken. Og enda jeg diskutere engang direkte mellom referansen til Oken og Goethe S. 49, prosenter av spiral fartøy nesten en hel side lange, som jeg var hovedsakelig foten på Schleiden egen hånd bok, snakker om henne (dannelse av sammensmelting av celler, deres luftinnhold, deres mangel på forgrening, sin sentrale posisjon i bunter av langstrakte celler, deres forekomst, etc., som alle i Goethe og Oken er ikke et ord , og deretter legge i Pflanzenpysiologen hvis synspunkter jeg så, men må vite, er svært ulike meninger om deres funksjon.

Det virker helt umulig at Schleiden kan overse alt dette fordi han umiddelbart foregående og følgende refererer til; Så han ønsket å se, for å finne en mulighet til å sette min kunnskap om avling i den beklagelige lys, og presentere meg som en uvitende før hans dame.

Vel, vel, Mr. Schleiden, hvordan ville de kaller det godt, og hvis du ville forklare den vel verdt som møtte du liker?

En dans i brenning av eventyret Askepott sko ville du methinks påvente ikke dårlig.

"Men" - går Schleiden umiddelbart fortsatte - "Er dette brist ikke er begrenset til plantene alene, men er også tydelig hos dyr eller i mer generelle science fair når man

ved å hjelpe overalt bare i lignelser og lekne analogier i stedet for fradrag og. å gjøre logiske fradrag, må han i det minste se til at hva han velger som en lignelse,, hinsides all tvil ble hevet faktum Han sier et eller annet sted. "" Burn Notice lamper hjelp av veker, solen, et stort gass lampe uten veke "" Her Fechner hadde hatt muligheten til

en meget detaljert og prisverdig diskusjon;

minste av den lysende atmosfære av solen At hun var en gasslykt, er en ny, men dessverre ikke bevist oppdagelse. "

fordi inntil nå ikke natura vet selv den

Så, Mr. Schleiden, "inntil nå ikke natura vet selv den minste av den lysende

atmosfære av solen. Det faktum at hun var en gasslykt, er en ny, men dessverre ikke bevist, Discovery." Hva mener du, Mr. Alexander von Humboldt en naturalist eller ikke? Beat kosmos III. S. 395, vil du finne følgende passasje, og hva du finner her, kan du selv finne nok på andre områder:

«Og når solen

Ingen spor av polarisering viser, hvis man undersøker det lys som

strømmer i en meget skrå retning i betydelig lave vinkler av kantene i polariscope,

følger det av dette viktige sammenligning, at det i solens lys, ikke av noen form dråper overflødig, men fra en gass konvolutt. Vi har en konkret fysisk analyse av fotosfæren. "

Og solen ville være et stort gasslampe eller gass lykt; og påstanden om at ingen naturalist ville vite noe om det, falt til det faktum at Schleiden vet ingenting om det; Men begge holder lett for en identisk ting.

(Sammenlign Sirak 5, 14)

Men hvorfor skulle en forsker ikke selv litt kan ikke vite, spesielt i tider, som ikke er hans. Så jeg ikke skylde på at han ikke visste at solen er en gass lykt, og jeg ikke heve min lavt nivå av kunnskap, derfor, som jeg gir meg selv den gylne ordene til en klok mann til hjerte og ta det styrende prinsipp for sin myndighet Ingen selv Schleiden vil foretrekke å gjenkjenne som Schleiden seg selv, som er som følger:

"Noen gang den sanne natura preget av den største, men han selv trolig bevisst uvitenhet og er alltid den mest ydmyke mannen i verden." Bare mot "motbydelig, ofte innhyllet i fiktiv ydmykhet stolthet bevisstløs uvitenhet og Halbwisserei" må være på samme måter, som er ingen ringere enn seg selv Schleiden (126 studier), viser den sanne naturalist "litt uregjerlig".

Og ingen vil benekte Schleiden at han har vist her før Allen og nesten mot alle som en ekte naturalist, slik at det er nesten bare en sak gjenstår, som var nær felles ståsted så lett å falle ut. Hvis det nå er solen lampe har festet ikke tilstrekkelig lys i denne sammenheng, som i følgende deler kan prøve månen lampe, om hva det kan; fordi det ville være synd hvis Ungeberdigkeit så grundig en naturalist mot Man bør ikke kommentere det skinner på ham i det hele tatt, solen og månen, er kanskje den mest bare føre til å gjøre det.

Schleiden gjort meg tidligere latterlig at jeg har forklart solen for et stort gasslampe. Det har vært sett at jeg ikke har så galt som vanlig. Men det mest latterlige er dette, at det ikke er virkelig skjedd for meg å forklare solen for en gasslampe. Schleiden meg bare misforstått. En trenger bare poeng på som refererer Schleiden (Nanna S. 42), lest i sammenheng, vil det bli funnet med en gang at det kunne ha noen interesse for meg å forklare solen for et stort gasslampe. Hva det var, var, om mulig, mer enn ett eksempel veke-mindre lys for å sette veken lysene motsatte, ved å basere en analogi som jeg vil fortsette å tale;og så jeg plasserte solen som en himmelsk, gassflammen som en jordisk eksempel langs veke lysene motsatt, med ordene: "The sun, en gass lampe brenner uten veke", som de sier i kort: Solen, er månen skinner; et stearinlys flamme, brenner en gassflamme, plasserer både solen som månen, både et stearinlys flamme brenner som en gassflamme. Jeg trodde ikke at

en mann være lyset gassflammen som apposition den tunge solen kan ta - den apposition er selvsagt en selvfølge etter Schleiden har gjort et stort gasslampe fra gassflammen; også nødvendig Schleiden bare å se det neste settet, hvor jeg understreke mangelen på overførbarhet av gassflamme til veke flamme mot å innse at jeg ikke forstår solen av gassflammen. Eller han trodde jeg ønsket å sikte på mangelen på portabilitet av solen?

Tross alt, jeg lett erkjenner at jeg selv noe av skylden for Mißverstandes slitasje her, som jeg har blitt uskarpt fordi jeg bare ikke hadde lyst til å være deprimert. Men det er ikke alene en misforståelse, men også en feiltolkning av mine ord. Sitater bety overalt ellers, som gjenspeiler selve ordene til forfatteren; inkludert andre sitater? Således, ved Schleiden slike behov, enten det var det jeg likte forstå "gassflamme" for å gi mine ord, ikke hans tolkning av dette. Men tre ganger er Schleiden passasjer fra boken min med anførselstegn og presser hver gang mine ord sine egne vrier og kutt i en ugunstig måte for meg. Etter dette jeg spør leseren når Prof. Schleiden slutt skal igjen benytte anledningen til å lede noe av mine skriverier med sitater, aldri tro det mine ord; men at det er hans ord, som han fører leseren.

Schleiden selv forteller oss i hans studier s.116 for bevis "at selv den mest ærlige mannen, når han dro fra veien til ren matematikk induktorischen naturvitenskap, bevisstløs og halvparten uskyldig falle byttedyr til djevelen av en løgn", som Autenrieth en rapport John Davy gjengir på en måte over beryktede Djevelens stemme i Ceylon, som jo mer ting formidle en falsk farge bare "i tilsynelatende ubetydelige ord tilleggene", men som "Autenrieth har sine lesere utarbeidet av en wohlstylisierte åpne delen på noen djevelsk."

Sannsynligvis Autenrieth har ingen sitater som trengs og demon fugl er etter hva han siterer fra ham ingen skade vokse opp, som meg, kan vokse med hva som fører Schleiden fra meg. Så vel som det kan være, er det sett at den onde, snakker av Schleiden, ikke helt utelukkende knyttet til de vide vidder av ren matematikk induktorischen naturfag, men også sine måter å gå bra når den ærlige mannen som prides seg straks seg selv er ett ben den samme. Også Schleiden hadde leseren tilstrekkelig før den djevelske, ville de bli forventet i min bok, utarbeidet i en wohlstylisierten introduksjon, og de tilsynelatende ubetydelige setninger da hadde en lett tid, mine synspunkter pålegge feil farge, der de ønsket å representere Schleiden.

Schleiden snakker om lekne analogier med som jeg ser durchzuhelfen meg. Jeg vil ikke avvise helt uttrykket. Schleiden har minst det gjorde de rettighetene som han heller leken kjent som tankefull analogier, fordi jeg prøver å vinne med samme lite faktisk. Og så ønsker jeg å spesifisere her hva jeg var ute etter å vinne med analogier i særdeleshet, som er knyttet Schleiden anklage; det er, tror jeg, med likheten samtidig forskjellen lekende analogier blir synlige.

Blant innvendingene mot anlegget sjel også, at plantene har ingen nerver teller. - Hvordan kan det være en protest? - Vel, dyrene og trenger nerver av sensasjon; Så plantene er ikke mindre slike behov. - Også en analogi! Men hvordan du gjør det på den måten, fordi det ikke er en plante sjel, alle analogier gjelder for anlegget sjel, ikke bare for anlegget sjel. - Men er ikke det analogi ganske så god grunn? Hvis jeg

ødelegge nervesystemet av et dyr, slik at du kan høre alt evnen til å føle; denne evnen er meget vesentlig knyttet til eksistensen av nervesystemet. Så de planter som har a priori ingen nervesystemet, har ingen evne til å føle fra begynnelsen å være. - Utmerket konklusjon. Hvis jeg ødelegge strengene på en fiolin, slik at du kan høre alle muligheten til å gi lyder; denne evnen er ganske vesentlig knyttet til eksistensen av strenger; Dermed blir fløyte, orgel, som i utgangspunktet ingen strenger også en priori ingen mulighet til å brøle; solen, kan en gassflamme brenner ikke fordi de ikke har veker, uten noe som veken lamper som ikke kan brenne; hulen edderkopp kan ikke fange fluer, fordi en edderkopp uten et nettverk av filamenter kan ikke gjøre noe for å fange etc

Disse analogiene er trumfkortet som jeg satt i spillet til anlegget sjel til at analogien, som er ment å være i stand til å hule dem; og jeg tror at de er i stand til å svi det samme. Fordi det kan være sant og usant det er ikke det samme slutnings skjema her. Også Schleiden har klart dette lekne analogier motsette ingenting annet enn at han kalte leken.

Heretter meg nå sunket dypt inn i Schleiden "forferdelig hengemyr av feil" (se s. 47), og deretter fortsetter, denne sumpen befahrend, fortsatte:

"To store feil utgjør knutepunkter rundt som dreier hele boken Den første er spøkefull konklusjon. Dyrene har sjel, plantene er absolutt ikke verre enn de fleste dyr, derfor er det nødvendig for dem også innrømme en sjel, en rettferdighet følelse hva ville forfatteren gjør som almisser fordeling all ære til naturen av lovgivningen søkt, men noe morsomt selv utelukker Og så, hvem sier Herren Fechner at dyr har en sjel jeg slår ham hans mening rundt å si det samme til høyre.? Den Planter har ingen sjel, plantene er i hvert fall ingen verre enn dyr, derav dyr har ingen (Det følger nå anklagen av mangelen på en definisjon av ånd, sjel, etc; se s. 51.). Den andre store feil Fechner begår er at overalt hvor han behandlet saken teleologisk, som er forutsatt eksistensen av sjelen av hensyn til hensiktsmessighet. "

Jeg liker å gå veien Schleiden lese min skriving, at han ikke lenger finnes som de konklusjoner og metoder for slutning er at det virker så feil og morsomt. Hvem leser oppmerksomme, skal følgende finnes der: l) kalles en tilbakevisning av motargumenter som har blitt stort sett plassert mot anlegget sjel, og deres fremste jeg nevnte ovenfor (side 4). 2) En rekke beslektede, gjensidig utfyllende positive argumenter jeg da det gjaldt det å referere til dem spesielt, vil beskrive som et argument til likheten av supplement, graderingen av korrelasjon, kausalitet og teleologi (og i Jeg ringte avhandling om sjelen spørsmålet, som følger dette så), der hele relasjoner for plantelivet til dyreliv og natur de ulike aspekter spiller inn. Å gjenerobre To av disse argumentene vil være nede årsaken. Med sin vanlige lykkelig oversettelse og forkortelse talent Schleiden har denne tyngdepunktene settes til en artig krets og en dårlig bruk av teleologi i samme forstand som han ovenfor min definisjon av sjel, min kunnskap om anlegget organisasjon, osv om i det motsatte av hva som er det er i min bok, oversatt.

Etter dette ville jeg spare meg, og heller ikke særlig å vise at de bevis som Schleiden finne så morsomt at anwandelt ham lysten til å sette dem på hodet, har

riktig retning, hvis jeg ikke huske at informasjon tidligere en annen motstander har gjort kjent for den samme tilbøyelighet 3) ; og det vil jeg ta kontakt med noen ord på denne lille oppgaven.

3) Hall. Tent tid. 1849 S. seks hundre og trettisjette

Som de sier, du går fra aktiviteten dyr for å bevise anlegget; men du kan like gjerne starte fra Nichtbeseelung plantene å bevise dyret.

All right, sier jeg mine to motstandere, og du ville ha gjort det når jeg bare bevis på Pflanzenbeseelung til noe kurioserer måte. For en kjent logisk regel ikke kan strømme fra høyre forutsetning galt. Så hvem beviser dyrene fra soullessness av planter, ved å bevise falskhet av hans konklusjon at hans tilstand.

Selvfølgelig er soullessness av planter "i den populære fantasi" så godt som animasjonen av dyrene; men du kan ikke bare gå ut så godt av, og generelt er det ikke lovlig å anta at den generelle ideen, hvis du vil motbevise det, men å gå på natur- overgang i saken. Dette, er imidlertid at l, 2, 3, og ikke l, 3, 2 tellinger. Man er l, den Tier 2, anlegget 3. Overgangen fra inspirasjon til folk i dyr og er ganske sikker;derfra kan du prøve å gå til anlegget; overgangen fra den Nichtbeseelung av anlegget for dyret er feil og feil; fordi spørsmålet om animasjon eller Nichtbeseelung anlegget er først å bestemme med hensyn til beslutnings som allerede er uttalt i dyr. For animasjonen av dyrene, men bestemmer tvunget analogi med oss, men for Nichtbeseelung oss lengst unna planter priori, ingen slik tvang, men bare til stede i tvil.Derfor, ingen mennesker, ingen tid noensinne tvilte inspirasjon av dyrene, og de som stadig tvil om de to filosofene Descartes og Schleiden gjøre det; mens plantene i noen nasjoner i dag like godt gjelde for animert enn dyrene (se Fig. Nanna side 26).

Sett nærmere det er absolutt ingen annen måte å trygt vorzuschreiten i spørsmålet om eksistensen av sjelen utover oss, så skeptisk til oss å generalisere fra. Det første trinnet er generalisering av én person til en annen. Faktisk, selv generalisering av en grunnleggende erfaring som kan gjøre hver utelukkende på seg selv, ikke engang opplevelse. Det andre trinnet, like rettigheter som kreves av den første, er den generalisering fra menneske til dyr. Vi bygge bro over enkleste, hvor den smal gap, neger til apene. Hvem selvfølgelig styret av broen heller tar å være underfundig måte, og deretter finne underfundig dermed verden av sjeler. Vi la ham bak. Nedstammer fra apene er det av gårde ubønnhørlig gjennom hele dyreriket. For i hele dyreriket er avhengig av andre, slik at vi kan med rimelighet steds å sette en del av sjelen eksistens, eller hvor? Nå kommer et nytt gap, som er den type kurs, hevder at i dag, hvor han er, og hvis han er. Det er ingen bro over dette gapet, som ikke kan bli funnet, men etter at det var over at et gap, finner Everyone. Har generalisering her sin grense? Sjelen har gått fra mennesker med hjerne og nerver til ormen uten hjerne, polypper uten nerver ned; kan ikke også fra nerveless polypper til nerveless urt om og inntil nerveless treet igjen strekker seg oppover? Hele planteriket utfolder körperlicherseits for en ny plan med hensyn til dyreriket, en ny sjel er ikke å planlegge for bud? Når sjelen følger fuglen i luften, ormen i jord, kan de ikke følge

blomsten inn i riket av lys og duft? Enten det er tilfelle? Man må undersøke det; Jeg har undersøkt det. Og minst tenker I, var det ingen annen passasje enn dette.

Selvfølgelig, men det vil alltid være mulig hvis noen er å telle rett til å spørre ham hvorfor han teller ikke foretrekker å bruke; og dette spørsmålet er at du spurte meg. Jeg vil gjøre mot spørsmål: Hvis man ikke kan telle til tre, uten å telle feil, hvordan kan du stole på ham på World beregning?

Videre Schleiden uttrykt om teleologi som følger:

"The teleologi, eller læren om hensiktsmessighet i naturen er nå så presset inn i deres riktig anvendelse ganske i alle de store naturforskere til side, fordi hvis hun har noen mening, men mest for den pedagogiske behandling av praktisk filosofi som et middel illustrasjonen er aktuelt, eller finne en jobb i estetisk kontemplasjon av naturen. Allikevel, dette er deres riktige applikasjonen krever alltid at det faktum at hun ønsker å koble til formålet vilkår bestemt separat vitenskap i seg selv og i sin opprinnelige forbindelsen som en årsak og virkning er. Siden da kan et menneske bli underholdt fordi en Corolla er konstruert slik at et insekt å gli godt, men ikke sannsynlig å rømme igjen, som har til å overføre det ved hans rastløs tur rundt pollen til pistil munnen, etterfulgt av Wilting Corolla åpner sin dungeon! Men alltid det gjenstår en midlertidig for begrensede sinn, og det har vært med rette latterliggjort for en lang tid i utallige parodier. "

I sannhet, er noen rashness en av dem, etter at tre brødre Weber etter Leuckart, Miner, den sinkage meg like før andre - men vil ikke være de eneste - teleologisk prinsipp i riktig program hyllest å si at teleologi i deres riktig anvendelse er skjøvet så pen på alle de store naturforskere til side, og at de forblir en midlertidig for begrensede sinn. Men fortsetter vi å høre:

"Faktisk har denne tilnærmingen ingen autoritet, minst av alt når de er så sky feilaktig brukt som Fechner, som ikke kan forklares med den allerede fast forbindelse mellom to fakta om formålet med vilkårene, men fra antatte formål, eksistensen av en ellers uprøvd . For å bevise heller bevislig objekt Så kom Fechner faktisk følger tankerekken før: "" Dyrene har sjel og følelser, de streife men bare sporadisk av anlegget verden, hadde plantene har ikke noe imot og følelse, som ville være den plassen de opptar, bortkastet, men sjel og følelse bør overalt være i henhold til

intensjonen i Skaperen, derfor anlegget må ha sjel og følelse "" Fechner ikke ut til å være tilbøyelig til å tilskrive steinene og de kjemiske elementer, generelt uorganisk

Han må imidlertid, som jeg vil lett bevise det. Ja, han kan ha til

å gå videre og tilskriver seg til absolutt tomrom, sjel og følelse. "

natur, sjel og

Det følger en henrettelse i denne forbindelse, deretter en gjennomgang av status for teleologi i Kant og Fries; og til slutt konklusjonen Schleiden syn på teleologi. Ved forbeholder jeg å komme tilbake til sistnevnte i den tredje kapittel, som omhandler teleologi spesielt, og herved også de generelle synspunkter Schleiden handler om teleologi, begrenser jeg meg selv for nå å svare på hva den på min fatning og søknad teleologisk prinsippet gjelder i særdeleshet.

Abstrahere den samme overbevisende fra boken min på det åndelige livet av

anlegget, det er som følger:

Vi finner etter erfaring, induktorisch som består i favør av en sjel i mennesket og dyr hele bygningen, hele satt opp, hele livet, og hele prosessen med livet, for all organisatoriske ressurser er kombinert som hensiktsmessig seg imellom og med de eksterne forhold som på denne sjelen basis, utvikle, drive, og kan være en årsak til fremveksten av nye sjeler, uansett hvor du ønsker å sammenfatte og tolke det faktum av forholdet mellom kropp og sjel konseptuelle, som du ønsker å utlede eksistensen av spesialtjenester for deres fordel selv. Kort sagt, lærer opplevelsen tallet. Men vi mindre lignende arrangementer fasiliteter, en tilsvarende kombinasjon av organisatoriske ressurser eksisterer seg imellom og med eksterne objekter, som i dyrene i favør av en sjel, møtes på plantene, kan vi også i henhold til analogi for å støtte andre argumenter forutsetter at de like laget til fordel for en sjel i planter.

Faktisk, men plantene er like i hva vi anser for å være passende arrangement, enhet, kombinasjon i mennesker og dyr, og tjene en sjel eksistens se dyrene ikke bare generelt, men også av mange en særlige bestemmelser, som i seg selv spesielle formål en sjel våken liv forholde seg, som gjelder spesielt for den aktuelle stilling, slår fordøyelsen av egnede organer til eksterne stimuli og vilkårene for reproduksjon.Alle vilkårene for reproduksjon i det menneskelige og dyreriket faktisk enig sammen i den hensikt slik ytterligere forplante på toppen av en sjel våken liv; analogien tyder på at de ikke mindre nøye laget og lignende hendelser er ikke mindre bestemt i planteverdenen til en slik videre forplante på toppen av en sjel våken liv. - At de aktuelle hendelser for planteriket her representerer i en annen form, som til dyreriket, ikke må være feil; fordi selv i dyreriket forvandler seg i form av institusjoner lignende formål på Mannigfachste.

Selv om disse er ikke de samme ordene som jeg brukte i min bok; fordi det var heller her til kontrakt kort dit ved å kjøre gjennom mange diskusjoner og eksempler argument, men det er den samme tankegangen, kan Everyone oppdage og spore lett, som forfølge noen tanker i boken min, og ønsker ikke å bevisst gå ut å søke tankeløshet i ,

Eksemplet spesielt anlangend som Schleiden gjelder, har han min opprinnelige argument, som er mer enn bare teleologisk 4) , utelatt, og man bør blande inn estetisk interesse konsekvens dertil i en slik dum konklusjon (igjen med anførselstegn, for eksempel hvis de var mitt ord) vice stemplet som sådan var det lett å angripe.

4) Jeg bærer det i Skriften: "On the Soul spørsmålet" som et argument til supplement.

Mitt argument tilskrives det essensielle, er dette:

Dyre- og plante stå som medlemmer av natur i et forhold av supplement hvor dyret kommer inn med en fysisk side, hvilken bærer er en psykisk. Hadde anlegget ingen sjel, så ville den fysiske mentale supplement dyret mangler, og det fysiske, men må påpeke til oss den mentale. Uten anlegget sjel avslører den psykologiske fordelen av ressursene som vi utførte bare på den ene siden av dyreriket visjon, ifølge den

relaterte, motsatt side mangler; med anlegget sjel viser alle utført.

Her, bare noen få kutt, bokstavelig utførelse av argument mot måten den har blitt presentert av Schleiden lesere.

Etter trodde jeg at vannlilje og lotus, senk natt i vannet og stige igjen fra i morges, fortsetter jeg:

"Selvfølgelig, heve og pleier ikke alle blomster så endringen, selv om det fortsatt gjøre noen andre, men trenger det fordi alt ikke finner det bare nå i blomst og knopp skyter, i glede av tau, luft og sol tilfredsstille alle? i sin særegne måte?

Så jeg tenkte nå av natur har også trolig bygget annerledes bare om fjellanlegg og plassert på andre plass, så vel som den friskhet og renhet av fjelluft og alt annet fjellet kan fortsatt være forskjellig fra dammen, et vesen til ganske ren, å dra full nytte. Hvis ja, sa jeg til meg selv, vannlilje egentlig ganske sært, men bare for vannet, satt opp i fjellet anlegg for fjellet; eller vi ønsket å reversere det, vi kunne ikke, og si at vannet var fullt møblert for vannlilje, fjellet alt til fjellet plante? Det er sant at i sommerfuglene, som allerede har fisken vesener som nyter livet i luft og vann; du kan spørre hvorfor det andre? men hvordan ellers bygget, møblert! Flygende sommerfugler mehrerlei men allerede på de samme fjellene, svømme, men allerede mehrerlei fisk i det samme vannet! gjør man det andre overflødige? Hver vinner, men etter hans spesialutstyr og spesiell oppførsel av andre opplevelser og impulser av de samme elementene. Nå vannet plante fjellanlegg oppfører seg ganske ulikt noe fisk i vannet, helt ulikt noen sommerfugler mot luft og lys; som ulike opplevelser og impulser så det vil fortsatt være i stand til å gi for det! , , , ,

Det er faktisk den største noensinne kunst i naturen, kan trekke alle andre fra samme bæres av potion endringer med koppen. Hvert vesen er, som den representerer en annerledes utformet skjerm som skjermer ut tilsvar andre opplevelser fra naturen; og hva kan man igjen er fortsatt for utallige andre. Som så tross alt dyreriket har alle blitt hentet fra naturen selv, som det er utsatt, så vel nå gjenstår som stor en halv for planteriket.

Nå ser det ut til meg heller ikke vanskelig å gjette synspunkt av supplement hvilke regler her.

Man, dyret kjører her, der, spredt mellom alle slags fornøyelser, lærer rørte alle slag, som er langt fra hverandre. Dette har sine fordeler. Men vi ser bare på det menneskelige i seg selv, vi også anerkjenne den ensidige karakter av disse fordelene. I tillegg til fotturer og reiser også hjem bosetting har sine fordeler, som ikke kan gå tapt; Det er mye stille og relaterte innflytelsessfærer, også ønsker å bli gått gjennom og opplevd; fordelene men, henger dette, kan ikke oppnås med disse fordelene samtidig i samme grad, og som ønsker å sette opp rett på en ting, det kan ikke samtidig på den andre. Derfor, reiser den ene og de andre pinner til jord. Som i menneskeriket, så i naturrikene. Mennesker og dyr er på reise, planter, stiftede til jord individer i verden; som fastsetter godtgjørelse til den eksterne natur å gripe sansende og streve for å utmatte dette, den kategorien av spesifikke forhold i en gitt utkant sansende og strev; men da de ikke kan gå gjennom det fordi hver kjører fører utover fast stilling, men bare blandet. Vi utelate denne andre siden av livet, og det har utelatt halvparten av det som trengs, slik at alt i naturen var nødvendig.

La oss se hvordan naturen kan ingen klumper tapt avføring; det krangler over, tre, fire vesener så noe avfall og avfall av avfallet de brukte kort undersøker bruk for å kjøre til den ytterste; - Vi bør ikke du også klarert for å stå til de driftsforhold for bruk vil bli lagt til, men fordi den stasjonær bruk kun tilgjengelig med gjeldende langs hele vitsen? Et dyr infisert bare en gang nesen til et anlegg der alltid er fast, går overfladisk ned på jorden, hvori plantene dyrkes dyp, bryte bare å si det her og der i retning av individuelle radier i en sirkel, planten fyller helt og kontinuerlig; i samme forhold mindre, men det vil også være i stand til å utmatte sin følelse sirkelen av disse forholdene, som fabrikken sannsynligvis må søke å eksos fordi det er en gang utestengt i ham, og eksos er i stand til fordi det har blitt satt opp for ham. "

Gjerne, har jeg sett overalt i min bok til poenget med sannhet det aspektet av

skjønnhet og oppbyggelse av den oppfatning at det ble fremhevet for å legge de objektive grunner for å vedta en subjekives øyeblikk. Så det som har skjedd på denne anledningen. I denne forstand jeg første eksempelet på en illustrerende eksempler foreslå hvordan å eksos anlegget som oppgave, en smal krets av gitte omstendigheter av et bestemt synspunkt, og dermed oppfylle det beste at de begge jordblokker, der det skjer på den fineste durchwurzelt når luftrommet der det vokser, fylt med kvister, blader, blomster så mye som mulig, slik at ingen luft kan komme gjennom litt unenjoyed; og deretter gå bokstavelig talt på:

"Så jeg anbefaler den til meg, naturen når det egentlig bare kommer også anlegget til gode, men hva et forgjeves forsøk og forfengelige bagateller, når blomster og trær vokste like døv blomstrer Det ville være ganske arbeid for ingenting ;. Og i så mye skog og mark igjen og igjen bringe det skal bare være til vår fordel, ville det ha vært bedre, ville det vokse de samme logger og tavler, bord

og stoler i stedet for trær -

klynge på plass, men dyrene frem og tilbake mellom dem bare individuelt. På rommet vil ikke bli så utnyttes når de relaterte effekter og sensoriske sirkler tomrom ville forlate mellom dem, i stedet de er sammenvevd selv i sammenstillingen fortsatt i hverandre, det ville være, men det er brukt så lite høyre når Portable selv ville visne plass for bevegelse, så spise selv halvparten av de andre dyr, bare for å rydde opp igjen og igjen; og er selv satt med instinkt og følelse angående denne rydde opp. På en slik måte er utviklet og benyttet art i størst mulig måte all dens rikdom, dets fylde. Men deres viktigste rikdom består som for en russisk regel i et vell av mange sjeler hører til jord. - Hvor tynt noen gang ville bli spredt etter fjerning av planter fra riket av sjeler sensasjon i naturen, for eksempel isolert stripe da bare som en hjort i skogen, som biller flyr rundt blomstene; og vi bør egentlig stole natur at det er slik en ødemark, det blåser gjennom guddommelig pust av liv. Hvor forskjellig er dette når plantene har sjel og føler; ikke lenger blinde øyne, døve ører i naturen står i henne, så mange ganger ser seg selv og føles som sjeler er i det, føler de; Hvordan ellers til Gud selv, som hører følelser av alle sine skapninger sikkert i et samspill og harmoni dersom instrumentene er ikke lenger tilgjengelig i denne lange intervaller fra hverandre. "

Nå er dette punktet på bakken Schleiden (studier side 158) sier at på denne måten kan man også bevise at tomrom har sjel og følelse, fordi ellers rommet ikke skal brukes psykologisk. Men jeg viste anlegget sjel ved å kreve mental bruk av plassen, men i forbindelse med andre argumenter, er den generelle konteksten faktisk slutten av bevis, ved argumentet av supplement; Jeg tolker måter å utnytte formålene med dette tillegget fordi de er der for å unngå å se en halv, hvor forholdene og karakter av en helhet der; og gjøre skjønnheten og oppbyggelse for verdensbilde avhenger derpå, til det motsatte med transportøren. Og hver og en er, tror jeg, innrømmer at et verdensbilde er i tillegg rimelig like vakker og oppbyggelig, som i klartekst nærvær av alle forhold til mental plassutnyttelse av planter som egentlig foruts enn at med Schleiden planter tomme plass er psykologisk tilsvarende.

Etter at jeg var søker gjenopprette Ved forrige den vansiret av Schleiden saklig status for min behandling av planter sjel spørsmålet som mulig, er det for de som har tålmodighet måtte følge meg så langt, kanskje har noen interesse, lytte til, vendt hva slags behandling det samme spørsmålet Schleiden gruve ,

På kort tid kommer hun tilbake til det faktum at det består av de rene begrepene sjelen uten videre forhandling spørsmålet om det faktum av sjelen bestemmer; begrepet sjelen seg selv, men det er basert på de motstridende begrepet ånd, som allerede var tenkt opp.

