Insulation Handbook PDF

ISOLASJONSHNDBOKEN
Redaksjon ved: AGR EmiTeam AS

Utgiver og copyright: AGR EmiTeam AS alle rettigheter. Kan ikke helt eller delvis kopieres uten vr skriftlige tillatelse.
Layout,grafisk design og produksjon: Trygve Amundsen Bergen Trykk.
BESKRIVELSER
AGR EmiTeam AS
Sandslimarka 55 Postboks 96 N-5049 Sandsli Bergen/Norge
Telefon: 55 99 71 00 Telefaks: 55 22 70 95
E-post: avd.vedlikeholdsplanlegging.@agr.no
ISOLASJONSHNDBOKEN
BESKRIVELSER
'HQQHNRSLDY,VRODVMRQVKnQGERNHQHUOLVHQVLHUWWLO
1RUVN+\GUR3URGXNVMRQ$6
)OJHQGH/LVHQVYLONnUJMHOGHUEUXNDYPHGIOJHQGH,VRODVMRQVKnQGERNKHUHWWHUNDOW'RNXPHQWDVMRQPHGPLQGUH

6HOVNDSHW1RUVN+\GUR3URGXNVMRQ$6KDUHQVHSDUDWVNULIWOLJDYWDOHPHG$*5(PL7HDP$6
/LVHQV
$*5(PL7HDP$6JLUEUXNHUOLVHQVWLOnEUXNHGHQQH'RNXPHQWDVMRQHQ%UXNHEHW\UnODJUHODVWHLQQLQVWDOOHUHNMUHHOOHU
YLVH'RNXPHQWDVMRQHQ'HWHULNNHWLOODWWnPRGLILVHUH'RNXPHQWDVMRQHQHOOHUGHDNWLYHUHQRHQDYOLVHQVHOOHU
NRQWUROOIXQNVMRQHQHL'RNXPHQWDVMRQHQ'HWHUJLWWOLVHQVSn'RNXPHQWDVMRQHQIRUHWXEHJUHQVHWDQWDOOVDPWLGLJHEUXNHUH
LQQHQIRU6HOVNDSHW
(LHQGRPVUHWW
'RNXPHQWDVMRQHQHLHVDY$*5(PL7HDP$6VRPRJVnKDURSSKDYVUHWWWLOGHQ/LVHQVHQJLULQJHQUHWWLJKHWHUHOOHU
HLHQGRPVUHWWWLO'RNXPHQWDVMRQHQRJHULNNHHWVDOJDYQRHQUHWWLJKHWHUWLO'RNXPHQWDVMRQHQ
.RSLHURJWLOSDVQLQJHU
'HWHUNXQWLOODWWnODJHNRSLHUHOOHUWLOSDVQLQJHUDY'RNXPHQWDVMRQHQIRUDUNLYHULQJVIRUPnOHOOHUQnUNRSLHULQJHOOHUWLOSDVQLQJ
HUHWYLNWLJWULQQLGHQJRGNMHQWHEUXNHQDY'RNXPHQWDVMRQHQ$OOHPHUNQDGHURPRSSKDYVUHWWLGHQRULJLQDOH
'RNXPHQWDVMRQHQPnUHSURGXVHUHVLDOOHNRSLHURJWLOSDVQLQJHU'HWHUWLOODWWnNRSLHUH'RNXPHQWDVMRQHQWLOHYHQWXHOOH
HOHNWURQLVNHRSSVODJVWDYOHUHOOHUOLNQHQGHV\VWHPHULQWHUQWL6HOVNDSHW'LVVHV\VWHPHQHPnLNNHYUHWLOJMHQJHOLJHIRUDQGUH
VHOVNDSHU
,QJHQGHPRQWHULQJHOOHUGHNU\SWHULQJ
'HWHULNNHWLOODWWnGHPRQWHUHHOOHUGHNRPSLOHUH'RNXPHQWDVMRQHQXWHQVNULIWOLJWLOODWHOVHIUD$*5(PL7HDP$6SnIRUKnQG
2YHUGUDJHOVH
/LVHQVRSSKUHUDXWRPDWLVNYHGHYHQWXHOORYHUGUDJHOVHDY'RNXPHQWDVMRQHQ9HGRYHUGUDJHOVHQPn'RNXPHQWDVMRQHQ
LQNOXGHUWHYHQWXHOOHNRSLHURJEHVOHNWHWGRNXPHQWDVMRQOHYHUHVWLOSHUVRQHQGHQRYHUGUDVWLO3HUVRQHQVRP
'RNXPHQWDVMRQHQRYHUGUDVWLOPnJRGWDGLVVH/LVHQVYLONnUHQHVRPHQEHWLQJHOVHIRURYHUGUDJHOVHQ
2SSKUDYOLVHQVHQ
$*5(PL7HDP$6NDQDYVOXWWHOLVHQVHQYHGYDUVHOGHUVRPQRHQDYGLVVH/LVHQVYLONnUHQHLNNHRYHUKROGHV9HGRSSKUDY
OLVHQVHQPn'RNXPHQWDVMRQHQVDPWDOOHNRSLHUWLOSDVQLQJHURJVDPPHQVOXWWHGHGHOHULHQKYHUIRUPXPLGGHOEDUW
GHOHJJHV
Forord
12
3
Arbeidet med isolasjonshndboken ble iverksatt av oljeselskapene Statoil,
Norsk Hydro ASA og Saga Petroleum ASA.
Bakgrunnen for arbeidet var et uttrykt nske fra selskapene om en ensartet praksis
for isolasjonsfaget. Isolasjonshndboken har derfor som mlsetting vre referansedokumentasjon for bransjen, og i strst mulig utstrekning knyttes mot etablerte
spesifikasjoner og standarder.
Sammen med de tre overnevnte selskapene har AGR EmiTeam AS dannet
arbeidsgruppen som har sttt for utarbeidelse av Isolasjonshndboken.
Isolasjonshndboken har tatt utgangspunkt i de metoder og materialer som er

i bruk i dag. Noen teknikker er utelatt eller lite vektlagt. Dette har vrt en avveining
utfrt av arbeidsgruppen. I forhold til dagens anvendte teknologi anser vi denne
balansegangen som akseptabel.
Det har tatt 18 mneder fra arbeidet startet til frsteutgaven foreligger.
Resultatet er et gjennomarbeidet teknisk dokument.
Til vurdere og bearbeide stoffet har Statoil, Hydro og Saga i samarbeid med bransjen
gjennomgtt innholdet i boken og behandlet dette formelt gjennom hringsrunder.
Innholdet av Isolasjonshndboken er fordelt p tre volum/permer.
Volum 1 beskriver teori og praksis innenfor isolasjonsfaget.
Volum 2 inneholder et representativt utvalg tegninger
som beskriver standard isolasjonslsninger.
Volum 3 er tenkt benyttet av brukeren til oppbevaring

av egne notater og relevante datablader.
Arbeidsgruppen vil arbeide for at Isolasjonshndboken fr gjennomslag i bransjen,

slik at den oppnr sin rettmessige status som referansedokument og blir hyppig brukt.
Isolasjonshndboken vil bli jevnlig oppdatert direkte overfor registrerte brukere,
og vi oppfordrer alle til komme med kommentarer, konstruktiv kritikk og innspill.
Vi nsker deg som bruker til lykke med en god investering.
Redaktr
Oddmund Landro
ARBEIDSGRUPPEN
Oddmund Landro
Redaktr
Eivind R. Oen
Statoil
Steinar Wighus
Norsk Hydro ASA
Asbjrn Edwardsen
SAGA Petroleum ASA
AGR EmiTeam AS
Bergen, 04.01.1999
Kan ikke, helt eller delvis, kopieres og/eller distribueres
uten vr skriftlige tillatelse.
INNHOLD
ISOLASJONSHNDBOKEN, perm 1,2 og 3
PERM 1
Forord
1)
Historikk om isolasjonsfaget
2)
Forml, standarder og spesifikasjoner
3)
Helse, Milj og Sikkerhet (HMS)
4)
Definisjoner
Isolasjonsklasser / kombinasjonsklasser
Tabeller
5)
Maling under isolasjonen
6)
Isolasjonsmateriell
7)
Beskrivelse / retningslinjer for isolering og mantling av rr og utstyr.

Retningslinjer for isolering av rr og utstyr
8)
Inspeksjon av isolasjon og mantling
12)
Litteraturliste
9)
Detaljtegninger
PERM 2
9.1.00 9.6.05 Tegninger isolasjon og mantling

9.7.00 9.7.06 Bilder av puter med mleskjema
9.8.00 9.8.19 Detaljtegninger tape
9.9.00 9.9.07 Detaljtegninger lydmatte
PERM 3
Denne permen er til bruk for samling av datablad, egne notater
og aktuelt informasjonsmateriale
AGR EmiTeam AS Bergen
Perm 1. Revisjon 04.01.1999
INNHOLD
KAPITTEL 1
1.1
HISTORIKK
1.2
OPPLRING
Historikk om
isoleringsfaget
1.1 Historikk
Selv om isolering tidligere ikke ble betegnet som et fag,
er det en gammel tradisjon som har sitt utspring
i at vre forfedre nsket bevare markens grde og fangst
lengst mulig, samt nsket om bevare varmen
i boligene i kalde perioder. Dette medfrte at det ble
utviklet metoder for bde varme og kuldeisolering.
Eksempelvis ble boliger isolert med leire/mose etc. og frukt og grnnsaker ble plassert i jordhuler hvor det var kjlig og temperaturen holdt
seg p et jevnt niv. Det siste er forlperen til kjleskapet.
Tidligere ble isolering utfrt av alle typer hndverkere og det er en
av grunnene til at isoleringsfaget har elementer fra flere typer hndverk
i seg, f.eks. blikkenslager (kapsling), skredder (sying av isolasjonsmateriell) og murer (legging av isolasjonsmaterialet) etc.
Etter hvert som behovet for isolering kte og vi fikk flere og flere omrder
hvor isolering ble benyttet, ble de forskjellige fagene satt i system og vi
fikk et nytt hndverk hvor utverne ble kalt Isolatrer.
Isolatren skal beherske kravene som stilles for utfre et godt
hndverksmessig isoleringsarbeid. I dette inngr montering av
isolasjonsmaterialet og montering av utvendig beskyttelse
(kapsling).
Utdannelsen skjer gjennom opplring/fagkompetanse internt i firmaet
hvor den enkelte er ansatt.
Fr 1955 var det ingen offisiell utdannelse innen fagomrdet, men da
hndverket viste seg f en strre og strre utbredelse ble det opprettet
regler for utfrelse, og en opplringsplan fra Kirke- og Undervisningsdepartementet ble forelagt. Dette er en plan som er utarbeidet av
Lrlingerdet og basert p en lretid p 3 r.
Den teoretiske opplringen blir hovedsaklig lagt under maskinlinjen

p yrkesskolen da denne linjen dekker isoleringsbransjen best, men ogs
skips- og bygningslinjen blir benyttet. I tillegg er praktisk fagkompetanse
avgjrende fr fagprven blir avlagt.
Etter hvert ble den opprinnelige varm- og kaldisolering utvidet til ogs
omfatte flere omrder. Vi fikk isolering som dekket HVAC, lyd, brann,
kondens etc. og faget ble mer og mer spesialisert. Samtidig kte
kunnskapen om isolering og de konomiske konsekvenser faget
representerte. Det ble et krav at isoleringfaget skulle ha en offisiell
status og som sdan for vre et fag.
1.2
Opplring
En ny opplringsplan ble utarbeidet av opplringsrdet og gjort
gjeldende fra 1. september 1988.
Utdannelsen er basert p en lretid p 4 r og omfatter bde en teoretisk
og en praktisk opplring, fordelt p 3 r praksis og 1 r teori med
avsluttende fagprve.
Etter fullfrt lretid og besttt eksamen fr en fagbrev som
isolatr/kapsler.
Teoretisk
Grunnleggendeopplring
Avtaleverket
Videregendeopplring
Praktisk
Fagregning
Tegningslre
Varmelre
Materiallre
Varmeisolering
Kuldeisolering
Kapsling
Skipsisolering
Akkordsetting
Oppmling
Vern og sikkerhet
Lydisolering
Kjle/fryseromsisolering
Lavtemperaturisolering
Spesialisolering
Det er opprettet en Isolatr/Kapsler linje p yrkesskolen for den

teoretiske delen. I tillegg kan en hjelpearbeider ( 20 kandidater) som
har kvalifisert seg internt i bedriften, g opp til fagprve etter 5 r i faget.
Denne ordningen er under dispensasjon.
I perspektiv har isolering vrt utfrt fra tidlig tid, men det frste offisielle
kullet med isolatrer ble utdannet i slutten av 1980 rene.
Isoleringsfaget har vrt under stadig endring og spesielt fra

begynnelsen av 1980 rene har utviklingen vrt kende.
Vi har blant annet ftt nye og forbedrede isoleringsmaterialer,
jfr. celleglass, tape systemer, preisolerte rr, nye metoder for
pfring og flere myndighetskrav. De overnevnte faktorer
medfrer nye krav til isoleringsentreprenren og den enkelte
isolatr, spesielt med tanke p levetidskostnader.
Den enkelte kunde forlanger idag at isoleringsbransjen skal
vre oppdatert p tekniske nyvinninger til enhver tid,
spesielt med henblikk p levetidskostnader.
Bransjen skal kunne informere om potensielle metoder som
kan gi bedre tekniske lsninger innenfor de ulike isoleringsklasser
og vre villig til rasjonalisere sine arbeidsmetoder.
Vi hper Isolasjonshndboken blir et bidrag til at isoleringsfaget
kan styrke seg i rene fremover og at faget fr en god utvikling.
INNHOLD
KAPITTEL 2
2.1
FORML
2.2
STANDARDER
2.3
TEKNISKE SPESIFIKASJONER
2
2.1
Forml, Standarder
og Spesifikasjoner
Forml
Isolasjonshndboken har som ml gi informasjon om de retningslinjer
som skal benyttes for oppn et best mulig faglig og konomisk resultat
nr gjenstander isoleres.
Hndboken tilkjennegir selskapenes retningslinjer til levering og installering av termisk-, akustisk- og brannisolering p landanlegg og offshore
installasjoner.(rr, beholdere og hjelpeutstyr etc. ligger implisitt)
2.2
Standarder
Som overordnet regelverk til standarder og spesifikasjoner gjelder
Oljedirektoratets regelverksamling for petroleumsvirksomheten,
herunder ogs Helse-, Milj- og Sikkerhetsforskrifter.
Alle isoleringsdetaljer, systemer og konstruksjoner skal mte kravene
til siste utgave av flgende:
ASTM:
American Society for Testing and Materials
ISO:
International Organization for Standardization
DIN:
Deutshes Institut for Normung
EN :
European Standards
NEN:
Dutch Standard
AGI:
Arbeitsgemeinschaft Industriebau e.V
IMO:
International Maritime Organization
NORSOK:
Norsk Sokkels Konkurranseposisjon
ASTM- A167
Corrosion Resisting Chromium - Nickel Steel Plate,

Sheet and Strips
ASTM-A240
Heat Resisting Chromium-Nickel Stanley Steel Plate,

Sheet and Strips for Pipes and Vessels
(I denne boken omtalt som SS 316)
ASTM- C195
Mineral Fibre Thermal Insulating Cement
ASTM- C449
Insulating/Finishing Cement
(Mineral Fibre Hydraulic - Setting)
ASTM- C547
Mineral Fibre Preformed Pipe Insulation
ASTM- C552
Cellular Glas Block and Pipe Thermal Insulation
ASTM- C592
Mineral Fibre Blanket Insulation and Blanket Type

Pipe Insulation
ASTM- C612
Mineral Fibre Block and Board Thermal Insulation
ASTM- C2863 Polyisocyanurat Block and Board Thermal Insulation
ASTM- E84
Standard Test Methods for Surface Burning

Characteristics
ASTM- E96
Test Methods for Water Vapour Transmission

of Materiels
ASTM- E162
Surface Flammability of Materiels using

a Radiant Energy Source NS 3903 (NT Fire 004)
Tendency to scattering of fire and smoke development
API-RP-14C
Analysis, Design, Installation and Testing

of Basic Surface Safety System on Offshore
Production Platforms
NORSOK
M-501
Standard M-501 Surface Preparation and

Protective Coating
NORSOK
R-004
Piping and Equipment Insulation
ISO 834
Fire-resistance tests
Elements of building construction
10
2.3
Tekniske spesifikasjoner
Tekniske spesifikasjoner som er benyttet i denne hndboken
refererer seg til de krav som er satt av det enkelte Selskap:
NORSOK R-004
Statoil - Technical Standard L-SP-9004
Norsk Hydro - GTS- NHT-51-21
Saga - NORSOK
Varmekabler: Design manual
Isolering og utfrelse av varmekabler p prossesrr og utstyr
Fargekoder i det enkelte Selskap
Materialbruk og utfrelse skal vre i henhold til overnevnte
standarder og spesifikasjoner.
Alle forslag til forandring skal vre beskrevet og godkjent
iht. bde material og utfrelse av Selskapene fr den tas i bruk.
11
INNHOLD
KAPITTEL 3
3.1
KRAV OG RETNINGSLINJER FOR HMS
3.2
DEFINISJON
3.3
SYSTEMATISK HELSE-, MILJ- OG SIKKERHETSARBEID
3.4
PRODUKTER DELES INN I

ETTER EGENSKAPER
3.5
HMS KRAV
3.6
FORSKRIFT OM SYSTEMATISK HELSE-, MILJ- OG SIKKERHETSARBEID
3.7
SYSTEMATISK HELSE-, MILJ- OG SIKKERHETSARBEID

KAN LEGGES OPP P FLGENDE MTE
2 GRUPPER
12
3.1
Helse, Milj og Sikkerhet

Krav og retningslinjer for Helse,
Milj og Sikkerhet (HMS)
HMS er et begrep i forbindelse med alt arbeid som utfres, produktvalg
og levevilkrene/omgivelsene p de enkelte plattformer og arbeidsplasser og skal forebygge skader p enkeltmennesket og det totale milj.
Bokstavene HMS str for:
H = Helse
M = Milj
3.2
S = Sikkerhet
Definisjon
H = Helse
Her inngr faktorer som bidrar til hindre skade p helsen til det
enkelte mennesket ved eksponering p kort og lang sikt.
M = Milj
Her inngr faktorer som bidrar til hindre skade p det totale miljet
ved eksponering av miljgifter og avfall p kort og lang sikt. Herunder
innbefattet bde det globale-, arbeidsplass- og den enkeltes milj.
De samme produkter og faktorer som har negativ effekt p helse
pvirker ogs miljet negativt.
Emballasjeavfall fra produkter og isolasjonsmateriell er en medvirkende
rsak til forringelse av miljet.
Det er den enkelte sitt ansvar at all emballasje og avfall blir behandlet
og sortert etter gjeldende forskrifter.
S = Sikkerhet
Her inngr faktorer som kan hindre skader p enkeltmennesket og utstyr.
Bedret sikkerhet for den enkelte gjennomfres ved srge for at relevante
lover og pbud p den enkelte arbeidsplass blir respektert og
gjennomfrt.
I tillegg m faktorene under Helse og Milj samordnes med Sikkerhet.
13
3.3
Systematisk helse-, miljog sikkerhetsarbeid

innebrer kontinuerlig innsats fra
leverandren og de ansatte
Ved tilrettelegge HMS arbeidet til deltagelse og engasjement for
de ansatte og tillitsvalgte, vil leverandr og kunde oppn et sikrere
arbeidssted og forbedret konomisk resultat.
Innenfor isoleringsfaget finnes det en rekke arbeidsoperasjoner og produkter

som kan pvirke helse-, miljog sikkerhet, og pfre den enkelte
isolatr skader.
Vi kan dele skadene opp i 2 kategorier.
Akutte skader
- Kuttskader
- Fallskader
- Akutte allergiskader
- yeskader
Langtids- og senskader
- Hrselskader
- Lsemiddelskader
- Lunge- og luftveiskader
Etter oppflging av akutte skader viser det seg at hovedtyngden
av skader skyldes:
-
Mangler p/ved verneutstyr

Gjeldende forskrifter angende sikring av verkty
og utstyr p stillaser blir neglisjert
Datablad for kjemiske stoffer er ikke tilgjengelig
eller ikke lest.
Situasjoner som dette m vektlegges nr systematisk helse-,

miljog sikkerhetsarbeid kartlegges, planlegges og flges opp.
14
Selv om de akutte skadene kan vre alvorlige, er det langtidsog senskadene oppmerksomheten m rettes mot
Oppmerksomhet m rettes mot produkter som er klassifisert som
helseskadelige. Her viser det seg at retningslinjer og forskrifter ofte
ikke blir fulgt godt nok opp. Det er alle sitt ansvar at forskrifter, krav
og pbud som er nedfelt p HMS blad (helsedatablad og tekniske
datablad etc.) blir gjennomgtt fr arbeidet starter, og at pbudene
og forskriftene blir fulgt opp.
Lsemidler forefinnes i en rekke produkter benyttet innenfor isoleringsfaget og da spesielt i tetningsmidler, fugemasser, brannhemmende
belegg og spesielle isolasjonsmaterialer. Dette er produkter som kan
gi senskader p sentralnervesystemet og allergier.
Stvpartikler fra syntetiske mineralfibre og glasspartikler i celleglass
kan blant annet gi lungeskader og luftveisinfeksjoner.
Sty er et problem som m tas p alvor da det er muligheter for nedsatt
hrsel om en ikke benytter hrselvern.
3.4
Produkter deles inn i 2 grupper

etter egenskaper
1 Helsefarlige:
- Meget giftig
- Giftige
- Helseskadelige
- Kreftfremkallende
- Irriterende
- Allergifremkallende
- Etsende
2 Eksplosjons- og brannfarlige:
- Eksplosivt
- Ekstremt brannfarlig
- Meget brannfarlig
- Brannfarlig
- Oksyderende.
Administrative normer for forurensing i arbeidsatmosfre gir
retningslinjene for tillatte mengder av de enkelte stoffer.
Ethvert produkt som benyttes innenfor isoleringsfaget skal vre
identifiserbart og merket.
15
Merkingen skal inneholde:

