Vedlegg 1.

8
Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard
Siri Fause
siri.fause@hiof.no
Hgskolen i stfold, avdeling for ingenirfag
21. november 2007
Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

Innhold

Sikkerhet, krav til plitelighet, lastfaktorer og lastkombinasjoner

(NS 3490, desember 2004)





Generelt om sikkerhet
Krav til plitelighet
Skjevstillingslaster
Lastfaktorer og lastkombinasjoner




Materialfaktorer

NS 3491-1 egenlaster og nyttelaster



Bruddgrensetilstanden
Bruksgrensetilstanden

Generelt
Arealreduksjonsfaktoren
Etasjereduksjonsfaktoren

NS 3491-3 snlaster
NS 3491-4 vindlaster
NS-EN 1991-1-6 Laster under utfrelse

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

Sikkerhet, krav til plitelighet,

lastfaktorer og
lastkombinasjoner
NS 3490 desember 2004

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

Generelt om sikkerhet

Oppfatningen av sikkerhet er gjerne knyttet til personers

sikkerhet mot skade.
 Vi forventer at sannsynligheten for personskade er liten ved
bruk av samfunnets infrastruktur, offentlig kommunikasjon
etc. Der vi selv har liten innflytelse eller kontroll p de farer vi
utsetter oss for.
 Der vi selv har en aktiv rolle, som ved fritidsaktiviteter som
fjellklatring og ved bilkjring aksepterer vi en strre
sannsynlighet for fare.

For bygninger er det forventet at personskade ved

sammenbrudd skal vre en meget sjelden hendelse.
 Det er vedtatt en rekke lover og regler for planlegging,
prosjektering og bygging av konstruksjoner.
 Reglene er basert p hva som er en akseptabel
skadefrekvens.

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

Ulykker forrsaket av konstruksjonssvikt/sammenbrudd

Konstruksjonssvikt for enkel bjelke:





S: Lastvirkning (moment)
R: Motstand (momentmotstand)
konstruksjonssvikt inntrer nr S>R

Konstruksjonssvikt kan vre





fysisk sammenbrudd.
store uakseptable nedbyninger.
Store oppsprekkinger etc.

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

rsak til konstruksjonssvikt

rsak til ulykker hvor konstruksjonssvikt er utlsende faktor kan deles

inn i:




Kalkulert risiko.
Objektivt ukjente fenomen.
Feil ved planlegging, fabrikasjon og drift.

Kalkulert risiko forekommer som regel ved midlertidige konstruksjoner

(stillaser etc), ved bygging av veier etc i omrder som tidligere er utsatt
for ras, flom.
Objektivt ukjente fenomen


Lite sannsynlig i dag. Har forekommet som ved Tacoma Narrow (delvis ogs
kalkulert)

Analyser viser at de fleste tilfeller av konstruksjonssvikt skyldes

menneskelige feil.

Menneskelige feil forekommer bde under planleggingsfasen,

prosjektering og utfrelse.

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

Krav til konstruksjoners

plitelighet

For styre plitelighetsnivet benyttes i Norge

plitelighetsklasser etter NS 3490.
Plitelighetsklasse skal fastsettes i forhold til
konsekvensen ved konstruksjonssvikt av en
konstruksjon eller en konstruksjonsdel med hensyn til
 Skade p mennesker
 Uakseptable forandringer i miljet.
 Uakseptable konomiske kostnader for samfunnet.
Plitelighetsklassene brukes hovedsakelig til sette krav til
kontroll av prosjektering og utfrelse.

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

Plitelighetsklasser

NS 3490 gir kontrollomfang for de

forskjellige plitelighetsklassene.
Tillegg K gir veiledende
eksempler for valg av
plitelighetsklasse.

Plitelighetsklasse

Konsekvens ved
sammenbrudd

Liten

Middels

Stor

Srlig stor

Kontrollklasse for prosjektering og utfrelse

Begrenset

Plitelighetsklasse

Normal

Utvidet

x
x

spesifiseres

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

Utfrelseskontroll NS 3490 punkt 2.6.5

Begrenset kontroll


Basiskontroll

Normal kontroll



Basiskontroll + intern systematisk kontroll

Intern systematisk kontroll betyr

Basiskontroll + intern systematisk kontroll + uavhengig kontroll

Uavhengig kontroll betyr

En uavhengig kontroll av et annet foretak som er uavhengig av foretaket som utfrte arbeidet.

