Perspektiv NR 04 2010

ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN
04/2010 KR. 79
THORBJRN JAGLAND
Aviser kritikken mot Nobelkomiteen

KAI EIDE
Avslrer aktrene i spillet om Afghanistan

SIVERT HYEM
Om livet, engasjementet og sangen
ILLUSTRASJON: Teft Design as (Bilder fra Scanpix og Felix Features)
DET NYE KINA

Kina er i ferd med bli en konomisk og politisk stormakt og utfordrer n resten av verden.
R ETU R U KE 11 ISSN 1891-2230
BESTE COVER
GULL
BESTE OPPSLAG
GULL
PIN-PRISEN 2010 PIN-PRISEN 2010
UNN BEDRIFTEN DIN SKADEOPPGJR SLIK DET BURDE VRE.

Det aller viktigste med en forsikring er det som skjer etter at en skade har skjedd. Hvordan du blir mtt av forsikringsselskapet, hvor smidig det fungerer, og hvor raskt du kan f i gang virksomheten igjen. Det er dette som er vr spesialitet, skadeoppgjr slik det burde vre: 1. Du melder enkelt fra om skaden p vr hjem meside (vil du heller ringe, gr det selvflgelig like bra). 2. Vi tar over ansvaret. Vi lser mer enn halv parten av alle saker innen 24 timer, og ved en strre skade er vi p plass innen tre timer. Dessuten fr du en egen kontaktperson som tar hnd om saken din hele veien. 3. Vi kontakter de spesialistene du trenger og srger for at de kommer til deg. Ettersom vi tar hnd om flere skader enn noen andre (1,4 mil lioner i ret) har vi skaffet oss bransjens aller beste partnere. 4. Du fr hele tiden informasjon om hva som skjer og kan konsentrere deg om bedriftens egentlige virksomhet i ro og mak.
www.if.no/bedrift
02400
Innhold 0410
PERSPEKTIV ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN
06 KRONIKK 10 22
Statssekretr i Utenriksdepartementet Espen Bart Eide mener at vi ikke har rd til mislykkes i Somalia.
INTERVJUET: THORBJRN JAGLAND

Kommit-leder Thorbjrn Jagland forsvarer Nobelkomiteens valg av prisvinner og aviser kritikken mot komiteens sammensetning.
PROFILEN: KAI EIDE

Toppdiplomaten Kai Eide oppsummerer sine to r som FNs verste leder i Afghanistan og avslrer aktrene i spillet om Afghanistan.
30 GHANA 44 58
Det fattige vestafrikanske landet har funnet olje utenfor kysten. Fiskerne er usikre p om dette er en velsignelse eller forbannelse.
FOTO: Chris Stowers /Panos/Felix Features
LATIN-AMERIKA
Latinamerikanske ledere, som har opponert mot USA, har sjelden overlevd srlig lenge. N str en ny generasjon ledere fram og utfordrer Uncle Sam.
SIVERT HYEM
I et penhjertig intervju forteller den populre artisten om hvordan TV-aksjonssangen ble til. 11. desember pner han Nobelkonserten med Prisoner of the Road.
12 KINA
Kina er i ferd med bli en konomisk og politisk kjempe og utfordrer USA og resten av verden, men den folkerike republikken i srst har mange ansikter.
PERSPEKTIV NR. 04.2010
Leder
Nye muligheter
n Det er med blandede flelser vi gr inn i et nytt r. Aldri har s mange naturkatastrofer rammet s hardt. Vi har heller ikke kommet nevneverdig nrmere globale avtaler som kan bremse de menneskeskapte klimaendringene. n Krigen i Afghanistan har gtt fra vondt til verre og likkister med norske soldater har ftt oss til forst at krig dreper. De store sivile tapstallene i Afghanistan og Pakistan viser ogs at det er de sivile som rammes hardest. Konflikter og humanitre kriser, der Norge har liten eller ingen interesser, fr mindre oppmerksomhet. Borgerkrigen i Somalia, krisen i DR Kongo og dramaet i Sudan fr stort sett utvikle seg fritt. Neste r vil trolig ikke vre noe unntak. n De fleste har ogs gitt opp hpet om at president Obama skal klare rydde opp og skape fred i Midtsten. Obama har hatt nok med forsvare seg p hjemmebane og mot en stadig voksende konomisk og politisk kjempe i srst Kina. n Nr statsledere svikter, m vi vel sette vr lit til FN? Nei, ogs FN ser ut til svikte. Som Norges toppdiplomat og tidligere spesialutsending til Afghanistan, Kai Eide, utrykker det i Perspektiv: Jeg tror at de internasjonale strukturene som ble etablert etter andre verdenskrig begynner bli temmelig rustne. n Noen lyspunkter m det da vre? Ja, fotball VM i Sr-Afrika viste at det gr an vinne over kolonialisme, apartheid, rasisme, fordommer og fattigdom. I r feiret en rekke afrikanske stater 50 r med selvstendighet. Flere av disse har et demokratisk styre og har gode utsikter til konomisk vekst. Samtidig endrer verden seg raskt, allerede i 2011 vil vi se konturene av hvordan konomisk vekst i Afrika og Asia skaper nye allianser og utviklingsmuligheter, som kan lfte flere ut av fattigdommen. n Hva kan Norge, som et lite land i verden gjre? Neste r skal vi bruke 27 milliarder kroner i bistand og ndhjelp. Selv om det ikke alltid er like lett mle effekten, vet vi at; stadig flere mennesker kommer seg ut av fattigdom, flere barn overlever som flge av vaksiner, stadig flere barn lrer lese og skrive, mennesker p flukt fr hjelp til vende hjem og mange som rammes av naturkatastrofer og krig fr ndhjelp. Norge kan ogs med sin demokratiske tradisjon, kunnskap og rikdom yte hjelp og vre et forbilde for land som nsker utnytte sine naturressurser p en brekraftig mte. n tildele Liu Xiabo rets Nobel fredspris har skapt diskusjon bde ute i verden og her hjemme, og reaksjonene i Xiabos hjemland Kina har vrt bde omfattende og skarpe. Diskusjonen har ftt oss til stille mange sprml: Er Nobelkomiteen et talerr for Vesten? Vil prisen virke mot sin hensikt og hemme menneskerettighetsarbeidet i Kina? Er kritikken mot Kina, som har lftet en halv milliard mennesker ut av fattigdommen de siste 20 rene, urettferdig? Vesten forstr ikke Kina. Alt dette viser at Nobel fredspris er en viktig pris og at det hviler et stort ansvar p Nobelpriskomiteen. Derfor er det ogs viktig diskutere komiteens sammensetning og mandat.
Perspektiv er et utenriksmagasin fra Flykninghjelpen. Flyktninghjelpen ble stiftet i 1946 og er i dag Norges strste humanitre organisasjon med 2600 ansatte i over 20 land. Utgiver Flyktninghjelpen Postboks 6758 St. Olavs Plass 0130 Oslo www.flyktninghjelpen.no Ansvarlig redaktr Erik Giercksky Redaktr Roald Hvring roald.hovring@nrc.no Redaksjonssjef Erik Tresse Redaksjon Eirik Christophersen Richard Skretteberg Harriet Rudd Olaf Gunnar Alteren Rolf A. Vestvik Gunhild Forselv Kaja Haldorsen Distribusjonsansvarlig: Naweed Ahmed naweed.ahmed@nrc.no Annonsesalg MediaTeam Tlf. 22 09 69 19 Design Teft Design as Trykk Gamlebyen Grafiske Opplag 19 000 For sprsml om Flyktninghjelpens arbeid, kontakt kommunikasjonssjef Rolf A. Vestvik rolf.vestvik@nrc.no
nn De internasjonale strukturene som ble etablert etter andre verdenskrig begynner bli temmelig rustne.
PERSPEKTIV FIKK:
n Gull for beste cover n Gull for beste oppslag Da publiseringsbyrene kret bedriftenes beste kundemagasiner i 2010.
Vi vil gjre en forskjell

Som bedrift er vi opptatt av samfunnsansvar. Med 141 000 medarbeidere i 140 land kan vi bidra gjennom kvalifisert frivillig innsats som koordineres globalt og samtidig dra nytte av lokale forhold og kultur. Samfunnsansvar er ndvendig for sikre en brekraftig utvikling av vr virksomhet. Som bedrift kan vi bare vokse nr konomien og samfunnet er solid. Derfor m vi stadig finne mter koble det vi gjr bra opp mot hva samfunnet trenger. P denne mten vil vi hjelpe mennesker vi ansetter, bedrifter vi leverer tjenester til og samfunnet vi opererer i til oppn sitt fulle potensial bde p kort og lang sikt.
Ernst & Young er en ledende global aktr innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og rdgivning. Vre 141 000 ansatte verden over 1 500 i Norge har et sterkt fellesskap bygget p felles verdier og et kontinuerlig fokus p kvalitet. Vi bidrar til at vre medarbeidere, kunder og samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. For mer informasjon, se www.ey.no
Kronikk
ESPEN BARTH EIDE (Ap) er statssekretr i Utenriksdepartementet
Skillet mellom fjern og nr viskes ut i utenrikspolitikken. Hva som skjer med et herjet land p Afrikas horn er viktigere for Norge enn mange tror.
Afrikas blodige horn

Lovlshet, vold, krig og en kontinuerlig humanitr krise. Det er de dystre stikkordene som har preget Somalia de siste 20 rene. 3 millioner somaliere har flyktet fra sitt hjemland. Over 1 million er flyktninger i eget land. Ytterligere 2 millioner er iflge FN avhengig av ndhjelp. Legg til at militante ekstremistgrupper styrer store deler av landet gjennom terror og trusler, er bildet av en mislykket stat nrmest komplett. Likevel fins det glimt av hp. Den nordlige utbryterrepublikken Somaliland gjennomfrte i sommer et fredelig presidentvalg og et maktskifte i trd med demokratiske og konstitusjonelle prinsipper. Vi m sttte opp om stabiliseringen bde der og i Puntland for motvirke at disse delene av landet skal lide samme tragiske skjebne som det vrige Somalia. i situasjonen p bakken. Dette er viktig fordi sikkerhetssituasjonen gjr det vanskelig n ut med ndhjelpen, og det humanitre rom er svrt begrenset. Det er ikke bare vrt bistands- og fredsengasjement som er utgangspunktet for at vi bryr oss om utviklingen i Somalia. Mer enn 25 000 personer med somalisk bakgrunn bor i dag i Norge. Mange av disse er blitt norske statsborgere, og er naturlig nok sterkt opptatt av situasjonen i sitt tidligere hjemland. Vrt engasjement for Somalia er viktig for disse. Det er ogs viktig for bidra til motvirke at ekstremistiske grupper fr innpass i diaspora-miljet i Norge.
IKKE LUKK YNENE Det er fristende lukke ynene for de mange problemene i Somalia. Men det kan vi ikke tillate oss. Somalia hjemskes av en av verdens verste humanitre kriser. Det er et humanitrt imperativ for Norge bidra med ndhjelp under slike forhold. De senere rene har Norge gitt ca. 250 millioner kroner i ret i bistand til Somalia. Rundt 150 millioner av dette er humanitr ndhjelp. Resten er sttte til freds- og forsoningstiltak eller overgangsbistand. Flyktninghjelpen er den strste enkeltmottaker av norsk bistand til Somalia. Flyktninghjelpen er den eneste organisasjonen med permanent tilstedevrelse i Mogadishu, noe som gir et unikt innblikk
NORGE BERRT Norge er ogs sterkt berrt av den omfattende piratvirksomheten som er rettet mot internasjonal skipsfart i havomrdene utenfor Somalia. Et stort antall norske skip ferdes hver dag gjennom Adenbukta og havomrder der somaliske pirater opererer. Til tross for et omfattende internasjonalt marinenrvr i omrdet, har det ikke lyktes stanse denne piratvirksomheten. Det er bred enighet om at bare en politisk lsning vil kunne stabilisere situasjonen i Somalia og skape et varig grunnlag for sikkerhet og en bedring av den humanitre situasjon. Den internasjonalt anerkjente overgangsregjeringen i Somalia har i dag bare herredmme over en mindre del av hovedstaden Mogadishu. Den er preget av intern strid og er fullstendig avhengig av militr sttte fra den afrikanske fredsstyrken AMISOM.
EKSTREMISTER OG TERROR Ved den skalte Djibouti-prosessen fikk overgangsmyndighetene i 2009 et bredere politisk grunnlag og et utvidet mandat frem til 2011. Ekstremistene har likevel fortsatt kampen for overta makten i hele Somalia, noe landene i regionen frykter vil kunne gjre Somalia til et nytt senter for terrorisme. De viser til at den militante grupperingen al-Shabaab i sommer sto bak to terroraksjoner som drepte 76 mennesker i Ugandas hovedstad Kampala. Den regionale samarbeidsorganisasjonen (IGAD) og Den afrikanske union (AU) har krevd en kraftig styrking av AMISOM, eller at FN overtar ansvaret for operasjonen, noe FNs sikkerhetsrd ikke har vrt rede til. Det neste halvret kan bli avgjrende for den videre utviklingen i Somalia. Overgangsregjeringens mandat utlper i august 2011. Derfor arbeider vi n aktivt p denne fronten. Norge var en av initiativtakerne til dannelsen av Den internasjonale kontaktgruppen (ICG) for Somalia, som i dag har over 35 stater og internasjonale organisasjoner som medlemmer. P siste mte i ICG, som fant sted i Madrid i slutten av september, understreket vi at det internasjonale samfunn n forventer at overgangsmyndighetene i Mogadishu viser evne til samarbeide og til stake ut en felles kurs for det neste halvret. Videre pnet vi for mer direkte samarbeid med de regionale myndighetene i Somaliland og Puntland, innen rammen av et fortsatt samlet Somalia. Det er viktig for Somalia, for regionen og for Norge. n
Foto: Norway UN (New York)
Brennpunkt 2011
3 1 2 3 4 2 1
Pakistan: Tallene p sivile drepte er stigende. Afghanistan: Blodig i 2010. Irak: Overgangen til sivilt styre skaper usikkerhet og turbulens. Sudan: Situasjonen er svrt spent fr landet trolig blit delt.
PAKISTAN
INDRE OG YTRE KONFLIKTER

I 2009 ble om lag 2 300 sivile drept som flge av terrorhandlinger i Pakistan. Legger man til de som ble drept i forbindelse med militre operasjoner og amerikanske droneangrep er de sivile tapstallene hyere enn i Afghanistan. 2010 ligger an til bli blodigere enn fjorret og ingenting tyder p at krigs- og voldshandlingene vil avta i 2011: Flommen som rammet om lag 20 millioner mennesker har bidratt til svekke den pakistanske staten. Taliban har styrket sin posisjon i ulike omrder og den pakistanske hren har styrket sin stilling p bekostning av demokratiske institusjoner. Forholdet mellom USA og regjeringen er blitt drligere, bde p grunn av NATOs operasjoner p pakistansk territorium og president Obamas utsagn om at India br f en fast plass i FNs sikkerhetsrd.
AFGHANISTAN
EXIT
2010 ligger an til bli det blodigste ret i Afghanistan siden invasjonen i 2001. Frste halvr ble 1 271 sivile drept som flge av krigen. Dette er en kning p over 30 prosent fra ret fr. rsaken er bde de alliertes militre offensiv, men ogs at Taliban kar vunnet strre terreng og intensivert angrepene. Flere land, inkludert USA, har varslet at de vil starte tilbaketrekning av militre styrker i 2011, og i strre grad overlate sikkerhetsoppgaver til afghansk politi og regjeringshren. I 2010 har president Karzai innledet forberedende fredssamtaler med stammeledere og representanter for Taliban. Stadig flere utenlandske statsledere innser at dette er veien g og at konflikten ikke kan lses ensidig militrt.
FOTO: Scanpix
FOTO: Scanpix
430 608 1523 2150

IRAK
2307
2005 2006
SIVILE DREPT I PAKISTAN I 2009:

Det er en kning p mer enn 400 prosent de siste fem rene. I tillegg ble over 1000 sikkerhetsstyrker og 8000 terroriser drept som flge av terroristhandlinger i 2009.
KILDE: South Asian Terrorism Portal
437%
FLERE SIVILE DREPT 2005 TIL 2009
2007
2008
USIKKER FREMTID
Overgangen fra militr okkupasjon til sivilt styre i Irak er turbulent og utviklingen usikker. Innen utgangen av 2011 skal alle amerikanske styrker ha forlatt Irak. Allerede i august i r forlot de siste amerikanske kampenhetene Irak. Sikkerheten i Irak er blitt bedre, men i 2010 var det voldelige oppsving i forbindelse med den amerikanske tilbaketrekkingen og etter parlamentsvalget i mars, hvor ingen av de politiske flyene i landet fikk klar majoritet. Det har ogs vrt flere angrep p Iraks kristne minoritet. Siden invasjonen i 2003 har om lag 4 740 utenlandske soldater mistet livet i Irak og et sted mellom 98 700 og 107 700 sivile blitt drept som en flge av konflikten. Fremdeles blir i snitt 10 sivilpersoner drept hver dag som flge av den vpnede konflikten.
FOTO: Scanpix
SUDAN
SPENT FR DELING
I lpet av 2011 vil etter all sannsynlighet Sudan bli delt i to stater, Nord-Sudan og Sr-Sudan. Den 9. januar 2011 er det folkeavstemning i sr om uavhengighet, men det er liten tvil om utfallet. Dermed blir Sudan, etter planen, formelt delt den 10. juli 2011. Folkeavstemningen er et ledd i fredsavtalen som ble inngtt mellom nord og sr i 2005, etter 22 r med blodig borgerkrig. I mars 2010 var det president- og parlamentsvalg bde i Nordog Sr-Sudan. Mange var redde for at valget ville utlse vpnede sammenstt, men til tross for store mangler ved gjennomfringen, gikk valget rolig for seg. Situasjonen er likevel svrt spent.
FOTO: Scanpix
n INTERVJUET Thorbjrn Jagland
Leder av Nobelkomiteen, Thorbjrn Jagland, tror ikke den konomiske veksten i Kina vil vare, hvis ikke landet gir sine innbyggere demokratiske rettigheter.
I pvente av demokrati i Kina