- Symboler og fareklasser
- Opplysninger om farer og ndvendige forholdsregler
- Den kjemiske sammensetningen
- YL gruppe (luftmengde som trengs for fortynne
dampene under adm.norm)
- Navn og adresse til produsent eller importr
Hvis produktene ikke er merket kan det skyldes at:
- Merkeplikten er forsmt
- Ikke merkepliktig
I de tilfeller hvor produktet ikke er merkepliktig skal dette opplyses
p emballasjen. Er ikke produktet merket skal produsent/Arbeidstilsynet
kontaktes fr produktet tas i bruk.
16
3.5
HMS krav
Arbeid aldri med ukjente stoffer
Det kan gi helseskader som du aldri blir kvitt
Produktet skal vre forstelig merket fr bruk
Ta ikke sjanser - Krev riktig merking
Les advarslene og flg rdene som blir gitt
Deponer materiell- og emballasjeavfall iht. helsedatablad
og forskrifter
Srg for sikkerhet ved flge sikkerhetsforskrifter og retningslinjer
Undersk om det kan benyttes mindre miljfarlige produkter
Vr aktiv i HMS tilretteleggingen
Det er et personlig ansvar lese og flge opp de retningslinjer og pbud

som er gitt ved merking. Pbudt verneutstyr skal benyttes.
Den enkelte bedrift som benytter merkepliktige produkter
skal ha stoffregister, merkeforskrifter, produkt- og helsedatablad
tilgjengelig til enhver tid.
17
3.6
Forskrift om systematisk helse-, miljog sikkerhetsarbeid i virksomheter

(Internkontrollforskriften)
1 Forml
Gjennom krav om systematisk gjennomfring av tiltak, skal denne
forskrift fremme et forbedringsarbeid i virksomhetene innen:
Arbeidsmilj og sikkerhet
Forebygging av helseskader og miljforstyrrelser fra
produkter eller forbrukertjenester
Vern av det ytre milj mot forurensning og en bedre
behandling av avfall slik at mlene i helse-, miljog sikkerhetslovgivningen oppns
18
2 Virkeomrde
Forskriften gjelder for virksomhet som omfattes av:
Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr
( lov 24 mai 1929 nr. 4 )
Sivilforsvarsloven 48 jfr. 41
(industrivernpliktige virksomheter)
( lov 17 juli 1953 nr. 9 )
Brannfarlighetsloven ( lov 21 mai 1971 nr. 47 )
Lov om eksplosive varer ( lov 14 juni 1974 nr. 39 )
Produktkontrolloven ( lov 11 juni 1976 nr. 79 )
Arbeidsmiljloven ( lov 4 februar 1977 nr. 4 )
Forurensningsloven, dersom virksomheten sysselsetter arbeid
( lov 13 mars 1981 nr. 6)
Brannvernloven ( lov 5 juni 1987 nr. 26b )
Disse forskrifter kommer ikke til anvendelse p Svalbard eller
p virksomhet som nevnt i arbeidsmiljloven 2 nr. 3,
jfr. kgl. res. av 27 november 1992 om arbeidervern og arbeidsmilj
i petroleumsvirksomheten.
3 Definisjoner
I denne forskrift betyr:
Internkontroll
Systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges,
organiseres, utfres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i, eller
i henhold til helse-, miljog sikkerhetslovgivningen.
Helse-, miljog sikkerhetslovgivningen.
De lover som er nevnt i 2 frste ledd samt forskrifter fastsatt
i henhold til disse.
19
4 Plikt til internkontroll

Den som er ansvarlig for virksomheten skal srge for at det innfres
og utves internkontroll i virksomheten og at dette gjres i samarbeid
med arbeidstakerne og deres representanter.
Arbeidstakerne skal medvirke ved innfring og utvelse
av internkontroll.
5 Innholdet i det systematiske helse-,

miljog sikkerhetsarbeidet
Krav til dokumentasjon
Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter,
risikoforhold og strrelse i det omfang som er ndvendig for
etterleve krav i eller i henhold til helse-, miljog sikkerhetslovgivningen.
Tabell 1
Internkontroll innebrer at virksomheten skal
Dokumentasjon
1 srge for at de lover og forskrifter i helse-, miljog sikkerhetslovgivningen

som gjelder for virksomheten er tilgjengelig, og ha oversikt over de krav som
er srlig viktig for virksomheten
2 srge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter i det
systematiske helse-, miljog sikkerhetsarbeidet, herunder informasjon om
endringer
3 srge for at arbeidstakerne medvirker slik at samlet kunnskap
og erfaring utnyttes
4 fastsette ml for helse, milj og sikkerhet
m dokumenteres skriftlig
5 ha oversikt over virksomhetens organisasjon, herunder hvordan ansvar,

oppgaver og myndighet for arbeidet med helse, milj og sikkerhet er fordelt
6 kartlegge farer og problemer og p denne bakgrunn vurdere risiko,

samt utarbeide tilhrende planer og tiltak for redusere risikoforholdene
7 iverksette rutiner for avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav

fastsatt i eller i henhold til helse-, miljog sikkerhetslovgivningen
8 foreta systematisk overvkning og gjennomgang av internkontrollen for

sikre at den fungerer som forutsatt
20
Internkontrollen skal dokumenteres i den form og det omfang som er

ndvendig p bakgrunn av virksomhetens art, aktiviteter, risikoforhold
og strrelse.
Dokumentasjon som flger av krav i eller i henhold til helse-, miljog
sikkerhetslovgivningen for eksempel instrukser, tillatelser, kompetansebevis, sertifikater o.l. skal inng.
Skriftlig dokumentasjon etter denne forskrift skal minst omfatte annet
ledd (nr. 4 til og med nr. 8) i denne paragraf.
Frivillige sertifikater kan ogs inng som en del av dokumentasjonen.
6 Samordning
Nr flere virksomheter utver arbeid p samme arbeidsplass, skal de,
nr det er ndvendig, skriftlig avtale hvem av dem som skal ha ansvaret
for samordne internkontrollen for deres felles aktiviteter eller omrder.
Kommer slik avtale ikke i stand, kan tilsynsmyndighetene bestemme
hvem av dem som skal ha dette ansvaret.
Dersom hensynet til helse, milj eller sikkerhet tilsier en annen
ansvarsplassering, kan tilsynsmyndighetene (Statens Arbeidstilsyn,
Statens Forurensningstilsyn o.l.) omgjre en inngtt avtale.
Nr en virksomhet hvor oppdragsgiver engasjerer oppdragstakere el.
til utfre oppgaver p virksomhetens eget omrde eller anlegg,
skal oppdragstakers internkontroll svidt mulig legges til grunn for de
aktiviteter som omfattes av oppdraget. Dette gjelder bde der oppdraget
utfres av oppdragstaker personlig, ved egne ansatte eller andre.
Oppdragsgiver skal informere om fellesregister o.l., og pse at mulige
mangler blir korrigert eller ndvendige tilpasninger foretatt i sin egen
eller oppdragstakers internkontroll.
7 Tilsynsmyndighet
Tilsynsmyndighet etter helse-, miljog sikkerhetslovgivningen
frer tilsyn med og gir veiledning om gjennomfring og etterlevelse
av denne forskrift.
21
8 Dispensasjon
Kommunal- og arbeidsdepartementet kan etter samrd med
Miljverndepartementet , Barne- og familiedepartementet og
Justisdepartementet gi dispensasjon fra denne forskrift nr srlige
forhold foreligger.
9 Klage
Enkeltvedtak truffet med hjemmel i denne forskrift kan pklages til det
forvaltningsorgan som er nrmest overordnet det forvaltningsorgan som
har truffet vedtaket, jfr. forvaltningsloven.
Ved enkeltvedtak truffet med hjemmel i helse-, miljog sikkerhetslovgivningen kommer bestemmelser om klageadgang i de nevnte lover til
anvendelse.
10 Reaksjonsmidler
Bestemmelsene om straff og andre reaksjonsmidler som fremgr av
helse-, miljog sikkerhetslovgivningen kommer til anvendelse ved
overtredelse av forskriftens bestemmelser.
11 Ikrafttredelse
Denne forskrift trer i kraft 1 januar 1997.
Fra samme dato opheves forskrift om internkontroll fastsatt
ved kongelig resolusjon av 22. mars 1991.
Forskriften gjelder alle ledere, arbeidstakere og tillitsvalgte i offentlige
og private virksomheter. Den kan ogs gjelde for enmannsbedrifter.
Forskriften gjelder ogs dersom dine produkter eller tjenester kan skade
kunder eller brukere. Den gjelder ikke privatpersoner eller brukere.
22
3.7
Systematisk helse-, miljog sikkerhetsarbeid

kan legges opp p flgende mte
Igangsette:
Ta initiativ til arbeidet
Informere og motivere
Sette ml og beskrive ansvar og myndighet
Organisere og planlegge innfringen
Kartlegge:
Skaffe oversikt over aktuelle lover og forskrifter
Kartlegge eksisterende rutiner for helse, milj og sikkerhet
Systematisere og oppbevare dokumenter
Kartlegge problemomrder
Planlegge og prioritere:
Planlegge og prioritere tiltak
Lage handlingsplan for gjennomfring
Flge opp :
Gjennomfre tiltak
Rette opp feil og mangler
Gjre forbedringsarbeidet til en naturlig del av den daglige driften
Foreta jevnlig gjennomgang
Ved benytte denne systematikken kan:
- Kriteriene for HMS defineres i planleggingsfasen
- Sammenlignbare HMS krav settes opp mot de enkelte produkter
- HMS data registreres i produksjon og ved oppflging
- Myndighetskrav og standarder for HMS registreres og oppdateres
23
INNHOLD
KAPITTEL 4.1
4.1
INNLEDNING
4.1.1 HVA ER VARME?

4.1.2 UTVIDELSE
4.1.3 TEMPERATUR
4.1.4 FRYSING OG SMELTING
4.1.5 FORTETTING OG FORDAMPING
4.1.6 VARMEMENGDE
4.1.7 EGENVARME
4.1.8 VARMESTRMSTEORI
4.1.9 TERMISK KONDUKTIVITET (VARMELEDNINGSTALL/LAMBDA-VERDIEN)
4.1.10 U-VERDI (VARMEGJENNOMGANGSTALL)
4.1.11 VARMESTRMMEN
4.1.12 VARMEMOTSTAND
4.1.13 VARMEISOLERING
4.1.14 KULDEISOLERING
4.1.15 PASSIV BRANNBESKYTTELSE
24
KAPITTEL 4.2 og 4.3
4.2
INNLEDNING
4.2.1 ISOLASJONSKLASSE 1
4.2.6 ISOLASJONSKLASSE 6,7 OG 8
4.3
ISOLASJONSTYKKELSE
4.3.1 TABELL 3, VARMEBEVARING OG PERSONELLBESKYTTELSE

4.3.2 TABELL 4, ISOLASSJONSKLASSE 2, KULDEBEVARING OG
KLASSE 9, KONDENS- OG ISBESKYTTELSE
4.3.7 AKUSTISK ISOLASJON
4.3.8 KOMBINASJON AV ISOLASJONSKLASSER
25
4
4.1
Definisjoner
Isolasjonsklasser
Tabeller
Innledning
P grunn av vre klimatiske forhold i Norge, er isoleringsarbeid en
gammel tradisjon. Sammenlignet med de tradisjonelle hndverksfagene,
er isoleringsfaget likevel av ny dato og med f av hndverksfagenes
typiske tradisjoner.
Industrien kom senere til Norge enn til andre deler av Europa,
og isoleringsfaget er nrt knyttet til industrien.
Isoleringsfaget inneholder en rekke komponenter fra de vrige
hndverksfagene, som snekker og tmmermannsarbeid,
blikkenslagerarbeid, skredderarbeid og murerarbeid.
26
4.1.1
Hva er varme?
Varme er energi og energi er kort sagt bevegelse.
Alle flytende og faste stoffer er satt sammen av molekyler som igjen er
bygget opp av atomer. Atomer og molekyler beveger seg ved temperaturer over -273C. Selv i de hardeste stoffene ligger ikke partiklene i ro,
men de svinger ustanselig med sm bevegelser.
Ved tilfre stoffene mer energi ker svingningene. En slik kt bevegelse
mellom atomene i et stoff opplever vi som en kning i temperatur.
I motsatt fall hvor atomene beveger seg sakte, oppleves det som kaldt.
Partiklene pvirker hverandre slik at hvis et materiale med en bestemt
temperatur kommer i berring med faste stoffer eller gasser med en
annen temperatur, overfres energi fra den varme til den kalde til begge
materialer har samme temperatur.
4.1.2
Utvidelse
Metall utvider seg nr det blir varmt.
En jernkule som passer inne i en ring, vil ved oppvarming ikke komme
gjennom ringen fordi den har utvidet seg. Varmer vi opp et flattjern fra
0C til 100C vil n meter utvide seg med 1,25 mm i lengderetningen.
Gasser (inkludert luft) utvider seg mer enn vsker ved oppvarming.
I faste stoffer ligger partiklene svrt tette med sterke innbyrdes
bindinger til hverandre. Svingningene blir korte. Varmer vi opp stoffet
ker ikke svingningene noe srlig i lengden, men hastigheten ker.
Ved oppvarming av vsker ker avstanden mellom partiklene
og samtidig ker svingningenes lengde og hastighet.
Derfor utvider vsker seg mer enn faste stoffer.
27
4.1.3
Temperatur
Temperatur er et ml for kunne beskrive om et stoff er varmt eller kaldt.
Instrument for mling av temperatur kalles termometer. To ulike stoffer
og de forskjellige termiske utvidelser mellom disse, benyttes til avlese
temperatur p en kalibrert skala.
De tre mest kjente temperaturskalaer er:

Fahrenheit (F):
Nullpunktet er definert nr termometeret str i en kuldeblanding
av salmiakk og sn dvs. ved 32F
Kelvin (K):
Det absolutte nullpunkt er definert som 0K= -273C
Ved 0K er alle intermolekylre bevegelser opphrt
Celsius (C) nullpunkt:
Nullpunktet er definert nr vannet fryser til is dvs. 0C
Konklusjon:
32F, 0C og 273K er samme temperatur
Nr vannet ved en - 1 - atmosfre trykk gr over til
damp/kokepunkt: 212F, 373K og 100C
Omregningsformler blir som flger :
F = C x 9/5 + 32
K = C + 273
C = ( F - 32 ) x 5/9
Som regel oppgis temperaturforskjellen i Celsius,

mens Kelvin benyttes i formler etc.
28
4.1.4
Frysing og smelting
Nr en vske gr over til fast stoff, kaller vi det frysing eller strkning
For vann skjer dette ved 0C
For kvikkslv ved 38,9C
Nr ett stoff fryser eller strkner gir det fra seg smeltevarme.
De fleste stoffer trekker seg sammen nr de fryser eller strkner,
vann, derimot, utvider seg.
Smeltepunkt for en rekke viktige stoffer er:

Etanol
114C
Kvikkslv
38,9C
Is
0C
Sjvann
2,5C
Tinn
232C
Bly
327C
Glass
800C 1200C (Celleglass)
Slv
961C
Kobber
1084C
Jern
1530C
Platina
1756C
Titan
1800C
Wolfram
3370C
29
4.1.5
Fortetting og fordamping
Senker vi temperaturen i en gass vil den g over i vskeform,
dette kalles fortetting.
Vanndampinnholdet - mengde vann i gassform varierer med
temperatur, trykk og klimatiske forhold. Vanndampinnholdet i luft
er avhengig av lufttemperatur og trykk.
Det opptrer ved hver temperatur en likevekt mellom vanndamp og
gass/luft. Ved stigende temperaturer ker luftens vanndampinnhold
og elementrt vann fordamper. Ved fallende temperaturer reduseres
luftens evne til holde p vann, og vanndamp kondenseres til
elementrt vann.
Nr gass/luft inneholder den strste mulige mengde vanndamp
den kan bre sier vi den er mettet, eller den relative fuktigheten er 100%.
Faller, under slike betingelser temperaturen, vil elementrt vann falle
ut som tke eller som dugg p gjenstander i omgivelsene.
En slik registrering benyttes videre via tabeller som angir
fuktighetsinnholdet i luften under gitte kondisjoner.
Et godt inneklima skal inneholde 40 - 60% RF. (Relativ fuktighet)
30
4.1.6
Varmemengde
Energi kan omformes, men kun fra en form til en annen
Brenner vi en vedkubbe omformer vi energien
i vedkubben til varmeenergi.
En dampmaskin omformer varmeenergi til bevegelseenergi.
Varme mles med enheten Joule (J).

Joule er enhet for arbeid.
1 J = Det arbeid som gr med til lfte 1 kg 1 meter med
en kraft som bringer denne massen opp i en hastighet p 1 m/s.
Denne kraften er definert som 1 Newton (N).
Arbeid kan omsettes til varme. For eksempel gr det med
4200 Joule for ke temperaturen i 1 kg vann med 1K.
31
4.1.7
Egenvarme
Ikke alle stoffer har samme evne til oppta varme.
Stoffenes evne til oppta varme kaller vi egenvarme. Egenvarme er
den varmemengden som skal til for varme opp 1 kg av stoffet 1K.
For vann trengs alts 4200 J, det vil da si at vannets egenvarme
er 4200 J/kg K.
Egenvarme benevnes J/kg K = Joule pr. kg og grad.
Fr definerte vi egenvarmen som antall kalorier som skal til
for varme opp 1g av stoffet 1K. Vann fikk da egenvarmen 1 cal/gK.
Noen andre stoffer har flgende egenvarme:
Kobber
390 J/kg K
(0,09 cal/gC)
Jern
480 J/kg K
(0,11 cal/gC)
Glass
800 J/kg K
(0,19 cal/gC)
Aluminium
900 J/kg K
(0,22 cal/gC)
Luft
1005 J/kg K
(0,24 cal/gC)
Bly
1307 J/kg K
0,03 cal/gC)
32
4.1.8
Varmestrmsteori
Det vil alltid vre varmetransport fra hyere til lavere temperatur fordi
forskjeller i varmen vil forske jevne seg ut.
Varmetransporten kan gjres langsommere ved lede den gjennom
stoffer som er vanskelig varme opp, men den kan aldri stanses.
Varmen brer seg p tre mter:
- Strling.
- Ledning (varmen ledes gjennom et stoff).
- Konveksjon (ved at det finnes strmninger som bringer
varmen videre).
For eksempel vil varmetransporten gjennom et kobberr vre stor,
mens den gjennom en termos er sterkt redusert.
STRLING
Varmestrling skjer fra en varmekilde ved at elektromagnetiske blger
med lengre blgelengde enn rdt lys - infrarde strler - sendes fra
varmekildens overflate.
Det infrarde lys kan ikke oppfattes av yet, men det er flbart p bar
hud som varme. Mrke flater absorberer varmestrlene raskt og
overflatens temperatur stiger. En reflekterende, blank flate pvirkes
derimot i liten utstrekning av varmestrlingen.
KONVEKSJON ELLER STRMNING
I en vske overfres varme ved at oppvarmede molekyler forflytter seg.
Dette kalles konveksjon eller strmning.
Det er p denne mten oppvarming i et kokekar eller oppvarming av
luft skjer. Vannet er tyngst ved 4C og molekyltettheten er da strst.
Varmer en opp vannet vil det utvide seg noe og blir lettere pr. volumenhet. Siden vannet har ulik egenvekt ved ulike temperaturer vil det
alltid vre strmninger i vannet og temperaturen varierer med dybden.
Varmetransport via forsert strmmende luft m ikke forveksles
med konveksjon.
33
Varmeledning
Ledning skjer ved at varmen brer seg i stoffet. Varmetransporten skjer
ved at svingningshastigheten p de enkelte atomer/molekyler kes
og pvirker hverandre.
Luft, glass, vann og tre er drlige varmeledere.
Alle metaller er gode varmeledere.
Hvis vi tar en glass-stav og holder den ene enden mot en flamme
vil det ta lengre tid fr den andre enden blir varm enn om vi gjr
samme eksperiment med en kobbertrd.
Et lufttomt rom isolerer meget godt siden det ikke inneholder noen
molekyler som kan forplante svingningene, og det skjer dermed ingen
varmeledning. Mot strling derimot, isolerer det ikke.
Lette og porse stoffer leder varme drlig fordi de inneholder
mye stillestende luft som er drlig varmeledende.
34
4.1.9
Termisk konduktivitet
eller varmeledningstall
- (lambda) Verdien
Med et stoffs varmeledningstall - eller konduktivitet forsts den
varmemengde som pr. tidsenhet (s) gr gjennom en kvadratmeter
stor flate av et stoff av tykkelse en meter nr temperaturdifferansen
er en grad Kelvin (1K) over stoffets tykkelse.
Som regel inngr alle tre former for varmetransport - strling,
varmeledning og konveksjon - i det totale varmeledningstall nr
varme transporteres fra et medium til et annet med lavere temperatur.
Alle stoffer har sitt spesifikke varmeledningstall - et tall som beskriver
stoffets evne til lede varme eller isolere. Varmeledningstallet er rimelig
konstant innenfor de temperaturomrder og forhold som beskrives
i denne bok. (For de fleste materialer ker varmeledningstallet noe
med stigende temperatur).
Varmeledningstall som leverandrer av isolasjonsmaterialer oppgir
for sine produkter blir fastlagt under helt ideelle forhold. I praksis er det
flere forhold som virker inn, og pvirker varmeledningstallet.
Noen slike forhold er:
- Fuktighet i isolasjonsmaterialet
- Luftlekkasje og luftstrmninger
- Temperaturvariasjoner
- Uregelmessigheter, hjrner, kanter, unyaktighet ved
montasje og penetreringer i isolasjonsmaterialet
- Konveksjon (egenkonveksjon og tvungen konveksjon)
Alle disse forhold pvirker Lambda - verdien, og det medfrer
at reell Lambda - verdi ofte er strre enn det varmeledningstall
som er oppgitt fra leverandr.
35
Verdier for noen stoffer

ved 20C og ideelle forhold
Aluminium
197 W/mK
Murstein
0.33 W/mK
Tre (gran og furu)
0.15 W/mK
Tre (eik)
Luft (stillestende)
0.24 W/mK
Polyuretan
0.025 W/mK
Polysteren
0.033 W/mK
Steinull
0.036 W/mK
Glassull
0.036 W/mK
Papir
4.1.10
0.2 W/mK
0.04 - 0.1 W/mK
U - verdi (varmegjennomgangstall)
Varmegjennomgangstallet, U - verdien, er derimot
en konstruksjonsfaktor som angir varmetapet i antall
Joule pr. s. eller Watt pr. time for hver m2 av konstruksjonen
nr temperaturforskjellen mellom den varme og kalde
siden er 1K. ([ W / m2 K ] enhet for varmegjennomganger).
36
4.1.11
Varmestrmmen
Den faktiske transporten av varme gjennom et bestemt isolasjonsmateriale i en bestemt isolasjonssituasjon hvor temperaturdifferansen
er gitt, kalles varmestrmmen.
Varmestrmmen angis i W/m2.
For regne ut faktisk varmetap ved et isolasjonssystem m vi
kjenne til varmegjennomgangstallet og temperaturdifferansen.
4.1.12
Varmemotstand (R)
Alle materialer yter en viss motstand mot varmegjennomgang.
Varmemotstanden defineres som:
R = d/
d = materialsjiktets tykkelse i meter