Nå er det også å få bare den rette betydning for oss at plantene så tett

Man skulle nesten heretter skje til dem at Schleiden var en hemmelig disippel av Hegel. Har ord han ikke ønsker det ikke skjønt; men som ikke ønsker noen disipler av Hegel. Det er ganske Hegels måte å gi motstridende begreper i forkant av behandlingen av ting og bestemme fra konseptet ut på det faktum av ting. Men leseren kan dømme selv ved å følge. Hvis man finner for lenge, som jeg deler utsikt over Schleiden-tallet, så en trenger bare også å følge formelen, hvor jeg endelig rekapitulere. Men jeg ønsket å spille mindre av det, så jeg ønsker å gjøre det samme beskyldning om at jeg gjør det med hensyn til meg, at jeg Mangle er en feiltolkning av hans synspunkter og Schleiden.

Så sinnet er å Schleiden "et vesen som fritt, ikke underlagt naturlovene, men i seg selv avgjør hele form av sitt liv, som virkelig må si ,," jeg vil "" fordi det kan også si " "Jeg kan", "-" ånden som en gratis vesen ikke er en del av rommet og tiden, han er uforanderlig, gjorde han ikke starter og ingen slutt, fordi de er begreper om tid, han er uforbederlig og uforgjengelige, fordi begge er endringer, og endringen er en funksjon av tid. " - Troen på schechthinige frihet av sinnet ikke blir rettferdiggjort av erfaring, men bare i at ohnedem tenkes ingen moral. -

"Verden av de ubetingede, absolutte utendørs, den åndelige verden" er bare tilgjengelig under "moralske loven, som krever lydighet, men ikke håndheve;" overfor henne "verden av betinget og helt ufri, saken" er under «naturlov, som utelukker muligheten for ulydighet." Den personen som i utgangspunktet konseptualisere verden som en enhetlig helhet, men snart lærer å skille mellom disse to verdener."Begge passer ham heretter uten en og uforenlig siden av hverandre, den frie og ufrie er evig uforsonlige motsetninger." Men han finner en ånd av "alltid på ufrie, det fysiske, bundet og utsatt for en viss grad av det samme. Hva tilkoblings bånd, som fundraising avhengighet, er det fortsatt en uløselig gåte. Hans inntreden i livet på jorden er det derfor pakket en absolutt hemmelighet, i å knytte sin gratis åndelig vesen på aggregert for den menneskelige form støvet på jorden -. videre avtalt og i seg selv og dannet, føler han at det er umulig at disse to verdener, som han mener å ha gjenkjent, egentlig, og i Det er faktisk isolert siden av hverandre, han føler at denne dualiteten av verden står bare som en gåte som løsning ord skjult for ham at en god ting, må kongener være hele grunnlaget at rom og tid, de matematiske former av den naturlige lov, bare den uttrykk for ufullkommenhet er at stikker sine funn, er fascinert av forbindelse til kroppen så lenge friheten til hans sinn. Men denne forbindelsen vil oppløse, og så får vi se "" ansikt til ansikt "" - hva -? Det gir oss ingenting på jorden kunde, og ingen Gud kunne, hvis han ville, fordi det bundne ånd er helt gratis er evig unnvikende. "

Herved jeg tror de essensielle aspekter av Schleiden syn, der dette er tilgjengelig noensinne å ha fullt angitt. Selvfølgelig med anførselstegn er de aller ord Schleiden heter, og det må derfor vurdere all nødvendig informasjon for å kunne ta i hvilken grad følgende formel, der jeg tror hans syn, virkelig gjelder det samme.

Noe hvis essens absolutte A er, er assosiert med en B , som det egentlig en god ting, DC-lignende gjenstand, til en viss grad Ikke A ; men vi må se ut som om det er fortsatt A ville forbli. Tilkobling av Amed B hindrer det samme til den erkjennelse at med ham B er en god ting, er kongener temaet; men hvis det er fra B er adskilt, så det vil bli realisert at det er faktisk ingenting av B er frakoblet. Alt dette er en usigelig mørket; den som ikke tror er en umoralsk person.

Kanskje formelen egentlig ikke helt; men det er også fullt mulig å ta dette synet helt med noen formel? Du gjør deg selv prøve!

Det følger nå i Schleiden, den ovenfor siterte passasje S. 57, som har ikke så mye vilje til å utdanne oss om konseptet og prosenter av sinnet og kroppen mer enn vi

mørket for å gjøre dem lett å forstå hvorfor, etter som han konkluderer: "Hva Jeg forstår tankene, jeg fortalte deg. Denne ånden som bandt oss til Fysisk vises, jeg kaller sjel. Og nå trenger jeg at du sannsynligvis ikke bare erklære uttrykkelig at ikke med meg etter inspirasjon av dyrene, plantene kan nevnes. Bare det kan uansett naturens lov fritt bestemme seg selv, kaller jeg Ånd. For realiteten av at det ikke er bevis, som muligheten og virkelighet av den moralske kampen. Fra sådan, men gir meg bare menneskeheten kunde. "

En lurer: Er det virkelig hele argumentet Schleiden-er for ikke-eksistensen av sjelen planter? Ja, egentlig er det; kan sees i boken av seg selv. Bare 6 1 / 2 siders erklæring på begrepet sjel og ånd, selvfølgelig, jeg kunne ikke avskrive alle, men trakk sammen om det viktigste å spille.

Men hvorfor Schleiden argumenterer faktisk fortsatt med meg? Jeg er helt enig med ham i at de plantene som dyrene har ingen sjel i sin forstand, men bare en sjel i det hverdagslige, ganske unphilosophical mening hvis hans utsagn er det filosofiske. Jeg vil gå enda lenger enn han; Jeg mener, Schleiden, ellers ikke engstelig, men det har vært for beskjedne at han fortsatt fikk lov til å gi folk en sjel; det er ingen sjel i sin forstand, men bare hans filosofiske begrep om det.

Faktisk, så Schleiden wegleugnet mine sjeler, fordi de ikke samsvarer med hans filosofiske begreper, han liker meg, men også tillate meg wegleugne hans sjel fordi hans filosofisk begrep som min logikk, mine metafysikk, min erfaring og praktisk behov contradicts ,

Nok! og nå så langt som sådan er mulig, noen få ord i den forstand av versöhnenderen syn på striden i det hele tatt.

Hvor de irritabilitet i Schleiden, som han, som det engasjerer ikke bare meg alle som ikke deler hans mening, eller som mener han ikke deler, og disse angrepene at selv etter den yngre generasjonen har blitt vant til en hard forekomst heller exceptionell vises? - Jeg tror at to grunner nok til å be om unnskyldning og forklare både på samme tid; Den første grunnen er hypotetisk, den andre faktum.

Den hypotetiske årsaken basert på ens synspunkter Schleiden. Jeg mistenker at Schleiden er helt gratis, bare den moralske lov lydig, ånd, men også den grad bundet av kroppen, er fascinert av tilkobling av det samme for å være så langt begrenset av en hypokonder humør av det samme i sin frihet, han av etterspørselen moralsk lov, mildhet, trofasthet og rettferdighet for å bevise mot motstandere, spesielt ikke å følge sakene i det hele tatt, hvor den andre grunnen skulle oppstå.

Denne andre, konstruktiv, grunnen er ikke i kroppen, men dypt i ånden. Schleiden syn på verden er forskjellig fra den mest grundige av meg. Men Schleiden er så overbevist om sannheten og godhet, det virker nesten noen ganger av skjønnheten og storheten hans, og mot at det absolutt intet, abjection, helseskadelig, dårskap av meg, så vidt han vet kanskje slik at det vanskeligste forekomst, derimot, det bare rettferdighet, synes faktisk en plikt til overbevisning; at han ikke gjorde det ikke nødvendig, mener det er verdt bryet å gå i detalj sine grunner i samme eller forskjellig; slik at hver base er det allerede fremgår av utgangspunktet bra mot så ille

at han noensinne har rettet mot den. Han har derfor verken mine argumenter, og heller ikke ord, ikke engang min hele boken, fortsetter å være noe, men å vinne den enkleste angrepet å gjøre det døde på tid. Det er feil, så nå selvfølgelig, ingenting passer. Han har barnet ikke vil ut med badevannet, ønsket han å drukne det med en flom ovenfra, og derfor ikke engang seriøst håndteres.

Barnet smilte til ham, etter at den har abgeplanschert tidevannet, ut av badet telleren.

Du ville ikke engang forstår, faktisk Schleiden angrep rett når du ikke tar på de motsatte seg hans verdensbilde mot mine betraktning, og dømme ham galt, hvis du ikke er så dyp overbevisning hadde på seg samme faktura. Og så lite som jeg kan være å være bundet av den måten av hans angrep, selvfølgelig, men jeg er ikke alt som kan rettferdiggjøre denne troen berettiget å finne.

Hvor kontrasten mellom verdensbilde Schleiden er midt imot meg, har indikert noen av dem allerede i forhandlingene om definisjonen av sinn og sjel. Ved å gi de mest motstridende begreper i forkant, lukker det, som nevnt, noen teologiske og filosofiske synspunkter, og faktisk kanskje der ellers bare kjempet på de fleste, den

Schleiden mest. Men selv fra den andre siden hun sluttet gruven samtidig i motsatt og

i en svært vanlig verdensbilde. Verden og dets største formasjonene er en blank til ham for å gi meg et mektig symbol på ånden. Og at jeg søker ånden av ting i ting heller enn over eller bak ting, kan han ikke tilgi meg selv.

Bare jeg lurer på her, som Schleiden, hvem andre kan lese den på bakken erfaring, i sin generelle verdensbilde av det samme kan avbestille helt på en gang, og på tåke. Jeg vil forklare meg litt klarere om den fjerde kapittel.

III. Den teleologi.

Som med så mange ting til Schleiden Ingenting, er det etter ham med teleologi ingenting. Det er etter ham med planter sjeler ingenting, med dyre sjeler ingenting, og med sjeler på månen steds, med sjel i naturen ingenting med meg Intet mindre med alt Ingenting som er sjelen eller ånden i naturen eller har undersøkt det er absolutt ikke overraskende at det teleologi er ingenting for ham, som er ånden i jakten på den vitenskapen selv. Bare oppleve og matematikk er etter ham i vitenskapen råde, og sikkert de er to veldig gode ting; Men alle gode ting er tre, og denne tredje gode ting er teleologi.

Den leser godt fra pine utholdt hva fanger i ensomme celler for mangel på sysselsetting. Hvorfor gjør de ikke gå frem og tilbake og flytte hans armer og ben til ditt hjerte? Ja, hvis de visste hvordan man skal oppnå en eneste hensikt det; Men

dette vil ikke gjøre. Det mangler formål uten å sette kjøre, regi og koordinere prinsipp for bevegelse av armer og ben. Muskler, bein, nerver, styrke, lyst, alt er der for bevegelse; men hvis formålet ikke er der, hjelper ingenting alt. Det er ikke annerledes

i naturen læren om organisk. Uten hensikt reduksjon i kjøring, regi og koordinere

prinsippet er fraværende; den eneste opphisset av prinsippet om kausalitet armer og ben av forskningen fidget forgjeves og det snart vokste sliten, ubrukelig å slite.

De sier: Men det er nok motstandere av teleologisk prinsipp som har gjort Dyktig, ja, de har gjort mye dyktigere enn mange tilhengere av det samme, dette er ikke en tilstrekkelig, et konstruktivt bevis på at man kan gå glipp av det i det minste.

Oh well; det er med teleologi som med tro på Gud. Gar Mange kan vite noe om det, og handle i samsvar med Guds orden, men kanskje mer enn mange som har tro på ham.

Men hvordan det ville se med moral av hele menneskeheten denne ateist hvis denne troen ikke hadde eksistert? Har ennå sin mening, samvittighet, menneske hel retning av hennes vesen i en rekkefølge på ting, opprettet under påvirkning av utdanning, miljø som ikke kunne gjøre seg uten en tro på Gud. Eller hva med fordi med alt "som etter som de roser å representere troen på Gud, i koloniene der det ikke er så mye som, selv om det kan være litt der det egentlig ikke finnes noen. Nå ser det ut til dem solen overflødig fordi det faktisk uten at det får lys, og jorden er snarere som kaster lys av solen etter dem.

Så nå naturalist gjennom livet og oppdragelse, selv om han mener om tilstanden, følelsen av noen formål som skal oppnås av organiske hendelser, blir nesten hver lekmann andre natur, og bestemmes ufrivillig retning av hans tenkning, hans forskning, ohnedem ingen hadde; slik at han ubevisst nevnt i at hans spørsmål, fører sin etterforskning, og bare bare fordi han ikke vet at han gjør, tenker, ble dens undersøkelser noensinne gjennomført uavhengig av pre-lovlige formål.

Men jeg ønsker å vite hvordan det ville se med undersøkelser av øyet og øret, hvis du ikke stilltiende forutsatte at øyet er fast bestemt på å se, ører å høre det. Motstanderne av teleologi synes å mene at det åpenbare i denne sammenheng ikke eksisterte.

Det er nesten som å ha noen som hevder han har ingen hode og ikke trenger en leder, og som bærer ett og trengte var en latterlig uhyrlighet. Han ser ikke på seg selv armer, ben, hele kroppen, men bare hodet, som er de armer, ben, hans hele kroppen selv stasjonen og i hvilken retning øyet er, så han ser måten han tar.

Kanskje man spør eller A, hva er egentlig den teleologisk prinsipp, og hva som er opp er?

Jeg ønsker å si det kort:

Teleologisk prinsippet kan etter forut formål, midler til å oppnå formålet forutse eller søke og forfølge imidlertid en strid prinsipp, prinsippet om kausalitet, inkluderer, uten hensyn til fremtids lovfestet Formålet med de gitte grunner for konsekvensene, og så fordelene og effektene av agenten direkte for seg og kan spores.

Ved anvendelsen av den teleologiske prinsippet om formålet er standard og alle midler er basert på det; innenfor betydningen av årsaksprinsippet er midlene det spesifiseres, og formålet, hvis du fortsatt ønsker å kalle det det, er bare resultatet.

Anta et mikroskop ville gi visning er uten en allerede visste instrumentet, ville man lære etter teleologisk prinsippet hensikten med instrument eller bare ute etter å gjette analogien med andre instrumenter, du allerede vet, så undersøke kombinasjonen av midler som brukes i apparatet for dette formål, og arbeide med hensyn til dette formål; men likegyldig med ett formål i form av årsaksprinsippet, effekten av de delene av instrumentet og dets begynte å utforske direkte som å nå resultatene av instrumentet, som ble forventet av teleologisk prinsippet er ute etter.

Jeg var her et utvalg av de uorganiske områder; men stresset av teleologisk og årsaks prinsippet gjør heller i form av organisk og uorganisk Reich hevdet så langt som kan være av en tvist samme diskusjon i det hele tatt. I sannhet, er imidlertid tvisten heller mellom representanter for disse Prinzipe, som mellom prinsippene selv, særlig: heller, på den delen av ensidig talsmann prinsippet om kausalitet, som i motsatt retning; fordi ingen av representantene for teleologisk prinsippet om årsaksprinsippet vil entschlagen.

Så mye for den foreløpige orientering; Vi nå etablere MER Schleiden konklusjon på teleologi har blitt informert om den foreløpige utgaven nevnt ovenfor (s.77).

"Se - inkluderer Schleiden hans beretning om teleologi - som jeg forestille saken Tenk deg en flyktig bredden av Rhinen ;. Gi henne bevissthet og forståelse, selvfølgelig, deres mygg naturen i henhold til, gi henne og hennes sex evne til tradisjon - på formiddagen, i full kraft av sin utvikling, blir det til katedralen i Strasbourg og med fin rosverdig stolthet gjør dem i oppgave å kjenne og forstå denne

kolossen å lære, med det eneste tiltaket hva du står for bud, med sine små mygg føtter hun begynner sprek arbeid, utrettelig til kvelden på dagen og på samme tid av livet hun avbryter. Hva de begynte å sette andre på, og etter at tusenvis av generasjoner,

har det endelig blitt mulig å måle et av vinduene i alle sine deler og

.: Det er

fortsatt så godt som ingenting oppnådd kontinuerlig jobber fortsatt der for en tusen generasjoner fornybar barnebarn Men døgnflue har også hennes følelse av selvtillit, deres dristige ånd av forskning. hun begynner å filosofere, som hun kaller det; med henne mygg forståelse, som har vokst mer enn forståelsen av et edderkoppnett "," den svakeste av husene "," som Koranen sier, og en honningdråpe, prøvde de å utvikle den geniale ideen Erwin Steinbach med lav materiale av sin kunnskap. Dum tosk! Ikke sant? "

"Bare så, tusen ganger mer smålig og utilstrekkelige er ja plasseringen av mannen til Guds store skaperverk. Hva skal vi si, hva om mannen", "Den lille lure verden", "audacity har å dømme for en uendelig henhold til formål konsepter, som han knapt kjenner en liten prikk Hvem skal vi til formålet og forsøke å nå ham dårligere, Circa natur -? En uvesentlig schematism, et tomt skjema der det ufullkomne og begrenset

mann ansett universet tvang ? er -. Eller om skaperen selv, den hellige forfatter av alle ting - Er det stor forskjellig fra galskap når en mann forestiller seg det som finnes i det indre av sin tidsaspektet av noen målestokk som målte han evig, den tidløse kunne - men dette er teleologi Resultatene av vår elendig hvert øyeblikk snubler og feilende tankene vi er modige nok til å prakke den høyeste ufeilbare natur som

hans

beskrive.

Løse idioter ønsker å være bare altfor glad for å stige til høyden av guder og

seg selv reflektert i stråleglans of Eternity, og innser ikke at de er den evige tapende synet av tegningen, bare hans karikatur i støvet av deres finitude. "

Anta nå at mygg Pompe, der det ble gjort Schleiden fantasi for å angi zulängliches bilde av teleologi, enkel og nøktern form motsatt, der de representerer, hvis man dens prinsipp og utførelsen av arbeidet til de eminente representanter det samme som jeg ringte tidligere (s 76), abstrahert. Og hvordan ville du abstrakt det ellers? Ingenting kommer her på hvorvidt det har blitt ytret av noen av dem ved å si at jeg trenger det, men hvis det virkelig er nødvendig i denne forstand. Bare se skarpt på om det er tilfelle, hvis ikke, om det er snarere den forstand at Schleiden for utgangene av teleologi, eller den forstand at jeg, som følger, Coaching, som er underlagt dette arbeidet.

Vi finner med erfaring, som naturen har tatt vare på for de formål som er nevnt i

organismene i de observerte tilfellene vi har; Så vi konkludere induktivt at det vil være i de sakene som vi ønsker å undersøke bare. Men vi er ikke visse formål en priori forhånd som har naturen ønsker å møte, men at visse formål, som vi kaller det formål generell språkbruk så er oppfylt i den observert av oss oppdaterte saker og nær heretter referert til av analogi andre relaterte saker. Jeg tror ikke noen av dagens representant for teleologisk prinsippet lure på annen måte; eller vise meg Schleiden En som formål krever noe annet enn ved analogi med allerede oppfylt formål, og bruker noe annet denne intellektet enn hva som er riktig å kalle det språket, som alltid har en rett til å veilede oss i å navngi den faktiske , Teleologisk Building er fortsatt å bli testet av erfaring og for å bevise og er bare lik i denne sammenheng, som etter årsaksprinsipp er utledet. Du kan både være galt hvis konklusjon, og så har både hensiktsmessige kontroller så mye som mulig, dels i Concord ulike aspekter av den konklusjon at det samme resultatet, dels i opplevelsen å søke.

Teleologisk krets reduseres slik formativ for naturalist i den siste utvei til en kombinasjon av allwärts anerkjent erfaring konklusjoner, induksjon og analogi, og kombinerer med de samme metoder som kretsen til den andre prinsipp kombinert med samtidig med denne selv kombinert.

Den mest vanlig erfaring at vi kan gjøre i de områdene av organisk, tjene som et fyrtårn for å få nye opplevelser; teleologisk prinsipp er nettopp det prinsippet å bli veiledet i denne forstand. Så det er en heuristisk prinsipp, og det er uttrykkelig erklært av brødrene Weber for slikt.

Så vi kan anta ved analogi - og hva vi ellers skulle anta - som er tatt vare på i alle

pattedyr og fugler for å opprettholde en nær konstant, over det gjennomsnittlige lufttemperaturen, varmegrad; og ved induksjon, som for dette formålet de mest fordelaktige enheter er gjort med hensyn til de ytre forhold, livsstil og bygging av disse dyrene, nemlig at hvilke punkter av de ytre omstendigheter i livet, bygningen vi kan akseptere som en gitt (og å rettferdiggjøre analogien selv krever allerede en gitt basis derav), resten vil bli kombinert i den mest fordelaktige måten til de resultater som kan forventes fra analogi med dem og seg imellom.

Etter dette akkurat nå, trinnene tatt av de naturlige hendelser i en bestemt retning er

delvis forutse gjøre delvis besøke; Den tidligere, hvis vår kunnskap er tilstrekkelig til å overse de mest fordelaktige kombinasjoner for sitt formål under de gitte omstendigheter eller å lade i det hele tatt, den sistnevnte, hvis vår kunnskap er å bli utvidet bare etter en gitt retning selv. Dersom både prinsippet om kausalitet må yte tjenester; Den samme studien bruker nå vinner, men holdning, kontekst, renter, hensikt og mål, og de deler vil bli gjenvunnet fra den maksimale effekten som de har i sitt samspill i organismen. Uten teleologisk prinsippet famler i blinde. Det mangler hånden som du arbeider, foten, går man frem, den ledende øyet.

Mikroskopet kan igjen tjene som et eksempel for å illustrere. Det er fast bestemt på å se små objekter hirdurch. Men prinsippet om kausalitet går til ingenting. Ett øye fra mikroskopet er bare en av de spesielle tilfeller der man kan spore virkningene av mikroskopet og dens deler. Like bra, som du kan se gjennom den, kan noen så snu hodet ditt, du kan henge det som en pendel, kan man undersøke ekspansjonsforhold av deler i varmen, du kan sjekke strøm av seg brillene, kan linjen prosenter av lyden, varmen arbeide gjennom den. Hva holder oss fra da, så godt å trekke alle dette selv likegyldig effekter i betraktning, som effektene og fordelene av mikroskop for å se? Jeg mener, ikke noe annet enn det teleologiske prinsipp. Noen andre kan si noe annet? Og han kan si hvor langt øyet som ser gjennom mikroskop, noe annet, på dette punktet, som for mikroskop?

Det er hinsides tvist innenfor betydningen av teleologisk prinsipp forventet ytelse som den Teleolog besøker kombinasjonen av agent og spor, også tas som en effekt av den eksisterende kombinasjonen;men å stirre bare bare gis til tjenester som kan være av interesse for oss, noe som har betydning for forholdet mellom kunnskap, og være i stand til å følge handlingen i agenten med hensyn til slike ytelser under prinsippet om kausalitet, det enda mye som trengs allerede antecedent applikasjon og fjernt linjen i teleological prinsipp. Hvis det ikke antas at øyet er fast bestemt på å se, vil du ikke være i stand til å undersøke det ut ovenfor, er det uendelige muligheter til å utforske det på en rekke effekter, gis at man forsvinner under. Teleologisk prinsipp alene er treffende synspunkt her.

Hvem har satt formålet med øyet, selv om noen har satt formålet, om formålet før sin oppfyllelse i det hele tatt i noen idé, idé, i noen bevissthet hadde eksistert, er spørsmål som selv teleologi i hendene på natura ikke angår dem. Så lite er de samme årsakene gå tilbake i en filosofisk forstand, opprinnelsen og essensen av natur, materie, matematikk, tall, som han har ennå til å gjøre konsekvent, selv uten noe som han ikke kan ta et skritt, så lite til opprinnelsen og natur Hensikten og formålet med oppgjøret. Hensikten er å ham en melding om bevaring, utvikling, liv av skapninger mål hvis eksistens han antar analogien gitt tilfeller, og vil bli avgjort ved presupposing en kombinasjon av midler, fordi han har så ofte funnet ved en slik oppfylt at Han konkluderer med at det ville være hensiktsmessig eller analoger i tilsvarende eller analoge tilfeller også vil finne.

Men det er fortsatt et høyt prioritert av teleologisk prinsippet om at selv om religiøs som en heuristisk prinsippet om naturvitenskap og estetiske ideer helt ut av respekt, men i hvert øyeblikk så i referanse kan stilles, så det er synet på naturen stiger til et

høyere innvielse , og er i stand til å ta ideen videre, da verdiene av ren naturvitenskapen ligger i deg selv. Og så Schleiden er helt rett når han tilskriver en estetisk og pedagogisk betydning for ham; den har også en slik, men det har ikke bare slik. Betydningen det har for vitenskap i særdeleshet, har Schleiden ikke finnes under kniven.

Man kan undres: Hvorfor gjorde ikke den teleologi av samme betydning for læren om uorganisk som fra økologisk?

Tvert imot, er deres betydning for både de samme så langt som selve gjenstandene begge er de samme; du argumenterer bare ikke så over der som her, slik at heller det motsatte spørsmålet er å heve hvorfor, men anvendelsen av teleologi innen organisk benekter, men de er holdt i feltet av uorganisk selvfølge i alle tilfeller noensinne en sammenligning tillate med det organiske. Uovertruffen must, trenger selvfølgelig ikke at du skal sette sammen. Men synes det at motstanderne av teleologi fra sine høye hester ned, som så mange ting, selv overse dette.

Hvordan kan man fordi uten teleologi vurdere en maskin, en fabrikk, et hus og rimelig med noen suksesser og undersøke. Og er ikke høyt gjenstander som faller inn i området av uorganisk? Og reverseres ikke organismene maskiner, fabrikker, bygninger? Det bestrides ikke at de er mer enn det, mye mer enn det, men de er også maskiner, fabrikker, bygninger og selv de best utstyrte, bestkonstruierten der ute; så langt de er, men de faller også inn under den samme teleologisk syn enn de uorganiske maskiner, fabrikker, bygninger.

Sett nærmere den største forskjellen mellom de organiske maskiner, fabrikker, fungerer konstruksjon med vilje spørsmålet om uorganisk bare i at sjelen er direkte, og at deres eksistens og deres opprinnelse direkte knyttet til eksistens og fremveksten av sjelen og dens formål, som også er grunnen er å se hjemmene til sjelen i dette; Men de uorganiske maskiner, fabrikker, bygninger ved siden av de agenter avhenge av oppfyllelse av sjelen formål, er sammensetningen selv sjelen som immanent, akkurat som de ytre ingredienser, hjelper kosttilskudd brukes, og deres opprettelse og bruk av dem alle. Nå er det veldig rart å innrømme anvendelsen av teleologisk hensyn til den avhengige ressurs fjernere å etterkomme sjel formål, og å nekte til nærmeste viktigste middel; Å tillate Øksen, men ikke at ved å se på hånden på formålsbetraktninger og deres etablering i denne retningen undersøke.

I mellomtiden har imidlertid den teleological prinsippet organismene behandles med maskinen under samme størrelses så langt som de er under det samme synspunkt, kan det samtidig forskjellen bare betraktet å tenke seg, og herved å ta organismene blant de høyere synspunkt hvorfra de tilhører også tjene i stedet for eksterne interne formål.

Og hvis veien for å se på verden, som jeg tror er riktig, finner sted etter bor en ånd av verden, dette høyere aspekt av teleologi er dens anvendbarhet utvide til hele verden. Men selv om du ser bort fra den teleologi av den uunnværlig guide gjennom verkstedet organisk natur, i den grad det er en workshop forblir.

Som i fysikk og kjemi av teleologi ikke snakke, selvfølgelig, er helt naturlig, og ta

fysikk og kjemi av organisk og uorganisk, i samme grad. Siden vi har å lære bokstavene og grammatiske former i naturen, men det er i teorien om mekaniske og organiske instrumenter og utstyr, til å lese boken. Og uten teleologi har lest boken av natur ingen mening.

Uten å gå inn i ytterligere alminnelig, vil jeg gi et eksempel ved EH Weber, som, bortsett fra den forklaring som vil gi det her, presenterer også en interesse i og blant mange andre eksempler, som var til disposisjon, jo mer villig valgt av meg er, som det i ett, kanskje ikke mange tilgjengelig for forskere i Skriften 1) er inkludert. Det ville være synd hvis Weber segl ville være mindre kjent enn Schleiden Mygg;og så hva annet, så vidt jeg vet, sel ikke spiser mygg, så det bør spise denne mygg dette segl.

1) Rapporter om Royal. Sachs . Gesellsch. Vitenskaps. II. S. 108th

Saken er: den dør igjen i Leipzig i et dyr hut en sel. Egg, mener Weber, siden du kan se hvordan naturen har begynt å løse noen viktige problemer, og kanskje til og med et mysterium å spore, hvis ord har fysiologi siden lenge søkt forgjeves. Tetningen bor enn i landet både i vannet; omstridt naturen vil ha sørget for at det kan ta så godt i vann enn i luft bare hans øye; ja erfaringer viser seg direkte det er tilfelle.Men for å se klart i vannet gitt avstand, må øyet satt opp på en annen måte enn å sees tydelig i luften, fordi lyset brytes på en annen måte i vann enn i luft. Også bekreftet erfaring. Som er den måten, som vil være et middel som øyet er plassert i en posisjon til å tilpasse seg den visjonen under disse ulike forhold? Selv landdyr for seg selv, de marine dyrene selv krever en viss tilpasningsevne til å se klart i samme medium på ulike avstander; trenger bare slik her ikke å gå så langt langt enn forseglingen; og siden man ikke er like ennå hjelp av denne justeringen i fred, så innvilget udiskutabelt øyet av forseglingen er den mest hensiktsmessige studieobjekt som de trenger for å bli utviklet her i vorwaltendem grader. Men for det andre:

Forseglingen er varmblodige dyr og må få sin varme i vannet; vannet, og spesielt vannet i kalde polare farvann, men fratar kroppen på samme tid uten sammenligning mer varme enn luft. Det er derfor å forvente at tetningen helt spesielle anlegg vil ha foran andre pattedyr videre som sikrer bevaring av kroppsvarme. Hva skal det bli av disse anleggene? Som naturen oppfyller hensikten med et dyr, selv under de mest ugunstige forhold for å sikre bevaring av samme graders varme, viser de andre dyrene i henhold til så mye mer gunstige omstendigheter?

Det kan sees fra forsiden, ved at en guidet fra slike betraktninger etterforskning tar en helt annen retning, og må skaffe seg en interesse annet enn hvis noen har til hensikt å finne en felles segl, og begynner med forsiktig beholdning av en eksakt natura uverdig teleologisk synspunkt, i kutt for å komme seg ut bygningen og posisjonen av delene for å utvikle sine tjenester og funksjoner. Han klipper inn i den blå og avslutte sin etterforskning vil ikke være veldig trygg og vellykket overgang, vil resultatet forbli isolert; og hvis han gjør noe, vil det fortsatt være teleologisk synspunkt, som ledet ham skjult.

Siden Webers resultatene er ennå ikke tilgjengelige gjennom øyet på forseglingen, så jeg leder her i hva han har funnet i forbindelse med hjelp av varme bevaring i dette dyret. For å oppsummere det klart først av alt, fant han, l) at alt ble gjort i organiseringen av dette dyret å holde varmen som mulig; 2) at alt ble gjort for å generere så mye varme; 3) at blod og følelsesorganer dyret før kjølingen innflytelse avtok som det var; endelig 4) hele den interne økonomien i dette dyret harmonisk avtalt med de tidligere spesialtjenester.

