Perspektiv NR 1 2011

ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN
01/2011 KR. 79
MIDTSTENS NYE ANSIKT

Velutdannet ungdom i den arabiske verden nekter la seg kue av udemokratiske regimer. Flere diktaturer str for fall.
R ETU R U KE 24 ISSN 1891-2230
NANSEN 150 R
REPORTASJEN
PROFILEN
Var ogs en humanitr konge
Vi skyter for drepe
President kandidaten Eva Joly
UNN BEDRIFTEN DIN SKADEOPPGJR SLIK DET BURDE VRE.

Det aller viktigste med en forsikring er det som skjer etter at en skade har skjedd. Hvordan du blir mtt av forsikringsselskapet, hvor smidig det fungerer, og hvor raskt du kan f i gang virksomheten igjen. Det er dette som er vr spesialitet, skadeoppgjr slik det burde vre: 1. Du melder enkelt fra om skaden p vr hjem meside (vil du heller ringe, gr det selvflgelig like bra). 2. Vi tar over ansvaret. Vi lser mer enn halv parten av alle saker innen 24 timer, og ved en strre skade er vi p plass innen tre timer. Dessuten fr du en egen kontaktperson som tar hnd om saken din hele veien. 3. Vi kontakter de spesialistene du trenger og srger for at de kommer til deg. Ettersom vi tar hnd om flere skader enn noen andre (1,4 mil lioner i ret) har vi skaffet oss bransjens aller beste partnere. 4. Du fr hele tiden informasjon om hva som skjer og kan konsentrere deg om bedriftens egentlige virksomhet i ro og mak.
www.if.no/bedrift
02400
Innhold 0111
PERSPEKTIV ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN
06 KRONIKK 22 26 38
Generalsekretr Elisabeth Rasmussen i Flyktninghjelpen mener at vi m forvalte arven etter Fridtjof Nansen p en langt bedre mte.
PROFILEN: EVA JOLY

Skredderdatteren fra Oslo stiller som presidentkandidat for De Grnne i Frankrike.
P FLUKT
Egyptiske grensevakter skyter for drepe afrikanske flyktninger som forsker krysse grensen til Israel.
KOREA
Koreanerne er tvunget til bo i to land, men de regner seg som ett folk. Perspektiv har mtt nordkoreanske flyktninger i Sr-Koreas hovedstad Seoul.
56
KINA I VERDEN
Kinas behov for mat, olje og rvarer ker dramatisk. Kineserne investerer n som aldri fr i Afrika og Latin-Amerika.
FOTO: Scanpix
66 NANSEN-JUBILEET
Det er i r 150 r siden Fridtjof Nansen ble fdt. Mange kjenner hans polare bragder, men f kjenner hans humanitre innsats.
08 ARABISK INTIFADA
Ungdom i den arabiske verden mobiliserer og krever frihet, arbeid og brd. Flere diktaturer, fra Marokko i vest til Iran i st str for fall.
PERSPEKTIV NR. 01.2011
Leder
Diplomati i revolusjonenes tid
n 17. desember i fjor brente den 26 r gamle universitetsutdannede tunisieren Mohamed Bouazizi seg til dde. Han hadde ftt nok av ydmykelsen fra det tunisiske regimet, arbeidsledigheten og fattigdommen. Han hadde mistet alt hp om en bedre framtid. n Dette var gnisten som tente et opprr i store deler av den arabiske verden. I januar mtte den forhatte tunisiske presidenten Zine al-Abidine Ben Ali flykte landet og skte dekning i Saudi-Arabia. I februar ble Egypts eneveldige president Hosni Mubarak tvunget til si takk for seg. I mars erklrte Libyas mangerige diktator Muammar Gaddafi krig mot sitt eget folk, som krevde hans avgang. Dominoeffekten truer n flere regimer - fra Marokko i vest til Iran i st. n Det var velutdannede ungdommer, mange uten arbeid, som satte i gang og ledet an i demonstrasjonene. Ved hjelp av sosiale medier, som Facebook og Twitter, klarte de mobilisere millioner. Trsten etter frihet og et bedre liv hadde vokst seg strre enn frykten for sikkerhetspolitiet og kravet om arbeid og brd ble raskt utvidet til krav om demokrati og regimenes avgang. n Opprret kom overraskende p bde de arabiske diktatorene og vestlige regjeringer, men det hadde ikke manglet p advarsler. En sterkt voksende andel utdannede ungdommer uten arbeid eller framtidshp preger landene i NordAfrika og Midtsten. Samtidig styres de samme landene av en korrupt og faststivnet maktelite, som er mest opptatt av berike seg selv og sikre status quo. Men dette var et varslet opprr, og Vesten sov timen. n Vren 2009 rapporterte amerikanske diplomater i Egypt, Tunisia, Libya og Algerie om misnye p grunn av kte brdpriser og utbredt korrupsjon, samtidig ble det framhevet at sikkerhetspolitiet i de aktuelle landene var fullt kompetente og i stand til sl ned p demonstrasjoner og oppstand. I flge Wikileaks var det ingen som meldte om faren for de voldsomme folkelige protestene som skulle komme. n Vestlige land, inklusive Norge, har i stor grad stttet opp om diktaturene for sikre billig olje, demme opp for islamistiske krefter og sikre stabilitet i regionen. Selskaper som Statoil, Yara og Jotun har heller ikke hatt noe imot drive handel med regimene til Mubarak eller Gaddafi. Og den norske vpengiganten Kongsberg Gruppen har i en rrekke forsynt arabiske land som Egypt og Saudi-Arabia med krigsmateriell. n Demokrati og menneskerettigheter er blitt ofret p realpolitikkens alter. Tonnevis av rapporter har avdekket vilkrlige fengslinger, tortur og drap. Tusenvis er tvunget i eksil. Alt dette har i liten grad pvirket vr gode forhold til vre nre allierte, slik vr regjering velger beskriver disse regimene. Nr vre statsledere mtte representanter fra de undertrykkende regimene i Midtsten var det olje og ikke menneskerettigheter og demokrati som stod verst p dagsorden.
Perspektiv er et utenriksmagasin fra Flykninghjelpen, som ble stiftet i 1946 og er i dag Norges strste humanitre organisasjon med 2600 ansatte i over 20 land. Utgiver Flyktninghjelpen Postboks 6758 St. Olavs Plass 0130 Oslo www.flyktninghjelpen.no Ansvarlig redaktr Erik Giercksky Redaktr Roald Hvring roald.hovring@nrc.no Produksjonssjef Erik Tresse Redaksjon Eirik Christophersen Richard Skretteberg Siri Elverland Harriet Rudd Astrid Sehl Rolf A. Vestvik Linda Jeanette Gresslien Distribusjonsansvarlig: Naweed Ahmed naweed.ahmed@nrc.no Annonsesalg Linda Jeanette Gresslien Tlf. 930 63 284 Design Teft Design as Trykk Gamlebyen Grafiske Opplag 20 000 Forsidefoto: Scanpix For sprsml om Flyktninghjelpens arbeid, kontakt kommunikasjonssjef Rolf A. Vestvik rolf.vestvik@nrc.no Perspektiv er trykket p GPrint, som str p listen over miljmerket papir og er EMASgodkjent. Det benyttes naturgass i produksjonen, og opplagene fraktes i container p tog. Trykkeriet er Svanemerket.
n n Demokrati og menneskerettigheter er blitt ofret p realpolitikkens alter.
LOS&CO / GETTY IMAGES
www.nrcfadder.no
BLI FADDER SEND FADDER TIL 1960
Kronikk
Nansen anno 2011
Inngangen til Nansenret startet med massiv kritikk mot den rdgrnne regjeringen. Treklveret som tok over etter Jern-Erna blir beskyldt for vre mer til hyre enn Hyre i asylpolitikken. Mens debatten her hjemme raste om Norge skulle gi opphold til papirlse Maria Amelie eller ikke, mtte jeg folk p flukt langs grensen mellom Elfenbenskysten og Liberia. Hver eneste dag kom det 600 flyktninger til Liberia, som flge av politiske uroligheter i nabolandet. Fr det internasjonale samfunnet hadde ftt hjelpeinnsatsen skikkelig i gang, hadde flyktningene allerede ftt tak over hodet av fattige landsbybeboere. De pnet sine drer da flyktningene kom og delte det lille de hadde av mat og vann. En mann jeg snakket med hadde tatt imot ti flyktninger. En annen 20. De bodde s trangt at de sov p skift. N ba de til Gud og FN om f mer mat p deling. hold tatt i betraktning. 30 r etter at Sovjetunionens okkupasjon av Afghanistan drev millioner av folk p flukt, bor fortsatt 1,7 millioner afghanske flyktninger i det fattige nabolandet. Mange kan ikke reise hjem p grunn av den nvrende konflikten og har for lengst etablert seg med bolig og arbeid.
ELISABETH RASMUSSON er generalsekretr i Flyktninghjelpen
150 r etter Nansens fdsel m vi ut av Festning Europa for finne storskala solidaritet med mennesker p flukt.
verdens rikeste og fredeligste land, gjennom enkeltmennesker som engasjerer seg i flyktningsaken. Ildsjeler i kommuneNorge gjr ogs en viktig jobb i tilrettelegge en ny hverdag for flyktninger.
GODE ANBOER Like etter reiste jeg til Somalia, som i r passerer 20 r med vanstyre og krig. Hver mned flykter 5000 somaliere til nabolandet Kenya. Der er over 320 000 somaliere er stuet sammen i verdens strste flyktningleir. Det er langt flere enn det totale antallet asylskere som kommer til Europa hvert r. Det er viktig at vi som internasjonale aktrer sttter opp om det fattige kenyanske samfunnet og at vi selv tar imot flere overfringsflyktninger. Pakistanske myndigheters tlmodighet og raushet overfor flyktninger mangler sidestykke i historien, kritikkverdige for-
STR TIL STRYK Nansen tok egenhendig initiativet til at millioner av europeiske flyktninger fikk hjelp. Og mens han fikk verden til godkjenne Nansenpasset for statslse flyktninger, forfekter Norge i dag en streng praktisering av europeisk asylpolitikk, som har vrt gjenstand for en kraftig innstramming de siste rene. Det er viktig verne om asylinstituttet for sikre at de som har behov for og rett til beskyttelse fr det, men det er feilsltt politikk legge opp til en praksis som kompromitterer menneskers anerkjente rettighet til ske om asyl. Norske myndigheter ignorerte lenge varselropene fra grasrota og sluttet frst nylig med sende asylskere tilbake til Hellas, etter at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen slo fast at forholdene der likner tortur. Og Norge fortsetter tvangsreturnere irakere til Bagdad, selv om de ikke kommer derfra, i strid med anbefalingene fra FN. Mens Nansen i 1922 fikk Nobels fredspris for sin humanitre innsats, str den norske regjeringen til stryk for praktiseringen av flyktning- og asylpolitikk i Norge. Heldigvis lever Nansens nd videre i
ARV TIL INSPIRASJON Nansen var en enkeltperson som kunne flytte fjell med sitt engasjement og sin gjennomfringsevne. Ntidens kriserespons er blitt institusjonalisert. Nr jeg lper i mter med direktrer og diplomater i New York, Genve og Brussel for mobilisere for en strre innsats for verdens flyktninger, virker veien lang til Nansens arv. Ikke minst nr det handler om n fram gjennom det enorme FN-byrkratiet eller f donorsttte til neglisjerte kriser. Det hender at jeg m minne meg selv om at Flyktninghjelpens 65 r lange virksomhet flger i sporet som Nansen gikk opp i mellomkrigstiden. Utfordringene er de samme: Folk fortsetter bli jaget p flukt og de fr ikke den hjelpen de trenger. Derfor er Nansens nd fortsatt etterspurt i 2011, ret da vi ogs markerer jubileum for FN-konvensjonene for flyktninger og statslse. Nansen var en pioner p mange omrder, deriblant for en ny type humanisme i sin samtid. Arven etter ham gir inspirasjon til hvordan vi kan hndtere flyktningkriser i dag og i morgen. Det er kun gjennom et bredt folkelig engasjement, politisk vilje og effektivt humanitrt arbeid at vi sammen kan f til en solid internasjonal innsats for verdens 43 millioner mennesker p flukt. n
TEMA Det arabiske ungdomsopprret
JORDAN
FOLKET HEDRER SINE MARTYRER
JEMEN
LEI AV VANNSTYRE OG KORRUPSJON
LIBYA
SEIERSRUS I DELER AV LANDET
EGYPT
DEMONSTRANTENE SIERET
BAHRAIN
KAMP MOT FORSKJELLSBEHANDLING
Arabisk intifada
De siste tirene har arabisk ungdom med beundring sett hvordan palestinsk ungdom har utfordret en mektig fiende med steiner og slagord. S ble rollene byttet om.
TEKST: Roald Hvring FOTO: Scanpix
noen f uker i lpet av rets frste to mneder hadde rasende ungdommer i bde Tunisia og Egypt ristet av seg frykten for politi og sikkerhetsstyrker. En arabisk intifada var fdt. Det hele startet 17. desember, da den 26 r gamle universitetsutdannede tunisieren Mohamed Bouazizi satte fyr p seg selv. Han hadde ftt nok av ydmykelsen fra det tunisiske regimet, arbeidsledigheten og fattigdommen. Han hadde mistet alt hp om en bedre framtid. Dette var gnisten som tente et opprr ledet an av velutdannede ungdommer. Resten av folket sluttet seg til. Kravet om arbeid og brd ble raskt utvidet til krav om demokrati og regimenes avgang. 14. januar mtte den forhatte tunisiske presidenten Zine al-Abidine Ben Ali flykte landet og skte dekning i SaudiArabia. 11. februar, etter 18 dager med store demonstrasjoner, ble Egypts president Hosni Mubarak tvunget til si takk for seg og dominoeffekten truet flere regimer - fra Marokko i vest til Iran i st.
het og demokrati, sier forsker Jocob Higilt ved forskningsstiftelsen FAFO. Ungdomsopprr har gtt i blger i Vesten, ettersom strukturelle og kulturelle endringer har presset p. N er turen kommet til Midtsten og Nord-Afrika (Midle East and North Afrika MENA). Higilt mener at det sosiale opprret i MENA springer ut av befolkningsmessige og konomiske problemer som stikker svrt dypt.
I de fleste samfunn vil store ungdomskull bli sett p som en gave. Men i motsetning til mange asiatiske land har ikke araberlandene klart nyttiggjre seg denne ressursen. Samtidig har ungdom i liten grad hatt mulighet til pvirke sin egen situasjon gjennom politisk deltakelse, det sivile samfunn og ytringsfrihet.
CATCH 22 Disse landene er i stor grad preget av strukturelle konomiske problemer. Den konomiske utviklingen har ikke greid holde tritt med befolkningskningen. Det har blitt en slags Catch 22-tilstand, forklarer Higilt. Han viser til at frustrasjonen i stor grad skyldes stor arbeidsledighet, kte matvarepriser og redusert kjpekraft og utstrakt korrupsjon. Samtidig er landene lammet av en korrupt og faststivnet maktelite, som er mest opptatt av berike seg selv og sikre status quo. Higilt peker ogs p den manglende viljen og evnen til satse p ungdom.
UNGDOMSOPPRR Egyptiske og tunisiske myndigheter ble utfordret av en ny generasjon velutdannede mennesker som drmte om et bedre liv, men som hadde ftt drmmen knust av konomisk stagnasjon og politisk undertrykkelse. Det vi har sett i Egypt og andre arabiske er i stor grad et ungdomsopprr. Det er ressurssterk ungdom med utdanning, men som ikke klarer forsrge seg selv. De krever arbeid og brd, men ogs fri-
Det vi har sett i Egypt og andre arabiske land er i stor grad et ungdomsopprr.
JOCOB HIGILT forsker ved forskningsstiftelsen FAFO
SABAB ATILEEN Frustrerte ungdommer med god utdanning, men som ikke finner arbeid og kan forsrge seg selv er noe vi er blitt vant til se i Vesten. I USA kalles de boomerangs, studenter som etter endt utdanning ikke fr jobb og m flytte hjem til foreldrene igjen. I Storbritannia gr de under navnet nets (not in education, employment or training). Ungdom som ikke er i utdanning, arbeid eller opplring. I Tunisia og Algerie kalles de hittistes, som er fransk-arabisk slang for de som lener seg opp etter murveggen eller p godt norsk: henger gatelangs. I Egypt kalles de kort og godt shabab atileen, som betyr arbeidsledig ungdom. Selv om man kan trekke paralleller fra arbeidsledig ungdom i Europa til shabab ateileen i Egypt, er problemet av et helt annet omfang. I MENA er n av 4 under 25 r arbeidsledige, mange med utdanning. Og myndighetene fungerer selv som en bremsekloss for sosial mobilitet. ET VARSLET OPPRR Opprret overrasket mange inkludert vestlige lands regjeringer og den arabiske makteliten. Men det har ikke manglet p advarsler. Arabiske forskere har i fem ulike FN-rapporter forutsett opprret i regionen. Hvis ingenting blir gjort kan det fre til sosialt og politisk sammenbrudd i en rekke arabiske land, sa regionaldirektr Zahir Jamal i FNs utviklingsprogram (UNDP) sommeren 2002, da den frste Arab Human Development Report ble offentliggjort. Dataene som ble lagt fram var sjokkerende og viste at alle de 22 medlemslandene i Den arabiske liga hadde faretruende lav konomisk vekst, hy andel analfabeter, stor arbeidsledighet og en sterk befolkningsvekst. En meningsmling viste at 51 prosent av unge mellom 13 og 20 r i regionen nsket emigrere og ungdommen hadde mistet alt framtidshp. FLERE LAND I FARESONEN Den siste FN-rapporten som kom i 2009
ARBEIDSLSHETEN I PROSENT BLANT UNGE UNDER 25. (ANSLAG)

25
25
25,1%
20
23,6%
15
18,2%
18,9% 14,2% 15,2% 12,3% 8,3%
10
0 Industrilandene* st og Sr-Europa utenfor EU st-Asia Srst-Asia Sr- og MellomAmerika Midtsten NordAfrika Afrika sr for Sahara
*EU, USA og andre rike land
Kilde: ILO Global Employment Trends 2011
10
var enda dystrere lesing. Alle levekrsindekser viste at utviklingen hadde gtt i feil retning. Den bermte oljerikdommen i arabiske land tegner et misvisende bilde av den konomiske situasjonen, som dekker over de strukturelle svakhetene og frer til utrygghet het det i rapporten for to r siden. Zahir Jamals spdommer s ut til g i oppfyllelse. Ogs en rapport fra Hebrew University i Jerusalem i 2008 foruts at land som Egypt og Iran gikk en urolig tid i mte p grunn av borgernes krav om demokratisering. Og flere land var i faresonen. De israelske forskerne pekte p et stort demokratisk gap mellom eksisterende frihet og folks nske om mer frihet, og at dette gapet var i ferd med underminere styresettene i disse landene. Nr folk nsker mer frihet og demokrati enn hva regimene tilbyr, vokser sjansene for at opprr kan bryte ut.
Case 1
Disse landene er i stor grad preget av strukturelle konomiske problemer.

BAHRAIN: Rasende demonstranter krever den aldrende kong Abdullah Al Saud og hans families avgang, slik det str skrevet p plakaten til demonstranten p bildet: G!. Khalifah-familen har styrt den lille ystaten siden 1783. Opprret, som startet i hovedstaden Manama14. februar, ble forskt sltt ned av regjeringsstyrkene som satte inn tanks og skjt med skarp ammunisjon mot demonstrantene. Flere demonstranter ble drept og sret. Sjiamuslimene utgjr over to tredeler av befolkningen, men diskrimineres av et sunnimuslimsk mindretall, bde politisk, konomisk og sosialt. Men ogs sunnimuslimer har deltatt i opprret med krav om overgang til et representativt demokrati.
OVERVANT FRYKTEN FAFO-forsker Kjetil Selvik viser til at finanskrisen ogs frte til store ringvirkninger for konomiene i de arabiske landene, ikke minst i landene som har gtt lengst i markedsliberalisere; som Tunisia og Egypt. Den konomiske nedgangen har rammet de fattige og middelklassen i en periode hvor matvareprisene samtidig har steget raskt. Han forklarer det som har skjedd med at frykten for herskerne er svekket, men at frykten for det ukjente fortsatt er sterk. Det er to ting som har skjedd. Det ene er at dette uovervinnelighetstempelet til disse regimene er blitt borte. Det andre er at folket har ftt tilbake troen p at de kan endre politikken ved g ut i gatene, sier Selvik, som nettopp er kommet med en revidert engelsk utgave av sin bok Stabilitetens pris. Stat og politikk i Midtsten. Det andre som har holdt folk tilbake er frykten for det ukjente. Denne fryk-
Case 2
LIBYA: 16. februar ble gatene i Libyas nest strste by, Benghaz, fylt av rasende demonstranter. De krevde at oberst Moammar Gadhafi mtte gi fra seg makten etter 42 r. Afrikas lengst regjerende statsoverhode svarte med mobilisere motdemonstrasjoner i hovedstaden Tripoli og slo hardt ned p demokratiforkjemperne. Hren og flyvpenet ble satt inn mot fredelige demonstranter. Deler av hren har gtt over til opprrerene, som kontrollerer store deler av landet. Over tusen sivile skal vre drept og et par hundre tusen har flyktet fra landet.
11

ten har vrt minst i Tunisia, mens den er strst i Syria, hvor vi heller ikke har sett gatedemonstrasjoner enn. I Algerie er det stor grobunn for endring, men mange frykter kaos. Mer enn 150 000 mennesker ble drept i voldelige opptyer og landet var p randen av borgerkrig etter at regimet underkjente islamistenes valgseier i 1992, minner Selvik om.
GROBUNN FOR KONFLIKT Utviklingskonom og rektor Tarik Yousef ved The Dubai School of Government advarte for flere tir siden mot den skalte ungdomsblgen. Han oppfordret arabiske ledere til demme opp for den voksende utdannede, kvalifiserte og ivrige arbeidsstyrken som flommet inn p arbeidsmarkedet. Hans budskap var at dersom ikke myndighetene i de arabiske landene klarte skape nye jobber, ville det oppst alvorlige konflikter. Hans skremmende formel var at store utdannede ungdomskull + stor arbeidsledighet = konflikt. I rtier forskte president Mubarak lse ungdomsledigheten i Egypt ved ta opp flere studenter. En strategi som mtte g galt. Men Mubarak viste aldri tegn til forst den alvorlige situasjonen, selv om han fikk flere advarsler fra sine ministre, som pekte p at landet trengte rask konomisk vekst for absorbere nye jobbskere. FEIL MEDISIN Bde Egypt og Tunisa har gtt i gal retning. Iflge Harvard Universitys Center for International Development var det i 1990 kun to prosent av de over 15 r som hadde videregende skole. I 2010 var forholdet 6,7 prosent for Tunisia og 6 prosent for Egypt. Dette har skjedd uten at tilsvarende nye jobber er etablert. En mislykket konomisk politikk sammen med et autokratisk styresett har brakt Egypt der det er i dag, mener den amerikanske sosiologen Jack A. Goldstone ved George Mason universitetet i USA. Han sier til Bloomberg Businessweek, at nr man utdanner arbeidstakerne skaper du ogs mennesker som ikke er villig til flge autoritetene. Han mener at demokratier er langt bedre til hndtere en utdannet befolkning. Goldstone viser til at ungdomsledigheten i Spania er langt hyere enn i dagens Egypt, men spanjolene prver ikke p kaste regjeringen.
MAROKKO
32,4 47,7 4,7
Jevnlige demonstrasjoner og krav om at regjeringen m g av og at kong Mohammed m dele makten med folket og sl ned p korrupsjonen.
TUNISIA
10,4 42,1 8,6
Demokrati-aktivistene flger nye med p hva overgangsregjeringen, til president Zine al-Abidne foretar seg, etter at den forhatte presidenten Ben Ali ble jaget i eksil. Demonstrantene har ikke gitt seg.
ALGERIE
35,9 47,5 8,2
MAURITANIA
3,4 59,3 1,9
Det har vrt tillp til protester etter at en mann satte fyr p seg selv i nrheten av presidentpalasset i protest mot president Mohamed Ould Abdel Aziz, som kom til makten ved et militrkupp I 20808.
President Abdelaziz Bouteflika har lovet oppheve den 19 r lange unntakstilstanden i landet, men demonstrasjonene om politiske og konomiske reformer fortsetter.
12
IRAK
22,5 55,3 4,7
Frustrerte og utlmodige ungdommer, arbeidsledige og andre demonstrerer og krever slutt p utsrakt korrupsjon og snarlige forbedringer i konomien. De fleste har ftt forverret konomi etter invasjoenen i 2001.
JORDAN
6,4 54,3 5,2
Omfattende demonstrasjoner fikk Kong Abdullah til danne ny regjering, der ogs ungdom, kvinner og opposisjonelle er tatt med. Han har i tillegg lovet konomiske og demokratiske reformer.
LIBYA
6,5 47,4 18,7
Oberst Muammar Gadaffi slo ned p fredelige demonstranter og erklrte krig mot alle som vger protestere. Utlendinger og tusenvis av flyktniger har forlatt landet, som preges av krigslignende tilstander.
EGYPT
84,6 52,3 5,9
Det som startet som en Facebookaksjon vokste til en revolusjon, som fjernet president Hosni Mubarak. Hren forbereder et nytt midlertidig styre og nyvalg sammen med opposisjonen.
BAHRAIN
6,4 54,3 5,2
Ungdom, demokratiforkjempere og den undertrykte sjiamuslimske delen av befolkningen krever at kong Hamad bin Isa al-Khalifa innfrer et konstitusjonelt monarki og innfrer reelt demokrati. Mindre demonstrasjoner blir n tolerert.
BEFOLKNING I MILL. UNGE UNDER 25 I PROSENT BNP PR PERS I 1000 DOLLAR

KILDE: The Economist
SUDAN
43,2 59,0 2,3
President Omar al-Bashir, som er etterskt av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har sltt ned alle tillp til demonstrasjoner fra studeter og ungdom som krever konomiske og politiske reformer.
JEMEN
24,3 65,4 2,9
Voldsomme demonstrasjoner frte til at president Ali Abdullah Saleh sa fra seg gjenvalg og lovet g i dialog med opposisjonen for gjennomfre politiske og konomiske reformer.
13
@Ghonim Wael Ghonim Dear Western Governments, Youve been silent for 30 years supporting the regime that was supressing us. Please dont get involved now#Jan25
WAEL GHONIM: Under pseudonymet El Shaheed (martyren) etablerte Wael Ghonim (30) Facebook-siden We are All Khaled Said og fikk millioner av unge egyptere til komme ut p ganten og demonstrere. Via Twitter kommuniserte han til en hel verden og meldingen over var en klar beskjed om utenlandsk innblanding. Han gjorde det klart at dette var ungdommens og folkets revolusjon. Da president Mubaraks dager gikk mot slutten, avslrte han sin identitet og lot seg hylle av demokrotiforkjemperne p Tahirplassen i Kairo.
HAR ULMET LENGE De siste rene har vi sett en rekke tillp til opprr blant unge i den arabiske verden. Allerede for snart tre r siden, 6. april, knuste den egyptiske regjeringen en streik blant tekstilarbeidere i byen Mahalla. I solidaritet med arbeiderne dannet en gruppe velutdannede ungdommer 6. april-bevegelsen. Ved hjelp av Facebook og andre sosiale medier hadde de i lpet av f timer ftt over 70 000 stttespillere. Regjeringen reagerte med fengsle og dmme flere av aktivistene. P ett-rsdagen for streiken i Mahalla hadde 6. april-bevegelsen klart mobilisere tusenvis av aktivister for markere angrepet mot de streikende tekstilarbeiderne og demonstrere mot regjeringen. Under overskriften The Day of Anger in
I de fleste samfunn vil store ungdomskull bli sett p som en gave.