= materialets varmeledningstall
37
4.1.13
Varmeisolering
Varmeisolering er et isolasjonssystem som skal hindre varmetransport
fra et omrde med hy temperatur til et omrde med lav temperatur.
De mest vanlige isolasjonsmaterialene som benyttes til varmeisolering
er steinull, glassull og celleglass.
Celleglass kan benyttes opp til 430C,
glassull opptil 500C (700C for brannmatte) og steinull opptil 1000C.
Cellegummi kan benyttes til isolering av varmtvannsrr opp til 100C.
Et isolasjonssystem for varmeisolering har ikke krav til
vanndampsperre i motsetning til kuldeisolering.
4.1.14
Kuldeisolering
Kuldeisolering er et isolasjonssystem som skal hindre varmetransport
fra varme omgivelser til kaldere installasjoner (rr, tanker osv.) eller rom.
Kuldeisolering benyttes for oppn flgende:
- Opprettholde en bestemt temperatur i en produksjonsprosess
eller et lager
- Hindre kondensdannelse
- Miljhensyn og sikkerhetskrav
P grunn av vanndampdiffusjon vil isolasjonen og andre deler av
konstruksjonen bli utsatt for fuktighet. Det er derfor svrt viktig
begrense vanndampdiffusjonen slik at fuktskader blir forhindret.
Et system for kuldeisolering har derfor krav til dampsperre nr
isolasjonsmaterialet ikke er diffusjonstett. Dampsperre er et materiale
som har stor diffusjonsmotstand.
Dampsperre skal monteres p den varme siden av isolasjonssystemet.
38
Det har avgjrende betydning for et isoleringssystem at

diffusjonsbremsen er riktig montert, for at det skal fungere over tid.
Suksessen med et isolasjonsarbeide er avhengig av hvor godt en har klart
hindre fuktighet fra trenge inn i isolasjonsmaterialet.
Dersom mineralull tilfres 1 vol.-% fuktighet kes varmeledningsevnen
med 20 - 30% mens tilfrsel av 5 vol.-% fuktighet til et materiale med
lukkede celler ker varmeledningsevnen med et tilsvarende tall (5%).
Montering av en effektiv fuktighetsbarriere er derfor avgjrende for
oppn et isolasjonsarbeide med lang levetid.
Bruk av diffusjonstette materialer av type celleglass, plast- eller
aluminiumsfolier er vanlig, men det er kvaliteten av det utfrte arbeidet
som har strst betydning.
Diffusjonsbrems bestr ofte av mastiker p plast- eller asfaltbasis.
Plastlaminater og metallfolier blir ogs brukt. Noen isolasjonsmaterialer
leveres med ferdig montert diffusjonsbrems fra fabrikk.
For mer
utfyllende
informasjon
om materiell,
se kapittel 6
og for
utfrelse av
isolering,
se kapittel 7
En innkapsling utenp et diffusjonstett materiale behver ikke alltid bety

at fuktighetssperren er etablert, da bevegelser i kapslingen kan medfre
at skjtene raskt blir utette.
Cellegummi har en viss diffusjonsmotstand, og monteres ofte p kalde
anlegg uten ekstra diffusjonsbrems.
Celleglass er diffusjonstett, men her er skjtene det svake punktet.
39
4.1.15
Passiv brannbeskyttelse
I henhold til Norsok R-004 Piping and equipment insulation,
er det kun n isolasjonsklasse for brannbeskyttelse, nemlig klasse 5.
Utgangspunktet for klasse 5 er at isolasjonen skal begrense temperaturkningen i den aktuelle ventil, flens, rr etc. til maksimum 400C i minst
30 minutter nr den utsettes for en hydrokarbonbrann.
Branntestingen blir utfrt etter standard ISO 834.
Omfanget av brannisolasjon bestemmes av designparametre som
temperaturer, trykk, medier (olje, gass mm), materialkvaliteter,
kontrollsystemer og trykkavlastningssystemer mm. Videre er dimensjonerende brannscenarier, risikoanalyser, sikkerhetsvurderinger og
selskapsinterne retningslinjer, samt minimumskrav fra Oljedirektoratet,
bakgrunn for at det brannisoleres.
I Forskrift om eksplosjons og brannbeskyttelse av innretninger
i petroleumsvirksomheten fastsatt av Oljedirektoratet er krav til
passiv brannbeskyttelse beskrevet p flgende sider.
40
19 GENERELLE KRAV TIL PASSIV BRANNBESKYTTELSE

Den passive brannbeskyttelse skal utfres slik at den gir aktuelle
konstruksjoner eller utstyrskomponenter tilstrekkelig brannmotstand
med hensyn til breevne, integritet og isolasjonsevne under en
dimensjonerende brann, samt bidrar til redusere konsekvensene
som flge av brann generelt.
20 BRANNTEKNISKE KRAV TIL MATERIALER
Materialer p innretningen skal normalt vre ubrennbare.
Dersom det etter en totalvurdering fremstr som sikkerhetsmessig
forsvarlig benytte materialer som ikke innfrir kravet til ubrennbarhet,
skal disse ha begrenset flammespredningsevne, svak rykutvikling
samt vre svakt varmeavgivende.
Det skal foretas en vurdering av giftigheten av gassene som avgis
ved brann. Beslutningsunderlaget for valg av materialer skal kunne
dokumenteres.
21 BRANNTEKNISKE KRAV TIL UTSTYR
Utstyr som skal fungere ved en dimensjonerende brann, og utstyr hvor
konsekvensene av sammenbrudd vil vre uakseptable, skal ha
tilstrekkelig brannmotstand.
Bruk av dimensjonerende brannscenarier og risikoanalyser har ftt kt
betydning for valg av brannbeskyttelse.
Utstyr brannisoleres ut fra faktisk brannlaster som er beregnet.
Et aktuelt eksempel er isolering mot jetbranner p anlegg som
produserer gass. Dette medfrer at klasse 5 ikke er dekkende for
brannisolering, slik at det m spesifiseres hva som er dimensjonerende
brannlast, hvor lenge utstyret skal beskyttes og hva som er kritisk
maksimaltemperatur for utstyret.
41
4.2
Innledning isolasjonsklasser
I oljeindustrien er isolering delt inn i ulike isolasjonsklasser
i henhold til NORSOK R-004, og krav til isolasjon styres primrt
av flgende:
-
Sikkerhet
- Arbeidsmilj
- Produksjonsregularitet
Tabell 2
Isolasjonsklasse
1
2
3
4
5
6,7 og 8
9
Beskrivelse
Varmebevaring
Kuldebevaring
Personellbeskyttelse
Frostbeskyttelse
Brannbeskyttelse
Akustisk isolering
Utvendig kondens- og isbeskyttelse
42
4.2.1
Isolasjonsklasse 1
Varmebevaring:
Benyttes for unng varmetap til omgivelsene.
Eksempler:
1) Hindre varmetap, og dermed spare energi
2) Prosessrr isoleres for ke separasjonseffektiviteten
(Bedre skille gass fra olje)
3) Ved isolere havbunnsrr fra brnn og frem til plattform,
oppnr man hyere innlpstemperatur til plattformen
og mindre varmebehov i prosessen
Hvis relevant, reduseres ogs faren for hydratdannelse
(En form for ising i hydrokarboner)
4) Brenngassrr til gassturbin
Utkondensering av vske fra gassen i rrene kan fre til
problemer for gassturbinen
43
4.2.2
Isolasjonsklasse 2
Kuldebevaring:
Benyttes for unng varmetilfrsel fra omgivelsene til
systemer som normalt opererer under omgivelsestemperatur.
Eksempler:
1) Begrense kuldetap
2) Fr gasseksport kjles gassen ned til -25C og kondensatet fjernes.
Garantert kondensatfri gass kan deretter eksporteres til
kunden/sluttbrukeren
Dette gjres for sikre problemfri gassleveranser
3) Kjle- og fryseanlegg
4.2.3
Isolasjonsklasse 3
Personellbeskyttelse:
Benyttes p systemer som normalt opererer over 70C eller
under -10C i omrder hvor personer ofte passerer, og i normale
arbeidsomrder.
Eksempler:
1) Oljerr med hy operasjonstemperatur
2) Gassrr med lav temperatur
44
4.2.4
Isolasjonsklasse 4
Frostbeskyttelse:
Benyttes for unng frysing eller hydratdannelse.
Benyttes ofte sammen med varmekabel, og srlig
i bruk p systemer som ikke er i kontinuerlig drift.
Eksempler:
1) P vannrr, hovedsaklig utendrs
2) P rr hvor viskositetsendringer skaper driftsforstyrrelser
3) P instrumenter for hindre feil.
Spesielt viktig p sikkerhetsinstrumenter
4) For holde en stabil temperatur i mediet
4.2.5
Isolasjonsklasse 5
Brannbeskyttelse:
Formlet er redusere varmetransport og begrense
temperaturkning til 400C i 30 minutter ved eksponering
av hydrokarbonbrann, ISO 834.
For enkelte applikasjoner vil andre krav til temperatur
og tidsintervall vre aktuelle.
Eksempler:
1) Gass- eller oljeseparatorer
2) Hytrykks fakkelsystemer
Bemerk:
Rr og utstyr som er designet for hyt trykk vil ikke alltid trenge
isolering. Dette vil avhenge av risikoanalyser og fastsettelse av
akseptable sannsynligheter og konsekvens av feil/skader som kan
oppst. I noen tilfeller vil systemer som sikrer rask trykkavlasting
begrense bruk av brannisolasjon.
45
4.2.6
Isolasjonsklasse 6, 7 og 8
Akustisk isolering:
Benyttes for redusere sty innenfor et omrde til akseptabelt niv.
Eksempler:
1) Rr knyttet til roterende maskiner eller kompressorer
2) Ventiler med hyt styniv
3) Rr med store strmningshastigheter
4.2.7
Isolasjonsklasse 9
Utvendig kondens- og isbeskyttelse:
Benyttes for hindre kondens og is.
Eksempel:
1) Sjvannsrr i varme rom
46
4.3
4.3.1
Isolasjonstykkelser
Varmebevaring og
personellbeskyttelse
MINERALULL OG CELLEGLASS. Tykkelser i mm.
Tabell 3 Nominell diameter

mm
20
25
32
50
65
80
100
150
200
250
300
350
400
450
500
600
Over 600 og flat
overflate
100
30
30
30
30
30
30
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
Maksimum operasjonstemperatur C
150
200
250
300
350
400
30
30
30
50
50
50
30
50
50
50
50
50
30
50
50
50
50
50
30
50
50
50
50
80
30
50
50
50
80
80
50
50
50
50
80
80
50
50
50
50
80
80
50
50
50
80
80
80
50
50
50
80
80
80
50
50
50
80
80
100
50
50
50
80
80
100
50
50
50
80
80
100
50
50
50
80
80
100
50
50
50
80
80
100
50
50
50
80
80
100
50
50
50
80
80
100
50
80
80
100
100
100
420
50
50
50
80
80
80
100
100
100
100
100
100
100
100
100
100
150
47
4.3.2
Tabell 4
Isolasjonsklasse 2 Kuldebevaring
og klasse 9 Kondens og Isbeskyttelse
CELLEGLASS. Tykkelser i mm.
Nominell diameter
mm
25
32
50
65
80
100
150
200
250
300
350
400
450
500
600
4.3.3
5
30
30
30
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
0
30
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
50
75
75
-10
50
50
50
50
60
60
60
75
75
75
75
75
75
75
75
Minimum temperaturer C
-20
-30
-40
-50
60
60
75
75
60
75
75
75
60
75
90
90
60
75
90
90
75
75
100
100
75
75
100
100
75
90
100
100
75
90
100
125
75
100
100
125
75
100
100
125
75
100
100
125
75
100
100
125
75
100
100
125
75
100
100
125
75
100
100
125
-60
90
90
100
100
100
100
125
125
125
125
125
125
150
150
150
-70
90
100
100
100
125
125
125
125
150
150
150
150
150
150
150
-80
100
100
100
125
125
125
125
150
150
150
150
150
150
150
175
Isolasjonsklasse 3
Personellbeskyttelse.
P denne isolasjonsklassen benyttes hovedsaklig avskjerming,
men i spesielle tilfeller kan det vre behov for isolasjon, og det
skal da isoleres i henhold til tabell 3.
4.3.4
Isolasjonsklasse 4
Frostbeskyttelse med varmekabel.
For rrdiameter 200 mm skal isolasjonstykkelsen vre 30 mm.
Over 200 mm skal isolasjonstykkelsen vre 50 mm.
48
4.3.5
Isolasjonsklasse 4
Frostbeskyttelse uten varmekabel.
For rrdiameter 80 mm skal isolasjonstykkelsen vre 40 mm.
Over 80 mm skal isolasjonstykkelsen vre 30 mm.
4.3.6
Isolasjonsklasse 5
Brannbeskyttelse.
Flgende faktorer avgjr utforming og isolasjonstykkelse av
brannisolasjon.
- Konfirgurasjon av ventil, rr, utstyr etc.
- Type brann. (HC-brann, Jet-brann)
- Varighet av branneksponering
- Krav til maksimal temperaturstigning
4.3.7
Akustisk Isolasjon
Isolasjonsklasse 6, Akustisk isolasjon - 10dB.
Reduksjon av sty i omrdet 500 - 2000Hz med 10dB

Reduksjon av sty i omrde 500 - 2000Hz med 20dB

Reduksjon av sty i omrdet 500 - 2000Hz med 30dB
Isolasjonstykkelser i de akustiske isolasjonsklassene velges ut basert p
lydtester. Isolasjonstykkelser og materialkombinasjoner vil kunne variere.
49
4.3.8
Kombinasjon av isolasjonsklasser
Rr, tanker osv. kan ha krav til tilfredstille flere isolasjonsklasser
samtidig. Rr og tag. nummer p P&ID indikerer isolasjonsklassene,
materialtypene og evt. tykkelser.
Eksempel:
Isolasjonsklasse 1, varmebevaring kombinert med klasse 5,
brannbeskyttelse
Eksempel:
Isolasjonsklasse 2, kuldebevaring kombinert med klasse 8,
akustisk isolering
Det m tas hensyn til alle aktuelle klasser ved valg av isolasjonstykkelser
og materiell, og dette m vurderes i hvert enkelt tilfelle.
For unng behov for verifikasjonstesting ved kombinasjoner av
isolasjonsklasser m en tilstrebe s langt som mulig implementere
allerede dokumenterte isolasjonslsninger for de aktuelle klassene.
50
INNHOLD
KAPITTEL 5
5.1
MALINGSTYPER
5.2
VEDLIKEHOLDSSYKLUSEN
5.3
MALINGSAKTIVITETER
DELAKTIVITETER
5.4
KORROSJON UNDER ISOLASJON
5.5
BESKYTTENDE BELEGG UNDER ISOLASJON
51
Maling under isolasjon

Overflatebehandling av stloverflater gjres for forlenge levetiden
til konstruksjonen eller materiellet. Belegg til dette forml bestr gjerne
av termisk sprytet aluminium (TSA) eller av organiske komponenter
som etter en herde-reaksjon danner en tett formstabil film.
Kvaliteten p malingsfilmen pvirkes av mange faktorer hvorav de
pfringstekniske spiller en stor rolle. En god kvalitetsoppflging
under pfringen er ndvendig for sikre tilfredsstillende kvalitet.
5.1
Malingstyper
Aktuelle malingstyper og belegg som nyttes i industrien kategoriseres
innenfor generiske typer. I praksis betyr det type kjemikalier og stoffer
som de er sammensatt av.
Det er to hovedgrupper malingsbelegg som nyttes i industrien
idag, og disse er:
Fysikalsk trkende malingsprodukter kjennetegnes ved at malingen
(faststoff) er opplst i et lsningsmiddel. Nr lsningsmiddelet (tynner)
fordamper ligger faststoffet igjen p flaten og danner en tett film.
Dette er vanligvis malingstyper som er enkle pfre.
Produktene har ofte begrenset levetid.
Kjemisk herdende malinger og belegg kan vre lsemiddelfrie eller
lsemiddelbaserte. Utherdingen foregr ved en kjemisk reaksjon mellom
herder og base og resulterer i en kjemisk forbindelse som er lite lselig
i organiske lsningsmidler. Alt etter formulering kan ulike egenskaper
oppns. Kjemisk herdende produkter er kjent for vre resistente
med lang levetid og god vedlikeholdskonomi.
Dette er teknisk sett avanserte malinger som krever godt forbehandlede
underlag og med spesifikke minsteml nr det gjelder temperatur,
luftfuktighet og renheten til underlaget.
52
Innenfor de to hovedgrupper av produkter finnes en rekke

generiske typer hvor de vanligste er:
Fysikalsk trkende
Vinyl
Klorkautsjuk
Akryl
5.2
Kjemisk herdende
Alkyd
Polyester
Epoksy
Polyuretan
Siloxan
Vedlikeholdssyklus
Normalt vil tidspunktet for iverksette et malingsvedlikehold
vurderes nr det er teknisk eller konomisk optimalt. I forbindelse
med malingsvedlikehold blir tidspunktet styrt av en vedlikeholdstilstand.
Det er ulike kriterier som blir lagt til grunn for fastsette
vedlikeholdstidspunktet.
En teori gr ut p definere en optimal vedlikeholdstilstand.
Dette krever en definering og registrering av vedlikeholdsobjektene
samt en inndeling og kategorisering av ulike typer detaljer.
En p forhnd definert status eller tilstand utlser en vedlikeholdsaksjon.
Et effektivt databasert system kan srge for prioriteringer av omrder
og detaljer som skal vedlikeholdes p en systematisk og rasjonell mte.
Det er ogs mulig beregne en forventet statusendring/tilstandsforfall
p belegget. Denne viten er nyttig, spesielt nr kostnader i forbindelse
med malingsvedlikehold skal fordeles over flere r.
Dette danner grunnlaget for et forebyggende vedlikehold.
En overvkning av et tilstandsforfall kan brukes til vurdere forskjellige
tekniske lsninger i forbindelse med erfaringstilbakefring.
53
5.3
Malingsaktiviteter
Malingsvedlikehold bestr av flere aktiviteter som beskrevet nedenfor
a) Rengjring
b) Forbehandling
c) Et malingssystem bestr av et eller flere strk, som f.eks.
1. Primer
2. Mellomstrk
3. Toppstrk
d) Etterkontroll
Hver delaktivitet i malingsvedlikeholdet er viktig,
og har innflytelse p sluttresultatet og beleggets faktiske levetid.
54
5.4
Korrosjon under isolasjon

Nedbrytning av belagte stlflater kan deles inn i to trinn
selv om disse kan foreg parallellt
1. Trinn - nedbrytning av malingsfilmen eller metalliseringen.
2. Trinn - korrosjon p stlet
Korrosjon under isolasjon er en sikkerhetsrisiko og flgende
hovedproblemomrder stiller spesielle krav til overflatebelegget:
Tilstandsvurdering av belegg og stlunderlag foregr stort
sett visuelt, og foretas etter en avisolering.
Isolasjonsmaterialer av fibertype er hygroskopiske,
og dersom vann trenger inn i materialet, vil det vre vanskelig
fjerne. Manglende drenering og utlufting kan bety oppsamling
av fukt/vann bak kapslingen.
Vanninntrengning i varmeisolasjon vil kunne f store
korrosjonskonsekvenser.
Til prosessrr er det ofte behov for tilfre varme gjennom
varmekabler. Spesielt der hvor varmekabel er i kontakt med rret
vil aksellerert korrosjon forekomme om isolasjonen er vt.
55
5.5
Beskyttende belegg under isolasjon

For redusere eventuell korrosjon under isolasjon stilles det svrt
strenge krav til malingsbelegget. I dag brukes det stort sett malingssystemer under isolasjon som bestr av minimum to lag maling.
nskelige egenskaper hos beleggene er flgende:

Tetthet som reduserer vanngjennomtrengning
Temperaturbestandighet, motst forvitring
og tap vedheft mellom belegg og underlag
Mekanisk styrke. Tle friksjon mot isolasjonsmateriale
Kjemikalieresistens kan i visse tilfeller vre pkrevet
For oppfylle egenskapene kreves avanserte malingsprodukter

der det stilles strenge krav til forbehandling og pfring.
Produktegenskapene skal dokumenteres gjennom relevante
referanselister, aksellererte tester eller annen relevant kvalifisering
og referanselister.
NORSOK M-501 beskriver malingssystem - for isolerte rr.