Den første anlangend, slik at alle vi ser i pattedyr, fett, dette dårlig leder av varme, dels i distribuerte manifold innenfor og delvis i et lag under huden, som ikke er mye i magre dyr spredt. Harbor tetningen, men for å si det alt fettet overført til huden ved å bli akkumulert i en meget kraftig og forterstreckenden over kroppen laget under huden, på den annen side mangler i de fleste deler av resten av kroppen, selv i de deler der det i andre pattedyr i store mengder har en tendens til å være til stede, spesielt mellom musklene, i armhulene, i nyrene, web, og mesenterium nær de store blodårer stammene. Bare i de baner, hvor fettet har spesielle oppgaver, skjer det i betydelig kvantum og selene. Dessuten, selv dermis (dvs. det viktigste grunnlaget for huden) steinkobbe veldig tykk og hard, noe som bidrar til å holde varmen.

Det andre punktet anlangend, da tetningen er karakterisert blant annet som en høyt utdannet mekanisme for pusten, og til en meget stor blod rikdommen av en stor vekt og stort volum av lungene. Sterk utvikling av pust og store mengder blod, men er i sin deltakelse i metabolismen, de viktigste faktorene for en sterk dyre varmeproduksjon. Således kan vekten av lungene som hjertet var i forhold til legemet til en / 3 større enn hos mennesker, ribbene og sternum viste en særlig høy grad av mobilitet, musklene var intenst mørke og i skjære kom fra blodet i store mengder produsert, slik at de så grundig dekket med blod; akkurat som det var det samme med lever, lunger, nyrer; mange store årer hadde en usedvanlig stor diameter, etc.

Det tredje punktet anlangend så trenge inn i dermis av tetningen bare meget tynne blodkar A, som har det resultat at blodet mer stopper i og trekker seg tilbake fra den eksterne kjøling mer, og samtidig er de nerverike følsomme hårsekker særlig dypt i dermis senket, slik at den ytre kulde er ikke så lett tilgang til dem. Hårete frittliggende epidermis med den trukket fra dermis hårsekkene bidrar således ikke bare på utsiden, men også på grunn av de dype hårsekkene på den indre siden av en tykk, farget, skinnende pels.

Det fjerde punktet endelig anlangend, som det er med den store mengden av det forberedende blod og perfeksjon av luftveiene, størrelsen på fordøyelsesorganer i forhold, med mindre tarmkanalen, noe som bør være kort i kjøttetende dyr vanligvis holdt, ekstremt lang, og lever og nyrer i forhold til kroppsvekter er svært vanskelig.

Her kan du se et dyr av en viss teleologisk synspunkt å si at alle dimensjoner av tiltaket, og knytter omstendighetene rundt hans hele strukturen ved dette punktet jevnt. Det er en følelse i strukturen av dyret og hele strukturen er adressert i denne forstand. Selvfølgelig kan man nå si at jeg ikke trenger å sette tilstanden til formål å opprettholde varmen å tolke eksisterende anlegg av segl; Jeg kan ta varmen bevaring effekt enn de eksisterende anleggene. Og som jeg sa, dette reversering er ikke å

benekte eller avvist. Men like sikkert er det at det er den effekten som skal oppnås, de kombinerte stemmer av de midlene ville ha blitt aldri funnet dette uten å starte fra forutsetningen for formålet. Og det faktum er teleological prinsipp, en heuristisk prinsipp at scoffers ikke er blitt erstattet av en annen, bli erstattet. Merkelig som det blir i alle fall hvis de tror at resultatene de skylder til teleologisk prinsippet bør oversettes til sine prinsipielle konklusjonene fra prinsippet.

Det er vanlig bakken du vil være i de tidligere undersøkelsene Webers om dyret varme til de vakre teleologiske hensyn som Bergmann har leid en annen retning på dette emnet, minnes.

Matematikken som motstanderne av teleologisk prinsippet alene ville stadfeste seg selv, vinne og behandling av organisk bygningen og de organiske funksjoner i teleologisk synspunkt hovedbase, så det samme ikke kan gå glipp ofte. Dermed W. Weber, bror til den ovenfor EH Weber, i hans Mathe-tisk studier på kurset, og heller Fick i sine studier av rotasjonen av øyeeplet ganske nylig 2) , vunnet av en bestem angrep for regningen, at de forutsatte, og et slikt krav faller helt til teleologisk prinsippet byttedyr, ble forholdene til rette for at bevegelsen av suksesser med minst mulig makt utgift.

2) Henle og Pfeufer, Zeitschr. 1853 ett hundre og første

De så gløgg og nøyaktige undersøkelser av Ed. Weber, den tredje firkløver i de tre brødrene, delvis på kurset, attributtene til felles med W. Weber, dels gjennom muskler og organer av hørsel, er alle gått fra synspunkt av teleologisk prinsipp; og publikum av hans forelesninger om osteologi kan lære hva sinnet kan også bringe på et tørt skjelett teleologi.

De eksepsjonelt gode og geniale studier av H. Meyer i Zürich på status og respons av menneskekroppen (i Müllers arkiv), der Webers videreføres, er også utført betydelig innenfor betydningen av ekte teleologisk prinsipp, ville jeg knulle og Meyer ikke er nevnt ovenfor eneste grunnen blant representantene for dette prinsippet med, fordi jeg ikke vet om de ønsker å kjenne seg selv forventes å gjøre det.

Hvor mye kan fortsatt føre i dette henseende, men det er nok.

Det jeg har sagt om teleologisk prinsippet er ikke tomme fantasien eller konseptuelle konstruksjoner innenfor betydningen av denne eller at filosof, men, som jeg nettopp har okkupert, er dette måten det er fruktbar oppsto og hvordan det i dag etter de viktigste representantene for den samme praktiseres. Schleiden snakker fire sider lange fra teleologisk prinsipp, han snakker fra min himmel usann (himmelen er galt?) Av samme program, taler han av den filosofiske posisjon av teleologi i Kant og Fries, fra mygg på katedralen i Strasbourg, som er gjenstand for er å kjenne og forstå for å lære av den mye større dårskap av mannen, formålet konsepter for å vurdere en uendelig, av de forfengelige idioter som ville være glade for å stige til høyden av guder og vil gjenspeile seg i glansen av evigheten denne kolossen;han snakker om alt dette, han bygger til stadig høyere opphøyethet av dypere, endelig presser teleologi

nesten til betydningen av galskap; og den eneste måten i dag forsvarlig, nøktern og samtidig vittig, naturalist, ornamenter av Science, bruke teleologi, han snakker ikke. Teleologi er en ting begrensede sinn.

Oh well; han kan si at hva disse mennene kjøre er ikke teleologi; den ikke oppfyller mine ord om dette. Men mens han kjemper når han argumenterer mot teleologi? Mot en bogey, gjør man seg selv, men det trekker ikke på feltet. Disse mennene er de viktigste representantene for hva i forskningens natur kalles nå til dags teleologi. Og heretter skal uttrykket være fast på det samme, for ikke å argumentere mot noe som ingen representerer. Men før Schleiden omfatter alle medlemmer av ting som det er, det krangel om saken ingenting; navnene deres ikke blir hørt på ham, hennes studier, gå til deres synspunkter som vind ham over, og selvfølgelig det avhenger naturligvis sammen, holde kjemper for vindmøller og slåss mot vindmøller mot gigantene.

Måten jeg selv bruker teleologisk prinsipp i sjelen samtale (side 77) for å fortsatt være knyttet til et ord om emnet, tiltrer vorbetrachteten måte som det blir brukt i etterforskningen av naturen, til; selv om det er nødvendig i sjelen spørsmålet en litt annen vending derfor ta, fordi det er her bare ikke et objekt av ren naturvitenskapen, som har å gjøre bare med omstendighetene rundt det kroppslige verden. Også når det gjelder dette problemet induksjon og analogi, men forblir essensen av kretsen. Nå kan jeg bare se en ny nytte av teleologisk prinsipp er at det kan gi oss selv i områder tjenester skal gjøres, hvor vi ikke kan kontrollere gjennom erfaring bygningen, men nettopp derfor pekte på kombinasjonen og gjensidig kontroll av alle former for slutning, den bevise seg selv der de kan kontrolleres.

Et annet eksempel på dette er gitt, spørsmålet om beboelighet av andre himmellegemer. Uten teleologisk prinsippet er helt utenfor rekkevidde av konklusjonen den samme; teleologisk prinsipp i forrige forstand bare med utvidelse av utsiktspunktet, kan håpe at dette området vil være opp til visse grenser, en gang tilgjengelig for oss oss. Jeg kommer tilbake til dette i fremtiden igjen. (Comp. Kapittel XI.)

IV. Naturen som et symbol på ånden.

I å tenke på den måten Schleiden og med så det ta litt annet forholdet mellom det synlige, det fysiske, arten av den usynlige, til sjelen, til ånden, spør «Jeg Noen jeg har veldig glad i:" Har du en sjel? " - "Hva er i veien?" - "Jeg har kommet til å mistenke at du bare ønsker en hul symbol på sjelen å være." - "Og hva ga deg ideen?" - "Er det ikke naturlig at jeg, illustrert av behovet, den usynlige, hva jeg bærer i mitt hjerte å se foran meg, inne sette en sjel inn i deg, mens jeg fortsatt ingenting, men en kropp før meg har du den til meg. men med ingenting å bevise at du virkelig har en sjel, eller hva? " - "Vel, det faktum at jeg ser på deg, og hvordan jeg ser på deg."

Jeg tror jeg var fornøyd med bevis; men det er også bevis i forbindelse med motstanderen? En blomst ser oss på en måte, sjelfull og ser ut som om hun hadde en sjel når det er flytende i bytte, lukter, i henhold til mat med røttene, åpner opp mot lyset og vender seg til det samme; og ennå, sier de, er vi nettopp det: din sjel, se inni en sjel i det, fyll den med vår sjel, for å externalize våre egne saker i behovet for å

innføre en usynlig synlig. Solen skinner, hele himmelen, lo hele naturen når det kommer opp; men i utgangspunktet er det bare vår latter, det vi ser her i det store speilet. Solen har noensinne gjort alle primitive folkeslag inntrykk av majestetiske, høye, guddommelige egenskaper, ellers ville ikke alle primitive folkeslag hedre guddommelig; men det er bare deres ønske om at de uante usynlige, Unerfaßliche, uforståelig, alle sanser og tenker økende til sensualize i en levende, forståelig, håndgripelige symboler, og dermed gjør seg selv tilgjengelig for hva hun var, og dette gir seg . deres natur er velkommen blomst, sol, nature've noensinne bare viktigheten av våre egne saker med hans følelser, hans sener, hans idé om en lik eller høyere levende, som vi selv er å reflektere oss som religiøse poetisk syn på naturen; altfor lett forvirret, men en illusjon at vår sjel poserer i speilet, med sin egen sjel, ens sinn av speilet. La oss se nærmere på, er det ikke noe mer enn kroppen, fysisk utseende, fysisk komposisjon og bevegelse, det vi ser i naturen og deres individuelle design. Som i blomst, sol, natur mot mann ser nå i mann mot sitt eget sinn, hans sjel, deres ønske, deres idé speil; bare at mann mann over en enda mer perfekt, flere willkommneres, og så selvfølgelig fortsatt täuschenderes symbol på sjelen er, som en blomst, sol, natur. Men jo lettere bedrag, desto større er fristelsen er, jo sikrere det naturlige menneske faller byttedyr til henne, jo mer det er sant - jeg alltid snakke i den forstand av motstandere - for de sanne måter å holde det; mer sikker på å stå imot det; fordi prinsippet hjelp av bedrag er fortsatt her og der alle det samme, og bare alt som kan bedra, økt hos mennesker i forhold til mannen det høyeste. Nå nylig Alt er redusert, hva man ser på folk mot ikke mindre på kroppen , fysisk utseende, fysisk komposisjon og bevegelse, som i blomst, sol, natur; likheten med hva som er et uttrykk for sjele kvaliteter i oss selv, er mye større, og av den grunn mye mer forførende, craving, meg selv befinner oss utenfor oss, mye kraftigere, og derfor, selvfølgelig, at vi tar feil her den enkleste og beste , Mens det vil virkelig gi våre sjeler sjeler mot vår idé er ikke galt; hvor hun var fra oss; som en gud til oss virkelig eksisterer, har vår ide, faktisk ikke kan også galt; bare vi slipper å søke etter sjelene motsatt i deres symboler, som bare er et midlertidig tiltak for å illustrere rester for oss, men et eller annet sted, en eller annen måte bortsett fra, og ikke minst hvordan vi Gud ikke som en sjel i sine symboler av naturen, men en eller annen måte har unntak, av, bortsett fra å søke; fordi man er avhengig av kurs på den andre.

Jeg nå min godt, motstanderen vil ikke kjøre konsistensen opp til dette punktet, men det ville være bare bare konsekvens. Hva holder dem til å øve slik så langt? Jeg tror at det er umulig selv. En visning, men det kan ikke konsekvent komplett i seg selv, må man forlate.

Selv om hvorfor skal ikke du det fysiske virkelig et symbol på sjelen kalt fordi det er ikke sjelen i seg selv, og du ingensteds og aldri ser sjelen i seg selv, men nå kroppen med sine handlinger, men som en guide og et ytre tegn brukes, å etablere tanke eller forestillingen om eksistensen og modusen for eksistensen av en usynlig sjel seg til det. Den åsyn av ansiktet hans, øynene med øynene hans seg alltid forblir noe helt annet enn en sjel enn sine opplevelser, følelser som kjærlighet, vennskap, glede, noe som kan gjenspeiles i øyet, ansiktet; men ved å endre form og bevegelse av kroppen etter den måte og bevegelse av sjelen avhenger, har vi som et tegn på

anerkjennelse av dette. Hele form av mann, hans tur og hans Behaben, det kommer til å komme, så han snur, rører hånden taler, i denne forstand, et tegn, et symbol på sjelen, som jeg ikke ser noe i deg selv, ingenting høre. Den menneskelige sjel er ikke alene, selv dyrene sjel vises bare i symbolet. Den Lowenzorn, reven utspekulert hund lojalitet, gribb Grådighet, duen ømhet, hva ser vi det? Ikke noe mer enn hva det symbolsk av kroppen og bevegelse av legemet til utsiden virker.

I sannhet, det vil si det fysiske har betydningen å være et symbol på det åndelige; men samtidig gi oss eksempler på de erfaringer, i hvilken forstand er det slik. På grunnlag av slike eksempler der vi trekker så å si fra den åndelige symbol, symboliserer vi da igjen snudd den Spiritual i statuer og bilder, vil vi male Gud og engler, og tjene oss selv, ble dyrene et symbol på sjelen egenskaper. Disse eksemplene noensinne gjør samtidig hele produksjonen av ideene til folk på forholdet mellom det fysiske til det åndelige og det eneste erfarings basen disse. Eller er det en annen vei ut, en annen erfarings base for det?Det er ingen.

Nå, hva kan være grunnen til å dra helt fra forbindelse med at utfallet, dette dokumentet, og for å forklare hele naturen på en annen måte et symbol på det usynlige, det overnaturlige, ånden, enn sine deler.Else er, men en del av alt håndtaket for å ta det hele i tankene, spesielt som en uendelig helhet. Det er bare fra at vi har erfaring, ikke fra det.

Eller er noen av dyrene og våre kropper ikke egentlig en del av naturen? Er det ikke heller de mest vesentlige deler av det samme for sinnet, født av hele abspiegelnd ennå hele greia, men bare deler av naturen av hele, og undervisningen som en del av vitenskapen om hele? Ja, ikke forblir, hvis de er tenkt revet ut av naturen, bare en punktert, revet vesener venstre, som et nettverk der du trukket ut knop. Hvis nå det hele være en hul symbol, men den del en full? Arketypen av en hul symbol, men bildet av en full? Generatoren med en hul symbol, men det genererte en hel? Hvor er årsaken, den sammenhengen tenker? Faktisk er så lite igjen av det, at selv heller bare prinsippet om å vurdere disse tingene ophøier Avvis grunn, disjointedness å ha bare noen gang et prinsipp; og alt som blir igjen av fornuft og fakta, beskrev en radikal menneskelig svakhet og mørket, men mørket til lyset. Selv om Gud er å være en ånd, som vår ånd, men ingen sammenligning mellom Guds sinn og vår ånd er sant; selv om han er til å stå som et spøkelse til verden kroppen i forholdet, men hans forhold gjelder mer til åndene organer så langt, kan vi se å ha. Hver sammenligning kalles antropomorfisme, hver tanke, ser sammenhengen i alt i Guds enhet, panteisme.

Selvfølgelig Gud er en høyere ånd enn alle menneskers og englers ånder og spøkelser for hva annet er i verden. Er det om dette, som skal lede oss til å tro at han var mer enn henne ut av hele jorden? Hver og en kan tenke på hva han vil så lenge han bare bare av hans vil bli rettet tenkning. Men hva om den virkeligheten som skal lede vår tenkning om realiteter, både i form av dirigere og judicare.

Den menneskelige ånd er allerede usigelig høyere enn sjelen av en orm. Men det er derfor han trenger mindre om kroppen? Tvert imot trenger han jo mer behov for større, jo rikere utført, utviklet på en høyere følelse legeme. Til den samme effekten, og engelen igjen vil trenge mer av kroppen enn mannen, Gud endelig mer enn alle

englene; Han vil trenge alt fra natur til hans legeme, som er den mest sublime, grunnlagt i dypeste forstand, utført i høyeste forstand, fremført av de rikeste struktur og gradering konstruksjon, det er.

Der stadig er Ånden som steg høyere uten den fysiske direktør tilbudt et høyere nivå dette? Jeg så en ennå. Gud, men vurderer hele stigen unna; Gud, hvis kropp er heller hele hodet selv.

Selvfølgelig, hvis Gud er hinsides alt det, det er ingenting igjen å ønske for ham, men likevel, som den eksisterende forklare minst for hans idol til mer beroligende på de ytre sertifikater og bedra. Det virker for meg den hedenske hedenskap enn noe at den levende Gud i kroppen hans, og innså at det var galt, bare at det ikke var den riktige kontoen av sin avdeling.

Men jeg hadde ansett det som vi forklarte karakter av en hul symbol på ånd, hvis vi

virkelig trodde bare en naturlig og ikke på en Gud. Men som ser et palass, hvem vet,

er han bygget av en konge som ser det satt opp som sådan til leiligheten av en konge

som søker kongen fordi han ikke kan se gjennom veggene i palasset gjennom ham, men ikke til taket av palasset, og sier det er bare Bauer tro for å søke ham i selve palasset, som er hevet opp til den hule karakter av hans eksistens. Men er det visning av fienden ved et hår annerledes?

Hva er siste hele ideen om at Gud skapte verden har møtt som et symbol på sin Ånd i utseende, i motsetning til i henhold, som analogien av Gud med kunstneren vi,

i mint hans arbeid, statuen ansiktet mot hans idé legemliggjøre, se, slik at vi finner i

vår, kunstnerens analog eller jevnt matchet ånd speiles uten statuen seg selv, men slik bevisst bærer i seg. Men denne analogien gjelder ikke nøyaktig hva de skulle ta. For der har du noen gang sett en artist en statue med hans nakne ånd gjør bildet av en ren ånd eller bare en idé og sette sin nakne ånd mot; det er akkurat det motsatte av alt. Heller, selv humaniora tomme symboler, så langt vi kan snakke om statuen, bildet bare på grunnlag av noe som resulterer i mediet for humaniora fylt symboler; slik at

vi kan endelig mener kunstneren selv ville statuen ikke kan lage et symbol på ånd,

hvis ikke den hender, armer, hjernen, meisel, marmor, han trenger i fellesskap mottatt

i en høyere souled kroppen. Ånden, sjelen til denne kroppen er i stadig jobber med; ja

det ble kalt alltid vært sjelen Bildnerin av kroppen; opprettelsen av statuen av folk

som tilhører denne store verk; statuen vil bidra som en del av hele naturen i ånden av all natur bjørn med, og så ikke være mentalt tom i streng forstand; men er nå tilbake

til ens, og ønsker å lukke ut antatt tomhet av statuen til verden.

Og hvordan skjer det når naturen i en lignende stemning, en mentalt tom symbol av ånden, som statuen, men at naturen vittig stykker er vokst? Jeg spør igjen: Er menneske og dyrekropper ikke en del av naturen? Har statuen å ha slike prøver av sjelen i seg selv, som naturen i sin helhet dette? Overalt hvor vi har, men ellers hele, bare mer, ikke mindre enn å se på delene.

Eller det virker tvilsomt å gi et legeme med Gud, fordi vi så i stedet for et grunnleggende prinsipp om ting blir to? - Men hvem er å si fordi oppsummere sinn og kropp i det hele tatt som to grunnleggende prinsipper, årsaken er? Oppsummerer dem som to manifestasjoner av samme vesen, som du har så mye mer av en

konsensus vesen, som om deres Gud som en ånd på den ene siden og den motsatte ham liggende på annen natur som legemlige verden.

Eller er det motvilje mot å gi et legeme med Gud, men at kroppen vår så skrøpelig, en skygge som farer forbi? - Men hvem betyr det, gi en kropp som et menneske Gud? Er innholdet i et slikt organ? Og tror dere natur er ikke godt nok for ett legeme med Gud, hvorfor de tror dere, men god nok for et verk av Gud; det synes du så ille for en ytre utvidelser av hans vesen, hvorfor det er god nok for en ekstern speilbilde av hans person.

Oppsummerer naturen i sin helhet grad, overflod, høyde, dybde, unnfanget de ideen om at hvor langt og dypt du går med intuisjon og endelig, trenger du ikke inkludere, utmattet, trenger; og dere skal ikke en zulängliche ideen om Gud har kroppen, fordi her går bare ikke peiling; men en verdig en som ikke synes å mangle at det tar Gud alt, så spøkelset vises og som han bemerker, men at den ikke engang gi ham med alt det de kan for å gi ham nok.

Vår kropp er endelig, Gud er uendelig kroppen; Kroppen er forgjengelig legeme Gud er evig; Vår kropp har få, svake og små lemmer, har kroppen Gud verdener medlemmer av disse har vi de minste underekstremitetene; i våre organer sirkle kulene i nær spor i kroppen hans sirkle planeter rundt sola og soler til høyere Zentra; Vår kropp har svak kraft og blir undertrykt av tusen eksterne hindringer i kroppen hans er alle fylt av kraft, og ingenting hemmer og presser ham eksternt; i kroppen vår fri bevegelighet har et smalt område hvor kroppen hans er alt fritt liv og regn forestille seg hva det er i verden.

Nå kan vi gi fra disse forskjellene av kroppslig eksistens av Gud fra nær vår til tilsvarende forskjeller i det åndelige liv, hvis vi bruke forholdet mellom sinnet til kroppen selv som en guide for å se hvordan ånden med den kroppslige naturen selv øker i oss i forbindelse ; deretter lytte til Gud, til å være en mann, og er fortsatt sammenlignes med folk som kan forbli sammenlign som uendelig i den endelig så langt, som er realisert i seg selv. Hvem er håndtert på en annen måte, er det eneste alternativet enten rudest menneskeliggjøring av Gud på seg selv, eller til alle lesbarheten i den guddommelige eksistens generelt, hvordan å gi avkall på sitt forhold til naturen og skapningene. Men i stedet for å velge mellom de to, en, om ikke begge forent av raskt bytte mellom menneskeliggjøring og ubegripelighet Gud og noddles, snart, i prinsippet, det siste holder og i øvelsen følger den første. Og så du bare gå, men nødvendig å blanding av overtro med religiøs tro, forventer Schleiden i reell konsekvens av denne modusen for unnfangelsen av natur religiøse livet selv.

Bare det faktum at du holder verden for en full, ikke en hul symbol på den guddommelige Ånd, unnslipper man all overtro og lære å skille troen fra overtro. Hvis Negro gud symbolisert ved en stein eller et stykke tre, så er overtro; fordi Guds kropp, verden er mer enn en stein og et stykke tre. Også dette er overtro, hvis du, symbolet på ånden med ånden forvirrer synlige ytre verden for seg selv vises på Gud.Men det er ikke overtro, når du sitter bak ansiktet av verden, sjelen til Gud, som om bak en persons ansikt ser en manns sjel, og fra den rekkefølgen og måten av verden, verden, forvaltning av saker av skapninger, den er de levende

funksjonene i ansiktet hans, plukke ut funksjonene av hans sjel søker.

For å være i stand til, imidlertid, og alltid bedre å lære, må vi tro, fremfor alt det faktum at bak ansikts av verden er også et menneske. Utgangene av menneskeheten de lyste Salig er den mann av seg selv så det imot, som en kjerne av menneskelig ansikt motsatt. Men tiden er for lengst forbi; og sannsynligvis i lang tid vil ønske før mannen står tilbake til bevissthet til det punktet, han en gang hevet fra det ubevisste.

Igjen og igjen spørsmålet er rettet til Skaperen: Hva du beweisest at du er? Mannen som svarte: Slik at jeg ser på deg, og hvordan jeg ser på deg. Men det blir enda ned til hvordan du ser på det igjen. Med mikroskopet før øyet Gud kan ikke bli sett, og han som søker hans ansikt bak i stedet for i speilet, ser bare en vegg.

Det er ett ord: Du skal Gud i sinn og hjerte har. Den første delen av dette budet, kommer Gud i enda en måte motsatt enn du tror; men det viser og lukker øynene og ser Gud bare om natten.

Selv om natten han er å finne; men ikke å bli funnet alene.

For å oppsummere det: Den oppfatning at naturen er et mektig symbol på Ånden er, på samme måte som kroppen vår er slik og slik at den symbolske eiendom som er knyttet til natur og avhenger, er mer fornuftig enn visningen at naturen er et tomt symbol av sinnet eller en som symbolsk eiendom med kroppen vår er ikke relatert er fortsatt sammenlignbare, om at visningen lar en selv enstemmig, konsekvent og helhetlig verdensbilde, men disse motsetninger, selvmotsigelser, incoherence tanke bærer og samtaler; - Det er klart, med de viktigste øyeblikkene i en generell verdensbilde, forholdet mellom det fysiske og det mentale gjennom hele regionen av eksistens og mellom Gud og Hans skapninger, en viss indikasjon på oppfatningen av konseptet og taper i hva vi selv oss finne, har imidlertid et annet syn på denne situasjonen senket i en uforståelig mørke og holder bevisstheten om denne mørke, selv for den største dypere religiøs tro; - Det er mer fruktbart å entwickelungsfähiger og levende, da tegne figurer ikke bare for eksistensen, men også den modusen for Guds eksistens fra å betrakte naturen, kan etablere konklusjoner på dette, slik som vi bevisst og ubevisst ett til kontemplasjon av kroppen og de fysiske manifestasjoner personer syntes om eksistensen og modusen for eksistensen av hans sinn, mens vi bare de formative hineinverirren etter hverandre vise oss dypere inn i bedrag; - Det er erfaringsbasert, fordi vi, så langt som vi er stadig erfaring og erfaring konklusjoner om relasjoner av det åndelige til det kroppslige kommando, den ånde ikke ut, men i sine naturlige symboler, dvs. finne dette i faste forhold av eksistens og væremåte og selv Arts hul symboler, i utgangspunktet, men også deler av det kroppslige verden, natur, fører bare på grunnlag av full natur symboler i en verden unnfanget og se hvilke bærer preg av den fulle symbol som helhet i en høyere følelse enn vår egen kropp; - Det tilsvarer mer til den naturlige menneskelige behov, hvordan å bevise at holde de primitive mennesker i så stor offentlig natur og sine fremstående design for guddommelig inspirert; - Det tilsvarer å vare mer enn et høyere behov for mennesket, som vi faller, til tross for motstridende, noen ganger fengende, noen ganger gängelnder dogmer, i våre poetiske følelser og representasjoner ufrivillig i den oppfatning av naturen som en sjelfull.

Men hvis en visning av alle før den andre har innledet hva vi kan måle verdien av en visning, men hvorfor skal vi la de av disse tingene? Nå kan man bare spørre: Hva har ennå vår verdensanskuelse motsi seg selv, for å la ta med den andre hånden hva de ga med en selv? hva de

der ute, selv tilbake løft den allestedsnærværende og all-effektive i naturen Gud fra naturen, er at naturen bare en skammel for hans føtter, den Gud i hvis bilde vi er skapt som kommer vår sinnet selv, igjen helt makeløs å fortelle oss?

Jeg tror jeg har fått nok om det i et annet sted (Zend Avesta II s. 87 ff.) Jeg sa, og jeg vil ikke gjenta her igjen. Hva halv "det.

Brannen, sier jeg igjen, må først gå gjennom skjeggstubbene dagens tørre verdensbilde, snarere den nye frø er ikke grønn. Men ord er vind, ingen brann.

V. Schleiden og Månen.

Hva har men et underverk, gjør månen i dine krangler med Schleiden?

Ja, de fattige månen! Meg og Månen er andre lider. Vi har en felles sak mot Schleiden, fordi Schleiden har en felles sak mot oss.

Faktisk, etter Schleiden har ryddet meg i sitt essay om anlegget sjel, han behandlet i et annet essay av hans arbeid, med tittelen: "Moonlight roret til en naturalist", som den forrige primært rettet mot kvinner, månen akkurat det samme som meg, altså kort tid: Han kan ikke bare ikke bra i det hele tatt, men nesten ingenting om ham. Hva er en trist figur nå på månen før damene spille etter Schleiden dem viste seg at formålet med sin sverm er en død klump som de distribuerer sine sukk foran en due, tårene fra tørking sine følelser foran en stein Harten. Tidligere Vorstecklilie jorden, svane av himmelen, hyrde for sauene, golden, co-regent av solen i riket av været og vinden lys av feer og alver, et overflødighetshorn av magiske krefter, nå slår han til dem ære av alle, all mystikk, kanskje avkledd, som en gammel utbrent, dovent roterende slagg spillet med varierende med alderen, som av en drukkenbolt sammenlignbar måte. Ingen tittelen på hans omdømme er fortsatt igjen ham, og etter så lang tid bedratt folk med erborgtem prakt, patetiske skapninger og påskudd av mystiske krefter, ser de på det fra nå av bare den avfeldig gammel sjarlatan, hvis rolle er å ende. Selv tidevann, som tidligere tjente ham ut av vane, for å vise tendens fordømme ham lydighet; krever minst delingen av hans makt; tidevannet ikke ønsker å hoppe i det uvirkelige lyset fra fullmånen og den nye månen; håndverket gjør vær er lagt ham helt; Hocus Pocus sin magi grundig avdekket og ødelagt ethvert krav om habitability.

Lurer på det er ikke at vi er begge skrevet om på samme måte i Schleiden. For vi er begge visjonære, ett og alt, bare med den forskjell, at månen, den himmelske konge og skytshelgen for alle fantasier, fantasier, Phantasmagorieen, Phantoms, visjonære, og jeg bare en av hans mest trofaste tjener og prest på jorden. Schleiden men er en matematiker og filosof, og som sådan svorne fiende av alle drømmere og fantasier i himmelen og på jorden. Hvordan slokkevann han konfronterer dem. Når ilden kommer til vannet, så det sprut, og Schleiden filosofi og matematikk av rent vann, slik at det selv når bare måneskinn faller inn i den hveser og sprut.