Fabrikkproduksjon kontrollert av teknisk kontrollorgan som kontrollrdet for

betongprodukter tilfredsstiller kravet til utvidet kontroll.


Intern systematisk og regelmessig kontroll med faste rutiner i foretaket som utfrer arbeidet.

Utvidet kontroll


kan utfres av person eller foretak som utfrte arbeidet.

Grunnlaget er kontrollrdets egne bestemmelser klasse D og E. Disse bestemmelsene blir

etter hvert erstattet av produktstandardene for betongelementer NS-EN 13369

For byggeplasser gjelder i dag krav gitt i NS 3465 kapittel 10 inntil denne erstattes av
NS-EN 13670-1. Se ogs NS 3473 punkt A.7.2

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

10

Prosjekteringskontroll NS 3490 punkt 2.6.4

Begrenset kontroll
 Grunnleggende kontroll

Global likevekt, kontroll kritiske komponenter, beregninger og

tegninger, samsvar mellom beregninger og tegninger
Kan utfres av den som utfrte prosjekteringen.

Normal kontroll
 Grunnleggende kontroll + kollegakontroll
 Kollegakontroll skal omfatte

(Global likevekt, kontroll kritiske komponenter, beregninger og

tegninger, samsvar mellom beregninger, tegninger), at
funksjonskravene blir oppfylt, lastantakelser og
beregningsmodeller for laster, modeller for konstruksjonsanalyse
og beregning av lastvirkninger, dimensjonerende
beregningsverdier for jordparametere.
Utfres av annen person enn den som utfrte prosjekteringen.

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

11

Prosjekteringskontroll forts..

Utvidet kontroll


Grunnleggende kontroll + kollegakontroll + uavhengig

prosjekteringskontroll eller utvidet kollegakontroll.
Uavhengig prosjekteringskontroll eller utvidet kollegakontroll omfatter.

Relevans av antatte materialegenskaper, spesifikasjon av lastantakelser og

tilhrende beregningsmodeller, tilleggskontroll av konstruksjonsberegninger
ved utfre tilstrekkelige uavhengige beregninger, at krav til
utfrelseskontroll er relevante.
For kompliserte konstruksjoner br det utfres en uavhengig kontroll av annet
foretak enn det som utfrte prosjekteringen. Ellers kan det benyttes utvidet
kollegakontroll.

NS 3473 og NS 3465


Den prosjekterende skal p produksjonsunderlaget angi der det er

srlig viktig at utfrelsen blir nye kontrollert.
Dette skal innarbeides p kontrollplanen av/til utfrende.

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

12

Skjevstillingslaster

NS 3490 pkt 9.3.4 (3)



Ved beregning av lastvirkning i det totale konstruksjonssystemet skal det tas hensyn til utilsiktet
skjevstilling, i samsvar med prosjekteringsstandardene for de ulike materialene.
Det skal ikke regnes med mindre skjevstilling enn det som tilsvarer horisontallast fastsatt som 1%
av alle vertikale laster, med sine dimensjonerende verdier. Disse horisontallastene fordeles p
samme mte som vertikallastene. I kombinasjon med vindlast kan det regnes med en
skjevstillingslast tilsvarende 0,5% av alle vertikale laster.

NS 3473 tillegg A.9.4 angir vinkelavvik fra en vertikal linje av konstruksjonsdeler ved beregning av
sidekrefter fra skjevstilling p henholdsvis horisontal avstivende del og vertikal avstivende del.

For dimensjonering av horisontale skiver gis

1=0,008/ \/(2k)
For dimensjonering av vertikale skiver gis
2=0,001+0,007/ \/(kn)

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

13

For vertikale skiver blir skjevstillingslast etter NS 3490 strre enn

skjevstillingslast beregnet med a2

For horisontale skiver vil skjevstillingslasten beregnet med vinkelavvik 1

kunne bli strre enn skjevstillingslasten etter NS 3490 ved hye bygg p de
nederste etasjene.

NS 3473 tillegg A er informativt, og

det antas at det er tilstrekkelig
bruke 1% lasten etter beregne NS
3490 pkt 9.3.4. Horisontallasten pr
dekke blir den strste av


Vind+0,5%*Q OG 1%*Q

Hvor Q er alle vertikale laster

inklusive lastfaktorer.