TEKST: Birgit Vartdal
Du spdde at rets tildeling av Nobels Fredspris ville vekke debatt, men har noen av reaksjonene overrasket deg? Jeg sa vel ikke at den ville vekke debatt, men jeg sa at rets fredspristildeling ville f stor oppmerksomhet, og det har den ftt. Den har ftt overveldende positiv oppmerksomhet over hele verden, bortsett fra i Kina da, men det var jo som forventet. Hva syns du om reaksjonene fra enkelte nringsledere i Norge? Skipsreder Morits Skaugen og Orklas strste eier, Stein Erik Hagen, har for eksempel uttalt at det var Kina som burde ftt fredsprisen som belnning for ha lftet millioner av mennesker ut av fattigdom p imponerende kort tid og pnet seg mot omverdenen. hevde noe snt er som om man skulle skru klokka hundre r tilbake i tid her i Europa og si at arbeidsfolk den gangen ikke skulle kjempe for sine rettigheter. Det var jo det at arbeidsfolk etter hvert fikk forsamlingsfrihet, ytringsfrihet og stemmerett som gjorde at den industrielle revolusjonen her i Vesten kom stadig
n n Det er r kapit alisme. Hvis ikke Kina pner opp for politiske rettigheter, tror jeg ikke den konomiske veksten der vil vare.
flere til gode. Kapitalismen kunne aldri ha overlevd den gangen hvis den ikke hadde blitt balansert med demokratiske institusjoner og en arbeiderbevegelse som var i stand til kjempe for sine rettigheter. Jeg mener at disse nringslivslederne br se p hva som er situasjonen i Kina i dag. Det er r kapitalisme. Hvis ikke Kina pner opp for politiske rettigheter, tror jeg ikke den konomiske veksten der vil vare. Diskusjonen om Nobelkomiteens uavhengighet har kommet opp igjen i r. Du er selv tidligere statsminister, utenriksminister, stortingspresident,
og har vrt leder for dagens strste regjeringsparti. Har du forstelse for at enkelte mener det er vanskelig skille mellom Nobelkomiteens avgjrelser og den norske utenrikspolitikken? Nei, jeg har ikke det. Dette blir sagt fra et regime som ikke er demokratisk, og jeg tror vel egentlig de forstr mer enn de vil. Forvrig er det ikke min jobb diskutere komiteens sammensetning. Min jobb er dele ut priser. Jeg flger debatten, men dette er en debatt for Stortinget, ikke en debatt vi komitmedlemmer br delta i. Det er Stortinget som skal avgjre dette sprsmlet. Hvor uavhengig kan en komit vre nr den speiler den norske politiske maktbalansen, spr PRIO-direktr, Kristian Berg Harpviken i en kronikk i Aftenposten? Kan du svare p dette sprsmlet? Jeg har ikke flere kommentarer til denne debatten. Alle sier at Nobels fredspris er den mest prestisjefylte pris i verden. Hvordan har den blitt det? Jo, den er blitt det ved hjelp av de komiteene vi har hatt og de avgjrelsene komitene har
10
FREDSPRISEN: Leder av Nobelkomiteen, Thorbjrn Jagland, nler med kommentere kritikken mot komiteens sammensetning, men viser til at prisen fremdeles har stor internasjonal anseelse. Foto: Scanpix.
tatt. Da kan det jo ikke vre noe galt med Nobelkomiteen. Hva mener du om Kinas reaksjoner? Reaksjonene fra Kina var som forventet. Det gjenstr se hvor lenge deres sinne vil vare og hvor store konsekvensene vil bli. Men dette sprsmlet er egentlig ikke Nobelkomiteens anliggende. Komiteen har tatt en avgjrelse uavhengig av bde norsk og kinesisk politikk. Hvordan forholder du som leder av Nobelkomiteen deg til det faktum at kona til Liu Xiaobo, Liu Xia, sitter i husarrest som en flge av rets fredspristildeling? Det er strekt beklagelig, men illustrerer jo nettopp det Nobelkomiteen er ute etter sette skelyset p: Mangelen p demokratiske rettigheter i landet. Du har vrt generalsekretr for Europardet i over ett r n, hva er det viktigste du har ftt utrettet i sjefsstolen? Det viktigste er at jeg har ftt Russland til skrive under p protokoll 14 til Den europeiske menneskerettskonvensjonen.
Dette gjr det n mulig reformere og effektivisere Menneskerettsdomstolen i Strasbourg og er helt avgjrende for hele menneskerettsapparatet i Europa. Domstolen har en enorm arbeidsbyrde og det er alt for mange saker som tar alt for lang tid behandle p grunn av prosedyrene i domstolen. For f gjort noe med dette, mtte vi f Russland til ratifisere denne tilleggskonvensjonen, og det var noe av det frste jeg klarte. Det neste er at jeg klarte f til forhandlinger med EU om at EU skal slutte seg til Den europeiske menneskerettskonvensjonen og bli underlagt domstolen i Strasbourg. N som EU er blitt et eget rettssubjekt, er det viktig at ogs EU-beslutninger omfattes av menneskerettighetene i Europa. Hvilke saker vil Europardet prioritere framover? Vi vil spille en sterkere rolle som veileder i Europa nr det gjelder hvordan vi kan leve sammen i et multikulturelt og multireligist samfunn. I denne sammenheng er det naturlig at Europardet tar initiativet til styrke rom-folkets rettigheter. Nylig arrangerte vi et toppm-
te med dette som tema. P mtet fikk vi listet opp mange tiltak som Europardet og EU skal sette i verk, for eksempel utdanne det vi kaller mediators eller ombudsmenn, slik at rom-folket blir bedre i stand til hevde sine rettigheter og ta seg fram i det offentlige apparatet, blant annet nr de skal skaffe seg utdanning og bolig. Vi kan utdanne 1500 slike i ret her i Strasbourg. Vi har ogs tenkt utdanne advokater, for hjelpe rom-folket til hevde sine rettigheter i rettsapparatet. Dessuten vil vi gjre mer nr det gjelder bekjempe trusler som menneskehandel, korrupsjon, forfalskning av medisiner og internettkriminalitet. Vi m f satt inn flere ressurser p disse omrdene. Vi har ganske gode konvensjoner, men vi m gjre mer, for f medlemslandene til overholde disse konvensjonene. n
AKTUELL
Thorbjrn Jagland er aktuell som leder av Nobelkomiteen, som nylig ga Nobels fredspris til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo. I tillegg har han n vrt generalsekretr i Europardet i over ett r.
11
n DET NYE KINA
12
Kina er i ferd med bli en konomisk og politisk stormakt og utfordrer USA og resten av verden, men det konomiske overskuddet str i sterk kontrast til det demokratiske underskuddet.
TEKST: Marianne Alfsen
13
Foto: Feli Qilai Shen/Panos Pictures/Felix Features
KINAS MANGE ANSIKTER
n DET NYE KINA
D
FAKTA
FULLT NAVN: Folkerepublikken Kina AREAL: 9,6 millioner km2 BEFOLKNING: 1,34 milliarder HOVEDSTAD: Beijing PRESIDENT: Hu Jintao STATSMINISTER: Wen Jiabao FORVENTET LEVEALDER: 71 r (menn) og75 r (kvinner) GJENNOMSNITTSINNTEKT: Om lag 3 000 USD PERSPEKTIV FAKTA
a Kinas president Hu Jintao beskte Frankrike i januar 2004, lyste selveste nasjonalsymbolet Eiffeltrnet rdt mot nattehimmelen til hans re som en rdgldende bauta over vestens schizofrene forhold til Kina. P den ene siden blir vi blanke i blikket over tilgang til et marked p 1,34 milliarder mennesker. P den andre siden vrir vi oss ubekvemt p de kinesiske pengebunkene over landets rulleblad nr det gjelder menneskerettigheter.
Kina er fortsatt et diktatur. En ettpartistat som innskrenker individets frihet, der partikadrene styrer de viktigste stillingene i staten og nringslivet, holder godt grep om informasjonsflyten, slr hardt ned p alle som utfordrer partiets totalitre makt, srger for at det militre er lojal mot partiet, ikke landet og fortsatt forfekter ideen om at universelle menneskerettigheter er et vestlig konsept.
HISTORISK VEKST Bare to r etter Maos dd ble grunnvollen i den kommunistiske ideologien rokket ved da president Deng Xiaoping i 1978 lanserte den skalte pen dr-politikken, invitierte verden inn som handelspartner og igjen tillot privat entreprenrskap. Kinas konomiske vekst siden dengang mangler sidestykke i historien. Med en vekst p dryt 11 prosent rlig siden 2005 iflge OECD, minus en liten tilbakegang i 2008 og 2009, passerte Kina i 2010 Japan som verdens nest strste konomi. Bare USA er n strre. Kina er iflge OECD verdens strste eksportr av varer og har verdens nest strste produksjonssektor. Det er bare sprsml om tid fr Kina blir verdens strste koHENNING nomi. Mange tror KRISTOFFERSEN det skjer i lpet av sosialantropolog de neste 15 rene, DET ER BARE SPRSsier sosialantropoML OM TID FR KINA log Henning KrisBLIR VERDENS STRtoffersen, forfatter STE KONOMI. av boken Det nye Kina - kinesisk handel kultur og politikk, og peker p de kinesiske myndighetenes ml om opprettholde en rlig vekst p 8-10 prosent. Men selv om Kina har omfavnet kapitalismen, lagt sosialismen bak seg og blitt en av verdens viktigste konomiske lokomotiv, har den samme liberalismen ikke ndd maktens korridorer. Riktignok slr den kinesiske grunnloven fast at: Borgere i Folkerepublikken Kina skal ha talefrihet, pressefrihet, forsamlings- og mtefrihet, prosesjons- og demonstrasjonsfrihet, og i 2009 annonserte myndighetene sin frste Nasjonale handlingsplan for menneskerettigheter. Men det er p papiret.
KINA VED ET VEISKILLE? Vesten har svelget unna ubehaget med en klokketro p at handelssamkvem med Kina i seg selv er en brekkstang for forsiktig dytte landet i retning av politiske reformer. At det ikke bare gir et vindu for dialog og press, men at det nrmest er automatikk i at en pen konomi m flges av mer politisk penhet. Erfaringene s langt tyder jo p at det ikke har SHARON HOM fungert slik, komHuman Rights in China menterer Koen SELV P HYESTE NIV Wellens. Han er seER DET N ANERKJENniorforsker ved KiNELSE FOR BEHOVET FOR na-programmet p POLITISKE REFORMER FOR BESKYTTE PGSenter for mennesENDE PROSESSER. LAND kerettigheter, UniSKAL MOTTA. versitetet i Oslo. Jeg har alltid vrt litt skeptisk til en slik klokkeklar kobling. Det er ikke noen automatikk i at handel vil endre systemet. Eneveldet og konomisk vekst kan godt sameksistere, fortsetter han. Kinas 30 r med konomisk vekst har frt til mer frihet for brorparten av den kinesiske befolkningen, men de som forventet mer drastiske politiske reformer i Kina er nok blitt skuffet, sier ogs Henning Kristoffersen. Han fyer til at det sttte seg til vestlige modeller og tankegang for forst utviklingen i Kina neppe vil vre tilstrekkelig i fortsettelsen heller. N mener imidlertid stadig flere analytikere at Kina har ndd et veiskille, som kan fre til politiske reformer. En av dem er Sharon Hom, som leder den Hong Kong- og New York-baserte organisasjonen Human Rights in China. Uten et fungerende og uavhengig rettsvesen som beskytter rettigheter, uavhengige medier og et sivilt samfunn som kan ta tak i de massive sosiale problemene Kina n str ovenfor, vil ikke den konomiske veksten vre brekraftig, sier
14
KINAS EXPORT
R 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 EKSPORT 325 600 000 000 436 100 000 000 583 100 000 000 752 200 000 000 974 000 000 000 1 220 000 000 000 1 435 000 000 000 1 194 000 000 000 Kilde: CIA World Factbook
KINA ABC
FOLKEREPUBLIKKEN KINA: Den kinesiske folkerepublikken ble opprettet i 1949, da kommunistpartiet gikk seirende ut av en borgerkrig med Kumintang.
Tall i US dollar.
n n Uten et fungerende og uavhen gig rettsvesen som beskytter rettigheter, uavhengige medier og et sivilt samfunn som kan ta tak i de massive sosiale prob lemene Kina n str ovenfor, vil ikke den konomiske veksten vre brekraftig.
SHARON HOM leder Human Rights in China
FORMANN MAO: Mao Zedong var Folkerepublikkens president de frste ti rene, men forble kommunistpartiets leder og Kinas fremste teoretiker helt til sin dd i 1976. Glansbildet Mao har falmet litt i det nye Kina. DET STORE SPRANGET: Det store spranget var navnet p en absurd politikk mellom 1958 og 1961, der kjernen var rask industrialisering og statlig kontroll og eierskap. Blant annet ble hele nasjonen mobilisert til ke stlproduksjonen gjennom smelte ned alt fra traktorer til kokekar. Omorganiseringen av jordbruket til kollektivbruk gjorde at matvareproduksjonen sank dramatisk. Resultatet var en av de verste sultkatastrofene verden har sett. Omlag 30 millioner mennesker dde av sult mellom 1959 og 1961. KULTURREVOLUSJONEN: Kulturrevolusjonen er navnet p en voldsom politisk kampanje for samfunnsendring mellom 1966 og 1976. En kamp mot alt gammelt det vre seg tanker, tradisjoner eller institusjoner. Tusener av unge, radikale rdegardister tok opp kampen p bakkeplan, som endte med at Kinas sosiale strukturer gikk i opplsning. Kulturrevolusonen var ogs et slag mot all opposisjon mot partiet. Millioner av mennesker ble trakassert og sendt i omskoleringsleire. Partiet har senere selv ansltt at 100 millioner mennesker ble berrt av den rbarkede politikken. PEN DR-POLITIKKEN: Etter Maos dd i 1976 begynte de nye lederne en mysommelig prosess for konomisk reform. President Deng Xiaoping, markerte et vannskille i Kinas utvikling da han i desember 1978 annonserte Kinas nye pen dr-politikk. Siden 1980-tallet har Kina opplevd den raskeste konomiske veksten i historien. konomisk reform har ikke blitt fulgt av noen parallell politsk reform. Kina er fortsatt et diktatur, der det enveveldige kommunistpartiet har befolkningen i et jerngrep og dissens ikke tillates. Kilder: BBC, Store norske leksikon
Sharon Hom, og peker p prisen mannen i gata har mttet betale for landets eventyrlige konomiske fremgang: Vedvarende korrupsjon, massive miljproblemer som flge av den raske industrialiseringen, tvangsutkastelser og ekspropriering av land i kjlvannet av statens utbygginger, manglende arbeiderrettigheter og umenneskelige forhold i de mange produksjonsbedriftene som pser made in China ut over verdensmarkedet. Dette representerer den manglende brekraften i Kinas vekst og nvrende politikk, ppeker Hom. Og dermed setter hun fingeren p Kinas store utfordring: At intern sosial uro er en av de strste trusslene mot Kinas videre konomiske vekst i dag.
FORSKJELLENE KER Da Verdensbankens leder Robert Zoellick beskte Beijing i september, slo han fast at Kina har lftet 500 millioner mennesker ut av fattigdom siden den sentralstyrte konomien ble byttet ut med kapitalisme. En s massiv fattigdomsbekjempelse er det ingen som har klart fr dem. Kinas innsats er alene nok til at FN nr sine tusenrsml p dette omrdet, iflge Zoellick, og Nor-
ges utenriksminister Jonas Gahr Stre har uttalt at Kina alene har srget for 75 prosent av verdens fattigdomsreduksjon siden reformprosessen startet i 1978. Javisst har Kina lftet horder ut av fattigdom og har bygget opp en massiv, kunnskapsrik, teknologisk avansert og velstende middelklasse. Men det er i byene. P landsbygda, der halvparten av befolkningen bor, er folk omtrent akkurat like fattige som fr. Men forskjellene har kt dramatisk. Levestandarden p landsbygda er iflge OECD 60 prosent lavere enn i byene. Og det ulmer. Dersom det kommer et reelt press for endring av systemet, s tror jeg det vil komme fra landsbygda, fra bnder og arbeidere. Ikke fra middelklassen som har nytt godt av kt kjpekraft, mener Koen Wellens. Folk er lei baksiden av vekstmedaljen, av maktmisbruk og korrupsjon, av gruveulykker og nringsmiddelskandaler og marsjerer mot Beijing. Bokstavelig talt. Den sosiale misnyen manifesterer seg i at bnder og arbeidere protesterer. Titusenvis av mennesker reiser hvert r til Beijing for levere sin klage til myndighetene, i hp om f oppreisning for p-
15
Illustrasjon: Wikimedia
n DET NYE KINA
n n Jeg tror ikke kommunist partiet vil gi opp sitt monopol forelpig, men jeg tror de kan komme til innfre et system der folket fr vre mer med i beslutningsprosesser.
KOEN WELLENS seniorforsker ved Senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo
KONTRAST: Kinesisike skyskrapere blir stadig flere og hyere. Det er imidlertid befolkni konomiske veksten. Landsbygda henger fortsatt langt etter.
sttt korrupsjon, ekpropriering av land og tvangsutkastelser, iflge BBC.
UTJEVNING OG HARMONI Hvis ikke Kina bruker mer penger p jevne ut de voksende forskjellene p fattig og rik, kan det true landets videre utvikling. Det var en av konklusjonene i en UNDP-rapport om Kina i 2008, iflge Bistandsaktuelt. UNDP mener det n er slutt p at myndighetene bare kan fokusere p konomiske vekst og gjennom denne veksten automatisk redusere antallet fattige. Den kinesiske staten m i langt strre grad fre en politikk som gir velferd og utvikling ogs for alle de millionene som til n ikke har ftt ta del i det kinesiske mirakelet. Dette anerkjenner ogs kinesiske myndigheter, mener Koen Wellens. Nettopp bekjempelse av sosial uro, som er et resultat av utbredt korrupsjon og kende sosiale ulikheter, er sentrale elementer i den sittende president Hu Jintaos politiske platform. Han har lansert ambisise sosiale reformprogrammer. Iflge OECD har Kina til dels lykkes, for eksempel innen utdannelse og utviklingen av et sosialt sikkerhetsnett.
Begrepet sosial harmoni brukes hyppig om hva som m til for oppn konomisk vekst. Men den kinesiske metoden til n har vrt skape harmoni gjennom en sterk, eneveldig stat. Ikke demokrati. Sprsmlet mange stiller seg er om harmonien kan opprettholdes uten politiske reformer. Det vil for eksempel vre vanskelig f bukt med korrupsjon og maktmisbruk nr kommunistpartiet alene er bde politikken, staten, militret og rettsvesenet. Derfor tror mange at en eller annen form for maktbalanse vil tvinge seg frem, det vil si flere maktsentre som virker korrigerende p hverandre. Mange tror n at raskere politiske reformer m til for opprettholde den konomiske veksten, bekrefter Henning Kristoffersen. Selv p hyeste niv er det n anerkjennelse for behovet for politiske reformer for beskytte pgende prosesser. Sannsynligvis er en intern debatt p vei, supplerer Sharon Hom. Nylig gikk for eksempel statsminister Wen Jiabao langt i omfavne demokratiske prinsipper som ytringsfrihet. I oktober gikk ogs 23 pensjonerte toppolitikere ut med et opprop om mer pen-
het og et mer gjennomsiktig samfunn. Deres budskap er at det vil gavne Kina med for eksempel en mer pen presse og bedre tilgang p KOEN WELLENS informasjon, sier Universitetet i Oslo Koen Wellens, og DET ER IKKE NOE AUppeker at kinesisTOMATIKK I AT HANDEL ke myndigheter har VIL ENDRE SYSTEMET. ret mot bakken og ENEVELDET OG KONOMISK VEKST KAN GODT lytter til folkets uro. SAMEKSISTERE. De er svrt opptatt av opinionen og prver hele tiden korrigere politikken, sier Wellens.
VERDENS STRSTE DEMOKRATI? Men vil eventuelle politiske reformer som tvinger seg frem bety at verdens snart strste konomi ogs blir verdens strste demokrati? I Vesten mener vi at et stabilt samfunn er et demokratisk samfunn. Slik tenker ikke ndvendigvis kinesiske ledere. Det betyr ikke at de er imot demokrati, men snarere at de anvender det nr de mtte finne det hensiktsmessig, og ikke
16
ngen i de store byene som nyter godt av den Foto: Scanpix.
KONFLIKTFYLT: Kinas statsminister Wen Jiabao hadde bilaterale mter med president barack Obama under FNtoppmtet I New York I september I r. Under sin Asia-tur I november valgte Obama styre unna Kina og beskte heller de viktige og demokratiske landene India, Indonesia, Sr-Korea og Japan. Foto: Scanpix
som et endelig ml for samfunnsutviklingen, sier Henning Kristoffersen. Koen Wellens ved Senter for menneskerettigheter har tro p en endring i maktbalansen, men heller ikke han tror et fullverdig demokrati ligger i kortene enn. Jeg tror ikke kommunistpartiet vil gi opp sitt monopol forelpig, men jeg tror de kan komme til innfre et system der folket fr vre mer med i beslutningsprosesser. Skal man for eksempel kunne gjennomfre helsereformen (som ble lansert i 2009. red anm), er det tvilsomt om det gr s godt med det systemet Kina har n. Da trenger man gjre det mer tilgjengelig at lokale ledere blir evaluert, sier Koen, som understreker at kommunistpartiet faktisk nyter sttte i store deler av befolkningen. Forsker Harald Bckman ved Senter for utvikling og milj ved Universitetet i Oslo og koordinator for det nasjonale nettverket for Asia-studier, sier til forskningsmagasinet Apollon at kineserne er imponert over levekrene i Vesten, men at de ikke gjr noen kobling mellom velstandskningen og et styresett basert p demokratiske prinsipper. Kinesere flest vil heller ha gode ledere
som tar ansvar. Dette handler om en modifisert utgave av den gamle keiserrollen. De vil at landet skal vre rikt og sterkt. Det er viktigere enn demokrati. Demokrati er bra hvis det kan gjre Kina rikere, men forholdet deres til demokrati er instrumentalt. Demokrati er ikke et gode i seg selv, mener Bckman. At den moralske og prinsippielle holdningen til behovet for demokratisering som Vesten forfekter, ikke har noe resonans hos kinesiske myndigheter eller store deler av det kinesiske folk, er en diskusjon Susan Hom og andre menneskerettighetsaktivister synes skyter over ml. Kina har signert og ratifisert internasjonale menneskerettighetsavtaler og har derfor internasjonale forpliktelser til respektere grunnleggende rettigheter og friheter. Dessuten kommer mange av oppropene om demokratisk reform fra kinesiske borgere, inkludert ledende partiseniorer, som refererer til Kinas egen grunnlov og beskyttelse av rettigheter s vel som internasjonale standarder og normer, ppeker Sharon Hom.
FUNGERER INTERNASJONALT PRESS? En rekke forskere Perspektiv har snakket
med peker p indre faktorer nr de snakker om potensialet for endring i Kina: Har den internasjonale kritikken noe for seg? Hvor produktivt det er, er vanskelig vurdere. Det har mange meninger om. Fordi ingen kan si noe skrsikkert om hva man utenfor Kina kan gjre for oppn endring, m vi akseptere at man presser p ulike mter. At noen forsker med dialog mens andre presser mer og henger Kina ut i gapestokken, mener Koen Wellens. Sharon Hom, som representerer nettopp de mer hylytte kritikerne, peker ogs p at det ikke er snakk om bare n mte involvere seg i Kina p eller at Kina enten vil endre seg etter internasjonalt press eller internt press. Det finnes ikke noe land i verden som blir formet utelukkende av enten interne eller eksterne krefter. Kina er intet spesialtilfelle. Men et uavhengig sivilt samfunn er en kritisk faktor. Det internasjonale samfunnets rolle er sttte oppropene om reform fra innsiden og presse Kina til fye seg etter sine internasjonale forpliktelser, inkludert menneskerettigheter, sier Sharon Hom. Hun mener noe av problemet med den internasjonale dialogen med Kina er at
17
n DET NYE KINA