Jeg så annerledes, da jeg gikk i går kveld på vår svanedam; den hvite svanen var i det allerede gått til hvile i hans hus; Golden Swan trakk opp hans smug, og i dammene under trakk sitt bilde; Det var vakkert å se på; skummet vannet og ikke sprayet, men i mellomtiden Swan flyttet opp i golden stillhet, rister på bildet ned sakte med hver mild bølge slag, slo som med gylne vinger, og som bølgene var over, var det igjen den tause alltid selv samme bilde. Også en slik måte at vann kan ta utseendet på himmelen.

Siden månen ikke ønsker å bøye seg selv kjempe ut hans greie med Schleiden, selv om en liten Mondsteinchen han på hvis hode kanskje den eneste måten ville være å riste Urokkelig, så jeg tar det herved om meg, som en representant for Himmelsphantasten på jorden, som har Saken mot Antiphantasten på jorden så godt jeg kan å lede, håper at det vil betale tilbake det samme nok en gang god time med noen fantasier til meg. Ja, hvordan kunne takknemlig innvie sin tjeneste min penn jeg etter den første våren, med som jeg gjorde mitt steg inn i verden, ble inspirert av ham.

For ikke å vise, men en unbeflissenen iver og ikke gå glipp av den rette punktet, vil jeg nødt til å ta hensyn til at månen vil være veldig glad for en rekke små kontorer bli kvitt dem Schleiden har sjokkert ham med en, ja det dette kan bare vet du, at det samme som ubehagelige den fungerer har lettet, som er: å gjøre råtten Wood og spillet for å få østers mast å bære på veksten av kål og Krautstrünke bok, bein meter riktig beløp Mark å føre tilsyn med sau, til folk gjøre håret turer i måneskinn når de er det ikke la håret klippet til rett tid for å ta del i handlingen av ormer og avføringsmidler osv Alle 'som han kan være som å kjøre bil og blader det Schleiden å tilgi disse kontorene andre steder. Men kontoret for å hjelpe solen når været gjør, hans mystiske vesen, hans sympatiske relasjoner med mennesker, vil han ikke ønsker å ta, og dens krav om beboerne er det så ofte stige når hun reflektert.

Nå som vi ønsker å se, men etter Schleiden (Studier S. 135) skryter av at det med alle innbyggerne i det himmelske rike på jorden, den kinesiske ta imot meg hvis jeg ikke gjør det, mot Schleiden for en person bosatt i ekte himmelske rike motta herskeren av Tyrkia, er i stand til. Og så kommer jeg til å bevise folgends følgende sju punkter:

1) The Moon gjør vær. 2) Månen er ikke bare luft og sjø, men selv jorden riste. 3) Månen er og forblir en mystisk skapning som aufzuraten oss mer enn vi kan selv gjette. 4) Månen har magnetiske relasjoner med jorden. 5) Månen har sympatiske relasjoner med folk. 6) Månen har et hode og en ulempe; man må ikke dømme etter Kehseite ham. 7) er tilstrekkelig så langt som Schleiden 'rimelig grunn, månen luft, vann, og beboerne har.

VI. Innflytelse av månen på været.

Så månen, Schleiden, bortsett fra at han er forbundet med solen tidevann, som ikke kan ta ham for alt, ingen signifikant effekt på jorden. Han har særlig ingen påvirkning

av været. Været skifter ikke avhengig i minst med de månefasene (fullmåne, nymåne, kvartal, etc.) sammen. Eisenlohr beviste det ved erfaring, grunnen til at det også beviser og stadig "hørt lite forståelse og omtanke" til "å overbevise seg selv av den ytterste groundlessness av denne tradisjonelle astrologiske betraktninger." . - "The fullmåne som de andre fasene oppstå for hele jorden i samme øyeblikk Hadde månen så den minste innflytelse på endringer i været, så ville disse endringene over hele verden opptrer samtidig og i samme forstand, og du må virkelig har ikke engang for bred nese ut av vinduet for å vite at dette er ingensteds og aldri tilfelle. "

Men, Mr. Schleiden, undersøker som man ikke bare med støpsel nesen ut av vinduet, men med meteorologiske instrumenter av forskjellig slag og betyr ikke det samme når været er uberegnelig, at det er ingen regel for det. En innflytelse som ikke føles av en respektabel nese på det bredeste trekker strømkabelen ut fra vinduet, men kanskje kan føles av en fin nese i sølibat på Studiertische ved innsetting i et register langvarige observasjoner i midten resultater oppveie hverandre uregelmessigheter utydeliggjøre påvirkning av individet.

Hvordan er det med lyset av stjernene? Når solen skinner, ser hun ingen. Betyr det gjøre dem mindre det? Du vente og se bare natten, så hun ser noe; bare skumring er absolutt ikke nok selv for å skille det fra andre ting Flinkern Flinkern. Nå er det respekterer meteorologiske solar innflytelse ingen natt, kan du vente med å bli klar over det galskap innflytelse for seg selv. Men vitenskapen har midler til å kunstig produsere slik en natt; ved kan bli ødelagt ved passende kombinasjon av observasjoner i de sentrale resultater, selv solen påvirkninger, så der månen innflytelse kan sees dersom det er en annen. Denne ødeleggelsen var ferdig, det sikkert krever en lang rekke observasjoner, og bare skumringen her er ikke nok selv å skille Flinkern fra Flinkern. Den ene må besøke månen krever ikke ham å slå for effekten av solen, men også ikke å tenke at hvis effekten er overby dem, gjorde de ikke eksisterer.

Men vi ikke holde oss til muligheter og alminneligheter. Vi utforsker spørsmålet direkte med fakta på bakken. Nå, gjør at faktisk Schleiden også. Han siterer ja Eisenlohr undersøkelser. Ganske bra, vil jeg sitere Eisenlohr undersøkelser. Jeg vil sitere ikke bare, jeg vil sitere deres viktigste resultatene spesifikt og nøyaktig. Schleiden, selv om de bare sitere fra minnet, men kan "mot det endelige resultatet av" det samme ", nemlig å bevise at været forandrer seg av månens faser er helt uavhengige, helt står for." Og jeg kan for min del etter nøye inspeksjon av det samme mot det endelige resultatet av denne, nemlig helt gå god for bevis på at været forandrer seg i stor grad avhenge av månefasene.

Og ikke bare for det faktum at dette er det endelige resultatet av Eisenlohr undersøkelser, men at det er samsvarende resultat av et stort antall er selv uavhengig eide forsiktig forskning.

Her studerer til studier!

Å forklare følgende er noen korte bemerkninger:

Siden vi har ingen eksperimentelle midler, for å se hvordan det ville være på bakken med

været, da jorden hadde absolutt ingen måne, som derfor den absolutte effekten av det samme på værforholdene, så kan bare gå sammen for å undersøke om henhold til de ulike posisjonene til månen til sol og jord endre værforholdene; og vi tar en måne påvirkning eller ikke, avhengig av dette er tilfelle eller ikke. Hele etterforskningen har derfor skal betales til forskjeller i denne forbindelse.

Som tilfeldig med hensyn til månen påvirkninger gjelder følgende Anything ikke juridisk avhengig av omstendighetene rundt månen løp eller juridisk relatert til det.

Undermånefasene viser til avhengig av vinkelposisjon av månen fra solen manifestasjoner av det samme, eller til og med tidspunktet for deres inntreden, som er: nymåne, fullmåne, kvartal, octants. Nymåne og fullmåne vil være under navnet syzygies, første og andre kvartal under hvilke quadratures, og alle fire sammen under oppsummert endringene av månen eller fire hovedfaser. Flytte mellom de fire hovedfaser i midten av de fire octants en, slik at det første faller i midten mellom nymåne og første kvartal, den siste i midten mellom siste kvartal og nymåne. Med octants sammen for å få åtte hovedfaser. Omløpstiden på månen fra en gitt fase inntil avkastningen av de samme fasen danner såkalte synodisk måned, i gjennomsnitt med 29 1 / 2 dager. Du telle dager fra nymåne som den første, og den såkalte nymåne indikerer regnes fra den dagen av synodisk måneden hvor månen er.

Under apsidene man oppsummerer perigee (perigee) og perigee (apogee) av månen, på en lignende måte som under syzygies fullmåne og nymåne sammen og forstår anomalistischem måneders periode av avkastningen av månen fra perigee å gå tilbake til perigee eller apogee til tilbake til perigee. Han er kortere enn den synodisk måned, det er bare 27 1 / 2 lange dager. Den første dagen i anomalistic måned er det vanlig å anta dagen av perigee eller perigee.

Direkte identifisering, vil jeg kalle slike bestemmelser nedenfor, hvor den sanne løpet av fasene er etterfulgt av variabiliteten i det synodisk måned (det kan nemlig omstendigheter mellomtiden, z. B. mellom nymåne og første kvartal, første kvartal og fullmåne, etc for noen dager mer eller mindre forskjellig); indirekte de hvor bestemmelsene for mellomtiden fasen i spørsmålet gjelder.

Blant de våte dager skal forstås i det følgende, hvor det er regn eller snø, hagl, sludd, som oppsummerer generelt som en vandig utfelling, har blitt gjort. Nå er det kanskje en dag også regner mer enn én gang, snø, etc. Men er det av følgende observasjoner hver dag hvor det regnet en eller flere ganger, snør, en gang brakt i betraktning; og når vi snakker i det følgende på antall vandige utfelling, er dette for å ta det samme som antall våte dager etter all vandig utfelling som inntreffer på en dag som en vandig utfelling gjelder.

Undergruppe falt vann, vann i form av nedbør er forstått falne vann, bestemmes av høyden som den over gulvet der det faller, vil oppstå dersom det ville stoppe ham; et nivå som er bestemt av en passende regnmåler, udometer på meteorologiske observatorier.

Siden Schleiden før Allen, ja nesten "alene, innkaller i været spørsmålet på Eisenlohr, og ingenting betyr noe å respektere den historiske sekvens av tester, vi ønsker også å Eisenlohr lage en start, jo mer villig fordi Eisenlohr er en av dem som har studert mest grundig med dette spørsmålet.

Sine undersøkelser er nedfelt i tre avhandlinger estimable i Poggendorff sin Annalen og forholde seg til påvirkning av månen ikke bare regn, munter og overskyet dag, men også den barometer, vind, torden; Han trakk påvirkning av daglige månen Ganges, som synodisk revolusjon i betraktning, og å studere det på tre forskjellige steder, Karlsruhe, Strasbourg, Paris utvidet, hvor han har ikke bare fornøyd med å spore påvirkning av fire eller åtte hovedtrinn, men vurdert alle dagene i synodisk

måned.

Først ser vi på effekten på den vandige nedbør i øyet.

Karlsruhe Eisenlohr brukt 1) 30-års observasjoner 1801-1830, som omfatter i 371 (synodic) måneder 5019 våte dager eller nedbør spredt på den måte som er lik de ulike dagene i måneden at gjennomsnittet av observasjonene ved 14th dager i måneden (den nye månen her, som i episoden som alltid l. basis), det vil si to dager etter de andre octants, to dager før fullmåne, maksimum 28 dager, di l dagen etter fjerde octants en minimum av fuktighet holdt; av den tidligere falt på dag 189, på sistnevnte bare 153 nedbør. Forholdet av 189 : 153 er den samme som 123.5 : 100.0, hvoretter det rundt tidspunktet for den andre octants i Karlsruhe tolkes 1 / 4- ganger oftere enn regnet på tidspunktet for den fjerde octants.

1) Poggendorff sin Annalen XXX. S. 72nd

Det er uomtvistet at er en ikke ubetydelig og ikke lett ut av hånden peker forskjell. Men vi har heller ikke gi oss lik fanget den. Så lenge iboende i de gjennomsnittlige resultatene av en periodisk serie med observasjoner fortsatt ubalansert situasjoner - og hvor mye tilfeldig avhenger men været ned - vil blant annet et økende behov for å tilby en maksimums- og minimumsverdi, avviket fra likestilling til urettmessig lett på vegne av ville skrive juridisk innflytelse. Faktisk, derimot, er den opprinnelige tabell over gjennomsnittsverdiene for de enkelte dagene i måneden fortsatt en svært uregelmessig passering indikerer ubalanserte situasjoner; fordi de var balansert, så bør verdiene, den periodiske fremdriften av månen følgende regelmessig gjennom trinn gjennom økning og reduksjon.

Selv nå er det mistanke om at vi har å gjøre her med en avhengig bare på tilfeldige forskjeller, allerede på størrelse med denne forskjellen imot, hvis vi også ta hensyn til lengden på observasjonsperioden (30 år), fordi i gjennomsnittsverdiene av langsiktige observasjoner av ulykkene mer og mer å kompensere; Men fordi det ikke er helt pålitelig dom for en naken Apercu kan gjøre, hvor mye du skal forvente dette, så det vil gjelde for å sikre på andre sider mot de mistenkte.

I denne henseende tilfredsstiller oss først bemerke derimot at det største og minste nummeret som vi har funnet er 14 dager di betydelig ved halve synodisk måneds mellomrom (brøkverdier av dager kan ikke være etter Verzeichnungsweise observasjoner). Dette er imidlertid, i tilfelle av en periodisk lovbestemt påvirkning med hoved maksimum og minimum mest sannsynlige, hva som kan forventes, og derfor taler om eksistensen av en slik påvirkning.

Da har vi et middel for stabilisering av eventualiteter, herunder lengden av observasjonstiden var ennå ikke i tilstrekkelig grad karakteriseres som kommer til unnsetning som vi tar i stedet for verdiene av individuelle daglige flere dagers total eller gjennomsnittsverdier i betraktning. Skulle det komme frem til har representert minst omtrent i slike forhold av single dager , slik at vi kanskje best på 3-dagers midler, eller stoppe summer tilnærmes (hvis allerede omtrentlig bare) kan erstatte verdiene av gjennomsnittlig daglig. Men som det gjelder nå bare for å avgjøre om noen av bestått månen har en effekt på antall nedbør, og vi vil søke å påvirke

großtmögliche utjevning av eventualiteter, ved å kombinere halve antall dager i en måned den andre halvparten antall overfor, og ur enten selv nå en betydelig forskjell mellom verdiene for begge programmene.

Så vi oppsummere ved Datis den opprinnelige tabellen alt regnet som faller på de

15 dagene av voksing månen, beregnes den nye månen som den første dagen av den tiltakende måne, og akkurat som alt regnet som faller på de 15 dagene av den minkende månen 2) etter Vi forventer at Vollmondstag som den første dagen av den minkende månen. Det vil være innlysende for voksing månen i Summa 2636, for den mink 2469 regn, noe som resulterer i et flertall av 167 for den førstnevnte, og et forhold på 1,0676 : 1,0000 ligger mellom de to.

2) Bemerktermaßen faktisk synodisk måned er ikke 30, men bare 29 1 / 2 dag; Vollmachung til den

30. dagen er en reduksjon, og dels utført en interpolasjon av verdiene i fremtiden, som fører til observasjonsserier. Derfor en liten uenighet mellom beregnet og faktisk observerte summer. Ved hjelp av detaljer i større font.

Så voksing månen falle ca 107 utfellinger, mens den synkende bare 100 høsten.

Forskjellen er ikke for mye; og til og med signifikante forskjeller vi ikke har forutsett på månen innflytelse. Men at han ikke bare skyldes tilfeldigheter, kan gi oss følgende eksempel, selv om ikke sikker bevise, men sannsynligvis gjør. Hvorfor ikke, hvis sjansen etter slike store institusjoner gitt til hans kompensasjon, som en 30-års observasjonsperiode og et sammendrag av 15 dager i måneden, fortsatt har så mye makt til å gjøre en forskjell ved 167 til totalt 5105 nedbør for voksing og minkende månen ; en like stor forskjell oppstår for summen av parene og uparede dager i måneden?

Så vi oppsummere ved Datis den opprinnelige tabellen først, all nedbøren som de

uparede dagene i måneden, den første, tredje, femte, etc., og for det andre, alle disse på paring dager, det vil si den 2., 4., 6., etc. falle. Summen av de uparede dager er 2,570 for paret i 2535; Så forskjellen er bare 35, i stedet for tidligere 167. Nå kan vi anta at i par og uparede dager være vesentlig forskjell mellom måne innflytelse vil avhenge derfor at denne forskjellen egentlig avhengig bare ikke oppgjorte eventualiteter. Men hvor mye mindre dette, som den vi fant for voksing og minkende månen.

Vi innrømmer at denne prøven er ikke tilstrekkelig i seg selv, som skjedde i dette

tilfellet, kan det tilfeldig forskjellen være svært liten. Men det skal også nå bare et

annet tegn på å komme til unnsetning og bli forsterket av repetisjon fortsetter.

Man kunne tenke seg at fortsatt aksjer andre avdelinger måte av måneden, akkurat som i voksing og minkende månen, hvor forskjellen skulle svikte enda større enn ovenfor. Imidlertid har den ovennevnte måte Department en spesiell interesse; og jeg vil generelt merke til at jeg, den avdelingen som et gjennomsnitt av the've oppdaget etter å ha undersøkt flere serier med observasjoner, hvorav den ene vil bli diskutert senere, noe som er svært nær eller veldig den største forskjellen.

Det forene flere punkter i foregående serie av observasjoner for å gjøre at det

foreligger en lovbestemt måne påvirkning meget sannsynlig, l) størrelsen av forskjellen mellom maksimum og minimum, at perioden for observasjon synes å være større i forhold til lengden, som kan være skråstilt for det blotte tilfeldig fest; 2) forventet tidsavstand mellom maksimum og minimum i nærheten av nøyaktig halvparten måneders periode, som i tilfelle av en juridisk betydning; 3) en forskjell mellom verdisummer på de to hoveddelene av perioden, noe som er veldig mye større enn en tilfeldig prøve kan bli funnet for ulykken.

Som ikke faller sammen med de tider av maksimum og minimum med fullmåne og nymåne, ikke kan motsette seg rettferdiggjøre hvis vi huske at den avhengige solen om maksimum og minimum, slik som temperaturen og trykket i luften selv med middag og midnatt, sommer og vintersolverv sammenfallende.

Tross alt, vil det fortsatt være god til å bygge for mye på en rekke observasjoner. Det er ikke sannsynlig at forskjellene som finnes mellom maksimum og minimum, mellom økende og avtagende måne å hvile på rene tilfeldigheter; men det er mulig. Utleid. Så til annen serie med observasjoner å forsterke oss etter kampen eller mismatch det samme med den forrige sannsynlighet innhentet eller å reflektere prisFor det første gir dette en ny undersøkelse av Eisenlohr er, på en 27-års serie av observasjoner som er gjort i årene 1806 til 1832 av Mr. Schneider i Strasbourg, med 3758 våte dager eller nedbør 333 (synodic) måneder.

Dette viser også i den opprinnelige tabellen observasjoner av overgangen av middelverdiene for de enkelte dagene i måneden uregelmessig nok at vi må akseptere at ulykker ikke er tilstrekkelig kompensert. Men gjennom disse eventualiteter spør deg selv følgende bemerkelsesverdige påpeker:

Det maksimale antall våte dager faller på den 13. med 154 nedbør, så bare en dag forskjellig fra det maksimale av forrige rad, et avvik som kan betraktes bare på grunn av ikke fullt balanserte eventualiteter ikke; og hvis ikke det minste i seg selv, men minimum antall neste 117 faller på den 29., bare én dag i avvik fra minimum av forrige rad.

Oppsummering, som i den forrige serien av Karlsruhe, det totale antall nedbørs for dyrking og minkende månen 3) , så kommer til Strasbourg på voksing månen 1988, den minkende månen i 1840 nedbør;hva en forskjell ved 148 til totalt 3828 nedbør og en ratio på 1,0804 : 1,0000 eksisterer. Så forskjellen for voksing og minkende månen ikke bare har samme retning, men forholdet mellom de to engang i nærheten av samme verdi som i serien av Karlsruhe, uten vår måte ønsker å tildele til sistnevnte forholdet særlig vekt; fordi det vil bli vist senere at en eksakt match av dette forholdet for steder med forskjellig absolutte antall årlig nedbør er ikke engang forventet.

3) Ved interpolering av antallet 122 for den 30. dag i den opprinnelige bord.

Som det er nå her med totalen for de uparede og sammenkoblede dager. Fordi vi har nå til å vurdere en ny mulighet, hvilken sjanse kan om. Summen av de uparede dager etter Datis er den opprinnelige tabellen 1912 for paret nedbørsdager i 1916, slik at forskjellen i bare hele 4! Og denne forskjellen har motsatt retning enn i forrige serien. Det vil være i henhold til disse forholdene, hver rad for seg selv og deres

forhold til hverandre allerede vanskelig, men å tro at hele månens innflytelse var lureri av sjanse.

Eisenlohr har spilt i samme serie av observasjoner med antall nedbør og mengden av falne vann for alle individuelle dagene i måneden. La oss se om og hvordan disse tallene kobler den forrige.

Som Maximumtag resulterer i det 14. med 814,92, som et minimum, den 28. med 454,64 millimeter regn høyde (i sum for hele 27 års observasjon); bemerktermaßen nemlig en måler mengden av vann falt av høyden som den stiger i en beholder hvori man samler den under hensiktsmessige tiltak på bakken. (En millimeter er nær en / to linje.) Det ville gjøre igjen nøyaktig samme dag, vi møtte som en maksimal og Minimumtag allerede i Karlsruhe serien. Og hva en enorm forskjell! Det er ingen mangel for mye, slik at mengden av regn på maksimalt antall dager ville være dobbelt så stor som minste dager. Forholdet er 179.00 : 100.00. Dette viser den samme måne påvirkning, noe som gjør regnet ofte også gjør dem tettere.

Totalen for voksing månen er 9936,38, for å redusere 4) 8821,00 mm, noe som gir en forskjell på 1115,38 mm og en ratio på 112,65 : 100.00 er. Heretter er innen 27 år i Strasbourg under voksing månen 3,4336 pari. Foot (dvs. mer enn halvparten av høyden av en mann) mer vann enn under den mink falt; fordi så mye er forskjellen 1115,88 mm. Voksing månen fyller heretter 9 fat med vann, men den synkende bare 8 fyll.

4) Interpolasjon av 537,28 millimeter for den 30. dagen.

Meld meg til dette for en husmor som bor sammen med en annen i samme hus, og vann til vask vekselvis samler med henne fra takskjegget, Rådet til auszubedingen voksing månen om hvordan det er å innrømme, når kona til en opplyst mann, siden de vil da gi noe til månen. Så kvinnen professor Schleiden ville absolutt ikke imot traktaten, og min kone for en tønne med vann har mer til åttende.

La beretningen med en annen kvinner; og gå videre i det vi identifiserer som menn. For at vi skal gå tilbake til voksing og avtagende måner mot paret og uparet dager i betraktning; hvis vi ikke ennå selv komme til et tilfelle der tilfeldig hengende på sistnevnte, er det bra for de forskjellene som henger fra den tidligere lik.

Summen av de uparede dager er 9152,62, 9604,76 for paret dager millimeter; som bare er en forskjell på 452,14 mm, må man skrive til tilfeldighetene. Denne forskjellen er relativt større enn du vanligvis finne ham for paret og uparet dager, men nådde ikke fortsatt langt den halvparten av det for voksing og minkende månen.

Det ville være fordi noen av resultatene som kommer fra Eisenlohr s undersøkelser viser, hvis myndighet som Schleiden rungende sted mot månen innflytelse. Jeg sier noen. Fordi, som nevnt Eisenlohr fulgt månen innflytelse mye lenger enn bare i forhold til den vandige utfelling. Jeg vil fortsette å gå tilbake til den; men la sine studier nå å fortsatt kompilere resultatet av enkelte andre studier på den vandige nedbør med den forrige.

Som vi har kommet til Strasbourg til Frankrike, ønsker vi å fortsette i samme

retning. Her ser vi en 29 år gammel observasjon rad (1804-1832) i Paris med 3625 regn 359 (synodic) måneder er å ha E. Bouvard (må ikke forveksles med den eldre A. Bouvard) undersøkte 5) . Hans studier også påvirke ikke bare påvirkning av månen på vandig nedbør, men også vind og barometertrykk. Men vi nå stoppe på den vandige nedbør er.

5) Quetelet CORRESP. matematikk. ET Phys. T. VIII. s. To hundre og femtisyvende

Den maksimale deretter avtar med nedbør 148-13, minimum nedbør på 100 til 28. Så igjen, samme dag som vi har kommet over før i forrige rader enn maksimum og minimum. Forskjellen er mye viktigere (48 til 100); ja så viktig med hensyn til lengden av observasjonsperioden, at, bortsett fra stemningen i tiden sammen med den forrige serien, kunne ikke slutte å tenke på tilfeldig også. Men nå kommer det mer slik at forskjellen i Paris for antall nedbør (ikke for mengden av fallende vann) også må virkelig vise seg betydningsfull enn på tidligere steder hvis en juridisk måne innflytelse finner sted, som jeg vil vise i neste kapittel.

For voksing og minkende månen får vi tallene i 1884 og 1741, noe som er en forskjell på 143 og en ratio på 1,0821; igjen rart å oppfylle vilkårene funnet ovenfor. Å føle kraften av sjansen igjen på pulsen, viser vi også at totalen for uparede og par dager, og finne tallene 1803 og 1795 som bare avviker med 45.

Også Bouvard har undersøkt hvor mye falt vann. Den dagen det maksimale kan bli funnet her på 1,73 millimeter (enn gjennomsnittshøyden for Maximumtag), dårlig samsvar med de tidligere registreringer funnet på 2. Slike avvik, men vi må alltid holde mulig så lenge ulykker ikke blir kompensert; ja med flere rader er da nødvendig i henhold til prinsippene i sannsynlighetsteori å forvente slikt. Forskjellen på lokaliteten kan gjøre en forskjell. Men jeg tror at avviket faktisk avhenger bakover eventualiteter, fordi den opprinnelige tabellen observasjoner viser en svært uregelmessig løpet av verdier. Også er det Minimumtag igjen, i samsvar med den forrige, 28. med 1,01 millimeter. Og den maksimale funnet så langt datoene for 13 og L4., Møt opp på 1,36 og 1,43 mm, høyere enn dette Minimumtag. Så det er fortsatt så langt samsvar med alt har gått før.

Voksing er i gjennomsnitt en måned 21,26 mm, 19,90 mm falt avtagende vann. Forskjellen 1,36 mm; Ratio 106,83 : 100.00. Så voksing månen ikke benekte sin eiendom pluss-making her. Gi uparede par dager, og på den annen side, henholdsvis 20,63 og 20,53 millimeter bare en differanse på 0,10 millimeter.

La oss oppmerksom på, i ettertid, at det fortsatt ukontrollert rest tilfeldig på forskjellene i verdisummer for uparede og sammenkoblede dager, bortsett fra sin relativt liten størrelse, og dermed karakteriseres som en tilfeldighet at han tre ganger pare større sum for under fem tilfeller har gitt to ganger for de uparede dager, imidlertid uten unntak, faller den største sum i de samme fem tilfeller å øke størrelsen av den minkende månen.

Etter dette går vi tilbake til Tyskland, til studier av de mest ivrige månen meteorologer, Schübler menn som har bidratt foran andre for å bringe påvirkning av månen på været tilbake i favør. Og, skjønt kan eksponeres i sin behandling av

observasjonene, dels i forhold til den kombinasjon, dels av arten av de midler tegning ting, er det en stor prestasjon, men fortsatt forblir i denne henseende; Men vi er, de observasjonsdata har blitt underkastet seg fra ham så langt ikke bundet av sin behandling av det samme.

Nærmere bestemt til han bortsett fra noen få sammen stå avhandlinger publisert to separate studier av vårt tema Schübler; den første i et eget dokument om 6) , der han 28-års observasjoner med 4299 våte dager i 348 (synodic) måneder delvis til Augsburg, dels til Stuttgart, delvis ansatt i München, i form av måne innflytelse både antall våte dager, som mengden av falt vann studert som vindretning.

6) Schübler'sUntersuchungen på påvirkning av månen på endringer i vår atmosfære. Leipzig, 1830th

De Augsburg observasjoner har 16 år 1813-1828; De Stuttgart 4 år, 1809- 1812; München åtte år, 1781-1788.

Igjen møter vi her i hovedsak de samme, for månen innflytelse kjenne-regelen poeng som konsekvent resulterte fra tidligere studier. Den maksimalt 167 nedbøren faller på den 13., med et minimum av 129 nedbør på 28 7) for voksing månen er 2214, den avtagende nedbør i 2085. 129 forskjell, forholdet 1,0619 : 100.00. Pairer og uparede dager kan ikke sammenlignes på grunn av den særegne disponering av Schübler observasjon serien; også med den tidligere sammenligne godt nok gjort for å vise at den observerte for økende og avtagende måne forskjeller er langt større og mer konstant i retningen som par og uparede dager, noe som bør gi en tilnærmet skala av det kanskje å skrive til tilfeldighetene.

7) Etter Schübler henholdsvis l dagen etter den andre og l dagen etter fjerde octants, som tilsvarer de ovennevnte dagene i måne alder.

For mengden av falne vann, er studiens Schübler ufullstendig ved det gjelder bare fem månefasene; men resultatene er enige om veldig godt igjen i samsvar med de som ble oppnådd for samme perioder i den forrige serien. (P en samling om neste kapittel.)

I sin andre etterforskning Schübler kombinert 8) de siste 28 årene av observasjon for Augsburg, Stuttgart, München, som ikke løpe vekk i continuo med hverandre, med 32 år som har blitt gjort i og nær Tübingen og Stuttgart ved tre ulike observatører, slik at det fra Hele de samme resultatene i en rekke av 60-års observasjoner 1772-1831 med 9150 nedbør 753 (synodic) måneder; han gir bare antall nedbørs, innbefatter.

8) Kastner, Arkiv for kjemi og meteorologi. VS 168TH

Nå må vi ikke skjule fra oss selv at ikke altfor håpe gevinst, men snarere en svakhet av bevisene for påvirkning av månen snur ved å legge disse 32 årene. Selv om det fremdeles er for hele 60 år en overvekt på en del av den voksende månen, men dette er meget redusert i forhold til tidligere observert; fortsatt maksimum faller i området av den andre oktant (dagen før det samme, dvs. 11); men minimum er arealet av de fjerde octants til siste kvartal (som tilsvarer den 25. månens alder) presset, og forholdet mellom antall nedbør på maksimum og minimum er bare 1222 : 1084 di

112.4 : 100, 0; slik at stillingen av minste noe endringer og viser hele påvirkning av månen noe svekket mot alle tidligere observasjoner. I mellomtiden, det også heretter en måne innflytelse forblir så besluttet at han kunne Schübler av denne 60-års serie av observasjoner er benyttet de mest omfattende konklusjoner om månen innflytelse.