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

14

Lastfaktorer og lastkombinasjoner

Ved dimensjonering benyttes partialfaktormetoden etter NS

3490.
Partialfaktorene f (lastfaktor) og m (materialfaktor) skal srge
for at alle konstruksjoner fr det sikkerhetsnivet de skal ha i
henhold til byggeforskriftene.
Partialfaktorene bestemmes nasjonalt ogs i de kommende
felleseuropeiske standardene. Konstruksjoners sikkerhet skal
vre nasjonalt bestemt.

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

15

Hva dekker partialfaktorene

Lastfaktor gf ;Sikkerhetsfaktor p last

 Muligheter for ugunstige lastavvik
 Usikkerhet i lastmodellen.
 Usikkerhet i ved beregning av lastvirkning.
 Finner verdier i NS 3490
Materialfaktor gm ; Sikkerhetsfaktor p materiale
 Variasjon av materialfasthet
 Geometriske avvik, armeringsavvik
 Usikkerhet i modellen ved beregning av motstand.
 Finner verdier i materialstandarder for prosjektering (NS
3470, NS 3472, NS 3473 etc)

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

16

Dimensjonerende verdier for laster og kapasitet pkt

9.3

Dimensjonerende lastvirkning Sd




Dimensjonerende kapasitet Rd



Karakteristisk kapasitet Rk av konstruksjonen er materialavhengig.

Den dimensjonerende verdien utrykkes som Rd = Rk / m.

Krav


Karakteristiske laster Fk. Fastesettes etter NS 3491

Den dimensjonerende verdien for laster utrykkes som Ff = f*Fk.
Finner den dimensjonerende verdien for lastvirkningen Sd (f.eks moment)

Rd > Sd

Sikkerheten fremkommer ved f* m

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

17

Grensetilstander; pkt 3

BRUDDGRENSETILSTANDEN; pkt 3.2

 Ordinr bruddgrensetilstand

Ulykkesgrensetilstanden

Konstruksjonen dimensjoneres i ordinr bruddgrensetilstand. Dvs nr

konstruksjonen oppnr sammenbrudd ev konstruksjonssvikt som tap av
likevekt, store uakseptable forskyvninger eller brudd forrsaket av
utmatting.
 Last, lastvirkning, styrkeberegning.
Kontroll av konstruksjonen i en ulykkessituasjon som under brann,
jordskjelv, skred, kollisjoner og eksplosjoner.

BRUKSGRENSETILSTANDEN; pkt 3.3

 Kontroll av konstruksjonen under bruk som

Nedbyning, Svingninger, Riss (for betong)

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

18

Bruddgrensetilstanden 9.4

Lastfaktorer f



SgGjGkj+g
gpPk+g
gQ1y01Qk1+Sg
SgQiy0iQki (12)
SxgGjGkj+g
gpPk+g
gQ1Qk1+Sg
SgQiy0iQki
(13)

Tab E.1.1 gir verdier

for og

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

19

Tre basissituasjoner ved pvisning i

bruddgrensekontroll

A: Global likevekt av konstruksjonen



B: Brudd i konstruksjonen eller konstruksjonselementet.



Pviser om konstruksjonen eller deler av den kan velte som et stivt legeme.

Som ved dimensjonering/kapasitetskontroll av bygningsdeler.

C: Brudd i grunnen.

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

20

Tab E.1.1 Tilfelle B pvisning av kapasitet. Lastfaktor gf

Dimensjoneringssituasjon

Permanente laster

Dominerende
variable last

Andre variable
laster

Ulykkes laster

B)kapasitet

1,35x

1,5

1,5

1,0

= 1,0 i ligning 12 og =0,88 i ligning 13

Tabell E.2

y-faktorer

Reduksjonsfaktorene x og y
tar hensyn til redusert
sannsynlighet for at variable
laster opptrer med sin
maksimale verdi samtidig.

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

21

Forenklet pvisning for bygninger ved brudd i konstruksjonen eller konstruksjonselement.