Foto: Scanpix
og var sammen med andre unge aktivister en drivende kraft i mobiliseringen av demonstrasjonene mot president Mubarak i januar. Men ungdommene hadde lrt av det som skjedde i kjlevannet av 6. aprilopprret. N var de forberedt og tok sine forhndsregler.
Egypt krevde demonstrantene minstelnn p 1200 egyptiske pund (tilsvarende 350 norske kroner) i mneden og opprettelse av et rd, som skulle utarbeide et nytt forslag til grunnlov. Ogs disse demonstrasjonene endte i arrestasjoner, men bevegelsen overlevde
GODT FORBEREDT De unge demokrati-aktivistene hadde forberedt seg godt til demonstrasjonene som skulle komme. I et par r hadde de trent og bygget opp kompetanse p hvordan de skulle organisere seg, og ikke minst hvordan de skulle bruke kommunikasjons- og online-tjenester. De egyptiske aktivistene hadde ogs lrt av de blodige demonstrasjonene etter valget i Iran i 2009. De mtte vre
14
FACEBOOK: Sosiale medier som Facebook, Twitter og Youtube var sentrale i mobiliseringen av opprret i Egypt, der velutdannede ungdommer ledet an.
bedre organisert og ikke minst: de mtte ha gode bilder og videoer som de kunne f ut til de store tv-stasjonene. Enkelte av cyberaktivistene hadde sogar vrt p studieturer til USA for f opplring hos organisasjonen Cyber dissident. Og amerikanske bloggere og videoprodusenter hadde hatt workshops i Egypt. Amerikanske myndigheter skal ogs ha finansiert deler av denne virksomheten.
VESTEN SOV I TIMEN Men det gikk lang tid fr amerikanerne vknet. USA og Nato-landene har vrt mest opptatt med sikre stabile oljeforsyninger og bekjempe terrorisme. Arabiske diktatorer har sikret seg langsiktig sttte ved spille p terrorfrykt og demonise-
ring av opposisjonsgrupper som f. eks. Det muslimske brorskap. Vren 2009 ba det amerikanske utenriksdepartementet utestasjonene i en rekke arabiske land om rapportere hjem vedrrende sikkerhet og stabilitet. Ambassadene i Egypt, Tunisia, Libya og Algerie var blant de som rapporterte. Iflge Wikileaks var det ingen som meldte om eller foruts de voldsomme folkelige protestene som skulle komme. Det ble rapportert om misnye p grunn av kte brdpriser og utbredt korrupsjon, samtidig ble det framhevet at sikkerhetspolitiet i de aktuelle landene var fullt kompetente og i stand til sl ned p demonstrasjoner og oppstand. 29. januar offentliggjorde WikiLeaks et dokument som viste at amerikansk et-
terretning ikke ans 6. april-bevegelsen som en del av den tunge politiske opposisjonen og kjerneaktivistene. Demokratibevegelsens ml ble ogs beskrevet som urealistisk. Tre dager senere mobiliserte 6. aprilbevegelsen over n million demonstranter p Tahrir-plassen i Kairo.
FACEBOOK-GENERASJONEN En studie av sosiale medieplattformer utfrt ved Dubai School of Governement konkluderte nylig med at Facebook og Twitter vil spille en avgjrende rolle i organiseringen av sosiale og sivile bevegelser i den arabiske verden. Ifjor kte antallet Facebookbrukere i denne delen av verden med 78 prosent til over 21 millioner brukere. Og det er Facebook-generasjonen som har leder an den arabiske revolten. De
15

bde startet og organiserte opprret og Youtube, Facebook, Twitter og SMS var avgjrende verkty for mobilisere massene. Det til tross for at myndighetene tidvis blokkerte tilgangen. Tjenestene ble ikke bare brukt til mobilisere og dirigere demonstranter. De ble ogs brukt til villede sikkerhetspolitiet samt til organisere stttegrupper av advokater og andre som kunne bist de som ble arrestert. f ut bilder og video fra demonstrasjonene var avgjrende. Aktivistene bygget ogs opp et mediesenter p Tahrir-plassen for samle opp og videreformidle dokumentasjonsmateriell. Da myndighetene forskte stenge av de digitale kanalene fikk aktivistene hjelp av blant annet Google og Youtube. Google bidro ved opprette en krise-side for Egypt. P samme mte som Google oppretter egne sider under naturkatastrofer. Vi lever ogs n i den digitale revolusjon, og den har synliggjort for den arabiske grasrota den urettferdigheten som ligger i sensur og manglende offentlig diskusjon av ulike oppfatninger. Den digitale revolusjonen har ogs synliggjort den elendigheten den arabiske massen lever under, sier han. Eksempelvis kan vi si at for en arabisk gutt som vokser opp og kjenner til internett, s er sjansene store for at han blir arbeidsledig, og ikke fr rd til kjpe pc. Den digitale revolusjonen bringer ogs inn Vesten i den arabiske kulturen p en helt annen mte enn fr. Den synliggjr hvordan man lever i Vesten, sier Heradstveit.
STYRT AV SOSIALE MEDIER Professor Daniel Heradstveit ved Norsk Utenrikspolitiske Institutt (NUPI) mener det i stor grad er internett som har gjort massene i araberverden oppmerksomme p urettferdigheten som rr.
Det muslimske brorskapet bestr av en betydelig andel ungdom og mange av dem var ogs ute i gatene og demonstrerte.
BJRN OLAV UTVIK, frsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier og orientalske sprk ved Universitetet i Oslo
Case 3
WE ARE ALL KHALED SAID Sentralt i mobiliseringen av aktivister stod Fasebook-siden We are All Khaled Said. Khaled Said var en internett-aktivist som skal ha blitt arrestert og sltt i hjel av egyptisk sikkerhetspoliti i Alexandria 6. juni i fjor. Facebook-siden, som har nrmere n million medlemmer, ble opprettet til minne om Said og ble raskt et viktig mtested og en ressursbase for demokrati- og menneskerettighetsaktivister i hele den arabiske verden. Fram til 8. februar var det ukjent hvem som stod bak aktivist-siden p Facebook. Men 23 dager etter at opprret i Egypt startet, brt Wael Ghonim tausheten. Han hadde nettopp sluppet ut etter 12 dager i sikkerhetspolitiets varetekt. Foran tusenvis av demonstranter p Tahrirplassen forkynte han: We are all Khaled Said og avslrte at det var han som stod bak Facebook-siden med samme navn. Ghonim hadde opprettet og redigert Facebook-siden under pseudonymet El Shaheed (Martyren). Anonymiteten var avgjrende for ikke bli avslrt av egyptisk sikkerhetspoliti og for f flest mulig tilhengere. Ghonim var redd for at lederpersonifisering tok oppmerksomheten bort fra budskapet og at prosjektet ville bli tatt over av andre med en helt annen agenda. Da han ble tilbudt penger av en amerikansk NGO svarte han F - - k You. Fredag 11. februar, klokken 16:20 sendte Ghonim ut denne twittermeldingen: @ Ghonim Wael Ghonim Dear Western Governments, Youve been silent for 30 years supporting the regime that was supressing us. Please dont get involved now#Jan25 I en annen melding skrev han: I said one year ago thet the Internett will change the political scene in Egypt and some Friends made fun of me :). I en tredje melding skrev han: Revolution 2.0: Mission Accomplished. UNGDOMMENS OPPRR Etter fengslingen hadde den 30 r gamle dataeksperten sttt fram p egyptisk tv og forkynt at tiden ikke er inne for splittende ideer, fraksjoner eller ideologi. Han oppfordret alle til slutte seg til demonstrasjonene, men understreket at dette frst og fremst var ungdommens opprr. Ghonim ble helt over natten og mange s p han som en fremtidig leder. Men
JEMEN: 27. januar demonstrerte titusener av opposisjonstilhengere og ungdomsaktivister mot president Ali Abdullha Saleh, som har vrt Jemens eneveldige hersker i 32 r. De krevde demokratiske og konomiske reformer og en slutt p korrupsjonen. Landet har den yngste og fattigste befolkningen i Midtsten. Regjeringsvennlige aktivister organiserte motdemonstrasjoner, men de var i mindretall. Voldelige sammenstt, der ogs sikkerhetsstyrkene deltok, frte til flere drepte og srede. At presidenten fikk kalde ftter allerede i begynnelsen av februar og forkynte at han ikke vil ske gjenvalg og at han heller ikke vil at snnen skal overta makten, hadde ingen dempende effekt p oppstanden. Han forskte ogs roe ned protestene ved love halvering av skattene og innfre priskontroll p matvarer. Men protestene bare kte i omfang og intensitet.
16
han er frst og fremst en aktivist og en entreprenr. Hans nske er at egyptisk ungdom skal f anledning til leve som ungdom andre steder, hvor de kan f jobber som svarer til deres kvalifikasjoner. Hans helter er ikke Muhammed eller andre profeter, men IT-grnderne som Steve Jobs (Apple) og Bill Gates (Microsoft). Ghonim, som er ansatt som markedsdirektr i Google i Dubai, har ogs fungert som teknisk rdgiver for demokrati-kampanjen til Muhamed ElBaradei. Han ble ogs invitert inn i varmen, da hren startet samtaler med opposisjonen om hvem som skulle sitte i den nye overgangsregjeringen.
Case 4
BRORSKAPETS UNGDOM Selv om det var en gruppe revolusjonre dataprogrammere, markedskonsulenter og nerder fra Kairos vre middelklasse som initierte og ledet an i opprret, var de ikke alene. Det muslimske brorskapet har, sammen med andre elementer i opposisjonen, vrt en drivende kraft, sier Bjrn Olav Utvik, som er frsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier og orientalske sprk ved Universitetet i Oslo. Han viser til at Brorskapet ogs bestr av en betydelig andel ungdom og at mange av dem var ute i gatene og demonstrerte. Da koalisjonen av revolusjonens ungdom mtte representanter for hren etter at Mubarak gikk av, var to av Brorskapets ungdomer representert, opplyser Utvik, som i disse dager er aktuell med boken Islamismen. DOMINOEFFEKTEN Da den unge tunisieren Mohamed Bouazizi satte fyr p seg selv for tre mneder siden oppildnet han ungdom og demokratiforkjempere i en rekke land og antente hele den arabiske verden. Diktatorene i Tunisia og Egypt ble avsatt, men flere regimer str for fall. Det som har skjedd i Tunisia og Egypt kan beskrives som et politisk jordskjelv. Og regionen kommer til vre preget av dette i lang tid framover. Svrt f hadde forutsett at det som skjedde skulle skje s raskt og bli s dramatisk, sier FAFO-forsker Higilt. Derfor er han forsiktig med sp om framtiden. Han viser imidlertid til at flere regimer har reagert med sette ned prisene p flere matvarer og love politiske reformer for stagge gemyttene.
ALGERIE: Ungdommen i Algeries hovedstad Alger var de frste til kopiere demokratiaktivistene i Tunisia, men militrregimet slo hardt tilbake og tungt bevpnet sikkerhetspoliti har forskt stoppe alle tillp til oppstand. Flere titals sivile er drept og mange sret. 19. februar braket tusenvis av demonstranter p ny sammen med sikkerhetspoliti i Alger. Kravene har vrt krystallklare fra frste dag: Regimet m g! 72 r gamle Abdelaziz Bouteflika har styrt landet med en jernhnd siden han med god hjelp av generalene vant presidentvalget i 1999. Han lovet fred og harmoni og ga amnesti til fengslede islamister. Etter press fra demonstrantene har regjeringen vedtatt oppheve den 19 r lange inntakstilstanden, men presidenten har vendt det dve ret til alle krav om mer demokrati og ytringsfrihet. For lette p trykket har han lovet reduserte matprisene.
Case 5
JORDAN: Jordanerne var raske med vise sin solidaritet med sine arabiske brdre i Tunisia og Egypt. Men det som begynte som stttedemonstrasjoner utviklet seg snart til demonstrasjoner mot eget regime. Et hovedkrav har vrt demokratiske reformer og overgang til et konstitusjonelt monarki, hvor makten overfres til de folkevalgte. Misnyen har ogs vrt rettet mot hye priser p mat og energi. Kong Abdullah, som har regjert siden 1999, svarte med skifte ut medlemmer av regjeringen og inkludere bde en islamist, venstreradikale fagforeningsledere og to kvinner. Men protestene har ikke stilnet. Demonstrantene krever at den nyinnsatte statsministeren Marouf al-Bakhit gr av og at det utskrives parlamentsvalg.
17
GAZA I spenning
Frykt og tvil preger palestinerne i Gaza. De er usikre om regimeskiftet i nabolandet Egypt vil snu situasjonen fra verre til bedre.
Usikker framtid
TEKST OG FOTO: Mohammed Omer/GAZA
Regimeendringen i Kairo har gitt nytt hp til palestinerne i Gaza, men alt avhenger av hvor Israel-vennlig den nye regjering vil vre. Gaza deler en 12 kilometer lang grense med Egypt. Denne har s og si vrt hermetisk lukket de siste fem rene, etter at Hamas vant valgene i 2006. Israel og dets allierte svarte med isolasjon og kollektiv avstraffelse av palestinerne, som hadde valgt sine egne ledere.
EN DOBBEL MUBARAK President Mubarak, som fryktet at radikale egyptiske islamister skulle f blod p tann, fulgte lojalt opp om Israels isolasjonspolitikk. I praksis har egyptiske grensevaktene kun tillatt reisende med gyldig visum til tredjeland og alvorlig syke krysse grensen. Mat, drivstoff, byggematerialer og forbruksvarer har palestinerne i Gaza mttet smugle inn gjennom tunneler under grensen. Egyptiske myndigheter har likevel sett mellom fingrene p store deler av denne trafikken. Kun vpentransport har blitt stoppet resolutt. Palestinerne flger spent med p dramaet som utspiller seg i nabolandet og de hper at egypterne ikke vil bli straffet for velge sine ledere, slik de selv er blitt. Men mange frykter ogs at regimet som etterflger Mubarak vil fre en strengere isolasjonspolitikk. EN PORT MOT VERDEN Trebarnsmoren Nimaa Tefesh (42) fra Dier Al Balah i Gaza er bekymret: Egypt har alltid vrt vr port mot verden. Jeg hper det fortsatt vil vre slik, sier hun. Abu Abdelrahman (43) driver tunneltrafikk i den skalte Philadelphia Corridor. Et ingenmannsland mellom Rafah og den egyptiske grensen. Fr israelerne
jevnet alle husene med jorden, var dette et livlig handelsomrde. I dag srger israelske skarpskyttere for at ingen nrmer seg den egyptiske grensen. Egypt kjenner til alle tunnelene og smuglingen, men de er sensitive nok til se mellom fingrene p trafikk av livsviktige varer som mat, drikke, klr og drivstoff. Tunneler som brukes til frakte vpen blir avstengt s snart de blir oppdaget, forteller Abdelrahman og legger til; Vi er kun folk med verdighet som nsker ta vare p vre familier ikke noe mer. De som vil sloss m gjre det, men ikke vi. Egypt har alltid vrt den eneste stttespilleren for oss under den israelske blokaden. Disse tunnelene har vrt selve livslinjen vr. Etter ha gravd ut en 680 meter lang tunell 25 meter under jorden, har han med livet som innsats drevet denne virksomheten de to siste rene. Han kjenner til mange som har ofret livet i tunnelene etter ha blitt bombet av israelsk artilleri. President Mubarak balanserte hrfint da han lukket ynene for deler av grensesmuglingen samtidig som han samarbeidet med Israel om stoppe vpensmuglingen inn til Gaza.
med mindre enn 12 kroner dagen leve av. De siste rene har alt gtt fra vondt til verre. Tunnelsmugleren Abdelrahman er, som mange andre usikker p om et nytt styre i Egypt vil snu denne trenden. Egypt har alltid gitt oss en hjelpende hnd, sier han og legger til at egypterne ikke m glemme alle de gode tingene Mubarak har sttt for.
FRA VONDT TIL VERRE Det bor om lag 1,5 millioner mennesker p Gazastripen. Nrmere syv av ti innbyggere er under 18 r. I dag er de helt avhengig av internasjonal hjelp for overleve. Den eldre generasjonen husker en annen tid. Fr Seksdagerskrigen i 1967 var Gaza en livlig og selvforsynt kystenklave med blomstrende handel, fiskerier og tekstil- og nringsmiddelindustri. I dag anslr man at 80 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen
KUTTET LIVSLINJEN Da opptyene startet i Egypt svarte myndighetene med stenge all grensetrafikk, inkludert tunneltrafikken og kuttet dermed palestinernes livslinje. I ettertid har de lettet noe p restriksjonene. Abdelrahman har mttet permittere sine ansatte. Han har ikke lenger penger til betale lnnen deres. Det begynner bli kritisk mangel p flere livsndvendige varer, srlig gass og drivstoff. Lokale myndigheter opplyser om at det snart ikke vil vre drivstoff igjen til busser, drosjer og ambulanser. Taxisjfren Medhat Swaliem (33) fortviler: Selv ikke gass er oppdrive lenger. Snart er vi ute av stand til koke mat for vre barn. Det israelske angrepet Operation Cast Lead i desember 2008 dela kloakksystemer og store deler av infrastrukturen. Siden den gang har husholdningene vrt avhengige av koke alt vann. KRITISK Strmforsyningen er like kritisk. Rasjonering frer til at de ulike distriktene kun har et par timer med strm hver dag. Taxisjfren Swaliem forteller at han kun har syv liter drivstoff igjen til generatoren. Etter at dette er brukt opp vil vi leve i
18
GAZA: Fremdeles er det kun et ftall som er i stad til forlate den isolerte palestinske enklaven. N setter de sin lit til det framtidige regimet i naboladet Egypt.
mrket og mine barn vil mtte gjre sine hjemmelekser i lyset av stearinlys, sier han og legger til: Ja, hvis vi er heldige og har flere stearinlys igjen. Folk liker ikke snakke om morgendagen i Gaza. De kan bare si Inshallah (Hvis Gud vil) og hpe at alt vil ordne seg, og at de p en eller anen mte vil klare skaffe det de trenger for overleve. Min journalistkollega Fathi Sabbah oppsummerte det slik: Den israelske okkupasjonen innebrer at vi m leve fra det ene mltidet til det andre. Du kan ikke tenke p annet enn hvordan du skal overleve morgendagen. Men palestinerne i Gaza yner et visst hp og f tror at situasjonen kan bli verre enn den er n. Derfor flger de utviklingen i Egypt med argusyne.
FAKTA
Okkupert av Israel under seksdagerskrigen i 1967. I 1993 fikk Den palestinske selvstyremyndigheten kontroll over mesteparten av enklaven, som et resultat av Osloavtalen. I 2005 tvangsevakuerte Israel de siste bosetterne fra omrdet og trakk ut soldatene som hadde voktet dem. I 2006 vant Hamas valget i de palestinske omrdene, men greide ikke f kontroll over de Fatah-kontrollerte sikkerhetsstyrkene og militsgruppene p Gazastripen. I 2007 kom det til vpnet kamp som endte med at Hamas jaget de palestinske sikkerhetsstyrkene ut av Gaza. Palestinernes president og Fatahs leder, Mahmoud Abbas, svarte med opplse den Hamas-dominerte regjeringen, men Hamas fortsatte styre p Gazastripen. Militante palestinske grupper har de siste rene skutt hundrevis av hjemmelagde raketter mot Israel, som har svart med tungt skyts og med stenge grenseovergangene. Den humanitre situasjonen for Gazastripens 1,5 millioner innbyggere, de fleste av dem flyktninger, er iflge FN kritisk. Ettersom Israel blokkerer grenseovergangene, er det mangel p mat, medisiner, drivstoff, kontanter og andre ndvendigheter. Vinteren 2008 2009 gjennomfrer Israel en militr offensiv for redusere Hamas militrt og politisk. Angrepene rammer i stor grad palestinske sivile og infrastruktur. Israel forsterker blokaden av Gaza. Vren 2010 border israelske kommandosoldater seks skip som er p vei til Gaza med humanitr hjelp. Ni aktivister blir drept og flere skadd. PERSPEKTIV FAKTA
19
ANNONSE
Foto: Karen Johanne Strmstad/Birgitte Heneide
En liten, men viktig historie om engasjement

26. april - 1. mai 2 011
P speidernes verdenskonferanse i Brasil i r mttes 800 unge og voksne speiderledere. Vi var sammen og fra 161 land. Vi bar speiderskjorte og speiderskjerf. Vi hadde sammenfallende minnerike historier om vennskap og opplevelser. Vi hadde samme valgsprk: Alltid Beredt. Mens vi var der, var det flom i Rio. Representantene fra Australia og Pakistan forsto fort hva det innebar og fortalte om hendelser i sine hjemland. Vi hrte om hvordan speiderne i Haiti bisto i hjelpearbeidet etter jordskjelvkatastrofen, hvordan en ung leder brukte frstehjelpskunnskap jeg bare har lest om for redde et menneske fra ruinhaugen. Vi hrte beretningen om speiderne fra Lve-patruljen som ble gjenforent etter en tid som barnesoldater i Sierra Leone. Bildene av de smilende speiderne i Lve-patruljen gjorde uutslettelig inntrykk. De hadde mat. Rent vann. Tak over hodet. Og vennskap. Bak seg hadde de opplevelser jeg knapt kunne
forestille meg hvordan det m ha vrt komme gjennom. Jeg forteller om dette nr jeg kommer hjem. Tenringsdatteren min utbryter: Jeg trodde speideren var et sted vi lrte praktiske ting. Men det handler om verdier og meningen med livet ogs, jo! Speideren handler om gjre verden til et litt bedre sted vre, om internasjonalt vennskap p tvers av alle grenser, om hjelpe, og om gjre hverandre gode. For en speider i Pakistan kan det handle om delta i redningsarbeidet etter en flomkatastrofe. For speiderne p Haiti var det gjre det rette nr sekundene tellet i ruinhaugene. For norske speidere betyr det finne mening utenfor det materielle. bry seg om andre. Om verdsette vennskap. I april har speiderne sin rlige aksjon til inntekt for et av Flyktninghjelpens viktige prosjekter. Denne gangen til arbeidet i Liberia. Det er bra for de unge i
Liberia vite at noen bryr seg. Det er bra for unge i Norge bry seg. Flyktninghjelpen er eksperter p livsviktig ndhjelpsarbeid. Vi kan bli eksperter p virkelig bry oss legge overfloden litt til side og gjre en skikkelig innsats for at mennesker andre steder i verden kan f noe av det vi tar for gitt.
Karen Johanne Strmstad Generalsekretr Norges speiderforbund
HJeLP uNGDOM I LIBeRIA
Ring og gi kr 200 eller bruk konto
820 44 747
Speideraksjonen er en rlig innsamling som Norges speiderforbund arrangerer i samarbeid med Flyktninghjelpen. Siden samarbeidet startet i 2003 har vi samlet inn omkring 7 millioner kroner til Flyktninghjelpens arbeid for mennesker p flukt. Fra 26. april til 1. mai 2011 skal speidere i hele Norge gjre en innsats og bry seg om ungdom i Liberia. Landet har et av verdens verste utdanningssystemer, og bare n tredjedel av barna her fr begynne p skole. Speideraksjonen 2011 skal gi ungdom utdanning, muligheter og tro p framtida.
Sluggern
ODD KARSTEN TVEIT er forfatter og utenrikskorrespondent for NRK
Millioner av arabere har brutt fryktens mur, men veien fram til reelt demokrati kan bli lang.
Brev fra et opprrt Arabia

Jeg kom til et kokende Kairo fra et noe mindre opprrt Beirut. I Libanon hadde unge menn sperret gatene i protest mot at den proamerikanske og sunnimuslimske statsministeren Saad Hariri mistet makten. Men det tok ikke mange timene fr flammene dde ut og demonstrantene gikk hjem. Sunnimuslimene fikk ikke de andre gruppene med seg. I Kairo fant jeg hundretusener av unge menn og kvinner i gatene som ikke hadde tenkt gi seg. De krevde president Hosni Mubaraks avgang. Politiet brukte kller, tregass og vannkanoner. Demokratiforkjemperne kastet molotovcocktails mot politiets kjrety og satte dem i brann. Jeg s hvordan hovedkvarteret til det regjerende nasjonaldemokratiske partiet gikk opp i flammer.
MED ETT trakk politistyrkene seg tilbake fra gatene. I stedet rullet hrens stridsvogner og armerte kjrety inn i sentrum av Kairo. De militre forholdt seg tilsynelatende nytrale, men arresterte og banket opp demonstranter i det skjulte. I Tunisia hadde et tidligere folkeopprr ftt president Zine Al Abedine Ben Ali til flykte til Saudi Arabia. I Egypt tok det 18 dager fr president Hosni Mubarak gikk av og gjemte seg i Sharm el Sheikh. Noen timer senere tok demokratiforkjempere i Iran, Jordan, Jemen, Libya og Bahrain til gatene. I de fleste land ble demonstrantene mtt med brutal makt. Flere ble drept. Srlig hardt gikk det utover demokratiforkjemperne i Libya, Bahrain og Jemen. Nord-Jemen fikk selvstendighet etter 1. verdenskrig, mens britene beholdt Sr-Jemen fram til 1967. I det samlede Jemen har presidenten sittet med makten i over 30 r. BAHRAIN fikk sin selvstendighet fra britene i 1971, og har siden vrt et kongedmme. Mens flertallet i Jemen er sunnimuslimer, er sji-
amuslimene i flertall i Bahrain, men de blir styrt av et korrupt sunnimuslimsk kongedmme. Sjiamuslimene i Bahrain har nr kontakt med sine undertrykte trosfeller i Saudi-Arabia, som i oljekongedmmet er i mindretall. Bare tanken om revolusjon i Bahrain er et mareritt for eliten i Saudi. Det var vinnerne av 1. verdenskrig, kolonimaktene England og Frankrike, som tegnet grensene i Midtsten og skapte nye arabiske statssystemer etter at osmanene hadde regjert store deler av araberverdenen i seks hundre r, og dermed skapte et stort vannskille.
EN NY FASE kom under den kalde krigen mellom kommunismen og Vesten. P 1970- og 80-tallet utviklet mange av araberlandene seg til politistater som overlevde av pengehjelp fra USA og Sovjetunionen. N er vi inne i den tredje fasen. Millioner av arabere har brutt fryktens mur. Mens europeerene trengte 500 r p g fra Magna Carta til Den franske revolusjonen, og amerikanerne brukte 300 r p veien fra slaveri til sivile menneskerettigheter, er det bare 80 r siden Egypt ble selvstendig stat, og 55 r siden tunisierne fikk styre selv. Uansett hva som skjer i de kommende mneder, viser revolusjonene i Tunisia og Egypt at arabernes postkoloniale orden er i ferd med rakne. Dette er klart en vekker for USA, Europa og Israel. I rtier har Vesten foretrukket stabilitet i araberverden framfor demokratier som svinger. Araberne er blitt tappet for bde frihet og stolthet, men enn er det langt fram til fullt folkestyre i denne delen av verden. n
nn
Dette er klart en vekker for USA, Europa og Israel.
21
PROFILEN Eva Joly
Rettferdighet blir tema for valgkampen nr Eva Joly, skredderdatteren fra Oslo, stiller som presidentkandidat for De Grnne i Frankrike. Perspektiv mtte henne nylig i Brussel og Strasbourg.
Fra au-pair til presidentkandidat