Hvis vi spør årsaken til avviket som møter oss, på en måte, er det kanskje fordi jeg absolutt ikke kan det spesifiseres i følgende tilfeller: Det er ikke sannsynlig at månen har en direkte innflytelse på økning og reduksjon den vandige utfelling blir uttrykt, men ved at det trykkforholdene, og i de øvre regioner av temperaturforholdene (s. nedenfor), men som på grunn av vindretningen endrer seg. Faktisk skal vi se at de samme månefaser, som favoriserer antall og mengde av den vandige nedbør i Karlsruhe, Strasbourg, Paris, Augsburg favør, og med en lavere barometertrykk og sørvest vind som bærer regn vanligvis der. Men nå står til grunn at, avhengig av breddegrad og lengdegrad, i henhold til posisjonen til hav og fjell samme endring av trykk og temperatur bære forskjellige vindretninger og samme vind ulike luftfuktighet kan føre til; siden vinden retning helt avhenger bare av forhold mellom trykket og temperaturen mellom forskjellige steder. Derfor er det fullt mulig at månen på steder som er veldig annerledes i så måte fra hverandre, forskjellig innvirkning på antall og regn nedbør. Vi må derfor holde observasjoner i steder for sammenlignbare hvis forholdene har ikke blitt undersøkt i denne sammenheng, eller sammenlignbar ikke bevise av seg selv. Nå, hvis Schübler har kombinert observasjoner av seks steder

i sitt 60-serie av observasjoner, er det ganske tenkelig at blant dem med å finne steder hvor du går sammenlignbarhet med den forrige. Jeg har tallene muligens over 28 år med observasjon serie av hvilke den 60. konsentrert for å gi antallet av en 32 år gammel for tre steder forbli. De viser en fullstendig avgang fra alle tidligere samt matchende resultater, slik at de er helt unkombinierbar det, og jeg lurer på hvordan Schübler denne 32-års observasjoner med de 28-åringen har vært i stand til å kombinere.Hvem det er hendelsen selv når de meteorologiske effektene av solen, for

å kombinere observasjoner fra ulike visnings steder, til en observasjon serien. Når

månen viser seg, selvfølgelig, behovet komme seg ut, fordi det er for få flere observasjoner; men det er alltid kun å undersøke om de observasjoner tolerere selv en kombinasjon.

Antakelsen om at ikke er helt sammenlignbare for steder med svært avvikende posisjon av påvirkning av månen på den vandige nedbør begrunnes med at enkelte sekvenser av observasjoner (om hvilke ytterligere detaljer i min større font) virkelig eksisterer for steder med svært ulik geografisk beliggenhet, som i seg selv like godt vise en påvirkning av månen på vandig nedbør enn den forrige, men ganske ulike forhold av denne innflytelsen kan finne tomt, observasjoner av Poitevin Montpellier (sør beliggenhet ved havet), feirer Arago 9) , og observasjonene Everest 10) i Calcutta.

9) Annuaire du Bureau de l.ongit. s. 1833. s. Ett hundre og sekstisyvende

10) bibliotekar. univ., 1836. Avril.

Det var også observasjoner av Karlsruhe, Strasbourg, Paris, Augsburg, Stuttgart, München 11) er samlet her bare så langt de passer i denne samlingen. Men det faktum at flere steder, som kan finnes i ikke altfor ulike geografiske forhold, så matchende resultater ble oppnådd, alltid som en betydelig økning av bevis på at resultatene fra serien av observasjoner for hvert område for å se et slikt avvik, den viser for andre steder, kan dette beviset svekke betraktelig. Det er her så ofte, at de positive resultater vise seg mer enn den negative å være i stand til å påvise. For sammenlignbarhet er en viktig forutsetning for hver sammenligning. Vi ønsker å også ta opp de 32 årene som Schübler har 28 lagt i den felles bindeleddet av alle observerte serien, så likevel månen innflytelse forblir helt bestemt ennå; og, som allerede nevnt, 32 Schübler brukes selv i kombinasjon med de 28 årene til Konstatierung og diskusjon av måne innflytelse.

11) Jeg finner at selv de observasjoner av München, som kan fås ved å trekke tallene i tabellen for Augsburg og Stuttgart i Schübler undersøkelser S. 4 av tallene i den totale tabellen for alle tre steder s.8 være representert spesielt ikke den beste med de resterende stemmer.

De fem studier sitert her ved Eisenlohr, Bouvard og Schübler på påvirkning av månen på vandig nedbør er den mest detaljerte, jeg vet. Men de fortsatt er intensivert av noen studier, henholdsvis av Flauguergues og Quetelet strekker seg delvis til mindre faser, noen kortere observasjonstid, men igjen meget god, konsistent i sine resultater med de ovennevnte, demonstrative positiv for en måne innflytelse i samme retning; slik at den ugunstige inntrykk av 32jähri-gen Schübler'schen nummer må kompenseres med mer så fra å legge til den forrige og den nye observasjonen Quetelet'schen observasjoner 9 år (1842-1850). Jeg ønsker å gi dem det mest essensielle i å starte, som det legger ingenting, bare nye bekreftelser til alle tidligere.

Flauguergues 12) har i hovedsak kjøpt fortjeneste ved observasjoner på påvirkning av månen på lufttrykk, men også bestemt ved samme anledning, påvirkning av de fire hovedfaser (syzygies og kvart) på vandig nedbør. Hans til Viviers (1808-1828) benyttet 20-års observasjoner oppstår som antall nedbørs følgende verdier:

Nymåne l. Quarter Full Moon Siste kvarteret 78 88 82 65

12) Bibl. univ.XXXVI. s. To hundre og sekstifjerde

Minste heretter faller besluttet på siste kvartal, det høyeste i første kvartal. Men besluttet på siste kvartal blant de fire hovedfaser kan alle tidligere rader, Karlsruhe, Strasbourg, Paris, den 28 år gamle, og selv den 60. Schübler'sche, slippe minimum. Den maksimale anlangend blant de fire hovedfaser, så det faller i to av de tidligere fire sett med observasjoner også ut etter Flauguergues på l. District, i to av fullmånen, som variasjon er ikke overraskende når vi huske at det er generelt enige faktisk mellom de to hovedfaser i nærheten av de andre octants faller.

Quetelet s 13) observasjoner gjort i Brussel, med hensyn til den falne mengde vann for å

håndtere bare 9 år, spiller 1842-1850, noe som er altfor lite til å rettferdiggjøre klare konklusjoner for seg selv alene. Det er oppsummert i tre dager som gir følgende mengde vann i mm Høyde:

Tabell på mengden falt vann etter ni års observasjoner i Brussel, Quetelet .

Dagene i Millims.Vann. Dagene i Millims.Vann. Dagene i Millims.Vann. måneden. måneden. måneden. 29. 30. l.
Dagene i
Millims.Vann.
Dagene i
Millims.Vann.
Dagene i
Millims.Vann.
måneden.
måneden.
måneden.
29. 30. l.
3,40
11.
12.
4.95
23.
24.
3.59
13.
25.
2.
3
4
3,94
14.
15.
4,02
26.
27.
3,66
16.
28.
5.
6
7
316
17.
18.
3,92
19.
8.
9. 10.
3,53
20.
21.
4,38
22.

Maksimum av den falne mengde vann er vist her på 11. 12. 13, hvor den andre oktant er i midten, noe som tilsvarer de tidligere resultater, minimum på 5. 6. 7. snart 29 30 l. ; den andre av hvilken verdi som faller sammen med den vanlige plassering i nærheten av det absolutte minimum. Hva selv denne lille antall år med observasjon gir en mer enn forventet matchende resultat med lang serie med observasjoner.

13) Quetelet, sur le climat. de Belg, V. spillet. 1852. s. 69th

La oss nå (oppnådd ved å subtrahere den 60 år) 32 år Schübler'sche serie med Poitevin'schen og Everest'schen som sammenlignbarhet med resten av det angitte punkt for å frata dem selv, til siden, så resultatene av 6 forene uavhengig fra hverandre lønnet serie med observasjoner for steder som ikke avviker for langt i den geografiske miljø, med en bemerkelsesverdig konsensus var at antall vann nedbør og mengde falt vann rundt den 13. og 14. i (synodisk) måned (nymånen som l. basis) er størst på rundt 28 er den minste som maksimum og minimum rundt halvparten synodisk måned fra hverandre, og regn antall og mengde nedbør i løpet av voksing månen er betydelig større enn under den minkende. Den tiden av peak faller mellom l kvartal og fullmåne i nærheten av de andre octants. tidspunktet for minimum mellom siste kvartal og nymåne, i nærheten av de fjerde octants.

Så langt har vi kun vurdert påvirkning av månefaser til den vandige nedbør i betraktning; men spørsmålet er om ikke også uttrykke andre forhold av månens innflytelse på fat. Spesielt oppstår dette problemet i forhold til perigee og høydepunkt i korte, apsidene og på alle omstendighetene ved anomalistic kjøre (jf s. 143).

Deres innflytelse på den vandige nedbør undersøkes ikke bare i virkeligheten, men også bevist av seg selv. Ved å sammen alle fire resultatene fra hver uavhengig observatør Schübler, E. Bouvard, har Flauguergues og Mädler blitt funnet:

At antallet av vandig utfelling er slik at mengden av vann falt på tidspunktet for perigeum er større enn tiden for perigeum.

Imidlertid er forskjellen i denne forbindelse er lavere enn det som er avhengig av fasene.

For summen av tre dager, sentrum som er perigeum og apogee, følgende tall har vært bunnfall funnet:

 

3 dager med perigee

3 dager Erdferne 485 301 386 1172
3 dager
Erdferne
485
301
386
1172

Ratio.

Schübler 14) , AM St. (28 år)

523

107,83 : 100.00

Mädler 15) , Berlin (16 år)

319

105,98 : 100.00

Bouvard 16) , Paris (29 år)

404

102,02 : 100.00

Summa

1246

106,32 : 100.00

For Apsidentage men selv følgende tall:

 
 

Dag

Day of perigee 84 161 95 133 473
Day of
perigee
84
161
95
133
473

Ratio.

Perigee

Flauguergues 17) . Viviers (20 år)

96

114,29 : 100.00

Schübler, AM St. (28 år)

184

114,28 : 100.00

Maedler, Berlin (16 år)

102

107,37 : 100.00

Bouvard, Paris (29 år)

133

100.00 : 100.00

Summa

513

108,88 : 100.00

14) Schübler er etterforsker. 27. Schübler har tatt hensyn til bare i 28 år gammel, ikke den 60 år serie med observasjoner om påvirkning av perigee og høydepunkt.

15) Øl og Mädler månen. S. ett hundre og sekstitredje

16) CORRESP. matematikk. ET Phys. Quetelet pari. T. VIII. P. to hundre og sekstisyvende

17) Flauguergues er ingen avsetning for nabo dager Apsidentage.

Slik at i gjennomsnitt for nevnte sted for observasjon faller på dagen for perigeum på ca 9 s. E. hyppig vann enn på dagen for perigeum.

For den falne vannmengden er gitt av de 29-årige Bouvard'schen observasjoner i 3-dagers betyr forholdet mellom perigee og apogee 117,13 : 100.00, og for Apsidentage alene:

104,55 :100.00; etter 16 år med Schübler'schen i Augsburg for Apsidentage alene 18) 117,46 : 100.00.

18) Schübler sensor. 40-

For alle de dager anomalistic sirkulasjon er til stede bare 29 år gammel parisisk rekke observasjoner av E. Bouvard. Deretter ble funnet i 3-dagers summerer den maksimalt antall våte dager med 411 på den siste, dvs. 28 av denne måneden (hvis perigeum = l gjelder) eller l dag før perigeum, minimum 356 til 10 som et middel dager; maksimum av mengden vann falt godt med 4.57 Mill. l dag før perigee, minimum med 3,63 Mill. 17 eller to dager etter høydepunkt. Disse resultatene ikke gjør det usannsynlig at maksimum og minimum faktisk sammenfaller med perigee og høydepunkt i seg selv, og bare på grunn av flere bakoveruregelmessigheter i observasjonsserien er uthevet enda mer av det annerledes.

Hvor lett å bedømme hvem som møter de beste eller de verste punktene i synodisk og anomalistic måne løpe for regn, det vil si den andre oktanten med perigee, eller 4. oktanten eller hans åpen siste kvartal med Apogee er tendensen unnlater å regne særlig store eller små, og forskjellen mellom verdiene for de respektive dager med en slik overensstemmelse særlig stor. Faktisk Schübler funnet i sine 28 år med observasjoner 19) som, i løpet av andre oktanten var på perigee- 57,3 våte dager, forrige kvartal 20) var bare 37,3 høydepunkt med våte dager; noe som gir et forhold på 153,5 : 100,0.

19) Schübler er etterforsker. S. 56th

20) For fire octants han er ingen samling.

Så når perigee sammenfaller med 2.Octanten, det regner (på steder Schübler undersøkelse dokumenter) om en 1 / 2 ganger oftere enn når perigee sammenfaller med siste kvartal.

Gjerne vil forventes bare fra svært langsiktige observasjoner på grunn av den sjeldne kombinasjonen av de mest effektive punktene i synodisk og anomalistic revolusjon en rimelig presis definisjon av forholdet på datoene for slikt sammentreff.

På en mulig påvirkning av den daglige (tilsynelatende) kryssing av månen eller de såkalte. Moon timer for utseendet på vandig nedbør ingen direkte studier er kjent for meg, selv etter umiddelbart etterpå for å bli diskutert innflytelse av denne på ro og turbiditet av himmelen er en slik innflytelse sannsynlig , På den annen side Schübler er en påvirkning av bredden eller deklinasjonen av månen i den vandige utfelling, men det ville være ønskelig av andre observasjoner ytterligere Takke. Detaljer om det i min større font.

Så mye for nok, det faktum av måne innflytelse på den vandige nedbør. Om noen

detaljerte bestemmelser neste kapittel er utbredt. Man kan umiddelbart gjøre dertil spørsmålet om fordelene ved denne innflytelse; og selv i en velkjent sanger hun poserte med ordene: "Hvorfor er tårene unter'm månen så mye?" Deretter et tilstrekkelig svar er absolutt ikke nå inkludert i den forrige, og heller ikke vil en slik finnes nedenfor. Men for å svare på spørsmålet, til hvilke tider er det mest, men den forrige og neste kapittel følgende skal gi deg et godt bidrag. Kort sagt: Det regner mest når månen er snart full, og når månen er nærmest jorden; været er imidlertid gayest, himmelen ler mest når månen vil bli re-snart, og månen fra jorden er lengst; 2. og 4. oktanten er de eksakte tider.

Som tårer er bare en spesiell type vandig nedbør, gråt natuer-Lich mann også på disse tider mest og er på grunn av den velkjente påvirkning av månen på sentimentalitet. Inkludert kvinner, som ofte ikke engang wis-sen hvorfor de skal le eller gråte, finne en nyttig ledetråd i det foregående. Det ligger på månen. De vil hvis de ønsker å ta vare på seg selv, finner ut at de roper til de andre fleste octants, og av den fjerde mest latter.

En kniv eller tårer Dakryometer ville derfor udiskutabelt være et svært nyttig verktøy for studiet av månens innflytelse, som jeg anbefaler fremtidige observatører. Man skulle dermed oppnå MICRO observasjoner også micrometeorological, og meteorologi ville være den søteste vitenskap ved en ville ta det antall hele regnskyll bare å telle eller måle i en liten uteksaminert glass av antall tårer. Med delikat design med noen gull den lille instrumentet kan godt passe inn i en sak ved siden av vinaigrette damene og ønsker å bli brukt av dem. Mot du ønsker å se mye Gitt den tiden av fjerde octants i den klare himmelen, og likevel altfor lite drevet studier i meteorologi ville være en jobb for elskere.

Mange praktiske regler kan være basert på kjennskap til disse forhold; Jeg gi litt til prøven. Hvis perigee, sammenfaller med andre octants, er det ganske trygt å dårlig Hopp til forvente regn, skyet himmel;man må da gjøre noen utflukt; Kvinner bør ikke flytte da, klær tørking; og hvis menn ønsker å ha i huset av tørt vær, kan de nøye opprette et nytt sjal på dressing-tabellen sin kone om morgenen av en slik tilfeldighet, fordi bare lommetørkle ikke gjøre det da. På den annen side fri til å gjøre godt mot sin søknad og til også å foreslå å fjerne dem fra jordiske intensjoner om å avvente møtet i fjerde octants med apogee hvor de kan være sikker på en vennlig aksept av søknaden, hvis de ikke gjør noen andre allerede har oppdaget; fordi det ikke justere sin edel gangart, deres øyne vold av seg selv, hjelpe dem deretter justere giret og ansiktet til månen. - Poet vet at de ikke trenger å forklare ofte lurt på hvorfor deres brikkene faller gjennom. Rett og slett fordi på den første forestillingen av månen rett tid er savnet. En tragedie, for å være sikker på suksess, for første gang på tidspunktet for de andre octants, hvor tårene renner nesten av seg selv; en komedie, men på den tiden av fjerde octants, hvor selv månen gjør folk til å le, er oppført. Følgende forestillinger da folk vanligvis gjøre det samme igjen, hva de gjorde i den første, og det krever ikke mer engstelig bekymring. For gode råd, som her for poeten, kan den samme meteorologi gjøre en god teller tjeneste hvis de hver Poems av sine samlinger sin måne alder, som ville legge månefasen, hvor det ble skrevet. På den ene siden meteorologi ville finne på alternative wateriness og tørk dem en ny praktisk måte å

studere månens innflytelse, på den annen side, en ny mulighet til å tilfredsstille sine egne lyster poetisk, som allerede forrådt i sine profetier. Men poetene ville dermed en respektabel vitenskapelig publikum og salg av sine arbeider om fysisk og meteorologiske institutter skap sikret. Nå som i dag de fleste diktsamlinger som Diogenesse gå rundt med en lykt for å lete etter en mann som kjøper og leser, og dermed møte med sine vakre bindinger på bokmarkedet, og Dodge forsiktig som bærer av fargerike lanterner på Taucha'schen årlige messer på Leipzig, den enkle måten, som åpner opp poeter i en slik form for å vinne med hjelp fra himmelen lydhør forsamling, den samme felles plattform bare velkommen og be dem for pågrepet.

All 'som er en del av, men faktisk i den nye kalenderen, jeg jobber med nå, for nå praktisk å utnytte den store fremgangen som har gjort i kunnskapen om månen påvirkninger nylig vitenskap for livet. Jeg casually empfehl 'ham her i noen få ord. Hvis noe, etc reglene om hår klipping, blodbadet, kopping, rense i det foregående kalenderår så godt ha gjort for å mate kroppen av folket i himmelen, er sannsynlig etc på så mye høyere, Wcheaufhgen, ekteskap, poesi, tidligere reglene i den nye kalenderen også bidra med noe for å spore sjelen til himmelen. All kunst kommer fra himmelen eller fra Egypt, som ikke er langt til våre nåværende vilkår fra hverandre, og så hele maleri portretter av menneskelig tok sin opprinnelse fra kalenderen Konterfeien månen ansikt. Men dette synet i århundrer fra fortsatt uendret, som de kjente frø i de egyptiske pyramidene; og den nye månen kan selv - som for begynnelsen på all kunst vag og ufullkommen er - i tvil om den første spiren til malerkunsten har en Mohr ansikt eller peppercorn på. Med utgivelsen av min nye kalenderen, men Sämlein vil stige og ta malerkunsten inn i en ny fase av månen ansikt er til stede, avhengig av sin fase le eller gråte, og alle vil vise herved om han måtte le og gråte, for å si det himmelen for å gjøre det samme, og for å gjøre herved høyre; hvis kvinnen å tørke sitt Vaskeri, til frieren bringe hans frieri, poeten måtte ha sine komedier og tragedier, etc., etc. Men mer å si om dette, ville vi betaler for mye og gjøre den Heel av den nye kalenderen ved å forutse sin innholdet skade. La oss derfor nå regn, tårer, Dakryometer, poesi, maleri, og gå under påvirkning av fjerde octants ytterligere tørre.

Gjelder det i det hele tatt ikke noe annet enn allmennheten Schleiden å bevise motsatt, at månen har en innflytelse på været, så de ovennevnte bør være nok allerede. Ett dommere, men været i vanlige liv hovedsakelig til tørke og regn; og dette er også hovedgrunnen til at jeg først vurdert påvirkning av månen på det, uavhengig bemerktermaßen han sannsynligvis er bare en mediert. Men det er med behandlingen av det samme bare underlagt langt de minste delene oppbrukt, og det vil nå gå videre til å spørre om også finner sted, en påvirkning av månen på andre meteorologiske fenomener som den vandige nedbør. Som mer eller mindre alle relaterte meteorologiske endringene kan betraktes som et priori som sannsynlig, og vil stige ved å følge en visshet.

Månen er faktisk ikke så stille gjennom skyer kveld ute, som sangen synger; han driver skyene og selger dem kan være; han går med usynlige vinger sko, vi føle rytmen av vingene på toget av vinden under hans gangart; noen ganger opptil øker

styrken av vingen; så er det storm og vær. Luften går under hans trinn opp og ned elastisk; som han senker sin fot bred sky ånder teppet vekk under ham, og øser vannet under de myke utskrifter fra den våte mesh i kalker av blomster som tørster ned for å fange den; som han løfter foten, utløser, teppet, og sende den Blumengeister stoffet til det nye teppet lukt og dis til toppen.Å endre blomst og skyene ånder og håndhilse i tjeneste for prinser ånder. Men han vever dem klare drømmer; vi selv se noe som dette; i skyene, ser det ut som fantastiske sertifikater; og som månen om natten er den klare himmelen, og blomstene, forsiktig dysset av ånder luften, sikkerhetstiltak dem finner ingen hvile, nikk, søvn; faller inn i hvert gjennom en liten klart speil sitt image og blinker og skjelvende mykt; folk så si det tiner; morgenen flyr speilet og bildet, som våre egne drømmer; i veien for ham mens han selv har et stort speil i hendene, slår han til solen, og returnerer det nå riktig, nå igjen, nå med den klare, nå med den mørke siden av jorden, den store Ham-melsgabe av lys og varme en del entwendend å zurückzuwenden ham i en vakrere og mer moderat bruk.

Først konfigurere vi vår nye utgave oppmerksomhet til slike fenomener som er knyttet til den vandige nedbør i løpet av de neste OMSLAG der inkluderer fremfor alt skydannelse og sky spredning, herved turbiditet og glede av himmelen. Hvor lett å dømme, fordi himmelen er overskyet i regnet, og på en klar dag det ikke regner, så påvirkning på forholdene i ro og dis over himmelen i noen henseender er inkludert, og allerede tatt hensyn til i så langt Ble ser; men kan faktisk være overskyet himmel, uten det regner; derfor ikke pådra forholda regn og sky, men ikke alle sammen, og det kan være effekten på sistnevnte tross alt, til gjenstand for en spesiell undersøkelse gjør, skjønt, som er resultatet å forutse en foresight som som også er bekreftet av følgende ,

Undersøkelsene av Eisenlohr 21) , Bouvard 22) og Schübler 23) nemlig viser konsekvent at på tidspunktet for de andre octants og fullmåne er mer skyet dager enn på tidspunktet for siste kvartal og fjerde octants, noe som sammenfaller med det faktum at for første tid, er nedbøren større. Ikke mindre Schübler har 24) funnet (etter 16 år med observasjoner av Augsburg), og E. Bouvard og Mädler bekreftet av generell informasjon at antall overskyete dager er den tiden på perigee større enn tidspunktet for perigee, som for første gang mer regn enn den forrige. Det er sant, i denne sammenheng, alt til det beste.

21) PGG., Ann. XXX . 87th

22) Quetelet, CORRESP. matematikk. ET Phys. T. VIII. s. to hundre og sekstifemte 23) Schübler, undersøkelser. P. 21

24) Schübler, Untes. P. 40

Oppfører seg i henhold til betingelsene Eisenlohr 25) studerte 30 år med observasjoner til Karlsruhe (3 til 4 dag i midler) antall lyse dager på tidspunktet for 2. og 4. octants som 29,602 : 34,561, og antall overskyete dager til de samme fasene som 23,892 : 21,262. Fullmånen skjer i disse forholdene med en lys 28,663, 24,253 overskyete dager; Så står nær octants 2. Hva er å komme for en snart følgende

diskusjonen i betraktning. - Ifølge E. Bouvard s 26) 29 + observasjoner til Paris, oppfører antall lyse dager i perioden fra første kvartal til fullmåne til antall av dem i tiden fra siste kvartal og nymåne som 218 : 305, og antall overskyete dager for det samme tider som 1455 : 1362nd Perioden fra andre til tredje octants (med fullmåne i midten) er 224 lyse 1461 overskyet dag. - Etter Schübler s 27) 16 år med observasjoner ved Augsburg (for bare fase dager), oppfører antall lyse dager på tidspunktet for de andre og siste kvartal octants 28) som 25 : 41, og de mørke dagene som 65 : 53rd Full Moon er 26 lyse, 61 overskyete dager.

25) Pogg., Ann. XXX. S. 87th

26) Quetelet, CORRESP . T. VIII.

27) Schübler, Various. P. 21

28) det er ingen indikasjon for 4. octants.

Forholdet mellom den mørke dager perigee og apogee av dagen var Schübler for øye Castle 110,67 : 100.00.

Bouvard merke bare generelt, antall dager med overskyet himmel var på tidspunktet for perigee større enn ved apogee vært; og Mädler sier i sin kortfattet beskrivelse av månen (p 118):

"Det på perigee av månen, været var tørr og gjennomsnittlig litt mer munter, og barometeret står høyere enn i perigee, allerede har vist tidligere observatører, og jeg tror det gjennom mine egne oppfatninger bekreftet. "

Men nå kommer et punkt som forårsaker noen forlegenhet, ikke sant i forhold til det faktum av månens innflytelse, - hva er snarere at en ny, på en måte, selv den beste, og kanskje lettest konstatierbare, men så langt ikke uttalt i presis tallverdier dokument resultater; - Men når det gjelder den måte på hvilken forholdet mellom de forskjellige øyeblikk av månens innflytelse er å tolke den.

Finner størst tendens til regn og uklarhet i himmelen, som vi har sett, mot fullmånen ut for 2. plass octants, er fullmånen de andre octants er fortsatt tett, og kan til og med erstatte den mer og mindre med Hopp til ham 29) . På den annen side, derimot, viser erfaring at opp-reisning av fullmånen i horisonten heller å sky spredning, dvs. å formidle gleden over himmelen handlinger. Som synes en selvmotsigelse.Selv om det ikke er en direkte. For haziness avhenger av fullmåne fasen, det vil si posisjonen til månen fra solen, tendensen til munterhet men ved observasjon av månen, eller sin posisjon i forhold til horisonten, hva forskjellige ting. Likevel, det var den mest naturlige ting du bør forvente at i samsvar med, som fullmånen ser ned med økende høyde over horisonten vertikalt, og den innflytelse som det har etter sin fase, forsterkende selv. Men det er ikke tilfelle; og allerede mange tror tiltaket opp til den stigende fullmåne heller kraften ved å fjerne skyene når man skal samle inn.

29) Mer spesifikt, en boks med det i forhold til vilkårene i ro og turbiditet på grunn av informasjonsside 178, og i forhold til de utfellinger av tabell samling av neste kapittel overbevise.

Men, spør du, bør dette ikke bare gjøre mistenkelig om det? Er at selv i tilfelle noe? Hvordan fikk folk vil ikke bli observert, er det naturlig at på grunn av fullmånen er synlig bare når ingen skyer dekker det, er det fullmåne tilskrives som effekten, som er ganske årsaken til hans blir synlige.

Siden en slik antagelse lett presenterer, faktisk, og i analoge tilfeller gjelder også trolig rettighetene, men også folk sannheten noen ganger bedre møter med hans enkle observasjon, enn de som motsier den populære tro fordi ingen i det hele observasjon, liker å putte alle i en posisjon til å danne sin egen dømmekraft som skal følgende samling av informasjon om dette temaet.

J. Herschel kommer i sin Outlines 30) om dette temaet og til å tale som følger: "Selv om vi vender overflaten av fullmånen (vurderer halv måneder lange dag) må nødvendigvis være svært sterkt oppvarmet - muligens langt over kokepunktet for vann - Så vi føler det samme ingen oppvarmet handling, og selv i fokus sterk svie speiler termometeret er ikke påvirket av det. Det er ingen tvil om at dens varme, i henhold til hva man gjør oppfatter i varmen av organer som er synlig på det punktet av annealing er oppvarmet er mye mer lett absorberes gjennom gjennomsiktig media når den passerer sving når den direkte varmen fra solen, og at de dermed forbrukes i de øvre delene av atmosfæren (utryddet, slukket) er slik at de ikke kommer opp til overflaten av jorden. Dette vinne noen sannsynlighet av skråningen av forsvinningen av skyene under fullmånen (tendensen til forsvinningen av skyer under fullmånen), en meteorologisk faktum (fordi i dette anser jeg meg selv helt til høyre) for å vurdere hva som er nødvendig å søke en årsak, og at ingen synes å tillate annen rimelig forklaring. "

30) Sec. ed., s. To hundre og sekstiandre

For min del, jeg mistenker nå at det John Herschel erklært en meteorologisk faktum

vil også være ett, spesielt med hensyn til følgende merknad, som han den proposition

"for slikt tror jeg er perfekt rett til å se på henne, "under har lagt teksten: "

egen erfaring, som ble gjort helt uavhengig av den kunnskapen som en slik tendens allerede ble observert av andre", v Humboldt, men i hans personlige budskap (i hans personlige fortelling) taler om det som av en godt kjent blant piloter og sjøfolk av

spansk America ting 31) . "

I min

31) v. Humboldt selv refererer i sin Cosmos III, s 547 for denne jobben av J. Herschel, men uten hans utsagn

reprodusere, og nevnt som en kilde til Herschel uttalelse unntatt Outlines også Rapport fra filteenth møtet i

British Association for fremming av fm., 1846. merknader.

5

Gronau 32) fører til den samme effekten av: "Vår berømte Mr. von Humboldt bemerket på sin reise til Sør-Amerika at månen hadde en tilsynelatende kraft til å trekke skyene til del, og jeg selv har dette ofte nok fra sannheten. bemerke overbevist. Jeg fant også at jeg nevnte i 1761 opplevelsen av en kamerat at månen på zoom tiltrekke tordenvær, så snart han bryter gjennom skyene, de samme tidsfordriv, inntil nå helt riktige og etablerte. Kun 1806 31 august var månen allerede Det tok imidlertid snart passert, månen hadde nå steget høyere opp over horisonten, og det var fortsatt en sterk tordenvær fra Sørøst med kraftig regnskyll., var i full prakt der og syntes å slå svært lyse, så snart en ny, like sterk, og forbundet med sterk regn storm kom opp

igjen fra sørøst, månen formørket helt, og gikk over byen. "

32) Magazine utforskende natur samfunnet venner i Berlin. 1808 S. 105th

Prof. d'Arrest i Leipzig, en av de mest forsiktige, og hva som er viktig her skeptisk Observatoren har forsikret meg om at i hans erfaring, helning av multippel skydekke, det kløver, på heraufsteigendem fullmåne, er ubestridelig.

Dr. Ed. Jörg 33) skriver fra West Indies: "Påvirkningen av månen på tidevannet, intermitterende feber og været forandrer seg, er altfor godt kjent for å diskutere det her, men jeg vil nevne at jeg Cuba i åtte år, knapt to eller tre ganger regn har sett eller torden mens månen på himmelen var synlig, og selv de mest truende svarteste skyer spredt før den stigende månen, som agner for vinden, eller deles ut som tåke før solen hvis de passerer mellom oss og måneskiven. "

33) Dr. Ed. Jörg syn på negativ påvirkning av det tropiske klimaet. P. 23

Etter fusjonen stemningen i denne eksperimentelle bevis, som ingenting, men argumentet er ikke, som om folk fordommer som er, tror jeg, som det også kan være teoretisk kompatibiliteten wolkenzerstreuenden styrke på opp stigende fullmåne med regenbefördernden kraft fra fullmånen fasen, men Faktisk det samme kan neppe være tvil.