Tab E.3.1 Lastfaktorer inkl. y-faktoren ligning (12) og (13)

Dimensjoneringssituasjon

Permanente laster

Dominerende
variabel last

Andre variable
laster

xjg/g

g p(forspent)

Yg/g

yg

B1

1,35/1,0

1,1/ 0,9

1,05

1,05

B2

1,2/1,0

1,1/ 0,9

1,5

1,05

Ulykkeslaster

B3 m/ulykkeslast
B3 ulykkeslast
seismisk

For en fritt opplagt bjelke blir B1 avgjrende frst nr g>3p. Dvs B2 blir
dimensjonerende for vanlige bygg utfrt med betongelementer og stl.
Ved flere variable laster kan den nyaktigere metoden gi bedre materialutnyttelse.
I tillegg kan den variable lasten mult med en reduksjonsfaktor KL=0,9 i
plitelighetsklasse 1. punkt 9.4.3 (10)

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

22

Lastkombinasjoner

Flere aktuelle lastkombinasjoner m vurderes.

F.eks for et fler-etasjes kontor/forretningsbygg (Betongelementboken kapittel B2),
plitelighetsklasse 2 eller 3 med dim. situasjon B2:
Aktuelle lastkombinasjoner i ordinr bruddgrensetilstand etasjebygg
G-egenlast
S-snlast
Q1- nyttelast
Q2- vindlast
Q4 horisontallast pga skjevstilling (1% av alle vertikale laster inklusive lastfaktor)

Fra betongelementboken Tabell B 2.5

Lastkombinasjon B2 etter NS 3490 tillegg E
1

1,2/1,0*) G

+1,5 S

+1,05 Q1

1,2/1,0*) G

+1,5 S

+1,05 Q1

1,2/1,0*) G

+1,05 S

+1,5 Q1

1,2/1,0*) G

+1,05 S

+1,5 Q1

1,2/1,0*) G

+1,05 S

+1,05 Q1

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

+1,05 Q2

+0,5 Q4
+ Q4

+1,05 Q2

+0,5 Q4
+Q4

+1,5 Q2

+ 0,5 Q4

23

Eks beregning av horisontal skive, hulldekker.

Aktuelle laster:
Egenlast G
Nyttelast Q1
Vindlast Q2
Horisontallast pga
skjevstilling - Q4

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

24

Eks beregning forts

t
qf

sug

En type strekkforbindelse mellom LB og HD skal overfre skjrkrefter fra

horisontale laster (vind (Q2) og/eller skjevstilling (Q4)), motvirke rotasjon av
bjelken for egenlast og nyttelast (G+Q1) samt oppta sug krefter fra vind
(Q2).
Kombinasjon av flere variable laster (nyttelast og vind) medfrer mulighet
til benytte y-faktorene etter tabell E.2 ev forenklet pvisning etter E.3.1
Strekkraft i forbindelsen :
sf = Vf/(z*0,7) + qfE + qf*e/h [kN/m]
Vf skjrkraft beregnes fra Hy = strste av {vind (Q2) +
0,5*skjevstilling(Q4) eller skjevstilling(Q4)}
qf vertikallast p opplegg fra egenlast (G) + nyttelast(Q1)
qfE sug fra vind i sone E (Q2)
Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

25

Lastkombinasjoner som br vurderes etter tabell B 2.5

Med lastkombinasjon 3, nyttelast dominerende variable last:

qf = G*1,2 + Q1*1,5
Vf (Hy) Hy = Q2*1,05 + 0,5%*(G*1,2 + Q1*1,5)
qfE = Q2*1,05
Med lastkombinasjon 4, nyttelast dominerende variable last:
qf = G*1,2 + Q1*1,5
Vf (Hy) Hy =1%*(G*1,2 + Q1*1,5)
qfE = Q2*1,05
Med lastkombinasjon 5, vind dominerende variable last:
qf = G*1,2 + Q1*1,05
Vf (Hy) Hy = Q2*1,5 + 0,5%*(G*1,2 + Q1*1,05)
qfE = Q2*1,5
Nr den dominerende lasten ikke er penbar, br hver variabel last vurderes som den
dominerende lasten

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

26

Bruksgrensetilstanden pkt 9.5

Bruksgrensetilstanden
benyttes nr
konstruksjonens
funksjonsdyktighet skal
kontrolleres.