den er for lite gjennomsiktig og man vurderer ikke nok hva de ulike strategiene koster. Dessverre er det slik at mange regjeringer ikke har noen klar mlestokk, rapportering eller registrering av indikatorer som sier noe om meningsfull progresjon fra denne typen involvering, sier hun.
EN POLITISK AKTR Det internasjonale engasjementet for politisk endring i retning av mer demokrati i Kina bunner ikke bare i et engasjement for kineseres velferd og frihet. Kinas problemer er vre problemer, kommenterer Henning Kristoffersen. Det bunner ogs i en frykt for hvordan det udemokratiske Kina etterhvert omsetter sin konomiske makt i politisk makt internasjonalt. Et demokratisk Kina ville vre lettere og tryggere forholde seg til. Kinas konomiske muskler har brakt landet ut p den internasjonale arena i stadig sterkere grad. Det uroer mange i Vesten. Vil de presse oss i multilaterale fora? Blir de militrt aggresive? Vil utviklingsland vende seg mot Kina og bort fra oss? Vil de skaffe seg monopol p knappe ressurser? Vi br stille disse sprsmlene og flge nye med p hvordan Kina bruker sin nye maktposisjon. Intet land har vel unngtt bruke kt makt til egen fordel p en eller annen mte, skriver partisekretr i Arbeiderpartiet, Raymond Johansen i en kronikk i Dagbladet. Samtidig br vi merke oss hva kineserne sier selv. De hevder at sosialisme med kinesiske srtrekk er utviklket for Kina, og ikke for eksport, fortsetter han. ETTER HU JINTAO President Hu Jintao skal etter planen styre skuta til 2013. Henning Kristoffersen mener det er lite sannsynlig at han legger om kursen i innspurten av sin periode. Mye tyder p at visepresident Xi Jinping blir den som overtar makten. Hvor han str nr det gjelder politiske og konomiske reformer vet vi tradisjonen tro nr det gjelder ny toppleder i Kina svrt lite om, avslutter Kristoffersen. n
KINAS FREMTIDIGE LEDER: Xi Juping, her under en mottakelse av utenriksminsiter Jonas Gahr Stre I Beijing I august I r, er utpekt som Kinas nye leder, nr President Hu Jintao trekker seg tilbake I 2013. Foto: Scanpix
NORGE FRST MED FRIHANDEL

Nringsminister Trond Giske arbeider i disse dager for at Norge skal bli det frste europeiske landet som fr en frihandelsavtale med Kina. Kina er en av Norges strste handelspartner i Kina og et viktig eksportmarked. Fisk er vr strste eksportvare til landet. Planen er at avtalen skal gjelde alle norske produkter. For eksport av sjmat vil en slik avtale for eksempel bety at tollsatsen reduseres fra dagens 10 14 prosent til bare to prosent, iflge Aftenposten. Mange har spekulert i om tildelingen av fredsprisen til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo vil stikke kjepper i hjulene for avtalen srlig etter at mter p ministerniv er blitt avlyst etter at rets prisvinner ble kjent. Det har Giske avvist i flere fora: Det handler mer om f de ulike departementene i Kina til koordiner seg enn det handler om fredsprisen, sier Giske til Aftenposten, som fortsatt har tro p at en avtale vil vre p plass i lpet av frste halvr 2011.
NORSK EKSPORT TIL KINA: Kina var i 2009 Norges 10. viktigste eksportland 15 043,6 8 556,1 2007 10 601,7
2008
2009
ORSK IMPORT FRA KINA: Kina var I fjor Norges 3. viktigste importland 27 814,8 8 556,1 2007 31 106,4 10 601,7 32 018,8 15 043,6
2008
2009
Tall i millioner norske kroner. Varer utenom skip og oljeplattformer. Kilde: SSB
18
Kronikk
Valgets kvaler
Etter rets fredspris til Liu Xiaobo gr diskusjonen hyt om hvilke konsekvenser tildelingen vil f. At prisutdelingen kommer til f negative konsekvenser for norsk- kinesiske relasjoner har vi allerede sett tydelige tegn p. Den mest kontroversielle pstanden er imidlertid at prisutdelingen ikke kommer til fremme menneskerettighetene i Kina. Argumentet synes vre at kinesiske myndigheter fler seg s krenket over tildelingen at de aldri kommer til innfre menneskerettigheter. De kan ogs komme til straffe menneskerettighetsaktivister enda hardere i fremtiden slik at miljet knebles totalt. Dessuten savner ikke kinesere flest mulighet til medbestemmelse og ytringsfrihet. Hvorfor skal vi dytte disse normene p dem? De er fornyd med den konomiske fremgangen de nyter godt av. Liu Xiaobo har de aldri hrt om.
JULIE WILHELMSEN, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).
n n Det er nemlig ikke et uomtvistelig faktum at alle kinesere kun er interessert i materielle verdier.
kan imidlertid retorikken f konsekvenser for praksis, spesielt hvis den indre pressgruppen vokser seg sterkere gjennom sttte utenfra. Kanskje fr den til og med stttespillere fra liberaliseringstilhengere i regimet, slik at det oppstr en splittelse i den politiske eliten rundt dette sprsmlet.
Kina. Det er nemlig ikke et uomtvistelig faktum at alle kinesere kun er interessert i materielle verdier. Alle er ikke sre fornyd med situasjonen slik den er.
YTRE PRESS De tre statsviterne Risse, Ropp og Sikking har utviklet en skalt spiralmodell som forklarer hvordan normer kan spres til nye stater gjennom en skalt bumerangeffekt. Nr et ytre press i form av kritikk fra transnasjonale NGOer og vestlige statsledere virker sammen med et indre press fra en gryende demokratisk og rettighetsorientert opposisjon, vil statslederne i mlstaten etter hvert tvinges p banen. Prosessen begynner vanligvis med total benektelse og avvisning fra regimets side, men flges senere av kende referanser til menneskerettigheter i offentlig tale. S vidt jeg har skjnt p norske Kina-kjennere, har den kinesiske stasminister nylig begynt inkludere referanser til demokrati og rettigheter i sine taler. I en lang fase vil slike referanser bare vre retoriske innrmmelser. Etter hvert
STTTE TIL OPPOSISJONEN Iflge spiralmodellen er det i den frste fasen, ikke veldig viktig hva kinesere flest mener om menneskerettigheter. Russere flest var heller ikke enige i eller opptatt av at Sakharov fikk fredsprisen. Dissidentene i Sovjetunionen var snarere en gruppe som ble sett p med stor skepsis i sitt eget land. Prisen var viktig fordi den oppmuntret og gav moralsk sttte til de f som arbeidet for et demokratisk og rettighetsbasert regime i Sovjetunionen. Selv om kinesiske myndigheter n tyr til alle midler for hindre at menneskerettighetsagendaen spres, peker spiralmodellen p at denne lille gruppen p sikt vil styrkes ved den type oppmerksomhet Nobelprisen gir. Spesielt i en tid da statens monopol p ideer utfordres gjennom utbredelsen av internett og mobiltelefoni. Det vil vre umulig hindre at tanken om individets ukrenkelige rettigheter vinner nye tilhengere, selv i
KINESISK SELVSIKKERHET En hovedinnvending mot spiralmodellen har vrt at bumerangeffekten undergraves av vestlige makters dobbeltmoral nr det gjelder overholde disse normene selv, samt deres bruk av menneskerettighetskritikk for fremme andre, egentlige interesser. Med Kina som gryende verdensmakt er det nrliggende tolke kritikk fra vestlige lands side som et vpen tatt i bruk for holde utfordreren nede. En annen korreksjon til spiralmodellen er at menneskerettighetskritikken har strre effekt p sm stater eller regimer som er i en srbar posisjon. Kina er blant de statene som har klart seg best gjennom den konomiske krisen. Landet ekspanderer dessuten med stor selvsikkerhet og egenrdighet p den internasjonale arena. Russland har p den annen side, siden 2008, utviklet seg i motsatt retning. Krisen har rammet Russlands konomi meget hardt. Den har blottlagt landets rvareavhengige konomi og behovet for internasjonale investeringer. P den internasjonale arena er den aggressive selvhevdende retorikken blitt byttet ut med nske om samhandling. P hjemmebane har Medvedjev tatt til orde for modernisering, ja endog politisk liberalisering. Derfor hadde det kanskje vrt riktigere gi rets fredspris til den russiske menneskerettighetsforkjemperen som var nominert. Det hadde sannsynligvis vrt mer effektfullt. Det hadde ogs vrt modigere og mer kontroversielt. I norsk sammenheng vil det vre vel s mye tape p forkludre relasjonen til Russland. n
19
n FREDSPRISEN
Nobelkomiteen har vrt dominert av norske topp-politikere i en rrekke. Dette tjener verken selve prisen eller norske interesser, hevder flere.
Nobelkomiteen moden for endring