Forbehandling til renhet min. Sa 2.5, ruhetskrav 50 - 85m, Ry5
Fenolepoksy 2 x 150m trrfilmtykkelse for temperaturer
lavere enn 120C.
Termisk sprytet aluminium (TSA) (min. 200m) for
temperaturer over 120C.
56
INNHOLD
KAPITTEL 6 6.1 6.2 6.3 og 6.4
6
ISOLASJONSMATERIELL
6.1
GENERELT FOR ALLE PRODUKTER
6.2
DEFINISJONER BENYTTET I HNDBOKEN
6.3
ISOLASJONSPRODUKTER
6.3.1
GENERELT OM ISOLASJONSMATERIALER
6.3.2
GENERELT OM MANTLING
6.3.3
CELLEGLASS
6.3.4
STEINULL
6.3.5
GLASSULL
6.3.6
SKUM ISOLASJON
6.3.6.1 POLYISOCYANURATE OG POLYURETHANE

6.3.6.2 EKSTRUDERT POLYSTYRENESKUM (XPS)
6.3.6.3 FLEKSIBELT ELASTOMERSKUM
6.3.7
PREISOLERTE RR
6.3.8
PUTER
6.3.9
MONTERING
6.3.10 BRANNPUTER
6.3.11 JET-BRANNPUTER
6.3.12 LYDISOLERINGSPUTER
6.4
FESTE- OG HJELPEMATERIELL FOR

ISOLASJONSPRODUKTER
58
KAPITTEL 6.5 og 6.6

6.5
PRODUKTER FOR VRBESKYTTELSE
6.5.1
ALUMINIUMSMANTLING
6.5.2
STLMANTLING MED ALUMINIUMSBELEGG
6.5.3
STLMANTLING MED ALU-SINK BELEGG
6.5.4
STLMANTLING VARMEFORSINKET
6.5.5
RUSTFRI STLMANTLING
6.5.6
PVC TAPE
6.5.7
VTT SYSTEM BASERT P ACRYLATER
6.5.8
ALUMINIUMSFOLIE VED MONTERING AV

VARMEKABLER
6.6
MATERIALER FOR DAMPSPERRER
6.6.1
FOLIE AV ALUMINIUM/POLYESTER
6.6.2
TAPE AV ALUMINIUM/POLYESTER
6.6.3
MASTIK BASERT P LATEX
6.6.4
MASTIK BASERT P BITUMEN
6.6.5
MASTIK BASERT P ELASTOMER
6.6.6
MASTIK BASERT P BUTYLGUMMI
6.6.7
MASTIK BASERT P BUTYLGUMMI
6.6.8
FORSEGLING BASERT P ELASTOMER
6.6.9
FORSEGLING BASERT P EPOKSY HARPIKS
59
6
6.1
Isolasjonsmateriell
Denne delen av hndboken gir en oversikt over de mest vanlige
isolasjonsproduktene som benyttes, inkludert hjelpemateriell.
Generelt for alle produkter

Pakking
Materialet skal vre pakket p en slik mte at det ikke oppstr
skade p produktet under transport eller under normal lagring.
Flg leverandrens retningslinjer.
Pakkemateriell skal ha pfrt flgende informasjon:
Leverandr, material, type, produksjonsdato, dimensjon og antall.
Helse og Sikkerhet
Entreprenr og isolatr skal gjennomg produkt- og sikkerhetsdatablad
for alle aktuelle materialer fr spesifisert arbeid blir igangsatt.
60
6.2
Definisjoner benyttet i hndboken

Varmeisolering:
Isolering av objekter som har prosesstemperatur
> omgivelsestemperatur
Varmeisolering utfres av flgende rsaker:
1. Prosesstekniske
2. konomiske
Kuldeisolering:
Kuldeisolering utfres av flgende rsaker:
1. Prosesstekniske
2. konomiske
3. Bekjempelse av kondens
Dobbel isolering:
Isolering av objekter med varierende prosesstemperatur
over og under omgivelsetemperatur.
Det m tas hensyn til bde maksimum- og minimumtemperatur
ved valg av isolasjonsmaterialer og hjelpemateriell.
Personellbeskyttelse:
Avskjerming eller isolering av objekter for beskyttelse av personell
mot kontakt av rr og utstyr med overflatetemperatur
70 C eller -10 C.
Temperaturomrde: [C ]
Temperaturomrde hvor materialet beholder sin funksjon
uten miste sin isolerende egenskap.
Volum masse: [ kg/m3]
Masse pr. enhet av volum.
61
Gjennomsnittstemperatur: [C]
Det aritmetiske gjennomsnitt:
Eksempel:
Operasjontemperatur -120C
Temperatur p isolert flate 20C
Gjennomsnitt temperatur = (-120 +20)/2 = -50C.
Lukket celleinnhold: [%]
Det prosentvise volumet av lukkede celler.
Fiberdimensjon: [ mm]
Lengden og diameteren av det enkelte fiber.
Pellet (Partikkel) innhold: [%]
Innhold av usmeltede partikler, uttrykt i prosentvis masse
av det totale produkt.
Vannabsorpsjon: [%]
Differansen i vekt eller volum mellom en prve mettet
med vann og en trr prve.
Vanndampgjennomtrenglighet: [g/(m2h)]
Mengden vanndamp som pr. tidsenhet passerer gjennom en
overflateenhet av et material ved en gitt temperatur og en gitt
relativ fuktighet.
Vanndamp diffusjonsmotstandsfaktor ():
En faktor for motstanden til vanndampdiffusjon p et lag av
et diffusjonstett material i forhold til et stillestende lag av luft.
m- verdien for luft = 1
m- verdien for damptett material = uendelig ( )
Hygroskopisk: [-]
Evnen til absorbere vann.
Kapillaritet: [-]
kning av vskeinnholdet i materialet ved oppsuging
gjennom kanaler og porer.
62
Trykkstyrke: [MPa]
For faste materialer som celleglass, vermiculite og fast skum
kan styrken beskrives som:
Trykkstyrken er det maksimale sammenpressingtrykk
et gitt fast material (celler/fibrer) tler under en gradvis
pfrt last uten at det oppstr skade eller deformasjon.
For myke materialer som fibermateriell og elastomerer kan
styrken beskrives som:
Trykkstyrken er det maksimale sammenpressingstrykk som
under en gradvis pfrt last medfrer at et bltt materiale er
10% av original tykkelse uten at det oppstr skade eller
deformasjon.
Dimensjonstabilitet: [mm]
Den maksimale sammenpressing et prvestykke kan motst
uten en permanent dimensjonsforandring.
Liner ekspansjonskoeffisient: [1/K]
Reversibel kning eller reduksjon av et legeme nr det er utsatt
for kning eller fall i temperaturen.
E-Modul: [MPa]
Mleenheten for et materials motstand mot deformering.
Utslipp av klorider: [ppm eller mg/kg]
Vannlselig kloridinnhold.
pH-verdi: [-]
Negativ logaritme av hydrogenionkonsentrasjon.
Dess lavere pH-verdi, dess hyere syreinnhold.
Dess hyere pH-verdi, dess mer hydrogenionkonsentrasjon.
Eksoterm reaksjon: [-]
En reaksjon hvor varme blir frigitt.
Varmeutviklingen i isolasjonsmaterialet kan overstige
maksimum designtemperatur i det isolerte objekt.
Endoterm reaksjon:
En reaksjon som krever tilfrsel av varme for lpe.
Flammespredning:
Spredning av flammer p overflaten av et materiale.
63
6.3
6.3.1
Isolasjonsprodukter
Generelt om isolasjonsmaterialer
Isolasjonsmateriell skal vre ubrennbart, vannavsttende og ikke
avgi giftige gasser ved brann eller vre medvirkende til korrosjon
under isolasjonen.
For klasser hvor varmebevaring/kuldebevaring er hovedformlet
brukes fortrinnsvis diffusjonstette materialer for bedre motvirke
utvendig korrosjon p rroverflaten.
For personellbeskyttelse benyttes fortrinnsvis avskjerming.
For brannklasser benyttes celleglass, keramisk fiber, mineral-fiber etc.
For akustiske klasser benyttes celleglass/mineralull og godkjente
lyddempende materialer etter behov for reduksjon av
innskuddsdemping (dB).
Av korrosjonstekniske rsaker skal celleglass ligge inntil rrets overflate.
Entreprenren er ansvarlig for at alle krav for HMS blir oppfylt.
6.3.2
Generelt om mantling
Hovedformlet for utvendig mantling er beskytte isolasjonsmaterialene
mot vr, vskeinntrengning samt gi en god mekanisk beskyttelse.
For alle klasser benyttes metallmantling eller tapesystemer iht.
NORSOK R-004.
Perforerte metallplater benyttes til avskjerming i klasse 3 nr det
kun er krav til personellbeskyttelse.
For klasse 5 benyttes SS 316.
Materialer som ikke er omtalt i NORSOK R-004 skal godkjennes
av selskapene.
64
6.3.3
Celleglass
Isolasjonsmaterialet celleglass bestr hovedsakelig av rent glass.
Det fremstilles i en varmeprosess hvor pulverisert glass tilsatt karbon,
ekspanderer og danner en helt lukket struktur av sm glassceller.
Celleglass produseres og leveres som rrskler med utvendig diameter
opp til 450 mm. For rr og utstyr med diameter over 450 mm blir det
skret ut segmenter fra sammenlimte blokker.
Rrsklene leveres med en standardlengde p 600 mm.
Her er noen av fordelene ved celleglass:

-
100% tett mot inntrenging av vann og vanndamp

Konstant hy isoleringsevne
Ubrennbart
Hy trykkfasthet
Lav vekt
Lav utvidelseskoeffisient
Lang levetid
Motstr oljer, syrer og gasser
Uorganisk
Miljvennlig, inneholder ingen KFK-gasser,
fiber eller bindemidler
- Effektiv isolering i temperaturomrdet -260C til 430C
Ulemper:
- Store temperaturdifferanser mellom den indre og den ytre
siden av isolasjonsmaterialet kan forrsake sprekkdannelse
som et resultat av termisk stress.
Bemerk:
For ivareta celleglassets fordeler p beste mte, er det viktig
at skjtene behandles i henhold til leverandrens prosedyrer.
65
Tetthet:
120 kg/m3 - 165 kg/m3
TERMISK KONDUKTIVITET:
Eksempel i tabell nr. 5 er for celleglass med en densitet p 120 kg/m3
Gjennomsnittemperatur i C
Tabell 5
TERMISK KONDUKTIVITETSKOEFFISIENT I W/(MK) *
400
maks. 0,13
350
maks. 0,12
300
maks. 0,10
250
maks. 0,087
200
maks. 0,074
150
maks. 0,063
100
maks. 0,053
50
maks. 0,044
0
maks. 0,036
- 50
maks. 0,029
- 100
maks. 0,023
- 150
maks. 0,018
- 200
maks. 0,016
*Verdiene er mlt av et uavhengig test-institutt,
og er relevant for denne type materiale.
Trykkstyrke:
Ca. 500 KPa i alle retninger.
Liner termisk ekspansjonskoeffisient:
Ved 20C
: maks. 9.10-6 m/ (m.K)
Ved -160C
: maks. 7.10-6 m/ (m.K)
Derfor m den legges med ekspansjonsskjter og fugemasse.
E-Modul:
Maks 800 Mpa. i alle retninger ved 23C.
Kloridinnhold:
Maksimum 45 ppm.
pH-verdier:
Mellom 6 og 10
66
Dimensjon toleranser:
Rrskler/seksjoner
Segmenter
Blokk/plate
Tabell 6
Lengde
Bredde
Tykkelse
Diameter
2 mm
2 mm
- 0/+3 mm
2 mm
2 mm
2 mm
- 0/+4 mm
2 mm
2 mm
2 mm
-
PRODUKTINFORMASJON
Standard dimensjon:
Rrskler:
Tykkelse av 25,4 mm (1), 38 mm (1,5),

50,8 mm (2), 76,2 mm (3), 89 mm (3,5)
og 101,6 mm (4) for nominell rrdiametre
fra 13,5 mm til 450 mm
Segment:
Tykkelse av 40 mm, 50 mm, 60 mm, 80 mm,

90 mm og 100 mm diameter fra 450 mm
kende til 7000 mm
Seksjoner/segmenter/
blokker:
Lengde 600 mm
Tykkelse fra 40 mm kende til 600 mm
lengde x bredde: 300 mm til 600 mm x 450 mm
67
Friksjonsbelegg:
Det kan forekomme at driftsforholdene tilsier at det er
ndvendig pfre et friksjonsbelegg p rrsklenes indre flater.
Dette m spesifiseres nr rrsklene bestilles, fordi den indre diameter
m kes noe for kompensere for belegget.
Driftstemperaturen m ogs oppgis ved bestilling da beleggtype
er avhengig av dette.
6.3.4
Steinull
Isolasjonsmaterialet steinull er sammensatt av syntetisk harpiks,
med diabase og basalt stein som hovedrmateriale.
Steinull produseres og leveres som:
Plater/blokker, matter, matter med duk og netting, matten skal
vre sydd med ubrennbar trd 0,8 mm og skal ha en maskevidde
p 25 mm.
Matter med alu.folie, rrskler, prefabrikerte albuer og segmenter,
steinullsnor kryssviklet med galvanisert trd for termisk isolering
av rr og ls ull.
P grunn av den store spennvidden av materialer m det alltid
underskes fr oppstart av et arbeid at dimensjoner og material
er iht. spesifikasjoner og retningslinjer.
Fordeler:
- Gode termiske egenskaper
- Enkel installere
- Enkel forme og kan kuttes med skarp kniv
- Ikke brennbar
- Kan benyttes i de fleste isolasjons- lyd- og brannklasser
Ulemper:
- Vt isolasjon mister mye av isoleringsegenskapene
- Vt isolasjon kan forrsake korrosjon
68
TEMPERATUROMRDE / VOLUM MASSE:

Tabell 7
Temperatur i C
Testet iht. ASTM-C447
Volummasse i kg/m3
300
350
400
600
700
700
750
750
750
Frst opp til 200C
40
50
70
80
90
100
120
150
180
Smeltetemperatur: 800C
Tabell 8
Gj.temp.
i C
40 kg/m
400
350
300
250
200
150
100
50
TERMISK KONDUKTIVITET:
0.100
0.081
0.066
0.053
0.042
50 kg/m3
0.091
0.075
0.061
0.050
0.040
i W/mK
70 kg/m3
0.096
0.081
0.068
0.047
0.038
80 kg/m3
0.090
0.077
0.065
0.055
0.046
0.038
90 kg/m3 100 kg/m3 120 kg/m3 150 kg/m3 180 kg/m3
0.099
0.088
0.074
0.063
0.053
0.044
0.037
0.095
0.083
0.072
0.063
0.052
0.045
0.037
0.100
0.089
0.078
0.068
0.059
0.050
0.043
0.037
0.097
0.082
0.073
0.064
0.056
0.049
0.043
0.037
0.088
0.080
0.071
0.064
0.056
0.050
0.044
0.039
FIBERDIMENSJON:
Tabell 9
Gj.snitt diameter
5 mm
Lengde
50 mm
Vannabsorpsjon:
i henhold til AGI-Q136 :
10% volum
69
Tabell 10
TRYKKSTYRKE:
i henhold til ASTM-C612:
Volum masse i kg/m3

Lastbelastning kapasitet i kPa
ved 10% kompresjon
40
50
70
80
90 100 120 150 180
3.6 7.1
9.4 11.9 10
Utslipp av kloridinnhold:
: 10 mg/kg
pH-verdier:
Mellom 6 og 10,5
14
18
70
6.3.5
Glassull
Glassull er sammensatt av syntetisk harpiks, med kvarts og sand
som hovedrmateriale.
Glassull produseres og leveres som matter, lamellmatter
m/u aluminiumsfolie-forsterkning, netting og rrskler
m/u aluminiumsfolie-forsterkning.
P grunn av den store spennvidden av materialer m det alltid
underskes fr oppstart av et arbeid at dimensjoner og materiell
er iht. spesifikasjoner og retningslinjer.
Fordeler:
- Gode termiske egenskaper
- Lav vekt
- Enkel installere
- Enkel forme og kan kuttes med skarp kniv
- Ikke brennbar
- Kan benyttes i de fleste isolasjons- lyd- og brannklasser
- Minimal tilskjring gir lite kapp
Ulemper:
- Vt isolasjon reduserer isoleringsegenskapene
- Vt isolasjon aksellererer korrosjon
- Stvplager
- Sig
TEMPERATUROMRDE/VOLUMMASSE:
Tabell 11
Temperatur i C
250
350
450
Volummasse i kg/m3 ulastet

22
35
55
Smeltetemperatur: 500C
71
TERMISK KONDUKTIVITET: Testet iht. ASTM-C177

Tabell 12
Gj.temp.
i C
i W/mK
22 kg/m3
35 kg/m3
55 kg/m3
0.064
0.047
0.045
0.040
0,067
0,056
0,044
0,038
0,037
0,062
0,051
0,042
0,035
200
150
100
50
20
FIBERDIMENSJON:
Tabell 13
Gj.snitt diameter
Lengde
5 mm
Vannabsorpsjon
50 mm
10% volum
TRYKKSTYRKE: iht. ASTM-C165

Tabell 14
Volum masse i kg/m3
22
35
50
Lastbelastning kapasitet i kPa

ved 10% kompresjon
0,3
0,6
0,8
Utslipp av kloridinnhold:
10 mg/kg
pH-verdier:
Mellom 6 og 10,5
72
6.3.6
6.3.6.1
Skumisolasjon
Polyisocyanurate og Polyurethane (PIR og PUR)

Det kan benyttes PIR- og PURskum for termisk isolering av rr,
utstyr etc. i temperaturomrde 120C til -200C.
Polyisocyanurate skum:
Fast celleaktig plastikk basert p polyisocyanurate med
lukket cellestruktur.
Polyurethane fast skum:
Fast celleaktig plastikk basert p polyurethane med lukket
cellestruktur. I tillegg benyttes Polyisocyanurate (PIR)
og Polyurethane som spryteskum.
Fordeler:
-
Lav vekt
Enkel montere
Lukket cellestruktur
Leveres bde som skum og faste materialer
Ulemper:
-
Kan bare benyttes i et smalt temperaturomrde

Brennbar
Tabell 15
Type
Temperaturomrde
Tetthet iht. ASTM -D1622
Polyurethane (PUR)
fast skum
120C til -200C
40 kg/m3
Polyisocyanurate (PIR)
skum
100C til -200C
40 kg/m3
73

Tabell 16
Maks
Gj.snitt temp. i C
40
20
10
0
- 10
- 20
- 30
- 50
- 100
- 120
- 120
i W/mK
0.023
0.021
0.020
0.019
0.019
0.020
0.021
0.022
0.021
0.019
0.016
Innhold av lukkede celler:
Min. 88%
Vannabsorpsjon:
Maks 5% (vekt)
Trykkstyrke:
Ved 23C:
Ved -160C:
200 kPa i alle retninger

Strekkstyrke:
Ved 23C :
Ved -160C:

E- modul:
Ved -165C:
maks. 11.25 MPa i alle retninger
Kloridinnhold:
60 ppm
pH-verdier:
Mellom 6 og 7
DIMENSJONSTOLERANSER:
Tabell 17
Type
Temperaturomrde
Tetthet iht. ASTM-D1622
Polyurethane (PUR)
fast skum
120C til -200C
40 kg/m3
Polyisocyanurate (PIR)
skum
100C til -200C
40 kg/m3
74
PRODUKTINFORMASJON:
Tabell 18
Lengde
Bredde
Tykkelse
Diameter
Tabell 19
Tykkelse
Blokker
Skler
Segmenter
0,3%
2 mm
2 mm
3 mm
2 mm
2 mm
-0/+3
3 mm
2 mm
2 mm
-0/+4
STANDARD DIMENSJONER:
Blokker
Skler
Rr
segmenter
Segmenter
Prefab.
enheter
*1 og* 2
20 mm og med
5 mm intervall
20 mm og med
5 mm intervall
20 mm og med
5 mm intervall
20 mm og med
5 mm intervall
20/ 30 mm
og med 5 mm
intervall
13.5 mm opptil
368 mm
368 mm opptil
914 mm
500 mm og
1000 mm
500 mm og
1000 mm
Innvendig
diameter
Lengde
500 mm og
1000 mm
Bredde
500 mm, 625 mm,