TEKST: Birgit Vartdal/BRUSSEL
Dette er en stor dag for meg, sier Eva Joly og lukker dren bak seg til ett av de mange mterommene i Europaparlamentet i Brussel, hvor hun nettopp har ledet et mte i utviklingskomiteen. Entusiasmen ligger tykt utenp henne, for en av sakene som var oppe til avstemning var hennes varslede rapport om skatteparadiser. Jeg fikk gjennom nesten alle mine poeng, smiler hun og legger til: Utviklingspolitikk er ikke meningsfult s lenge vi tillater vestlige firmaer plyndre utviklingsland ved benytte seg av skatteparadiser. Denne rapporten er grunnen til at jeg ble folkevalgt. Jeg har jobbet for dette i 14 r. N er jeg glad, men sliten. Jeg har nesten ikke sovet. Klokka 16 i ettermiddag reiser jeg til Tunisia, men fr det skal jeg holde flere taler, sier hun, fr hun lper til heisen for rekke neste mte og blir borte.
siden han kom til makten. N sikter kritikeren selv mot presidentpalasset. Hva er det som fr henne, en kvinne fdt i Norge, til tro at hun kan bli president i Frankrike?
TRAVEL DAME Timeplanen hennes er ikke for pyser. S smekkfull er den at hun har flere assistenter ved Europaparlamentene bde i Brussel og i Strasbourg, for hjelpe seg med holde styr p henvendelser og avtaler og lese de rundt 4000 e-postene hun fr hver mned. Nr hun ikke er p reise andre steder i verden, pendler hun mellom de to byene og Paris, hvor hun har leiligheten sin, barn og barnebarn. Europarlamentarikeren fikk det ikke mindre hektisk da hun i fjor ble utpekt som favoritt til representere De Grnne ved neste presidentvalg i Frankrike. Forberedelsene til valgkampen prioriteres. En uke tidligere mter vi henne p hennes kontor i 12. etasje i den runde parlamentsbygningen i Strasbourg. Hun er kledd i svart og har tatt av seg de strenge rde lesebrillene. Stemmen er mild og hyggelig, kanskje bortsett fra nr hun nevner president Sarkozy, som hun har kritisert for det meste han har gjort
Utviklings politikk er ikke meningsfullt s lenge vi tillater vestlige firmaer plyndre utviklingsland ved benytte seg av skatteparadiser.
OVERMODIG Det er jo et ganske overmodig ml ikke sant, ler hun, mens hun lener seg over den store pulten hvor dokumentene ligger sortert i ryddige hauger. Men min id er at politikken han blitt konfiskert av profesjonelle politikere som har vrt i businessen i over 40 r. Jeg synes at deres mte drive politikk p er gammeldags. Selv opplever jeg meg som en representant for sivilsamfunnet, som skal vise at det gr an drive politikk p en annen mte. Politikk er ikke bare for folk som har drevet partivirksomhet. Det er ogs for borgere med ider og meninger. Om jeg skulle bli president, ville jeg ikke utve embetet mitt p samme mte som Sarkozy. Jeg ville respektert konstitusjonen, og satt sammen en regjering som gjr jobben sin. Jeg vil ha et parlament som fungerer, institusjoner som fungerer, og rettsapparatet skal bli totalt uavhengig. Det er mlet. Og hvorfor meg? spr hun seg selv og svarer. P grunn av det vitnemlet jeg brer med meg. Jeg mtte det franske samfunnets blokkeringer i etterforskningen min, men jeg klarte komme videre til tross for alle de tusen menneskene som sa at jeg burde gi meg, sier hun. MOTSTANDSKRAFT Nr Eva Joly frst har begynt prate, er hun vanskelig avbryte. Ordvalgene hennes er farget av at hun har bodd det meste av sitt liv i Frankrike. Derfor sier hun konstitusjon og artikkel i stedet for grunnlov og paragraf, og det er det franske ordet resilience hun kommer p frst, nr hun blir bedt om beskrive seg selv.
22
PRIVAT: Nr Eva Joly bevilger litt tid til seg selv og familien drar hun til landstedet sitt i Ile de Groix i Bretagne. Her leker hun med barnebarna, leser og samler krefter til nye politiske slag. Foto: Scanpix.
23
PROFILEN Eva Joly
KONGELIG BESK: Eva Joly hilser p den spanske dronningen Sofia og vr egen dronning Sonja p en middag p Grand Hotel i Oslo. Foto: Scanpix
EVA JOLY
PIKENAVN: Gro Eva Farseth FDT: i 1943 i Oslo UTDANNING: Au-pair i Paris. Senere jurist. FAMILIE: Fikk fransk statsborgerskap gjennom ekteskapet med Pascal Joly, eldste snn i familien hvor hun var au-pair. KORRUPSJONSJEGER: Ledet p 1990-tallet Elfsaken, hvor fremtredende franske politikere og industrimenn ble dmt for korrupsjon. NORGE: Spesialrd for korrupsjon- og hvitvasking for norske myndigheter og for Norad fra 20022008. POLITIKK: Representant for det grnne partiet, Europe cologie i Europaparlamentet siden 2009. SEIER: Eva Joly feirer valgseieren i 2009 sammen med sine
Det er evnen til starte p nytt som om ingenting har skjedd, selv om det har vrt aldri s slitsomt. En ganske stor psykisk motstandskraft! Hjemme lrte jeg at ting egentlig er ganske enkle. Det er bare sette seg et ml, og s sette en fot foran den andre. Da kommer du fram, forteller hun. Det var ved flge denne leveregelen Eva Joly skaffet seg utdannelse som jurist. To timer per dag, ved siden av jobben som sekretr, studerte hun. Frst som 38-ring tok hun embetseksamen. Etter noen r i jobb for Ciri, en organisasjon som hjelper selskaper i vanskeligheter, skjt karrieren fart. P 1990-tallet var hun forhrsdommeren ledet saken mot det franske oljeselskapet Elf. Hun og fikk fremtredende franske politikere og industrimenn dmt for korrupsjon.
het. Det franske systemet raffinerer deg p en mte, men det endrer ikke essensen av hvem du er, mener Joly. I enkelte franske aviser blir du beskrevet som kald. Har du en formening om hvorfor? Det var veldig sjokkerende for meg, da det bildet begynte sirkulere. Det kleber jo ved meg. Jeg tror det kommer av rollen jeg hadde. Det vre etterforskningsleder eller dommer er autoritre funksjoner. Men det er ikke bare det. Jeg tror ogs at dette er karakteristikker som bevisst blir kommunisert av dem som nsker delegge for meg, sier Joly.
HAR LRT SKIKK OG BRUK Nr Joly presenteres i franske medier, blir det ofte lagt stor vekt p den klassereisen hun har gjort, fra au-pair til presidentkandidat. Men i hvilken grad har denne klassereisen endret henne som person? Jeg fler jo at jeg er den samme. Forskjellen er bare at jeg har lrt meg skikk og bruk. Jeg har tatt eksamener og lrt meg reglene for hvordan man tar ordet offentlig. I tillegg er det blitt pnet en del drer som var lukket for meg tidligere. N setter jeg pris p god musikk, litteratur, kunstopplevelser og skjnn-
MENINGSMLINGER Fiendene fra 1990-tallet har ikke forsvunnet, selv om det n er mange r siden hun trengte livvakter. S sprs det da om hun m ansette dem igjen. De siste meningsmlingene, publisert i avisa Liberation, gir henne tte eller ti prosent oppslutning i et eventuelt presidentvalg, litt avhengig av hvem som stiller som motkandidat for sosialistene. Meningsmlinger kan man ikke henge seg opp i, smiler hun og legger til: - Om jeg blir president kommer jo an p valgkampanjen og om jeg klarer f franskmennene til tro p mine lsninger, at alle disse sm tingene du kan gjre for beskytte klimaet nytter. Jeg m f dem til skjnne at det er meningslst jobbe for mer vekst i dag. Ressursene er begrenset. Den vekst-
24
8 RASKE:
FRANSK OST ELLER NORSK BRUNOST? Begge deler. Jeg spiser norsk brunost hver morgen p knekkebrd. Det har jeg gjort i 40 r. FACEBOOK ELLER POSTKORT? Facebook BBC ELLER CNN? BBC HAGEN ELLER KJKKENET? Hagen YOGA ELLER JOGGING? Jogging OBAMA ELLER SARKOZY? Obama HAV ELLER FJELL? Hav EN KVINNES BESTE ALDER, 30-RENE ELLER 60-RENE? Mitt liv er i alle fall bedre i 60-rene enn det var i 30-rene.
partifeller i De Grnne, etter at hun var valgt inn Europaparlamentet.
Foto: Scanpix.
GRASROTA: Eva Joly representerer grasrota i det europeisk politiske landskapet. Foto: Scanpix.
modellen som liksom skulle gi velstand til vre borgere, virker ikke lenger. Derfor m vi begynne leve annerledes. Vi m ta vare p kloden vr for sikre vr egen fremtid og for sikre vre barn og vre barnebarns fremtid.
SOLGTE BILEN Selv fortsetter hun fly jorden rundt som leder av utviklingskomiteen i Europaparlamentet, men p hjemmebane har hun gjort noen grep for pynte p CO2-regnskapet sitt. Jeg har solgt bilen min. Eller det er ikke helt sant. Jeg har en bil p landstedet mitt, men den bruker jeg bare til kjre babyer, barnebarn, strandstoler og parasoller til stranden om sommeren. Ca 300 kilometer i ret kjrer den. I Paris tar jeg trikken ofte, selv om jeg sjelden fr sitte i fred. Leiligheten min p 60 kvadratmeter har bare en radiator. Jeg har sydvendte vinduer, s jeg fyrer lite. Landstedet mitt bruker jeg hovedsaklig om sommeren, s energikonsumet er lavt. Men selvflgelig, nr jeg reiser til Norge, tar jeg fly. Jeg synes det er veldig viktig ta miljhensyn, men jeg representerer ikke en kologisk versjon av et trist liv, poengterer miljpolitikeren. RETTFERDIGHET Rettferdighet blir temaet for valgkampen, rper Eva Joly. Ikke bare rettferdighet i rettsvesenet, men ogs sosial rettferdighet.
Noe av det frste hun vil gjre p det innenrikspolitiske omrdet om hun blir president, er sette ned en komit som skal se p fordelingen av skattetrykket i landet. Joly nsker innfre toppskatt p kapitalinntekter. Hvordan kan man ha et rettferdig samfunn, nr det er mulig tjene 400 ganger s mye i en bedrift som mannen som arbeider p gulvet? spr hun retorisk fr hun fortsetter. Dersom du tjener over en halv million euro i ret, kan du betale en hy skattesats. I dag er det de lavtlnnede og de med midlere inntekter som betaler mest skatt. Folk med kjempeinntekter betaler svrt lite. Dette vil jeg forandre p. Det er ikke bare rettferdighet som gjr innkreving av mer skatt tvingende ndvendig i Frankrike. Statsbudsjettet taler sitt klare sprk, med underskudd p rundt 150 milliarder euro. Politikerne i Frankrike har de siste 30 rene ikke hatt politisk mot til drive inn skatter. De har finansiert samfunnet med ln, sier Joly. Hva er de viktigste utfordringene for Europa og EU i dag? Det er henge sammen, ikke sprekke p den finansielle krisen, men fortsette bygge fredsprosjektet og forbedre institusjonene. Vi har vrt i en bakevje. Jeg er ikke stolt over Europa akkurat n. Nasjonalpopulismen er kende, men det betyr jo ikke at vi gir opp. Vi vil kjempe videre og vi vil reformere, sier en kampklar Eva Joly.
25
P FLUKT Skyt for drepe
ABDEL-WAHID TELLERSKUDDSRENE 123467. MINST85MIGRANTER ERDREPTAVEGYPTISKE GRENSEVAKTERISINAIRKENENSIDEN2007.

TEKST: Marianne Alfsen og Robin Hammond/Panos/Felix Features FOTO: Robin Hammond/Panos/Felix Features
NR. 01.2011 26 PERSPEKTIV
27

tadig flere migranter, flyktninger og asylskere har de siste rene krysset Sinai-rkenen med kurs for Israel. Srlig siden 2009, da Libya og Italia inngikk en avtale som i praksis stengte en av de mest brukte reiserutene for afrikanere til Europa sjveien over Middelhavet. Iflge William Tall, UNHCRs stedlige representant i Israel, krysset mer enn 1000 mennesker grensen mellom Egypt og Israel hver eneste mned i 2010. I Israel sker de bedre levekr og en trygg havn fra vold og overgrep. F finner det de leter etter. Abdel-Wahids historie er like vanlig som den er urovekkende. Han kommer fra Darfur, en av Sudans mest konfliktmettede regioner der volden har eskalert siden 2003. Da Janjaweed-militsen braste inn i landsbyen med sitt terrorvelde, gjemte moren ham under sengen. Opprrerne tok med seg alle landsbyens menn mellom 15 og 40 r. Abdel-Wahid ble liggende under sengen hele dagen. I skumringen gjallet skuddsalver gjennom kveldsluften. De gjenvrende landsbybeboerne fryktet det verste. Dagen etter var marerittet et faktum. De 40 bortfrte mennene ble funnet skutt i ryggen og drept. Abdel-Wahid var den eneste overlevende. Han visste hva han mtte gjre for holde seg i live. Flykte.
siste taggete hindrene, sammen med tte reisekamerater. Plutselig smadret skuddsalver nattestillheten. Reisekameratene sprang til alle kanter. Abdel-Wahid forskte komme seg unna, men hang seg fast i piggtrdgjerdet. Klrne revnet og piggene grov seg inn i huden. Plutselig ble alt stille. Skytingen stoppet. I ti minutter l Abdel-Whaid musestille, for ikke tiltrekke seg oppmerksomhet fra de egyptiske grensevaktene. Han kunne hre hvordan de skte etter overlevende. S hrte han skritt. Nrmere og nrmere. Plutselig ble han blendet av lyset fra en lommelykt og en stemme ropte p arabisk: Hei, du, drittsekk! Dette blir din siste dag. Med de ordene pepret grensevakten Abdel-Wahids kropp med syv kuler. Jeg tenkte at n dr jeg. Jeg tenkte p min mor og far. Hvordan skulle de overleve? De to brdrene mine ble drept og i dag dr jeg ogs. De har ingen som kan ta vare p dem, forteller Abdel-Wahid fra sykesengen p et kvinneherberge i Israel, der han har ftt bo den siste mneden og fr hjelp av frivillige for komme til hektene igjen etter sykehusoppholdet. En fysioterapistudent hjelper en skjelvende Abdel-Wahid p beina. Han griper rullatoren men kollapser p sengen igjen, for svak til st oppreist. Hikstende legger han hodet i hendene. Jeg pleide lpe og hoppe, og jeg var god i fotball. N kan jeg ikke engang st.
Vi skyter dem selvsagt ikke ved en feiltagelse. Det er ndvendig skyte dem.
GENERAL MUHAMMAD SHOUSHA, guvernren i Nord-Sinai til avisen Masry Al Youm
Det var som ild, ild og flammer overalt. Det var krig. Vi hrte noen rope: De skjt meg, de skjt meg, forteller Charles. Midt i kaoset forskte han hjelpe kona over de siste piggtrdhindrene i ingenmannsland. Men s falt hun om. Jeg lftet henne opp og det var blod overalt. Charles bar henne over det siste gjerdet til soldatene fra det israelske forsvaret, som nettopp hadde ankommet etter ha hrt skuddsalvene. Kona ble kjrt bort i en ambulanse. Tre dager senere fikk han vite at hun var dd.
DEN LANGE REISEN En lang og farefull ferd l foran ham, tvers gjennom Sudan Afrikas strste land inn i Egypt, gjennom den ugjestmilde Sinairkenen og til den israelske grensen. Til trygghet. Til en fremtid. Hpet han. Beduinen som smuglet ham gjennom sanddynene stjal alt han eide, men det gjorde ikke noe. Knappe ti meter foran ham, gjennom mrket og bak et mylder av piggtrdgjerder l drmmen. Et nytt liv. Israel. Han hoppet, kravlet og akte seg forbi de
Dersom vi sier: Stopp, hvor skal du?, s stopper han ikke. Derfor m vi skyte ham.
GENERAL MUHAMMAD SHOUSHA, guvernren i Nord-Sinai til avisen Masry Al Youm
MANGE DDE Han fler det kanskje ikke selv, Abdel-Wahid, men han var heldig. Han overlevde. Iflge menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch har minst 85 mennesker blitt skutt og drept p grensen mellom Egypt og Israel mellom juli 2007 og desember 2010. Minst 28 bare i 2010. Det yngste ofret s langt er sannsynligvis en jente p bare syv r. Ingen har etterforsket skyteepisodene eller ddsfallene. Kona til Charles overlevde ikke. De to tilhrte rivaliserende stammer i Elfenbenskysten. De forlot hjemlandet i frykt for sine liv etter at deres kjrlighet hadde fyrt opp under den seiglivede stammekonflikten. Charles og kona, som var gravid, reiste tvers over hele det afrikanske kontinentet for n Israel. De var 13 mennesker som skulle krysse grensen den natten. Plutselig hrte de at det skranglet i tomme hermetikkbokser festet til gjerdet av egyptiske grensevakter for avslre infiltratrer.
INNRMMER DRAPENE Hvorfor i all verden skyter egyptiske soldater p mennesker som forsker forlate landet deres? General Muhammad Shousha, guvernren i Nord-Sinai, har uttalt at det er ndvendig skyte migrantene: Vi skyter dem selvsagt ikke ved en feiltagelse. Det er ndvendig skyte dem. For stoppe en infiltratr, m vi skyte p ham. Dersom vi sier: Stopp, hvor skal du?, s stopper han ikke. Derfor m vi skyte ham, sa generalen til den engelsksprklige, uavhengige egyptiske avisen Masry Al Youm 9. september 2009. I mars 2010 uttalte en representant for egyptiske myndigheter at bare fire prosent av dem som krysser grensen ulovlig er blitt drept, iflge rapporten Rights on the Line fra Human Rights Watch, som tar for seg overgrep mot migranter. I en offisiell uttalelse 11. august 2007, hevdet egyptiske myndigheter at den harde linjen er valgt for ivareta landets sikkerhet. Vi skyter ikke migranter, vi skyter infiltratrer, sa Yasser Ahmed Ali i september 2008, iflge Christian Science Monitor. Han er verstkommanderende for avdelingen i det egyptiske militret som hndterer multinasjonale styrker i Sinai.
28
INVALIDISERT: Egyptiske grensevakter gjennomhullet Abdel-Wahid med syv gevrskudd. N bekymrer han seg over hvem som skal ta vare p og forsrge familien i krigsherjede Darfur. Hvordan han selv skal klare seg framover vet han heller ikke.
Mlet er stoppe kriminelle smuglerbander generelt, og vpensmugling og trafikken av palestinske motstandsfolk inn og ut av Gaza-stripen spesielt. Egyptiske myndigheter hevder ogs det er et antiterrortiltak i lys av angrepene mot turistml og myndighetsinstanser som har rystet landet siden 2004, iflge Human Rights Watch.
SKYTER FOR STOPPE ELLER DREPE? Vi har ftt inntrykk av at egyptiske grensevakter har ordre om skyte for stoppe, ikke skyte for drepe. Men alle migranter, potensielle asylskere og flyktninger rammes av denne politikken, fordi de krysser grensen ulovlig og blir ansett som infiltratrer, forteller UNHCRs stedlige representant i Egypt, Mohamed Dayri. Den rettslige bakgrunnen for politikken er at asylskere og flyktninger, selv om de tar seg ulovlig inn i Egypt fra for eksempel Libya eller Sudan, skal henvende seg til egyptiske myndigheter eller UNHCR for
f assistanse i Egypt. Isteden bruker de fleste av dem vi antar er asylskere og flyktninger Egypt som transittland p vei til Israel. P veien tar de seg inn i avgrensede militrsoner og bruker smuglere som av og til skyter, skader og dreper egyptiske grensevakter, fortsetter Dayri. Iflge egyptiske myndigheter har grensevaktene ordre om frst skyte varselskudd. Men ingen av de mer enn 100 asylskerne, migrantene og flyktningene vi snakket med hadde hrt varselskudd fr grensevaktene pnet ild mot dem. Sara Robertson arbeider som frivillig p en klinikk i Tel Aviv, som drives av organisasjonen Physicians for Human Rights (Leger for menneskerettigheter) og tilbyr gratis helsehjelp til asylskere. Hun er ikke i tvil om hensikten bak den egyptiske grensepolitikken: Vi har hatt to tilfeller der vedkommende er blitt skutt syv ganger. Det er ingen grunn til skyte et menneske mer enn n gang, dersom du virkelig bare for-
sker stoppe ham. Det viser at grensevaktene skyter disse menneskene for drepe, sier hun. Robertsons syn stttes av FNs hykommisr for menneskerettigheter, Navi Pillay: Antallet ofre i seg selv viser at i det minste noen egyptiske grensevakter opererer med en skyt-for--drepe politikk. Det er lite trolig at s mange drap ville skjedd av andre rsaker, skrev Pillay i The Huffington Post 2. mars 2010. Migranter mister ofte livet i ulykker nr de reiser i overbefolkede bter eller krysser avsidesliggende grenser. Men jeg kjenner ikke til noe annet land der s mange ubevpnede migranter og asylskere tilsynelatende bevisst er blitt drept p denne mten av myndighetene.
INTERNASJONALT PRESS Bruken av ddelig makt, som begynte i midten av 2007, kan vre et resultat av press fra Israel om at Egypt m redusere
29
P FLUKT
SKUTT: Gabriel ble skutt fem ganger av egyptiske grensevakter, mens han forskte klatre over grensegjerdet til Israel. Han var sammen med syv landsmenn fra Eritrea. Alle ble tatt. En av dem skutt og drept.
MENNESKESMUGLERE: Gabriel hadde betalt 2 500 amerikanske dollar til en gruppe beduiner som skulle ta dem om at han skal komme seg p beina og klare seg videre i livet.
strmmen av mennesker uten autorisasjon som krysser grensen inn i deres territorium, sa Amnesty International i en uttalelse fra 2009. Israel og USA har lagt press p Egypt for stoppe flyten av varer og mennesker over den porse grensen i Sinai. I juni 2007 mttes de davrende lederne i Israel og Egypt, statsminister Ehud Olmert og president Hosni Mubarak, for diskutere hvordan de skulle hndtere det begge parter kaller infiltratrer. Iflge et notat lagt ut p det israelske utenriksdepartementets nettside 1. juli 2007, kom
de to frem til en avtale om at Egypt skulle ta tilbake migranter som krysset grensen, samt ta grep for stoppe ytterligere infiltrering. Det frste, kjente ddsfallet skjedde f uker senere, iflge Human Rights Watch. Haja Abbas Haroun, som var gravid i syvende mned og p flukt fra konflikten i Darfur, ble drept den 22. juni i det hun forskte krysse grensen mellom Egypt og Israel. Det finnes ingen offisiell egyptisk statistikk p hvor mange som er blitt skadet og drept av grensevaktenes kuler langs den
266 kilometer lange grensen, som i sin helhet er definert som et avgrenset, militrt omrde. Av de 85 rapporterte ddsfallene var samtlige ofre ubevpnede. Det er sannsynligvis store mrketall nr det gjelder drepte og skadde.
FRUSTRERTE SOLDATER To rader med piggtrd, som skjrer gjennom et rkenlandskap med sanddyner og karrige fjell, markerer hvor Egypt ender og Israel begynner. Menneskene som kom var utslitte, sultne og totalt dehydrerte, forteller
Jeg holdt ham mens han tok sine siste nde drag og lukket ynene hans da det var over.
TOMMY tjenestegjorde i den israelske hren ved grensen til Egypt trygt fram til grensen. N er han lenket til sykesengen, uten penger, men fortsatt med et visst hp
Tommy. Han ble nylig ferdig med sin trerige verneplikt i det israelske forsvaret, der han tjenestegjorde ved grensen til Egypt. Vi ble oppmerksomme p at noen var p vei igjennom da vi hrte skuddsalver. Ved hver eneste grensepassering mtte vi anta at det var skader, forteller Tommy. Han minnes srlig n hendelse: 16 mennesker hadde klart krysse grensen helskinnet. To hadde ikke. Ett av ofrene var svrt ung, kanskje bare 14 r. En kule hadde gjennomboret hjertet hans. Jeg holdt ham mens han tok sine siste
ndedrag og lukket ynene hans da det var over, forteller Tommy, og legger til: Uansett hva du mener om imigrasjon, flyktninger eller flyktningpolitikk, uansett hvilket land eller grense det gjelder og uansett hvilke problemer det skaper for et land: Intet land har rd til ha blod p hendene p denne mten. Ingen kan forsvare ddsstraff for simpelthen krysse fra ett land til et annet. UNHCR er i dialog med egyptiske myndigheter om forholdene p grensen. Vi har oppfordret myndighetene til finne andre mter hindre slike beve-
gelser p. Vi har tatt initiativet til diskusjoner med myndighetene om konkrete tiltak for hndtere de ulovlige grensepasseringene mellom Israel og Egypt, basert p humanitre prinsipper. Fenomenet irregulre bevegelser av mennesker er kende langs den egyptiskisraelske grensen, og konsekvensene bekymrer oss, forteller Mohamed Dayri.
INGEN TRYGG HAVN For dem som kommer seg helskinnet over grensen til Israel, er problemene langt fra over. Mange blir summarisk returnert til
31