TEKST: Harriet Rudd
Nobels Fredspris har helt siden starten vrt kontroversiell, og kritikken har ikke stilnet med rene. Juristen og fredsaktivisten Fredrik Heffermehl hevder for eksempel at prisen har blitt de gode formls pris, i stedet for en pris mot krig og militarisering. Andre sttter komiteens nske om tilpasse og tolke fredsbegrepet, men har kritisert komiteens skjnn i valg av prisvinnere. Prisen kritiseres ogs for ha et vestlig perspektiv p verden. Det kommer dessuten stadig anklager om at prisvinnere utpekes i trd med norske utenrikspolitiske interesser.
n n Nr Stortinget overlater til hver en kelt partigruppe velge sine represent anter er det fare for at partiene bruker det som belnning for lang og tro tjeneste.
KRISTIAN BERG HARPVIKEN PRIO
tanter ville det bidratt til kutte den sterke bindingen til Norge, sier Harpviken.
EN NORSK PRIS Kristian Berg Harpviken, som er direktr ved Peace Research Institute Oslo (PRIO), har i den senere tid aktivt frontet en debatt rundt Nobelkomiteens sammensetning. Iflge Harpviken er det to hovedargumenter for at dagens sammensetning er problematisk. For det frste er det sprsmlet om komiteens uavhengighet, og for det andre sprsmlet om komiteens kompetanse. Mange av dagens komitmedlemmer har spilt sentrale politiske roller - innad i sine partier og i Norge. Ikke minst gjelder dette komiteens formann Thorbjrn Jagland, som har vrt utenriksminister, statsminister og Stortingets president. Det siste vervet innehadde han helt frem til dagen for kunngjringen av prisen for 2009. Dermed er det vanskelig blankt avvise kritikken om at komiteen ikke er tilstrekkelig uavhengig, sier Harpviken. Harpviken nsker likevel ikke en ren ekspertkomit. Prisen vil alltid vre politisk. Dermed er det viktig ha komitmedlemmer med
NR. 04.2010 20 PERSPEKTIV
politisk dmmekraft. En fagkomit vil dessuten kunne gi et inntrykk av at det er mulig lage objektive kriterier for hvem som br vinne og det er det ikke. Det er den tette tilknytningen til norsk partipolitikk som tjener prisen drlig, sier Harpviken. PRIO-direktren mener komiteens faglige kompetanse kan styrkes ved at Stortinget i strre grad velger politisk erfarne personer som ogs har srlig kompetanse p feltet. Han trekker frem to tidligere ledere av komiteen, Ola Danbolt Mjs fra Kristelig Folkeparti og Hyremannen Francis Sejersted som gode eksempler. Nr Stortinget overlater til hver enkelt partigruppe velge sine representanter er det fare for at partiene bruker det som belnning for lang og tro tjeneste. Hvis derimot Stortingets presidentskap selv nominerte kandidater kunne de i strre grad balansert komiteen. Hvis man i tillegg hadde inkludert en til to utenlandske represen-
SKEPTISK TIL UTLENDINGER Sverre Lodgaard, som er forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt og ogs vaa til Nobelkomiteen mener, i motsetning til Harpviken, at dagens sammensetning fungerer bra. Han er likevel enig i at s lenge partiene velger komiteen blant sin midte m det bli en komit som har en typisk norsk mte fors verden p. Hvis det var en internasjonal komit vil utvelgelsen av prisvinnere ndvendigvis bli annerledes ved at oppmerksomheten ble rettet mot andre regioner og mot andre forhold, sier Lodgaard. Ville det ikke da bre bedre sette sammen en mer internasjonal komit? Nobel ga oppgaven med sette ned komiteen til Stortinget. Det kan man ikke komme rundt. Hvem partiene velger vil ikke gjre s veldig stor forskjell, tror Lodgaard. Lodgaard er skeptisk til ta inn utlendinger i komiteen. Hvis man frst skal g den veien kan man tenke seg at man ber de ikke faste medlemmene av sikkerhetsrdet oppnevne kandidater. Det er likevel et hav av praktiske innvendinger mot en slik lsning. Det vil uansett bli stilt sprsml ved hvorfor en person fra denne delen av verden ble tatt med, og ikke fra denne, hvorfor akkurat denne personen kontra en annen, og det vil vre egnet til undergrave komiteen, sier han. Harpviken tror ikke utenlandske kandidater vil medfre vesentlig strre debatt enn rundt de norske kandidatene.
NOBELKOMITEEN 2010: (Fra venstre) Inger-Marie Ytterhorn (Frp), Sissel Rnbeck (AP), Kaci Kullmann Five (H), Thorbjrn Jagland (AP), got Valle (SV). Mellom Jagland og Valle sitter komiteens faste sekretr Geir Lundestad. Foto: Scanpix
Det er alltid, og br alltid, vre debatt i Stortinget rundt Nobelkomiteen. Senest i 2008 da Jageland og got Valle ble valgt, var det diskusjoner. Da var det srlig Frp som uttrykte at det var uheldig at personer som fortsatt satt p Stortinget ble valgt.
NOBELKOMITEEN
n ALFRED NOBEL bestemte i sitt testamente at Nobels fredspris skal utpekes av en femmanns komit valgt av den norske Storting. Testamentet gir ellers ingen regler for hvem som skal sitte i komiteen. Det er dermed opp til Stortinget selv lage nrmere retningslinjer for komiteens sammensetning. n STORTINGET har bestemt at komiteen skal settes sammen etter partienes strrelse p Stortinget. Medlemmene velges for seks r av gangen, men det er valg til komiteen hvert tredje r, slik at man velger tre og to representanter annenhver gang. Stortingets faste valgkomit har det formelle ansvaret for foresl kandidater som s velges av Stortinget. I realiteten velger hver enkelt partigruppe hvem som skal vre deres representant i komiteen. n DEN FRSTE NOBELKOMITEEN ble valgt i 1897 og den frste prisen delt ut i 1901. I de frste Nobelkomiteene var det sterke bnd mellom den norske regjeringen og komiteen. Jrgen Lvland var bde leder for komiteen og statsminister og utenriksminister i Norge i perioden 1901 og 1922. n I 1937 ble det bestemt at regjeringsmedlemmer ikke kan sitte i Nobelkomiteen. Endringen kom etter at prisen i 1935 ble tildelt den tyske pasifisten Carl von Ossiestzky som dde i tysk fangeleir i 1938. Utenriksminister Koht som satt i komiteen som behandlet Ossientzky prisen, ba om bli fritatt fra vervet fordi han s at det kunne bil komplisert at utenriksministeren for de nytrale Norge stilte seg bak en slik pris. Hitler var rasende over tildelingen og prisen var internasjonalt kontroversiell. Det var frste gang prisen ble gitt til noen som frst og fremst var kjent som opposisjonell i eget land. n I 1977 skiftet komiteen navn fra Det Norske Stortings Nobelkomit til Den Norske Nobelkomiteen for understreke komiteens uavhengighet. Etter 1977 har det vrt en uoffisiell hovedregel at sittende medlemmer at Stortinget ikke skal velges til Nobelkomiteen. Stortinget har likevel sett bort fra dette ved to anledninger, senest i 2008 da Thorbjrn Jagland og SVs got Valle ble valgt inn i komiteen. De skulle begge tre ut Stortinget flgende vr, men satt fremdeles p Stortinget da komiteen vurderte og utpekte vinneren for 2009, som alts ble Barak Obama. Bakgrunnen for endringene i 1977 var blant den svrt kontroversielle utnevnelsen av Henry Kissininger og Le Duc Tho i 1973 for fredsavtalen for Vietnam. Tho nektet ta i mot prisen og to av komitmedlemmene trakk seg fra komiteen i protest over tildelingen. I den etterflgende debatten p Stortinget foreslo SVs Berit s at komiteen i fremtiden skulle best av en representant fra hver av skandinaviske landene, men forslaget ble alts ikke vedtatt.
RETT TID FOR DEBATT Harpviken er enig med Jagland i at nobelprisen er verdens mest anerkjente pris. Det skyldes ikke minst komiteens og Stortingets evne til endre seg underveis. Komiteen har gtt gjennom flere radikale endringer. Prisen var anerkjent i 1930-rene, likevel ble det gjort endringer i sammensetningen i 1937, og den var ogs anerkjent da det ble gjort endringer i 1977. S den uttalelsen faller p sin egen urimelighet. Nr jeg nsker en debatt n, er det fordi jeg oppfatter Liu Xiaobo som prisvinner er s ukontroversiell at det er mulig ta debatten uten at det blir en debatt for eller i mot rets vinner. Dessuten m den tas n, hvis den skal ha innflytelse p det neste valget av komitmedlemmer som skjer i slutten av 2011. Jeg registrer at Jagland ser dette annerledes og pstar det er kinesisk ptrykk som har frt til debatt. Det synes jeg er lite konstruktiv mte ta det p. n
21
n PROFILEN Kai Eide
Toppdiplomaten Kai Eide (61) var FNs mann i Afghanistan i to r. Det var en tid preget av hyt og hardt spill.
Spesialutsendingen
TEKST: Bente Bakken
En etterlengtet utblsning? Jeg har vel sagt det meste fr. For meg var det et poeng at jeg ikke skulle vente med si ifra til jeg hadde forlatt stillingen. Men jeg har nok ikke formulert meg s klart og komprimert tidligere som jeg gjr n. Kai Eide, toppdiplomat og tidligere spesialutsending for FN til Afghanistan, har sltt seg ned i forlaget Cappelen Damms kaf/ bokhandel. Her sluses journalister inn med en halvtimes mellomrom for f sitt i forbindelse med Eides ferske bok: Hyt spill om Afghanistan. Engasjementet som spesialutsending ble avsluttet i mars. Eide opplevde deretter en periode hvor han flte seg fullstendig nedkjrt bde fysisk og mentalt. I tillegg skriver han at de to rene i Afghanistan vil bli stende som de mest slitsomme i hans liv. Likevel har du klart f ut denne boken. Hvorfor var det s viktig for deg? Fordi det pgr en intens debatt i store deler av det internasjonale samfunnet om situasjonen i Afghanistan. Jeg ville gjerne gi mitt bidrag. Denne diskusjonen m tas n. Vi str overfor en viktig tid nr det gjelder definere kursen videre ikke minst med tanke p en mulig forsoningspolitikk, sier Eide. Han peker ogs p at ikke mange nordmenn har fylt en tilsvarende stilling. Jeg nsket gi et innblikk i hvordan livet som spesialutsending har vrt. Jeg er blitt veldig glad i Afghanistan. Veldig. Det er antydning til en svak knekk i stemmen hans.
n n Jeg tror at de internasjonale strukturene som ble etablert etter andre verdenskrig begyn ner bli temmelig rustne.
WASHINGTON STYRTE Eide ble utnevnt til FNs spesialutsending i mars 2008. I boken skriver han om hvordan Sikkerhetsrdet ville fokusere p en rekke oppgaver som var blitt neglisjert de foregende rene, deriblant behovet for samordne den sivile innsatsen, skape bedre sammenheng mellom de sivile og militre aktrene, og koordinering av den humanitre bistanden. I tillegg kom utfordringer knyttet til oppbygging av velfungerende nasjonale institusjoner, forsoningsarbeid og det forestende presidentvalget.
Boktittelen er Hyt spill i Afghanistan. Hvem var hovedpersonene i dette spillet? Eide trenger ikke tenke seg om. USA ved den amerikanske ambassadren, meg selv som representant for FN, ISAF ved sin leder, Storbritannia via sin ambassadr og den afghanske toppledelsen. Jeg kaller det et spill, fordi slik var det. Og det var bde hyt og hardt. Hadde Afghanistan trengt et FN med sterkere mandat? Vi hadde et ambisist mandat, da jeg kom dit. Altfor ambisist, faktisk, fordi det ikke stod i forhold til hva slags personell jeg hadde til rdighet. Om jeg hadde disponert femti personer med spisskompetanse innen hovedarbeidsomrdene vre, kunne vi ha pvirket giverlandene til ke innsatsen i strre grad, samt hjulpet afghanerne med prioritere og utvikle de nasjonale programmene, sier Eide og utdyper: Jeg hadde for eksempel en mann med spisskompetanse innen bistandskoordinering sittende klar til en helt sentral stilling. Det tok tte mneder f ham p plass. USA var mer enn villige til bidra med folk, men jeg kunne ikke ta i mot s mange amerikanere da ville vi bare f hre at FN var blitt amerikanisert. Generalsekretr Ban Ki-moon var innstilt p skaffe personell fra andre land, men det ble motarbeidet av srorganisasjoner som ikke nsket konkurranse. Eide er imidlertid klar p at FNs handlingsrom i Afghanistan i stor grad ble definert fra Washington ofte som resultat av lukkede prosesser bak stengte drer. Et sterkere FN p et tidligere tidspunkt ville ha vrt til stor nytte. I begynnelsen var tankegangen at man bare skulle sette et lett fotavtrykk. Et bredere og klarere fotavtrykk kunne ha frt til en mer positiv utvikling i landet. Ideelt sett ville jeg ha sett et sterkere europeisk engasjement i denne strategiske debatten. Afghanerne ble heller ikke inkludert, sier han.
INGEN KAN VINNE Sprsmlet fles overfldig for dem som har registrert Eides
22
BOKLANSERING: Kai Eide kom nylig med boken Hyt spill om Afghanistan, hvor han forteller om sin tid som FNs spesialutsending til Afghanistan fra 2008-2010. Foto: Scanpix.
23
n PROFILEN Kai Eide
UNNSLAPP DDSSTRAFF: Kai Eide sammen med journaliststudenten Pervez Kambaksh rett fr han ble en fri mann og kunne reise til Norge. Foto: Fardin Waezi/FN.
MANGE TAP: Eide tar et siste farvel med en av de drepte FN-m
tidligere uttalelser eller lest boken hans, men likevel: Kan konflikten i Afghanistan lses militrt? Han smiler trist ved tanken. Jeg skulle likt se den som med hnden p hjertet kan si ja til noe slikt. Her har vi sett en kraftig endring de siste par rene. Da vi begynte snakke om forsoningspolitikk i 2008, var det ikke mange som klappet i hendene. I dag har de fleste gitt opp troen p en militr seier. Noen mener fortsatt at man kan presse Taliban nrmere kapitulasjon og dermed inn i forhandlinger i en svekket posisjon. Jeg tror ikke det. Verken NATO eller Taliban kan vinne. Hvorfor har det tatt s lang tid innse dette? Godt sprsml. Altfor mange har hatt en overdreven tro p hva militre virkemidler kan oppn, deriblant general David H. Petraeus, sjefen for de amerikanske styrkene i Afghanistan. P den andre siden: Nvrende ambassadr og tidligere general Karl W. Eikenberry var enig, da jeg advarte mot kt militarisering av strategien i Afghanistan. Iflge Eide er hovedutfordringen komme seg videre. n ting er erkjenne at militr makt ikke kan lse problemene. Men s flger det neste, krevende skrittet: dialog. Det har jo vrt direkte mter og sporadisk kontakt per telefon, skriftlig eller via mellommenn. Vi kan ikke forvente tradisjonelle forhandlinger rundt et bord. Landskapet er for komplisert til det. Karzai m f med seg alle de etniske grupperingene og det m skapes enighet internt i Taliban. I tillegg finnes det utfordringer knyttet til forholdet mellom Taliban, al-Qaida og Pakistan, sier han og ppeker at Mulla Omar nylig uttalte at Taliban ikke nsker gjre noe annet land skade.
For meg er det et signal om at de ikke deler al-Qaidas globale ml. Om Pakistan i tillegg kan akseptere at Taliban nsker en lsning, hvilket de m, er vi et godt stykke p vei mot en politisk prosess. Er dette det mest nrliggende scenarioet for Afghanistan? Det er mitt intense hp. I verste fall holder man fast ved troen p en militr lsning, eller de etniske grupperingene nekter akseptere forsoningslinjen. Det kan skape ny strid etter mnster fra nittitallet og vil vre noe av det verste som kan ramme landet.
MENNESKESKJEBNER Mens Eide arbeidet i Afghanistan, hadde han base i Kabul og den standsmessige boligen Palace 7, ogs kalt Palace Heaven. Med en stadig forverret sikkerhetssituasjon kte antall sikkerhetstiltak- og vakter, men spesialutsendingen fikk likevel plass til personlige mter med vanlige afghanere. Det var disse som satte strst spor og ga ham de mest markante oppturene og nedturene. Blant lyspunktene var lslatelsen av studenten Parvez Kambaksh, som ble dmt til dden for ha lastet ned og distribuert en iransk artikkel om kvinners rettigheter i islam. Han ble til slutt bendet og sendt til Oslo p norsk visum, takket vre innsats fra Eide, Afghanistans utenriksminister Rangin Dadfar Spanta og Sima Samar, lederen for den afghanske menneskerettighetskommisjonen. En stund fr amnestiet ble Kambaksh overlatt i min varetekt i Palace Heaven. Den dagen mtte vi Spanta og Samar til middag p terrassen. Vi grt alle sammen. Unntatt Kambaksh, som
24
KAI EIDE
n Fdt 28. februar 1949 i Sarpsborg. n Diplomat med internasjonal sikkerhetspolitikk og krisehndtering som arbeidsfelt. n Har vrt ambassadr ved en rekke utenriksstasjoner. Norges ambassadr til OSSE i 1998-2002 og til NATO i 2002-2006. n FNs spesialutsending til Afghanistan i 2008-2010. Har ogs vrt spesialutsending for FN i det tidligere Jugoslavia. n Var lenge politisk aktiv i Hyre, blant annet som statssekretr for Jan P. Syse i 1989-1990. Er i dag medlem av Arbeiderpartiet.
edarbeiderne etter angrepet p Bakhtar Guesthouse i Kabul i 2009. Foto: Fardin Waezi/FN.
TERRORFRYKT: Etter hvert som sikkerhetssituasjonen i Afghanistan forverret seg, ble det stadig flere sikkerhetstiltak- og vakter rundt Eide. Foto: Fardin Waezi/FN.
fortsatt flte seg bak murer, selv om fengselet var av bedre standard. Men det var en fin kveld. En veldig fin kveld, sier Eide og blir fjern i blikket. Ellers er det Det er ei jente ... Eide fr plutselig rusk i bde stemmen og ynene. Han blunker raskt og kraftig. Det er ei afghansk jente som jeg er blitt veldig glad i. Han skriver om henne i boken. Tenringsjenta som utstrlte talent og energi, som ville opp og frem i verden. Eide forskte inspirere henne til lre seg engelsk, slik at hun i fremtiden kan studere. Hun plukket raskt opp det fremmede sprket. Jeg fr tekstmeldinger fra henne flere ganger i uken. Hun holder p med gjre seg ferdig med skolegangen, og nsker seg selvflgelig videre. Dessverre er hun presset av omgivelsene fordi hun har opptrdt offentlig med sine talenter ved ulike anledninger. Selv i Kabul er det slett ikke alle som godtar den slags. Hun gir meg stor glede, men ogs en del sorg, fordi hun forventer s mye av meg som jeg ikke kan levere. Pause. Deretter: Afghanske menneskeskjebner, srlig knyttet til kvinnenes vanskelige situasjon, gikk inn p meg. Ikke minst var jeg ofte frustrert over politikerne som ikke ville gjre noe med det...
Eide ler, kanskje litt overrasket over den lse snippen i sprsmlet. Jeg synes at det norske skillet mellom sivile og militre oppgaver er riktig. Men jeg mener ikke alltid at pengene brukes riktig i nord. Jeg tror at det internasjonale samfunnet generelt m passe p at konomiske midler skaper strre stabilitet og ikke skjerper etniske motsetninger.
OM DU VAR JENS... Med personlige erfaringer fra bde grasrota og toppdiplomatiet hva ville Kai Eide ha gjort med norsk Afghanistan-politikk, dersom han var Jens Stoltenberg?
VERDEN GR FREMOVER For den som mtte lure: Kai Eide er definitivt ikke ferdig med sitt diplomatiske virke. Overskuddsmessig er jeg ikke helt i ml enn, men det skal ikke ta lang tid. Da brer det tilbake til diplomatiet. Skjnt akkurat n kjennes det riktig vre en fri fugl, sier han. Tobarnsfaren har alts falt til ro med tilvrelsen i Lommedalen sammen med kona Gro Holm og hennes tre dtre. Her gr han tur med hunden og begynner f grep om den nye arbeidsfordelingen p kjkkenet: Alle i husstanden har ansvar for middagen n uke av gangen. Jeg kan neppe kalles erfaren p omrdet, men jeg lrer, smiler han. Og verden utenfor tror han at den blir fredeligere? Det gr fremover. Mange land har kommet seg ut av fattigdom, og det er flere land som kan bevege seg mot bedre kr. Men..., sier han og kommer med en siste advarsel i denne omgang: Jeg tror at de internasjonale strukturene som ble etablert etter andre verdenskrig begynner bli temmelig rustne. n
25
n VERDENS MATSITUASJON
Framtidspessimistene har lenge vrt p offensiven, men n viser det seg at de tar feil. Det er mat nok til alle.
Mat nok til alle

TEKST: Grete Gaulin
Pessimistene tror ikke at planeten vr kan bre en befolkning p ni milliarder mennesker som bde lever og spiser bedre. Men det kan den, mener FN og verdens matvareeksperter. Kloden vr har nok ressurser bare vi bruker dem fornuftig. Den malthusianske verdensvisjonen brer i seg premisser som vi mer eller mindre tror p. Det ene er at verdens befolkning vokser raskere enn dens ressurser kan bre. Det andre er at problemet ikke ligger eller skal lses i den vestlige verden, men derimot i Afrika med sine altfor hye fdselstall. Eller som malthusianer par excellence, Jeffrey Sachs, skriver i sin bok Common Wealth Economics for a Crowded Planet: Hvis fertilitetsraten forblir konstant, s vil verdens befolkning ke til ufattelige niver og ganske sikkert trigge Malthus sine positive bremser som krig, sykdom og sult. Den krasse sannheten er at hele denne veksten vil komme i utviklingsland. Med andre ord: Verden m speede opp den demografiske transisjonen (overgangen fra hy til lav fdselshyppighet og ddelighet i en befolkning) som gjr at land oppnr befolkningsmessig stabilitet. For Jeffrey Sachs betyr det en ny runde med familiekontroll i land med mange fdsler, frst og fremst i Afrika.
der fdselstallene faller dramatisk selv i fattige land, og der verden har mer enn nok mat til mette bde ti og 20 milliarder mennesker. Og hvem er det som kommer med denne besynderlige pstanden? Det gjr FN. Pluss alle andre som jobber serist med matforsyning og jordbrukspotensial de neste tirene. Det er faktisk oppsiktsvekkende hvor mye optimisme som fins der ute. Rapportene om hvordan verden kan f p flere mennesker med mer appetitt i en varmere verden str nrmest i k. For to r siden la FNs organisasjon for ernring og landbruk (FAO) fram tall over verdens jordbruksreserver. De viste at oppdyrket mark utgjr 1,5 milliarder hektar av et samlet areal p 13,3 milliarder, mens dyrkbar mark utgjr nesten fire milliarder hektar. En omlegging fra kjtt til korn vil kunne frigjre store deler av dette enorme omrdet, og bidra til den doblingen av matproduksjonen som er ndvendig for ernre ni milliarder mennesker i 2050.
man ikke engang nevnt at Russland har en avkastning p 1,85 tonn per hektar mot Storbritannias 6,36 tonn, eller at India har et svinn p hele tretti prosent. Alt dette legger Malthus teorier om arealknapphet som barrierer mot velstand dde. Det er lenge siden kvantiteten av land hadde noe bring p hvor mye verden kan produsere, skriver utviklingskonom Charles Kenny i Foreign Policy. I dag kan vi dyrke mye mer p et langt mindre omrde. Men kan vi gjenta den grnne revolusjonen som tredoblet den globale matproduksjonen fra 1950 til 1980? Ja, mener ekspertene. Klimaendringene vil riktignok gjre det vanskeligere i sr, men ogs bidra til mer dyrkbar jord i nord. Hva mer er; denne kortere eller lengre perioden vil falle pent sammen med toppingen av verdens innbyggertall, som kan n ti milliarder i 2060. Flere enn det vil vi aldri bli, og det betyr at vi har nok dyrket og dyrkbar mark til mette kloden inn i evigheten, skriver Brown Universitys World Hunger Program.
PARADOKSER Han er ikke alene. Paradoksalt nok er malthusianerne p offensiven i en ra