Kanskje det bringer oss opplysning av den tilsynelatende motsetningen som finnes her litt nærmere når vi oppmerksom på at det er ennå ikke fullmånen fase synes å være alene, faktisk, der up-stiger av månen fremmer gleden av himmelen; bortsett fra at den fulle månen kan ha ført til den mest oppmerksomhet i denne forbindelse, og kanskje faktisk relativt sterkere enn de andre faser opptrer. Som nemlig transport av glede er en generell egenskap ved høy månen posisjon, må denne egenskapen like godt henvise til faser av programmet bidrar til fuktighet, som til de som favoriserer den tørke, og kan Moegli-cherweise i det tidligere og med en mer konkret reaksjonsutbytte enn i den sistnevnte. Svært ofte krysser ja motsatte påvirkninger. Men det virkelig er månen i det hele tatt etter hans høyere oppstigningen favoriserer glede, men observasjonene Kreil s talk 34) i Praha, på den jeg diskutere i min større punkt, at himmelens glede et maksimum ved høy plasseringen av månen (gjennomsnittet av år har to timer før passasje gjennom det øvre meridian), uten at disse observasjonene, en forskjell mellom fasene er gjort; derfor ikke legges til grunn at fullmånen var involvert utelukkende med denne innflytelsen. (De foregående tall ikke referere spesifikt til alle de fulle månen). Det ville imidlertid være meget ønskelig at disse observasjonene gjentatt med hensyn til den forskjell av fasene eller som ville allerede er tilstede i detalj undersøkt den.

34) De magnetiske og meteorologiske observasjoner til Praha. l. Født i 1841 og avhandlinger av Böhm. Society of Scientific. 5. Oppfølging. 2. Band.

La oss merke seg her. at observasjonene Kreil er heller synes å innebære et forhold av at måne innflytelse med påvirkning på barometeret som termometer.

Tross alt, er det en sjarmerende eiendom av månen, for å lete etter skyene, har han tryllet opp på den blå himmelen, selv med sin sjarmerende utseende igjen å spre seg,

og han kan ikke tas som et forbilde i så måte nok. Neppe bør det heretter stole på ham at han kan la gå fra et tordenvær. Men det er med ham i denne sammenheng ikke annerledes enn mange myke og milde utseende mann som bærer lyn bak ørene. Faktisk snakker om påvirkning av månen på tordenvær med stor sikkerhet den 30. Karlsruhe observasjoner med 746 tordenvær, som Eisenlohr 35) har satt sammen, spesielt med hensyn til tilkobling av sine inntekter Sean de som er oppnådd for båt nedbør.

35) Poggendorff sin Annalen. XXX. 78. 87th

Etter tre dager med falls summer nemlig den maksimale (med 85 stormer) på 13. dagen som gjennomsnitt, minimum (med 67 (tordenvær) på 29 Men nå var også maksimum og minimum av den vandige nedbør henholdsvis på 13. og 28. (sistnevnte bare for l dag så forskjellig) funnet.

Det vind, lufttrykk og varme for å forbli likevel vurdere å være ønsket.

Månen er en stor puff, er ikke bare innrømmet av Schleiden, på en måte, men uttrykkelig hevdet; Imidlertid bekreftelse av denne påstanden mer sannsynlig å være i origo derav inkluderer seg fra en slik pose.

Månen har en påvisbar virkning derav på vinden, og som på samme måte som i retning, som i styrke, faktisk. I skillet bare de åtte hovedfaser i synodisk Umlaufe blåse den sørvestlige vinder, kjent, helst regn bringer, samtidig med de andre octants mest sannsynlig til den minst sannsynlige av de fjerde octants, noe som sammenfaller med det faktum at den andre og fjerde oktanten maksimal - minimum fase og regnet er. Stormene blåser ofte på tidspunktet for de andre octants som octants av 4. og siste kvartal.

Etter Eisenlohr antall sørvestlige vinder oppfører seg tidspunktet for 2. og 4. octants i Karlsruhe som 122,19 : 100.00, ifølge Bouvard i Paris som 126,42 : 100.00; etter Schübler (som for 4de av octants sine observasjoner har) i Augsburg på tidspunktet for 2. kvartal octants og sistnevnte som 142,45 : 100.00. Også for de andre verdenshjørner, som den sørvest, kan fås fra undersøkelser av disse observatører som skal varsles skriftlig om min større, abstrakt påvirkning av månen.

E. Bouvard er gjennomsnittlig vindretning i Paris til Lambert formel beregnet for alle dager i synodisk og anomalistic revolusjon, og for de dagene av perioden, som bestemmes av avkastningen til ekvator.

I forhold til stormene, de 30-års observasjoner Eisenlohr lyver 36) til Karlsruhe med 595 observerte stormer, og 25. Herzberg sin 37) Hardanger Gulf på vestkysten av Norge med 453 observerte stormer før. Stormene er hyppigere etter Eisenlohr på tidspunktet for de andre fire ut octants i en ratio på 55,6 : 45,8 og opptrådt 38) slik på de tider av

Neum. l. distrikt. Vollm. Slutt. Distrikt.

av Eisenlohr 62,59 56,35 66,14 40,37 Herzberg 55 59 56 50

36) Poggend. Ann. XXX. 87th

37) Kustner, Arch. f. Ch. u. Meteor. V. 181.

38) Etter Eisenlohr 3 til 4 dag i midler, ifølge Herzberg i 3-dagers midler.

Bortsett fra første kvartal, disse resultatene er enige (på et relativt så lite antall observasjoner) god nok kamp, med de tre andre fasene siste kvartal er en svært resolutt minimum på to, etter nymåne, da fullmånen, både litt annerledes fra hverandre for å følge, , I mellomtiden, men disse tallene er for små til å rettferdiggjøre klare konklusjoner.

Månen tar en måned eller en revolusjon revolusjon rundt Jorden. For å holde tritt med utviklingen av den samme alltid få deg selv, vil du være så på den forrige kan bruke de samme midler, hva med revolusjonene eller omveltninger på jorden er så sikker på er å alltid se etter den retningen eller en jakke til vinden en værhane øker.

Barometer er kjent for å måle trykket av luften, som avhenger av den tetthet og varme derav. Ifølge som himmellegemene og dels av deres attraksjon, delvis deres oppvarmet makt eller på annen måte - selv om vi ikke hvordan andre vet - seier for lekkasjer og varmen i luften innflytelse, de også få innflytelse på trykket av luften, og herved til nivået på kvikksølv i barometeret, med forbehold om dette presset, og ved å endre dette innflytelse på utviklingen av himmellegemene i rom og tid, det samme gjelder for barometeret. Som himmellegemene frem og tilbake, var det som om et stempel ned til kvikksølv i barometeret og ned ville være; passering av Mercury det er ikke noe mindre avhengig av sola, enn at den himmelske Mercury. Avhengig av trykk- og temperaturforskjeller på ulike steder vinder nå fremvoksende å balansere dem, - toget gjennom vinduet har heller ingen annen grunn - de fører avhengig av deres opprinnelse og steder; over hvilke de blåser, fuktighet eller tørrhet, varme eller kulde årsak;Sørvest vind bringe fukt og varme over Atlanteren, Nordøst vind kulde og tørke i løpet av Sibir. Du får et innblikk i sammenheng med værforholdene. Men dette gjelder ikke det nå forfølge, men spørsmålet om hvorvidt og hvor langt banen til månen på et øyeblikk av disse, som har å forholde seg til oss nå, trykket av luften, og dermed til nivået av kvikksølv i barometeret har innflytelse, og dermed engasjerer seg i sammenheng med været.

Hva er i så måte til fasene, apsidene, månen timer?

Hva gjelder den første fasen, slik at deres innflytelse på barometeret ved undersøkelser av Flauguergues, E. Bouvard, Schübler, Hallaschka, Eisenlohr, Mädler er 39) konsekvent demonstrert.

Den største forskjellen, som er produsert i en posisjon av barometeret ved gjennomsnitt for de ulike observasjons nettsteder under våre breddegrader om lag 3 / 5 par. Linjer; som er langt mer enn det som kan skrives på kontoen ennå ubalanserte situasjoner i samsvar med de langsiktige observasjoner.

39) Litteraturen sek. i en sammenrast stillende tabellen på slutten av neste kapittel.

Tidspunktet for maksimum og minimum ikke sant for alle steder matche; men posisjonen til maksimum varierer bare innen den tid mellom siste kvartal og nymåne og minimum mellom en octants og fullmåne, slik at ingen smitte av bestemmelsene holdt i denne forbindelse, og tidspunktet for maksimal faller overveldende på den siste kvartal; av minste til de andre octants.

La oss huske nå som det regner ofte ved lav enn ved høy barometer, så vi vil ha et møte med barometeret maksimalt med minst regn og barometeret minimum kan finne bare naturlig med regn maksimum.Og faktisk, regnet minimum regn maksimum var på skillet bare de åtte hoved etapper på 4 octants at mellom siste kvartal og nymåne (mellom hva barometeret minimum varierer) inne er på andre octants hvor barometer minimum faller delvis direkte og delvis som det er (l.Octanten og fullmåne varierer.

Forskjellen mellom maksimum og minimum, og de tider av maksimum og minimum i barometerlesingene med skillet bare de åtte hovedfaser oppfører seg i henhold 3 til 4 dagers midler (i Viviers, men selv bare for Fase dager) på følgende steder på våre nordlige breddegrader som følger:

Viviers, 20iähr. Flauguergues Praha, 10jähr. Hallaschka Karlsruhe, 10jähr. Eisenlohr Strasbourg, 27jähr. Eisenlohr

Viviers, 20iähr. Flauguergues

Praha, 10jähr. Hallaschka

Karlsruhe, 10jähr. Eisenlohr

Strasbourg, 27jähr. Eisenlohr

Paris, 22jähr . Eisenlohr

Paris, 23jähr. Bouvard 40)

Berlin, 16jähr. Mädler

Forskjellen

mellom Max.

Og

Min. I paris.

Lin.

0640

0760

0943

0470

0240

0659

0507

Tid

Tid

Max.

den min.

sist. Fjerde. 2. oktober Ny måne 2. oktober sist. Fjerde. 2. oktober sist. Fjerde. 2.
sist. Fjerde.
2.
oktober
Ny måne
2.
oktober
sist. Fjerde.
2.
oktober
sist. Fjerde.
2.
plass.
sist. Fjerde.
l. oktober
sist. Fjerde.
2.
oktober
Nymåne,
Fullmåne.

Den midlere forskjellen mellom maksimum og minimum er uten hensyn til forskjellig antall observasjons år 0,603; med hensyn til 0605 par. Line.

40) Den store forskjellen mellom de Eisenlohr'schen og Bouvard'schen resultater for Paris synes påfallende, spesielt siden begge er underlagt undersøkelsene i store deler av de samme observasjons år. Imidlertid var behandlingen av observasjonene i begge svært forskjellige. Denne loven Mer i min større font.

Jeg gir her resultatene av noen av tropene (i Bogota og i Christiansburg i Guinea) observasjoner gjort, som jeg vil fortelle i min større font. Komp. også om bord på slutten av neste kapittel.

Påvirkningen av apsidene på barometeret har vist utvetydig av de mange om de nåværende observasjoner med en bemerkelsesverdig tilfeldighet forene som at barometeret ser på tidspunktet for perigee av månen dypere enn på tidspunktet for perigee, som på tidspunktet for perigee oftere enn på tidspunktet for perigee- regner; og begge er relatert tvisten.

Faktisk synes jeg dette resultatet konsekvent igjen i (for det meste langsiktig) observasjoner eller analyse av observasjoner for Viviers av Flaugergues (20 år), Praha av Hallaschka (10 år), for Paris av E. Bouvard (23 år), Berlin av Mädler (16 år gammel), for Christiansburg i Guinea etter Mädler (4-årig), Padua av Toaldo (48jährig), for Alsace av Mayer (5 år), for noen ukjent observasjon av

Fader Gud 41) (20 år).

41) De to siste studien jeg vet bare av et sitat fra Flauguergues.

Det eneste unntaket til dette er samsvar resultatene jeg detailliere i min større punktet, svak motsatt resultat i forhold til hva Lambert 42) Nürnberg fra 11-års observasjoner (1732-1742) Double Mayers sted; og likevel kan man si, snakke dette, ved nærmere inspeksjon av etterforskningen nesten like mye for enn mot overvekt av perigee. Faktisk, la 7 av de 11 år med observasjon som apogeum vises på det meste av høyden av barometer, og den lille overvekt, som det er klart fra gjennomsnittet av alle 11 år med observasjon i favør av perigeum, omrørt bare av to eksepsjonelt uvanlig høye tall her, som i 2- ta sted år for perigee, og i alle fall avhenge av uovertruffen situasjoner, for eksempel Lambert selv retter oppmerksomheten mot det faktum at disse to årene var de der perigee falt i jevndøgn, som er kjent preget av sterke uregelmessigheter. Alt i alle de 11 årene av observasjon langt ikke tilstrekkelig, til de tilfeldige uregelmessigheter som kreves for å kompensere for en så liten innflytelse enn at der er det her bringe ut sikkert, spesielt siden barometer observasjoner som ikke er korrigert for temperatur hva kan ikke bli overtatt av de eldre observasjoner. I dag, vi avviser selv som som om det er oppnådd ved seg selv ved svært langvarige observasjoner, slik som de som Toaldo resultatet uavgjorte, til temperaturkorreksjon si i midten slik. Vi kan derfor finne noen signifikant motstand rettferdiggjort resultatet av den andre rekke observasjoner av disse observasjonene Doppelmayer'schen godt.

42) Acta helvetica. Vol. IV., 1760. s. tre hundre og femtende

Men på den vandige utfelling var påvirkning av apsidene lavere enn den for fasene, er det med innflytelse på barometer av forskjellen mellom tilstanden i barometer ved perigeum og apogeum i henhold til våre breddegrader bare omtrent 1 / 3- Paris linjene er.

Observasjoner av Flauguerges i Viviers (20 år) oppstår spesielt som en forskjell. 0,443 Lin, av

Hallaschka i Praha (10 år) 0,42 Lin, E. Bouvard i Paris (23 år) 0,256 Lin, av

år) 0,229 Lin. Det betyr at det, med hensyn til antall år er 0339 linjer. Disse bestemmelsene gjelder

bare for de dagene av apsidene selv.

Påvirkningen av fasene og apsidene holder en månedlig periode. Men burde ikke månen også fører til daglig flo og fjære luft etter at han forårsaker en slik av havet. Dette bør bli vist i et avhengighets måte månen timer i døgnet to ganger vekst og fall av barometeret. Under Moon timer refererer til de tider som har gått fra den daglige høyeste eller laveste stand måne (passasje gjennom den øvre Øvre untern Meridian) til, i tjuefire Steln den totale tiden fra du begynner å avslå å gjøre det. Det virker nesten naturlig å anta det.

I mellomtiden Laplace 43) bevist av matematiske beregninger som den kombinerte effekten av tiltrekningen av månen og solen, havet tidevannet avhengige, under de mest gunstige sammentreff av omstendigheter og under ekvator, hvor denne innflytelsen må være det vanskeligste, men ikke mer kan utgjøre forskjellen på en dag i barometeret enn 0,2795 paris. Lin. Også, når undersøkt 12 år med parisisk observasjoner av A. Bouvard har 44) og enda noen nylig i en alder av 22 studie parisisk observasjoner av Eisenlohr 45) fremhevet den daglige stemnings bølgen av månen innflytelse for breddegraden til Paris som umerkelig eller ganske zweideudeutig.

Mädler i Berlin (16

43) Mec. Cel. T. III. pag. 296, V. s. 237 og fortsatte i Legg til. for Conn. temps pour 1825th

44) Mem. de l'Acad. roy. av Sc. T. VII. P. 276, eller Pogg. Ann

45) Pogg. Ann. LX. S. ett hundre og nittitredje

XIII. S. 137 eller Schweigg. J. LIX. P. 4

Kreil er bare 13 månedlige observasjoner for Praha 46) , men lar en (Laplace grensen ikke oppnås) påvirkning av månen Timer gjenkjenne; men hans ganglag er ikke som å være basert på en avhengig effekter av tiltrekningen av månen tidevann, kan observasjonstiden, uavhengig av forsiktig korrigering av observasjoner for endelige resultater for kort.

46) See. Note 184. Vis notater.

Det lille av påvirkning av månen timer ikke forhindre, men at han var til stede, og vil bli gjenkjent av grundige observasjoner under gunstige forhold; og så myndigheter hadde nylig alvor den daglige stemningsmånetidevannet under tropene der den trenger for å bli sterkere i seg selv og er mindre skjult av uregelmessige endringer enn oss, ved hjelp av observasjoner i St. Helena og Singapore av flere observatører (Elliot, Lefroy, avsløre Smythe) med komplett besluttsomhet 47) av både den vanlige løpet av (korrigert for solar flux) vott direkte resultater, som de tider av maksimum og minimum er helt i det.Innflytelsen fortsatt langt under grensen som er angitt av Laplace. Flere detaljer om det i min større font.

47) Philos. transaksjoner. 1847. P. II. P. 45. PI, 1852. s. 125th

Også en påvirkning av misvisning av månen på barometeret synes etter Mädler resultater for Guinea, hvor endringene av barometeret er virkelig små, men svært regelmessig, neppe kan være tvil; men observasjoner av Flauguergues, E. Bouvard, Hallaschka henhold våre breddegrader på dette punktet med noen ovenfor, delvis med hverandre ikke i samsvar. Komp. X-tabellen på slutten av neste kapittel.

Det er sett at når månen heller ikke må ha luft i seg selv, for det luften av jorden som sin egen tar på seg selv. Og hvis folk med sin rocke bryst Ingenting føles av endring av månen lufttrykk, luft spøkelser og alver, det vil være deres sang: "Skogen er våre kvartalene for natten, er månen vår sol," vi nå dessverre bare høre av røverne, har den stjålet fra dem, for å føle seg bedre, og deretter puste og danse lett eller tung i måneskinn. Månen er musiker som stiller dem med stille, var bare for dem og følte klang og puffs å danse på den grønne presenning; vi bare se hans gylne horn så. Og lang schweratmige lunge av fysiker, barometer, selv om det føles litt. Men hvis fysikeren langt de fineste endringer av elektrisitet gjennom frosk beina, ifølge livaktigheten som han beveger seg under påvirkning av det samme, sjekket dem bør det alver etappe til livaktigheten med som beveger han i måneskinn, en like fin reagens tilbyr de endringer i lufttrykket som følge av månen. Kjøre den, men allerede alle bevegelser i naturen på elfenben på grønn presenning (virkningen av biljardkule) tilbake, krever nå bare en liten modifikasjon av ortografien, som de har i naturen av benet dans elfenben tilbake Ghost Dance of the Elves -Beins den vakre trofaste tid.

Månen ser ut til å skinne bare ikke varm; man alltid snakker fra den kalde månen. Men skinn er villedende når de kalde måner så mange menn-regelen, og urettmessig presser jorden årsaken til deres forkjølelse i en munter natt til månen, noe som er i strid med sine egne. Varmen som stråler mot himmelen, er det ikke returnert

fra sine egne skyer. Månen, men hun ser på bare lyst og varmt, ikke kaldt; og det er heller som ser månen kaldt. Så skjer månen fra jorden kontinuerlig galt.

La oss har allerede ovenfor la oss si, som månen med lyset fra solen samtidig som den varmegjenspeiler dette tilbake til jorden, og at hvis et termometer på bunnen av luft marine ingenting føles at dette sannsynligvis bare kommer fra det faktum at denne varmen har vært til høyder drevet sitt spill og utmattet dens virkninger. Imidlertid oppvarming av de øvre lag og skyene uttrykke av månen og slik innflytelse på strålings og videreføring av varme fra undersiden, at den samlede lufttemperaturen i de lavere lag er noe modifisert uten at de direkte stråler av nå Earth, bære noe Betydelig varme. Selvfølgelig, som sollyset reflekteres tilbake fra månen som en helhet uten sammenligning svakere opplysende effekt på jorda manifesterer seg som direkte sollys, vil vi ha samme forventes også i forhold til den oppvarmende effekten av varmestrålingen tilbake fra månen; og hvis Schleiden kanskje under hans meteorologiske apparat bør også bruke som et verktøy for å evaluere ytelsen til månen holdt i måneskinn hånd, skal han så kan det føre til et slående bevis mot oss at det er ingenting å gjøre med varmen av månen.

Videre har en påvirkning av månen på varmen kunne eventuelt også bare indirekte avhenger av dens innflytelse på vinden når forskjellige vinder i midten har en annen temperatur. Bare en fremtid nærmere undersøkelse vil gi informasjon som er her utelukkende eller hovedsakelig, eller å komme i kontakt som primær.

Uansett, etter Mädler s 48) 16-års observasjoner i Berlin, en påvirkning av månefasene som apsidene, og etter Kreil s 49) , selv om bare 13monatlichen, men veldig nøye korrigert på grunn av de Miteinflusses av solcelle observasjoner også en påvirkning av månen timer på termometeret umiskjennelig.

48) Øl og Mädler, månen 164th 49) Comp. Vis notater. til S. 184th

Hele variasjon i henhold til fasene er (i de tre-dagers midler) 0,9 ° R., perigee og apogee etter 0,39 ° R. i henhold til de lunare timer ved sommertid 0,25 ° R., om vinteren 0.37 ° R., i 0.19 ° R. 50) virker Men disse små størrelser av en meget vanlig løpet av reduksjonen og øke amplituden av de betegne fritas for risikoen for å bli betraktet som tilfeldig om det blir også ønsker overensstemmelsen Kreil'schen og Mädler'schen informasjon med hverandre i forhold til fasene fortsatt går noe å være noe som kunne avhenge av forskjellen av stedene.Kommer tilbake til de enkelte dagene i måneden, slik at den maksimale 7 °, 73 R. fant etter Mädler to dager før den første kvartal, minimum 6 °, 72 R. tre dager før siste kvartal, og forskjellen 1 °, 01 er rammet av Mädler bare med en usikkerhet på 0 °, 215. Den Perigäumtag alene var 6 °, 87 som Apogäumrag 7 °, 43rd Mer nøyaktig i min fremtid korrespondanse.

50) På mindre enn om sommeren enn om vinteren, både fordi de tider av maksimum og minimum av årstidene er variabel.

Til slutt var Schübler 51) etter 425jährigen observasjoner i Württemberg om gode og dårlige vin år, en svært slående forbindelse med disse, til 19-års perioden syzygies ,, quadratures og hovedpunktene i synodisk revolusjon noensinne igjen falle

nær den samme dagen i hver måned til nær så sammenfallende periode på månens noder og de 9-årige apsidene. Og selvfølgelig månen virker gjennom alle sine klimatiske påvirkninger på veksten av vinen.

51) Schübler, etterforsker. S. 64th

Så månen forårsaker ikke bare en fjære og flyt av vann, men også av vin, fører han slik ikke bare i havet, men også i tønna og glass; og så jeg ringe til utgangen av oppregning av sine tjenester til jorden på alle til slutt, for å bringe ham en skål til glasset, som han hjelper seg å fylle oss; ham, til de himmelske festdeltakerne som aldri blir lei av hans gull drikking horn selv fylle og tømme - på åttende distrikt, til randen og grunnlaget - gjør mens han vorleuchtet og drinkers av verden som himmelsk ledsager og kommunikasjon, samtidig bær er på jorden som en gylden bær på himmelen og bildet av den rikdommen som de søker å imitere; og hvordan de gaver på bryllup på Kanaan fylle den med vann slik at de snudde det til vin i glassene tomme.

Men hvem hadde endelig trodde at kyske Luna med Bacchus har en hemmelig kjærlighetsforhold?

La oss oppsummere hva som har gått før, ser vi hvordan månen sakte og forsiktig engasjerer meteorologiske forhold og endringer på jorden på alle sider. I hoved, de er avhengige av solen; hun holder så å si tømmene av hele værforhold i hendene, og hovedrett følger samme deres lederskap; men månen legger hendene til å snakke i en myk touch av hendene hennes og engasjerer med unvermerktem kurs og eiendom i tømmene med en, slik at transport av været snart etter lengre noe riktig, går nå til

venstre, rushes noe mer eller noe går rolig; og hvordan alt er målrettet i naturen, kan

vi tro at en lastebilsjåfør er ikke forgjeves tiltrer den andre. Vi se, men den mindre

skruen for store sammen for å produsere de fine bevegelser og posisjoner, og å korrigere stor på jorden på våre beste instrumenter. Månen kan ha en så liten bolt av himmelen til den stor; de minste skruer er endelig i lysene, branner og organiske varmekilder på jorden; og herved er bare målrettet motor lys og varme ferdig; men uten månen manglet den viktigste skrue det viktigste siden skruen.

Selvfølgelig, som folk er, tror de, fordi månen skinner selv i dagslys, og vises ikke i

så mange netter, så bli det noensinne en ubrukelig vesen og sertifikater; og virkelig,

når månen alene ville belyse verden, så ønsker ikke å være å gjøre mye skryt av enheten, når det skjer. Men nå ser jeg solen stige, men bare de samme øyeblikk. Når fullmånen går ned, og gå under hvis han stiger; se månen i så mange netter vises når solen ikke skinner, og hver kveld hvor månen ikke synes lite eller under plugget og gå lanterner; og tenker for meg selv, solen, månen og lanterner sammen likevel tilstrekkelig tilfredsstille formålet å opplyse jorden; lysene er der, også i verden; man må ikke utelate fra formålet uttalelse. Der det er en mangel på solen, oppstår månen hvor det er utilstrekkelig Monde, inn lanterner; ofte lysene krysser også fordi de kommer fra forskjellige sider, og er sammen for en stund på scenen. Den største av effekten av fossen, men et supplement sammen med eliminering eller i det minste av effekten av den andre. Derfor stiger høyest fullmånen av vinteren, når nettene er lengst. I utgangspunktet var det natt gjort for å sove og en nattlampe synes fleste

overflødig; men jorden har sin nattlampe, som en rik kvinne. Gradvis veken brenner ned, lampen slukker, sier de, det er den nye månen, og det krever litt tiden, før det igjen blir satt til å brenne; men også noen jordisk lampe har sin nymåne, bare at det ikke er i overensstemmelse med det så vakkert, så sikre bestillings enn himmelen lampe; siden hver kan da dømme og man har i lampen mens klokken. Og månen lyser i løpet av dagen for ingenting, han gjør det forgjeves; han gjør oljen er ikke dyrt; Så hva om det? For dette formålet, gjør han det beskjedent nok som en lampe med niedergeschraubtem veker; og dermed sparer bare fussiness av den nye opptenningsved. Hvor ofte ovnen er kald der vi ønsker å varme oss hvor ofte ingen oppvarmet av ovnen når den er varm, og hvor mye varme forsvinner gjennom skorsteinen, og må fly etter å ha varmeveksling; Ovnen er derfor en ubrukelig ting?

Hva er de lette effektene av månen, tror jeg, gjelder alle effekter av månen på jorden; de er målrettet engasjere seg i Unterordung under solen effekt i en praktisk tilkobling av natur, bare at vi ikke har vært mindre i stand til å enkelt spore den med de andre effekter enn med lyseffekter. Så det er et spørsmål om tro; det faktum av disse effektene, men er ikke et spørsmål om tro; det er bestemt av hva som har gått før.

Nå la oss ta også en titt tilbake på hva som har ført oss til denne beslutningen. Kanskje blant alle de ovennevnte serie av observasjoner ikke, i den avgjørende bevis for seg selv vi kan fortsatt finne noe som mangler; Men sammenhengen, de sjekker og balanserer og utfyller de samme bladene ikke rom for tvil. Når vi ser alltid falle maksimum og minimum av barometeret i to forskjellige og alltid den samme halvparten av synodisk måned i syv studier, hvis vi konsekvent tilgjengelig i åtte studier, barometeret lavere på tidspunktet for perigee som apogee og bare et resultat av bare ett tidligere kortere serie med observasjoner uten temperaturkorreksjon, se heller tilsynelatende motsi som ekte (jf s. 191), hvis vi etc se vind og regn med disse forholdene i barometer i forbindelse med den mest tallrike og mest nøyaktige observatører og observasjoner følger en måne innflytelse, må vi tviler, eller etterforskningen av faget til å gi opp; fordi mer positiv kan nøyaktig undersøkelse av eksistensen av en underordnet betydning overhodet ikke behagelig å tilby enn vi funnet.

Husk oss ennå, at vi med alt forrige faktisk ikke har den absolutte innflytelse av månen på været setter pris på, men bare forskjeller i innflytelse. Hvor lite vi, men forskjellene i varmen mellom dag og natt, sommer og vinter kan se som en målestokk på full sol effekt, så lite som et mål på fullmånen effekt forskjellene i været, avhengig av hans rang. Bare at vi, som allerede bemerket innspill, har ingen mulighet til å bestemme den absolutte innflytelse av månen, noe som ville være tilfelle om vi kunne gjøre det enda totalt utelatt.

Ved forrige langt vi kjenner til den jeg har utarbeidet og diskutert og resultatene av undersøkelsene, som eksisterer for dom i spørsmålet om påvirkning av været av månen før nå. Og av alle disse studiene og resultater Schleiden burde ha visst ingenting i det hele tatt? Schleiden beskylder meg, nemlig ren misforståelse at jeg har skrevet inn en metafor i forhold til solen i dag uten å ha sjekket meg om det er en

"hinsides all tvil sublime" er basert på fakta, og bør være en hel lang har skrevet policy om månen uten hoved sublime hinsides all tvil fakta om hvor det er er å vite eller ønsker å vite det minste.

Det er sikkert at bortsett fra omtale (p 288 studier), har vi teoretisk oppdaget en svært liten tidevanns effekt av månen på den atmosfæren som er så liten at det ville skjemmes av den mest ubetydelige lokalt fenomen, og, , den største kunsten av de fineste observatører hadde vært en lang tid forgjeves slått på til dette fenomenet, som forutsettes i teorien tilgjengelig for å bevise i virkeligheten som tilgjengelig "- er sikkert, vil jeg si at bortsett fra denne referansen i sin avhandling ikke finne den minste varsel om alle disse studiene, ingen spor av hensyn til sine resultater. De månefasene har for ham som jeg sa ikke den minste innflytelse på været. Men ta

Schübler'schen studier alene en hel font , og dette er sitert på mange steder. Også v. Humboldt Cosmos kan trolig være lett å se av ham hvor han (Vol. III, s. 511. 547) bortsett fra noen få detaljer som finnes om emnet, noe litteratur om , Men kort sagt, er alle disse studiene, i henhold til hvilken det er en påvirkning av månen i været, har Schleiden eksisterer ikke; av alle navnene som har blitt nevnt her, bare Eisenlohr er kalt til å bli sitert som en autoritet mot månen innflytelse av Schleiden nevnt fra minnet, har den meritter Eisenlohr tatt seg bryet med å "all relevant til månen vær

regler som det er vanlig å posere som ordinære empiriske påstander

svært nøye guidet 40-års vær registre "; og ugyldigheten av disse reglene har anerkjent. Og hvorfor skulle ikke hyrdene regler på påvirkning av månen på været galt, og likevel være den sanne innflytelse. Vi vil komme ned selv til ugyldigheten av så mange regler om månen innflytelse til å snakke. Så du tror ikke at Eisenlohr et annet resultat trekker ut sine undersøkelser, som vi har trukket fra dem, jeg vil sitere

hans egne ord; Han sier 52) :

" Fra disse hensynene jeg tror jeg kan anta at forholdet mellom endringen i hyppigheten av vandig nedbør og synodisk revolusjon av månen kan betraktes som gjort ut, men at dette forholdet for svingninger i antall tordenvær, storm, lyse, og blandet mørke dager faktisk sannsynlige, men likevel sannsynlig å være noe problematisk, og kunne trolig bli virkelig bestemmes bare av en lang rekke observasjoner. "

sammenligne

52) Pogg. Ann. XXX. 94th

Og andre steder: 53) "Jeg har gjort i min bok om klimaet i Karlsruhe, men fullstendig, men i en egen avhandling resultatene kjente, som følge av mange år ansatt ved Karlsruhe observasjoner og viste at disse resultatene med av Flauguergues og Schübler på flere steder matche kjent erfaringene, og påvirkning av månen på barometeret 54) , frekvensen av vandig nedbør, og selv i dis av himmelen og retning av vinden er umiskjennelig. "

53) Poggend. Ann. XXXV. 141st

54) For å skjule noe, merker jeg at Eisenlohr i et senere essay i PGG. Ann LX. S. 192, hvor han forsøkte forgjeves å finne en påvirkning av månen på barometeret timer, selv om påvirkning av månefasene på barometeret til å tvile igjen, men bare bare å tvile begynner. I mellomtiden, tror jeg ikke at ble oversendt av den

ovenfor uthevet Sammen humør av fakta Eisenlohr'n bare mindre deler, er en slik tvil aldri så enkelt.