Egypt, til tross for at israelske myndigheter vet at Egypt bryter med sine forpliktelser i henhold til Flyktningkonvensjonen. Egypt har for eksempel tvangsreturnert asylskere til Eritrea og Sudan, hvor de risikerer forflgelse og tortur. Mange har aldri ftt sjansen til ske asyl, andre er blitt returnert til tross for at de har ftt status som flyktninger. Egypt internerer ogs flyktninger og dmmer dem til mellom ett og tre rs fengsel i militrtribunal for ha krysset grensen illegalt. For dem som fr bli i Israel, venter et liv i limbo. Israel tilbyr en slags midlertidig beskyttelse for sudanere og eritreere, forteller William Tall, UNHCRs stedlige representant i Israel. De fr et visum som m fornyes hver tredje mned, men de fr ingen arbeidstillatelse. Myndighetene er redde for at arbeidstillatelser vil virke som et insentiv til at flere mennesker kommer, forklarer Tall.
ET LIV VERDT LEVE Vet du, noen ganger nr jeg sover drmmer jeg at jeg gjr det jeg gjorde fr. Dagligdagse ting sammen med familien. Nr drmmen er ferdig vkner jeg og ser den delagte kroppen min. Jeg vkner og tenker at jeg er en annen person, forteller Gabriel fra Eritrea. Han ble skutt fem ganger da han forskte krysse grensen. Hvorfor han flyktet fra Eritrea orker han ikke snakke om. I syv mneder har Gabriel ligget i en sykehusseng i Israel. Uten helseforsikring har han kun tilgang p helt grunnleggende helsehjelp. Fysioterapi eller mental helsehjelp, som kan gi ham et slags liv tilbake, kan han se langt etter. Han frykter hva som vil skje med ham nr han forlater sykehuset. Mennesker som flykter fra det brutale eritreiske regimet risikerer fengsling og til og med dden dersom de blir sendt hjem. Det er bra vre optimist, men dette livet....det er bedre d.
KILDER: Research og intervjuer gjennomfrt av Robin Hammond i Israel. Tillggsresearch og intervjuer med William Tell (Israel) og Mohamed Dayri (Egypt) i UNHCR, gjennomfrt av Marianne Alfsen. Amnesty International, Human Rights Watch (srlig rapportene Sinai Perils og Rights on the Line), Christian Science Monitor, BBC Online, Huffington Post, rapporten African Migration to Israel fra Feinstein International Center.
FRA SUDAN: To sundanesiske flyktninger p vei over grensen mellom Egypt og Israel. Mange utsettes for vold og overgrep fra menneskesmuglere.
Vold og overgrep p reisen

bli skutt er ikke den eneste faren som truer mennesker som krysser grensen mellom Egypt og Israel ulovlig. Smuglerne som hjelper dem begr ogs grove overgrep. I slutten av november og tidlig i desember 2010 ble seks eritreere drept av menneskesmuglere i Sinai. De var del av en gruppe p flere hundre eritreere som var blitt holdt fanget i underjordiske huler i nrheten av den israelske grensen siden oktober. Iflge Human Rights Watch ble eritreerne, som allerede hadde betalt store penger for eskorten, holdt fanget av sine hjelpere i pvente av lsepenger fra landsmenn som allerede er i Israel. Human Rights Watch har gtt gjennom 30 intervjuer med mennesker som tidligere er blitt holdt fanget. De forteller at de ble holdt i lenker, brent med varme jernstenger, pisket med ledninger og sltt. Kvinner er srlig srbare. Mange er blitt voldtatt. I det siste har vi ftt alvorlige rapporter om overgrep, tortur og seksuelle overgrep i regi av smuglerne, bekrefter William Tall, UNHCRs stedlige representant i Israel.
32
UNDER PEN HIMMEL: Levinsky-parken, et steinkast fra Tel Avivs busstasjon, er n hjemmet til flere hundre flyktninger og immigranter fra Afrika.
Israels dilemma
Frem til 2005 bodde det bare noen hundre ikke-jdiske, afrikanske flyktninger og asylskere i Israel. I dag er tallet 35 000. De utgjr et dilemma for myndighetene. Majoriteten, 85 prosent, er fra Eritrea og Sudan. Mange, srlig sudanerne, har lenge klamret seg fast til et slags liv i Egypt. Andre har reist direkte til Israel. Israel er et land med en srlig tilknytning til flyktninger, sier William Tall, UNHCRs stedlige representant i Israel. Han viser til det faktum at Israel historisk har vrt en trygg havn for forfulgte jder og at den jdiske befolkningen identifiserer seg med andre som flykter fra vold og forflgelse. Israel er stolt av sin sofistikerte integreringspolitikk for flyktninger, men de har ingen erfaring med ikke-jdisk immigrasjon, sier Tall. ske om rlig fornyelse av oppholdstillatelsen.
INGEN LOKAL INTEGRERING Lokal integrering av ikke-jdiske immigranter er ikke en mulighet, mener UNHCR-representanten, og viser til at ikke-jdisk immigrasjon i det lange lp vil vre en trussel mot statens jdiske fundament. Israel har signert Flyktningkonvensjonen, men politikken som regulerer ikkejdiske asylskere er underutviklet og ubesluttsom. Mindre enn 200 mennesker har ftt flyktningstatus, og selv de m
BYGGER MUR Iflge Tall er israelske myndigheter bekymret over den store kningen i antallet mennesker som kommer til Israel. Mer mlrettede tiltak planlegges i skrivende stund. Blant de ferske tiltakene er konstruksjonen av en mur p grensen til Egypt. Arbeidene begynte i slutten av 2010. Israel planlegger ogs bygge interneringssentre. Vi vet enn ikke hvordan disse sentrene vil bli, forteller Tall, og legger til at UNHCR er bekymret for utviklingen.
33
VERDEN I DAG
OBERST MUAMMAR GADDAFI til utenlandske journalister 28. februar i r.
UGANDA
Homo-aktivist drept
Religise ledere, parlamentsmedlemmer og tabloidpressen har sltt seg sammen i kampen mot homofili i Uganda. I januar ble homo-aktivisten David Kato drept i sitt eget hjem.
TEKST: Agnete Moland klevstrand
Han er den som har kjempet i frontlinjen, vrt mest i media og ftt flest trusler. Gerald Sentongo, fra organisasjonen Sexual Minorities Uganda, forteller om sin venn og kollega. Homoaktivisten David Kato har tidligere talt i FN og p internasjonale konferanser, og sttt fram som homofil i ugandisk presse. Han levde et ubehagelig liv, men motgangen gjorde David bare sikrere p kjempe for homofile. Han kjempet for de som ikke visste om sine rettigheter, eller ikke turte kjempe for dem.
Drapet sender flere homofile tilbake i skapet.

GERALD SENTONGO fra organisasjonen Sexual Minorities Uganda. DREPT: En homo-aktivist brer bilde av David Kato under begravelsen i Mataba 28. januar. Foto: Scanpix.
Sexual Minorities Uganda flytter n kontoret til hemmelig adresse. Etter at Katos begravelse ble overfrt p nasjonale media, har mange som deltok blitt identifisert og senere oppskt og truet p livet. Drapet sender flere homofile tilbake i skapet, mener Sentongo. I dag m ugandiske homofile holde seg unna markeder og visse strk i hovedstaden Kampala. Volden har bare kt siden et lovforslag om ddsstraff for homofile ble lagt fram for parlamentet i 2009. Det er uvisst om forslaget vil bli vedtatt.
SAKEN:
OKTOBER 2009: Parlamentsmedlem David Bahati legger fram lovforslag om ddsstraff for homofile MAI 2010: Perspektiv skriver om lesbiske Kasha Jacqueline, som ble kastet ut av universitetet p grunn av sin legning, og ble truet og trakassert daglig. OKTOBER 2010: Den ugandiske avisen Rolling Stone trykker bilder, navn og adresser til 100 homofile ugandere, under overskriften Hang them. David Katos ansikt var p forsiden av avisen. DESEMBER 2010: De ugandiske homoforkjemperne David Kato, Kasha Jacqueline og Onziema Patience fra Sexual Minorities Uganda gr til sak mot avisen som trykket bildene og vinner fram. 26. JANUAR 2011: Homoforkjemperen David Kato blir drept i sitt eget hjem. PERSPEKTIV FAKTA
Bilde: Wikimedia
Hele det Libyske folket elsker meg.
295 000
NATURKATASTROFER FRTE TIL DDE. 950LIVETDDE I 2010. ALDRI FR HAR S 295 000 MANGE MISTET I NATURKATASTROFER. I FJOR
NATURKATASTROFER 2010
AMERIKA: 365 ASIA: 310 EUROPA: 120 AFRIKA: 90 AUSTRALIA/OCEANIA: 65
DDE KUN 10 000 I 850 NATURKATASTROFER. I 2008 MISTET 220 000 LIVET I NATURKATASTROFER. GJENNOMSNITTLIG HAR OM LAG 75 000 MISTET LIVET I NATURKATASTROFER DE SISTE TI RENE.
KILDE: Munich Re
VEST-SAHARA
Massedrap p sivile
Marokkanske myndigheter er ansvarlig for drap p totalt 352 sivile fra det okkuperte Vest-Sahara i rene mellom 1958 1992, iflge en rapport fra den marokkanske meneskerettighetsorganisasjonen The Royal Advisory Council for Human Rights (CCDH).
Over 200, inkludert flere barn, skal ha blitt drept i militrbaser og interneringsleirer. Representanter for saharawiene krever at en internasjonal domstol etterforsker pstandene, mens marokkanske myndigheter avviser anklagene. Den marokkanske okkupasjonsmakten har i revis blitt anklaget for st bak forsvinninger og drap, srlig p aktivister som har motsatt seg okkupasjonen. Rapporten fra CCDH, som har kunnet arbeide med myndighetenes velsignelse de siste rene, er lekket ut og var ikke ment for offentligheten. Av de 352 persoenene som er navngitt i rapporten skal 144 ha blitt drept i kamphandlinger, men familiene ble aldri informert om hva som hadde skjedd. De aller fleste ble imidlertid drept mens de var i marokkanske myndigheters forvaring.
DRAP: Et ukjent antall mennesker ble drept da marokkanske sikkerhetsstyrker 7. november i fjor angrep saharawiske demonstranter.. Foto: Scanapix.
KINA
Kina strre enn Verdensbanken

Kina har utnyttet finanskrisen til bygge seg om til en finansiell stormakt. De siste to rene har kinesiske banker lnt ut mer penger til utviklingsland enn Verdensbanken har, iflge Financial Times. Mens kriserammede kommersielle banker har holdt p pengene de siste rene, har Kina lnt ut penger som aldri fr. De to statseide bankene China Development Bank og China Export-Import Bank har lnt ut till sammen 110 milliarder dollar (omkring 650 milliarder kroner) til myndigheter og selskaper i utviklingsland i 2009 og 2010.
SR-AFRIKA
Danner bistandsorgan
Sr-Afrika satser p bistand og oppretter eget direktorat for utviklingsbistand. De hper det vil profilere landet som en ledende vekstnasjon p det afrikanske kontinentet. I lpet av de nrmeste mnedene skal South African Development Partnership Agency begynne jobbe. Sr-Afrika begynte allerede i 2001 sttte mindre utviklingsprosjekter forskjellige steder i Afrika gjennom fondet African Renaissance Fund, administrert av Utenriksdepartementet i Tswane/Pretoria. Pengene ble brukt p konfliktlsning i Burundi, DR Kongo og Mali.
35
LIBERIA / ELFENBENSKYSTEN
Fattige landsbybeboere i krigsherjede Liberia har pnet sine hjem for flyktningene fra nabolandet Elfenbenskysten, som str p randen av full krig.
FRYKTER KRIG I ELFENBENSKYSTEN

TEKST OG FOTO: Astrid Sehl /LIBERIA
De skjt ham rett ned. Foran ynene p oss i landsbyen. De sa vi skulle la ham ligge der og rtne, slik at stanken skulle minne oss p hva som kom til skje med oss, dersom vi ikke ville gjre som de sa. Stemmen tilhrer en 19-ring med et alvorlig, intenst blikk. Han ser livredd ut, der han str i en landsby i Liberia sammen med lillebror p 13. Mange av kameratene ble tatt, men selv klarte brdrene flykte fra Elfenbenskysten, da rebeller stormet landsbyen for tvangsrekruttere soldater. Etter siste runde i presidentvalget p Elfenbenskysten i slutten av november, har begge presidentkandidatene rustet opp sine militre styrker ved bruk av tvang eller krllete dollarsedler. Allerede har det vrt flere blodige sammenstt utenfor politikkens arena.
FN-styrke som tilskuer. Minst 315 personer er blitt drept, iflge FN. Volden har drevet flere titusener mennesker p flukt internt i landet og mer nrmere 80 000 har flyktet til nabolandet Liberia. Det kommer tusenvis av nye flyktninger hver dag. Flyktninghjelpen har over 70 ansatte p plass ved grensestasjonene der flyktningene kommer, for registrere dem og tilrettelegge hjelpeinnsat-
godt med der hun veileder internasjonale og nasjonale kolleger i hvordan de skal hndtere den akutte situasjonen med svrt begrensende midler.
Jeg har innstendig bedt mitt folk om ikke involvere seg i naboens konflikt.
ELLEN JOHNSON SIRLEAF Liberias president
FLYKTER FRA ELFENBENSKYSTEN Til tross for valgnederlaget nekter fortsatt den sittende presidenten Laurent Gbagbo g av. Hans sikkerhetsstyrker og militsgrupper har de siste mnedene sttt bak drap, tortur, voldtekt og forsvinninger av sivile, iflge menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch. FN bruker sterke ord som etniske drap. Tankene gr tilbake til Rwanda-massakren. Det ryktes om massegraver. Og om at husdrer i omrder der motstanderen har sttte blir markert, slik at det blir lettere ta dem. Det er en opphisset stemning p Elfenbenskysten n og situasjonen er i ferd med tilspisse seg med en
sen etter deres behov, sier Astrid Everine Sletten. Hun leder Flyktninghjelpens arbeid i Liberia. Egentlig skulle hun til fase ut prosjektene i landet, der Flyktninghjelpen har jobbet siden den lange og brutale borgerkrigen tok slutt i 2003. N er hun i stedet i en landsby i Nimba-distriktet vest i Liberia og lytter til tenringens og andres historier. Hun er omringet av over 100 nyankomne flyktninger. Blant dem er alvorlig feilernrte babyer og barn, enslige unge mdre, eldre og syke. Sletten fra Troms har mange rs felterfaring med flyktningkriser. Det kommer
LOKALBEFOLKNINGEN HJELPER Flyktningene trenger mat, vann, tak over hodet, helsehjelp og beskyttelse. Lokalsamfunnene har vist en enestende gjestfrihet og sjenersitet. Men det lille de har dele strekker ikke langt. Derfor har det vrt enormt frustrerende at FN lenge var veldig trege med flge opp ansvaret for mobilisere mer innsats. Det tok skammelig lang tid fr matutdeling kom skikkelig i gang, sier Sletten. I februar kunne de frste flyktningene flytte ut fra vertsfamilier, til en flyktningleir satt opp av Flyktninghjelpen i samarbeid med Liberiske myndigheter og FN. Mlet er bygge en leir til, fr regntiden setter inn i april og gjr jungelen enda mer ufremkommelig. Det sitter hardt inne f oppmerksomhet og donorsttte fra det internasjonale samfunnet for flyktninger i Vest-Afrika, nr verdens oppmerksomhet er rettet mot Midtsten og Afghanistan. Sammen med Flyktninghjelpens generalsekretr Elisabeth Rasmusson, taler Sletten flyktningenes sak overfor liberiske og internasjonale myndigheter og FNs hovedkvarterer. BEKYMRET PRESIDENT I Liberias hovedstad Monrovia mtte de topresident Ellen Johnson Sirleaf, fredsaktivist
REGISTRERING: Flyktninger fra Elfenbenskysten stimler sammen for bli registrert som flyktninger av Flyktninghjelpens medarbeidere. T.v. landdirektr i Flyktninghjelpen, Astrid Everine Sletten.
og Afrikas frste kvinnelige president. Hun lyttet bekymret til meldingene om at stadig flere gutter og menn kommer flyktende i frykt for tvangsrekruttering. Liberiske leiesoldater bosatt i Elfenbenskysten skal allerede ha vervet seg til kamp. Med, i praksis, pen grense i jungelen, er bekymringen at rekrutteringen ogs skjer p liberisk jord. Jeg har innstendig bedt mitt folk om ikke involvere seg i naboens konflikt, sier Sirleaf, som har nok av innenrikspolitiske kamper kjempe i forkant av hstens presidentvalg. Liberia ligger fortsatt med brukket rygg, tte r etter at krigen sluttet. En ny krig i nabolandet i st er det siste landet trenger. Og i Guinea i nord er det risiko for ustabilitet. Heller ikke Sierra Leone i vest er p bena igjen etter borgerkrig. Og n vakler hele Vest-Afrika i sprsmlet om hva som br gjres p Elfenbenskysten. Felles uttalelser til sttte for valg-
vinner Alassane Ouattara er vannet ut. Trusler om militr intervensjon av den vestafrikanske sammenslutningen ECOWAS har vist seg vre tomme. Og selv om sanksjoner er innfrt og bankkonti stengt for tvinge Gbagbo til gi opp, srger hans stttespillere for nye tilfrsler av kontanter og vpen. For hver dag som gr uten en lsning, er vi n dag nrmere borgerkrig. Det vil vre katastrofalt for sivilbefolkningen p Elfenbenskysten og vil ogs ha negativ innvirkning p nabolandene. Det er svrt bekymringsfullt at hovedaktrer i det internasjonale samfunnet er splittet og ikke ser ut til ha mekanismer til stanse den negative utviklingen. Denne splittelsen resulterer ogs i at FN er paralysert. Samtidig skal flere vestafrikanske land avholde valg i r, noe jeg frykter vil bidra til ta fokuset bort fra Elfenbenskysten, sier Elisabeth Rasmusson.
Den sittende presidenten i Elfenbenskysten, Laurent Gbagbo, nektet g av da Alassane Ouattara fikk flertall av stemmene i omvalget 28. november 2010. Valgresultatet er anerkjent av FN, AU og EU, mens Gbagbos stttespiller og leder i landets Grunnlovsrd underkjente resultatet. FN har hatt en fredsbevarende styrke i Elfenbenskysten siden 2003. I dag bestr styrken av 11 142 personer. Forsiktig anslag fra FN sier at rundt 42 000 personer er blitt internt fordrevet i Elfenbenskysten. Minst 315 personer er drept. Omlag 80 000 har flyktet ut av landet, de aller fleste til Liberia. Det er store udekkede behov for mat, vann, helsehjelp, husly, vann- og sanitrfasiliteter, utdanning og beskyttelse. Flyktninghjelpen har i mange r gitt humanitr hjelp til folk p flukt i Elfenbenskysten og Liberia. PERSPEKTIV FAKTA
37
KOREA Xxx
38
To land ett folk

En 248 km lang og 4 km bred demilitarisert sone og tungt bevpnede soldater p begge sider tvinger koreanerne til bo i to land, men de oppfatter seg som ett folk.
TEKST: Richard Skretteberg/SEOUL
39
KOREA To land ett folk
elv om koreanerne ser p seg selv som han nara, ett folk - en nasjon, s er adskillelsen i ferd med sette dype spor. Sprket er ett eksempel, ikke bare er aksenten ulik, men antallet engelske ord i sr har kt voldsomt og gjr det ofte vanskelig for folk fra nord forst. Bde mentalt og utviklingsmessig er det to svrt ulike verdener som kanskje en gang skal mtes. Per i dag er det ingen kommunikasjon mellom befolkningene i de to delene av Korea, verken telefonforbindelse, posttjeneste eller e-post. Flykter du fra Nord-Korea, er det ingen vei tilbake og du tar avskjed med hele din fortid. Den eldre generasjon koreanere nsker ikke et delt Korea. De henviser til at fr delingen hadde Korea i 1300 r vrt ett land styrt av Chosundynastiet. De hadde heller ikke vrt aggressorer under krigen, slik tyskerne hadde vrt. Tvert imot: de var ofre for en grusom okkupasjon av det japanske keiserdmme. Samtidig er de realister og vet at de ogs i dag er krystet av stormaktenes rivalisering. Med amerikanske, kinesiske og japanske interesser p spill er det lett forst koreanerne, nr de sier de fler seg som reker blant hvaler.
LUKKET LAND Under mitt besk i Nord-Korea i 2001 hadde jeg en underlig flelse av vre p et sted hvor jeg hele tiden ble manipulert til ikke se det jeg burde se. Hadde det ikke vrt for en dr jeg uforvarende pnet p et sykehus i byen Haeju, mellom hovedstaden Pyongyang og grensen til Sr-Korea, hadde lidelsen i Nord-Korea
forblitt noe jeg bare hadde hrt om gjennom FN og skrevet ned som trre tall p notatblokka: Jeg hrte et gisp fra guidene, da rekken av barn i 4-5 rs alderen med innsunkne kinn og tufsete brunt hr penbarte seg p innsiden av dra. Det var for sent hindre oss se det vi ikke skulle sett. Raskt ble barna beordret til reise seg og hilse. Gutten nrmest bukker dypt fr han falt sammen av utmattelse. Jeg glemmer det aldri. De verste rene var p slutten av 1990-tallet. Nord-Korea fortsatte som fr, selv om Berlin-muren for lengst var hakket i stykker og plassert p suvenirhyller i tusenvis av europeiske hjem. Da Sovjetunionen brt sammen, fikk ikke lenger Nord-Korea subsidierte varer og uten billig olje og reservedeler til industrien stoppet Nord-Korea opp. Satellitt-bilder fra st-Asia om natten viste et landomrde p strrelse med England i nesten totalt mrke. Det var Nord-Korea. Mangel p elektrisitet, bensin, kunstgjdsel, billige matvarer og medisiner rammet den nordkoreanske sivilbefolkningen som et knyttneveslag. I tillegg ble landet utsatt for flom og ur. Nord-Korea var i fritt fall. rsinntekten per innbygger sank fra 2460 dollar i 1991 til 719 dollar i 1995. Samtidig kom politiske tilbakeslag, som da Sovjetunionen pnet diplomatiske forbindelser med Sr-Korea i 1990 og Kina fulgte etter to r senere.
NORD-KOREA: Ved grenseelven Yalu losser nordkoreanske Sr-Korea.
SR-KOREA: I 2001 beskte Flyktninghjelpens seniorrdgiver Richard Skretteberg Nord-Korea. Ti r etter treffer han nordkoreanske flyktninger i Sr-Koreas hovedstad Seoul. De forteller om sin dramatiske og lange flukt, og om hungersnden og fattigdommen i nord. Foto: Flyktninghjelpen.
FAMILIEDYNASTI Kim il-Sung dde 82 r gammel 8. juli 1994, akkurat tidsnok til bevare en viss legitimitet etter sin dd. Alle voksne i Nord-Korea husker denne dagen. Over hele landet samlet folk seg rundt bronsestatuene av den store leder der de la ned buketter med krysantemum, blomsten for sorg i Asia. Landets far var dd, men ble utnevnt til president til evig tid. I faderen, snnen og partiets navn tok Kim il-Jong over. Kim il-Sung hadde en gang lovet alle nordkoreanere hvit ris og kjttsuppe hver dag. Men p 1990-tallet gikk alt i revers. Mltidene ble frre og drligere. Mange skoler sluttet gi elevene mat. Mindre og mindre ris var tilgjengelig, og folk blandet gress og planter i suppen. Alt som kunne spises, frosker og smfugler, ble fanget. Det offentlige distribusjonssystemet falt sammen, og FN ble nsket velkommen i 1995. P dette tidspunktet
5 millioner mennesker er avhengig av matvarehjelp.

var folk avhengig av egen klkt for overleve. Ris og mat har samme ord, bap, p koreansk, og viser at ris er basis i all koreansk mat. N var den plutselig ikke lenger tilgjengelig. I lpet av 1990-tallet hadde et sted mellom 600 000 og 2 millioner nordkoreanere ddd. Folk dde ikke bare av sult. Kronisk underernring reduserer kroppens motstand mot infeksjoner. Ikke-ddlige sykdommer blir fatale. Diar blir dysenteri og forkjlel-
NORD-KOREA
FOLKETALL: 23,9 MILL AREAL: 120 540 KM2 FORVENTET LEVEALDER: 66,8 FLYKTNINGER FRA NORD-KOREA I 2O10: 1010 STYRESETT: Kommunistisk ettpartistat Landets autoritre leder Kim Jong-il er snn av forrige leder Kim Il-Sung som styrte landet fra 1948. Koreakrigen mellom kommunistene i Nord-Korea og det vestligstttede Sr-Korea kostet i rene 1950 til 53 rundt 2,5 millioner menneskeliv. Krigen endte med vpenhvile, men ingen fredsavtale. Nord-Korea erklrte seg som atomvpenmakt i 2005. Gjennom de skalte sekslandssamtalene med Sr-Korea, Japan, Kina, USA og Russland har landet ftt tilbud om omfattende bistand og sikkerhetsgarantier mot skrinlegge sitt atomprogram. PERSPEKTIV FAKTA
soldater sekker av mat fra Kina. Landet har ogs tatt imot matvarehjelp fra Foto: Scanpix.
KOLLEKTIV: En nordkoreansk kvinne tar vare p innhstingen ved et kollektivbruk utenfor hovedstaden Pyongyang. Kvinnen er gammel nok til huske 60-rene, da koreanerne nord hadde mer mat enn sine brdre og sstre i sr. Foto: Scanpix.
se blir lungebetennelse. Sammenbrudd i kloakksystemet p grunn av manglende elektrisitet frte til utbrudd av tyfoid. Dette kan kureres med antibiotika. Problemet var at antibiotika ikke var oppdrive. Magen til sm barn tlte ikke supper med gress og ulike planter og mdrene hadde ikke nok brystmelk p grunn av lite mat.
TVINGES P FLUKT Vrsola begynner varme opp iskalde hus i Nord-Korea. Men det er om vren mangelen p mat er strst. Det er lenge til neste avling. I flge Verdens matvareprogram er 5 millioner mennesker avhengig av matvarehjelp. Rasjonene per person i 2010 var under 2/3 av hva et menneske trenger. I mars smelter ogs isen p grense-
elvene til Kina. Frre forsker flykte nr vrflommen er p sitt verste. Noen vil likevel forske. Mellom 1953 og 1998 hadde kun 923 nordkoreanere flyktet til Sr-Korea. I november 2010 hadde tallet passert 20 000. I tillegg befinner over 100 000 nordkoreanere seg i Kina. Av disse er kvinner og halvparten av dem lever med kinesiske menn, iflge boka Ordinary lives in North-Korea av Barbara Demick. Jeg treffer to koreanske kvinner p en liten restaurant ved Hotel Plaza midt i sentrum av Seoul. Begge flyktet fra hungersnden i Nord-Korea. Jae- Hee Kim er blek og virker sliten. Hun setter seg ytterst p stolen og knytter hendene. S byer hun hodet og en tre renner nedover kinnet. Jeg fikk
en snn, men kommer aldri til se ham igjen, sier hun stille.
BLE SOLGT I KINA Det var i februar 1999 Jae-Hee Kim krysset den islagte Tumen-elva, som danner grensen mellom Nord-Korea og Kina. Tumen er smal, isen fryser fort om hsten og elva er lett svmme over om sommeren. Tusenvis av nordkoreanere har siden nittitallet ankommet Kina midt p natten eller i grlysningen etter ha tatt seg over Tumen-elva. Pengesedler eller kinesiske varer har blitt stukket i lommene p nordkoreanske politimenn og soldater, mens smuglere p den andre siden har betalt kinesiske vakter for se en annen vei, mens de selv speider etter skygger p elvebredden.
41
GIFTET SEG: Den funksjonshemmede kineseren Li giftet seg med en nordkoreansk flyktning for flere r siden. N har kona forlatt han og dradd til hovedstaden Beijing for tjene til livets opphold. Snnen er blitt igjen hos faren. Foto: Qilai Shen/Panos Pictures/Felix Features
HANAWON: 77 kilometer sr for den srkoreanske hovedstaden Seoul ligger Hanawon: et mottak og rehabiliteringssenter der nordkoreanske flyktninger blir tatt hnd om og fr opplring i praktiske og kulturelle forhold. Foto: Scanpix.
EKSAMEN: Nordkoreanske Lee Ryeon-hee (20) kom til Sr-Korea som flyktning da hun var barn. I februar i r ble hun, sammen med 43 nordkoreanske medstudenter, uteksaminert ved Hangyeore Middle and High School i Anseong. Skolen ble bygget for utdanne nordkoreanske flyktninger. Med hnden p hjertet og foran det srkoreanske flagget mottar hun sin resbevisning under seremonien. Foto: Scanpix.
42
Jae-Hee Kim flyktet sammen med ti andre personer. Da de endelig fant guiden som ventet p den andre siden, visste Jae-Hee Kim hva som ventet. Etter tolv timers marsj kom de frem til et hus. Der ble hun solgt til en kinesisk mann. Det er stort overskudd av menn p landsbygda i Kina og nordkoreanske kvinner blir ofte solgt til eldre, enslige menn. Fr smuglerne forsvant hvisket de Jae-Hee i ret, at hun burde flykte etter en stund slik at de kunne selge henne flere ganger. Men jeg gjorde ikke det. Han jeg ble solgt til var snill i begynnelsen og jeg trodde jeg var heldig, fortsetter Jae-Hee.
Nord-Korea oppfordres folk til gifte seg sent. De br frst tjene landet. Den ideelle alder er 30 r for menn og 28 r for kvinner.
Den eneste mobiliteten i denne rigide samfunnsstrukturen gr nedover.