MALTHUS TOK FEIL Det handler bde om hyere produktivitet, nytting av ubrukte arealer og mindre svinn. Bare i Russland ligger tjue millioner hektar med hvetemarker brakk, noe som tilsvarer fire ganger Storbritannias samlede jordbruksarealer. I tillegg kommer en milliard hektar ubrukt land i Afrika hvorav 400 millioner hektar regnes som meget god jord, iflge FAO. Og da har
FORDELINGSPROBLEM Likevel er det alts et ubestridelig faktum at mange sulter selv fr det demografiske klimaks. Og hva skyldes s det? Det er fordelingen av maten, selvflgelig; et problem eksperter omtaler som mer Marx enn Malthus. Og s skyldes det en viss hubris som inntrdte p 1980-tallet, da verden pustet lettet ut over at problemet
FAKTA
THOMAS MALTHUS: ret var 1798, og Thomas Malthus hadde akkurat publisert sin Essay on the Principle of Population. Hans sentrale tese var at menneskenes trang til reprodusere alltid ville flge en geometrisk kurve (som i 1,2,4,8,16), mens matproduksjon derimot bare ville vokse aritmetisk (1,2,3,4,5). Menneskeheten var med andre ord dmt til et miserabelt liv dominert av fattigdom, sult, kriger og pest. I dag kan vi noe mer optimistisk oppsummere at Malthus tok feil. De siste to hundre r har verden ftt fem milliarder flere mennesker samtidig som vi er bedre ernrt enn noensinne. Ikke desto mindre har de skalte malthusianerne bde dominert og rammelagt fattigdomsdebatten, sist p 1960-tallet da vestlige feminister startet massesterilisering av fattige kvinner i India og Kina med sttte fra Norge, Sverige og USA. Og n er de p offensiven igjen. THE BOTTOM BILLION: The Bottom Billion: Why the Poorest Countries Are Failing and What Can Be Done About It er en bok av den britiske professoren i konomi, Paul Collier. I boken drfter professor Collier hvorfor de fattigste land i verden The Bottom Billion, den nederste milliarden, ikke klarer utvikle seg og overkomme de mange problemer innbyggerne i disse landene mter.
Foto: iStockPhoto
n VERDENS MATSITUASJON
FDSELSTALLENE KRYMPER I AFRIKA
1950 2025
n n I dag sitter verdens fremste institutt for forskning p ris, International Rice Re search Institute, med svaret p hvordan den fattige verden kan ke sin risproduksjon, men uten ha midlene til teste dem ut.
2,5
VERDEN
2,38 7,28 2,89 6,37
ALGERIE
EGYPT
med matforsyningen var lst. Det strupet de institusjonene som hadde jobbet for kt matvaresikkerhet. Rike land kuttet pengeoverfringene til jordbruksutvikling i fattige land med mer enn femti prosent, mens Verdensbanken reduserte sine jordbruksln fra 7,7 milliarder dollar i 1980 til bare to milliarder i 2004. I dag sitter verdens fremste institutt for forskning p ris, International Rice Research Institute, med svaret p hvordan den fattige verden kan ke sin risproduksjon, men uten ha midlene til teste dem ut. Penger for bekjempe pest og plantesykdommer mangler.
5,38 7,17
4,96 7,48
ETIOPIA
KENYA
2,38 7,18
3,40 6,0
MAROKKO
NAMIBIA
5,32 6,55
5,04 5,97
NIGERIA
SENEGAL
6,65 4,23
2,55 6,5
SUDAN
SR-AFRIKA
USTABILE MARKEDER Inn i denne bedrvelige veven flettes en strid som handler om organisk mat og smskalaproduksjon kontra industrielt jordbruk og/eller genetisk modifiserte produkter. Men det handler mer om hvordan vi skal f verden enn hvorvidt det er mulig gjre det. Viktigere fra et matforsyningsperspektiv er at markedene har blitt mer ustabile og at dramatiske prishopp gjr maten uoppnelig for mange. Disse prishoppene skyldes ikke bare kende ettersprsel fra en ny middelklasse i fattige land, men ogs omlegging til biodiesel, eksportforbud, hamstring og spekulasjon. Maten har gtt p brs, og er dermed prisgitt den samme psykologien som gjelder i alle andre markeder. Men det har lite med tilgangen gjre. FAO har allerede oppsummert at rets hvetehst kommer til bli den tredje beste noensinne, mens rishsten kommer til bli bedre enn i rekordrene 2008/2009. THE BOTTOM BILLION Lite av denne maten kommer til ende p bordet til the bottom billion. Veldig mye av den kommer til bli spist i vestlige
land med sine 1,6 milliarder overvektige. I utviklingslandene er man derfor grundig lei av bli gjort til syndebukk for hyere matvarepriser. S lei var inderne for to r siden at de offentlig ba amerikanerne sette seg sjl p diett i stedet for hamre ls p den kende velstanden i Asia. I USA fr et snittmenneske i seg 3 770 kalorier per dag. I India er tallet 2 440 kalorier. Skiller man ut de ti prosentene som utgjr verdens aller fattigste, ser man at disse bare mottar 0,6 prosent av den globale inntekten, mens afrikanere sr for Sahara str for to prosent av globale CO2-utslipp. Det er ikke i Afrika man finner trusselen mot verdens ressurser.
Fertilitet i Afrika utvalgte land 1950 og 2025. Prognosene basert p allerede fallende kurver. Kilde: UN Population Division
OVERFORBRUK ER PROBLEMET Men vil ikke en kontring av befolkningseksplosjonen likevel ha noe for seg? Nei, mener demografer. De kvinnene som vil sette alle disse barna til verden, er allerede fdt og det betyr at man uansett er for seint ute. Dessuten har fertilitetsraten i Afrika stupdykket de siste femti rene; ned hele femti prosent. I dag fder afrikanske kvinner like mange barn som europeiske kvinner gjorde p 1960-tallet. Og det er lenge siden UN Population Division oppsummerte at land uten befolkningskontroll har hatt samme demografiske kurve som de med slik kontroll med ett unntak, nemlig Kina. Problemet med verden i dag, er ikke overbefolkning, men overforbruk. Det fins ikke tilstrekkelig av den euroamerikanske livsstilen der ute, skriver Julian Cribb i boka The Coming Famine: The Global Food Crisis and What We Can Do to Avoid It. Men det er i Vesten problemene ligger, der USAs kuer spiser like mye mat som kunne ha fdd hele the bottom billion. n
28
Hvem spiser mest kilo per person (tall for 2006/2007).
VERDENS MATFAT
Kilde: U.S. Department of Agriculture
USA
KYLLING
EUROPA
KINA
INDIA
44,5 KILO
15,3 KILO
7,6 KILO
1,8 KILO
HVETE
101 KILO
252 KILO
76 KILO
64 KILO
KJTT
41,8 KILO
17,5 KILO
5,4 KILO
1,3 KILO
MAIS
753 KILO
122,8 KILO
107 KILO
13 KILO
RIS
13 KILO
5,4 KILO
95,8 KILO
76,5 KILO
29
n GHANA Oljens utfordringer
LEDEREN: Nana Kondua, Abuesi-fiskernes hvding. Vervet har gtt i arv, helt siden oldefarens bror stiftet landsbyen i 1917.
Ghana har funnet olje. Til n har Afrikas oljehistorie vrt preget av kaos og skuffelser. Ghanesere hper p det beste, men forbereder seg p det verste.
Svart gull i horisonten

TEKST OG FOTO: Max Bjrnson Lotternes
Det er kalt inn til landsbyrd, og den strste flekken av skygge er et naturlig lokale nr solstrlene stikker som spyd. Det nrmer seg starten p pumpingen n. Oljeplattformene lyser og brker, og kan derfor komme til tiltrekke seg mye fisk, sier Nana Kondua til de frammtte. Han snakker i korte setninger, som om han har drlig tid. Han er 77 r gammel, 20 mer enn forventet levealder for menn i Ghana. Kanskje er han blitt s gammel fordi han spiser mye fisk. Eller kanskje det er engasjementet hans for Abuesis framtid som holder ham gende. Nr landsbyens fiskerhvding snakker, stilner de ellers hylytte arbeidskarene, og konsentrerer blikket p mannen som oppreist nr f av dem til skuldrene. Vi fr ikke fiske i nrheten av plattformene. Oljeselskapene har gitt meg beskjed om at det er for farlig, og kystvakten vil hindre oss i komme nr dem. Med disse ordene bryter Nana Kondua en sirkel, som ingen av dem som sitter foran ham kjenner alternativet til. Man ser det i ynene p de gamle, som forstr omfanget av det fiskerhvdingen sier. Ghanas nyoppdagede oljefelt ligger midt i deres viktigste fiskeomrde. ET LITE ROM i den hvitkalkede moskeen er barneskole p dagtid, men det er frst nr skoledagen er over at lringen star-
ter. Barna reiser seg mlrettet og gr 150 meter mot lyden av blgene, som slr inn over den lille fiskelandsbyen Abuesi p Ghanas vestkyst. De beveger seg vant gjennom snirklete smug, forbi murhuset til Nana Kondua, og nr de nr vannkanten ser de flisete trekanoer bli dratt p land. Det er her, p stranda, at barna lrer det de m kunne. At de gr p skolen former ikke framtida, i Abuesi lever man fra hav til munn. Guttene skal bli fiskere. Jentene skal bearbeide og selge fisken p markedet i strre landsbyer. Mamma hjelper meg, og nr jeg blir strre skal jeg hjelpe mamma, forklarer ei jente p 12. Selv om de gamle i Abuesi ikke vil innse det, kan barna, som n lapper hull i garn og ryker fisk, vre siste generasjon som lever av havet. I alle fall av skapningene som svmmer i det. Noen sjmil utenfor landsbyen str nemlig oljeplattformen Eirik Raude p fire kraftige bein av betong og metall. Eksperter fra Skotland, USA, Norge og andre oljemakter jobber dgnet rundt for gjre den klar. Det seige, nattsvarte gullet som Eirik Raude og de andre plattformene i havet srvest for Abuesi skal bore etter og pumpe opp kan snu om p livet til landsbyboerne. Etter planen skal pumpene startes i desember i r, og oljen vil ikke bare gjre det vanskeligere for dem fiske, men forandre Ghana. Ingen vet sikkert om forandringen blir til det bedPERSPEKTIV NR. 04.2010
31
FAKTA
HOVEDSTAD: Accra FOLKETALL: 23, 8 mill AREAL: 239 460 km2 FLYKTNINGER FRA GHANA: 16 240 FLYKTNINGER I GHANA FRA ANDRE LAND: 14 256 ASYLSKERE FRA GHANA I NORGE: 54 TALL FRA 31.12.2009. PERSPEKTIV FAKTA
KVALER: I Accra sliter Steven Kwesi Abrah med drlig samvittighet, for at han ikke greide f moren sin p sykehus i tide.
STORFANGST: Guttene p bildet hol
re, eller om det vil g like ille som det har gjort i hvert eneste afrikanske land som har funnet olje til n. DET PGR EN frenetisk leting etter olje i Afrika, og ikke noen annen naturressurs har brakt med seg like store hp for framtida. I Norge har oljen vrt en velsignelse, men etter 50 r med oljeproduksjon har de millioner av menneskene som bor i Nigerdeltaet mistet hpet. I dag ser de oljen skape ekstrem forurensning av luft og vann, sosial nd og voldelig uro. Den nigerianske regjeringens svar har vrt full oppbakking av oljeselskapene og militr inngripen overfor ulydige sosiale aktivister. Oljefunn i Tsjad og Angola brer mange likhetstrekk. Bistandsorganisasjonen Oxfam har rapportert at levestandar-
den som regel er lavere i land som har olje, enn i land som ikke har. Det er dette Ghana vil unng. Ghana var det frste landet sr for Sahara som erklrte seg uavhengig. I de frste tirene etter frigjringsdagen i 1957 var Ghana preget av drlig styre, bde militrt og sivilt. Siden det frste demokratiske valget i 1992 har landet imidlertid vrt preget av fred og konomisk utvikling. Valget i 2008 ble avgjort med en margin p 0,2 prosent, eller skarve 40 000 stemmer. Sm valgmarginer skaper ofte voldelig konflikt i utviklingsland, men maktskiftet i Ghana var fredelig. Den London-utdannede juristen John Atta Mills og hans parti National Democratic Congress vant, og er i dag ansvarlig for forvalte oljen. Oljefunnet
markerte det femtiende ret etter frigjringen, og feltet fikk navnet Jubilee. Valgkampen var preget av store lfter, og oljeinntektene ble erklrt som den magiske medisinen mot alvorlige samfunnsproblemer. Tidligere vise-energiminister Kwabena Donkor vet hva som str p spill. Vi m ikke feile. Vi kan ikke, tr ikke og skal ikke feile. Vi har hatt muligheter med andre naturressurser, men vi har gjort tabber. Oljen vil gi oss den kanskje siste virkelige sjansen vi fr til kvitte oss med fattigdommen i dette landet, sier han i avisspaltene. Fattigdommen han snakker om er de 80 prosentene av landets 23 millioner innbyggere som tjener mindre enn 30 kroner dagen, eller alle dem som ikke har fem kroner til betale skolepenger for barna.
32
der i ripa p en fiskerkano, som er full av fangst. Det er 180 kanoer i Abuesi. De fleste er malt i lykkebringende farger, og p siden av denne str det God is good.
GHANAS HOVEDSTAD Accra er som en maurtue, som noen har rotet i med en pinne. Det tar noen dager fr inntrykkene er sortert nok til at man greier legge merke til detaljer i mylderet, for eksempel at man nesten aldri hrer sirener fra politibiler eller ambulanser. Dette oppleves som merkelig for en by som er hjem for over fire millioner mennesker, men bilmekaniker Steven Kwesi Abrah (27) vet hvorfor det er slik. Han bor i slummen, som en tredjedel av byens innbyggere. Da mamma ble akutt syk midt p natta mtte vi bre henne til veien, og vente til vi fikk stoppet en taxi. Ambulanse kan du bare glemme ringe. Vi kjrte frst til et sykehus, hvor vi ble nektet inngang. De ville se pengene frst, sier han. Charlotte Osafo er lege og nyrespesia-
list ved Korle-Bu Teaching Hospital, som for ordens skyld ikke er sykehuset Steven og moren hans ble nektet inngang til. Hun ser fattigdommens brutalitet p nrt hold hver dag. De fleste av pasientene mine har ikke rd til behandling, n av hundre har kanskje rd til ta dialyse regelmessig, sier hun. Hva som skjer med de 99 som ikke har de 7000 kronene det koster i mneden for at dialysemaskinen skal avlaste nyrene deres? De dr, er svaret. Steven hadde ikke pengene. Moren var midt i et svangerskap, og fikk komplikasjoner denne desembernatta. Han forteller at hun dde i taxien, p vei til neste sykehus. Jeg tviler p at vi hadde sluppet inn der heller. Mitt strste hp for oljepengene er at myndighetene bruker dem
til ta vare p de syke, sier han. Verdensbanken hyllet nylig Ghana for vre en suksesshistorie i kampen mot fattigdom. Bankens landdirektr Ishac Diwan ble intervjuet av den Accra-baserte radiostasjonen CITI FM, og var full av lovord. Ghana i dag er ikke Ghana slik det var for bare ti r siden. konomien vokser hvert r, barn gr p skolen og befolkningen er mer produktiv, sa han. Videre i intervjuet skryt Diwan av hvordan myndighetene hadde ftt p plass et helseforsikringsprogram for befolkningen. Dette programmet eksisterte da Stevens mor dde i taxien. Ja, vi hadde helseforsikring gjennom myndighetenes program. Det er ogs sant at barn gr p skolen, men etter grunnskolen er det stopp for dem som ikke har rd til skolepenger.
33

Jeg er bilmekaniker, men yrket mtte jeg lre meg p egen hnd, sier han, og ser mot porten til verkstedet. Inn ruller en punktert taxi. GHANA VAR DANSKENES slavekoloni og britenes gullgruve. Spkelset fra kolonitiden henger igjen i form av amerikanske og europeiske selskaper, som tar strstedelen av profitten fra landets gruveindustri. I tillegg til gull finnes diamanter, bauxitt og andre mineraler i store mengder. Ved inngangen til 80-tallet dyrket Daniel Owusu Koranteng jorda i Tarkwa, som ligger srvest i Ghana. Han visste ikke om gullforekomstene under skyggene av palmetrrne hans. I 1988 startet han en organisasjon for slss mot gruveindustrien. Han var illsint, og i dag er han ikke lenger bonde, men en profilert samfunnskritiker. Det startet med at jeg ble tvunget vekk fra jorda mi av gruveselskapene. Hele livsgrunnlaget for familien min forsvant fra den ene dagen til den neste. For oss som har fulgt med p hvordan internasjonale selskaper har tatt seg til rette nr de graver gull er det vanskelig vre optimistisk nr det n skal pumpes olje, sier han. Organisasjonen han startet heter Wacam, som p sprket Twi betyr bite og forstyrre. Lovverket var fullt av hull helt fra starten av, for virke tiltrekkende p selskaper og investorer. Lave skatter, ikke-eksisterende miljkrav, ingen som brydde seg hvis du kvelte et arbeideropprr eller to med vold. Du skjnner tegninga. Ghana tjener omtrent 50 millioner dollar i ret p skatter og avgifter fra gruvedrift, dette er en brkdel av hva selskapene tjener. Koranteg begynner le, og er nr ved miste balansen p kontorstolen, som mangler et hjul. Det er komisk, og jeg vil ogs si flaut. Ghana tjener seks ganger mer penger p handel med bushkjtt enn p gruvedriften. Bushkjtt betyr som regel rottelignende gnagere, og tall fra landets skogsmyndigheter bekrefter at det er mer penger i mangrovene enn i gruvene. Koranteng hevder at hans protesttog har frt til drapstrusler fra gruveindustrien. Han viser fram politianmeldelsen han skrev etter siste truende telefonsamtale, hvor et stort internasjonalt selskap er nevnt. Om politiet gjr noe med saken er ikke sikkert. I 2005 ble aktivister fra Wacam fengslet for ha holdt et ulovlig folkemte i gruvebyen Yamfo. En arrestNR. 04.2010 34 PERSPEKTIV
ordre ble ogs utstedt p en Oxfam-ansatt, som var i Yamfo for informere den amerikanske gruvegiganten Newmont om skadevirkningene av gullgravingen i byen. Bakgrunnen for arrestasjonene var i flge dommeren at slike mter sender gale signaler til hele landet, om forholdet mellom gruveselskaper og befolkningen. AMERIKANSKE KOSMOS og britiske Tullow er hovedoperatrer p Jubilee-feltet, og prveboring anslr at det er mellom 800 millioner og 3 milliarder fat p havbunnen. Folket har ikke glemt de oljesmurte valglftene fra 2008, men om oljeinntektene blir store nok til at politikerne greier holde lftene vet ingen sikkert. Frederick Asiamah skriver om olje og gass for den ghanesiske avisen Public Agenda. Akkurat n finnes det minst fire helt forskjellige anslag over hvor mye penger landet kommer til tjene p oljen i de frste rene, sier han. Mest sprikende er tallene fra den tyske utviklingsorganisasjonen GTZ, som sier at Ghana kan forvente tjene alt fra 200 millioner til en milliard dollar i ret. Selv det laveste anslaget er nesten fire ganger mer enn hva landet fr inn i skatt av alle gruveselskapene til sammen. Oljen kan bidra til redde statsbudsjettet, som har vist rde tall de siste tre rene. Det var frst da Public Agenda fikk tak i og trykket regjeringens forslag til en fordelingspolitikk for oljepengene at regjeringen selv offentliggjorde planene. Slik informasjon br g ut p hring, og som et minstekrav vre tilgjengelig for alle ghanesere. trykke informasjon som kommer til oss via uoffisielle kanaler er presset vi m legge p myndighetene for at de skal fortelle oss hva som foregr, sier en kampklar oljejournalist. SIDEN OLJEFUNNET har myndighetene skt hjelp fra andre oljeland. P oppfordring fra Kofi Annan innledet Ghana et samarbeid med Norges bistandsprogram Olje for Utvikling i 2007. Den tidligere generalsekretren i FN var opptatt av at hans hjemland ikke skulle bli nok en mislykket petroleumsstat. Etter et statsbesk til Ghana i 2009 sa milj- og utviklingsminister Erik Solheim at Ghana har bedre forutsetninger enn de fleste land i Afrika for at oljeinntektene kan komme landet og folket til gode. Akkurat slik de norske oljepengene tilhrer det norske folk.
Kunnskap til staten