Forskyvning, nedbyning
og riss

Man trenger ikke noen

sikkerhet p lastene.
Lastfaktorene inklusiv
kombinasjonsfaktor er
gitt for tre
lastkombinasjoner i E.3.2

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

27

Lastkombinasjonene Ofte forekommende og Tilnrmet permanent utrykker

redusert sannsynlighet for at variable laster vil opptre permanent p konstruksjonen.
Den Karakteristiske situasjonen, er den ugunstigste av kombinasjonene. Denne
situasjonen vil vanligvis vre kortvarig, og brukes f.eks nr man nsker kontrollere
den absolutt strste nedbyningen en konstruksjon kan oppn. (kontroll av bjelke
hvor fasaden under ikke m overfrt last som f.eks glassfasader). Denne tilstanden
m ha strengere krav.
Bruksgrensekriteriene er ikke gitt i NS 3490, men finnes i materialstandardene, eller
de m fastsettes (som f.eks l/200, l/300 etc) ev se Betongelementboken C1.3.3

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

28

Materialfaktorer

Materialfaktorene for de forskjellige

materialene er angitt i
prosjekteringsstandardene


NS 3470, NS 3471, NS 3473, NS 3473 osv

Materialparmtrene forutsetter at de ulike

standardene for utfrelse flges, og at
man befinner seg innefor tillatt avvik.
NS 3465 kap 10 omhandler montasje av
betongelementer spesielt, men det er der
ikke tatt hyde for alle forhold som
oppstr p en byggeplass som vanskelig
adkomst, vrforhold etc.
Betongelementboken tillater seg derfor
anbefale kte materialfaktorer for p
byggeplass for enkelte arbeider av kritisk
art. Se Betongelementboken bind B
tabell B.2.

Denne gjelder for
bruddgrensetistanden.

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

Materiale, aktivitet

Betong:
Generelt
Fuger
Hef
Heft i trange fuger
(Se Del 3)

Armering:
Generelt
Sveising

Konstruksjonstl:
Generelt
Sveis
Skruer,gjengehylser

Materialkoeffisient m
I fabrikk

Montasjearbeid

1,40 (c)
1,40 (c)

1,40 (c)
1,60 (c)
1,60 (c)
1,60-3,20 (c)

1,25 (s)
1,25 (M2)

1,25 (s)
1,40 (M2)

1,10 (M1)
1,25 (M2)

1,10 (M1)
1,40 (M2)

1,25 (M2)

1,25 (M2)

29

Egenlaster og nyttelaster

NS 3491-1

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

30

Egenlaster

NS 3491-1 gir grunnlag for fastsette:





Tyngdetetthet av produkter (kap4)

Bygningsdelers egenlast (kap5)
Nyttelaster (kap6)

Byggforsk serien gir en rekke verdier for

ferdig beregnede verdier for egenlaster p
sammensatte bygningsdeler, som f.eks
stltak med mineralullisolasjon g=0,6
kN/m2


Blad 471.031

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

31

Nyttelaster

Nyttelaster p gulv i
bygg er gitt i tabell 6.1
og 6.2

Nyttelaster fra
kjretyer er gitt i
tabell 6.3

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

32

Arealreduksjonsfaktor A

Punkt 6.2.1 Horisontale konstruksjonsdeler



(2) Nyttelaster fra enkelt belastningsomrde kan reduseres i forhold til

tilgjengelig omrde av en reduksjonsfaktor A
Dvs dekker og bjelker

Punkt 6.3.1.2
 (3) A = 5/7*0 + A0/A 1

A0=10m2
0 NS 3490 tabell E.2 (= 0,7 for de fleste bygninger)
A = areal som pvirker belastet bygningsdel
A 20m2 gir A 1 dvs slr aldri inn for dekker (regnes med bredde
1m).
A er varslet en strre begrensning i fremtiden gjennom kommende europeisk regelverk

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

33

Eksempel A lastberegning bjelker

A

Bjelke akse 1 og 3





Kontorarealer Tabell 6.1 og 6.2 gir

nyttelast p=3,0 kN/m2
A=l/2*b=5*6=30 m2 , 0=0,7,
A0=10m2
A =5/7*0+A0/A=0,83
Karakteristisk nyttelast p bjelke q =
3*0,83*5=12,45 kN/m