KVINNENE DRAR TIL KINA Egentlig hpet Jae-Hee treffe slektninger i Kina som kunne hjelpe henne videre til Sr-Korea. Det er en stor koreansk befolkning i Manchuria, og i grenseomrdene er skiltingen bde p kinesisk og koreansk. Som en skjebnens ironi flyktet mange koreanere bosatt i Kina til NordKorea p begynnelsen av 1960-tallet, da Mao lanserte Det store spranget, som fikk katastrofale konsekvenser for sivilbefolkningen. P denne tiden var konomien i Nord-Korea bedre enn bde i Kina og Sr-Korea. Til og med fra Japan reiste mange koreanere tilbake for bosette seg i Nord-Korea. Dette er viktig forst ogs i dagens situasjon. Nord-Korea har ikke vrt et underutviklet land, men et land som har opplevd et kraftig fall i levestandard. Den eldste generasjonen nordkoreanere husker en tid, da de hadde mer strm og mat enn folk i sr. Jae-Hee forteller om en lykkelig barndom. Hun bodde i hovedstaden Pyongyang til hun var 14 r, fr familien flyttet til Chengjin p stkysten. Her begynte hun p universitetet og utdannet seg til lrer. Hun underviste i faget Kim il Sungs historie og var forsanger i partiets propagandateam. Jae-Hee ventet med gifte seg fordi hun ville arbeide for partiet. I
KASTE-SAMFUNN Men partimedlemskap var vanskelig oppn for Jae-Hee, siden besteforeldrene opprinnelig kom fra Sr-Korea. De hadde flyktet nordover under Korea-krigen. Dermed hadde familien urent blod og barna m betale for bde fedrenes og besteforeldrenes synder i Nord-Korea. Myndighetenes inndeling av befolkningen har lite eller ingenting med marxisme gjre. Derimot passer det godt inn i et konfusiansk tankesett om at alle mennesker passer inn i en sosial pyramide. Nederst str de med bakgrunn fra landeierfamilier, religise ledere og de som har vist pro-japanske eller pro-amerikanske synspunkter. For eksempel ble mange srkoreanske krigsfanger aldri satt fri etter krigens slutt. I 1956 fikk disse fangene utstedt nordkoreansk statsborgerskap. Mange av dem endte opp som gruvearbeidere eller i arbeidsleire. Som kastesystemet i det gamle Korea gr familienes status i arv gjennom generasjoner og det er nesten umulig for en person med lav status forbedre sin situasjon. Eneste mobiliteten i denne rigide samfunnsstrukturen gr nedover. LEVDE MED FRYKTEN Kim il Sung var en konge og marxismen ble erstattet med Kim il Sungismen p 1970-tallet. Det var ingen fremtid for meg. Jeg mtte ut, selv om det innebar at jeg ble solgt, sier Jae-Hee. Men den vennlige kinesiske mannen forandret seg straks hun hadde fdt en snn. Jae-Hee ble kastet ut, og hun mtte ta seg jobb p en restaurant. Slektningene hun hpet komme i kontakt med, fant hun aldri. Hver dag var hun livredd for bli oppdaget av kinesisk politi og sendt tilbake til Nord-Korea. Hadde det skjedd, ville hun i beste fall havnet i en omskoleringsleir, kyohuaso, der folk som har krysset grensen p jakt etter mat eller drevet smugling havner. I verste fall hadde hun blitt sendt til livstidsstraff i en arbeidsleir, kwanliso, der folk som er skyldig i politiske forbrytelser sperres inne. Jae-Hee hadde grunn til vre nervs. Kinesiske myndigheter hadde p denne tiden skjerpet sikkerhetstiltakene som et ledd i forberedelsene til OL i Beijing i
43

2008. Veisperringer ble satt opp i grenseomrdene og ved enkelte tilfeller slapp nordkoreansk politi inn p kinesisk territorium for infiltrere flyktningmiljene. Lokalbefolkningen ble tilbudt 40 dollar hvis de kunne avslre samboerforhold mellom kinesiske menn og nordkoreanske kvinner. Desperat la Jae-Hee ut p sitt livs reise i april 2007 - gjennom hele Kina, deler av Vietnam og helt til Kambodsja. Via den srkoreanske ambassaden kom hun til Seoul 31. oktober 2007.
Et absolutt regime krever absolutt makt.

Overvkingen var hard. Jo, mer det var klage over, jo viktigere var det at ingen klaget. Myndighetene var redde for at svartebrsen fylt med kinesiske varer skulle forvitre myndighetenes makt, sier hun. Et absolutt regime krever absolutt makt og alle goder skulle skaffes av myndighetene. Inminban, nabolagenes angivere, samarbeidet med og rapporterte til ministeriet for beskyttelse av statens sikkerhet, og det var minst en informant for hver 50. innbygger. Ji-Yeon ble tvunget til ta et hjerteskjrende valg da hun fikk vite at moren var i Kina. Jeg var glad i faren min, stemoren og lillessteren, men savnet ogs moren min forferdelig, medgir hun. 3. februar 2010 krysset hun isen over Tumen- elva. P den andre siden ventet
moren. Ji-Yeon snudde seg. Nord-Korea og resten av familien var fremdeles ikke langt unna. Likevel visste hun at avskjeden var endelig. Ved hjelp av koreanske misjonrer, som lever i skjul i Kina, ble Ji-Yeon og moren smuglet til Thailand. Der ble de frst arrestert for ulovlig innvandring, fr de fikk hjelp fra den srkoreanske ambassaden og sendt til Seoul 1. april 2010.
FLYKTET I FJOR Ji-Yeon Kim er 19 r gammel. Hun vokste opp i Musan nr grensen til Kina og kom til Sr-Korea for under ett r siden. Livet vi levde var hardt og en dag i 2001 da jeg kom hjem fra skolen var mor borte. Ett r etter skaffet faren min seg ny kone. Hun laget Toufu, bnnestuing, som hun solgte. Den lille ekstra inntekten gjorde livet lettere. Mange familier solgte nesten alt de eide for skaffe mat. Det eneste som hang igjen p veggene var portrettet av Kim iL-Sung. Det var forbudt selge, forteller Ji-Yeon.
HANAWON Siden kineserne ikke lar nordkoreanske flyktninger komme i kontakt med den srkoreanske ambassaden i Beijing, er veien srover til Srst-Asia eller eventuelt nordvestover til Mongolia, de viktigste fluktrutene. I Seoul ble Ji-Yeon sendt til Hanawon, et gjenbosettingssenter en times biltur srover fra Seoul. Her blir alle nordkoreanske flyktninger satt i lange avhr for hindre infiltratrer slippe gjennom. I tillegg m de lre seg alt fra den srkoreanske versjonen av Korea-krigen til praktiske saker som bruke en minibank. Vanligvis tar oppholdet p Hanawon nrmere tre mneder.
het! lady Ny
pure color
Vegg: LADY Pure CoLor 10249 Sober
- den eneste helmatte malingen som ogs er slitesterk
r V vakreste veggmaling noensinne.
Lady Pure Color er fravret av glans. Supermatte overflater gir en jevn, rolig og sanselig opplevelse. Fargene fr et nytt uttrykk, de oppleves som mykere og rligere. Vi kaller det stille luksus. Opplev de nye fargene og les mer om rets trender i vrt nye fargekart.
bestill gratis p jotun.no
God smak fortjener det beste
Landsorganisasjonen i Norge sttter Flyktninghjelpens arbeid!

LO er Norges strste arbeidstakerorganisasjon, med rundt 870.000 medlemmer i 21 fagforbund. Arbeid til alle er LOs hovedkrav, og nkkelen til lse felles samfunnsoppgaver og velferd til alle.
SUDAN
Mange fryktet et blodbad i Sudan. Men spdommene ble gjort til skamme. Folkeavstemningen ble en suksess og Afrika er i ferd med f sin 54. stat.
Afrikas 54. stat

TEKST: Erik R. Selmer/KHARTOUM
FAKTA
INTERNT FORDREVNE: 1,6 millioner FLYKTNINGER FRA SUDAN: 250 000 Av 3,7 millioner stemmeberettigede avla 90 prosent sin stemme. Av dem stemte nesten 99 prosent for et selvstendig Sr-Sudan. 9. juli vil den nyeste staten i Afrika, verdens 194. land, vre et faktum. En ny hovedstad vil p sikt bli bygget et annet sted enn Juba. 2009: Sudan er p 150. plass av 182 land i FNs indeks for menneskelig utvikling (HDI). Vekst siste ti r er stor: Inntekt per capita opp fra USD 506 i 2003 til USD 1 199 i 2007 Oljeinntekter til sr gjennom CPA, halvparten av Sudans oljeinntekter, rundt 2 USD milliarder rlig. Det siste tiret har Sudan vrt den suverent strste mottakeren av norsk bistand. PERSPEKTIV FAKTA
Grunnen til det var nok at Khartoum hadde forsonet seg med tanken om et uavhengig Sr-Sudan. N trenger bde nord og sr hjelp fra det internasjonale samfunnet. Utviklingen i nord er like viktig som den i sr, dersom lsrivelsen skal bli vellykket. Norges ambassadr til Sudan, Jens-Petter Kjemprud, tar imot Perspektiv p kontoret sitt i hovedstaden Khartoum like etter valget. Han ser muligheter, men ogs store utfordringer med en separasjon.
Ekstremistiske krefter er i arbeid i Nord-Sudan, ikke bare politisk, men ogs sosialt og kulturelt. Darfur-konflikten m lses og det er spenning i st. Vestlige kilder i Sudan frykter at mer ekstreme politikere kan overta dersom al-Bashir skulle falle. Derfor ser bde Obama-administrasjonen og USAs partnere i Sudan det som avgjrende sikre stabiliteten i nord.
TO LEVEDYKTIGE STATER Fra norsk side legger vi stor vekt p bidra til to levedyktige stater, som ogs er grunnformelen for AU-panelets (AUHIP) arbeid til sttte for prosessen. Dette betyr at Nord-Sudans gjeldsproblemer og fortsatt positive konomiske utvikling vil vre en viktig faktor for politisk stabilitet. Fra norsk side ser vi p forskjellige muligheter for bidra til slik konomisk stabilitet i nord. Samtidig som vi ker vrt sterke engasjement for statsbygging og kapasitetsbygging i den nye staten i sr, sier Kjemprud. Sr-Sudan er et av de mest underutviklede omrdene i verden. Nord p sin side vil miste en tredel av landterritoriet, rundt 80 prosent av beviste oljeforekomster og 60 prosent av valutainntektene. Mange subsidier er allerede fjernet, priser p bensin og matvarer har gtt opp, og et sosialt opprr kan ikke utelukkes. Tunisia og Egypt smitter. De frste demonstrasjonene er allerede kommet, med krav om at president Omar al-Bashir m g av.
NSKER BELNNING Al-Bashir satte tonen under et mte i SrSudans hovedstad Juba en knapp uke fr folkeavstemningen, da han sa han nsket et broderlig forhold dersom sr skulle velge selvstendighet. Dette gjentok han etter at valgresultatet ble offisielt. - Et modig valg, sa srs leder Salva Kiir. Men det kom nok i erkjennelsen av at Sudan hadde mest oppn ved vre konstruktiv. Nord har et sterkt nske om vre en normal del av det internasjonale samfunn. N nsker alBashir sin belnning, fra USA i frste rekke. Det viktigste for Khartoum er at sanksjonene mot Sudan oppheves. Men som utviklingsminister Erik Solheim ppeker, USA tyr lett til sanksjoner, men har langt vanskeligere for komme seg ut av dem igjen. Hilde Frafjord Johnson, som sto sentralt i framforhandlingen av CPA i 2005, sier seg enig i det, og fyer til at al-Bashir nok er mer opptatt av hva som skjer med forholdet til Vesten enn det som skjer i sr. Han vil se resultater i form av en konstruktiv tilnrming fra vestlig side. Hvis ikke kan vi f en tilstramming i
UAVHENGIGHET: Omlag 99 prosent stemte for at Sr-Sudan fra juli av skal bli en egen stat. Nr seiersrusen er over, er det en hard hverdag som melder seg med store ulste oppgaver for Afrikas 54. stat. Foto Scanpix
Khartoum. Det er nok av dem som nsker det, sier Frafjord Johnson. Faren for fragmentering er like stor der som i sr, framholder hun. Al-Bashir selv gr ndvendigvis ikke fri. Den internasjonale straffedomstolen i Haag vil ndig slippe ham av kroken, men sjansene er blitt strre. USA har lettet presset betraktelig de siste mnedene, og USA og Frankrike er blitt enige om vurdere utsette tiltalen med ett r. Politisk gevinst i Sr-Sudan er viktigere enn f al-Bashir til Haag. AU vil ogs at straffeforflgelsen av al-Bashir skal stanse. Kiir har ogs sagt at al-Bashir og hans parti NCP, fortjener en belnning. USA har lovet fjerne Sudan fra listen over stater som sponser terrorisme allerede i juli, dersom folkeavstemningen
gikk bra og de mange utestende forhandlingssprsmlene blir lst. Da den nye staten ble anerkjent 7. februar, lovte al-Bashir at disse sprsmlene skal bli lst innen selvstendighetsdagen i juli. Men sanksjonene firer USA forelpig ikke p.
DARFUR-LSNING Nord og Sr er helt avhengige av hverandre i uoverskuelig framtid; et samarbeid tvinger seg fram. Det understreket bde al-Bashir og Kiir i februar. Stabilitet er sentralt for begge. Men det finnes nok av snubletrder som gir grunn til uro. Ogs i sr er det strid, mellom SPLA og ulike opprrsgrupper og mellom ulike stammer. Sjefredaktr i avisa Sudan Vision, Saif Adeen Al-Bashir, understreker i en samtale med Perspektiv, at det er et sterkt
behovet for utenlandske investeringer i Sudan. Men stabilitet og utenlandske investeringer er helt avhengig av en avtale i Darfur. Fred der er mulig, om bare det internasjonale samfunn viser litt tlmodighet, sier sjefredaktren. Han ser for seg en lsning allerede i innevrende r, etter at Sr-Sudan er blitt en egen stat. Det er flere vanskelige sprsml partene m lse: Grensedragning og fordeling av oljeinntekter, statsborgerskap, vannrettigheter og fordeling av Sudans statsgjeld. Og sist men ikke minst, Abyei, der folkeavstemningen ble utsatt pga. uenighet om hvem som er stemmeberettigede, og der det har vrt flere voldelige episoder. Men med en lsning kan Sr-Sudan bli et brohode til Afrika for Khartoum.
47
MIKROLN
Mikroln var i mange r trylleformelen som skulle lfte folk ut av fattigdommen. N er troen p dette sterkt svekket.
Hvorfor mikroln ikke fungerer

TEKST: Grete Gaulin
Mikrofinansiering ble briljant markedsfrt og var en politisk potent id. Men hele konseptet viste seg vre en tom tnne, skriver Milford Bateman i Why Doesnt Microfinance Work? Han er ikke alene om vende tommelen ned for den grandiose ideen til fredsprisvinneren Muhammad Yunus og Grameen Bank. Vi liker tenke smtt om de fattige. Noen organisk dyrkede jordlapper her og der. Litt Reodor Felgen i strmforsyninga. Noen f dollar til starte en systue eller selge telefonkort. Det siste kalles mikrofinansiering. Og det er akkurat dette puslete smskalaperspektivet som Milford Bateman tar et rasende oppgjr med i sin bok.
NEGATIVE RAPPORTER I K Siden boka kom ut i 2010 har det regnet en god del eder og galle over forfatteren. Men Bateman er ikke alene om stemme ut mikrofinansiering fra fattigdomsbekjempelsen. To uavhengige rapporter* fra i fjor konkluderer med at denne type ln ikke er noe vidundermiddel for lfte mennesker ut av fattigdom. Andre gr lenger, og argumenterer med at mikrofinansiering sluser penger vekk fra en produktiv fattigdomsbekjempelse og dermed sender mange rs innsats i revers.
Bildet som trer fram etter tretti r med mikroln er oppsiktsvekkende negativt. I rapportene og boka legges de fleste oppfatninger dde: Mikroln hjelper noen f grndere, og bidrar til at enkelte mikrobedrifter blir mer vellykket. Men disse sm lyspunktene blir ikke omsatt til gevinst i inntekt, forbruk, helse og utdanning. De fleste mikrolnekundene bruker ikke pengene til starte opp eller viderefre en virksomhet, men til forbruksvarer som mat, tv eller et datterbryllup. Mellom 50 og 90 prosent av mikrofinansieringen blir kanalisert inn i et helt vanlig forbruk. Mikroln frer ikke til flere ansatte, men til frre studiene antyder at dette skyldes oppsigelser av uproduktive medarbeidere som er hentet inn etter nske fra lokale lnehaier. Mikroln frer ikke til at kvinnene fr mer makt, men derimot til at mannen i huset overtar hele eller deler av virksomheten. Mikroln hjelper ikke de aller fattigste, men de som ikke er fullt s fattige pluss de moderat formuende. Dette slr beina under mytene om at fattige tjener p mikroln i det lange lp. Samtidig har en ny generasjon ln vokst fram som ikke bare tar sikte p ensidig hjelp til
fattige, men som er designet slik at bde de fattige og vestlige lneinstitusjoner skal tjene p det.
DYRE LN De siste rene har kommersielle banker i og utenfor Wall Street, hegde funds og andre kastet seg p en lukrativ lnehandel der rentene til tider kryper opp mot 100 prosent og der snittrenten er 20 - 40 prosent. Det skyldes at disse sm lnene er relativt dyre administrere, hevder bankene. Men det frer ogs til at fattige mennesker pdrar seg gjeldsbyrder som er langt dyrere nedbetale enn det vi i den vestlige verden ville akseptert. Ikke uventet har det frt til hard kritikk fra institusjoner som fortsatt ser p mikrofinansiering som en ideell og idealistisk virksomhet. Den ikke helt ukjente Muhammad Yunus i Grameen Bank har blant annet gtt hardt ut mot en av de aller strste aktrene i dette markedet, nemlig meksikanske Compartamos, som ligger aller verst p rentestigen og som av den grunn blir anklaget for bedrive en monopolistisk utbytting av fattige mennesker. LIKE FATTIGE SOM FR For Milford Bateman betyr mikrofinansiering for profitt at ressurser gr fra de fattige til to grupper av rike: institusjo-
LNEFINANSIERT FRAMTID: Denne frisrsalongen i Senegal er en av 16 millioner foretak som er etablert ved hjelp av skalte mikroln p verdensbasis iflge Verdensbanken. Foto: Alfredo Caliz/ Panos Pictures/Felix Features
nelle investorer fra den vestlige verden, og aksjeeiere i mikrofinansinstitusjoner. Verre er det at mikroln ikke fungerer i sin ubesmittede form heller. En studie i regi av avisa Bhorer Kagaj viser at landsbyen Jobra i Bangladesh, der Muhammad Yunus begynte sin mikroln-revolusjon, var like fattig i 2007 som da programmet startet p 1970-tallet. P det tidspunktet hadde Grameen Banks frste kunde, Sufiya Begum, allerede ddd i ekstrem fattigdom etter en rekke negative erfaringer med mikrolnprosjekter.
Det lille bildet bekreftes av det store. Gr man til Afrika, ser man en akselererende tendens mot avindustrialisering og manglende satsing p jordbruk, kombinert med at hele byer dreies fra storskala-konomi over til private smsjapper. I Mexico er sm og mellomstore bedrifter i ferd med bli skjvet ut, og i august 2009 kunne Asia Times online rapportere at fattige bnder med hy mikrogjeld i Kambodsja sto i k for selge jorda si. I India slr tidligere verdensbankanalytiker, Sudhirendar Sharma ved det Delhi-baserte Ecological Foundation
fast at mikroln m bre deler av skylden for at 87 000 indiske bnder begikk selvmord i perioden 2002-2006. Overalt betyr mikroln at verdens fattige lses fast i mindreverdige posisjoner snarere enn bryte ut av dem.
SLSING MED KAPITAL For majoriteten av menneskene i utviklingsland, har hjemlandets satsing p miniatyrln underminert fordums anstrengelser for redusere fattigdom, arbeidslshet, ulikhet og underutvikling, skriver Bateman. Heller enn kjempe
49
MIKROLN
REKLAME: Et skilt markedsfrer ln i Kiber-slummen. Baren n prosent av verdens mikrofinsnistitusjoner er finansielt stabile. Foto: Jacob Silberberg/Panos Pictures /Felix Features
kollektivt gjennom fagforeninger og sosiale grupper, eller arbeide for jordreformer og verdiomfordeling, har fattige blitt oppfordret til nye seg med uformelle mikroaktiviteter. I bunn og grunn handler mikroln om at fattige skal betale for sin egen flukt fra fattigdommen, mener kritikerne. P et globalt plan handler det om at knappe ressurser allokeres til en lite effektiv fattigdomsbekjempelse. Mikrofinansprogrammer absorberer verdifulle finansielle ressurser som ellers ville ha gtt til industriell utvikling, infrastruktur og teknologisk kompetanseheving, lyder ordene til Bateman. I praksis betyr det at kapital blir dslet vekk p 500 kvinner med hver sin systue i stedet for sttte opp om en lokal tekstilfabrikk med 500 ansatte.
Dermed er man midt oppe i den meget robuste debatten om smskalautvikling kontra modernisering, kompetanseutvikling og industrialisering. For hva er best? I hvert fall ikke mikrofinansiering, mener forfatterne bak studien ved Massachusetts Institute of Technology. 40 arbeidere i en tekstilbedrift vil vre langt mer produktive enn 40 arbeidere hver for seg, heter det i rapporten. Det er kanskje en plass for mikrokreditt i kampen mot fattigdom, men den br ikke vre srlig stor, sier forsker og professor i konomi Dean Karlan. Det er et standpunkt Bateman slutter seg til: Hvis fattige afrikanske, latinamerikanske og srstasiatiske land virkelig nsker kopiere de rike, vestlige nasjonene, noe som innebrer en tlmodig
bygging av industrielle strukturer og et moderne jordbruk; ja, da er den kende satsingen p mikrofinansiering som utviklingsmodell et skritt i helt feil retning, skriver han.
GODE BETALERE Slike ord har resonans i et st-Europa der mellomstore bedrifter gikk under til fordel for en rekke smbedrifter etter Sovjetunionens sammenbrudd. Africanizacija, var den bitre reaksjonen blant mennesker som tidligere hadde deltatt i en ganske avansert konomi, men som n ble avspist med pusleln. Afrikanisering, er alts en en neglisjering av industriell utvikling og en storsatsing p bittesm og individuelle initiativ. Det har ikke ftt bistandsmiljene til endre standpunkt. Der er skepsisen fort-
FAKTA
Minst 30 millioner mennesker hadde tilgang til mikroln i 2006. I dag er tallet langt hyere; opp mot kanskje 150 millioner. Rundt regnet ti tusen mikrofinansinstitusjoner nr bare fire prosent av det potensielle markedet (2001: Verdensbanken). 90 prosent av verdens selvsysselsatte har ingen tilgang til mikroln. Det udekkede behovet er p 270 millioner mennesker. I Afrika utgjr kvinnene 60 prosent av landsbygdas arbeidskraft, bidrar til 80 prosent av matproduksjonen men mottar bare 10 prosent av kreditten til bndene. Verdensbanken anslr at det fins over syv tusen mikrofinansinstitusjoner som betjener 16 millioner mennesker i utviklingsland. Studier indikerer at kvinner tilsynelatende tjener p mikroln, men at mange av disse lnene blir brukt av menn. 94 prosent av alle som tar opp ln i Grameen Bank i Bangladesh er kvinner. 98 prosent av lntakerne betaler tilbake. Det trengs 21,6 milliarder dollar for mikrofinansiere de ett hundre millioner fattigste familiene i verden. Det fins 13 millioner mikrokreditt (et snevrere begrep enn mikrofinansiering) lntakere i verden. De har til sammen syv milliarder dollar utestende. Andelen som betaler tilbake er p 97 prosent. Veksten er p 30 prosent rlig. Mindre enn to prosent av fattige har tilgang til finansiering (kreditt eller sparing) utenom pengeutlnere. Under ti millioner av 500 millioner mennesker som driver mikro- eller liten bedrift har tilgang til finansiering. Studier av virkningen av mikrokreditt i mer enn 24 land viser dramatiske forbedringer i husholdningenes inntekter. De fem strste mikrofinansinstitusjonene dekker nesten halvparten av markedet (2001: Verdensbanken) Bare n prosent av mikrofinansinstitusjonene er finansielt stabile (2001: Verdensbanken) Antall fattige med tilgang til mikrokreditt kte fra 7,6 millioner i 1997 til 26,8 millioner i 2001. 21 millioner av disse var kvinner. Bare i perioden 1999-2001 kte antallet veldig fattige kvinner som hadde tilgang til mikroln fra 10,3 millioner til 21 millioner. (2002: Microcredit Summit Report) I perioden 1997-2001 kte antall veldig fattige lnekunder med 350 prosent, fra 7,6 millioner til 26,8 millioner. KILDE: United Nations Capital Development Fund. 2006-tall, hvis ikke annet er angitt.
For majoriteten av menneskene i utviklingsland, har hjemlandets satsing p miniatyrln underminert fordums anstrengelser for redusere fattigdom, arbeidslshet, ulikhet og underutvikling.
MILFORD BATEMAN i Why Doesnt Microfinance Work?
satt stor til bytte ut mikrofinansiering med en konomisk modernisering p linje med den vestlige, som kritikerne tar til orde for. Mantraet fra den kanten er at mikrofinansiering har virket altfor kort til at man kan evaluere dets utviklingspotensial. Likevel er det forbausende hvor f troverdige estimater man har i forhold til mikroln og dens effekter p fattigdom, skriver tidsskriftet The Economist. Men noe vet man: Det er hevet over tvil at mange fattige entreprenrer har lavere rente p sine mikroln enn de fr hos lokale lnehaier. Det er ogs hevet over tvil at mange fattige mennesker har kunnet starte egne bedrifter, og kanskje sover bedre om natta fordi de ikke er i andres vold.
Tidligere studier har ogs oppsummert at mikrolnekunder sender barna sine p skolen langt oftere enn andre 62 prosent mot 34 prosent av familiene. Men forskere har egentlig plukket denne hna og eggargumentasjonen fra hverandre, siden familier med barn i skolen er langt ivrigere lnekunder enn andre. Fortsatt er mikroln etterspurte. I Latin-Amerika str fattige i k for bli finansiert av Compartamos, tross de skyhye rentene. Mikrofinansinstitusjoner springer opp som paddehatter over hele verden, og det blir antatt at 150 millioner fattige har slike ln. Hele 98 prosent av mikrolnekundene betaler tilbake det de skylder, skriver The Economist. Det er en enorm score, og langt hyere enn for de skalte subprime-lnene.
S kanskje sprsmlet burde vrt et helt annet? Med 98 prosent solide kunder og mer eller mindre garantert tilbakebetaling: hvorfor kan ikke de fattige f ln i helt ordinre banker til helt ordinre renter?
*Forskere tilknyttet Massachusetts Institute of Technology (MIT) Poverty Action Lab laget to uavhengige rapporter som mlte virkningen av mikroln. Den ene rapporten ble utarbeidet av konomene Dean Karlan ved Yale University og Jonathan Zinman ved Dartmouth College. Den andre var i regi av konomene Abhijit Banerjee og Esther Duflo ved MIT, pluss doktorgradsstipendiat Cynthia Kinnan og lederen av Poverty Action Lab, Rachel Glennerster.
51
Utdanningsforbundet Norsk Sykepleierforbund Forskerforbundet Politiets Fellesforbund Norsk Fysioterapeutforbund Norsk Ergoterapeutforbund Akademikerforbundet Presteforeningen Skatterevisorenes Forening Diakonforbundet
Unio betyr jeg forener. Ti forbund og om lag 300 000 medlemmer er forent i Unio, Norges nest strste hovedorganisasjon.
Unio ivaretar interessene til universitets- og hyskoleutdannede. Unio forener kunnskap og kraft, ansvar og arbeid, til beste for medlemmer, enkeltmennesker og samfunn. Unio representerer mange yrkesgrupper: lrere, frskolelrere, sykepleiere, forskere, politi, prester, fysioterapeuter, ergoterapeuter, skatterevisorer, diakoner, ledere og administrativt personell. Unio representerer ansatte innen forskning, hyere utdanning og kultur. Unio arbeider for solidaritet mellom ulike grupper, kulturer og generasjoner i vrt eget samfunn og over landegrensene. Unio samarbeider med kollegaer i Norden og i Europa for vrig, og deltar i den internasjonale fagbevegelsen. Vi har mot til mene. Vi har kunnskap til vise vei. Vi har kraft til gjennomfre. Sammen er vi sterke. Unio og Flyktninghjelpen er samarbeidspartnere.
FOTOGRAFEN
LINDA BOURNANE ENGELBERTH (34) er utdannet fotograf. Hun er i dag deltidsstudent i kunsthistorie p UiO samtidig som hun arbeider i Klassekampen. Hun er aktuell med en fotodokumentar om romfolket.
OSLO
ROMFOLKET
Etter at Romania ble en del av EU i 2007, har romfolket inntatt Storby-Norge. Mange av romfolkene som kommer til Norge for tigge er fra Romania. Romfolket er den mest diskriminerte minoriteten i Europa og anerkjennes ikke som flyktninger. De lever ofte i samfunnets nederste sjikt p utsiden av det etablerte. Andrea (25) er gravid og er sliten etter to mneder med tigging i Oslo, magen har blitt strre og hun gruer seg til reisen hjem. Minibussen har vrt hjemmet hennes i Norge, men n skal hun hjem til Romania. Dette bilde betyr mye for meg, fordi det str som et gjennombrudd i arbeidet med romfolket. Denne gruppen er spesielt vanskelig fotografere, fordi de er redd for bli enda mer diskriminert. Dette var et av de frste bildene jeg tok etter at jeg fikk den tillitten jeg trengte for flge romfolk i Norge. Endelig hadde jeg vrt sammen med de lenge nok til at forsvaret var nede og jeg kunne ta bilder i mer intime situasjoner.
53
SOMALIA Piratjakt
Krigsherjede Somalia sliter med sosiale problemer, konomisk krise og etniske spenninger.
Feilsltt piratsatsing
TEKST: Olaf Gunnar Alteren
Jeg regnet p det i 2009, nr man sendte nedover det norske marinefartyet KNM Fridtjof Nansen. Man kunne ftt 100 000 politifolk i Puntland for samme prisen av et marinefarty, forteller Stig Jarle Hansen, som er frsteamanuensis ved Universitetet for milj og biovitenskap (UMB). Hansen mener ogs at det er feil at innsatsen p land i for stor grad er fokusert p bygge opp sentralstaten i stedet for satse p virkemidler der piratvirksomheten utspiller seg. Han mener at hvis man hadde ftt 10 000 godt lnna politifolk i Puntland, med motivasjon til stoppe piratvirksomheten hadde dette utgjort en stor forskjell. De beste antipiratoperasjonene i verden har vrt gjort av Somaliland, med kun ett vellykket piratangrep annet hvert r. De har flest pirater i sine fengsler og de har etterretningsbaserte aksjoner som kan sl til lokalt og ta piratene p bakken, sier Hansen.
STATSBYGGING IKKE NOK Han mener at det gr an bygge lokale institusjoner som ikke ndvendigvis er en del av den somaliske staten, for den eksisterer ikke, iflge Hansen
Hvis du skal bekjempe piratvirksomheten m det gjres der piratene er.