1000 mm og
1250 mm
500 mm, 1000 mm

1200 mm
Fra 600 mm
1 *Prefabrikerte enheter:
Albuer, ventildeksler, flensedeksler, reduksjoner etc.
Topp- og bunnsegmenter, 2-3 dimensjonale formete segmenter.
75
6.3.6.2
Ekstrudert polystyreneskum (XPS)

Ekstrudert polystyreneskum (XPS) benyttes for termisk
isolering av rr, utstyr etc.
Sammensetning av materiale:
Polystyreneskum er ekstrudert av polystyren eller med en av
copolymerene. Skummet har en lukket cellestruktur.
Fordeler:
-
Lav vekt
Enkel montere
Ulemper:
-

Brennbar
Tabell 20
TYPE
Ekstrudert polystyrene
skum (XPS).
TEMPERATUROMRDE
TETTHET
iht. ASTM-D1622
75C til -50C
28 kg/m3

Tabell 21
Gj.snitt temp. i C
60
30
10
0
- 10
- 20
- 30
- 40
- 50
Maks
i W/mK
0.041
0.035
0.030
0.029
0.028
0.026
0.025
0.025
0.030
76
> 95%
Vannabsorpsjon:
Maks 5% (vekt)
Vridningsstyrke:
Kloridinnhold:
25 ppm
pH-verdier:
Mellom 6 og 7
DIMENSJONSTOLERANSER:
Tabell 22
Lengde
Bredde
Tykkelse
Diameter
Tabell 23
Tykkelse
Blokker
Skler
Segmenter
0.3%
2 mm
2 mm
3 mm
2 mm
2 mm
-0/+3
3 mm
2 mm
2 mm
-0/+4
Produktinformasjon
Blokker
Skler
Rr
segmenter
Segmenter
Prefab.
enheter
*1 og *2
20 mm og med
5 mm intervall
20 mm og med
5 mm intervall
20 mm og med
5 mm intervall
20 mm og med
5 mm intervall
20/ 30 mm
og med 5 mm
intervall
13.5 mm opptil
368 mm
368 mm opptil
914 mm
500 mm og
1000 mm
500 mm og
1000 mm
Innvendig
diameter
Lengde
500 mm og
1000 mm
Bredde
500 mm, 625 mm,

1000 mm og
1250 mm
500 mm, 1000 mm

1200 mm
Fra 600 mm
Albuer, ventildeksler, flensedeksler, reduksjoner etc.
Topp- og bunnsegmenter, 2-3 dimensjonale formete segmenter.
77
6.3.6.3
Fleksibelt elastomerskum (FEF cellegummi)

Fleksibelt elastomerskum (FEF) benyttes til termisk isolering av
rr, utstyr etc., og er et skum med 88% lukket cellestruktur. Fremstilt av
naturlig eller syntetisk gummi eller i en kombinasjon av disse
Tabell 24
Fordeler:
-
Lav vekt
Enkel montere
Ulemper:
-

Brennbar
Type
Produkt
Temperaturomrde
Tetthet iht.
ASTM-D1622
Fleksibelt elastomerskum
Plater og tape
85C til -40C
Skler og rr
105C til -40C
50 kg/m3
50 kg/m3
Tabell 25
Maks i W/mK
Gj.snitt temp. i C
20
10
0
- 10
- 20
0.037
0.037
0.036
0.035
0.034
> 88%
Diffusjonsfaktor for vanndamp:
< 0.007 g/(m2.h)

ved + 23C og 50% RH.
Dimensjonsstabilitet:
FEF blir ikke pvirket av fuktighet

NB. FEF er ikke motstandsdyktig
mot UV-strling
78
Kloridinnhold:
< 90 ppm
pH-verdier:
Mellom 6 og 8
DIMENSJON TOLERANSER:
Tabell 26
Lengde
Bredde
Tykkelse
Plater
Tape
Plater p rull
Rrskler
1.5% (L= 2000 mm)

2.0% (B= 1000 mm)
+ 1.5 mm (d < 6 mm)
1.0 mm ( d >6 mm)
1.5%
2.0% (B= 1000 mm)
1.0 mm
1.5% (L=2000 mm)
Diameter
+ 1.0 mm (d 8 mm)
1.5 mm ( d 19 mm)
2.5 mm (d 32 mm)
3.0 mm ( d 32 mm)
+ 0.5 - 4.0 mm ( <100 mm)
+ 1.0 - 6.0 mm ( >100 mm)
Produktinformasjon
Tabell 27
Rrskler
Plater
Tykkelse
Nominell
6 mm, 9 mm, 13 mm,
19 mm, 25 mm, 32 mm
3 mm, 6 mm, 9 mm, 13 mm,

16 mm, 19 mm, 25 mm, 32 mm,
50 mm
Lengde
2000 mm
2000 mm og ruller
79
6.3.7
Preisolerte rr
Preisolerte rr er ferdig skummet og har en ferdig utvendig
beskyttelse ved leveranse
Preisolerte rr kan benyttes i alle isolasjonsklasser
i klasse 5 med ekstra stlkappe.
(Ikke i mekanisk ventilerte rom)
Det er leverandrer som har dokumentert preisolerte rr for
bruk i brannklasser. Her er yttermantling av stl eller spirorr.
Preisolerte rr bestr av:
- Rr som er dimensjonert etter type medium og trykk
- Isoleringsmateriale blir valgt ut ifra arbeidstemperaturer
og bestemte isolasjonskarakteristikker
- Eventuelt innlagte kanaler for elektriske varmekabler
eller varm vske
- Kapsling dimensjoneres for ndvendig isolasjon, kapasitet,
milj og mekaniske krav til systemet
Rr-standard er etter kundens spesifikasjoner.
Isolasjonssystemet bestr av et skummet materiale
og en ytre kappe som er ekstrudert eller viklet.
Fordeler:
Ulemper:
-
Enkel installere
Isolasjonsmaterialet er uten skjter
Alle klammer blir montert p utside av ytterkappe
(noe som hindrer termiske broer)
Enkelt vedlikehold
Lang levetid
Kan f ferdig tracet rr
Er ikke godkjent i kl. 5 uten stlkappe

Tidkrevende ved komplekse lsninger
Logistikk vedrrende prefabrikering av rr
80
Isolasjonsmaterialet er:
CFC fri PUR skum:
CFC fri PUR skum + Mineralull:
Phenol skum:
Brennbart
Brennbart
Selvslukkende
Kapsling/vrbeskyttelse:
- HDPE (Polyethylen m/ hy fyllmasse) Svart eller hvit
- Stl
- Spirorr
Det kan i tillegg legges inn i isolasjonsmaterialet:
- Kopperrr for varme vsker til oppvarming
- Aluminiumskanaler for elektriske kabler
- Flere for fuktighet
Tabell 28
Tabell 29
Temperaturomrde
Tetthet iht.
ASTM-D1622
Skum
120C til -200C
40 kg/m3
Phenol
Skum
170C til -190C
80 kg/m3
Mineralull/PUR
Rrskler/Skum
140C til 300C
50 kg/m3
Type
Produkt
Polyurethan (PUR)
Min. 88%
Vannabsorpsjon:
Maks 5% (vekt)
Trykkstyrke:
Ved 23C:
Ved -160C :

Strekkstyrke:
Ved 23C :
Ved -160C :

E- modul:
Ved -165C :
Maks. 11.25 MPa i alle retninger
Kloridinnhold:
60 ppm
pH-verdier:
Mellom 6 og 7
DIMENSJON TOLERANSER:
Lengde/tykkelse
Dimensjon/tykkelse
Rr
Etter kundens krav/design Etter kundens krav/design
Isolasjonsmateriale
Etter kundens krav/design Etter kundens krav/design
Utvendig beskyttelse Etter kundens krav/design Etter kundens krav/design

81
6.3.8
Puter
Isolasjonsputer benyttes i alle isolasjonsklasser,
(unntatt klasse 2 og 9) forutsatt at egenskapene er
tilstrekkelig dokumentert
Putesystemet bestr av:
Et termisk- og/eller brannisolerende materiale og en utvendig
vrbestandig, brannsikker eller brannhemmende beskyttelse.
Det skal ved oppstart/levering av puter vre vedlagt godkjente
sertifikater for den enkelte klasse.
Generelt:
Alle puter skal vre tilpasset den enkelte ventil/flens og sikres med
tilstrekkelig overlapp p innkommende isolerte rr. Utformingen av
putene skal vre slik at ved normale vrpkjenninger og rengjringer
skal muligheten for vanninntrengning vre minimal.
Putene skal ha dreneringshull p laveste punkt. Hullet skal beskyttes
med en malje av rustfritt stl eller messing, og det skal pfres silikonmastikk mellom malje og duk (begge sider).
Etter sying skal alle smmer og stoppingshull pfres silikon.
Filten skal vre pfrt folie p en side for hindre sig av
isolasjonsmateriale og dermed reduksjon av isolasjonsegenskapene.
Det er ikke tillatt benytte lst isolasjonsmateriale.
Lukkemekanismen p putene skal vre av borrelstypen.
Lukkemekanismen skal vre av dobbel type for puter i vrutsatte
omrder. (Doble klaffer med borrels)
Puter skal ha strammebnd av SS 316
og skal alltid ha en beskyttelse mellom puten og bndet.
Andre lukkemekanismer kan bli akseptert basert p design,
dokumentasjon og test.
82
Pute for alle klasser skal utstyres med identifikasjonsmerker.

Merkene skal ha informasjon om:
-
Leverandr
Linjenummer
TAG nummer (for tagget utstyr)
Putenummer
Sertifikatnummer
Identifikasjonsmerkene skal vre lett lese bde fr og etter installasjon

og skal kunne motst de atmosfriske forhold hvor putene er installert.
Leverandrer av puter skal ha en dokumentasjonsplan som sikrer at
defekte puter kan produseres uten ny mltaging, men basert p i.d.merkingen.
Termiske puter:
Temperaturomrde:
Mellom -30C og 230C
Isolasjonsmateriale:
Min. tetthet 70 kg/m3
Utvendig beskyttelse:
Vevet glassfiberduk pfrt silikon p begge sider,
hvis annet ikke er bestemt.
Yttermaterialet skal ikke vre brennbart.
Minimumkravet er at materialet er selvslukkende.
Puten skal syes med trd (forsterket stltrd) som tler
minst samme temperatur som yttermaterialet.
Trden skal ha gode aldringsegenskaper i offshoremiljet.
LUKKEMEKANISME/MONTERING: Borrels:
Tabell 30
Strrelse
Borrels bredde
75 mm
50 mm
> 75 mm
100 mm
83
6.3.9
Montering
Etter justering og festing av borrels skal endene ut p rrisolasjonen
festes med slangeklemme eller strammebnd for f en tett overgang.
Isolasjon for beskyttelse mot HC-brann og jetbrann m i hvert tilfelle
bli designet etter de krav som settes i brannscenarier for de enkelte
omrder/moduler.
Alle lsninger som brannisoleres skal ha gjennomfrt godkjente
tester fra uavhengige testinstitusjoner.
De nedenfor nevnte spesifikasjoner danner grunnlag
for utfrelse av puter.
6.3.10
Brannputer:
Brannbestandig isolasjonsmateriale min. tetthet 80 kg/m3
Rustfri folie
Vevet glassfiberduk pfrt silikongummi
Putene festes med rustfrie strammeband
84
6.3.11
Jet-brannputer
Brannbestandig isolasjonsmateriale min. tetthet 120 kg/m3
Rustfri folie
Karbonduk
Vevet glassfiberduk pfrt silikongummi
Putene festes med rustfrie strammeband
6.3.12
Lydisoleringsputer
Det kan benyttes puter for lydisolering.
Utformingen av putene skal vre godkjent og testet for de aktuelle
klassene d.v.s. kl. 6, 7 og 8 fr montering.
85
6.4
Feste- og hjelpemateriell
for isolasjonsprodukter
STRAMMEBND
Materiale:
SS316, sjvannsbestandig aluminium
Bruksomrde:
Feste av isolasjonsmateriale og utvendig

beskyttelse
Dimensjon:
13 x 0.5 mm, 19 x 0.5 mm
LS FOR STRAMMEBND
Materiale:
Bruksomrde:
Lsing av strammeband
STORMBND
Materiale:
Bruksomrde:
Festing av utvendig beskyttelse
Dimensjon:
50 x 0.5 mm
FESTE STLTRD
Materiale:
SS316
Bruksomrde:
Festing av mineralull
Sying av nettingmatter
NB. Skal ikke benyttes til Celleglass,
PIR og PUR
Dimensjon:
Ca. 1 mm
Standard:
Din 1548
86
NETTINGKROKER
Materiale:
SS316
Bruksomrde:
Festing / skjting av nettingmatter
Dimensjon:
115 x 2.2 mm
FESTETAPE
Materiale:
Glassfiberforsterket syntetisk tape
Bruksomrde:
Feste av isolasjonsmateriell
Dimensjon:
Bredde x tykkelse: 15 mm x 1.4 mm
Festestyrke:
200 gr./ 25 mm2
Temp. omrde:
-15C til 40C
SELVGJENGENDE SKRUER
Materiale:
Rustfri, aluminium eller galvanisert stl
Bruksomrde:
Feste av mantling
Dimensjon:
4.8 x 13.0 mm
Standard:
ISO 1481 type C
POPNAGLER
Materiale:
Bruksomrde:
Feste av mantling
Dimensjon:
3.2 x 1 mm, 4.8 x 1 mm
Standard:
DIN 7337
87
DRENERINGSPLUGG
Eksempel:
Materiale:
Termoplastisk Polyamid
Bruksomrde:
Drenering av isolasjonsmateriell
Dimensjon:
Dia. x L : 20 x 100 mm
Pluggene skal vre av en slik beskaffenhet at den kan

tilpasses/kappes for den enkelte isolasjonstykkelse
og utfres med mothaker/hull.
88
6.5
Produkter for vrbeskyttelse

Denne delen av hndboken inneholder oversikt over de mest vanlige
mantlingsproduktene som benyttes, inkludert hjelpemateriell,
og de krav som stilles til det enkelte produkt.
6.5.1
Aluminiumsmantling
Al 99.5 (IS) i henhold til:
ASTM-B209M - Legering 1060
Maks. overflatetemperatur er 350C.

NB! Overflatetemperaturer som overstiger 150C kan forrsake
deformasjon i materialet.
Tabell 31
STANDARD DIMENSJONER/TOLERANSER:
Bredde
Tykkelse
Plater/ruller
min. 1000 mm
0.8 mm og 1.0 mm
Toleranser
iht. ASTM-B209M
iht. ASTM-B209M
89
6.5.2
Stlmantling med aluminiumsbelegg

Stlplate med aluminiumsbelegg:
Belegg tykkelse: 305 gr./m2, totalt p begge sider 50 m.
MEKANISKE EGENSKAPER:
Aluminiumsbelegget skal ikke sprekke eller flake av under
en mekanisk prosess med minimum radius under deformasjonen.
Tabell 32
Platetykkelse
Platetykkelse
0.56 mm
0.80 mm
Min. radius:
Min. radius:
1 x platetykkelse
2 x platetykkelse
Maks. overflatetemperatur er 450C

NB! Overflatetemperaturer som overstiger 150C kan forrsake
deformasjon i materiellet.
Tabell 33
Bredde
Tykkelse
Plater/ruller
min. 500 mm
0.8 mm og 1.0 mm
Toleranser
iht. ASTM-A463
iht. ASTM-B209M
90
6.5.3
Stlmantling med alu-sink belegg

Alu-sink belegg:
Beleggtykkelse: 185 gr./m2 , totalt p begge sider 50 m.
MEKANISKE EGENSKAPER:
Belegget skal ikke sprekke eller flake av under en mekanisk prosess
med minimum radius under deformasjonen.
Tabell 34
Platetykkelse
< 1.25 mm
Min. radius
1 x platetykkelse

NB! Overflatetemperaturer som overstiger 315C
kan forrsake fargeforandringer.
Tabell 35
Bredde
Tykkelse
Plater/ruller
min. 500 mm
0.8 mm og 1.0 mm
Toleranser
iht. ASTM-792M
iht. ASTM-792M
NB! Alu-sink mantling er ogs tilgjengelig som profilerte/korrugerte plater,

i s tilfeller kan tykkelsen p platene reduseres
91
6.5.4
Stl mantling Varmeforsinket

Stlplate med sink belegg 275 gr/m2 totalt for begge sider 50 m.
Mekaniske egenskaper:
Sinkbelegget skal ikke sprekke eller flake av under en mekanisk
prosess med minimum radius under deformasjonen.
Platetykkelsen skal vre < 1.25 mm og min. radius 3 x platetykkelsen.

kan forrsake fargeforandringer
Produktinformasjon
Tabell 36
Bredde
Tykkelse
Plater/ruller
min. 500 mm
0.8 mm og 1.0 mm
Toleranser
iht. ASTM-525M
iht. ASTM-525M
92
6.5.5
Rustfri stl mantling

Stlplate type SS 316. (Skal benyttes for klasse 5).

kan forrsake fargeforandringer
Tabell 37
Bredde
Tykkelse
Plater/ruller
min. 500 mm
0.8 mm og 1.0 mm
Toleranser
iht. ASTM-480M
iht. ASTM-480M
93
6.5.6
PVC Tape
PVC tape kan benyttes som mantling for beskyttelse
av isolasjon i godt naturlig ventilerte omrder.
PVC skal ikke benyttes i omrder hvor det er sensitivt elektronisk
utstyr eller i nrheten av elektroniske tavler. Dette har sammenheng
med de avgasser som blir frigitt fra PVC - materialet nr dette brenner.
Tapen kan vre sammensatt av en vrbestandig polyvinylklorid
ryggmateriale med gummi/mastic basert limstoff.
Overflatetemperatur min/maks:
-20C til 90C
Temperaturomrde v/montering:
- 5C til 40C
PVC tape leveres p rull i ulike bredder og

tykkelsen skal vre > 1200m.
Se fig. 9.8.1
Det benyttes en aluminiumsfolie som underlag for hindre

at partikler fra isolasjonsmaterialet fester seg til limet.
94
6.5.7
Vtt system basert p akrylater

Akrylat - dispersjon med vrbestandige ekstenders og pigmenter
Lsningsmiddel er vann.
Armering er en glassfiberduk.
Overflatetemperatur min/maks:
-20C til 105C
Temperaturomrde v/montering:
10C til 40C
I tillegg til de nevnte tape/beleggingssystemer finnes en rekke

andre systemer p markedet.
Tape- eller beleggsystemer skal godkjennes av Selskapene.
NB. Det m tas i betraktning ved valg av vte systemer

at trketid kes vesentlig ved lave temperaturer
6.5.8
Aluminiumsfolie ved montering av varmekabler

Det benyttes ren aluminiumsfolie som beskyttelse og varmefordeler
nr det monteres varmekabler.
Minimum tykkelse 0,05 mm.
I de tilfellene hvor det er krav til dobbel isolering ved hy temperatur
200C skal aluminiumsfolien legges p utsiden av frste
isoleringslaget.
Minimum tykkelse 0,2 mm.
95
6.6
Materialprodukter for dampsperrer

Denne delen av hndboken inneholder oversikt
over de mest vanlige dampsperreproduktene
som benyttes i forbindelse med kuldeisolering
inkludert hjelpemateriell, og de krav som stilles
til de enkelte produkter
6.6.1
Folie av aluminium/polyester
Folie bestende av aluminium/polyester for benyttelse
p isolasjon i forbindelse med kuldeisolering
MATERIALSAMMENSETNING:
Folien bestr av:
12 m polyesterfilm
25 m aluminiumfilm
12 m polyesterfilm
Total tykkelse > 50 m
Materialegenskaper:
Temperaturomrde:
Volum/masse:
Mellom -60C og 120C

1.93 kg/dm3
Strekkstyrke:
Nedbrytningsstyrke:
Avrivningsstyrke:
100 Mpa
70 N/m
400g/mm (Elmendorf)
Kjemiske egenskaper:
Soppmotstand: Inaktiv
96
6.6.2
Tape av aluminium/polyester
Tape bestende av aluminium/polyester for festing
av dampsperrefolie p isolasjon og som dampsperre
p albuer etc. i forbindelse med kuldeisolering
MATERIALSAMMENSETNING:
Folien bestr av:
12 m polyesterfilm
25 m aluminiumfilm
12 m polyesterfilm
Limlag:
Polyacrylate
Total tykkelse eksklusiv limlag > 50 m

Materialegenskaper:
Temperaturomrde:
Volum/masse:
Strekkstyrke:
Nedbrytningsstyrke:
Avrivningsstyrke:
Mellom -45C og 120C

1.93 kg/dm3
100 Mpa
70 N/m
400g/mm (Elmendorf)
Limlag:
Festestyrke tape (bredde 25mm): 19 N
Skjrverdi:
15 kPa
Beskyttelsepapir:
Silikon
Kjemiske egenskaper:
Soppmotstand: Inaktiv
97
6.6.3
Mastik basert p latex

Mastik basert p latex for benyttelse p isolasjon
i forbindelse med kuldeisolering
Materialsammensetning:
Latex og vann
Materialegenskaper:
Temperaturomrde:
Gjennomsnitt fast materiale:
Kloridinnhold:
6.6.4
Mellom -30C og 90C

58% volum
Maksimum 45 ppm.
Mastik basert p bitumen

Mastik basert p bitumen for benyttelse p isolasjon
Bitumen og lsningsmidler i henhold til gjeldende produktkrav.
Materialegenskaper:
Temperaturomrde:
Kloridinnhold:
Mellom -40C og 80C