Og igjen, 55) : "For alle har blitt kjent om dette temaet til analytisk bevis en utvilsom og mest bemerkelsesverdig innflytelse av månen på endringene i vår atmosfære, og det er sterkt ønskelig at disse testene vil bli ytterligere utvidet

55) Pogg. Ann. XXXV. Tre hundre og tjueniende

"

Så Eisenlohr selv forklarer påvirkning av månen på regn for gitt på barometer, overskyet himmel, vinden for særegne og påpeker særhet av denne innflytelsen.

Og jeg har ingen tvil om at Eisenlohr virkelig et sted demonstrert ugyldigheten av det vanlige, knyttet til månen, vær regler, eller bør Schleiden har kommet ut for å støtte ham. Men jeg har Eisenlohr'sche avhandling om den Schleiden nettopp nevnte, uten å måtte ringe i mer detalj, kan ikke fastsettes til tross for mange forskende og gjentatte forespørsler. Verken Eisenlohr plass i de tre avhandlinger om månen innflytelse i Poggendorff sin Annalen, påpekte, er fortsatt i det følgende vi nachgesehenen av mine skriverier Eisenlohr er å finne noe om dette temaet. "Undersøkelser på påvirkning av vinden på barometer etc etter 43 år til Karlsruhe observasjoner gjort. Leipzig 1837" og "studier på pålitelighet og verdi på felles vær briller. (Karlsruhe, 1847." Han skriver om klimaet i Karlsruhe meg ikke vært på hans kommando, men det er neppe å forvente her Hvis noe om emnet i spørsmålet. Spørsmålet papir av en annen enn den vitenskapelig kjent Eisenlohr stammer?

. V Også Humboldt gjør i hans kosmos, hvor han selv påpeker med kjærlighet, hva kan sies om virkningene av månen på jorden (III 511.) "En utvilsom innflytelse av satellittene i lufttrykket, vandig nedbør og skyer distraksjon", og løftene i det siste, rent telluric deler av kosmos kommer tilbake til det.

Og Mädler 56) sier til den konklusjon av hans så grundig forskning på dette temaet:

"Så jeg tror påvirkning av månefaser både som et barometer termometer fra disse observasjonene til å bli etablert."

56) Øl og Mädler, Moon S. 165-

Og E. Bouvard 57) oppsummerer resultatet av hans vidtrekkende studier som

følger: "Månen må forveksles med hans synodisk bane en innflytelse som det er umulig, ikke mindre man er tvunget til å erkjenne at i hans anomalistic han

sirkulasjon

utøver, selv om det tilsynelatende mindre innflytelse. "

57) CORRESP. matematikk. ET Phys. T. VIII. p.271.

Arago var av alle som selv tok en overfladisk varsel av de siste forhandlingene om

månen innflytelse, uhørt, men bare ved Schleiden uhørt eller ikke ansett avhandling om påvirkning av månen på været og de økologiske prosessene i Annuaire du Bureau

de lengdegrad helle 1833.

notre atmosfære une innflytelse merkbar", som sammenstiller og drøfter nyere studier på våre spørsmål. Til tross for hans nå de fleste av de kompilerte her undersøkelser, for eksempel spesielt som stod Eisenlohr, E. Bouvard, Ouetelet, Mädler, Kreil, Hallaschka, er ikke bud og han har en tendens hele hans karakter i henhold til den eksakte skepsis, uttrykker han seg selv, men under avvisning selvfølgelig, en av månene ofte tilskrives overdrevet innflytelse, særlig på grunnlag av målinger av Flauguergues og Schübler, som følger:

157 ff levert, med tittelen: "La lune exerce-t-elle sur

»En nous bornant aux résultats principaux, il monterer difficile de ne pas conclure de ce qui Precede, que la Lune excerce une innflytelse sur notre atmosphère, qu'en vertu de cette innflytelse, la pluie tombe pluss fréquemment vers le deuxième oktanten qu'à toute autre époque du mois lunaire; qu'enfin moindres les sjansene de pluie entre le dernier arrivent et le quartier Quatrieme oktanten. "Og videre:" Une justering konkordans (observasjonene) ne pourrait être l'effet du hasard. »

At John Herschel wolkenzerstreuende forklarer kraften av fullmånen stiger opp til et velbegrunnet faktum har blitt nevnt ovenfor.

Så selv om du ber om autoritet, har påvirkning av månen på været rekvisitter Ingen kan avvise. Og hvis noen veldig bra myndighet (Olbers, brann, og c.) Tidligere forklares med det samme eller har samme cast tvil, er grunnen rett og slett at de er basert på mange års grundige observasjoner hvor det ble tillatt oss ennå ikke stod på hans kommando; . At så mange eldre studier, som av Toaldo, Pilgram, Gronau u A., noen fortsatt venstre mye å være ønsket, til tider direkte stiftet innvendinger temaet; at endelig egne observasjoner av kortere varighet eller studiet av slik overbeviste dem om at månen har absolutt ikke projisere innflytelse på været, som var tilbøyelig folket, og er fortsatt tilbøyelig til del, tilskrevet dem. Dette er da utsikten kommet fram at han hadde ingen.

Så Brandes 58) de atmosfæriske endringer som mange steder på jorden fant sted i 1783, sammenlignet uten å være i stand til å oppdage noe forhold til månefasene av månen og fullmåne, der han hovedsakelig rettet sin oppmerksomhet, verken utmerket heller ikke for den annen observere områder og måneder i konstant fenomener og endringer brakte med seg; og Bode 59) fant ingen match til været på forskjellige steder i solformørkelsen 18. november 1816. Brandes seg selv, men er forsiktig nok bare til å uttrykke resultatene av etterforskningen som følger: 60) "Vi kan trygt hevde med absolutt sikkerhet, at de viktigste endringer i været fra alle andre årsaker (som månen) er avhengige av, og at vi derfor først finne disse viktige årsaker før det kan hjelpe oss mye å kjøre underordnet innflytelse som om månen, wofern har han en innflytelse kan ha hatt. " Faktisk, en studie som hans, godt bevise at månen ikke har noen avgjørende innflytelse på været; men slike studier er ofte sitert som bevis for at han har absolutt ingen hva de er helt uegnet.

58) brann contrib. til meteorologi. S. to hundre og syttifjerde

59) Jeg vet det eneste indikasjon på Foissac, de la Méléorol. II. P. 139.

60) Innlegg S. to hundre og åttiførste

Men Schleiden beviser så vel som matematisk at månefasene kan ha noen innflytelse på været, ved å sende det fortsetter sine ovennevnte hensyn: "Men det er på alle disse månefasene ingenting mer enn de ulike mengder sollys, som, satt tilbake fra månen, kommer til vår jord. Nå er lyset fra fullmånen ikke selv for de største resultatene av målinger gjort en / 200.000 av sollyset. " Så liten mengde lys kan ikke arbeide gjennom sin eksistens eller fravær av noen betydelig etter ham, noe mer enn det nesten forsvinnende liten varme.

Men først og fremst er det ganske untriftig at månefasene er ingenting mer enn ulike mengder sollys, noe som reflekteres fra månen, kommer til vår jord. Eller hvordan det var da, som på tidspunktet for syzygies (fullmåne og nymåne) bølgen av havet stiger høyere enn på tidspunktet for kvartalet. Hvis dette er avhengig om de reflekterte strålene fra solen? Hvis effekten av tiltrekningen av månen på atmosfæren er lav, de fortsatt eksisterer og, på grunn av deres ubetydelighet ikke utelate fra regningen når det gjelder påvirkninger som ikke engang overveldende. Ikke avhengig av hele månen påvirke dem, så en del av det kan fortsatt være avhengig. Hvis du ikke ønsker å inkludere et hår på hodet, fordi det er for lite, slik at hvert hode er skallet. Schleiden men bare hever ubetydelighet av påvirkning av tiltrekning frem, og etter at han ikke lenger eksisterer for ham. De fineste observasjoner har ikke vært i stand til å bevise det for Schleiden. I sannhet, men de har vært i stand til å bevise det. Men bortsett fra tiltrekningen effekten av månen ga oss Herschel så geniale og fysiske lover likevel så godt begrunnet argument påpekt at dersom månen reflekteres tilbake til lysstrålen varmen fra solen viser ingen vesentlig effekt på jordens overflate, er neppe av dette kan være avhengig av noe annet enn at de har vist de på jordens overflate i atmosfæren.

Nå er våren tidevann og neap tidevann avhengig syzygies og quadratures i hver populær framstilling av tidevannet talen; . Etter Herschel observasjon i v Humboldt Cosmos oppstår, som er i alle hender, det vil si etter enda allmennheten kan meget vel vet, eller vet at månefasene over forskjellige mengder reflektert sollys er uten nevneverdig tiltrekningskraft og oppvarming; . Etter v Humboldt seg selv i hans kosmos refererer til forvitring effekter av månen og den samme anerkjenner; etter Schübler undersøkelser og Arago sin avhandling om den faktiske innflytelse siden hele månen har lenge funnet sin generelle utviklingen og spesielt de første kjente skrifter har blitt sitert i mange tilfeller; Du kan Schleiden undervisning av publikum over månen innflytelse faktisk bare som en tømming av det samme fra kunnskapen om at det allerede har, og som en Beleerung det samme med tomheten som Schleiden seg i denne sammenheng, utpeke.

Du kan ta det, men helt riktig, så alt er i orden. Hvis valgt av min måte å se på ting fortsetter slik, hvordan ville Schleiden har vist ovenfor, selv den tomme plassen å fylle med sjel, ånd, som ville tydeligvis for mye; Bør Schleiden måte å se på ting fortsette, det ville, som jeg har vist her og andre steder, sjelen, sinnet selv bli den tomme plassen, noe som ville være nok tilsynelatende. Har du to sammen, rettighetene til det, og derfor jeg ikke var omstridt slått seg sammen med Schleiden. Men dette kan sikkert betraktes som en ny fint eksempel på hvordan en hensikt prinsipp i verden, som jeg etter min tildelt av Schleiden oppgave med sjel å fylle tomrommet ånd så ofte bemerker imidlertid Schleiden, som Representanter for den inverse problem, sjelen, for å gjøre tankene til tom plass, ånden må referere betale oppmerksomhet til slike svaie. Så alle har utført sin oppgave styrker etter, og selv om ikke den ene hånden vasker den andre, men hodet av den andre, og herved tildeler til den samlede visdom. Når gresshoppene er for mye, så kommer ravnene; Schleiden er den største blant dem som ble oppnevnt av formål prinsipp å rydde opp blant de svermer av gresshopper min sjel, etter at de hadde så langt økt at

de truet med å spise den tomme plassen som ennå ikke er fysiker i forsøkene med luftpumpen kan klare seg uten; - Hvis Ravens er for mye opptatt og deres rop gjør de få som fremdeles er sjeler, kan det endelig kommet til dem også, de er rettferdige, og himmelen sender for å belønne en pest blant ravnene, som bare den prosaiske uttrykk for er Artemis skyter dem ned; Artemis men igjen bare det greske ordet for månen; og alt forrige var bare flyturen og whir av pilene av hennes golden bue.

Etter vurdering av alle omstendighetene, er saken mer nødvendig bare slik at de ikke ennå fullt føre til målet, er nå, selvfølgelig, at verken tiltrekning effekter, fortsatt varmende effekten av månen hele påvirkning av månen på været opp nå kan dekke, selv om tiltrekning effekter møte svært godt for å forklare den lille innflytelsen av månen på barometeret timer under tropene, og de varmende effekten av månen stiger opp påvirkning av fullmånen i skyene scatter; men påvirkning av månefaser og apsidene på våt nedbør, vindretning, lufttrykk, etc gjenstår da fortsatt uforklarlig før nå.

Faktisk, hva attraksjonen effekter er bekymret, kan, etter Laptace sin tidligere nevnt utgjør den samlede påvirkning av månen timer, månefaser og apsidene, som bare på disse effektene, og avhengig er basert på, bare en svært liten effekt på barometeret ekspress, som er langt overskredet med den observerte fase effekt. Men hvis tiltrekningen kan bare uttrykke en meget betydelig effekt på lufttrykk, så heller ingen betydelig suksess derav for værforholdene, som er relatert til forutsette.

Dessuten ville, hvis effekten på atmosfæren av en flo og fjære av det samme bør avhenge av tiltrekningen av månen, nymåne og fullmåne, første og siste kvartal, er like i effekt og sammenligning av de ulike fasene av den største forskjellen i effekt mellom funnet tid både syzygies og tidspunktet for begge quadratures, effekten av fasene på barometeret under tropene være sterkere enn vår, hva alt er ikke tilfelle, som vist i detaljene kan sees i min større skrift.

Hva derimot oppvarmingen påvirkning av månen stråler hensyn til de øvre atmosfærelagene og skyene, er det klart, i hvert fall for nå ennå ikke klart hvordan det etablerer en sammenhengende selverklæring wolkenzerstreuenden kraften i en stigende fullmåne og påvirkninger av fasene og apsidene om været å være; selv etter innkommende inspeksjon på hele opplevelsen baser, som vi allerede har, kan være mulig i fremtiden.

Kanskje, men ville være i stand meteorolog av en spesialist som har hele sammenhengen av værforhold fullt klar over hva som for meg er ikke tilfelle, selv nå, noen flere ting å avklare disse forholdene betalt fra synspunkt av Herschel hypotese; fordi det virker for meg at dette aspektet fortjener helst å være oppmerksom på.

J. Herschel selv er nå om dette temaet i feil når han s. 263 etter hans Outlines ,, Additionel Note "til den ovenfor siterte passasje fortsetter :. ,, Falling Mr Arago har vist, fra en sammenligning av regn registrert med Under en lang periode, gjorde en svak, overvekt når det gjelder kvantitet hvis nær den nye Moon over det som om nær full. Dette ville være en naturlig konsekvens av en nødvendig og overvekt av en

skyfri himmel om den fulle og former, DERFOR del og pakke av samme meteorologiske faktum. "

Deretter mener Herschel den wolkenzerstreuende styrke på opp stigende fullmåne på samme bakken som å være i stand til å forholde seg til den lave regn fullmåne fase av , men han er feil bare i det faktum at nær nymånen mer regn faller enn nær fullmåne. Arago seg som en kan bekrefte fra den valgte punkt, konkluderte motsatt fra observasjonene. Herschel og derfor skapte likevel i den oppfatning av Arago uttalelse.

Bevisst på min egen utilstrekkelighet til veie den mørke og i oppriktig ønske om å få litt innsikt for publikum om en zulänglicheren kilde, jeg var med en skriftlig forespørsel og begjæring derfor de mest kjente og mest briljante meteorologer, har vi, artikulere, men kan trekke ut bare en dyp stillhet fra ham, som jeg så at publikum virkelig få noe ut ikke gå glipp av å måtte ta den samme herved aksje.

Men det som følger av alt dette? Hva annet enn at av månen fortsatt gehends og i full kraft ennå bare har den egenskapen av Schleiden er mest prøver å kle av ham at han er en mystisk mystiske vesener og er fortsatt at han har hemmelige krefter, hemmelig sympati med jordiske ting, magiske kunster stasjoner, bak som du ikke kommer, og du benekter det eller ignorere det, men kan ikke tilbakevise.

Ærlig talt, vil det være grunner til at månen har en effekt på været, men det er sikkert at de fortsatt er i mørket, og de fleste av disse grundige forskere har anerkjent det faktum av månens innflytelse, også har innsett dette mørket.

Flauguergues og Eisenlohr i en av hans tidligere skrifter 61) (men ikke i hans siste Pogg i. LX.) fortsatt holder seg til tiltrekningen effektene av månen som på den forrige, men er ikke tilstrekkelig til å forklare. Schübler mener tiltrekning effekter i kombinasjon med et kjemisk påvirkning av måneskinn på atmosfæren av spillene, men har ingenting sannsynlig. De andre gir, du vet ingenting.

Så sier Mädler 62) : "De generelle lover om gravitasjon er utilstrekkelige for å forklare disse effektene, både kvalitativt og kvantitativt, og så lite riste oss teoretisk kjente egenskaper måneskinn å representere disse endringene fra, derfor synes aksept for å forbli at det er en tredje form ennå ukjent for oss, som himmellegemer handle på hverandre. "

Arago 63) sier: "Les inégalités de pression, que les ont fait observasjoner reconnaître, doivent donc tenir à quelque årsaken différente de l'attraksjon, à quelque årsaken d'une natur encore inconnue, mais certaine dépendante de la lune. "Og videre:" Nous voilà donc une seconde fois ramenés, à reconnaître dans les variasjoner barométriques correspondantes aux diverses faser Lunaires, les effets d'une årsaken Spéciale, totale différente de l'attraksjon, mais ikke la nature et le mode d'handling restent, à découvrir. »

Kreil 64) sier til tider en del-presentasjon av sin forskning på månen innflytelse på temperaturen: "Fra resultatene av disse observasjonene, men synes å indikere at månen einwirke spesielt ved å returnere ham sollys på vår temperatur alene, med tanke på at. temperaturendringen i sommer fulgte en passasje som belysningen er svært lite som det på tidspunktet for fullmåne gå på i sommer både endringer selv bare i motsatt retning, og at endelig den nye månen i vinter, hvor lite han reflekterte lyset ankommer en meget skrå vinkel i vårt område, men for å øke temperaturen til 0 °, er 4 R. stand slik at man er tvunget til å tro at det fortsatt er noen side omstendigheter kan være til stede som en enkel forklaring på dette fenomenet i veien stand ".

62) Beer u. Mädler, månen. S. 168TH

63) Annuaire du Bureau du longit. s. 1833rd

64) Abhandl. The Böhm. Gesellsch. 5. Oppfølging. 2. Band. S. 45th

Kämtz sier i sin meteorologi, vil han ikke våge å bestemme.

Og i et ord, det er ingenting bestemt ennå om årsaken til måne innflytelse på været, er imidlertid et spørsmål om å velge denne innflytelsen.

Det bestrides ikke mye ville være vunnet hvis du bare visste hvilken av effektene av månen, for å se på den vandige nedbør, vindretning, barometer, varme, som den primære, som gjør den andre avhengige.Nå varmende effekt per se ut til å være det mest hensiktsmessig å etablere en felles funksjon av de andre værforhold, siden dette er også gjelder for forvitring effektene av solen. Bare bestemt og gjort klart er foreløpig ingenting i denne forbindelse for månen effekter og mystisk den ønsker da, bortsett fra de markerte Kreil poeng, men det ser ut til at maksimum og minimum for de fleste effektene skjer kort tid før fullmåne og nymåne. Et innlegg ser mindre iøynefallende.

Med alt tidligere ikke er omstridt at påvirkning av månen har ofte blitt rammet av været for høy, at unøyaktige observasjoner og beregninger er gjort av den samme fordel som påvirker ham har blitt tilskrevet, har han ikke. Hans innflytelse på været vil alltid være et barn, og av den grunn ikke kan identifiseres med sikkerhet fra korte observasjoner. Han skal ikke behøve å lete gjennom de samme, men også pass opp, hvis du ikke kan finne det ved slik å holde ham for ingenting.

Siden aldre, har det vært mye vær regler på månen, som noen, som sier at man skal fra visse aspekter av månen på fremtiden været kan konkludere så langt har noen grunn enn at de i det minste gi et hint om den nåværende tilstanden i atmosfæren, relatert til kurset av fremtiden, på en måte, bortsett fra at du faktisk kan etablere ingen sikker konklusjon på det. Den lyser nemlig fra generelle betraktninger at siden vi har å se månen passerer gjennom vår atmosfære, også avhengig av deres fylling opp med tåkete damper eller hennes munterhet i lys av månen, skarpheten hans Konture, måten han kaster skygge kan utsettes for variasjoner som vil være innlysende at denne tilstanden av atmosfæren bakover. Arago i sin avhandling på toppen rørte månen innflytelse 65) går gjennom en rekke slike regler, som jeg vil følge ham her.

65) Annuaire du Bureau de longit. s. 1833. s. To hundre og syvende

Etter Aratos, da den tredje dagen av månens løp, Horns av månen virker ganske tynn (fra nymåne til) himmelen i løpet av måneden begynner nå vil være munter. Faktisk kan det for nåtiden, men absolutt ikke for fremtiden serenity av atmosfæren bevise når månen hornene er skarpe og fint spisse, som hver tåkete dis av atmosfæren, kan det samme vises mer kjedelig, diffuse og dermed utvidet.

I hovedsak derfor regelen om Aratos kommer tilbake: "Når stemningen etter solnedgang i vest på den tredje dagen av måne varmen må være helt klart, vil det

fortsatt være klart i løpet av en måned."

Ble befruktet, er hver enkelt å innrømme utillatelig regelen.

Barro, når den øvre horn av halvmåne kvelden er gråsort i ødeleggelse av denne stjernen, vil du ha regn i avtagende Monde, mens hvis det er den nedre horn, vil oppstå før fullmånen regn, og når senteret, mens av fullmånen selv.

Vel, det faktum at månen vises relativt skjules på ett tidspunkt, bare avhengig finne at etter dette tidspunkt å være mer uklare deler i atmosfæren til AlSiN retning av de andre deler; og siden dette avhenger lett skiftende situasjoner i atmosfæren, vil denne regelen vedlegges ingen mening.

Etter Theon Neste kan du regne med dårlig når månen kaster skygge i en alder av fire dager.

Selv månen kaster skygge fire dager etter at den nye månen, kan bare avhengig av turbiditet av atmosfæren. At Theon bare velger den fjerde dagen, sannsynligvis er en grunn til at før fortsatt små og nesten alltid badet i det svake lyset fra himmelen halvmåne ikke lett å støpe en synlig skygge, men senere den mer blir lys av den voksende månen, og selv med sterkere Turbiditeten av atmosfæren, men tilstrekkelig virker til å gi skygge.

Arago går et skritt videre på den eksperimentelle gjendrivelse at etter hvert 19 eller 9 år, igjen tilbake hensyn til varighet av ulike måne perioder, det samme været. Så gjør brann i hans bidrag. Ved hjelp m referere til min større font.

Meget spesiell innflytelse man har månen avgjort slående endringer i været ved endringer av månen i det hele tatt favorisere vær endringer, og bør disponere særlig visse faser av månen foran andre til å gjøre det; selv om det er fortsatt ganske usikkert om ytterligere detaljer om reglene om dertil 66) . Noen ønsket endringen i været bør skje umiddelbart etter at endringene av månen, Annet, at de bare går inn i fjerde og femte dagen etter; derfor den gamle vers:

Prima Secunda nihil. Tertia aliquid Quarta quinta qualis, Tota Luna Talis.

I sommer, bør endringen i været bli justert i henhold til endringer av månen, om vinteren før det samme, etc. For å oppnå flere konkrete unntakene om dette temaet, har Toaldo, Pilgram, Hoosley og Gronau gjort studier; men la alle disse studiene bemerktermaßen mye å være ønsket, og spesielt måten Toaldo har tatt objektet i øyet, fra flere synsvinkler ganske uønskede, som vist ved Arago i avhandlingen nevnt flere ganger. Ja, Toaldo spurt av hans untriftige måte å håndtere objektet, bidro vesentlig til å bringe det galskap innflytelse i vanry. En Mer om dette i min fremtid korrespondanse.

66) Comp. Mag. Of Gesellsch. naturalist. Venner i Berlin. 1808 S. 103rd

Kort sagt, er det ingen mangel på informasjon om påvirkning av månen på været,

som kan motbevises og avkreftet; Imidlertid er påvirkning av månen gjort ugjendrivelige.

VII. Generelt og en mer spesiell om forvitring innflytelse av månen.

Dette kapitlet bør betraktes som en interpolering av mer vitenskapelig enn allmenn interesse og kan hoppes av de som bare trenger den generelle faktum av måne innflytelse. Del, er det ment å gi et eksempel på hvordan du behandler det som er opplevd i faget mitt større font, bare at jeg mye rent antydninger her eller reklame, som jeg kjører der; noen ganger noen spesielle datasamlinger og utføre, selv på andre kan være på dette påfølgende skanninger eller omstendigheter; hvordan skal jeg i det 10. kapittel, når undersøke spørsmålet om månen innflytelse på organisk liv har grunn til meg rückzubeziehen her.

Jeg vedlegger nedenfor er ikke alltid den litteratur studier på, fordi du lett kan supplieren de fra sitater av forrige kapittel, for det meste også fra Notes til tabellene VI, VII u. X på slutten av dette kapittelet.Hvor finner Kreil er ofte nevnt undersøkelser, er S. 184 vises i kommentaren.

Når det er avgjort, er påvirkning av månen på været i henhold til diskusjonen i forrige kapittel som et faktum, men hele oppgaven laget med samme funn bare begynnelsen. Det er nå fortsatt lurer på hvor langt påvirkning av månen for steder og årstidene, hva i henhold til det som finnes så langt (i forhold til årstidene og spesielt fra observasjoner av Schübler, Eisenlohr og Kreil) Selv om mange ting, men ingenting avgjørende, kan si hva utfører fremtiden skriving; Det vil også være nøyaktig bestemmelse del av Ganges, noen størrelsen av effekten, nemlig den tid og forskjellen mellom maksimum og minimum for de forskjellige værforhold.

Beklager, vi har til nå ikke engang et enkelt sted en rekke observasjoner, noe som ville bli videreført lenge nok til å finne så langt kompensert i middelverdiene av påvirkning av de situasjoner som kurset og de viktigste betingelsene for måne innflytelse, direkte rent viste seg dermed. Hvor alvorlig er det, men å kombinere observasjoner fra flere steder for å oppnå en større tidsrom av observasjonene er blitt tidligere angitt; også er et resultat av hva rettssaken mot en slik kombinasjon har levert ikke vært en gledelig. Selv om dette ikke har forhindret til å anerkjenne det faktum av månens innflytelse av observasjonene fortsatt sitter fast eventualiteter gjennom generelt, da han ble sett i forrige kapittel; men reduserer resultatet i hoved til denne generelle kunnskapen, og både renhold av resultatene som en mulighet til å trekke mer konkrete og presise slutninger er signifikant assosiert med eierskap av observasjoner som beviser månen innflytelse direkte renere enn i datoen saken. Det er sterkt ønskelig at fremtidige studier om dette temaet så mye som mulig for alle de store øyeblikkene i været, blant annet trykk, varme, vind og regn forhold og for alle de viktigste betingelsene for måne revolusjon, faser, gangen, deklinasjon, Moon timer, i forbindelse ville bli utført, fordi bare undersøkelse av hele forholdet mellom effektforhold lover å åpne et innblikk i den. Tilfredsstillelse av et slikt ønske vil trolig være en lang tid på seg. Selv Eisenlohr av Karlsruhe, E. Bouvard Paris, Kreil Praha,

Schübler å vurdere i løpet av sin 28-års serien for forskjellige steder, oppgaven med øyeblikk av vær og ulike prosenter av månen løp samtidig inntil egnet til visse grenser, men delvis er ikke så fullstendig og delvis ikke for en så lang tid, som ville være ønskelig.

Hvis du hva tidligere presentere observasjoner, betrakter, en lett gjenvinner troen på at selv en rekke observasjoner av 100 år vil fortsatt ikke være nok langt, påvirkning av tilfeldig, selv ved relativt effektive månen påvirkninger av en månedlig periode, så langt som å eliminere de midlere verdier av samme størrelsesorden for å oppnå et meget vanlig kurs for alle dagene i måneden. Den lengste serie med observasjoner for ett og samme sted som eksisterer så langt, (Eisenlohr av Karlsruhe, om påvirkning av synodical revolusjon i vandig nedbør, tordenvær, rolig og overskyet dag), men inneholder kun 80 år.Lengden på den nødvendige observasjonstid er i mellomtiden (i form av dagen og sesongen) kan være svært forkorte tilstrekkelig korrigering av de observerte verdiene for solenergi innflytelse, siden denne innflytelsen er hovedsakelig under hvilke skjuler månen innflytelse, og det er også i noen Tidligere studier, inkludert Kreil for påvirkning av månen timer i ulike værforhold i Praha, fra Mädler for påvirkning av synodical og relevant for ekvator sirkulasjon på barometeret i Christiansburg (Guinea), etter Eisenlohr (Poggend. Ann. LX.) for påvirkning av synodical revolusjon og månen timer på barometeret i Paris, og fra de engelske observatører for påvirkning av månen timer på barometeret i tropene, og dermed allerede viktig, selv om (bortsett fra de siste observasjoner) på grunn av for kort observasjonstid blitt gjort på ingen nedbrytning ende. Det er viktig å utføre korreksjon på den mest fordelaktige og skarpeste måte.

Kreil og noen vender mot engelske observatør virkning korreksjon ved å være av den enkelte, observert ved et gitt tidspunkt på dagen, verdier trekke verdien som hører til i midten av hele måneden dette time; ved å sette denne verdien representerer den avhengige av dagtid solen effekt for den måneden. Ved korreksjon for observasjoner av hver måned, spesielt løping, er også inkludert i den korreksjon som følge av time på dagen på samme tid på grunn av sesongen med tilstrekkelig tilnærming. - Mer (nemlig ikke bare etter måneder, men dager), men har spesialisert seg på korreksjon grunn til sesongen etter Mädler metode. Dette bringer de totale verdier av rekken av observasjoner av den minste kvadraters metode til en periodisk funksjon av sesongen (så mye daglig observasjon timer, så mye funksjoner) og bestemmer derfra for hver dag, særlig verdi som hører til observasjon time, enn å bli trukket størrelse , Men Mädler har ikke beregnet for hvert år av observasjon spesielt, men bare for gjennomsnittsverdiene for alle observasjons år, korreksjon funksjon; og i så måte er Kreil korreksjon, som ikke spesialiserer seg bare for månedene, men år med observasjon, spesielt. - Eisenlohr endelig hjem fra eventuelle observerte verdiene bare de generelle agent, som gjaldt observasjon time etter alle observasjoner hører hjemme, trekkes; slik at denne spesialiserte Så korreksjon verken det enkelte år, måneder og dager. Den Korrektionsweise Kreil og den engelske observatør, på bare 13monatlichen observasjoner av First Praha, som de også relativt korte observasjoner av sistnevnte, som er den Korrektionsweise Mädler er på bare fire år for Christiansburg, viste seg å være svært effektive, mens Korrektionsweise Eisenlohr s på sin måte svært fortjenstfullt etterforskning skal i prinsippet ikke synes nok, finner fortsatt støtte i de negative og problematiske utfall gjennom etterforskningen, som selvfølgelig også betydelig avhengig av hva slags objekt.