STIG JARLE HANSEN, frsteamanuensis ved Universitetet for milj og biovitenskap (UMB)
I beste fall s er statsbyggingen i Somalia som sdan et langsiktig prosjekt. Den somaliske regjeringen kontrollerer kun en liten del av hovedstaden og politiet er gjennomkorrupt. Hvis du skal bekjempe piratvirksomheten m det gjres der piratene er. Puntland har hatt en politistyrke som har fungert for Puntland. Iflge Hansen er det ikke tropper som trengs, men politieksperter eller diplomater. Er man ikke villig til g den veien, kan man bli sittende med piratvirksomheten i lang tid fremover. Norge har vrt bidragsyter med utdanning av politi bde i Irak og Afghanistan. Et lignende prosjekt med norsk sttte har vrt utfrt i Mogadishu i regi av FNs utviklingsprogram (UNDP). Dette har feilet stort, fordi man ikke har greid f ut lnn til politifolkene. Man har trenet politifolkene i Kenya og Uganda og sendt dem hjem til Somalia, men man har ikke klart flge opp. Noen har solgt utstyret og hoppet av. Det har blitt litt bedre, men fortsatt er det en del av politistyrken som ikke fr betalt. Og de er langt vekk fra piratvirksomheten. Kanskje EU skulle tatt over disse politisttteprogrammene, foreslr Hansen.
PIRATKRIGEN: Norge og andre sjfartsnasjoner har erklrt krig
NORGE VIL SATSE MER P LAND Den norske regjeringen vil ogs satse mer p tiltak p land. Vi m arbeide langsiktig for sette myndighetene i stand til gripe inn overfor sjrvere. Det er en av grunnene til at Norge hvert r gir mer enn 200 millioner kroner til stabilisering i Somalia, forteller
statssekretr Erik Lahnstein i Utenriksdepartementet. Lahnstein poengterer at den norske regjeringen ogs er opptatt av styrke lokale domstoler, politi og fengsler slik at sjrvere kan straffeforflges i regionen. Det er etablert et stttefond mot sjrveri som finansierer hastetiltak i hele regionen. Norge er en av fondets strste bidragsytere, og har bidratt til opplring av dommere og ptalemyndighet, utvikling av fengsler, tolking og fangetransport. Det er kun gjennom en kombinasjon av tiltak p mange fronter vi kan bekjempe sjrveriet, forteller Lahnstein.
KIRKENS NDHJELP Kirkens Ndhjelp har prosjekter i Puntland som skal bidra til forebygge og gi unge
54
FAKTA
Somalia bestr i dag av de to selverklrte omrdene Somaliland og Puntland i nord samt den srlige delen med hovedstaden Mogadishu. Fra oktober 2009 til oktober 2010 har totalt 20 farty med en besetning p 409 sjfolk blitt kapret utenfor Afrikas Horn. Over 20 000 skip passerer gjennom Adenbukten hvert r. Totalt 33 marinefarty med tilhrende 37 helikoptre befinner seg n i omrdet utenfor Afrikas Horn. Lsesum per farty er p rundt 5 millioner dollar. Til n har tre norske farty blitt kapret utenfor Afrikas Horn. KNM Fridjof Nansen jaktet i 6 mneder p pirater. Prislappen var over 200 millioner kroner. PERSPEKTIV FAKTA mot piratene. Men selv om mange blir anholdt og avvpnet til sjs, settes de fri p land og er klar for nye rvertokt. Foto: Scanpix.
mennesker ett alternativ til piratvirksomheten, men Hansen tror ikke dette vil stoppe rekrutteringen til piratvirksomheten, til det er profitten for stor. I dag kan en pirat tjene 50 000 USD for et vellykket angrep. Dette er et pilotprosjekt som startet i mai 2010. Vi vil hste av erfaringene og hper dette kan vre til inspirasjon til prosjekter i en strre skala, sier Kirsten Engebak, som er seksjonsleder for stAfrika i Kirkens Ndhjelp. Hun mener det ikke er noen samsvar mellom ressursbruken p land og til havs, men forstr at det er et akutt beskyttelsesbehov for skipene og mannskapene. Vi kunne utrettet mye viss pengene til KNM Fridjof Nansen hadde blitt brukt p disse tiltakene. Vi forstr ikke at man ikke matcher innsatsen p land, sier Engebak.
Kirkens Ndhjelps prosjekt i Puntland har en budsjettramme p 14 millioner over 3 r, og er finansiert av Norges Rederiforbund, Norsk krigsforsikring for skip og norsk UD. KNM Fridjof Nansen knapt 6 mneder lange oppdrag kostet over 200 millioner kroner. Gjennom en trersperiode kommer vi til n 50 000 mennesker gjennom vrt kampanje- og holdningsarbeid for bekjempe piratvirksomheten. Og 600 ungdommer vil f yrkesfaglig opplring og en mulighet for et alternativ levebrd, forteller Engebak. Hun legger til at piratvirksomheten for vrig har liten aksept blant somaliere flest. Befolkningen nsker ikke bli assosiert med pirater. Dtre nektes inng ekteskap med pirater. Befolkningen tar
p alvor nr religise ledere advarer mot samarbeid med pirater, sier Engebak.
NORSK BIDRAG 1. august 2009 satte norske regjeringen inn KNM Fridjof Nansen i jakten p piratene i Adenbukta. Det norske marineskipet avverget i lpet av seks mneder minst ett piratangrep og gjennomfrt en rekke inspeksjoner av mulige piratfartyer i det utsatte omrdet. Skipet havnet i flere konfrontasjoner hvor spesialsoldatene om bord bde har pgrepet antatte pirater og havnet i skuddvekslinger. To pirater skal ha blitt skutt og drept. Regjeringen vurderer p ny sende marinefartyer til Afrikas Horn og det norske forsvaret vurderer ogs sende orionfly for overvke piratvirksomheten.
55
KINA I VERDEN Afrika
Er kineserne Afrikas nye koloniherrer, som suger ut kontinentets ressurser til egen berikelse? Eller bidrar deres kende engasjement til reell utvikling?
effekten
TEKST: Marianne Alfsen
KINAseg opp i indre forhold. Dette er dypt rotfestet i Kinas egne erfaringer og forankret i troen p at konomisk vekst er en forutsetning for utvikling, sier seniorforsker Elling Tjnneland ved Christian Michelsens institutt. I Afrika er derfor ikke-innblanding Kinas mantra i alt samkvem. Dermed bekymrer Kina seg lite om samarbeidspartneren er en krigsforbrytertiltalt president fra Karthoum eller en diktator fra Kairo som undertrykker egen befolkning. Det er ikke slik at Kina aktivt sker sttte autoritre regimer. De nsker gjre forretninger med alle der det er mulig. Styresett er ikke en viktig faktor s fremt rammevilkrene er stabile og investeringene trygge, ppeker Tjnneland.
Muligheten for at Kina har bidratt mer i Afrika de siste 10 rene enn vi de siste 50 rene, rokker ved vre grunnleggende sosialdemokratiske verdier, sier seniorrdgiver Kari Trdal Thorsen i Norad. Den erfarne bistandsarbeideren er ikke alene om vri seg litt ubekvemt i stolen over muligheten for at eksport av rendyrket kapitalisme kan f strre effekt for fattige lands utvikling enn eksport av idealer som menneskerettigheter, godt styresett og likestilling. For med Kinas engasjement i Afrika flger ingen krav om demokratisering eller andre fringer om styresett og forvaltning slik det gjr fra de tradisjonelle bistandsaktrene i Vesten. Kina understreker at de ikke legger
56
PARTNERE: Kinesere og afrikanere har funnet hverandre. Mange mener kompaniskapet er en vin-vinn-situasjon mens andre er mer skeptiske til kinesernes motiver og framgangsmte. Foto: J Carrier/Redux/Felix Features
57
TIDSFORSKJELL: Det kan vre nyttig vite hva klokka er hos handels partneren. Foto: J Carrier/Redux/Felix Features
Drivkraften er konomiske behov. Kina har sterkt behov for sikre seg tilgang p olje og andre rvarer.
ELLING TJNNELAND seniorforsker ved Christian Michelsens institutt.
VENNSKAP: Kineserne har bygget Friendship Cetre i Sudans hovedstad Khartoum. Kina veier og broer.
EN KINESISK MODELL? P folkemunne i Kina heter det Vil du bli rik, bygg en vei, iflge professor Deobrah Brautigam, som i 2009 ga ut boken: The Dragons Gift: The Real Story of China in Africa. Og det er nettopp det Kina gjr i Afrika. Landets myndigheter satser p samme oppskrift for utvikling i Afrika som de har hatt suksess med p hjemmebane: Frst av alt m infrastrukturen p plass veier, bygninger, broer, jernbane, telekommunikasjon, vannforsyning, energiproduksjon. Som takk for pengeoverfringene fra Kina, det vre seg direkte bistand, investeringer eller ln, krever kinesiske myndigheter tilgang til kjpe rvarer fra Afrika srlig olje og mineraler. Koblingen mellom infrastruktur og rvareeksport er hentet fra Kinas erfaringer med Japan p slutten av 1970-tallet, forteller Tjnneland. Da Kina i 1978 pnet drene for konomisk samkvem med utlandet og igjen
tillot privat entreprenrskap hjemme, tilbd nemlig Japan den samme pakken: Investeringer i og ln til utbygging av infrastrukturen Kina trengte for snu samfunnet fra et fattig bondesamfunn til en moderne industristat i bytte mot rvarer som olje og kull. I Afrika har Kina srlig fokusert p jernbaner og vannkraft, iflge Verdensbanken, som ppeker at Kinas investeringer er s store at de gir et vesentlig bidrag til lse Afrikas massive infrastrukturbehov.
TRADE NOT AID Den direkte sttten fra Kina til Afrika ble tidoblet fra 2000 til 2009 iflge det kinesiske handelsdepartementet. Ved utgangen av 2009 hadde Det kinesiske utviklingsfondet remerket 700 millioner dollar til over 30 prosjekter innen blant annet jordbruk, gruvedrift og kraftproduksjon. Men den kinesiske bistanden er fort-
satt forholdsvis beskjeden. Den er p strrelse med det Norge gir til Afrika, sier Tjnneland. Kina er isteden en sterk eksponent for prinsippet om trade not aid handel, ikke bistand. Kinesiske myndigheter kaller det gjensidig nytte, og hevder at deres beste bidrag til utviklingsland er oppfordre kinesiske selskaper til investere i Kina, samt pne sine egne markeder for import. For ke handelen med Afrika har Kina lansert en serie tiltak blant annet tollfrihet og definerte handelssoner. P 1990-tallet utgjorde handelen med Kina bare n prosent av Afrikas samlede handel. I 2008 var tallet 10 prosent. Fra 2000 til 2009 kte den bilaterale handelen mellom Afrika og Kina dramatisk fra nesten 11 milliarder til over 91 milliarder dollar, med en topp p nesten 107 milliarder i 2008. I samme periode kte Kinas investeringer fra 220 millioner til langt over 1,4 milliarder dollar, iflge kinesiske
58
Jeg tror vi kommer til bli utfordret p ettersprselen. Afrika fr flere muligheter, flere aktrer spille p.
KARI TRDAL THORSEN seniorrdgiver i Norad
er i dag Sudans viktigste handelspartner og investerer blant annet iI oljerafenerier, Foto: J Carrier/Redux/Felix Features
KINESISK KLONDIKE: I Khartoum pner kineserne hoteller, restauranter og foretninger p rekke og rad. Foto: J Carrier/Redux/Felix Features
myndigheters rsrapport om Kina-Afrikasamarbeidet 2010. I dag har Kina handelsforbindelser med samtlige land i Afrika. En handel som stort sett gr i balanse, med et lite handelsoverskudd for Kina. I tillegg til handel og direkteoverfringer, tilbyr Kina Afrika store ln.
HVA VIL KINA I AFRIKA? Noen mener Kinas interesse for Afrika dreier seg mer om utvikle den kinesiske konomien enn om utvikle landene i Afrika. Drivkraften er konomiske behov. Kina har sterkt behov for sikre seg tilgang p olje og andre rvarer, bekrefter Elling Tjnneland. Kina legger vekt p at de skal ha et likeverdig forhold til alle afrikanske land, men de konomiske relasjonene er helt dominert av forholdet til et knippe oljeeksporterende land, med Angola, Nigeria og Sudan i spissen. Anogla er i dag den
strste leverandren av olje til Kina, sier Tjnneland. 13 prosent av all olje eksportert fra Afrika havner n i Kina. Det internasjonale energibyret forventer at Kina vil tredoble sin oljeimport innen 2030. Den tilsynelatende fravrende altruismen, oljehungeren og ikke-innblanding bekymrer kritikerne. Mange er redde for at Kina skal bli Afrikas nye kolonimakt; som suger ressursene ut av Afrika i ren egeninteresse, som spenner bein under de vestlige donorenes krontanke om at konomisk liberalisering og demokratiske reformer m g hnd i hnd for sikre en stabil og reell utvikling; som inspirerer afrikanske ledere til snu ryggen til vestlige normer; som eksporterer r menneskeutnyttelse og forakt for miljet til profittens fremme til et nytt kontinent; som pfrer Afrika ny, uhndterbar lnebyrde og som til syvende og sist bare vil skape mer korrupsjon, undertrykking og ustabilitet.
TRENGER IKKE VESTEN? Sprsmlet mange i bistandsmiljet stiller seg, er ogs om Kina p sikt vil skyve vestlige donorer av banen. Jeg tror vi kommer til bli utfordret p ettersprselen. Afrika fr flere muligheter, flere aktrer spille med, sier Kari Trdal Thorsen. Frykten er ikke helt grunnls, skrev The Economist i en spesialrapport fra 2008, og peker p blant andre Angola. I 2006 takket landet nei til sttte fra Det internasjonale pengefondet (IMF), og deres plagsomme krav til gjennomsiktighet og sunn konomihndtering fordi de fikk nok hjelp fra Kina. The Economist beskriver ogs hvordan Sudans ledere under Darfur-konflikten kunne riste ubekymret p hodet av verdenssamfunnets sanksjoner i kjlvannet av overgrepene i Darfur. I stor grad takket vre Kinas villighet til investere i Sudans oljefelt og til kjpe oljen de produserer. Samtidig konkluderer The Economist
59

med at frykten for negative ringvirkninger er overdrevet. Professor Deborah Brautigam nyanserer i sin bok det mye brukte Angola-eksempelet og stempler det heller som et eksempel p vestlige mediers tendens til svartmale Kinas fremferd i Afrika. Brautigam skriver at den angolanske regjeringen faktisk fikk langt strre oljebaserte ln fra vestlige banker enn fra Kina samtidig som Angola forhandlet om reformer og gjeldslette med IMF og Paris-klubben. Samtidig var det kinesiske lnet mer utviklingsorientert og korrupsjonssikkert enn den vestlige kreditten, fordi det i sin helhet var bundet til utbygging av infrastuktur i regi av kinesiske selskaper. Angola fikk i praksis lnet i form av veier, havner og liknende, ikke kontanter. Og tilbakebetaling kommer som oljeleveranser. Generelt sett er det positivt at Kina engasjerer seg i Afrika, mener Tore Nedreb, seniorrdgiver og leder for Kina i Afrika-prosjektet i Utenriksdepartementet. Men han understreker at den positive effekten avhenger av at totalinvesteringene ker. Dersom resultatet er at afrikanske ledere i strre grad velger bort Vesten til fordel for Kina og Vestens engasjement trappes ned, vil det bety en maktforskyvning vi enn ikke vet konsekvensen av. Men Afrikas behov er s store at det er plass til flere aktrer, mener Nedreb. Den viktigste konsekvensen av det kineserne gjr i Afrika er at ogs andre givere er blitt mer opptatt av nringsutvikling og infrastruktur. En annen konsekvens er at afrikanerne har ftt litt strre spillerom, supplerer Tjnneland. Trdal Thorsen understreker p sin side at hun har tro p den vestlige mten engasjere seg p: Men vi sitter ikke lenger alene med makten til definere hva som er godt og drlig, riktig eller galt. Derfor m vi bli flinkere til formidle hvorfor vi mener vr mte er riktig. Og vi m vre nysgjerrige, lyttende og sprrende og ikke bare avvise den kinesiske fremgangsmten.
FREMTIDEN VIL VISE Kina er blitt en konomisk og politisk maktfaktor i Afrika hvor de er blitt tatt imot med pne armer. Sprsmlet er hvordan de vil bruke denne posisjonen i fremtiden. Bde Tjnneland og Nedreb ser faren i at det kan bli mindre fokus p ansvarlig styre og demokratisering i Afrika, men ser ingen automatikk i at det blir slik. Kina er inne i en bratt lrekurve, der nsket om fremme konomiske egeninteresser stadig vil komme i konflikt med andre kinesiske prinsipper, som ikke-innblanding eller det st frem som en ansvarlig stormakt og partner i srsr-samarbeid. Kina er dessuten ogs avhengig av politisk stabilitet og gode rammevilkr og vil mtte forholde seg til utfordringer skapt av konflikter og drlig styresett, sier Tjnneland. Et annet sprsml er hvordan Afrika vil svare p utfordringene i samarbeidet med Kina. Tette politiske bnd er bygget opp og et eget institusjonelt rammeverk, Forumet for kinesisk-afrikansk samarbeid, er skapt. Men svrt mye av dette er drevet frem og holdes oppe av Kina. Det er ogs pfallende at Afrika i liten grad har snakket med n stemme, ppeker Tjnneland, og fortsetter: Diskusjonen om Kinas rolle i Afrika kan kanskje oppsummeres slik: Kinas inntog har skapt muligheter for utvikling og nye utfordringer for Afrika, men det er i frste rekke opp til Afrika utnytte de muligheter som pner seg. Klarer de ikke det, vil de raskt kunne bli taperne, der gevinsten av det kinesiske vinn-vinnsamarbeidet bare gr n vei. Det viktigste for Afrikas utvikling er uansett hva som skjer i afrikansk politikk, avslutter Nedreb.
KILDER: Verdensbanken, 2008: Building Bridges: Chinas growing role as infrastructure financier for SubSaharan Africa. Chinese Academy of International Trade and Economic Corporation, 2010: ChinaAfrica Trade and Economic Rela tionship Annual Report 2010. The Economist, 2008: The New Colonialist. Foredrag av profes sor Deborah Brautigam p University of Califo rina, 2010, basert p boken: The Dragons Gift: The Real Story of China in Africa.
Afrika i Kina
Ved utgangen av 2009 hadde 50 afrikanske land investert i 4 269 prosjekter i Kina. Srlig Mauritius, Sr-Afrika, Nigeria, Egypt, Namibia, Tunis og Seychellene har betydelige interesser i landet. Afrikanske investeringer representerer forelpig kun n prosent av utenlandske investeringer i Kina, men ker stadig, iflge det kinesiske Handelsdepartementet. Foto: Mark Henley/Panos Pictures/Felix Features
abonner p
299,I reT
Perspektiv kommer ut med fire numre i ret, og er et rendyrket utenriksmagasin. Magasinet er i lssalg i Narvesen over hele landet. N har du sjansen til f det rett hjem i postkassen for kun 299,- i ret.
KUn
Send en e-post til perspektiv@nrc.no