Bjelke akse 2





A=l/2*b=10*6=60 m2 , 0=0,7,
A0=10m2
A =5/7*0+A0/A=0,67
Karakteristisk nyttelast p bjelke q =
3*0,67*10=20,1 kN/m

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

Plan 2, 3, 4, 5 og tak
34

Eksempel A lastberegning knutepunkter for opplegg

bjelke

For dimensjonering av
sylekonsoll/bjelkeende opplegg akse 1

A=l/2*b/2=5*3=15 m2 , 0=0,7, A0=10m2

A =5/7*0+A0/A=1,16 gir A =1
(A =1 for A 20m2

Karakteristisk nyttelast for
dimensjonering av sylekonsoll/bjelke
ende
Q = 3*15*1 = 45 kN
For dimensjonering av
sylekonsoll/bjelkeende opplegg akse 2

A=l*b/2=10*3=30 m2 , 0=0,7, A0=10m2

A =5/7*0+A0/A=0,83

Karakteristisk nyttelast for
dimensjonering av sylekonsoll/bjelke
ende
Q = 3*30*0,83 = 74,7
kN

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

35

Etasjereduksjonsfaktor n

Punkt 6.2.2 Vertikale

konstruksjonsdeler





(2) Der nyttelaster fra flere

etasjer er aktuelle, kan lastene
reduseres med en
reduksjonsfaktor n
Dvs syler, vegger

Punkt 6.3.1.2
(4) n = (2+(n-2)* 0) /n 1

n = antall etasjer over

belastede brende del
0 NS 3490 tabell E.2 (= 0,7
for de fleste bygninger)

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

5. etasje
4. etasje
3. etasje
2. etasje
1. etasje

36

B
G+S

Eksempel syle i 5 etasjer

Nyttelast Q1, Snlast S, egenlast
G
Dimensjonering av syle i 1. etg:


n=4 gir n4 = (2+(n-2)* 0) /n

= (2+(4-2)*0,7)/4=0,85

G+P
5. etasje

G+P
4. etasje

Gir bruddlast Q=5*G*1,2+4*Q1*

n *1,5+S*1,05

Q = 4*G + 3*P*





G+P
3. etasje

Dimensjonering av syle i 2. etg:



n=3 gir n3 = (2+(n-2)* 0) /n

= (2+(3-2)*0,7)/3=0,9
Gir bruddlast Q=4*G*1,2+3*Q1*
n *1,5+S*1,05

G+P

Q = 5*G + 4*P*





2. etasje

1. etasje

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

37

Snlaster

NS 3491-3

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

38

Generelt

Kapittel 6 med tillegg A gir karakteristiske verdier for

snlast p mark sk for kommene med en rlig
sannsynlighet p 0,02, dvs en returperiode p 50 r.
Kapittel 5 angir snlast p tak.


S=*Ce*Ct*sk

Kapittel 7 gir formfaktorer for snlast p tak for de

vanligste taktyper.

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

39

Vindlaster

NS 3491-4

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

40

Vindhastighet og vindhastighetstrykk

Vindtrykket q [N/m2]bestemmes ut fra vindhastigheten v [m/s] som

q=/2*v2=0,625*v2, =1,25 kg/m3

Basisvindhastigheten er gitt som den midlere vindhastigheten 10m over flatt

landskap mlt over 10 min i terrengkategori II


vb=cRET*cRS*cHOH*vREF hvor


cRET=cRS=1 for rlig sannsynlighet p for overskridelse p 0,02


cHOH er justeringsfaktor for hyde over havet.
Referansevindhastigheten vREF er gitt i tillegg A tabell A.1


Dvs med rlig sannsynlighet p for overskridelse p 0,02 (50 rs returperiode)

Stedsvindhastigheten er midlere vindhastighet 10 m over flatt landskap over

10 min mlt p byggestedet uten byggverk.




vs=cr*ct*vb
Cr terrengruhetsfaktor gitt i Figur 1
Ct topografifkator.


Er knyttet til le-virkning og akselerasjon av vind pga ser, skrninger og fjell.


Settes som regel lik 1

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

41

Terrengruhetsfaktoren finnes av Tabell 1 og figur 1

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

42

Vindkasthastighetstrykk

En bygning m kunne motst de forsterkede vindtrykkene som oppstr i

de kortvarige vindkastene. Grunnlaget for beregning av vindtrykk m
derfor baseres p vindkasthastigheten Vkast.
Denne er igjen sterkt influert av den turbulens som kan oppst pga
innvirkning av terrengets ruhet og topografi.