Siden 2007 har Norges Olje for Utviklingprogram (OfU) bisttt Ghanas myndigheter med forberede seg p bli en oljenasjon. OfU driftes av NORAD, og Seniorrdgiver Svein Heglund er ansvarlig for Ghana. Han trekker paralleller til norsk oljehistorie. Da Ekofisk-feltet ble funnet p 60-tallet hadde Norge verken godt nok lovverk eller spesialisert oljekompetanse. Dette kan minne om situasjonen Ghana er i n, men Norge hadde i tillegg en omfattende maritim sektor, variert industri og et mye hyere utdanningsniv. Dette var med p gjre oss i stand til forvalte oljen p en god mte, og erfaringene vi har fra dette arbeidet videreformidler vi til Ghana. Mlet for OfU er at olje skal bidra til positiv utvikling. Assistansen som gis i Ghana dreier seg i stor grad om bygge kunnskap. Nr oljeselskaper sender inn planer for utbygging og drift, er dette kompliserte dokumenter som myndighetene i Ghana fr hjelp av oss til vurdere. Vi samarbeider her bde med energi- og miljdepartementer og direktorater i Ghana. Miljaspektet er viktig for Ghanesiske myndigheter, og operatrene p Jubileefeltet m foreta milj-konsekvensutredninger. Disse er vi ogs med p vurdere. Heglund mener ghaneseres hye forventinger til oljen vil fre til skuffelser. Nylig var 14 parlamentarikere fra Ghana i Stavanger, for mte blant annet Finansdepartementet. Det er tydelig at de forventer raskere inntjening enn hva som er sannsynlig. Det vil fort g 2-3 r fr pengestrmmen starter, fordi blant annet selskapene ikke skal betale skatt fr de gr i pluss. Investeringskostnadene m dekkes frst. Samtidig m det nok gjres flere funn fr volumet blir s stort at det vil ha virkelig stor betydning for statsbudsjettet. n
nn Assistansen som gis i Ghana dreier seg i stor grad om bygge kunnskap.
UNGE: I Abuesi og ellers langs Ghanas vestkyst er det vanlig at barna starter med fiske tidlig i tenrene.
35
USIKKER HORISONT: Ghanesiske fiskere gjr seg klare til nok en dag p sjen. N er det ikke lenger kun vret som bestemmer fisket. Oljeplattformer og forurensing
Steve Manteaw leder organisasjonen ISODEC, som jobber for utvikling i Ghana. Sammen med Oxfam har ISODEC gitt ut en rapport om hva Ghana m gjre for ikke bli rammet av oljens forbannelse. Vi har bedre forutsetninger enn andre land i Afrika som har funnet olje. Demokratiet vrt er stabilt, vi har fri presse og et aktivt sivilsamfunn som flger med. Myndighetene vil likevel bli satt p sin strste prve noensinne, sier Manteaw. Han mener at alt Ghana trenger gjre er se p hva som gikk galt i gruveindustrien, og la folket f tilgang til viktig informasjon. Hvis folket fr vite hva selskapene tjener, hva myndighetene fr og hvordan pengene brukes kan Ghana lykkes med oljen. penhet er den viktigste medisinen mot forbannelNR. 04.2010 36 PERSPEKTIV
sen olje har vrt for andre land, mener Manteaw. Over 40 oljeselskaper har skt om lisens til utvinne olje. Nye lover som skal regulere selskapene er enn ikke kommet p plass, men mange lisenser er likevel delt ut. Parlamentet har i flge Ghanas eksisterende lovverk krav p f godkjenne avtaler med selskaper. Medlemmer av parlamentet har imidlertid klaget over at de har ftt notater som oppsummerer underskrevne avtaler framfor f vurdere avtaleforslagene selv. Norske Aker fikk sin lisens trukket tilbake i vr, etter korrupsjonsanklager. Aker avviste at selskapet hadde opptrdt uredelig. Omstendighetene er fremdeles uklare, men det var ikke informasjonsdirektr Geir-Arne Drangeid. Vi arbeider
ikke i bananrepublikker, sa han til VG i mars. TILBAKE I ABUESI er det en ny dag. Det blir lyst tidlig, men det er ann et par timer til sola blir brennende sterk. Barna er p vei til skolen, de fleste har spist frokost. Etter engelsk- og matteundervisning blir det travelt. I dag skal fiskerkanoene ut p havet, og mye m gjres klart fr de glir ut i en sky av eksos klokka seks p ettermiddagen. Det var ikke fiske i gr. Det mtte selges mer fisk fr mannskapene hadde nok penger til bensin til phengsmotorene. Men i dag blir det fiske, sier fiskerhvdingen Nana Kondua, og lfter lokket av en rykeovn som er full av smfisk. Fiskerne i Abuesi har alltid hatt lite, men mat har som regel sttt p bordet.
Kunnskap til folket

Publish What You Pay (PWYP) er et internasjonalt nettverk av over 650 interesseorganisasjoner, som jobber for pen og ansvarlig forvaltning av kapitalstrmmer i olje-, gass- og gruveindustri. Mona Thowsen leder PWYP Norge, og er klar p at sivilsamfunnet m styrkes og involveres i utviklingsland som finner olje. God forvaltning av oljepenger krever penhet og effektiv samhandling mellom myndigheter, selskaper og sivilbefolkning. penhet handler om en praksis hvor informasjon er lett tilgjengelig for dem med mulighet til pvirke. Informasjonen m i tillegg vre produsert av en plitelig institusjon. Den m vre forstelig, sann og presis. Og den m spres. PWYP Norge jobber blant annet med bringe organisasjoner, journalister og fagforeninger i regioner med utvinningsindustri sammen. Det foregr prosesser i mange land som systematisk ekskluderer store deler av befolkningen. Derfor er det viktig at frivillige organisasjoner og journalister er informerte og kunnskapsrike. De m ogs ha et sterkt nettverk i ryggen nr de gr i dialog med sine lands myndigheter. Det kan vre risikofylt utfordre myndigheter og selskaper p penhet. Lederen for PWYP Norge mener at OfU br bli flinkere til inkludere sivilsamfunnet, i for eksempel Ghana. Et viktig sprsml er hvordan man tror at endring i et land skjer? Skjer det ved at norske byrkrater snakker med byrkrater i et annet land? Eller skjer endring ved mobilisering av sivilsamfunnet? OfU br bidra til at sivilsamfunnet blir invitert til relevante mter. Dessuten kan OfU selv bli flinkere til stille opp p relevante mter i regi av sivilsamfunnet, for gi legitimitet til frivillige organisasjoner og journalister. n
truer med endre fiskelykken. Hva framtiden vil bringe gjenstr se.
n n Det kan vre risikofylt utfordre myndi gheter og selskaper p penhet.
De siste 15 rene har likevel gitt dem grunn til bekymring. Det har blitt mindre fisk i havet. Aggressive fangstmetoder, som lysing, har vrt ndvendig for holde tritt med konkurransen fra andre fiskere, og det blir stadig flere munner mette. Oljeselskapet Tullow konkluderer i en miljrapport med at det er en risiko for at Konduas frykt kan bli virkelighet. Oljeaktiviteten p Jubilee-feltet vil tiltrekke seg fisk, men verken myndighetene eller oljeselskapene vet hvor mye. Rundt plattformene er det en radius p fem kilometer, hvor fiskerne ikke fr vre. Kystvakten patruljerer forbudssonen, og det er s mye fisk i vannet at det sies at mannskapet ofte fisker sin egen lunsj. Det verste
med denne olja er at vi ikke vet hva som kommer til skje. Hvis fisket blir drligere betyr det at vi fr mindre bensinpenger, noe som igjen betyr mindre fisk. En ond sirkel, sier hvdingen. Ved siden av ham str hans 25-r gamle nev Enoch. Han har dratt p havet siden han var 13. Hvis fisket blir drligere kjper jeg meg en Toyota Hiace og kjrer taxi. Enoch har tidligere hvisket at han ikke vil vre fisker hele livet, men at han synes det er vanskelig fortelle det til onkelen. Kanskje det er bedre om bensinen blir billigere, og vi kan fiske hver dag i stedet for tre-fire ganger i uka, svarer Kondua. Det har skyet til, og det blir en behagelig og kjlig arbeidsdag p havet. n
37
Sluggern
Demonisering
Gjennom svartmaling av motstanderens karakter, motiver og handlinger tegnes bildet av et uhyre som fortjener bli kanonfde. Demonisering er like gammelt som krigen selv. Deler av den psykologiske krigfringen gr ut p ikke bare svekke motstanderens handlekraft, men ogs motivere egen befolkning og herde egne soldater til krigens stlbad. Historien forteller om tallrike eksempler p at demoniseringen gjr sin virkning. Under Kosovokrigen holdt jeg et foredrag p en ungdomsskole om bakgrunnen for krigen og hva som skjedde p bakken i den davrende serbisk-kontrollerte provinsen. Jeg bestrebet meg p en s nktern fremstilling som mulig overfor flere hundre unge mennesker.
S KOM SPRSMLENE. Det vil si, det var kun ett sprs-
BJRN HANSEN jobbet tidligere i mer enn 30 r som journalist og utenriksmedarbeider i NRK.
Nesten alle kriger starter med en demonisering av den potensielle fienden.
ADOLF HITLERS DEMONISERING av jdene ledet til det
mest systematiske og omfattende folkemord, godt hjulpet ogs av norske medlpere. Mindre kjent er den demonisering av afrikanere som pgikk p 1950-tallet av vr aller nrmeste allierte Storbritannia. Presset av frihetens vinder som begynte blse over koloniene i Afrika, gikk britiske myndigheter til desperate mottiltak for sl ned motstanden mot kolonistyret. Mau-mau-bevegelsen i Kenya, som hadde sitt utgangspunkt blant kikuyuene, ble fremstilt som de mest blodtrstige terrorister, som i ly av natten snek seg inn p hvite kvinner og barn og skar over strupen deres. Aviser og radio, ogs NRK, fulgte opp med reportasjer der grusomhetene ble skildret i all sin bestialitet, p radio godt akkompagnert av tam-tam-trommer. Ingen skulle vre i tvil om etnisiteten til disse villmennene.
OG SANNHETEN? Den var det motsatte. Frre enn
nn
Demonisering er like gammelt som krigen selv.
ml som ble stilt, i alle mulige varianter: Hvordan drepe Slobodan Milosevic? Sende inn en Rambo? Bruke raketter? Snikskyttere? For meg var dette en forferdende faglig opplevelse. Demoniseringen av Milosevic hadde penbart gtt s langt at mlet f ham fjernet som president - helliget et hvert middel. Jeg hadde ingen sympati for de despotiske trekk hos den serbiske presidenten. Men ensidigheten i fremstilling av konflikten hadde penbart tatt overhnd, selvflgelig godt hjulpet av en fars grynt over morgenavisen ved frokostbordet: Han der burde vrt skutt. Dette betyr selvsagt ikke at mediene skal la vre rapportere om overgrep, undertrykkelse, forflgelse, tortur og alt annet som iverksettes av det den tidligere svenske statsminister Olof Palme en gang betegnet som diktaturets kreaturer. Men demonisering er noe mer, det dreier seg om en generalisering som rammer kollektivt, gjerne ved et velegnet symbol p systemet, en Saddam Hussein eller en Slobo. Eller sagt med det mest beryktede uttrykk for demonisering i nyere tid: Ondskapens Akse.
ett hundre hvite fra kolonimakten ble drept under opprret. Derimot ble titusener av afrikanere ddsofre i kampen. Ingen har full oversikt, fordi avlivningen skjedde under omstendigheter der innsyn i brutaliteten ikke var mulig. Det man vet, er at leiemordere ble betalt stykkpris for drepe afrikanere. Mord p statskassens regning! Nyere anslag gr ut p at en million afrikanere havnet i fangeleire, der torturen rammet blindt. Kvinners brystvorter og menns genitalier egnet seg godt for knipetenger nr en tilstelse var nsket. Helt opp til det siste tiret har demoniseringen av Mau-mau og kenyanernes kamp mot kolonimakten vrt den gjengse sannhet. I dag vet vi at den britiske kolonimaktens splitt-og-hersk-politikk brukte demonisering som vpen for skjule sin egen bestialitet.
39
FOTOGRAFEN n
INGUNN A. MHLUM er fotograf bosatt p Brensholmen utenfor Troms. Fotograferer for dagsog ukepresse i tillegg til egne dokumentarprosjekter i inn- og utland. Hun har utdanning fra fotojournalistutdanninga ved HiO og utviklingsstudiet ved HiA.
MEXICO
PERFEKT
I Latin-Amerika feires jentenes femtenrsdag med en stor fest. Bildet av Maria del Rosario er fra hennes Quinceaos. Dette er en fest jentene har drmt om hele livet. Kjolen, kaka, hret og sminken m vre perfekt. Flrting, sm sjalusidramaer og full oppmerksomhet til bursdagsbarnet er en del av dagen. Bildet er fra en serie bilder tatt i Oaxaca, Mexico, der jeg fotograferte ungdom med Downs syndrom. I Norge er aborttallene kende nr det gjelder fostre med Downs eller andre sjeldnere syndromer. Mexico er et katolsk land der religionen stikker dypt hos folk, og der de frreste nsker ta abort selv om de i enkelte deler av landet har muligheten, hvis det oppdages innen tolvte uke at fosteret har et syndrom. n
41
n VERDEN I DAG
n n Dette er historisk. Brasil valgte frst en fabrikkarbeider til president og n en kvinne. Dilma vil bli alle brasilianeres mor.
IVONI KLOCK, en offentlig ansatt, kommenterer valget av Dilma Rousseff som Brasils nye president under feiringen i Brasilia 1. november.
VEST-SAHARA
Demonstranter angrepet
7. november stormet marokkan ske sikkerhetsstyrker protest leiren utenfor Laayoune, hvor sa harawiske demonstranter hadde oppholdt seg siden 9. oktober. Et ukjent antall demonstranter ble drept, sret og arrestert.
Leiren bestod av unge frustrerte menn, som var samlet for demonstrere mot okkupasjon, marginalisering og en stadig forverret menneskerettighetssituasjon. Leiren hadde i lang tid vrt omringet av marokkanske sikkerhetsstyrker, som hadde blokkert alle forsyninger og hindret observatrer og journalister adgang. Dette var noe vi fryktet skulle skje, sier Senia Bachir-Abderahman til Perspektiv. Hun er selv saharawier og flyktning bosatt i Sverige. Nylig var hun i Oslo for advare og orientere norske parlamentarikere om den desperate situasjonen p okkupert omrde og til de om lag 165 000 saharawiske flyktningene som bor i leirer i Algerie. Hun ber n om at norske myndigheter setter en stopper for det norske oljefondets investeringer i selskaper som driver virksomhet som strider mot folkeretten og som deltar i utplyndringen av rvarer fra det okkuperte landet.
DREPT: Protestene har kt i intensitet etter at marokkanske soldater skjt og drepte en 14 r gammel gutt i protestleiren utenfor Al Aaiun. Foto: Scanpix.
MALARIA
Vaksine i 2011
GlaxoSmithKline (GSK) har i over 20 r jobbet for utvikle en effektiv malariavaksine og str n foran et gjennombrudd. Kliniske utprvninger i Mosambik har s langt vist enestende resultater, og det forventes ha verdens frste effektive malariavaksine tilgjengelig for barn i 2011. Samarbeid og utveksling av kunnskap, teknologi og annen sttte har vrt viktig for f dette til. GSK har inngtt samarbeid med PATH Malaria Vaccine Initiative for at malariavaksinen klar til registrering, forhpentligvis i 2011, i flge selskapets nettside.
FN s SIKKERHETSRD
Nye medlemmer
India, Sr-Afrika, Colombia, Tyskland og Portugal ble 12. oktober valgt til medlemmer i FNs Sikkerhetsrd for 20112012. De erstatter Mexico, Uganda, Japan, sterrike og Tyrkia. Slik er setene fordelt: fem til Asia og Afrika, som i praksis betyr to til Asia og tre til Afrika, to til Latin-Amerika og Karibia, ett til st-Europa og to til Vest-Europa og andre land: Canada, New Zealand og Australia. Hver hst er det valg p fem av de ti ikke-faste plassene i Sikkerhetsrdet. Landene velges for to r av gangen.
42
178.
PLASS.SOMALIA ER KRET TIL VERDENS MEST KORRUPTE LAND AV TRANSPARENCY
10 MEST KORRUPTE LAND