60% volum
Maksimum 90 ppm.
98
6.6.5
Mastik basert p elastomer

Mastik basert p elastomer for benyttelse p isolasjon
Systemet benyttes p faste skumisolasjonsmaterialer
unntatt ekspandert polystyreneskum
Elastomer og lsningsmidler.
Materialegenskaper:
Temperaturomrde:
Kloridinnhold:
6.6.6
Mellom -50C og 100C

42% volum
Maksimum 90 ppm.
Mastik basert p butylgummi

Mastik basert p butylgummi for benyttelse p isolasjon
i forbindelse med kuldeisolering.
Systemet benyttes p isolasjonsmaterialer av celleglass
Butylgummi og lsningsmidler.
Materialegenskaper:
Temperaturomrde:
Kloridinnhold:
Mellom -50C og 80C

87% volum
Maksimum 90 ppm.
99
6.6.7
Mastik basert p butylgummi

Mastik basert p butylgummi for benyttelse p isolasjon
Systemet benyttes p faste skumisolasjonsmaterialer
( PIR/PUR) unntatt ekspandert polystyreneskum og celleglass
Butylgummi og lsningsmidler.
6.6.8
Materialegenskaper:
Temperaturomrde:
Mellom -50C og 120C

52% volum
Kloridinnhold:
Maksimum 90 ppm.
Forsegling basert p elastomer

Forsegling basert p elastomer for benyttelse p isolasjon
Systemet benyttes som avslutning/stopp p faste
skumisolasjonsmaterialer
2 komponent elastomer.
Materialegenskaper:
Temperaturomrde:
Mellom -196C og 120C

55% volum
Kloridinnhold:
Maksimum 90 ppm.
100
6.6.9
Forsegling basert p epoksyharpiks

Forsegling basert p epoksyharpiks for benyttelse p isolasjon
i forbindelse med kuldeisolering. Systemet benyttes som
avslutning/stopp p faste skumisolasjonsmaterialer
Polymer og epoksyharpiks.
Materialegenskaper:
Temperaturomrde:
Mellom -120C og 100C

55% volum
Kloridinnhold:
0 ppm.
101
INNHOLD
KAPITTEL 7.1 og 7.2
7
RETNINGSLINJER FOR ISOLERING OG MANTLING
7.1
GENERELT
7.1.1
MONTERING AV ISOLASJONSMATERIALE
7.1.2
RRSKLER/SEGMENTER
7.1.3
MATTER
7.1.4
MONTERING AV MANTLING
7.1.4.1 METALL MANTLING

7.1.4.2 TAPE SYSTEMER TRRE/VTE
7.1.4.3 ISOLASJONSPUTER
7.1.5
LAGRING OG TILDEKKING
7.1.6
OPPSTART/AVSLUTNING AV ISOLERINGSARBEID
7.1.7
KOMBINASJONSKLASSER
7.2
RETNINGSLINJER FOR VARMEISOLERING
7.2.1
ISOLASJONSMATERIALE FOR VARMEISOLERING
7.2.2
ISOLERING AV UTSTYR FOR ISOLASJONSKLASSE 1
7.2.3
MONTERING AV ISOLASJONSMATERIALE P RR OG UTSTYR
7.2.4
MONTERING AV BLOKK/MATTEISOLASJON
FOR TANKER OG VARMEVEKSLERE
7.2.5
MONTERING AV METALL MANTLING
7.2.5.1 RR OG UTSTYR
7.2.5.2 TANKER OG BEHOLDERE
102
KAPITTEL 7.3 7.4 7.5 og 7.6

7.3
RETNINGSLINJER FOR KULDEISOLERING OG

KONDENSISOLASJON
7.3.1
KULDEISOLERING KL.2/UTVENDIG KONDENS OG

ISBESKYTTELSE, KLASSE 9
7.3.2
ISOLASJONSMATERIALE FOR KULDEISOLERING
7.3.3
MONTERING AV DAMPSPERRE
7.3.4
MONTERING AV ISOLASJONSMATERIALE P RR OG UTSTYR
7.3.5
MONTERING AV ISOLASJONSMATERIALE P MASKINERI
7.3.6
MONTERING AV ISOLASJONSMATERIALE P TANKER OG BEHOLDERE
7.3.7
MONTERING AV MANTLING P RR OG UTSTYR
7.3.8
MONTERING AV MANTLING P TANKER, BEHOLDERE OG MASKINERI
7.4
RETNINGSLINJER FOR PASSIV BRANNBESKYTTELSE
7.4.1
BRANNISOLERING KLASSE 5
7.5
RETNINGSLINJER FOR LYDISOLERING
7.5.1
LYDISOLERING
7.6
RETNINGSLINJER FOR PREISOLERTE RR
7.6.1
MONTERING AV PREISOLERTE RR
103
KAPITTEL 7.7
7.7
RETNINGSLINJER FOR ISOLASJON OG VARMEKABEL
7.7.1
REGLER
7.7.2
DN20 AVGRENINGER FRA HOVEDRR
7.7.3
DN50 DRENERINGSRR TIL LUKKET DREN FRA HOVEDRR

OG UTSTYR MED DOBBEL STENGE- OG AVTAPPINGSVENTIL
7.7.4
DN50 AVGRENINGER (VENT RR) FRA HOVEDRR/UTSTYR

MED DOBBEL STENGE- OG AVTAPPINGSVENTIL
7.7.5
INJEKSJONSPUNKTER SOM IKKE ER I KONTINUERLIG BRUK
7.7.6
SIKKERHETSVENTILER
7.7.7
OMLP
7.7.8
OMLP FOR BRENNGASSMETERET
7.7.9
DN80 DRENERINGSRR FRA UTSTYR
7.7.10
NIVGLASS
7.7.11 NIVTRANSMITTERE
104
7
7.1
Retningslinjer
for isolering og mantling
Generelt
Utstyr, beholdere, rr, etc. skal isoleres i samsvar med de krav som
er satt av Selskapene og myndigheter med hensyn til isolasjonsklasser
og HMS
Detaljerte tegninger og beskrivelse av design er beskrevet i denne
hndboken.
Oppdaterte datablad/sertifikater (HMS/Teknisk) for de enkelte
isolasjonsmaterialene skal vre tilgjengelig for Selskapene til enhver tid.
Isolasjonsmateriale som er ferdig formet skal vre i samsvar med
leverandrens dimensjonsstandarder.
Avvik skal behandles iht. Selskapenes prosedyrer.
Benyttes flere ulike typer metallprodukter skal de avskjermes fra
hverandre med elektriske materialer for hindre galvanisk korrosjon.
Den enkelte entreprenr/leverandr og deres ansatte, herunder
innleid mannskap er ansvarlig for at alle krav og retningslinjer til
Helse,- Milj- og Sikkerhetsforskrifter er og blir oppfylt.
I tilfeller hvor entreprenr/Selskap nsker benytte andre materialer
skal dette vre godkjent av kunde/Selskapene fr utfrelse av isolering.
Som hovedregel skal all isolering fullfres uten opphold.
Dersom dette ikke er mulig skal isolasjonsmaterialet tildekkes/beskyttes
slik at det ikke forringes.
105
7.1.1
Montering av isolasjonsmateriale
Isolasjonsmaterialet skal monteres etter de retningslinjer

som stilles i de enkelte klasser
Her er noen retningslinjer:
7.1.2
Rrskler/Segmenter
1 lag:
Ettlags isolasjon skal legges med langsgende skjter forskjvet
i forhold til hverandre.
2 eller flere lag:
Ved flere lag isolasjon skal skjtene vre forskjvet i forhold
til skjtene i det foregende lag med minst 150 mm.
Rrskler av mineralull skal festes iht. spesifikasjonskrav for de enkelte
klasser. Dette er uavhengig om sklene er med/uten aluminiumsfolie.
Rrskler av Celleglass/PIR/PUR skal limes/festes iht. leverandrens
standard og spesifikasjonskrav for de enkelte klasser.
Segmenter, (fisker) skal tilpasses slik at det ikke forekommer hulrom.
Avslutning mot flens:
Se tegning
nr. 9.1.13.
Alle avslutninger mot flens skal vre konet mot rr.

Avstand fra flens skal vre boltelengde + 25 mm til avslutning p kon.
Ved benyttelse av celleglass skal anleggsflate mot rr/utstyr vre pfrt
friksjonsbelegg nr ekspansjon/kontraksjon er tilstede. I tillegg skal det
vre ekspansjons/kontraksjonsfuger.
Benyttes fleksibelt materiale er ovennevnte ikke ndvendig.
106
7.1.3
Matter
1- eller 2- lags horisontalt: Matter syes sammen med
rustfri/galvanisert trd.
1- eller 2- lags vertikale flater: Ved montering av matter
p vertikale flater skal det vre sttteringer avhengig
av utstyrets hyde og temperatur.
107
7.1.4
7.1.4.1
Montering av mantling
Metall mantling
Alle skjter p rr og utstyr skal ha 30 mm overlapping, for rr opp til
150 mm bde vertikalt og horisontalt. For rr med diameter over 150 mm
skal det vre 50 mm overlapping.
Se tegning
nr. 9.1.10.
Langsgende skjter p mantling skal vre maksimum

60 grader fra laveste punkt.
Se tegning
nr.9.6.00.
Ved mantling av tanker skal horisontale overlapper vre 75 mm,

og for vertikale vre 100 mm. Dette gjelder ogs for
korrugerte/profilerte mantlinger.
Se tegning
nr. 9.1.00,
9.1.05, 9.1.06,
9.1.08, 9.1.15
Alle bokser skal vre utformet slik at vske renner bort.

Laveste punkt p bokser skal ha dreneringshull med min. 15 mm
diameter. Antall dreneringshull fastsettes etter strrelse p bokser.
Alle skjter p avtakbare bokser skal festes med koffertls. (SS 316)
For ytre dia. < 450 mm benyttes 0,5 mm tykkelse

For ytre dia. > 450 mm benyttes 0,7 mm tykkelse
108
7.1.4.2
Tapesystemer Trre/Vte
Tapesystemer skal monteres iht. pfringsprosedyre fra
leverandr og skal aksepteres av Selskapene.
Se kapittel 6.7.1
For trre tapesystemer benyttes en folie som underlag.

Pfringsprosedyrer skal dekke de mest vanlige detaljene som:
Rette strekk, albuer, reduksjoner, T-stykker, trunnion og klammer.
Se tegning
nr. 9.8.00 til 9.8.20
7.1.4.3
Dersom det utfres montering av tape p detaljer hvor det ikke kan
henvises til pfringsprosedyrer skal ny prosedyre godkjennes av
Selskapene fr montering.
Isolasjonsputer
Vrbeskyttelse av isolasjonsputer blir ved fabrikasjon sydd sammen
med ndvendige isolasjonsmateriell.
Vrbeskyttelsen skal tilfredsstille krav iht. NORSOK R-004.
Se bilder og
mleskjema 9.7.
Alle smmer skal behandles, og det skal lages dreneringshull

i puten ved montering. Dette for sikre at dreneringshullet plasseres
p laveste punkt. Antall dreneringshull vil kunne avhenge av putens
strrelse og konfigurasjon.
Merking (identifikasjonsnr.) skal vre i henhold til kapittel 6.3.8.
109
7.1.5
Lagring og tildekking
Installasjonsentreprenren er ansvarlig for at alt materiell blir
hndtert p en slik mte at det ikke skades eller forringes.
Isolasjonsmaterialet skal beskyttes mot vr, vind og fuktighet
under lagring.
Alt materiell som blir skadet slik at det ikke oppfyller
materialleverandr eller Selskapets materialkrav/standard
skal erstattes.
7.1.6
Oppstart/Avslutning av isoleringsarbeid
Isoleringsarbeid starter normalt etter at systemene er testet og godkjent.
Det er entreprenren som er ansvarlig for at isolasjonsmaterialet
blir tildekket under monteringen slik at det ikke oppstr skade eller
forringelse.
Dersom dette ikke er mulig skal isolasjonsmaterialet
tildekkes/beskyttes slik at det ikke forringes.
Som hovedregel skal all isolering fullfres uten opphold.
110
7.1.7
Kombinasjonsklasser
Nr det er ndvendig kombinere forskjellige klasser
gjelder flgende retningslinjer:
Isolasjonsklasse 5, brannisolering skal alltid ligge ytterst
i et flerlags system.
Som eksempler:
Kl. 5 og 1 Brannbeskyttelse og Varmeisolering:
Bruk kriteriene for klasse 5, men k isolasjonstykkelsen
om det er ndvendig for opprettholde kravet til klasse 1.
Brannklassen skal ligge ytterst.
Kl. 5 og 2 Brannbeskyttelse og Kuldeisolering:
For hydrokarbon brannbeskyttelse og kald service brukes
kriteriene for klasse 5, med benyttelse av godkjent
isolasjonsmateriale for opprettholde kravet til klasse 2.
Kl. 5 og 6 Brannbeskyttelse og Akustisk isolering:
Bruk kravene for begge klasser, men tykkelsen kan
vurderes iht. gjeldende krav.
Kl. 6 og 2. Akustisk isolering og varmeisolering
Isoleres iht. akustiske klasser, men k tykkelsen p
isolasjonsmaterialet om varmeisoleringen krever det.
Kl. 6 og 2. Akustisk isolering og kuldeisolering
Isoleres iht. akustiske klasser, men k tykkelsen p
isolasjonsmateriale om kuldeisoleringen krever det.
Kuldeisolering trenger i tillegg dampsperre om ikke dette
er ivaretatt ved valg av material type.
111
7.2
7.2.1
Retningslinjer for varmeisolering
Isolasjonsmateriale for Varmeisolering

Rr, skal om ikke annet er bestemt, isoleres med prefabrikerte
rrskler av celleglass/mineralull, avhengig av gjeldende spesifikasjon.
Mineralullmatter kan benyttes nr dette er formlstjenlig utfra en
konomisk vurdering og da spesielt p strre dimensjoner.
Mineralullmatter kan benyttes i henhold til regler i NORSOK R-004.
Rroverganger/bend skal isoleres med pre-formet
isolasjonsmateriale kuttet fra standardblokker/rrskler
og festes med streng/glassfiberarmert tape alt etter krav.
Tanker, beholdere og varmevekslere isoleres med formet
blokkisolasjon av celleglass/mineralull. Isolasjon for tanktopper
skal best av kurvede blokker eller flate standardblokker
som blir tilpasset.
Ventiler og flenser kan isoleres med pre-formet
isolasjonsmateriale kuttet fra standardblokker om ikke
annet er bestemt.
Ved benyttelse av isolasjonsputer p ventiler og flenser
skal putene vre tilpasset den enkelte detalj.
112
7.2.2
Isolering av utstyr for isolasjonsklasse 1

I klasse 1 skal flgende utstyr ikke isoleres, unntatt for dampservice,
eller nr annet er bestemt:
1. Tanker etc: Mannhulldeksel, stusser og flenser
2. Varmevekslere: Dyser og flenser
3. Ventildeksler og rrflenser
4. Kontrollventiler, linjeventiler og rroverganger som
blir fjernet periodisk
5. Ekspansjons- og roterende skjter, sleide-ventiler
og lignende utstyr
6. Dampfeller (unntatt nr det er spesifisert av Selskapene)
113
7.2.3
Montering av Isolasjonsmateriale
p rr og utstyr
Isolering av rr og utstyr skal utfres i henhold til leverandrens
prosedyrer og tegninger i denne hndboken.
Nr det benyttes sttteringer p vertikale rr skal avstanden
mellom ringene vre iht. kapittel 7.2.4.
Utformingen p sttteringer gjres gjeldende etter flgende:

Se tegning
nr. 9.2.15 og 9.2.16.
1) Temperatur < 400C

2) Temperatur > 400C
Festing av sttteringer avtales mellom Selskapene og
installasjonsentreprenr. Sttteringmaterialet skal vre
forenlig med materialet i beholder/rr for unng korrosjon.
Ytre lag skal strammebnd plasseres ca. 30 mm p hver side av
alle skjter med mellomliggende band med maksimum cc 300 mm.
De indre lag av flerlags isolasjon skal ha strammebnd
med maksimum cc 450 mm.
I tilfeller hvor det er muligheter for ekspansjon/kontraksjon skal
det benyttes ekspansjons/kontraksjonsfuger iht. krav fra Selskap
og materialleverandr.
Alle skjter legges trt og det tillates ikke hulrom mellom skjter.
Nr det ikke er mulig benytte strammebnd kan isolasjonen sikres
med rustfri stltrd eller glassfiberarmert tape.
NB. Det er ikke tillatt benytte stltrd p celleglass.
I temperaturomrder hvor det er ekspansjon/kontraksjon skal
fast isolasjonsmaterial pfres friksjonsbelegg p materialoverflaten
som har anlegg mot metallet.
Albuer og irregulre overflater kan tilpasses p arbeidsstedet.
114
Hulrom fylles med isolasjon for unng varmetap.

Dette gjelder spesielt rundt sttter og ringer p vertikale rr.
Se tegning
nr. 9.1.05, 9.1.06,
9.1.07, 9.1.08,
9.1.15 og 9.1.17.
Isolasjonsmateriale som benyttes til isolering av ventiler

og flenser skal som hovedregel festes til innsiden av
isolasjonsboksene om ikke annet er bestemt.
Nr det blir montert belger p linjen skal det alltid legges
en 0.8 mm plate p belgens overside for unng
at isolasjonsmaterialet synker mot belgen og blir deformert.
115
7.2.4
Se tegning
nr. 9.2.15 og 9.2.16.
Montering av blokk/matte-isolasjon
for tanker og varmevekslere
P vertikale tanker skal isolasjonen ha sttteringer som opptar vekten
av isolasjonsmaterialet. Det skal ogs monteres sttteringer rundt alle
mannhull og stusser som er over 200 mm i diameter.
Avstanden mellom distanseringer skal vre flgende:

Blokkisolasjon:
cc 5700 mm
Nettingmatte:
cc 3800 mm
P horisontale tanker skal sttteringene monteres med cc 900 mm

og i tillegg rundt alle mannhull og stusser som er over 200 mm i diameter.
Ringens bredde skal vre minimum 1/3 av og maksimum 12 mm
mindre enn isolasjonstykkelsen. Ringens avstand fra rr/utstyr skal
vre isolasjonstykkelse.
Festing av sttteringer avtales mellom Selskapene og
installasjonsentreprenr.
Sttteringene sitt materiale skal vre forenlig med materialet
i tanker/beholdere for unng korrosjon.
Isolasjonsmaterialet skal tilpasses slik at hvert lag har tette skjter.
I temperatur-omrder hvor det er ekspansjon/kontraksjon skal fast
isolasjonsmaterial utfres med ekspansjons/kontraksjonsfuger.
Skjter p blokkisolasjon limes etter spesifikasjonskrav.
Skjter mellom mattene skal syes med godkjent stltrd for
oppn skjter uten hulrom.
Bruk av psveiste pinner for feste av matter p sfriske
beholdere/irregulre flater m vre godkjent av Selskapene .
Det skal vre minimum 6 pinner pr. m2 isolasjon.
Pinnene skal fordeles jevnt p arealet.
Ved benyttelse av hurtigklips skal pinnene kuttes jevnt over klipsen.
Lspinner monteres, splittes og byes og skal ligge 12 mm inn
i isolasjonsmaterialet.
116
Se tegning
nr. 9.2.01
Blokkisolasjon/matter skal festes med 3 band pr. segment/omkrets.