Vkast = vs*(1+7*Iw)

Iw er turbulensintensiteten og er en funksjon av topografifaktor og

terrengruhet.

Tilhrende vindkasthastighetstrykk
2
 qkast = 0,625*vkast

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

43

Forenklet metode for finne qkast p

byggestedet

Referansevindhastigheten vREF finnes av tillegg A.1, med ev

justeringer for hyde vha nivfaktoren cHOH fra tillegg A.4

Terrengkategori (I til IV) bestemmes ved hjelp av tabell1 og figur

1.

Bygningens hyde over terreng z bestemmes.

Hastighetstrykket qkast finnes fra tillegg E.3 figurene a f ut fra

terrengkategori og z.

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

44

Vindkrefter p vegger og tak

Punkt 7.2 angir utvendig vindtrykk som

we=cpe*qkast


cpe utvendig formfaktor gitt i punkt 10

Punkt 7.3 angir innvendig vindtrykk som

we=cpi*qkast


cpi innvendig formfaktor gitt i punkt 10

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

45

Innvendige formfaktorer for vegger cpi

Alle vegger er mer eller mindre tette. Nr det blser mot en vegg med store
utettheter og de andre veggene har mindre utettheter, vil det oppst et overtrykk
i rommet.

Det innvendige vindtrykket er avhengig av hvor store pningene veggen har p

lo side i forhold til de vrige veggene.

Formfaktor for innvendig vindlast finnes i punkt 10.2.9 avhengig av forholdet

mellom utetthetene i veggene.

Det kan vre vanskelig bedmme slike forhold og det er i praksis tilstrekkelig
regne med det ugunstigste av innvendig formfaktor


Cpi = 0,2 (trykk)

cpi = -0,3 (sug)

Se 10.2.9 MERKNAD 4

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

46

Utvendig formfaktor for vegger cpe

Avhenger av areal som belaster bygningsdel som skal beregnes for vindlast.
A<1, 1<A<10 eller A>10

Med tilhrende figur 11 gir formfaktorer avhengig av h/d Tabell 7

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

47

Utvendig formfaktor fots

Nr det benyttes formfaktorer for vindlast for vind- og leside samtidig

(sone D+E), kan det nr h/d>5 og for h/d<1 benyttes en
reduksjonsfaktor p hhv 1 og 0,85. For mellomliggende verdier
intepoleres det rettlinjet. Dette gjelder f.eks ved beregning av stabilitet
av bygget.
Tilsvarende finnes Ytre formfaktorer for tak i punktene 10.2.3 10.2.8

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

48

Eksempel

Gitt et bygg med ytre ml 12,4m20,4m,

h=16m

Skal kontrolleres for vind mot langside

Gir d=12,4 og b=20,4, h=16

For kontroll av stabilitet av bygg (for

dimensjonering av horisontale, og vertikal
avstivning) gir belastet areal A>10 m2

For dimensjonering av syle akse A/2 gir

ogs A>10m2

Tillegg A1: Sarpsborg kommune gir vref=24

m/s

Vindretning

Terreng kat II og z=16; gir;

Tillegg E3 b): qkast=0,88 kN/m2

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

49

Stabilitetsberegning
A

Tabell 5: A>10m2
d=12.4 m, b=10.4m, h=16 m,
e=min{b;2h}=min{20.4, 32}=20.4 > d;
e/5=4.08m

h/d=16/12,4=1,29

Tabell 7 gir



Sone D: cpe=0,8 (trykk)

Sone E: cpe=0,515

Vindside og leside samtidig gis

korrelasjonsfaktor for h/d=1,29>1 med rettlinjet
interpolasjon kor=0,92
Total vindlast i en dekkeskive
Q=qkast*(cpeD+CpeE)*kor*b*h
=0,88*(0,8+0,52)*0,92*20,4*3,2
=70 kN

OBS!! I tillegg kommer skjevstillingslaster!!

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

50

For beregning av last p fasadesyle, vindlast mot

langside
A

D
cpe=0,8

cpi=-0,3

cpe=1,2
Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

cpe=0,52

cpe=0,8

cpe=0,8

cpi=0,2

cpe=1,2

cpe=0,52

cpe=0,8

51

For beregning av last p fasadesyle forts.