NORGE OPP EN PLASS
1.EKVATORIAL-GUINEA 2. ANGOLA 3. BURUNDI 4. TSJAD 5. USBEKISTAN 6. TURKMENISTAN 7. IRAK 8. BURMA 9. AFGHANISTAN 10. SOMALIA
INTERNATIONAL. NORGE HAVNER P EN 10. PLASS OVER DE MINST KORRUPTE LANDENE. FRSTEPLASSEN HER DELES MELLOM DANMARK, NEW ZEALAND OG SINGAPORE.
NDHJELP
2010 et rekordr
En ny Redd Barna-rapport viser at 2010 kommer til bli det ret med flest internasjonale ndhjelpsoperasjoner noensinne. Og aldri har det vrt brukt mer penger p ndhjelp.
Nye tall fra FN og hjelpeorganisasjonene viser at de fram til september hadde brukt 75 milliarder kroner p svare p konflikter og naturkatastrofer. S langt har 2005 - med tsunamiresponsen - vrt toppret da 77 milliarder kroner ble brukt p humanitre responser. 2010 str forelpig uten sidestykke nr det gjelder omfang og kompleksitet i ndhjelpsoperasjoner. Ettersprselen etter hjelpeorganisasjoner som kan g inn i sensitive konfliktsoner og etter omfattende naturkatastrofer har vrt enorm dett e ret, sier generalsekretr i Redd Barna Tove R. Wang til Bistandsaktuelt. Redd Barna-rapporten At a Crossroads: Humanitarianism for the Next Decade slr fast at den kende ettersprselen er en del av trenden med at ndhjelpssituasjoner kommer oftere og blir mer komplekse.
KENDE: Mer enn 20 millioner ble rammet av flom i Pakistan tidligere i r. Innen 2015 vil antall mennesker som berres av klimarelaterte katastrofer hvert r ke fra 250 millioner per r i dag til 375 millioner. Foto: Siri Elverland/Flyktninghjelpen.
FN
Skylder penger
Bare 13 av FNs 192 medlemsland har betalt inn sitt bidrag til organisasjonen i r. USA alene bidrar med rundt en firedel av FNs budsjett og skylder n 6,9 milliarder kroner. Det totale utestende belp er p 23,5 milliarder kroner. Dette er nesten en dobling fra i fjor. Dette kan skyldes finanskrisen som har medfrt at medlemsland opplever konomiske nedgangstider. FN bruker nrmere 180 milliarder kroner rlig, eller rundt 20 kroner for hver innbygger i verden. Det er mindre enn tre prosent av det som brukes p militr virksomhet.
NEDRUSTNING
Klasebomber destrueres
Allerede flere r fr tidsfristen lper ut er millioner av klasebomber destruert, iflge klasebomberapporten Cluster Munition Monitor. Den internasjonale traktaten som forbyr klasevpen forplikter land til delegge lagrene de har innen tte r. Norge er blant seks land som allerede har delagt klasebombene de hadde p lager. I alt har disse landene destruert 176 000 klasebomber med 13,8 millioner smbomber inni. Tolv andre land er ogs godt i gang med destruksjonen blant dem Tyskland og Storbritannia.
43
n LATIN-AMERIKA
Flere latinamerikanske ledere utfordrer n USA og gr sine egne veier fr oppn sosial likhet, konomisk vekst og demokrati. 50 r etter revolusjonen p Cuba forsker de fre Fidel Castros tradisjon videre p sin egen mte. Sammen utgjr de en voksende utfordring i USAs bakgrd.
USA
TEKST: Johannes Nymark
UTFORDRER
22. desember 1992 troppa Martn Almada opp p ein politistasjon i utkanten av hovudstaden i Paraguay, Asuncin, saman med ein skokk journalistar. rendet var komma inn p politistasjonen og f tilgang til dei skalla terrorarkiva, dokument og mikrofilmar som kunne dokumentera overgrepa som hadde funne stad i Paraguay under Stroessner-diktaturet i rene 1954-1989. Etter ihuga parlamentering gav styresmaktene i Paraguay lyve til underskingar av terrorarkiva. Det synte seg at arkiva i Paraguay ogs dokumenterte det omfattande samarbeidet i undertrykking, tortur og forsvinning som hadde funne stad mellom dei ulike regjeringane i Sr-Amerika p 1970-talet, ein politikk som var blitt utpnska i Washington og gjekk under namnet Nixon-Kissinger-doktrinen.
DDENS INTERNASJONALE Flyktningar som kom til Noreg og slutta seg til solidaritetsrrsla p 1970-talet, gav oss informasjon om eit slik samarbeid. 2. august 1979 signerte Jack Anderson
ein artikkel i The Washington Post som han kalla El Cndor: the Latin American Criminals. Anderson kalla der Kondorplanen for Ddens internasjonale. D hadde Robert Sherrer, spesialagent i FBI, nokre r tidlegare avslrt at det fanst eit organisert samarbeid mellom undertrykkingsapparata i Argentina, Brasil, Chile, Bolivia, Uruguay og Paraguay. Det var dette samarbeidet som gjekk under namnet Kondorplanen og som gjekk ut p samla, utveksla og ta vare p informasjon om personar p venstresida. Det er ein organisasjon og ei organisering som tok til for kort tid sidan, med basis i eit samarbeid mellom dei hemmelege tenestene i Sr-Amerika, sa Sherrer berre ei veke etter at Salvador Allende sin tidlegare utanriksminister Orlando Letelier blei drepen av ei bilbombe i Washington 21. september 1976. Ikkje nok med at USA, og spesielt Henry Kissinger, regisserte Kondorplanen og Ddens internasjonale, dei lrte ogs opp latinamerikanske militre p den skalla School of the Americas, som
1 VENEZUELA
Oberst og president HUGO CHVES har nasjonalisert oljeindustrien og talt USA midt imot. I 2002 ble Chves utsatt for et kuppforsk. Han anklaget USA for st bak. Chvez, som kaller seg trotskist, har innledet nre forbindelser med Russland og Kina.
KUPPMAKERE: USAs tidligere utenriksminister Henry Kissinger og Chiles avdde general og diktator Augusto Pinochet under et mte i Chiles hovedstad Santiago. Foto: Scanpix.
2 ECUADOR
President RAFAEL CORREA er utdannet konom i USA. Endte opp som systemkritiker og motsatte seg USA. Har gjennomfrt omfattende sosiale reformer. Noe som i hst resulterte i et tilnrmet kuppforsk og unntakstilstand.
3 BOLIVIA
President EVO MORALES representerer urfolket i landet. Han har gjennomfrt omfattende sosiale reformer og har nasjonalisert gruver og olje- og gassindustrien. Morales har Hugo Chves og Fidel Casstro som sine politiske forbilder. Politikken hans frte i 2008 til omfattende opptyer i deler av landet. Morales betegnet det som et kuppforsk og at USA stod bak.
4 PARAGUAY
President FERNANDO LUGO er tidligere biskop og bekjenner seg til den latinamerikanske frigjringsidelogien og er en forkjemper for de fattige. Han tilhrer det politiske sentrum og forsvarer den private eiendomsretten, men gr inn for omfattende landreformer. Etter kuppet mot Honduras president Zelaya i 2009 har Lugo skiftet ut den militre overkommandoen etter rykter om kupp i eget land.
5 BRASIL
1. januar overtar DILMA ROUSSEFF presidentsetet etter Lula da Silva. Den tidligere marxistiske geriljaledeen Dilma Rousseff, vil viderefre en sosial og konomisk politikk som prioriterer de fattige framfor de rike. Samtidig som landet utfordrer USAs konomisk og politisk.
45
n LATIN-AMERIKA
USAs CV
I LATIN-AMERIKA DOMINIKANSKE REPUBLIKK 1965: 23.000 amerikanske soldater slo ned et kuppforsk ledet av venstresiden. Ogs attentatforsk. CHILE 1970-73: Gjentatte forsk p kaste den lovlig valgte presidenten og sosialisten Allende frte general Pinochet til makten med USAs hjelp. HONDURAS 1980: Amerikanske styrker utstasjonert for delta i kriger i Guatemala, Nicaragua og El Salvador. NICARAGUA 1978-90: Stttet Contras-krigen med vpen mot sandinistregimet, og opposisjonen konomisk fr valget i 1990 da sandinistene ble kastet. GRENADA 1983: Invasjon for kaste Cubainspirert styre. 135 amerikanere og 400 grenadiere drept. PANAMA 1989: Invasjon kastet president Noriega. 23 amerikanere og minst 500 panamanere drept. EL SALVADOR 1980-92: Stttet hyresiden i borgerkrig som krevde minst 75.000 sivile liv. MEXICO 1990-: Som en del av kampen mot narkotika fr regjeringen militrt utstyr og opplring som brukes mot Zapatist-opprret sr i landet. Zapatistene fortsetter sin kamp for autonomi i dag. COLOMBIA 2000-: Plan Colombia lansert for bekjempe narkotika. Mesteparten av de mange hundre millionene som brukes, gr til militret i den mangerige borgerkrigen.
COSTA RICA 1950: Forsk p kaste president Figueres, fordi han ikke var tff nok mot kommunistene. GUATEMALA 1954: CIA organiserte kupp som var starten p 40 r med militrdiktatur. HAITI 1959: Forsvarte diktatoren Duvalier militrt mot et Cuba-stttet kuppforsk. 1994: Invasjon hjalp president Aristide, som USA tidligere var mot, tilbake til makten. Aristide ble kastet i nytt kupp i fjor, uten at USA grep inn. CUBA 1959-: Offisielt minst tte, trolig mange flere attentatforsk mot Fidel Castro og en mislykket invasjon i Grisebukta i 1961.
BOLIVIA 1967: CIA-trente agenter drepte Che Guevara i Bolivia. URUGUAY 1969-83: Hjalp politiet blant annet med torturmetoder i landets skitne krig mot geriljagrupper.
fr 1946 og fram til 1984 lg i Panamakanalsona. I tillegg til opptrening i ulike former for psykisk og fysisk tortur, fekk dei militre i Latin-Amerika utdanning i statsvitskap, sosiologi, psykologi, jus, konomi, kultur og andre emne som skulle setja dei i stand til styra landa etter kupp. Skolen reklamerte freidig med at den hadde utdanna ti latinamerikanske presidentar. Ikkje eitt ord om at dei var komne til makta ved hjelp av statskupp! Politiske flyktningar fr sramerikanske land opplyste oss aktivistar i solidaritetsrrsla om bde Ddens internasjonale og torturskolen. D vi tok opp desse fakta i skrift og tale, var det frst ingen som trudde p oss. Men ut p 1990talet blei gradert materiale i USA offentleg tilgjengeleg, og i oktober 1996 skreiv journalisten Silvio Hernndez ei lita notis som blei sitert i mange nyheitsorgan verda over. Her kunne ein mellom anna lesa: USA drev systematisk undervisNR. 04.2010 46 PERSPEKTIV
ning i tortur og menneskerettsbrudd ved sitt militrakademi i Panama, konkluderer en kommisjon fra Forsvarsdepartementet i Washington (Klassekampen 05.10.1996).
STATSTERRORISME Etter at Kondorplanen og praksisen ved School of the Americas blei kjende p 1990-talet, tok ting til skje. Det blei klart at USA stod bak planen, som var ein del av den skalla nasjonale tryggleiksdoktrinen. Den som ikkje er med oss, er mot oss, var rettesnora for denne politikken, og den rka alle dei som opponerte mot det etablerte samfunnet: sosiale grupper, menneskerettsorganisasjonar, frigjeringsteologar, kritiske studentar, fagrrsle, politiske grupper fr sentrum og utover til venstre og geriljagrupper. Det var denne indre fienden som no var prioritert ml, og Kondorplanen frte med seg at argentinarar kunne bli fengsla i Paraguay, chilenarar kunne forsvinna i Argentina,
og folk fr Uruguay kunne bli fengsla og torturerte i Bolivia. Ein domstol i Santiago i Chile har skrive ut arrestordre p Henry Kissinger, tidlegare utanriksminister i USA og vinnar av Nobels fredspris i 1973. I andre land har misgjerningane til Kissinger blitt handsama meir i samsvar med kor alvorlege dei er. Domstolar i Spania og Frankrike har stemna Kissinger for retten for ugjerningar mot menneskeslekta. I kronikken Terrorens psykologi i Dagbladet 30. august 2003 forklarer psykiateren Nils Johan Lavik statsterrorisme som at en stat utver terror mot egne borgere ved tvangsmidler som galgen, giljotinen, konsentrasjonsleire og torturkamre. Dette er ein klassisk definisjon av statsterror, som dei sramerikanske militrdiktatura p 1970-talet fell inn under og som terrorarkiva som Martin Almada fann fram til i 1992, dokumenterer. I 1976 og 1977 blei mellom 1 500 og 2 000 fangar p Sjforsvaret sin Maskin-
HONDURAS
Makten rr
TEKST: Susanne Normann og Richard Skretteberg
HONDURAS
Tegucigalpa
I morgentimene 28. juni 2009 ble president Jose Manuel Zelaya Rosales bolig stormet av soldater ledet av forsvarssjef General Romeo Vazquez. Han har sin bakgrunn fra den beryktede institusjonen School of the Americas der mange tidligere maktpersoner i Latin-Amerika har ftt opplring i alt fra torturmetoder til politisk skolering. Zelaya ble frt til den amerikanske basen Palmerola og deretter ut av landet. Samme dag ble presidenten for nasjonalforsamlingen, Roberto Micheletti, tatt i ed som ny president. Det militre statskuppet i Honduras var et faktum.
fres for kartlegge om honduranerne stttet forslaget om velge ny grunnlovgivende forsamling. Hpet var jobbe for en mer demokratisk grunnlov med reell innflytelse fra sivilsamfunnet.
OPPTAKTEN TIL ET KUPP Da den n avsatte president Zelaya vant valget for Partido Liberal i 2005, sto han i utgangspunktet ikke for noe radikalt politisk kursskifte. Zelaya viderefrte strukturtilpasningene som Honduras var blitt plagt, og skrev under Central American Free Trade Agreement (CAFTA) med USA og resten av MellomAmerika. Det var frst fra 2007 at Zelaya viste tegn til ville fremme sosiale reformer. Han hevet minstelnna, innfrte gratis skolegang, og forberedte jordreform. Zelaya knyttet bnd til regjeringene i Venezuela, Ecuador, Bolivia og Honduras og ble med i regionale allianser som den venezuelanske oljealliansen PetroCaribe og det bolivarianske alternativet for Amerika (ALBA). Zelayas tiltak var sm skritt i retning av demokratisere offentlige institusjoner, sier Victor Meza til Perspektiv. Meza var innenriksminister under Zelayas regjering og gjestet Norge tidligere i hst. For gjre endringene mtte Zelaya konfrontere de ti familiene som styrer konomien, politikken og hele samfunnet, sier Meza. Denne eliten kontrollerer i dag kongressen, domstolene, pressen og de viktigste konomiske sektorene som kaffe-, tekstil- og palmeoljeindustrien. De fikk hjelp fra militret, enkelte religise ledere, og ryggdekning fra viktige konomiske og politiske sektorer i USA i sin kamp mot Zelayas reformer, sier Meza. Samme dag som kuppet fant sted skulle en nasjonal meningsmling gjennom-
GAMMEL OPPSKRIFT VIRKER Kuppet mottok bred internasjonal fordmmelse. Kritikken fra USA var svrt forsiktig. Et presidentvalg ble gjennomfrt den 29. november 2009. Den nyskapte Nasjonale folkelige motsandsfronten mot kuppet (FNRP) boikottet valget, fordi det ville legitimere statskuppet og normalisere diplomatiske bnd til andre land. Valget ble vunnet av Porfirio Lobo Sosa fra Partido Nacional. FNRP samlet nylig inn 1,3 millioner underskrifter med krav om at Zelaya fr sikkerhetsgarantier for kunne returnere til Honduras, og med krav om ny grunnlovgivende forsamling. Samtidig har EU, USA og mange latinamerikanske land gjenopprettet diplomatiske bnd til Honduras, og landet er
ikke lenger utestengt fra flere regionale og internasjonale organisasjoner. Kuppet ble et budskap til det latinamerikanske kontinent om at statskupp fortsatt er mulig realisere, og at militre styrker fremdeles er en trussel mot demokratiet, avslutter Victor Meza. Halvannet r etter militrkuppet er Honduras preget av sterke sosiale og politiske motsetninger. Pressen er underlagt streng sensur, fagforeningsledere og journalister henrettes s si daglig og fattigdommen ker. n
FAKTA
HOVEDSTAD: Tegucigalpa BEFOLKNING: 7,8 millioner AREAL: 112 492 km2 BNP: 4 200 USD per innbygger VIKTIGSTE EKSPORTARTIKLER: klr, kaffe, frukt, palmeolje
STTTEDEMONSTRASJONER: Tusenvis av tilhengere av avsatte president Zelaya demonstrerte sin sttte i hovedstaden Tegucigalpa I juli I r. Foto: Scanpix
47
n LATIN-AMERIKA
skole (ESMA) kasta i levande live ut i Atlanterhavet fr fly som hyrde til Krigsmarinen og Sjforsvarskommandoen. Ordrane kom tenestevegen gjennom kommandolinene i Sjforsvaret. Eg har g vore med p tortursesjonar, og kan dessutan leggja til at ein av dei metodane ein hadde for viska vekk spora etter seg, var kremera lika p idrettsomrdet som ESMA disponerte, like ved sjen, sjlv om eg ikkje trur dette skjedde s svrt ofte. Orda har sterk verknad nr dei blir kringkasta p argentinsk kanal 9 p fjernsyn om kvelden 2. mars 1995. For oss solidaritetsaktivistar er det ikkje noko nytt i det han seier, sjforsvarskaptein Adolfo Scilingo. Snarare tvert imot: Menneskerettsorganisasjonar, og spesielt Mdrene p Mai-plassen, har kjent til desse fakta og har spreidd opplysningar om dei sidan 1980-talet. Desse organisasjonane har talfesta praksisen til meir enn det doble av det Scilingo hevdar, mellom 4 000 og 5 000. I den harde politiske kvardagen p 1970-talet lrte politiske flyktningar oss eit nytt omgrep; systematisk forsvinningspolitikk. Termen forsvinning inneber at opposisjonelle blir bortfrte fr heimen, fr arbeidet, fr ein restaurant eller ein kaf, eller rett fr gata. Slektningar, venner og andre sat att utan f greie p kva som hadde skjedd med deira kjre. Fremlet var skapa frykt i folket, og det klarte ein til gagns. I ettertid har det vist seg at mange av dei forsvunne gjekk ein brutal dd i mte, med fysisk og psykisk tortur inkludert. I Argentina er det om lag 30 000 forsvunne fr diktaturtida, i Chile meir enn 2 000 og i Uruguay om lag 200-300. det 21. hundreret er vi no gtt inn i ein periode med regjeringar som kan henda meir enn noko anna er kjenneteikna av at dei reagerer p den nyliberalistiske politikken som var rdande p 1990-talet og som alt var blitt prvd ut i somme land under diktatura p 1970-talet. Center for Economic and Policy Research i Washington DC, USA, gav i 2005 ut ein studie som syner at ein i 25 r med nyliberalistisk konomi har hatt ein klart lgare konomisk vekst enn i tidlegare periodar. Forfattarane av studien peikar p at Latin-Amerika er blitt spesielt hardt rka av den nyliberalistiske medisinen. Mest har det gtt ut over Argentina, som i ra 1975-2002 fekk redusert sitt BNP per capita med i snitt 0,5 prosent per r. Til samanlikning var det i ra 19451975 ein rleg auke i BNP per innbyggjar p gjennomsnittleg 2 prosent i Argentina. I studien strekar ein under at det i Latin-Amerika blei inngtt meir enn tti programavtaler med Det internasjonale pengefondet (IMF) berre i perioden 19802005. Sams for avtalene var at dei frte med seg hge renter, kutt i lyvingar over sosialbudsjettet, og ulike former for privatisering, liberalisering og offentleg deregulering. Ikkje til undrast over at ein i lpet av det siste tiret har sett korleis nye presidentar har komme til makta ved fra valkampanjar i frste rekkje mot nyliberalismen. Den allmenne tendensen i Latin-Amerika den seinaste tida har vore ein politisk sving fr hgre til venstre. Kursendringa tok til i 1998, det ret d Hugo Chvez kom til makta i Venezuela med 56,2 prosent av rystene i ryggen. Same ret tok dei konomiske kriseteikna til syna seg i Argentina, det landet som IMF ironisk nok akkurat det ret synte fram som mnstereleven i den nyliberalistiske klassen. Den brutale kapitalismen kallar Chvez nyliberalismen for, samstundes som han mlber synet om nytta marknaden der det lt seg gjera og staten der det trengst. I motsetnad til kva mange trur i Europa, blir Cuba av mange sett p som ein alliert i Latin-Amerika, noko som skuldast helsevesenet og utdanningssystemet, og den praktiske solidariteten landet syner med folk i andre land.
KAMP MOT DEN BRUTALE KAPITALISMEN I Latin-Amerika blei militrdiktatur p 1970-talet etterflgde av demokratiseringsprosessar p 1980-talet, d dei militre hadde skakkyrt konomien og mangedobla utanlandsgjelda. I starten p
CHILE
Allende avsatt
CHILE
Santiago
KUPP: Chiles demokratisk valgte president Salvador Allende (med hjelm forran til venstre) bevpnet med maskingevr utenfor president palasset i hovedstaden Santiago 11. september 1973. General Augusto Pinochet var i ferd med gjennomfre et blodig kupp og hans militre styrker hadde omringet palasset. President Allende ble avsatt og ble drept denne dagen. Pinochets juntaregime styrte Chile fram til 1990. Det er omstridt hvorvidt Pinochet ble direkte stttet av Det hvite hus og CIA i USA med Richard Nixon som president. I 1999 besluttet den amerikanske administrasjonen under president Bill Clinton at tusenvis av hemmelige dokumenter om USAs rolle i Chile skulle offentliggjres. Disse inneholder detaljerte opplysninger om USAs innblanding i chilensk politikk. Foto: Scanpix.
P EIGNE BEIN KONOMISK? Mellom ein viss type konomar blir Asia sett p som den strste gigantmarknaden i verda. Dei same konomane ser p
COLOMBIA
USAs allierte
TEKST: Richard Skretteberg
Bogot
COLOMBIA
kjempet man kommunismen, p slutten av 1980-tallet s man seg som del av den internasjonale krigen mot narkotikahandel og etter 11. september definerte de seg som en del av kampen mot terrorismen. P denne mten har eliten, som dominerer bde de politiske, konomiske og militre arenaene, i stor grad unngtt bli kikket i kortene nr det gjelder metodene som er brukt i disse konfliktene. Man har kunnet foreta skittentyvasken i fred og ro til tross for grove brudd p menneskerettighetene og nesten fem millioner mennesker drevet p flukt. n
Colombia er en av USAs mest trofaste allierte i regionen og de nre bndene gr helt tilbake til Korea-krigen, da en stor kontingent colombianske soldater deltok p amerikansk side. Bndene til USA ble ytterligere styrket gjennom kampen mot kommunister, narkotikabander og terrorister. P 1960- og 70-tallet var all sosial protest i Colombia, utenfor topartisystemet (eliten dominerte bde det liberale og konservative parti), kriminalisert og sett p som undergraving.
PLAN COLOMBIA I 2000 ble den overordnede strategien for USAs engasjement, Plan Colombia, vedtatt i den amerikanske kongressen. Hjelp verdt 860 millioner dollar, i hovedsakelig til militrt utstyr, la grunnlaget for davrende president Uribes militre opptrapping. Militrbudsjettet ble doblet fra 2002 til 2009. Sikkerheten ble bedret, men samtidig kte antallet mennesker som ble drevet p flukt med to millioner. Metodene som ble brukt; betalte informanter, bondesoldater, massearrestasjoner, utenomrettslige henrettelser og tortur frte ikke til at det internasjonale presset p regjeringen kte i nevneverdig grad. FN forble svak og USA ville heller snakke om politiske fanger p Cuba. legge grunnlaget for fred i Colombia krever en modig president. Den nyvalgte president Juan Manual Santos kommer fra eliten. Bestefarens bror, Eduardo Santos, var president i Colombia fra 1938 til 1942. Han eide ogs landets strste avis El Tiempo, hvor for vrig faren til Juan Manuel Santos, Enrique Santos, var redaktr. Fetteren til Juan Manuel Santos, Francisco Santos, var Uribes visepresident. For vinne fred m president Santos fjerne seg fra den samme eliten, forsvare menneskerettighetene og inkludere det sivile samfunnet p en helt annen mte enn det som tidligere presidenter har gjort. Det blir ingen fred i Colombia hvis man kun har den etablerte orden som utgangspunkt. Er det hp om at Colombias nyvalgte president Juan Manuel Santos vil droppe krigsretorikken og sette landets humani-
tre krise og grunnleggende sosiale problemer p dagsorden? Da m han frst innrmme at det pgr en vpnet konflikt i Colombia. Det var i 2003 at tidligere president Uribe uttalte at han ikke anerkjente geriljagruppene som en stridende part i en vpnet konflikt og regjeringen kastet seg p krigen mot terror og nsket gjre den indre konflikten i Colombia til en del av den. Geriljagruppene skulle omtales som narko-terrorister og landets strste avis El Tiempo fjernet linken conflicto armado fra sine nettider.
FLEKSIBEL RETORIKK Geriljaen er uten tvil involvert i narkotrafikken, men er langt fra alene om det da hren og de kokain-finansierte paramilitre gruppene i mange r har samarbeidet tett. Colombianske regjeringer har i flere tir vist liten vilje til gi innsyn i hva som faktisk foregr i landet. En effektiv metode har vrt tilpasse retorikken de internasjonale politiske konjunkturer. Under den kalde krigen be-
FAKTA
FOLKETALL: 45,7 millioner HOVEDSTAD: Bogot AREAL: 1 138 910 Km2 FLYKTNINGER: 454 088 INTERNT FORDREVNE: 3,3 - 4,9 millioner
VENNSKAP: Colombias ferske president Juan Manuel Santos Calderon onskes velkommen av USAs president Barck Obama p et mte i Washington i september i r. Foto: Scanpix.
49
n LATIN-AMERIKA
GRENADA
Invasjon
INVASJON: Amerikanska marinsoldater prater med en av lokalbefolkningen under en pause i patruljeringen nord for hovedstaden St. George. Operasjon Urgent Fury var det amerikanske kodenavnet p den amerikanskledede invasjonen av Grenada i 1983. Opptakten til det hele var et fredelig kupp mot statminister Eric Gairys regjering i 1979. Bak kuppet stod Maurice Bishop, som ville skape et marxistisk-leninistisk styre. Under Bishops styre begynte Grenada samarbeide mer og mer med Sovjetunionen og Cuba, noe som bekymret USAs president Roanlad Reagen. I et forsk p berolige amerikanerene dro Bishop til Washington. Kort etter overtok en pro-sovjetisk fraksjon av Bishops parti ledet av visestatsminister Bernard Coard. Fraksjonen henrettet Bishop, trass i store protester fra den grenadiske befolkningen. Kombinasjonen av en kommunistisk maktovertagelse i USAs egen bakgrd og 600 amerikanske studenter i Grenada gjorde at USA svarte militrt. Formelt kalte USA operasjonen en evakuering av ikke-stridende. Imidlertid var det tvil om dette argumentet. Selve invasjonen var over p et par dager. Amerikanske tap var p 19 soldater, mens Grenada mistet rundt 100 mann.
Latin-Amerika som eit internasjonalt rvarekammer og frer sleis vidare eit 200 r langt syn p underkontinentet som ein avhengig region, slik Europa og USA har gjort det sidan 1800-talet. Det seinaste tiret har Latin-Amerika vore prega av samarbeidsprosjekt og forsk p politisk og konomisk integrasjon. Den latinamerikanske integrasjonen blir konsolidert ved at dei tre store Brasil, Mexico og Argentina er med i G20, dei 20 strste konomiane i verda, og prver representera heile Latin-Amerika sine behov, krav og interesser i dette forumet. Ved hjelp av sine enorme konomiske ressursar og president Lula sin pragmatisme, har Brasil for mange sttt fram som ei stormakt bde regionalt og internasjonalt, men likevel har landet ikkje klart vinna noko endeleg hegemoni i LatinAmerika, heller ikkje andsynes Hugo ChNR. 04.2010 50 PERSPEKTIV
vez sin ideologiske kamp for ein sosialisme for det 21. hundreret i Venezuela. Dette er eitt av fleire dme p at Brasil ikkje unisont blir godteken som den udiskutable stormakta i Latin-Amerika. Mexico og Argentina utfordrar landet konomisk, medan ogs Evo Morales i Bolivia og Rafael Correa i Ecuador, i tillegg til Chvez i Venezuela, har brei forankring i folkedjupet for dei omfattande politiske reformene dei gjennomfrer. Det er slett ikkje slik det blir framstilt i vr heimlege presse, at Lula sin popularitet er unik i dagens Latin-Amerika. P visse omrde har Brasil svin p skogen som Lula har arva fr tidlegare regime. Dette gjeld spesielt i tilhvet til Paraguay, som under Stroessner-diktaturet selde svre vassressursar for ein slikk og ingen ting til Brasil (Itaip-kraftverket). Dagens president, Fernando Lugo, har g lufta krav
om at ein av diktatoren Stroessner sine sner som i dag lever i trygg eksil i Brasilia i alle fall m levera attende dei 4,5 milliardar US-dollar han stal med seg fr statskassa d han stakk av fr Paraguay.
NYE KUPP I LATIN-AMERIKA? D den lovleg valde presidenten i Honduras, Manuel Zelaya, auka lnene i statsapparatet og oppmoda det private nringslivet til gjera det same, gjekk alarmklokkene i det tradisjonelle maktmiljet i landet. Den opphavleg konservative presidenten tok initiativ til beste for dei fattige i landet, og reaksjonane i makteliten sendte Zelaya p kort tid fr hgre til venstre i latinamerikansk politikk. Statskuppet mot Zelaya 28. juni 2009 blei unisont fordmt rundt om i verda. Likevel blei kuppmakarane sin retorikk ukritisk kolportert i store delar av internasjonal presse.
ARGENTINA
Drap
Buenos Aires
ARGENTINA
MDRENE P MAI-PLASSEN: Plassen foran presidentpalasset i hovedstaden Buenos Aires var inntil 2006 sted for ukentlige, fredelige demonstrasjoner av mdre og andre prrende som krever oppklaring av skjebnen til de mellom 11 000 og 30 000 menneskene som fortsatt anses som forsvunnet og som militrmyndighetene stilles til ansvar for. Mdrene p Mai-plassen fremstod frste gang i april 1977 og ble etter hvert et symbol p kampen mot overgrepene i Argentina. Tildelt Folkets fredspris 1981. Nylig avdde president Nstor Kirchner lovet fullt oppgjr med fortiden, og ved 30-rsmarkeringen for generalenes kupp i 1976 ble det besluttet pne alle hemmelige arkiver og gjre innholdet tilgjengelig for dem som leter etter de forsvunne. Ved markeringen erklrte Mdrene p Maiplassen sine 24-timersdemonstrasjoner for avsluttet. Tidligere i r ble eks-diktator Reynaldo Bignone (82) ble sammen med seks andre tidligere offiserer fra forsvaret og politiet dmt for delaktighet i bortfring, tortur og drap p 56 mennesker i en hemmelig konsentrasjonsleir. Bignone ble dmt til 25 rs fengsel. Argentina ble styrt som et diktatur fra 1976 til 1983. Menneskerettsgrupper mener at s mange som 30 000 ble drept i det som er blitt kalt Den skitne krigen. Foto: Scanpix
Styresmaktene i USA la for dagen eit klart sprik mellom sprk og realitetar i hve kuppet i Honduras. Offisielt tok ein avstand fr det, men det er blitt kjent at det i dagane fr kuppet var hektisk mteaktivitet mellom politiske, militre og andre leiarar i Honduras og leiande representantar for styresmaktene i USA. Eitt av dei viktigaste stridssprsmla var USA sin militrbase i Palmerola, som Zelaya ville gjera om til sivil flyplass. Soto Cano-basen i Palmerola var strategisk viktig alt p 1980-talet, d den blei nytta for koordinera USA sin kamp mot sandinistregjeringa i Nicaragua og mot geriljarrslene i El Salvador og Guatemala. I dag satsar USA dei militrstrategiske korta p Paraguay for kontrollera den srlegaste delen av Latin-Amerika, Colombia med si plassering midt mellom Hugo Chvez og Rafael Correa sine venstreorienterte regje-
ringar i Venezuela og Ecuador og alt omtala Honduras i Mellom-Amerika. USA sine strategisk plasserte militrbasar fr det til sj ut som at Obama nskjer kontinuitet framfor endring i hve til Latin-Amerika. Den latinamerikanske skepsisen til USA botnar i negative historiske rynsler, men er g prega av manglande konsekvens i supermakta sin utanrikspolitikk. For hadde USA sett i verk dei same konomiske rdgjerdene mot Honduras som dei sidan 1962 har nytta mot Cuba, ville kuppregimet p kort tid ha falle saman som ein kortstokk. Somme fryktar at kuppet i Honduras i fjor skal smitta. Konspirasjonar, kuppforsk, pressekampanjar og trugsml om politiske rettssaker, alt dette har vore nytta mot dei venstreorienterte presidentane i Bolivia, Ecuador, Paraguay og Venezuela. Dei som nyleg har vore i eitt
av desse landa, kan ikkje ha unngtt merka den rolla som ogs pressa spelar for velta lovleg valde regjeringar. Det dreier seg om eit nrt samspel mellom militre, konservative politikarar, sterke konomiske interesser og ei presse som tenderer mot monopol, noko som mellom anna forklarer Hugo Chvez sin kamp i Venezuela mot det ein i vr del av verda omtalar som pressefridom. I Ecuador har presidenten, Rafael Correa, nyleg vore utsett for kuppforsk. Det skal dreia seg om ein konspirasjon sett i scene av den tidlegare presidenten Lucio Gutirrez, som blei avsett etter eit folkeopprr i 2005. Og medan internasjonal presse er oppteken av regima i Venezuela og Cuba, s er det eit faktum at situasjonen for menneskerettar i regionen er desidert verst i dei hgrestyrte landa Colombia og Mexico. n
51