Feste av isolasjon p tanktopper utfres ved feste bnd til en ring
som flyter opp isolasjonen.
Ekspansjonsfuger skal utfres mellom to faste punkter. (sttteringer)
Beholdere med diameter < 1500 mm skal isoleres som rr.
Se tegning
nr. 9.2.13
Nr tanker har skjrt, m ikke ventilasjonspning tildekkes

med isolasjon.
117
7.2.5
7.2.5.1
Se tegninger
nr. 9.1.00 til 9.1.24
Montering av metall mantling
Rr og utstyr
Flat rrmantling av metall skal krympes i endene og falses for
sikre tett omslutning og tette skjter.
Sirkulre skjter skal ha overlapp > 50 mm.
Mellom metallflatene i overlapp pfres pakning/forsegling
og sirkulre skjter sikres med bnd.
Langsgende skjter skal ha overlapp > 50 mm.
Mellom metallflatene i overlapp pfres pakning/forsegling
og skjtene festes med selvborende skruer eller popnagler
med cc 150 mm.
Alle rrmantlinger skal, i tillegg til bnd p skjter, ha bnd
med cc 200-300 mm.
P vertikale rr skal det benyttes S klips, skruer eller popnagler
for feste plateseksjonene. P rr med temperatur > 260C
benyttes kun S klips.
Minimum 4 S klips pr. sirkulre skjt.
118
7.2.5.2
Se tegninger
nr. 9.2.00 til 9.5.09
Tanker og beholdere
Flat eller preget metallmantling skal krympes i endene og
overlappe 75 mm p langsgende skjter og 100 mm p sirkulre skjter.
Profilert/korrugert metallmantling skal overlappes med
2 profileringer/korrugeringer p langsgende skjter.
Alle mantlinger p tanker/beholdere skal ha strammebnd
med cc 900 mm.
For beholdere som er utsatt for ekspansjon/kontraksjon skal
det benyttes fjrer p strammebnd.
P vertikale beholdere skal det benyttes S klips mellom de
enkelte plater for forhindre glidning.
Avstand mellom S klips p sirkulre skjter skal vre cc 1000 mm,
men minimum 4 stk. pr. sirkulre skjt.
119
7.3
7.3.1
Retningslinjer for Kuldeisolering

og kondensisolasjon
Kuldeisolering kl. 2/utvendig kondens

og isbeskyttelse, klasse 9
Isolering av rr og utstyr utfres i henhold til tegninger i hndboken.
Tykkelser p isolasjonsmaterialer for kuldeisolering skal vre
i samsvar med tabell 4, kap. 4.3.2 dersom annet ikke er angitt i P&ID.
For hindre frostformasjon eller kondens skal sttter p beholdere
og vekslere isoleres slik at kuldebroer unngs.
Det m tas hensyn til langsgende kontraksjon for alle rr og
beholdere med driftstemperatur p -50C og lavere.
Isolasjonen p vertikale beholdere skal vre stttet p ringer som
er installert av fabrikant.
Maksimum intervall cc 2900 mm.
Tegningene skal godkjennes av Selskapene fr isolering starter.
Merk forskjell p krav til sttteringer p kl.1 og kl. 2.
Beholder- og rrisolasjon som er beskyttet med fabrikklevert
dampsperre eller dampsperre utfrt p byggeplass, skal vre
mantlet dersom ikke annet er bestemt.
Dersom det er behov for krympeskjter p vertikale beholdere,
skal disse vre minimum 25 mm brede og installeres under hver
av sttteringene unntatt ved bunnenden.
P horisontale beholdere skal krympeskjter installeres i den faste
isolasjonen med intervaller p maksimum 3000 mm.
120
7.3.2
Isolasjonsmateriale for kuldeisolering

For kuldeisolering benyttes:
Celleglass, PIR, PUR og cellegummi.
Ekspanderende polyisocyanuratskum (XPS) kan benyttes
til vedlikehold etter selskapenes godkjenning.
Polyisocyanurat m kun benyttes nr temperaturen
p isolerte medier er under -10C.
Benyttes varmekabler kan polyisocyanurat benyttes ved
temperaturer over -10C.
Fuge og tetningsmasser skal tilfredsstille HMS krav.
Skjtforseglinger og materialblandinger skal vre
permanent fleksible og ha lav damp-permeabilitet
i anbefalte temperaturomrder.
121
7.3.3
Montering av dampsperre
Dampsperre skal monteres og forsegles umiddelbart etter at
isolasjonsmaterialet er montert, for unng at fuktighet trenger
inn i isolasjonsmaterialet.
Dampsperremateriale skal forlenges minimum 150 mm over metall
som stikker frem. Avslutning skal vre forseglet.
Dampsperre pfrt p stedet (polyesterdekket aluminiumsfolie) skal ha
en glatt overflate uten rynker og alle kanter skal ha overlapp p 75 mm.
Bde fabrikk- eller manuelt installert dampsperrer skal vre
fullstendig forseglet med polyetylen eller aluminiumstape.
Detaljer p rr som kuldeisoleres skal vre dampforseglet med
omslag av aluminiumstape pfrt dampforseglingstape eller plast
(etter godkjenning).
Dampsperrene p detaljer skal fortsette minimum 75 mm over
mtende dampsperre p rr.
7.3.4
Montering av isolasjonsmateriale p
rr og utstyr
Ett lag:
Rrskler monteres med forskjvete skjter. Lim pfres p ytre halvdel
av butt-endene for unng nrhet til rroverflaten.
To eller flere lag:
Alle skjter skal forskyves i forhold til det foregende lag og skjtene skal
limes/fuges 100% p det ytre lag.
I de tilfeller hvor det benyttes flere lag isolasjon skal det legges inn en
dampsperre mellom nest siste og siste lag. Dette er ikke pkrevet om
celleglass benyttes.
Isolasjonsmaterialet skal pfres dampsperre dersom
isolasjonsmaterialet og skjter ikke er 100% damptette.
Ved bruk av flerlagsisolasjon skal skjter i ytre lag ha dampsperre
med 25 mm bredde p skjtforseglingen.
122
P isolasjonsoverflater til flerlagsskjter skal det vre

skjtforseglinger og glideskjter.
Hjrner skal avrundes og fylles med mastik.
Obs. Mastik m vre av herdende type.
Nr kontraksjonskjt er pkrevd skal den vre 25 mm bred og
installeres under hver stttering p vertikale strekninger.
P horisontale strekninger skal den installeres mellom skjter av fast
isolasjon med intervaller p 6 meter.
P karbonstlrr kan kontraksjonskjtene ha intervaller p 10 meter.
Kontraksjonskjter skal brukes ved hver flens og p rrenden av hver
flens ved flensete detaljer. Bredden p den komprimerbare isolasjon
m da kes til inkludere lengden p bolter + 25 mm.
Kontraksjonsskjter skal pakkes med glassfibermatter eller ls ull
som komprimeres 50%.
Bnd eller glassfiberforsterket tape brukes for sikre hvert isolasjonslag,
inkludert det ytre lag.
Bnd skal monteres buttskjt cc 30 mm og deretter cc 250 mm.
P rrsttter og rroppheng skal sirkulre skjter forskyves om
praktisk mulig.
P trunnion skal det vre 3 x isolasjonstykkelse ut p oppheng.
Fra sttten til opphenget og mot isolasjon skal det vre minimum
300 mm for unng kondens.
123
7.3.5
p maskineri
Store maskinoverflater skal isoleres med blokker eller seksjonsisolasjon.
Irregulre overflater kan dekkes av isolasjonssement.
Det siste skal avtales i hvert tilfelle med Selskapene.
Liming/fuging og krympeskjter utfres iht. pkt. 7.3.
Dampsperre skal utfres iht. pkt. 7.3.3.
7.3.6
p tanker og beholdere
Isolasjonsmaterialet skal vre i blokkformet om ikke annet er bestemt.
Isolasjonsmaterialet skal festes med 2 bnd p hver blokkseksjon.
Kontraksjonskjter skal, nr mulig, utfres under sttteringer og fylles
med presset mineralull. Kontraksjonskjter utfres iht. pkt. 7.3.4.
Beholdere med diameter < 600 mm isoleres som rr.
124
7.3.7
Montering av mantling p rr og utstyr

Mantlingen skal gjres varsomt for unng punktering av
dampsperren.
Det er ikke tillatt benytte popnagler til sikring av mantling,
unntatt i de tilfeller hvor kuldeisolasjonsmaterialet og dampsperren
er beskyttet av et ytre lag med mineralull.
Alle skjter p demonterbare bokser skal overlappes, forsegles og festes.
Der varmekabler gr gjennom mantling skal kantbeskyttelse pmonteres.
Varmetraset rr eller beholder skal pfres aluminiumsfolie fr
isolasjon, for beskytte varmekabel og lede varmen.
7.3.8
Montering av mantling p tanker,

beholdere og maskineri
Mantlingen skal monteres p en slik mte at punktering
av dampsperrer unngs. Dette gjelder spesielt ved montering
av mannhull-deksler.
Der varmekabler gr gjennom mantlingen skal det pmonteres
kantbeskyttelse. Varmetraset rr eller beholder skal pfres
aluminiumsfolie fr isolasjon, for beskytte varmekabel
og lede varmen.
Mantling for tanktopp skal prefabrikkeres i strst mulig
plateseksjoner for redusere antall skjter.
125
7.4
7.4.1
Retningslinjer for passiv brannbeskyttelse
Brannisolering Klasse 5
Kriteriene for brannisolering er basert p Selskapene sine akseptkriterier.
Materialet eller kombinasjoner av materialer som benyttes for
brannisolering, skal dokumenteres iht. til relevante branntester.
Flgende skal tas i betraktning ved valg av isolasjonssystem:
- Brannlaster
- Egenskaper og dimensjon p objektet som skal isoleres
- Innholdet i rr og tanker/beholdere
- Trykkavlastningstid for systemet som isoleres
- Isolasjonsmaterialets egenskaper
Ytre mantling skal vre av metall, om annet ikke er bestemt.
Det kan pfres en vrbestandig membran under den ytre mantling
for redusere fare for vskeinntrengning og korrosjon under isolasjon.
(for eks. aluminiumsfolie som tapes i skjtene)
Brannisolering klasse 5 dekker ikke krav som stilles til Jetbrann.
Se pkt. 7.1.7
Ref. kapittel
6.4.10 og 6.4.11
I tillegg til den ordinre brannisoleringen er klasse 5 i utstrakt

bruk som kombinasjonsklasse.
Isolering av ventiler og flenser etc. med krav utover klasse 5,
skal brann eller jetbrannputer benyttes.
126
7.5
7.5.1
Retningslinjer for lydisolering
Lydisolering
Akustisk isolering av rr og beholdere.
Isoleringen er oppdelt i flere klasser for kunne skille mellom
de krav som settes i de enkelte omrder.
Selskapene flger NORSOK standard:

Klasse 6
Akustisk isolering - 10 dB
Reduserer sty i omrde 500 2000 Hz med 10 dB.
Klasse 7
Klasse 8
Ventiler og flenser skal isoleres hvis dette er spesifisert av Selskapene.
127
7.6
7.6.1
Retningslinjer for preisolerte rr
Montering av preisolerte rr
GENERELT:
Preisolerte rr leveres av flere produsenter.
Den enkelte montr skal ha de ndvendige kvalifikasjoner
og godkjente kurs fra produsent for montering
av det enkelte produkt.
Generelt montering:
Muffer legges ls (med beskyttelse) p rrlengden fr
sammensveising av rrlengdene. Dette gjelder alle former
for muffer, d.v.s muffer for rette lengder, bend, endestykker etc.
Etter trykktesting og godkjenning monteres muffene i skjtesonene.
Da preisolerte rr ogs kan vre utstyrt med varmekabler,
fuktighetsmlere etc., er det viktig at alle ndvendige disipliner
er involvert under montering.
Sttter skal vre designet for de enkelte typer preisolerte rr.
128
7.7
7.7.1
Retningslinjer for isolasjon og varmekabel
Regler
Hovedregelen er at dreneringsrret flger hovedrret
nr det gjelder isolasjon og varmekabel
Se 6.6.8
All varmekabel skal belegges med aluminiumsfolie.

KRAV:
- Dersom varmekabel er pkrevet s skal varmekabeltemperaturen vre den samme som varmekabeltemperaturen p hovedrret.
- Varmekabel-temperaturen for dreneringsrret hvor
hovedrret er uisolert, vil vre spesifisert.
- Dersom isolasjon eller isolasjon og varmekabel er pkrevet,
s skal isolasjon og varmekabel vre til og med frste ventil,
ikke brille.
Se figur 7.7.1.
Dette gjelder for alle typer isolasjon.

OBS. Med frste ventil menes at det skal vre mulig ta ut boltene
slik at brille-blinding kan snus uten fjerne isolasjon og varmekabel.
Putelsning br vurderes her.
Unntak fra regelen er som flger:
- Dersom hovedrret er isolert og varmekabel og
dreneringsrret er < 1.0 m:
Kun isolasjon p dreneringsrret.
- Dersom hovedrret er isolert og utstyrt med varmekabel
og dreneringsrret er > 1.0 m:
Isolasjon og varmekabel p dreneringsrret.
- Dersom hovedrret er uisolert og dreneringsrret
er > 1.0 m: Isolasjon og varmekabel p dreneringsrret.
NB! Frste ventil regnes som en del av dreneringsrret
ved lengdebestemmelse.
129
7.7.1
Figur 7.7.1.
Isolering og bruk av varmekabel p avbldningsrr nr brannisolasjon

ikke er inkludert. Putelsning br vurderes her.
130
7.7.2
DN20 avgreninger fra hovedrr

( typisk er avbldningsrr )
Hovedregelen er at avbldningsrret flger hovedrret nr det
gjelder isolasjon og varmekabel
KRAV:
- Varmekabel-temperaturen for avbldningsrret skal vre
den samme som varmekabel-temperaturen for hovedrret.
- Varmekabelen legges som en slyfe ned via
avbldningsrret. Dersom temperaturen overstiger designtemperatur i avbldningsrret, benyttes egen krets.
Se figur 7.7.2.
- Dersom hovedrret er isolert/utstyrt med varmekabel,

s skal isolasjon i avbldningsrret pfres til og med ventilen.
- Blindflensen isoleres ikke.
- Isolasjonssymbol vises ikke p P&IDene p avbldningsrret.
UNNTAK:
- Avbldningsrret skal ikke brannisoleres da
rrdimensjonen er < 50 mm, selv om hovedrret er brannisolert.
Annen isolasjon kan vre ndvendig.
131
7.7.2
Figur 7.7.2
132
7.7.3
DN50 dreneringsrr til lukket dren

fra hovedrr og utstyr med dobbel stengeog avtappingsventil
Figur 7.7.3
133
7.7.4
DN50 avgreninger ( vent rr ) fra

hovedrr/utstyr med dobbel stengeog avtappingsventil
Hovedregelen er at vent.linjer ikke skal isoleres eller utstyres med
varmekabel uavhengig av eventuell isolasjon/varmekabel p hovedrret.
Dette anses ikke som ndvendig da linjer skal ha fall tilbake
til hovedrret
Figur 7.7.4
134
7.7.5
Injeksjonspunkter
som ikke er kontinuerlig i bruk
Hovedregelen er at disse injeksjonspunktene skal flge hovedrret
* Varmekabel-temperaturen for injeksjonspunktet skal vre
den samme som varmekabel-temperaturen for hovedrret,
dersom hovedrret har varmekabel.
* Varmekabelen legges som en slyfe ned via injeksjonspunktet.
Dersom temperaturen overstiger designtemperaturen i
avbldningsrret, benyttes egen kurs.
Se figur 7.7.5
* Dersom hovedrret er isolert, s skal isolasjon i injeksjonspunktet

pfres til og med ventil. Blindflensen isoleres ikke, slik at
blindflens skal kunne fjernes uten at isolasjonen/varmekabelen
m fjernes.
* Isolasjonssymbol vises ikke p P&IDene p injeksjonspunktet
da det flger isolasjonen p hovedrret.
135
7.7.5
Figur 7.7.5
Isolering og bruk av varmekabel p injeksjonspunkt.

136
7.7.6
Sikkerhetsventiler
Hovedregelen er at linjer opp til sikkerhetsventiler ikke skal isoleres eller
utstyres med varmekabel, uavhengig av eventuell isolasjon/varmekabel
p hovedrret, da linjene opp til sikkerhetsventilene skal ha fall tilbake
til hovedrret/utstyret
Unntak fra regelen er som flger:
* Dersom hovedrret/utstyret er brannisolert s skal linjen
opp til sikkerhetsventilen brannisoleres.
Se figur 7.7.6.1
Brannisolasjonen pfres til og med flensen p sikkerhetsventilen

slik at boltene ogs er brannisolert. Isolasjonen for flensen m
vre enkel fjerne da sikkerhetsventilene ofte skal testes.
* Dersom rret ut fra sikkerhetsventilen er brannisolert,

skal ogs flensen p utlpet av sikkerhetsventilen isoleres.
Isoleres p samme mte som over.
Spesielt for linjer opp til sikkerhetsventiler i brenngass-systemet.
Se figur 7.7.6.2
* Dersom hovedlinjene i brenngass-systemet er isolert og utstyrt

med varmekabel, i tillegg til brannisolasjon, skal linjen opp til
sikkerhetsventiler kun isoleres med hensyn til varmebevaring
og brann. Isolasjonen avsluttes som beskrevet over.
137
7.7.6.1
Figur 7.7.6.1
Sikkerhetsventil med brannisolasjon.

138
7.7.6.2
Figur 7.7.6.2
139
7.7.7
Omlp
Hovedregelen er at omlpslinjer flger hovedrr oppstrms
kontroll-/blokkventil. Isolasjon pfres da til og med siste ventil i omlpet
Omlp rundt EV/HZVer i hydrokarbon vskestrmmer varmes
med varmekabel for hindre voks. (Varierende vesketemperatur)
KRAV:
* Bldepunkt som i punkt 7.8.2.
* Dersom hovedrr og omlp er isolert og utstyrt med
varmekabel br de kobles slik at det er mulig koble ut
varmekablene uavhengig av hverandre.
Dette for sikre lett tilkomst og vedlikehold.
UNNTAK:
* Dersom hovedrret oppstrms kontroll-/blokkventilen
er isolert/utstyrt med varmekabel for frostbeskyttelse, skal
isolasjon/varmekabel pfres til og med det punkt hvor
omlpet og hovedrret mtes nedstrms.
(I kontroll-/blokkventilen)
Se figur 7.7.7.1
Varmekabel-temperaturen skal vre den samme som temperatur

gitt for hovedrret oppstrms. (I kontroll-/blokkventil)
140
7.7.7.1
Figur 7.7.7.1
Omlp med frostbeskyttelse.
141
7.7.7.2
Figur 7.7.7.2
Omlp med annen beskyttelse enn frostbeskyttelse.

Forutsatt at nedstrms rr er uisolert.
142
7.7.8
Omlp for Brenngassmeteret

* Brenngassmeteret skal utstyres med varmekabel.
* Omlpet skal utstyres med varmekabel.
Se fig. 7.7.8
* Hovedrr, Brenngassmeteret og omlpet m kobles

slik at det er mulig koble ut varmekabelen for
Brenngassmeteret, uavhengig av hovedrr og omlp.
Dette for f kontinuerlig drift ved vedlikehold av
Brenngassmeteret.
* Maksimum temperatur i Brenngass-systemet pga.

varmekabelen, skal ikke vre hyere enn 60C pga.
materialvalg i nedstrmssystem.
143
7.7.8
Figur 7.7.8
Brenngassmeter omlp.
144
7.7.9
DN80 dreneringsrr fra utstyr

Hovedregelen er at dreneringsrret flger trimnummeret for utstyret
KRAV:
* Dersom varmekabel er pkrevet s skal varmekabeltemperaturen vre den samme som gitt for trimnummeret.
* Dersom isolasjon eller isolasjon og varmekabel er pkrevet,
s skal isolasjon og varmekabel vre til og med frste ventil,
ikke brille.
Se figur 7.7.9
Dette gjelder for alle typer isolasjon.
UNNTAK FRA REGELEN ER SOM FLGER:

* Dersom trimnummeret angir isolering og varmekabel,
og dreneringsrret < 1.0 m: Kun isolasjon av dreneringsrret.
* Dersom trimnummeret ikke angir isolasjon og dreneringsrret
er > 1.0 m: Isolasjon og varmekabel av dreneringsrret.
NB! Frste ventil regnes som en del av dreneringsrret

ved lengdebestemmelse.
145
7.7.9
Figur 7.7.9
Dreneringsrr fra utstyr.