Likevel fra en annen side du kan utjevning av eventualiteter dermed komme til unnsetning at i stedet for verdiene av hver observasjon Dato eller (i tilfelle studie av påvirkning av månen timer) for å ta timer med observasjon i betraktning, mer samlet

dem for å oppsummere eller gjennomsnittsverdier, og disse sammenlignet med hverandre. Ofte fører til summering eller gjennomsnittlig sammentrekning gjennom hele serien av observasjoner gjennom, slik som å få så mye sum eller gjennomsnittsverdier som enkeltverdier ved å gjøre for de første og siste verdier serien kjører tilbake tenker i seg selv hva de tabellene I og II med sine 3-dagers og 7- dagers totaler gi illustrerende eksempler. Det ville nå være galt, (gjennomsnitt de bistå i Tabeller derav) representert riktig for å holde dem i korridoren og forholdene mellom disse verdiene eller summen av dem alle ekvivalente gjennomsnitt i utstyr og prosenter av verdiene av de enkelte dager eller timer; Snarere vil avviket fra riktig representasjon i denne sammenheng være større, jo flere dager eller timer, forent til summen eller agent. Men noen ganger, den avhengige justering av ulykker økning av regularitet i fremdriften av beløp eller gjennomsnittsverdier, og at de individuelle verdier, hvis noen, en juridisk overgang skjule under eventualiteter, som en fordel for kunnskap om slike er gitt, noen ganger prosenter av flere dager eller flere timer med musikk hvis de selv kan ikke nøyaktig representere de ulike dager og timer, men ikke mindre enn disse gir en guide til kjente konklusjoner. Vanligvis du bo på 3 til 4 dag eller time er totalt eller gjennomsnittsverdier; av dette hensynet bryr seg dermed holde et øye med minst omtrentlig representasjon av individuelle verdier. Når imidlertid utlevering bare objektet, i denne forbindelse til eksistensen av en lovfestet måne innflytelse gjennom vanlig kurs avhengig av disse verdiene for å identifisere noen, vinner du, som meg, har en mer detaljert etterforskning undervist i nærvær av bare ett lovfestet maksimum og minimum på De fleste, om man virkelig verdiene av den halve periode summert, og dette bærer gjennom hele serien, ved å vurdere den samme i seg selv, kjører tilbake, slik at den anomalistic eller synodisk bane summerer verdiene av hver av 14 eller 15 påfølgende dager. Eksempler på dette vil gi noen bord i det 10. kapittel der jeg satt sammen Schweig resultater på påvirkning av månen på metabolismen i denne arten. I tabellene I og II av dette kapitlet er nettopp gått opp til 7-dagers summer; og du herved gjort en stor gevinst av regularitet i måten verdiene. Hvor er til stede som påvirkning av månen på tidevann timer av atmosfæren, og så videre magnetisk variasjon, to daglig maksimum og minimum er seks timers totaler eller betyr mest fordelaktige. Denne metoden har en slags magi for å fremheve små periodiske impulser fra sin gjemmested av eventualiteter, og ofte bringer serien som individuelle verdier direkte eller vise en svært uregelmessig gangart, på en svært vanlig kurs (så z. B. Schübler sin 28-års serien om virkningen av synodisk revolusjon av antall våte dager, hvis i det hele tatt eksisterer Eisenlohr 10- årige serie på virkningen av dette løpet på barometeret etc) kun en vanlig innflytelse.

Uansett de frappanten resultater at denne metoden gir summering av verdiene i halv eller kvart periode respektiv i gjennomføringen av en periodisk serie med observasjoner, jeg må i dette dokumentet, med unntak av Schweig'schen observasjoner i det 10. kapittel, avsto fra meg den samme støtten, som også gjorde uten det, og uten nærmere begrunnelse og diskusjon av metoden, som er utenfor grensene for dette dokumentet, ble en søknad løslatt samme avvises Her er bare et snev av noen ord om det:

for suczessive dager eller timer, slik at du kan

veksten av en rekke verdier for hver følgende med +, reduseres med - samtale (eksempler, tabell I. u. II i dette kapitlet). og i løpet av serien blir vanligvis bestemt ved den måte på hvilken endrer

Er et sett av observerte verdier av a, b, c, d

karakter eller følger.

Du er nå slått sammen de enkelte verdier til summer, for. Eksempel, trivalent (a + b + c), (b + c + d), etc, eller tilsvarende midler, og gjør dette gjennom hele serien, bør det bemerkes først og fremst at den forskjellene mellom påfølgende summer ikke med forskjellene mellom den midterste bokstav b, c, men absolutt en, d er enige om at selv så overgangen av de påfølgende summer eller tilsvarende midler som til nedgangen og øke fremdriften i de påfølgende verdier av aksept og øke ikke møtes og kan ikke erstattes av den.

Fra den annen side, men det skal bemerkes at forskjellen i avstand fra hverandre individuelle verdier A, D, der varierer de suksessive summer, generelt sett, i et observasjonsområde, som er en periodisk påvirkning er større enn den umiddelbart etterfølgende b, c , Dette har det resultat at påvirkning av tilfeldige forskjeller, hvis en slik være komplisert med loven av perioden, er lettere overgått av det, og ved hjelp av gjennomføre summering av en vanlig overgang kan være lett å finne gjennom hele serien, hvis noen juridisk periodisitet av serien faget enn hvis du stopper på de enkelte verdier. Best i denne forbindelse vil være når man bringer som det maksimale forskjellen mellom de suksessive summer hele forskjellen mellom maksimum og minimum seg inn i bildet. Dette er en kort hint av grunnen til de ovennevnte regelen.

Det bør ikke glemmes at en del av gevinsten av regularitet, som er hentet fra antall unike verdier i raden av total eller gjennomsnitt, suksessen av selve metoden, bare tilsynelatende, fordi selv når helt ved ulykkes brokete verdier synlig er. Betegner nemlig på den måte som er angitt ved en økning i verdiene for den neste etter et periodisk gitter ved +, reduksjon av - slik at Behaftetsein serien, med mange uforutsette overgis ved hyppig skifte av sign; mens en av dem gratis periodisk serie med bare et maksimum og minimum (serien trodde kjører tilbake i det) bare to tegn hverandre gaver. Nå er det funnet at i et nummer ved en feiltakelse lurvete verdier gjennomsnitt av antall skiltendringer mellom de etterfølgende verdier er dobbelt så stort som i trådene i rekken av kumulative summer dannet derfra men (uansett hvor mange dager eller timer til man antar) i gjennomsnitt bare så stor som jeg har overbevist meg selv ved en mer detaljert studie delvis empirisk, dels med henvisning til teorien om kombinasjoner, slik at ved summeringsmetoden til en relativ reduksjon i antall skiltendringer og herved åpenbar gevinst på regularitet i fremdriften av Verdiene er oppnådd, som ikke er å anse som fremhever en skjult lovligheten av serien; fordi han bare viser selv ved svært tilfeldige verdier. Men å gå på strømsummeringsmetoden på rent tilfeldige verdier ikke bidra til å redusere antall tegnet endres i gjennomsnitt to ganger på nivå med antall strenger; og så hvis de fortegnsendringer i serien er helt eller nesten helt med unntak av de som krever tilstedeværelsen av den lovbestemte maksima og minima forsvinne ved summeringsmetoden, men dette anses som fremhever en skjult lovlig av dem etter de ovenfor angitte prinsipp.

Disse forhold er diskutert så langt ikke nok, ja, det virker, har ikke engang merke til det til tross for behandling med observasjon av rader i hvilke rettslige påvirkninger gjemme under fortsatt betydelige restskatt eventualiteter, er av stor betydning. Jeg må nøye oss med denne korte, men ikke tilstrekkelig, men håper jeg, for den med noen refleksjoner utdype det og se på saken selv ønsker, men forståelige hint. En Mer om dette i fremtiden min korrespondanse, hvor du vil finne forklaringer, bevis og eksempler.

Nå er disse generelle diskusjoner jeg legge til noen spesifikke kombinasjoner og design over månen påvirker vandig nedbør og barometer.

a) innvirkning på utfellingen.

Først, her er en tabell der jeg (som alltid beregnes som l nymåne) lagt sammen gir antall nedbørs for Karlsruhe, Strasbourg og Paris, etter Eisenlohr og E. Bouvard, for hver dag i synodisk måned. Jeg ville virkelig liker tallene av den 28 år Schübler'schen serien har kombinert med det, men det spesialutstyr av hans observasjon tabellen

tillater ikke dette.

For å forstå tabellen, følgende merknader:

Antall våte dager kolonnen inneholder tallene oppnådd direkte ved tilsetning av de tre rader for disse tre stedene. I tre-dagers totaler kolonnen er med hensyn til de

observasjonene som er gjort ovenfor, for bedre utjevning av eventualiteter, forent tre påfølgende tall for denne summen; beistehende dagen er gjennomsnittet. Dermed blir tre-dagers total i 1270, som står ved l. Dager, summen av de 3 tallene 417, 418, 435, som tilhører den 30., den l. Og andre. Du må nemlig månen løp Retur tror, slik at den

I de syv-dagers totaler kolonneverdier fra hver 7

dager er forent til summen til enda bedre justering like; og beistehende dag er igjen i sentrum. Det gir også den interesse som kan sees fra uken av de største, minste og mellom effekt. I tillegg blir tegnene + og - er montert mellom to verdier, slik at etter passering av økning (+) eller reduksjon (-) av en verdi til en annen for å overse så lett. Den større eller mindre antall av fortegnsendringer blir bemerktermaßen en snev av større eller mindre uregelmessigheter i fremdriften av de verdier (s. Tabell I).

siste dagen enn dagen før l å se på

Den 29. og 30. dagen kommer i Strasbourg observasjoner trukket sammen bare til et gjennomsnitt 117, og dette gjennomsnittet er her for 29 dagers tatt som Strasbourg verdi i betraktning, for den 30. dagen, men 122 som gjennomsnitt 117-126 forutsatt at 126 av de Strasbourg verdi for dag l. Ved denne interpolasjon, er den totale litt høyere mot virkelig observert.

l. ordnede tabellen på antall vandig nedbør, som i 86 år med observasjon 1) 12558 med vandig nedbør (våte dager) i Karlsruhe (30 J. v. 1801-1830), Strasbourg (27 J. Paris v. 1806-1832) og ( 29 J. u like 1807-1832) av D. Eisenlohr og E. Bouvard oppnås ved summering av de falne på de stedene i disse dager i måneden nedbør.

Måned Antall våte 3-dagers 7-dagers Månedlig Antall våte 3-dagers 7-dagers dag dager total total dager
Måned
Antall våte
3-dagers
7-dagers
Månedlig
Antall våte
3-dagers
7-dagers
dag
dager
total
total
dager
total
total
dager
l
418
1270
2860
16
388
1210
2969
+ +
+
+
+
-
2
435
1273
2920
17
407
1222
2914
- -
+
+
+
-
3
420
1252
2928
18
427
1235
2880
- -
-
-
+
-
4
397
1251
2919
19
401
1263
2848
+ -
+
+
-
+
5
434
1238
2924
20
435
1243
2872
- +
0
-
-
-
6
407
1249
2924
21
407
1225
2858
+ -
+
-
-
-
7
408
1238
2971
22
383
1202
2836
+ +
+
+
-
-
8 423 1266 3032 23 412 1188 2834 + + + - + - 9
8
423
1266
3032
23
412
1188
2834
+
+ +
- +
-
9
435
1325
3058
24
393
1210
2802
+
+ +
+ -
-
10
467
1360
3141
25
405
1197
2769
-
+ +
- +
+
11
458
1385
3174
26
399
1207
2785
+
+ -
+ -
+
12
460
1408
3166
27
403
1176
2790
+
- -
- 0
+
13
490
1391
3119
28
374
1176
2815
-
- -
+ +
+
14
441
1346
3059
29
399
1190
2845
-
- -
+ +
+
15
415
1244
3028
30
417
1234
2866
-
- -
+ +
-
Sum
12558
37674
87906
Ressurser
418,6
1255,8
2910,2

1) Vi må ikke ignorere det faktum at de overlapper hverandre til en viss grad.

Gjennom denne kombinasjonen er nå den samlede resultat av tre er bekymret observasjon serie om gangen ut; og vi oppmerksom på følgende:

Maksimum og minimum høst, etter at kolonnen for hver dag til en / to måned fra hverandre, i det 13. og 28. dag etter de andre dil octants og l dag etter 4. octants med tallene 490 og 374, hva med forholdet 4 : 3 tilsvarer. De tre-dagers totaler la maksimum og minimum faller på samme dag; mens 7-dagers totaler falt som et middel til daglig maksimum og minimum i 11. og 25. hva du kan se så ingen mangel på samsvar; bemerktermaßen så mye med dagen summer, er prosenter av midler dager ikke representert på riktig måte. Men de syv-dagers totaler lære oss at blant alle uken avdelinger som kan dannes fra synodisk måned, uke, som har den 11. dagen i midten, dvs. 8-14 (ca. fra l. Til kvartal mot fullmåne ), de fleste nedbør, i løpet av uken 25 har i midten, di til 28 (som er omtrent halvveis mellom fullmåne og nymåne opptar fra 22), som gir minst; i et forhold på 3174 : 2769 (= 114,6 : 100,0). De gjennomsnittlige verdier av 2910,2, som er ved enden av kolonnen tilsvarer de fleste uker som har den andre og fjerde, og hva den 17 i midten. Så også innretninger for daglig maksimum og minimum uke, som middel uker fra hverandre til en halv måned. I tillegg vil du ikke se uten interesse, slik som vanlig fremgang verdiene i 7- dagers totaler kolonne. Bortsett fra en liten uregelmessig svingning rundt begynnelsen av måneden og tallet 2848 på den 19., er en jevnlig oppdatert kontinuerlig vekst og re fjerne tallene i løpet av måneden i stedet.

Etter at det nå er vanlig å representere verdiene av en periodisk serie av observasjoner som en funksjon av tid, hvis konstanter er beregnet ved den minste kvadraters metode, er dette fra meg, med verdiene for hver av de tre sett av

observasjoner, som er oppsummert i foregående tabell, særlig skje, og jeg gikk opp til fire periodiske vilkår. Konstantene i noen tilfeller viser en meget bemerkelsesverdig enighet mellom de tre rader, noen ganger betydelig avvik. Her, derimot, over mer i min større font.

Til forrige kombinere bord på antall våte dager vi nå ønsker å legge mye av de på den falne vann til Strasbourg og Paris. Karlsruhe har (s. Tabell II).

For den 30. dagen i Strasbourg en passende bemerkning som i tabellen gjelder. Av den interpolert 30. dagen, den totale mengden falt vann, som faktisk Strasbourg 18,220.10 millioner. Etter den opprinnelige tabellen for 29 dager, her på 18,757.38 millioner. Blitt økt. Tallene i de parisiske observasjonene er hentet fra den opprinnelige tabellen, hvor det er behandlet som gjennomsnitt for en måned ved å multiplisere med 359 som antall (de synodic observasjons måneder, for å gjøre dem kombinert med Strasbourg tall. På grunn av utelatelsen av den siste desimalen i Strasbourg observasjoner som fant sted i vårt bord, er ikke summen av de to tallene 18,757.38 og 14,776.50 = 33533,88, hvor denne utelatelsen ikke finner sted i desimalene ikke akkurat matche den endelige summen 33533,7 som til skulle være tilfelle. Men forskjellen er selvsagt helt uten betydning.

II. Samlet bord på mengden av vann (i millimeter), som i de følgende dagene i måneden i 55 år med observasjon 2) , har falt i Strasbourg (27 J. av 1806-1832) og Paris (alderen 29 1804- 1832) ved Eisenlohr og Bouvard innhentet av summering av de falne på de stedene i disse dager i måneden mengde (total mengde i Strasbourg 18,757.38 millims. synoden i 333. Man, i Paris 14,776.50 millims. Kirkemøtet i 359. Man).

Månedlig Kvantitet 3-dagers 7-dagers Månedlig Kvantitet 3-dagers 7-dagers falt vann total total falt vann
Månedlig
Kvantitet
3-dagers
7-dagers
Månedlig
Kvantitet
3-dagers
7-dagers
falt vann
total
total
falt vann
total
total
dager
dager
l
1080,7
3381,1
7634,6
16
1123,6
3151,4
7803,8
+
+ +
- +
-
2
1246,1
3442,3
8043,7
17
1057,3
3392,3
7722,6
-
+ -
+ -
-
3
1115,5
3579,3
7934,5
18
1212,4
3186,0
7588,0
+
- -
- +
+
4
1217,7
3559,5
7851,9
19
916,3
3342,9
7701,9
+
- +
+ -
+
5
1226,3
3437,9
7929,3
20
1114,2
3224,2
7729,3
-
- +
+ +
-
6
993,9
3191,9
7960,2
21
1193,7
3393,3
7684,0
-
- +
- +
-
7
971,7
3123,7
8070,7
22
1085,4
3429,1
7459,7
+
+ +
- -
+
8
1158,1
3406,8
8130,4
23
1150,0
3247,4
7647,2
+
+ +
- -
-
9
1277,0
3661,1
8187,1
24
1012,0
3150,1
7567,7
-
+ +
- -
-
10
1226,0
3780,4
8388,6
25
988,1
3103,9
7191,2
+ + + + + + 11 1277,4 3786,4 8745,2 26 1103,8 3126,6 7208,9 +
+
+
+
+
+
+
11 1277,4
3786,4
8745,2
26
1103,8
3126,6
7208,9
+
-
-
+
-
-
12 1283,0
3755,8
8558,6
27
1034,7
2955,7
7113,2
+
+
-
-
-
+
13 1195,4
3806,7
8404,2
28
817,2
2955,0
7181,9
+
-
-
+
+
+
14 1328,3
3495,2
8235,5
29
1103,1
2974,6
7439,9
-
-
-
+
+
+
15 971,5
3422,4
8170,5
30
1054,3
3238,1
7451,6
+
+
-
+
+
-
Sum
33533,7
100599,1
234735,9
Ressurser
1,117.79
33,533.03
7,824.53

2) I del, dekker seg.

Denne tabellen gir opphav til analoge observasjoner enn den forrige, som jeg ikke vil gå inn i ytterligere her, siden de hver enkelt kan gjøre selv.

Selv om maksimum og minimum er ikke akkurat sammenfallende med den andre og fjerde octants, så vi vil, men fordi de skiller seg ved bare om l dag av det, bruke en liten samling av dette, maksimum og minimum nærmeste faser i henhold til de forskjellige serier av observasjoner, noen ytterligere kommentarer å gjøre på den. For eliminering av ulykker, men er i stedet verdiene for hver 3 til 4 dagers døgnmiddelverdiene (med hensyn til fase kan falle så tett som mulig til midten) brukes med 2. og 4. octants som et middel dager. Etter Datis de opprinnelige tabellene indikerer slike formative følgende oppsummering:

III. Tabell på forholdet mellom antall våte dager på 2 octants samme nummer i 3 til 4 dager på 4 octants betyr etter

2. oktober 4. oktober

29

årlig. Obs. v. Bouvard i Paris 125,26: 100.00

27

årlig. Obs. v Eisenlohr i Strasbourg 120,65. 100.00

28

årlig. Obs. v Schübler AM i St. 115,14. 100.00

30

årlig. Obs. v Eisenlohr i Karlsruhe 113,79. 100.00

I de Bouvardschen observasjoner som ikke inneholder direkte bestemmelse av fasene er med hensyn til å forlate fasene m mulighet fall midt koblet til de midterste dager, som er koblet til midten av det 11. 12. 13., 4. for octants av 25. 26. 27. 28. Dato for opprinnelige tabellen. Den Schübler'schen nummer under direkte bestemmelser for de faser; de gjelder til slutten av dagen som en mellomfase 4-dagers midler. Den 3- til 4-dagers Eisenlohr'schen midler er bestemt ved den direkte metode av seg selv. (Pogg. XXX. 87. XXXV. 319.) Hvis vi skulle dem på en hensiktsmessig

måte, som her, den Bouvard'schen, bestemmes indirekte fra den opprinnelige tabellen for hver måned av dagene, så noen andre verdier ville resultere som ovenfor, nemlig Karlsruhe 111 41: 100.00, 120,21 Strasbourg: 100.00. Men de ovennevnte verdiene er å foretrekke som direkte bestemt.

Er hentet fra ovennevnte tall midler i hvilken som fester det til observasjonene, et antall år med observasjon uforholdsmessig vekt, så til slutt finner det samlede resultat av 114 års observasjon i 3 til 4 dagers midler fra Bouvard, Eisenlohr, Schübler, Paris, Strasbourg, Augsburg (etc), Karlsruhe, at antall våte dager på to octants med nummer på 4 octants som 118,66 : 100,00 oppfører seg i henhold til hvilke antall våte dager å komme gjennom påvirkning av månen på tidspunktet for de andre octants mer enn 1 / 6 er økt utover den tiden av fjerde octants.

Hvis de individuelle tester som dette betyr er trukket, er sammenfallende bare i retning, ikke i størrelse med hensyn til den aktuelle forhold, slik at man må ta hensyn til på den ene side, at innflytelsen av tilfeldigheten i de underliggende, individuelle bestemmelser, enskjønt gjennom sentrum tegning fra flere dager redusert, men fortsatt ikke er kompensert; på den annen side, er det å forutsette noen eksakt match for steder av avvikende posisjon. Men hovedsakelig følgende trekk vil bli tatt i betraktning, som er egnet selv uten hensyn til andre grunnlag for forklaringen, den måte på hvilken de individuelle resultater skiller seg fra hverandre for å forklare, så la forutse opp til visse grenser.

Kort sagt: På steder med forskjellig absolutte antall årlig nedbør av sakens art, må ovennevnte forholdet også være annerledes, mindre til de med større og større i de med et lavere antall 3) . Dette fremgår av følgende enkle enkel visning.

3) Med mindre alltid traversere de ulike observatører i forskjellige steder ganske sammenlignbare i sine poster, kommer det her heller på den innspilte enn det faktiske antallet nedbør på.

På ett sted regner det dyd lokale påvirkninger oftere enn på en annen. Hvis vi nå selv overdriver, disse lokale faktorer hadde så sterk at det var regn hele dagen på ett sted, slik at påvirkning av gitte månefasene ønsker å være stor for å øke mengden av regn, ville han likevel det etter forskjeller i antall nedbør på fasene kan ikke oppdages i det hele tatt, fordi det egentlig er regn hele dagen, selv om mengden av falne vann på forskjellige steder kan være forskjellig. Så må, bortsett fra alle eventualiteter, er forskjellen mellom maksimum og minimum eller gitt mellom de observerte verdier faser funnet mindre på steder med større enn mindre antall dager med regn av i det tidligere, men en tilnærming til de ekstreme tilfellet oppstår.

Faktisk viser dette bekreftes i en slående måte med observasjonene sitert, som et blikk på følgende lite bord lærer, hvor forholdet funnet over disse byene mellom antall våte dager på andre og fjerde octants med det absolutte antallet år der (i samme serie av observasjoner) gitt perfekt våte dager er kompilert. Jo mindre årlige antallet våte dager, desto større at forhold.

IV. Tabell.

Paris (29 årlig.) Strasbourg (27 årlig.) Augsb.M.St. (28 årlig.) Karlsruhe (30 årlig.) Absolutte årlige antallet

Paris (29 årlig.)

Strasbourg (27 årlig.)

Augsb.M.St. (28 årlig.)

Karlsruhe (30 årlig.)

Absolutte årlige antallet våte dager. 125,0 139,3 158,5 167,3
Absolutte
årlige antallet
våte dager.
125,0
139,3
158,5
167,3

Forholdet mellom antallet av våte dager på 2 octants for tallet 4. octants, sistnevnte = 100.00 erstattes.

125,26

120,65

115,14

113,79

Fra dette er det klart at også de steder med lavere antall våte dager må geeignetern å avdekke påvirkning av månen på det nummeret. Vi holder de tidligere tall for autoritativ (som kan selvfølgelig bare være foreløpig), er det på et sted som Paris, der antall våte dager per år i gjennomsnitt 125 til 2.Octanten 1 / 4 dråpe mer vann enn tiden fjerde octants. På ett sted, men hvor, som i Karlsruhe, er antall våte dager 167 per år, bare omtrent 1 / 7 mer. Så du kan se hvor viktig det er å ta hensyn til denne forskjellen.

La oss nå resultatene som til mengden av vann falt for de andre og fjerde octants sammen klart hvor vi, men siden Schübler ikke har spesifisert for fjerde octants, istedenfor å erstatte sin uttalelse for siste kvartal; for de andre observatører men gjelder den fjerde oktanten.

V. Tabell på forholdet mellom mengden av vann falt ved tidspunktet for den andre oktant til tidspunktet for den fjerde octants (henseende. Siste fjerdedel) til

2.Oct. 4.Oct. (OLB)

16jähr. Obs. av Schübler 136,46

:

27 "" "Eisenlohr 135,70

9 "" "Quetelet 135,24

29 "" "Bouvard 119,53

:

:

:

100.00

100.00

100.00

100.00

Når du angir Schübler'schen forholdet mellom de enkle verdier for de dager de andre octants og siste kvartal er avledet, som for de omkringliggende dagene mangler informasjon; for de øvrige indikasjoner er forholdet av 3- 4-dagers middel avledet, som er tatt på de Bouvard'schen detaljer som i tabell VI. Når Quetelet'schen angi verdien for den andre oktanten henhold til tabellen som et middel til det 11., 12., 13., for det fjerde etter den 26., 27., er 28. dagen i den synodisk måned bestemt.

Så ville falle mot midten av 81jährigen (Men noen ser ugjennomsiktig) observasjoner på tidspunktet for de andre octants nesten 1 / 3 mer vann enn på den tiden av fjerde octants eller siste kvartal.

Det er bemerkelsesverdig hvor tett opp til den forholdet ved Schübler, Eisenlohr og Quetelet; og faktisk er mengden av vann ikke er falt av samme grunn som i antall våte dager siden at forholdet mellom endring av den absolutte mengde regn stedet. Men i dette tett korrespondanse sannsynligvis noe ved en tilfeldighet som ennå balanserte kontin rekke observasjoner kunne bære en betydelig større avvik og forklare; vesentlig fra at også weichtin Faktisk Bouvard'sche angitt i størrelse; og Schübler'sche, siden det er relatert til den siste kvartal og en enkel nei betyr, ikke

direkte sammenlignbare med den andre. Slik at vi kan sette enten på nært samsvar fortsatt betydelig avvik fra tallene i størrelsen på den ene siden og den andre store vekt, men bare til enighet om at alle, men en meget betydelig overvekt av den andre gjennom fjerde octants i lagt for å gi den falne mengde vann. Hvis vi tar gjennomsnittet av prosenter av tabellen med hensyn til antall år med observasjon, finner vi 130,01 : 100.00.

La oss prøve en mer nøyaktig bestemmelse av maksimum og minimum av tid og størrelse, kan vi minne oss i forhold til den tid da og i tabell jeg at oversikten over Karlsruhe, Strasbourg og Paris observasjoner på antall våte dager etter Eisenlohr Bouvard inneholder tidspunktet for maksimalt på den 13. i synodisk måned, di l dag etter de andre octants, minimum 28, di l dagen etter den fjerde faller octants som anses som den resulterende samlede resultat av disse tre sett av observasjoner kan. Helt på samme dag, men kan også Schübler'sche 28-års serien, maksimum og minimum høst, så det er alle 4 rader i det hele tatt gi en indikasjon til denne bestemmelsen, 4) , forenes i dette resultatet. Dette er ikke lenger en betraktning av den sum eller gjennomsnittlige verdier for tre eller flere dager, men de enkelte dager selv under. DERFOR kan du sannsynligvis se på disse to dager for alle relevante observasjonssteder med stor tilnærming enn for maksimum og minimum antall vandig nedbør i midten av året, og det vil være av interesse å gjøre enda en spesiell samling for disse dager, hvor vi fordi i gjennomsnittsverdiene på flere dager, er den største og minste innflytelse så å si litt sløvet, bare ønsker å bruke verdiene for hver dag selv, skjønt, er større, selvfølgelig, risikoen for at forholdene er de samme og heller ikke berørt av ulykker som imidlertid noe motvirket av sammenstillingen av resultatene av flere serier av observasjoner på nytt. Denne sammenstillingen har til formål å eksponere hele forskjellen mellom den største og minste så mye som mulig. Nå følger de observerte antall nedbørs med tilhørende vilkår.

1 T. etter d. T. 1 etter

2 oktober l av T. d. 4 oktober Ratio

Bouvard, Paris, 29 J. 148 100 148,0 : 100,0 Eisenlohr, Strasbourg, 27 J. 154 121 127,2 : 100,0 . Schübler, Augsb, M., St., 28J. 167 129 129,4 : 100,0 Eisenlohr, Karlsruhe, 30 J. 188 153 122,9 : 100,0

Summa 651 503 129,4 : 100,0

4) Dessuten ville nemlig bare den 32 år serien Schübler side 11 til før, tar hensyn til dem, men vi her gå over, som faktisk i alle andre bestemmelser i de viste grunner.

Det ses at en slik form faktisk større, noen ganger betydelig større forhold er oppnådd som i den ovenfor angitte tabell, hvor vi sammenlignet flere dager, og dette betyr at de andre og fjerde octants som er den egentlige maksimum og minimum bare i nærheten; . For eksempel, for Paris 148,0 : 100,0, 125,26 istedenfor det : 100.00, Strasbourg 127,2 : 100,0, 120,65 istedenfor det : 100.00, etc. Poenget er:

Dagen etter de andre octants har den største, dagen etter at fjerde octants den

laveste antall våt nedbør; og faktisk overstiger antall våt nedbør på den første dagen, antall våt nedbør på den andre dagen etter gjennomsnittet av fire tester for forskjellige steder (Karlsruhe, Strasbourg, Paris, Augsburg, Stuttgart, München) i henhold til våre nordlige breddegrader 29.4 p , C. Men dette forhold er ikke å anse som en konstant, men avhengig av det absolutte antall årlig nedbørsmengde på forskjellige steder forskjellig, slik at den er større i områder med et stort antall våte utfelling mindre på steder med et lavere antall våte utfelling.

Faktisk vil du finne også bekreftet i dagens samling sistnevnte setning generelt; bare et resultat av Eisenlohr Strasbourg og Paris Schübler skal da endre plasseringen. Et slikt avvik fra regelen i detalj bør ikke overraske oss, så lenge ulykkene fortsatt har betydelig innflytelse. Forresten, begrunnet avviket løgn at informasjonen Schübler'schen direkte, forutsatt at øvrige bestemmelser indirekte. I direkte bestemmelse, men forholdet må bli funnet litt større enn ved bruk av indirekte, som svarer til retningen av avviket eksisterer i virkeligheten.

Vår endelige resultatet for antall våte dager også er enig veldig godt overens med resultatet av hva som kan oppnås med de observasjoner for mengden av falne