Perspektiv NR 04 2010

Hochgeladen von

Dokumentinformationen

Originaltitel

Copyright

Verfügbare Formate

Dieses Dokument teilen

Dokument teilen oder einbetten

Freigabeoptionen

Stufen Sie dieses Dokument als nützlich ein?

Sind diese Inhalte unangemessen?

Copyright:

Verfügbare Formate

Perspektiv NR 04 2010

Hochgeladen von

Copyright:

Verfügbare Formate

ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN

Aviser kritikken mot Nobelkomiteen

Avslrer aktrene i spillet om Afghanistan

Om livet, engasjementet og sangen

ILLUSTRASJON: Teft Design as (Bilder fra Scanpix og Felix Features)

DET NYE KINA

PIN-PRISEN 2010 PIN-PRISEN 2010

UNN BEDRIFTEN DIN SKADEOPPGJR SLIK DET BURDE VRE.

INTERVJUET: THORBJRN JAGLAND

PROFILEN: KAI EIDE

PERSPEKTIV NR. 04.2010

Vi vil gjre en forskjell

ESPEN BARTH EIDE (Ap) er statssekretr i Utenriksdepartementet

Afrikas blodige horn

PERSPEKTIV NR. 04.2010

Foto: Norway UN (New York)

PERSPEKTIV NR. 04.2010

INDRE OG YTRE KONFLIKTER

PERSPEKTIV NR. 04.2010

430 608 1523 2150

SIVILE DREPT I PAKISTAN I 2009:

n INTERVJUET Thorbjrn Jagland

I pvente av demokrati i Kina

PERSPEKTIV NR. 04.2010

PERSPEKTIV NR. 04.2010

n DET NYE KINA

PERSPEKTIV NR. 04.2010

PERSPEKTIV NR. 04.2010

Foto: Feli Qilai Shen/Panos Pictures/Felix Features

KINAS MANGE ANSIKTER

n DET NYE KINA

PERSPEKTIV NR. 04.2010

PERSPEKTIV NR. 04.2010

n DET NYE KINA

sttt korrupsjon, ekpropriering av land og tvangsutkastelser, iflge BBC.

PERSPEKTIV NR. 04.2010

ngen i de store byene som nyter godt av den Foto: Scanpix.

FUNGERER INTERNASJONALT PRESS? En rekke forskere Perspektiv har snakket

n DET NYE KINA

NORGE FRST MED FRIHANDEL

PERSPEKTIV NR. 04.2010

JULIE WILHELMSEN, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Nobelkomiteen moden for endring

PERSPEKTIV NR. 04.2010

n PROFILEN Kai Eide

PERSPEKTIV NR. 04.2010

PERSPEKTIV NR. 04.2010

n PROFILEN Kai Eide

MANGE TAP: Eide tar et siste farvel med en av de drepte FN-m

PERSPEKTIV NR. 04.2010

PERSPEKTIV NR. 04.2010

Mat nok til alle

PARADOKSER Han er ikke alene. Paradoksalt nok er malthusianerne p offensiven i en ra

FDSELSTALLENE KRYMPER I AFRIKA

PERSPEKTIV NR. 04.2010

Hvem spiser mest kilo per person (tall for 2006/2007).

PERSPEKTIV NR. 04.2010

n GHANA Oljens utfordringer

Svart gull i horisonten

n GHANA Oljens utfordringer

STORFANGST: Guttene p bildet hol

PERSPEKTIV NR. 04.2010

n GHANA Oljens utfordringer