Vi vil gjre en forskjell
Som bedrift er vi opptatt av samfunnsansvar. Med 135 000 medarbeidere i 140 land kan vi bidra gjennom kvalifisert frivillig innsats som koordineres globalt og samtidig dra nytte av lokale forhold og kultur. Samfunnsansvar er ndvendig for sikre en brekraftig utvikling av vr og samfunnet ET UTENRIKSMAGASIN virksomhet. Som bedrift kan vi bare vokse nr konomienflyktninghjElpEn 02/2009 kr. 79,FRA Et utEnriksmagasin fra FLYKTNINGHJELPEN 01/2009 KR. 79,er solid. Derfor m vi stadig finne mter koble det vi gjr bra opp mot hva samfunnet trenger. P denne mten vil vi hjelpe mennesker vi ansetter, bedrifter vi leverer tjenester til og samfunnet vi opererer i til oppn sitt fulle potensial bde p kort og lang sikt.
ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn 04/2009 03/2009 KR. 79ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN kr. 79 01/2010 KR. 79 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 02/2010 KR. 79 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 03/2010 KR. 79 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 04/2010 KR. 79 ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 01/2011 KR. 79
Krigen mot
Krigen i afghanistan har satt siKKerheten i PaKistan P sPill. n traPPes KonfliKten oPP.
Ernst & Young er en ledende global aktr innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og rdgivning. Vre 135 000 ansatte verden over 1 500 i Norge har et sterkt fellesskap bygget p felles verdier og et kontinuerlig fokus p kvalitet. Vi bidrar til at vre medarbeidere, kunder og samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. For mer informasjon, se www.ey.no
taliban
Generalsekretr Ban Ki-moon ville reformere FN. Men det nye lederskapet har ikke innfridd de store forventningene, sier Raymond Johansen.
ILLUSTRASJON: Arild Sther
FN TRENGER EN OBAMA
TEMA
ISSN 1891-2230
Narkotika som drivkraft i krig og konikt
ISSN 1891-2230
PROFILEN
sne SeierstadNord-Korea Sri Lanka ISSN 1891-2230 Oljefondet Johan Galtung st-Timor Thorvald Hellas Historien mellom kritiseres mte fredsrabulistDette ermuligheter konfliktene verdens mer enn tiger Stoltenberg et tft skrives n og lve ledereog stri med de neste rene. vil hp raketter med Europa i 50 r fredskrigeren i Vest-Sahara 3
AKTUELT land
Illustrasjon: Torfinn Solbrekke, Teft Design as
Norge liker framst som en fredsnasjon og best p bistand. N kaster vpenindustri, oljeeksport og uetisk handel mrke skygger, og vrt gode selvbilde er i ferd med rakne.
ISSN 1891-2230
Mens norske soldater med skuddsikre vester og skarpladde vpen bygger skoler i land som Afghanistan, er norske hjelpearbeidere kun beskyttet av sin egen nytralitet.
ILLUSTRASJON: Teft Design as (Bilder fra Scanpix og Felix Features)
HOPE?
VEIEN
MOT
PROFILEN
Profilen ISSN 1891-2230
NYHET fotorePortasje
FRED
E N O M IS K ONDHJELP IK AS K I VERDENS AFR FARLIGSTE NORGES LAND
BOOM!
SKYGGESIDE
AKTUELT NEDRUSTING
02
inent Et kont fattig av preget krig er dom og d i ferd me seg. reise
MIDTSTENS NYE DET NYEANSIKT KINA

THORBJRN JAGLAND COLOMBIA
Aviser kritikken mot Nobelkomiteen

KAI EIDE
Indianere fordrives
PAKISTAN
Avslrer aktrene i spillet om Afghanistan

SIVERT HYEM
De usynlige kvinnene
MIDTSTEN
Om livet, engasjementet og sangen
Bulldosere mot palestinske bnder
Velutdannet ungdom i den arabiske verden nekter la seg
kue av udemokratiske regimer. Kina er i ferd med bli en konomisk og politisk Flere diktaturer str for fall. stormakt og utfordrer n resten av verden.
R ETU R U KE 11
04
FOTOREPORTASJEN
KLIMA
PROFILEN
ISSN 1891-2230 U KE Avtale mellom 48 USA og Russland

02 02 7 090023 291007
ISSN 1891-2230
Hva skjer etter Kbenhavn?

7
ISSN 1891-2230
090023
Afghanistans SR-AFRIKA Skjebner i fotball ansikt i Norge VMfor Irak og flyktninger

291007
ISSN 1891-2230
R ETU R
PROFILEN
R ETU R U KE 24
NANSEN 150 R
REPORTASJEN
PROFILEN
Avhopperen fra Iran
090023
291007
BESTE COVER
GULL
BESTE OPPSLAGkonge
GULL humanitr
Var ogs en
Vi skyter for drepe
President kandidaten Eva Joly
PIN-PRISEN 2010 PIN-PRISEN 2010
Flyktninghjelpen har over 2600 egne ansatte i nr 20 land, i noen av verdens verste konfliktomrder. Dette betyr ogs at vi er i en unik posisjon til fortelle om hva som skjer i verden. Gjennom Perspektiv forsker vi belyse bde den politiske og menneskelige sammenhengen vrt arbeid er en del av.
KINA I VERDEN Latin-Amerka
Kina rykker ogs med stormskritt inn i USAs bakgrd. Det skjer ikke uten konflikter.
P RVAREJAKT I USAs BAKGRD

TEKST: Erik R. Selmer
Langsomt beveger Kina seg fra vre verdens fabrikk til bli verdens strste forbrukermarked. Landet trster etter rvarer, og har n ogs kastet sine yne p Latin-Amerika. Allerede p 1990-tallet opprettet Kina et strategisk partnerskap med Brasil. Det er siden utvidet til Venezuela, Argentina, Chile og Peru. Kina er blitt Brasils strste handelspartner, og donor i Den interamerikanske utviklingsbanken (BID). Det siste et tydelig tegn p at Kina legger stor vekt p styrke bndene til regionen. I Latin-Amerika som p andre kontinenter, str energiressurser i fokus. Land etter land fr kinesiske ln til energiprosjekter. Verden gr mot energikrise, mener Fatih Birol, sjefkonom i Det internasjonale energibyret. USA og Kina frer i dag en global kamp om verdens oljeressurser. Kina har overtatt USAs rolle som verdens strste energikonsument. Oljeforbruket har rast oppover. Og en stadig mindre del dekkes av egen produksjon. USAs energidepartement anslr at Kinas energiforbruk vil ke med 133 prosent i rene 2007-2035. kningen de neste 25 rene tilsvarer det totale energiforbruket i Europa og Midtsten i 2007. Allerede i 2030 regner man med at Kina vil g forbi USA som verdens strste oljeimportr. Utfordringen er enorm. Kampen om energiressurser vil st p alle kontinenter. Dette vil endre Kinas geopolitikk, mener eksperter. Kina kan komme p kollisjonskurs med USA. I Colombia har USA styrket sitt militre nrvre med bruk av sju baser. Dette har skapt uro i Sr-Amerika. Brasils forrige utenriksminister, Celso Amorim, etter-
lyser formelle garantier om bruken av basene. Avgtte president Lula har knyttet basene og den kte aktiviteten til USAs 4. flte i regionen til oljeressurser utenfor de Columbianske delstatene Santa Catarina og Espritu Santo.
LATINAMERIKANSK OLJE I oktober i fjor la Kinas strste olje- og petrokjemiselskap Sinopec 7,1 milliarder dollar p bordet for kjpe 40 prosent av aksjene i spanske Repsols brasilianske datterselskap. Mlet med denne aksjeemisjonen var danne et gigantisk offshoreselskap i Latin-Amerika. Det frste kinesiske framsttet i latinamerikansk oljeindustri skjedde i mars i fjor. Da kjpte offshoregiganten CNOOC 50 prosent av argentinske Bridas for 3,1 milliarder dollar. Gjennom Bridas fikk CNOOC innpass i Pan American, et selskap Bridas deler med BP. Pan American var i 2009 Argentinas strste oljeeksportr, og landets nest strste oljeprodusent. Et veldig godt brohode for oss til komme inn i LatinAmerika, uttalte Yang Hua, CNOOCs president da avtalen var klar. I november i fjor kjpte s CNOOC hardt prvede BPs andel p 60 prosent i Pan American for 7 milliarder dollar. Det gir CNOOC full kontroll over selskapet. CNOOC konkurrerer ogs med et annet kinesisk oljeselskap om kjp av 20 prosent i det brasilianske Campos-feltet fra selskapet OGX. Statoil har ogs bidratt til kinesiske oppkjp i Brasil, da Sinochem kjpte 40 prosent av Peregrinofeltet for 3 milliarder dollar i mai i fjor. Kinesiske myndigheter har imidlertid fortsatt ikke godkjent kjpet. P tampen av fjorret ble US Occidental Pertroleum Corpora-
PARTNERE: ChileS president Sebastian Pinera (nummer 5 fra
tions argentinske datterselskap overtatt av Sinopec for 2,45 milliarder dollar. Det er imidlertid Venezuela med verdens strste pviste oljereserver - som i dag str for den strste oljeeksporten til Kina. Landets oljeindustri har ftt 20 milliarder dollar i ln fra Beijing, slik at CNOOC kunne undertegne en avtale med det statlige oljeselskapet PDVSA om felles utvikling av olje- og gassreserver i Orinoco-beltet. Ogs det brasilianske statsoljeselskapet Petrobras har ftt 10 milliarder dollar i kinesiske statsbankln, mot undertegne en langsiktig leveringsavtale.
62
FAKTA
For 20 r siden var Kina LatinAmerikas 12. strste han delspartner med 8 milliarder dollar. I 2007 var Kina p andre plass med over 100 milliarder dollar. I 2008 var kinesiske inves teringer i LA p 3,68 milliarder dollar; i 2009 nesten fordoblet med 7,33 milliarder, 13 prosent av Kinas samlede utenlandsin vesteringer. I 2009 var Brasils eksport til Kina strre enn eksporten til USA, som var nrmest halvert etter finanskrisen. Brasil solgte for 20 milliarder dollar til Kina, for 15,6 milliarder til USA. To tre deler av varene til Kina var soya bnner og jernmalm. Chile var det frste land i La tinAmerika som opprettet en fri handelsavtale med Kina, i 2006. Det var den store kinesis ke ettersprselen etter kopper som gjorde at den livsfarlige San Josgruva i Copiap i Chile ble gjenpnet. PERSPEKTIV FAKTA venstre) ved siden av sin kinesiske kollega Hu Jintao under en seremoni i Beijing 16. november ifjor. Foto: Scanpix
GRUVESTRID Soyabnner og industrimetaller er andre svrt etterspurte varer i Latin-Amerika. P det siste omrdet har Kina skapt konflikter og uro i flere land. Her er et eksempel: I et rkenomrde i det srlige Peru har det i mange r pgtt en hard konflikt mellom Beijing-selskapet Shougang og gruvearbeidere og lokalsamfunn i byen San Juan de Marcona, som huser Perus viktigste jernmalmgruve. Da de kom, ble kineserne sett p som redningsmenn. Det varte ikke lenge. Vi skjnte fort at vi ble utbyttet for hjelpe til med bygge det nye Kina, men
uten f noen belnning for gjre det, sier fagforeningsleder Honorato Quispe. Konflikten str om lnn, miljforurensing og Shougangs behandling av lokalbefolkningen. Den svarer ikke til Kinas visjoner om at alle vil tjene p det forgjettede sr-sr-samarbeidet. I San Juan de Marcona har lftene til den kinesiske stlprodusenten vrt som skrift i sand. Streiker, demonstrasjoner og sammenstt med politiet har vrt gruvearbeidernes hverdag. Konflikten startet allerede p 1990-tallet, da Shougang nrmest halverte arbeidsstokken samtidig som
kinesiske arbeidere ble hentet til Peru. Etter streiker og protester ble de kinesiske arbeiderne sendt hjem. Shougang holdt heller ikke et lfte om investere 150 millioner dollar i gruva og byens infrastruktur, og valgte i stedet betale en bot p 14 millioner dollar for bryte lftet. Giftig kjemisk avfall skal ha gtt direkte i havet. Det eneste vi n vil, er at selskapet drar hjem igjen, sier fagforeningsleder Flix Daz Garca. Kineserne ser p oss som ikke stort mer enn slaver, sier Hermilia Zamudio, gift med en gruvearbeider som fikk sparken fra gruva.
63
n NORGE I VERDEN
nn Mten lse problemet p, er senke piratene og

deres skip med mann og mus Den eneste mten f piratvirksomheten til avta p er henge piratene
HAUGESUNDSREDEREN JACOB STOLT-NIELSEN (79) i et leserinnlegg i Dagens Nringsliv 15. februar om hvordan man best kan stanse de somaliske piratene.
FILIPPINENE
Gjenopptar fredsforhandlinger
21. februar avsluttet Norge en vellykket frste forhandlingsrunde mellom filippinske myndigheter og kommunistbevegelsen i landet. Dette er de frste formelle forhandlingene mellom partene siden 2004.
Formelle forhandlinger mellom kommunistbevegelsen, National Democratic Front of the Philippines (NDFP), og filippinske myndigheter ble sist avholdt s langt tilbake som i 2004. Den avsluttede forhandlingsrunden i Norge anses derfor vre et betydelig gjennombrudd og et stort skritt i riktig retning for fredsprosessen. Partene har kommet med en fellesuttalelse der man blant annet er enige om en ambisis tidsplan for videre forhandlinger. Ved hjelp av Norge som tilrettelegger ser partene for seg at man over de neste 12-18 mnedene utarbeider delavtaler p grunnleggende og substansielle temaer som sosiale, konomiske, politiske og konstitusjonelle reformer. Partene ser det som mulig komme frem til en endelig fredsavtale i lpet av en trers-periode.
OSLOFORHANDLINGER: Fra venstre: Leder for GPH Alexander Padilla, statsekretr Espen Barth Eide og NDFP-leder Luis Jalaandoni. Foto: Scanpix
UTENRIKSHANDEL
Handler mer med Afrika og Asia

Importen fra Afrika kte med over syv prosent i lpet av fjorret. Det er hovedsakelig SrAfrika og Botswana som ker handelen med Norge, mens handelen med det vrige Afrika minker, viser tall fra Statistisk sentralbyr. Importen fra andre afrikanske land sank med over 40 prosent i fjor, mens norske bedrifters eksport av varer til Afrika kte med over 37
MAT
Superplanter skal redde verden

Norge vil gi om lag 315 millioner kroner til et initiativ for utvikling av klimarobuste matplanter i regi av Global Crop Diversity Trust (GCDT). Pengene skal i lpet av de neste ti rene brukes til finne, samle inn, kategorisere, bruke og bevare de ville slektningene til 23 viktige matplanter, deriblant hvete, ris, bnner, poteter, bygg, linser og kikerter, iflge Bistandsaktuelt. Klimaforandringene gjr fremtidsutsiktene dystre for verdens matproduksjon. Et varmere klima kan f risproduksjonen til falle med 15 prosent i utviklingsland frem mot 2050, mens maisavlingene er forventet synke med 30 prosent de neste 20 rene. f samlet inn genmaterialet haster, iflge initiativtakerne. Vanligvis tar det 7 10 r utvikle en ny matplante.
prosent. Selv om Norge bde kjper og selger mer fra Afrika, er handelen med kontinentet svrt marginal for Norge. Importverdien endte p 7,7 milliarder, mens eksporten utgjorde 7,9 milliarder kroner. Handelen med Afrika utgjr om lag to prosent av den norske utenrikshandelen, og er spass liten at enkeltkontrakter kan gjre merkbare utslag p statistikken.
4615
ASYLSKERE: 4 615 ASYLSKERE BLE DEPORTERT FRA NORGE I 2010. DETTE ER EN KNING P 38 PROSENT FRA RET FR. DE FLESTE BLE DEPORTERT TIL EUROPEISKE LAND.
KILDE: Politiets utlendingsenhet.
LAND:
DEPORTERT I 2010
38 % FLERE
ITALIA 895 SERBIA 403 HELLAS 283 SPANIA 257
FN/NORGE
Styrker fredsinnsatsen
Norge ble i desember valgt inn som medlem i FNs fredsbyggingskommisjon.
Gjennom dette kan vi bidra til styrke FNs evne til hjelpe krigsherjede land i den viktige overgangen fra krig til varig fred, sier statssekretr Espen Barth Eide. I 2005 identifiserte Kofi Annan et stort hull i FNs organisasjon: FN-systemet var ikke tilfredsstillende satt opp til koordinere og holde fokus p fredsbygging og stabilisering etter konflikt. Mens FN har over 100 000 kvinner og menn i uniform over hele verden i fredsbevarende operasjoner, har verdenssamfunnet liten kapasitet til flge opp den skjre freden etter at fredsbevarende styrker trekkes ut. I Soria Moria-erklringen lovet regjeringen styrke Norges bidrag til fredsbygging og utvikling i srbare stater og ytterligere systematisere vr innsats p dette feltet. Vr deltakelse i FNs fredsbyggingskommisjon er et viktig bidrag for innfri dette lftet, sier statssekretr Espen Barth Eide.
FN: Norge skal vre med styrke FNs fredsbevarende arbeid. Her er det brasilianske FN-styrker som sikrer ro og orden i Haitis hovedstad Port-au-Prince. Foto: REUTERS/Eduardo Munoz/AlertNet.org
Blant de beste i verden

Ingen norsk tenketank er blant verdens 25 ledende institusjoner, men vi henger ikke langt etter. Brookings Institution og Council of Foreign Relations betraktes i en fersk rapport utgitt av University of Pennsylvania som verdens beste tankesmier. Hvis man luker bort USAs beste, kommer Institutt for fredsforskning i Oslo (PRIO) p 25 plass, mens Norsk utenrikspolitisk institutt havner p en 47 plass blant ikke-amerikanske tankesmiene. Senter for utvikling og milj ved Univesitetet i Oslo er p listen over de 25 beste tankesmier innen internasjonal utvikling og innen milj. PRIO er blant de 25 beste p internasjonal politikk og sikkerhet, mens NUPI kommer p listen over Best Government Affiliated Think Thanks.
NORSKE TANKESMIER
PALESTINERNE
Oppretter ambassade i Oslo

Norge har besluttet oppgradere den palestinske representasjonen i Norge. Siden august i r har flere andre land, blant annet Frankrike, Spania, Hellas og Portugal, oppgradert den stedlige palestinske representasjonen. Bakgrunnen for oppgraderingen er at de palestinske selvstyremyndigheter de siste tre rene har kommet s langt i legge grunnlaget for en palestinsk statsdannelse at Verdensbanken har sltt fast at de palestinske myndigheter er rede til pta seg statsbrende ansvar. Oppgraderingen er sledes en anerkjennelse av de palestinske myndigheters innsats, heter det i en uttalelse fra regjeringen. I praksis betyr det at den palestinske sendemannen vil bli omtalt som Head of Mission, med ambassadrs rang.
65
FRIDTJOF NANSEN 150 R
De aller fleste kjenner til Fridtjof Nansens heroiske polare ekspedisjoner. Vel s viktig var hans humanitre innsats og Nansenpasset.
Arven etter Nansen

TEKST: Dag Hareide
Et pass med navnet til en norsk privatperson. Godkjent av alle stater i verden, som et identitetsbevis og reisepass for statslse flyktninger. Ble utstedt til ca 450 000 mennesker og reddet antagelig livet til flere tusen. Dette er kortversjonen om Nansenpasset. Antagelig er denne historien ukjent for de aller fleste i Norge. Det er 150-r siden Fridtjof Nansens ble fdt i r. Dette er den viktigste historien om Nansen som m fortelles og diskuteres i jubileumsret. Det krever en forklaring:
MENNESKERETTIGHETER Mange tenker at menneskerettighetserklringen i 1948 var en viderefring av den vestlige tradisjon fra den amerikanske og franske revolusjonen. Men det var en avgjrende forskjell: Menneskerettighetene i vestlige demokratier var knyttet til statsborgerskapet. Et land brydde seg om sine borgere, men ikke andres. Dermed kunne vestlige demokratier, uten oppleve inkonsekvensen, erobre andre land og styre dem som kolonier. Denne nasjonalismen var overordnet og ble en felles ideologi i Europa som frte oss ut i to verdenskriger. Vi s bare fliker av en virkelig interna-
sjonal menneskerettighetstenkning fr andre verdenskrig. Det var srlig tre omrder hvor det kom vesentlig gjennombrudd: Slaverimotstanderne, som lyktes i f internasjonale konvensjoner som forbd slavehandel og slaveri. Rde Kors og Genvekonvensjonene, som fikk gjennom regler for krigfring, hvor ogs fiendens srede soldater skulle behandles like bra som ens egne. Og: Folkeforbundet og Fridtjof Nansen, med Nansenpasset for flyktninger. Disse var forlpere for menneskerettighetenes grunnleggende id: anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten. Det betyr at jeg har menneskerettigheter fordi jeg er menneske, ikke fordi jeg har et statsborgerskap eller betaler skatt.
Nansen ble utnevnt av Folkeforbundet som den frste hykommissr for flyktninger.
viktigste startet frst nr han rundet 60 r. Folkeforbundet ba han lede repatriering av politiske fanger etter frste verdenskrig. I 1922 kunne han rapportere at de hadde frt 427 866 krigsfanger tilbake til 30 forskjellige hjemland. En av Folkeforbundets f suksesser. Samtidig var Nansen leder for en stor hjelpeaksjon for millioner hungersndsrammede i Russland, og ga ut et nytt stort vitenskapelig verk.
UNIVERSALGENIET NANSEN Fridtjof Nansen var en kjendis fr han var 30 r p grunn av sine polare ferder. Han brukte senere det meste av livet p banebrytende forskning innen zoologi og oceanografi. Han spilte en helt avgjrende rolle for Norges frigjring i 1905, og var Norges frste superdiplomat. Han var en habil tegner, en fremragende forfatter og taler et slags universalgeni. Men det
FLYKTNINGER S dukket det opp et annet problem: Flyktninger som ikke kunne returneres. Lenin bestemte med et pennestrk at ca n million russiske flyktninger ble statslse. Ogs andre steder var det ureturnerbare flyktninger ikke minst armenere. Nansen ble utnevnt av Folkeforbundet som den frste hykommissr for flykt-
NANSENS HISTORIE
1882: Ansatt som konservator ved Bergen museum 1860: Fdt 10. oktober 1884: Gikk p ski fra Bergen til Kristiania
1888: P ski over Grnland. 1889: Giftet seg med konsertsangerinnen Eva Nansen (de fikk fem barn)
1860
1882
1883
1884
1885
1886
1887
1888
1889
1890
66
HUNGERSND I RUSSLAND: I begynnelsen av 1920-rene organiserte Nansen ndhjelp som reddet millioner fra sulte i hjel. Foto: Frammuseet
1893: Ledet Framekspedisjonen 1897: Professor i Zoologi ved Universitetet i Oslo.
1902: Blir leder for internasjonal havforskning
1891
1892
1893
1894
1895
1896
1897
1898
1899
1900
1901
1902
1903
1904
67
FRIDTJOF NANSEN 150 R