Fasadesyle akse A og C/2

Tabell 5 belastet areal A>10m2

For innvendig vindsug cpi=-0,3 (sug)



For innvendig vindtrykk cpe=0,2 (trykk9



q=qkast*cptot*b=0,88*1,2*10=10,6 kN/m

Total vindlast p syle akse C:



cptot=0,52+0,2=0,72

Total kar vindlast p syle akse A:



cptot=0,8+0,3=1,2

q=qkast*cptot*b=0,88*0,72*10=6,33 kN/m

I tillegg m det vurderes vindlast mot kortvegg p samme mte.

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

52

Syle med kranbjelke

Det er ikke alltid at sylen med den strste vindlasten blir dimensjonerende.
Husk at det er den totale lastvirkningen som m vurderes.
Her er q2<q1 men Mmaks2 > Mmaks 1
Q2

Q2

Q1

Q1

q2<q1

q1

Mmaks1

Moment
Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

Mmaks2

Moment

53

Laster under utfrelse

NS-EN 1991-1-6

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

54

Laster under utfrelse NS-EN 1991-1-6

NS-EN 1991-1-6 gir anvisninger for laster og lastkombinasjoner under utfrelse.

Benytter lastkombinasjonene for bruddlast etter EN 1990 (forelpig NS 3490).

Anbefalte returperioder for fastsettelse av karakteristiske verdier av klimatiske

laster er gitt i Tabell 3.1.
Dvs for sn- og vindlaster.
Varighet (utfrelsen)

Retur periode

3 dager
3 mneder (men <3 dager)
1 r (men>3 mneder
>1 r

2 r
5 r
10 r
50 r

Dvs snlast og vindlast bestemmes etter EN 1991-1-3 og EN 1991-1-4

(forelpig NS 3491-3 og NS 3491-4 )
Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

55

Laster under utfrelse forts

En montasjeperiode p 3 dager - 3 mnd gir returperiode p 5 r.

Snlast NS 3491-3 tillegg C gir flgende last for en returperiode p n
r og Pn=1/n.


sn = sk[0,3375-0,1*ln(-ln(1-Pn) for n=5 gir sn =sk*0,59 dvs lasten reduseres

med 0,59.
I tillegg vil en vurdering av rstid spille inn.

Vindlast NS 3491-4 punkt 5.1 gir en reduksjon av vindhastigheten

vb=csan*vREF med en rlig sannsynlighet p p







cSAN ={[1-0,2ln(-ln(1-p))]/[1-0,2ln(-ln0,98)]}0,5; med p=1/5=0,2 gir cSAN = 0,85

Dvs vindhastigheten kan reduseres med 0,85.
Vindlasten utrykkes via vindhastighet q = /2* v2= /2* (0,85*v2)=0,72* /2*
v2 dvs lasten reduseres med 0,72.
I tillegg er det mulig med reduksjon for rstid, retning og topografi.
OBS det gis en minimums anbefaling p vb=20 m/s; skal gis en nasjonalt
bestemt parameter i EN 1991-1-4.

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

56

Laster under utfrelse forts

Punkt 4.11 og tabell 4.1 angir noen anbefalte verdier for constructions
loads, laster fra byggearbeider. Disse lastene betraktes som variable laster
(tabell 2.2). Uansett skal disse lastene vurderes for hver enkelt prosjekt.



Nyttelast for personell og verkty er anbefalt til 1,0 kN/m2.

Permanente laster fra ikke permanent utstyr er anbefalt til lik 0,5 kN/m2.

Bygg under utfrelse - bruddkombinasjoner fra NS 3490 E.3 lastkomb. B2

Eksempel med montasjeperiode inntil 3 mnd.





vindlast Q2 som dominerende variabel last,

nyttelast Q1 = 1,0 + 0,5 [kN/m2]
snlast S
Skjevstillingslast Q4 med lastfaktorer

1,2/1,0 G+1,050,6 S+1,05 Q1+1,50,7 Q2 + 0,5 Q4

Se Betongelementboken kap B2 tabell B.2.1

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

57

Seismiske laster

NS 3491-12

Laster og lastkombinasjoner
etter Norsk Standard

58