ninger. Dette var et moderne problem i et Europa, hvor nasjonalstaten hadde kt sin kontroll, og folk ikke lenger kunne bevege seg fritt. Eller for sitere en russisk aforisme: Et menneske er: legeme + sjel + et pass. Det var antagelig Eduoard Frick som kom p ideen. Navnet p passet klebet seg naturlig til lederen og frontfiguren Nansen. Det ble frst utstedt av den enkelte stat i alle slags fysiske utforminger. Fra 1925 fant Nansen ut at det skulle fornyes hvert r med et felles frimerke som kostet noe, og slik kunne finansiere flyktningarbeidet. Passet reddet mange fra g til grunne som illegale og identitetslse. Blant disse var maleren Chagall og musikere som Stravinsky og Rachmaninoff. Etter Nansens dd ble Nansenpasset og flyktningarbeidet organisert av Det Internasjonale Nansenkontoret i Genve, noe de fikk Nobels Fredspris for i 1938.
ARMENERE: Etter at Kemal Atatyrk hadde opprettet den Tyrkiske staten i kjlevannet av opplsningen av det Ottomanske riket ble millioner av armenere fordrevet. Nansen srget for at hundre tusener reddet livet og kom seg i sikkerhet i dagens Armenia. Foto: Frammuseet
NANSENPASS I DAG? Etter annen verdenskrig har FNs Hykommissr for flyktninger (UNHCR) overtatt arbeidet, og fikk Nobels fredspris i 1954. UNHCR deler selv ut en pris hvert r, som regnes som den mest prestisjefylte pris innen FN-systemet: Nansenprisen. Dette er historien. S kommer diskusjonen: Hvem trenger Nansenpasset i dag? De finnes. De er millioner og p alle kontinenter. Men vi trenger ikke lete langt uti en elendig verden. Vi finner dem i skyggene i norske byer. De er papirlse. De kan eller tr ikke returneres til sine hjemland. De har levd her i revis. Tr vi vre like stolte av Nansenspasset som Nansens polferd?
(Dag Hareide er rektor ved Nansenskolen p Lillehammer, Norsk Humanistisk Akademi)
NANSENPASSET: Var et internasjonalt anerkjent identitetsbevis utstedt av Folkeforbundet til statslse flyktninger. Nansenpasset ble innfrt i 1922 etter initiativ av Fridtjof Nansen og var i 1942 godkjent av 52 land. Nansenpasset var det frste godkjente reisedokumentet for statslse flyktninger. Fra 1931 ble Nansenpassene utstedt av Det internasjonale Nansenkontoret i Genve i Sveits. Totalt 450 000 pass ble utstedt og p bakgrunn av innsatsen for statslse flyktninger ble Nansenkontoret tildelt Nobels Fredspris i 1938.
1906: Utnevnt til ambassadr i London 1907: Hans kone Eva Nansen dr
1908: Professor i Oseanologi ved Universitetet i Oslo 1911: Utgir boken Nord i tkeheimen 1911: Utgir boken Gjennem Sibirien
1905
1906
1907
1908
1909
1910
1911
1912
1913
1914
1915
1916
1917
1918
68
JAN EGELAND:
En humanitr konge
Fridtjof Nansen dannet grunnlaget for internasjonalt flyktningarbeid. Utgangspunktet hans var hjelpe flyktningene hjem.
TEKST: Olaf Gunnar Alteren
Fridtjof Nansen la i sin levetid grunnlaget for det som i dag er det moderne humanitre arbeidet, sier direktr Jan Egeland ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Egeland mener at Nansen var en pioner i det humanitre hjelpearbeidet. Han viste at det nytter hjelpe mennesker i nd midt i kaos og krig. Han er uten sammenligning den europeer som personlig har sttt for den strste internasjonale hjelpeinnsatsen for flyktninger, fordrevne, krigsfanger og sultrammede, mener Egeland, som var FNs visegeneralsekretr for humanitre sprsml og koordinator for ndhjelp (OCHA) fra 2003 2006.
regionale konfliktene, blant annet mellom Hellas og Tyrkia og etter alle overgrepene mot armenerne, forteller Egeland. FNs hykommissr for flyktninger er inspirert av den modellen Nansen skapte i mellomkrigstida. Iflge Egeland flyttet Nansen i sin tid politiske fjell, fordi han alltid nsket politiske og grunnlegende lsninger p problemene.
NANSENPRISEN
Nansenprisen ble opprettet i 1954 for hedre minnet om Fridtjof Nansen og FNs frste hykommissr for flyktninger. Nansenprisen deles ut rlig til et individ, eller en organisasjon, for fremragende arbeid for verdens flyktninger. Prisen bestr av en medalje samt 600 000 kroner bevilget av Norge og Sveits. NORSKE PRISVINNERE Fire ganger har en nordmann ftt Nansenprisen Kong Olav fikk prisen i 1961 for sitt lederskap i Norges arbeid for finne lsninger p flyktningproblemer. Prisen var ogs en anerkjennelse av den norske regjeringen og det norske folks vedvarende sttte til flyktninger. I 1976 fikk misjonren Olav Hodne prisen for sitt mangerige arbeid for flyktninger p grensen mellom Pakistan og dagens Bangladesh. I 1982 fikk davrende kronprinsesse Sonja prisen for ha satt fokus p flyktningers situasjon i Norge og for sine besk til flyktningleire i kriserammende omrder. Prisen var ogs en anerkjennelse av arbeidet til Flyktninghjelpen. I 2001 reddet kaptein Arne F. Rinnan og mannskapet hans p containerskipet Tampa 438 btflyktninger p det indiske hav. Han delte prisen med rederiet Wilh. Wilhelmsen. PERSPEKTIV FAKTA
FOLKEFORBUNDET Nansen var sentral i dannelsen av Folkeforbundet og fikk flere store oppgaver som banet veien for humanitrt arbeid. Han klarte personlig samle inn enorme pengesummer, mobilisere nye hjelpeoperasjoner og store ndhjelpsleveranser som bidro til redde hundretusener av menneskeliv under hungersnden i Russland og Ukraina. Han var ogs den som klarte f europeiske regjeringer til engasjere seg for millioner av flyktninger etter frste verdenskrig og de pflgende
INTERNASJONALIST Nansens politiske bidrag er frst og fremst knyttet til ideen om at den internasjonale politikken, statene og opinionen ikke kan stille seg likegyldig til massiv lidelse utenfor vre grenser, sier Egeland. Han mener at det er feil si at det er i strid med Nansens nd at Norge ikke br ta imot flere flyktninger. Meg bekjent tok ikke Nansen en eneste ndstedt til fjerntliggende omrder. Hele hans poeng var at flyktninger mtte hjelpes hjem. De mtte f midlertidige reisedokumenter og s statsborgerskap, enten der de kom fra eller der de hadde sltt seg ned. Flyktningene mtte ogs f ndhjelp inntil de kunne hjelpes i gang med brekraftig utvikling der de var, avslutter Egeland.
1919: Giftet seg p nytt med Sigrun Munthe 1920: Srget for at 450 000 krigsfanger (ble utvekslet og) kom seg hjem etter frste verdenskrig
1921: Organiserte ndhjelp til millioner av russere som var rammet av hungersnd Utnevnt av Folkeforbundet til Hykommissr for Flyktninger Hjalp nrmere 2 millioner russiske flyktninger Bidro til utveksling av fordrevne folkegrupper mellom Tyrkia og Hellas 1922: Tildelt Nobels Fredspris 1925: Reddet armenske flyktninger
1930: Dd 13. mai
1919
1920
1921
1922
1923
1924
1925
1926
1927
1928
1929
1930
69
Foto: Frammuseet
20 SPRSML
2000000000
INTERNETTBRUKERE: Over 2 milliarder mennesker er n p nett i verden. Kilde: ITU
FOTO: Espen Rasmussen
UTSTILLING
HVILKET FLAGG ER DETTE?
Transit
NOBEL FREDSSENTER: Hvordan er det dra hjemmefra uten vite om man vil komme tilbake? Hvordan kan man overleve p nesten ingenting? Hvordan er livet for et barn som er tvunget til flykte fra hjemmet sitt? Hvordan er det leve i konstant frykt for bde sitt eget liv og for miste de man er mest glad i? 13. mai 2011 pner Nobels Fredssenter utstillingen TRANSIT i samarbeid med den prisbelnte fotografen Espen Rasmussen. Utstillingen vil fortelle historier om flyktninger og internt fordrevne i forskjellige deler av verden. Gjennom bilder, film- og lydopptak, samt gjennom Rasmussens personlige samtaler med flyktninger, vil TRANSIT formidle hverdagen for mennesker p flukt. Hvilke utfordringer mter dem og hva fr dem til holde motet oppe? TRANSIT handler ogs om Fridtjof Nansen og hans innsats for hjelpe krigsfanger, hungersrammede og flyktninger tidlig i forrige rhundre.
VERDEN I DAG 1. Hvilket flagg er dette. 2. Nr kom oberst Muammar Gaddafi til makten i Libya? 3. Revolusjonen i Tunisia fikk navnet etter en blomst - hvilken? 4. Nevn tre store norske selskaper som nylig mtte trekke seg ut av Libya? 5. Hvilke fem land er valgt til sitte i FNs sikkerhetsrd i 2011? GEOGRAFI 6. Hvilket land i Midtsten har Manema som hovedstad? 7. Hvilke fem land grenser Libya til? 8. Hvilket sprk snakkes i det sramerikanske landet Surinam og hva heter hovedstaden? 9. Hvilket land okkuperer Vest-Sahara? 10. Hva er Kabardino-Balkaria? HISTORIE 11. Nr ble EEC forlperen til EU opprettet? 12. Bulgaria og Romania sluttet seg til EU etter tusenrsskiftet. Hvilket r var dette? 13. Nr stod Suez-kanalen ferdig? 14. Hvem var det Hosni Mubarak avlste som president i Egypt? 15. Nr kom potetplanten til Norge? NORGE I VERDEN 16. Sikkerhetsrdssalen i FN har et tilnavn. Hva kalles salen? 17. Hvor stor prosentandel av befolkningen utgjr innvandrere i Norge? 18. Nr ble den skalte Innvandringsstoppen innfrt? 19. Hvilken kandidat har SVs Snorre Valen foresltt til rets Nobel fredspris? 20. Hvilke to afrikanske land importerer Norge mest fra?
BOK
Libanon farvel
ODD KARSTEN TVEIT tar for seg Israels lengste krig og frste nederlag. Her kan du lese historien om den sjiamuslimske geriljaen Hezbollah som presset den jdiske statens militrmakt ut av Sr-Libanon etter 22 rs okkupasjon, om Irans forsk p gjre Libanon om til en islamsk republikk, og f et innblikk i USAs fiasko i Libanon. Her fortelles videre om FN-styrken UNIFIL, som kom for skape fred, men som selv ble skyteskive. Og du fr historien om hvordan norske FNoffiserer spilte en avgjrende rolle i en enestende flukt fra et israelskkontrollert fange- og tortursenter i SrLibanon.
FORLAG: Aschehoug
GEOGRAFI: 6. Bahrain 7. Tunisia, Algerie, Tsjad, Niger og Egypt 8. Nederlandsk, Paramaribo 9. Marokko siden 1975 10. Russisk republikk i Nord-Kaukasus
VERDEN I DAG: 1. Egypt 2. 1969 3. Jasmin (Jasminrevolusjonen) 4. Statoil, Yara og Jotun 5. Bosnia og Hercegovina, Brasil, Gabon, Libanon og Nigeria
NORGE I VERDEN: 16. The Norwegian Room 17. 11,4 % (2010 SBB) 18. 1975 19. Wikileaks 20. Botswana og Sr-Afrika HISTORIE: 11. 1958 12. 2007 13. 1869 14. Anwar Sadat i 1981 15. Rund 1750
KULTUR OG MEDIA
Alle som en ser de dessuten ut og oppfrer seg som deltakere i en Se og Hr-sponset mykporno-bransjegalla i Oslo Spektrum
REGISSR OG KUNSTNER MORTEN TRAAVIK anmelder i Morgenbladet 18. februar Redd Barnas kampanje Rdnesedagen og beskriver kjendiser som Ari Behn, Jan Thomas, Aune Sand mf. Traavik er aktuell med prosjektet Pimp My Aid Worker.
BOKTIPSET
Kairo-trilogien
Forfatter: Naguib Mahfouz Utgivelsessr: 1956 57 Forlag: Random House Inc.
DET MUSLIMSKE BRORSKAP: Tilhengere av Det jordanske brorskapet og Islamic Action Front demonstrerer i hovedstaden Amman i februar. Foto: Scanpix.
BOK-INTERVJUET BJRN OLAV UTVIK
Islamismen
BJRN OLAV UTVIK kom tilbake til sin jobb som frsteamanuensis ved Universitetet i Oslo like fr oppstanden i Egypt startet. Da hadde han tilbrakt fire mneder i landet.
Det var ingenting som tydet p at et opprr av slike dimensjoner var p gang. Jeg er like overrasket som alle andre. At det har vrt omfattende og dyp misnye over tid har vi vrt klar over, sier Utvik, som har fulgt utviklingen i Egypt og Midtsten over lang tid. Han har srlig forsket p framveksten av islamismen i denne del av verden. Og innrmmer at boken hans er hyaktuell. Selv om islamistene og Det muslimske brorskapet ikke har sttt i fremste rekke i de folkelige opprrene vi ser i Egypt og Midtsten, utgjr de en viktig del av folkeopinionen og de har alltid utgjort den viktigste organiserte formen for motstand, sier Utvik, som mener at frykten for islamistene er sterkt overdrevet i Vesten. Iflge Utvik er ikke de revoltene som n ruller over Midtsten islamistiske oppstander. Det handler om frihet, kamp mot korrupsjon og konomiske reformer og ikke minst en mer rettferdig fordeling. Dette er de samme kravene islamistene har forfektet i en rrekke, sier han, og tror ikke at islamistene vil bli en enerdende makt i politikken framover. - Islamismen er jo strmninger som med fredlige midler jobber for skape demokratiske strukturer i samfunnet, med Det islamske brorskapet i Egypt som et eksempel. I boken tar han for seg islam fra Marokko til Iran. Han beskriver hva islamismen representerer og setter den i en historisk og politisk sammenheng.
FORLAG: Unipub
I kjlvannet av revolusjonen i Egypt kan det vre p sin plass bli opplyst om fortidens Egypt, sier SIGURD FALKENBERG NRKs ptropMIKKELSEN blir NRKs pende Midtsnye Midtsten-korrespondent. Foto: Anne ten-korresponLiv Ekroll/ NRK dent Sigurd Falkenberg Mikkelsen, som anbefaler denne triologien p det varmeste. Kairo-triologien er romanene Palace Walk, Palace of Desire og Sugar Street av Naguib Mahfouz. Han er den eneste arabiske forfatteren som har ftt Nobelprisen i litteratur. Boken gir et innblikk i Kairo som f andre bker og danner et historisk bakteppe for hendelsene som n utspiller seg der, forteller han. Boken er en slags familiesaga som begynner i 1917 fram til 1950-tallet. Den forteller historien om Gawad-familien og patriarken som prver styre familien sin. Dramaet begynner nr hans kone forlater huset og blir oppdaget. Det er en stor og gammeldags roman i tradisjonen etter Dickens og Balzac.
71
SKRBLIKK
MED KOMIKER DAG SRS
URIX FOR DUMMIES

SAKER DU LURER P, MEN IKKE TR SPRRE OM DEMARKASJONSLINJE er en grenselinje mellom to parter
i et omstridt omrde som ingen av dem m overskride. Ofte blir en demarkasjonslinje fastlagt ved en vpenstillstand. Et eksempel er grensen mellom Nord- og Sr-Korea som er der fronten sto da vpenhvileavtalen ble signert. Betegnelsen ble frste gang brukt allerede p slutten av 1400-tallet og representerte da den linjen pave Alexander 6 satte som et skille mellom Spanias og Portugals interesseomrder i Amerika. ILO er den internasjonale arbeidsorganisasjonen og har som oppgave ivareta arbeidstakeres rettigheter. ILO ble stiftet i 1919 som en del av Folkeforbundet og er i dag en del av FNsystemet. ILO fikk fredsprisen i 1969.
Skamlshetens ekkokammer
Aftenposten kunne 19. februar avslre at Jonas Gahr Stre og norske myndigheter ville legge lokk p all offentlig debatt om sivile tap i Afghanistan. Stres politiske hykleri kom ogs tydelig frem etter revolusjonen i Egypt.
REALPOLITIKKENS MODERNE TALSMANN er Henry Kissinger, som selv etter avslringer om oppfordring til folkemord i Kambodsja (anything that flies on anything that moves) og lite flatterende uttalelser om russiske jder (if they put Jews into gas chambers in the Soviet Union, it is not an American concern) fortsatt nyter respekt blant offentligheten. Hans mest minneverdige uttalelse kom allikevel da han slo fast at utenrikspolitikk ikke m forveksles med misjonsarbeid, og den siste tids hendelser har vist at skillet mellom politikk og idealisme ogs er noe norske myndigheter er bevisst p. DAGEN ETTER REVOLUSJONEN i Egypt skrev Jonas Gahr Stre p Twitter at en bred folkevilje vant frem, og at dette var et vikrig skritt mot demokrati. Dette er den samme Stre som har kalt Mubarak en partner for fred i Midststen, og som i 2005 p regjeringens egne hjemmesider skrev at tyrannen styrer Egypt med en myndig hnd. Mest hyklersk var uansett Vestens psttte frykt for at islamister skal ta over makten i Egypt, nr de samme landene har nre relasjoner med Saudi-Arabia, kanskje verdens verste religise diktatur. Det Vesten er redd for er selvsagt et selvstendig Egypt, og dominoeffekten dette kan ha i regionen. Ingenting av dette m forveksles med misjonsarbeid. SOM BRINGER OSS TILBAKE til krigen i Afghanistan, en tirs jubilant
INTIFADA er arabisk og betyr egentlig riste av seg, men

er mest kjent som betegnelse p den palestinske motstandskampen mot Israel. Den frste intifadaen startet i 1987 og pgikk med varierende styrke fram til de palestinske selvstyremyndighetene ble opprettet i 1993. Den andre intifadaen, ogs kjent som al-Aqsa-intifadaen, startet i 2000 da Ariel Sharon foretok et kontroversielt besk p Tempelberget i Jerusalem.
KAMPALAKONVENSJONEN er en afrikansk konvensjon for

beskyttelse og assistanse til internt fordrevne. Konvensjonen ble vedtatt av den Afrikanske union (AU) i Ugandas hovedstad, Kampala, i 2009. Det er det frste regionale beskyttelsesinstrumentet for internt fordrevne i verden. Konvensjonen blir imidlertid ikke formelt rettskraftig fr minst 15 av AUs medlemsland har ratifisert konvensjonen.
som ikke blir visere med rene. Etter en absurd debatt om terminologi, hvor statssekretr Espen Barth Eide for eksempel sa at Norge ikke kan vre i krig i Afghanistan fordi det ville gjre norske soldater til legitime militre ml, kommer Erna Solberg n p banen med debattboken Mennesker, ikke milliarder. Under et intervju i Dagsrevyen forklarte Jern-Erna at hun i boken tar et oppgjr med regjeringens motvilje mot innrmme realitetene rundt det som foregr i Afghanistan. I flge Solberg er de norske soldatene s absolutt med i en krig... det er Norge som ikke er i krig.
LE ELLER GRT. Realpolitikkens realiteter forblir uansett de samme for ofrene som vre myndigheter helst vil holde hemmelig.
MUSLIMBRDRENE er en fundamentalistisk islamsk organisasjon som ble opprettet i Egypt i 1928, og har senere spredt seg til en rekke andre arabiske land. Med et bredt sosialt nettverk og betydelig folkelig oppslutning ble Muslimbrdrene en sterk og innflytelsesrik bevegelse i mange arabiske og muslimske samfunn. Dens politiske ml er opprettelsen av den islamske staten, bygd p sharia. Brorskapet legger stor vekt p bekjempe moralsk forfall, og har vrt sterkt antikommunistisk s vel som anti-vestlig. Det er stor usikkerhet knyttet til hvilken rolle Muslimbrdrene vil spille i Egypt etter Mubaraks fall. WORLD ECONOMIC FORUM er en sveitsisk stiftelse som er mest kjent for arrangere det rlige toppmtet i Davos. Toppmtet samler nringslivsledere, toppolitikere og utvalgte forskere, intellektuelle og journalister for diskutere de viktigste utfordringene verden str ovenfor. Forumet har ogs etablert fellesskapet Young Global Leaders, bestende av ledere under 40 r fra hele verden og forskjellige fag og sektorer.
TEKST: Eirik Christophersen
KOMIKER DAG SRS har skrblikk p verdenog bidrar til nye perspektiver.
72
Stemmen utenfra
Flyktningene fra Vest-Papua ber om at verden ikke lenger snur ryggen til dem.
OLE JOHAN MOE er filosof, skribent og frilansjournalist. Han beskte nylig flyktningene i Rainbow Camp.
Et rop om hjelp
Ny Guinea er verdens nest strste y. Den ligger nord for Australia og delt mellom st og vest. Den vestlige halvdelen er Papua Ny Guinea. Den stlige halvdelen ble annektert av Indonesia i 1969. Over 3 millioner mennesker lever i Vest-Papua, majoriteten papuanere. I et forsted til Port Moresby i Papua Ny Guinea, en av verdens farligste byer, ligger flyktningleiren Rainbow. Her bor 169 flyktninger fra Vest-Papua. Totalt er det om lag 10 000 flyktninger fra Vest-Papua i Papua Ny Guinea. Alle har flyktet for unnslippe undertrykkelsen fra indonesiske myndigheter, som har okkupert landet i over 40 r. Denne tragedien og urettferdigheten er ukjent for de fleste i Norge og i Vesten. For flyktningene er dette den brutale hverdagen. politiet brent ned leirer og delagt avlinger. Aksjonene er satt i verk for tvinge flyktningene tilbake til Vest-Papua, et omrde som er lukket for journalister og menneskerettighetsorganisasjoner. Om lag 50 000 indonesiske soldater holder befolkningen i et jerngrep, men rapporter om grove og systematiske menneskerettighetsbrudd mot papuanerne lekker jevnlig ut. Hvert r blir flere hundre sendt hjem. Noen av dem flykter tilbake igjen over grensen. Befolkningen er i ferd med bli utryddet i VestPapua, p samme mte som USA og Australia utryddet sine urbefolkninger. Naturressursene frarves urbefolkningen, som lever i konstant frykt for det militre. Kritiske rster blir mtt med fengsling, tortur og ogs drap. De indonesiske spesialstyrkene Kopassus anvender forsvinning som virkemiddel for skape frykt i befolkningen.
Dette er sakte folkemord.
INGEN HJELP Flyktningene i Rainbow-leiren lever under uverdige forhold. De er avskret fra alle helsetilbud og skolegang. Mange lider av underernring. Folk har mentale lidelser, tuberkulose og andre sykdommer, samtidig som det florerer av rotter og insekter. Ingen hjelpeorganisasjoner finnes i omrdet. Under rets regntid ble flyktningleiren nrmest jevnet med jorden. Noen f heldige har klart komme seg til et tredjeland ved hjelp av FNs hykommissr for flyktninger i Port Moresby. Til tross for at mange har tilbrakt sin eksiltilvrelse her i over 30 r, har de ingen rettigheter. Ingen har enn ftt innvilget politisk asyl. De er ikke velkomne i Papua Ny Guinea, de har ingen legal oppholdstillatelse og de lever i konstant frykt for bli sendt tilbake. Myndighetene gjr alt de kan for bli kvitt flyktningene og de m stadig flytte p seg. I tillegg ser myndighetene mellom fingrene p diskriminering og angrep fra lokale militsgrupper. LEVER I FRYKT Nylig startet politiet en ny offensiv: Operasjon Sunset Merona. Ved grensebyen Vanimo har
FOLKEMORD Dette er en form for sakte folkemord. P grunn av avskoging tvinges papuanerne inn i bosettingen i byene. ya Ny Guinea er et av de mest ressursrike omrdene i verden. Regnskogen hugges ned og militret beskytter utenlandske selskapers utbytting av ressurser. Folk fra andre deler av Indonesia blir tildelt gratis jord og subsidier. I november i fjor beskte Barak Obama den indonesiske hovedstaden Jakarta. Mtet var historisk, ikke bare fordi Obama vendte tilbake til landet han tilbrakte sin barndom i, men fordi mtet innebar en gjenoppretting av USAs og Indonesias militre samarbeid. I 1999 la USA ned forbud mot gi Indonesia militrsttte. Bakgrunnen var at folkemordet i st-Timor ble kjent for en hel verden. I Rainbow-leiren er det n tredjegenerasjon flyktninger som vokser opp. For forhindre at nye generasjoner skal oppleve denne tragedien, ber de om hjelp og at resten av verden ikke snur ryggen til dem lenger.
73
Folkestad & Co 08 Folkestad & Co 08
Helt Opplagt p jobben
Lunsj
la oss servere lunsjen

til ditt spiserom hver dag fr kl. 11.00
Tid er penger,
Fra 5 - 150 personer. Fra ca kr 22,- per pers/dag.
Prv oss i to uker og f den frste dagen gratis!
Ring 0 23 46
www.HeltOpplagt.no
Litt mer enn krig og katastrofer

27.000 lesere!
Er du opptatt av utviklingslandenes situasjon? Er du interessert i lese om den konomiske og politiske utviklingen? Om de mange sm skrittene for unng sult-katastrofer og krig? N har du muligheten.
PORTO
jeg vil ha et JA, gratis-abonnement p fagbladet Bistandsaktuelt.
Navn Gate- og/eller leilighetsadresse (etasje og leilighetsnummer, hvis mulig) Postboks Postnummer Poststed
NB! Vennligst oppgi gate-/leilighets- og evnt. postboksadresse. Hoveddelen av opplaget distribueres med avisbud.
bistandsaktuelt
Norad Postboks 8034 Dep. 0030 OSLO
Du kan ogs tegne abonnement direkte p www.bistandsaktuelt.no
Flora kommune
Kristiansund kommune
RANA KOMMUNE
GAMLEBYEN GRAFISKE

Perspektiv NR 1 2011

Hochgeladen von

Dokumentinformationen

Originaltitel

Copyright

Verfügbare Formate

Dieses Dokument teilen

Dokument teilen oder einbetten

Freigabeoptionen

Stufen Sie dieses Dokument als nützlich ein?

Sind diese Inhalte unangemessen?

Copyright:

Verfügbare Formate

Perspektiv NR 1 2011

Hochgeladen von

Copyright:

Verfügbare Formate

ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN

MIDTSTENS NYE ANSIKT

Var ogs en humanitr konge

Vi skyter for drepe

President kandidaten Eva Joly

UNN BEDRIFTEN DIN SKADEOPPGJR SLIK DET BURDE VRE.

PROFILEN: EVA JOLY

n n Demokrati og menneskerettigheter er blitt ofret p realpolitikkens alter.

PERSPEKTIV NR. 01.2011

LOS&CO / GETTY IMAGES

BLI FADDER SEND FADDER TIL 1960

ELISABETH RASMUSSON er generalsekretr i Flyktninghjelpen

PERSPEKTIV NR. 01.2011

PERSPEKTIV NR. 01.2011

TEMA Det arabiske ungdomsopprret

FOLKET HEDRER SINE MARTYRER

LEI AV VANNSTYRE OG KORRUPSJON

SEIERSRUS I DELER AV LANDET

PERSPEKTIV NR. 01.2011

KAMP MOT FORSKJELLSBEHANDLING

TEMA Det arabiske ungdomsopprret

ARBEIDSLSHETEN I PROSENT BLANT UNGE UNDER 25. (ANSLAG)

18,9% 14,2% 15,2% 12,3% 8,3%

*EU, USA og andre rike land

Kilde: ILO Global Employment Trends 2011

PERSPEKTIV NR. 01.2011

Disse landene er i stor grad preget av strukturelle konomiske problemer.

PERSPEKTIV NR. 01.2011

TEMA Det arabiske ungdomsopprret

10,4 42,1 8,6

PERSPEKTIV NR. 01.2011

22,5 55,3 4,7

BEFOLKNING I MILL. UNGE UNDER 25 I PROSENT BNP PR PERS I 1000 DOLLAR

PERSPEKTIV NR. 01.2011

TEMA Det arabiske ungdomsopprret

I de fleste samfunn vil store ungdomskull bli sett p som en gave.

PERSPEKTIV NR. 01.2011

TEMA Det arabiske ungdomsopprret

PERSPEKTIV NR. 01.2011

PERSPEKTIV NR. 01.2011

PERSPEKTIV NR. 01.2011

PERSPEKTIV NR. 01.2011

En liten, men viktig historie om engasjement

Karen Johanne Strmstad Generalsekretr Norges speiderforbund

HJeLP uNGDOM I LIBeRIA

Ring og gi kr 200 eller bruk konto

ODD KARSTEN TVEIT er forfatter og utenrikskorrespondent for NRK

Brev fra et opprrt Arabia

Dette er klart en vekker for USA, Europa og Israel.

PERSPEKTIV NR. 01.2011

PROFILEN Eva Joly

Fra au-pair til presidentkandidat

PERSPEKTIV NR. 01.2011

PERSPEKTIV NR. 01.2011

PROFILEN Eva Joly

PERSPEKTIV NR. 01.2011

partifeller i De Grnne, etter at hun var valgt inn Europaparlamentet.

P FLUKT Skyt for drepe

ABDEL-WAHID TELLERSKUDDSRENE 123467. MINST85MIGRANTER ERDREPTAVEGYPTISKE GRENSEVAKTERISINAIRKENENSIDEN2007.

NR. 01.2011 26 PERSPEKTIV

PERSPEKTIV NR. 01.2011

P FLUKT Skyt for drepe

PERSPEKTIV NR. 01.2011