146
7.7.10
Nivglass
Hovedregelen er at nivglass i hydrokarbonsystem skal isoleres
og utstyres med varmekabel, uten unntak
* Da dimensjonen p nivglassene er DN15/20 skal de ikke
brannisoleres, selv om trimnummeret angir brannisolasjon
i tillegg til isolasjon/varmekabel.
* Stussen hvor nivglasset er tilkoblet har dimensjon DN50
og skal brannisoleres i tillegg til varmekabel.
* Varmekabel-temperaturen skal vre 25C
(hydratforebyggende temperatur) for scrubbere i gasstoget
og 40C variabel for separatorer og veskeutskillere.
(Temperatur for forhindre voks)
Se figur 7.7.10
Med bakgrunn i hye settpunkt kan maximum temperatur pga.

varmekabel bli meget hy. Temperaturen m beregnes og
sjekkes mot akseptable temperaturer med hensyn til
materialvalg etc.
147
7.7.10
Figur 7.7.10
Nivglass.
148
7.7.11
Nivtransmittere
Hovedregelen er at nivtransmittere i hydrokarbon-system skal isoleres
og utstyres med varmekabel uten unntak. Tilknytningspunktene skal lages
selvdrenerende for hindre kondensering
* Dimensjonen p nivtransmitterne er DN80 og flger
trimnummeret nr det gjelder isolasjon og varmekabel.
* Varmekabel-temperaturen skal vre 25C
(hydratforebyggende temperatur) for scrubbere
i gasstoget og variable for separatorer og veskeutskillere.
(Temperatur for forhindre voks)
Se tegning 7.7.11
Hye temperaturer pga. varmekabelen m behandles

som i punkt 7.7.10.
149
7.7.11
Figure 7.7.11
Nivtransmitter.
150
INNHOLD
KAPITTEL 8 8.1 og 8.2
8
AKSEPTKRITERIER FOR RUTINER/INSPEKSJON

AV ISOLERINGSARBEID
8.0
GENERELT
8.1
KRAV TIL RUTINER/INSPEKSJON AV

ISOLERINGSARBEID UNDER:
IGANGSETTELSE/MONTERING/FERDIGSTILLELSE
8.2
FORSLAG TIL REGISTER, SKJEMA FOR RUTINER OG

INSPEKSJON
8.2.1
FORSLAG TIL REGISTER FOR PERSONELL
8.2.2
MATERIELL
8.2.3
OPPSTART
151
8
8.0
Akseptkriterier for
rutiner/inspeksjon
av isoleringsarbeid
Generelt
Fr isoleringsarbeidet starter, skal det vre formulert kvalitetskrav
til hvordan entreprenren ivaretar de krav som settes fr,
under og etter isolereringsarbeidet
Kvalitetsikring av isoleringsarbeidet skal gjelde mottakskontroll,
lagring, transport til arbeidstedet, tildekking under arbeid,
inspeksjon av arbeidet under fremdrift, avviks-behandling,
korrigerende tiltak, inspeksjon etter ferdigstillelse
og lagring/deponering av avfall
Alle krav, inkludert HMS, nedfelt av myndigheter og Selskapene,
skal overholdes og ivaretas.
Entreprenren er ansvarlig for at alle ansatte er kjent med
gjeldende spesifikasjoner og krav innen det enkelte prosjekt.
Inspeksjoner skal utfres av entreprenrens autoriserte
kvalitetsleder/inspektr.
Inspeksjoner av kvalifisert personell fra Selskapene/kunden
fritar ikke entreprenr, materialleverandr eller underleverandrer
for garantier, ansvar eller forpliktelser for at materiell er installert
iht. godkjente spesifikasjoner og prosedyrer.
Fr oppstart skal alle skjemaer, rutiner og instrukser vre
p plass og godkjent av Selskapet.
De skal ogs vre tilgjengelig til enhver tid i hele arbeidsperioden.
152
8.1
Krav til rutiner/inspeksjon

av isoleringsarbeid under:
igangsettelse/montering/ferdigstillelse
Entreprenren skal i forbindelse med sin kvalitetssikring
dekke flgende rutiner:
PERSONELL:
Entreprenren skal opprette et register som viser at isolatrene
som benyttes har den yrkesmessig og faglige bakgrunn for
det isoleringsarbeidet de skal utfre.
Se forslag 8.2.1
Register skal inneholde:

Navn, nasjonalitet, fagbrev utstedt dato/firma,
under opplring, hjelpearbeider etc..
MATERIELL:
Entreprenren er ansvarlig for at det blir opprettet
inspeksjonsrutiner for mottaks- og uttakskontroll av
isoleringsmaterialet p den enkelte arbeidsplass.
Rutinene skal ogs omfatte godkjenning av material med
hensyn til standard og krav for de enkelte isoleringsklasser,
samt tilfredsstillende lagring.
Se forslag 8.2.2
Skjema for material skal inneholde:

Materiell som skal benyttes i den enkelte jobbpakke, klasser,
datablad, sertifikater, HMS informasjon.
Dette gjelder ogs for materiell som blir prefabrikert p
arbeidstedet.
153
OPPSTART:
Entreprenren er ansvarlig for at det utarbeides rutiner som
ivaretar at den enkelte isolatr er informert om isoleringsklasser
og de krav som settes til disse p det enkelte prosjekt.
Inspeksjonsrutinene skal ogs omfatte godkjennelse av
overflatebelegg, tester etc. fr oppstart, samt avviksbehandling,
korrektive tiltak, tildekking av material, avfallshndtering
og daglig rydding av arbeidsted.
UTFRELSE:
Entreprenren skal ha inspeksjonsrutiner som ivaretar at arbeidet
blir forskriftsmessig utfrt og at det er i henhold til de
spesifikasjoner/krav som settes for de enkelte isoleringsklasser.
Inspeksjonsrutinene skal ogs omfatte godkjennelse av
overflatebelegg, tester etc. fr oppstart, samt avviksbehandling,
korrektive tiltak, tildekking av material, avfallshndtering
og daglig rydding av arbeidsted.
FERDIGSTILLELSE:
Entreprenren skal ha inspeksjonsrutiner som ivaretar at
ferdigstillelsen av isoleringsarbeidet blir godkjent av bde
entreprenr og Selskapet.
Herunder er rutiner for reparasjoner i forbindelse med riving
av stillas og rydding av arbeidssted.
Dersom Selskapet finner mangler ved isoleringsarbeidet,
skal det utarbeides mangelliste. Nr punkter p mangellisten
er utfrt, skal ny ferdigstillende inspeksjon utfres.
154
8.2
8.2.1
Tabell 38
1
2
3
4
5
6
Forslag til register, skjema for rutiner

og inspeksjon
FORSLAG
REGISTER FOR PERSONELL:
Navn
Nasjonalitet
Ola Normann
Per Svendsen
Raimo Hakkalainen
Norsk
Norsk
Finsk
Firma
Isolasjon AS
Lrling
Hjelpearbeider
X
X
Antall
8.2.2
Tabell 39
Fagbrev
MATERIELL:
Produkt navn Bruksomrde

Celleglass
Isoleringsmateriell
Tape
Vrbeskyttelse i
godt naturlig
ventilerte omrder
Gjennomfring
Iso.
klasser
Alle
Alle
unntatt 5
A0
Datablad:
Sertifikat:
Utstedt dato Utgr dato
HMS
vurdert
Godkjent
Ja
Utstedt dato Utstedt dato
Ja

155
8.2.3
Oppstart
Fr oppstart av arbeidet skal det vre en gjennomgelse
av materialhndtering, utstyr, skjema og rutiner.
Tabell 40
FORSLAG:
X: Ansvarlig for
gjennomfrelse
Materialforvalter:
KS ansvarlig
Operatr:
Materiell
ankommet
Materiell
utstyr
klargjort
godkjent
X
X
Material Rutiner/skjemaer for

utstyr
jobbpakker, kontrollplan,
utlevert avvik, korrektive tiltak,
tildekking, avfallshndtering
og rydding av arbeidssted.
Gjennomgtt/akseptert
X
X
X
X
X
156
INNHOLD
ISOLASJONSHNDBOKEN, perm 2
detaljtegninger
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
FORORD
9.1.00 9.1.24
DETALJER FOR RRISOLERING
9.2.00 9.2.15
KOLONNE
9.3.00 9.3.10
VERTIKALE BEHOLDERE
9.4.00 9.4.14
HORISONTALE BEHOLDERE
9.5.00 9.5.09
VARMEVEKSLERE
9.6.00 9.6.05
ISOLERING AV TANK
9.7.00 9.7.06
BILDER AV PUTER MED MLESKJEMA
9.8.00 9.8.20
DETALJTEGNINGER TAPE
9.9.00 9.9.07
DETALJTEGNINGER LYDMATTE
Vi gjr oppmerksom p at en del av lsningene som er presentert, kan vre patentert.
Forord
detaljtegninger.
I denne delen av Isolasjonshndboken skal vi se p utfrelsen
av isolasjon og mantling.
Dette kapittelet inneholder en del forslag til lsninger bde nr det gjelder
metallmantling og andre typer mantling, som f.eks. tape og puter.
Nr det gjelder isolering og mantling p land og moduler offshore er det
spesielt viktig at dette blir utfrt p en slik mte at det beskytter isolasjonen
mot fuktighet.
Det er viktig at isolasjonen blir beskyttet under arbeidsoperasjonen inntil
mantlingen er ferdig montert, slik at bde isolasjonen og objektet som blir
isolert er rent og trt.
Selskapene har i flere r erfart mye drlig utfrt mantlingsarbeid med det
resultat at bde isolasjon og mantling m fjernes for utbedre korrosjon
under isolasjon.
Til utfre arbeidet er det knyttet store ekstra
vedlikeholdskostnader.
P flgende sider er det vist noen eksempler:
Vt isolasjon er hovedrsaken til korrosjon p tanken.

Denne tanken er isolert
med mineralull og har
sttt ute ca. 9 mnd.,
og har ikke vrt i bruk
da dette bilde ble tatt.
rsaken til vt isolasjon
er drlig utfrt mantlingsarbeid.
Dette er en sttte for en arbeidsplattform

p toppen av en tank.
Tanken er isolert med mineralull og har blitt gjennomvt
pga. drlig utfrt mantlingsarbeid.
Samme forhold som p bilde 2.

Dette er p en annen tank og et lavere niv p tanken.
Ogs denne er isolert
med mineralull. rsaken
til vt isolasjon er utett
mantling.
Her er mantlingen delvis tatt bort.

Tanken er isolert med
keramisk fiber som er
blitt vt.
Vi kan se misfarging
pga.korrosjon.
Dette er p samme tank

som bilde 4, men dette
er tank-veggen etter at den
vte isolasjonen er fjernet.
Det er tydelig korrosjons-angrep.Tanken
har sttt ute mindre
enn et r.
Her ser vi toppen av en horisontal tank

som str ute under
pen himmel.
Vannet har kommet rett
inn i isolasjonsmaterialet.
Dette er en horisontal tank som str ute

og det er mye korrosjon
p mantlingen etter
ca. ett r.
rsaken til dette er at
mantlingen ikke er
tildekket forsvarlig under
utbyggings-perioden.
Her er toppen av en horisontaltank som str ute.

Det er mange drlige
lsninger her med tanke
p vanninntrenging.
Vi kan ogs se at mantlingen er skadet p grunn av
drlig beskyttelse bde mot
mekaniske belastninger og
for urenheter.
Alle slike forhold er medvirkende til forrsake
korrosjon.
Denne vertikale tanken str ute og er isolert med mineralull.

Mantlingen har en drlig
lsning med tanke p
vann-inntrenging.
I tillegg er mantlingen
allerede angrepet av
korrosjon og isolasjonen
var svrt vt.
Dette er resultatet nr bolte-avstanden er for liten.
Lagring og tildekking av materiell er viktig

for holde materiellet trt.
Dette er et drlig eksempel
hvor isolasjonsmateriellet
ligger utendrs og rett ned
p vt sn.
Dette var eksempler p drlig utfrt isolasjonsarbeid. Det er ogs veldig

mye bra utfrt isolasjonsarbeid p de forskjellige installasjoner og anlegg.
Her er et meget bra utfrt arbeid med stlmantling,

to vertikale tanker med en horisontal tank
p toppen og med alle rrene som er
koblet opp mot tankene.
Her er tre tanker som alle har

forskjellig mantling
p ulike niver. rsaken er at isolasjonsklassen forandrer seg oppover langs
tankene. Bde rr og tanker har stl
mantling.
Innflating i et 90 bend.
Rret er mantlet med stl.
Rr som ligger ute i en rr-gate og hvor mantlingen er tape.

Meget bra utfrelse.
Et rr arrangement hvor den nederste slyfen er mantlet

med stl-mantling og den
verste med tape.
Her er et 90 bend og en rrsttte.

P rret er det tape som vrbeskyttelse.
90 bend med en trunnion.

Vrbeskyttelsen er tape.
En fin detalj av en support

Vrbeskyttelsen er av tape.
En fin detalj rundt et T-stykke.

Vrbeskyttelsen
er av tape.
Isolerte instrumentrr, ventiler og utstyr i en kjemikalie-enhet.

Isolasjonsmateriale er
cellegummi som er limt
sammen og vrbeskyttet
med maling.
10
DETALJER FOR RRISOLERING

PIPING INSULATION DETAILS
9.1.00
11
T-STYKKE
T-PIECE
9.1.01
12
T-STYKKE
T-PIECE
9.1.02
13
KON
CONE
9.1.03
14
BEND
ELBOW
9.1.04
15
VENTILKASSE VERTIKAL
VALVE BOX VERTICAL
9.1.05
16
FLENSEKASSE VERTIKAL
9.1.06
FLANGE BOX VERTICAL
9.1.06
17
HORISONTAL FLENSEKASSE
9.1.07
HORIZONTAL FLANGE BOX
9.1.07
18
FLENSEKASSE BLINDFLENS
9.1.08
FLANGEBOX
9.1.08
19
ENDESTUSS/T-STYKKE
9.1.09
END CAP/T-PIECE
9.1.09
20
RETT KAPSEL
9.1.10
STRAIGHT RUN CLADDING
9.1.10
21
HORISONTALT RR MED DRENERING & 90
HORISONTALT PIPE WITH DRAIN & 90
9.1.11
BEND
9.1.11
BEND
22
PERSONELLBESKYTTELSE
9.1.12
PERSONELL PROTECTION
9.1.12
23
AVSLUTNING VED FLENS
9.1.13
TERMINATION AT FLENGE
9.1.13
24
SNIFFERR P FLENSER
9.1.14
LEAKTEST PIPE ON FLENGES
9.1.14
25
HORISONTAL VENTILKASSE MED DRENERING
9.1.15
HORIZONTAL VALVE BOX WITH DRAIN
9.1.15
26
AVSLUTTNING VED SIKKERHETSVENTIL
9.1.16
TERMINATION AT RELIEF VALVE
9.1.16
27
BRANNISOLERING AV SIKKERHETSVENTIL
9.1.17
FIRE INSULATION OF RELIEF VALVE
9.1.17
28
TYP. ARRANGEMENT AV AKUSTISK ISOL.
9.1.18
TYP. ARRANGEMENT OF ACOUSTIC INSUL.
9.1.18
29
KLAMMER SKO
9.1.19
CLAMPED SHOE
9.1.19
30
KLAMMER SKO
9.1.20
CLAMPED SHOE
9.1.20
31
AKUSTISK OG KALD SERVICE-SKO
9.1.21
ACOUSTIC AND COLD SERVICE SHOE
9.1.21
32
DOBBEL STENGE- OG AVTAPPINGVENTIL
9.1.22
DOUBLE BLOCK AND BLEED VALVE
9.1.22
33
BLIXT-KASSE
9.1.23
BLIXT-BOX
9.1.23
34
BESKYTTELSE AV VARMEKABEL I UTKLIPP
9.1.24
PROTECTION OF HEAT TRACING
9.1.24
35
KOLONNE - VARMEISOLERING
9.2.00
COLUMN - HEAT INSULATION
9.2.00
36
KOLONNE ISOLERING
9.2.01
COLUMN INSULATION
9.2.01
37
VERTIKAL KOLONNETOPP
9.2.02
VERTICAL COLUMN TOP
9.2.02
38
VERTIKALT RR P KOLONNETOPP
9.2.03
VERTICAL PIPE ON COLUMN TOP
9.2.03
39
KOLONNE - MANNHULL P TOPP
9.2.04
COLUMN - MANHOLE ON TOP
9.2.04
40
KOLONNE - OPPHENG
9.2.05
COLUMN - SUPPORT
9.2.05
41
KOLONNE - VAKUMRING
9.2.06
COLUMN - VACUUM RING
9.2.06
42
KOLONNE - EKSPANSJONSSKJT
9.2.07
COLUMN - EXPANSION JOINT
9.2.07
43
KOLONNE - HORISONTAL STUSS
9.2.08
COLUMN - HORIZONTAL END PIECE
9.2.08
44
KOLONNE - LEIDEROPPHENG
9.2.09
COLUMN - LADDER SUPPORT
9.2.09
45
KOLONNE - LANGS/RUNDTGENDE SKJT
9.2.10
PIPING INSULATION DETAILS
9.2.10
46
KOLONNE - MANNHULL HORISONTALT
9.2.11
COLUMN - MANHOLE HORIZONTAL
9.2.11
47
KOLONNE - NAVNESKILT
9.2.12
COLUMN - NAME PLATE
9.2.12
48
KOLONNE - SKJRT
9.2.13
COLUMN - SKIRT
9.2.13
49
KOLONNE - STTTERING
9.2.14
COLUMN - SUPPORT RING
9.2.14
50
KOLONNE - STTTERING
9.2.15
COLUMN - SUPPORT RING
9.2.15
51
VERTIKAL BEHOLDER
9.3.00
VERTICAL VESSEL
9.3.00
52
VERTIKAL TANK MED PROFILERTE PLATER OG 1 LAG ISOLASJON
9.3.01
VERTICAL VESSEL WITH PROFILED PLATES
9.3.01
53
VERTIKAL TANK MED PROFILERTE PLATER OG 2 LAG ISOLASJON
9.3.02
VERTICAL VESSEL WITH PROFILED PLATES
9.3.02
54
STUSS P TOPP AV TANK
9.3.03
PIPE TERMINATION ON TOP OF TANK
9.3.03
55
RRSTUSS MED DOBLINGSPLATE
9.3.04
PIPE TERMINATION WITH REINFORCEMENT PLATE
9.3.04
56
ISOLERING OG MANTLING SARIE AV TANK
9.3.05
INSULATING AND JACETING OF TANK
9.3.05
57
STTTE
9.3.06
SUPPORT
9.3.06
58
STTTER FOR BEHOLDER
9.3.07
VESSEL SUPPORTS
9.3.07
59
DETALJER LFTERER
9.3.08
DETAILS LIFTING LUGS
9.3.08
60
DETALJER PRVE- OG MLEPUNKT
9.3.09
REFERENCE INDICATOR AND SAMPLE POINT
9.3.09
61
STTTE FOR NAVNEPLATE
9.3.10
NAMEPLATE SUPPORT
9.3.10
62
9.4.00
HORIZONTAL VESSELS
9.4.00
63
9.4.01
HORIZONTAL VESSELS
9.4.01
64
ENDEBUNN HORISONTAL BEHOLDER
9.4.02
SPHERICAL HEAD (SEMI-ELLIPTICAL)
9.4.02
65
OVERLAPP AV VERTIKALE OG HORISONTALE LANGSGENDE OG SIRKULRE SJTER
9.4.03
OVERLAP AT VERTICAL AND HORIZONTAL LONGITUDINAL AND CIRCUAL JOINTS
9.4.03
66
VERTIKAL TOPPSIDE, UTSTYRS-STUSS
9.4.04
VERTICAL TOPPSIDE, EQUIPMENT NOZZLE
9.4.04
67
VERTIKAL RRFORBINDELSE
9.4.05
VERTICAL PIPE CONNECTION
9.4.05
68
STTTE FOR NAVNEPLATE
9.4.06
NAMEPLATE SUPPORT
9.4.06
69
DETALJER PRVE- OG MLEPUNKT
9.4.07
REFERENCE INDICATOR AND SAMPLE POINT
9.4.07
70
ENDEBUNN MED MANNHULL (HORISONTAL BEHOLDER)
9.4.08
SPHERICAL HEAD (SEMI-ELLIPTICAL) WITH MANHOLE
9.4.08
71
KOLONNE - MANNHULL HORISONTALT
9.4.09
COLUMN - MANHOLE HORIZONTAL
9.4.09
72
FUNDAMENT P HORISONTAL BEHOLDER
9.4.10
SUPPORT ON HORIZONTAL VESSEL
9.4.10
73
BUNNKASSE
9.4.11
BOTTOM NOZZLE BOX
9.4.11
74
NIVGLASS
9.4.12
GAUGE GLASS
9.4.12
75
STTTERING
9.4.13
SUPPORT RING
9.4.13
76
STTTERING
9.4.14
SUPPORT RING
9.4.14
77
ISOLERING AV VARMEVEKSLERE
9.5.00
INSULATION OF HEAT EXCHANGER
9.5.00
78
VARMEVEKSLER - ENDEBUNN (HORISONTAL) DIA, < 1,0 M
9.5.01
HEAT EXCHANGER - DOME HEAD (HORIZONTAL) DIA, < 1,0 M
9.5.01
79
VARMEVEKSLER - ENDEBUNN (HORISONTAL) DIA, < 1,0 M
9.5.02
HEAT EXCHANGER - SPERICAL HEAD (HORIZONTAL) DIA, < 1,0 M
9.5.02
80
VARMEVEKSLER - DEMONTERBAR MANNHULLDEKSEL (2 SEGMENTER)
9.5.03
HEAT EXCHANGER - REMOVABLE MANHOLE CAP (HORIZONTAL) TWO SEGMENTS
9.5.03
81
VARMEVEKSLER - VERTIKAL TOPPSIDE, UTSTYR-STUSS
9.5.04
HEAT EXCHANGER - VERTICAL TOPSIDE, EQUIPMENT NOZZLE
9.5.04
82
VARMEVEKSLER - HORISONTAL/VERTIKAL BUNN, UTSTYR-STUSS
9.5.05
HEAT EXCHANGER - HORIZONTAL AND VERTICAL BOTTOMSIDE, EQUIPMENT NOZZLE
9.5.05
83
VARMEVEKSLER - AVTAGBAR EKSPANSJON BELGKASSE HORISONTAL
9.5.06
HEAT EXCHANGER - REMOVABLE EXPANSION BELLOW BOX HORIZONTAL
9.5.06
84
VARMEVEKSLER - DEMONTERBAR FLENSEKASSE, HORISONTAL
9.5.07
HEAT EXCHANGER - REMOVABLE FLANGE BOX, HORIZONTAL
9.5.07
85
VARMEVEKSLER - OVERLAPP AV VERTIKALE OG HORISONTALE LANGSGENDE OG SIRKULRE SKJTER
9.5.08
HEAT EXCHANGER - OVERLAP AT VERTICAL AND HORIZONTAL LONGITUDINAL AND CIRCULAR JOINTS
9.5.08
86
VARMEVEKSLER - ISOLASJON OG VRBESKYTTELSE
9.5.09
HEAT EXCHANGER - INSULATION AND CLADDING
9.5.09
87
ISOLERING AV TANK
9.6.00
INSULATION OF TANK
9.6.00
88
KOLONNETOPP
9.6.01
COLUMN TOP
9.6.01
89
SKAP FOR INSTRUMENT
9.6.02
CABINET FOR INSTRUMENT
9.6.02
90
NIVGLASS - KOMBINASJON FROST/BRANN
9.6.03
LEVEL GAUGE - COMBINED FROST PROTECTION/FIRE PROOFING
9.6.03
91
NIVGLASS
9.6.04
LEVEL GAUGE
9.6.04
92
NIVGLASS - SETT I PLAN
9.6.05
LEVEL GAUGE - PLAN VIEW
9.6.05
93
9.7.00
94
9.7.01
95
PUTEBESTILLING FOR RR
BESTILLINGSNR.:
JOBBPAKKE NR.:
BESTILT DATO:
BESTILT AV:
ANKOMST DATO:
PROSJEKT OG
LEVERINGSADRESSE:
TEGNING NR:
TYPE DUK:
BREBND:
JA/NEI
MALJE:
JA/NEI
SLANGEKLEMME(R):
JA/NEI
LINJE NR:
PUTE NR.:
TYPE:
PROSJEKT NR.:
ISOLASJONSKLASSE:
ISOLASJONSMATERIALE:
SYTRD:
DOBBEL BORRELS:
JA/NEI
DIAMETER
RR:
SILIKON:
JA/NEI
LENGDE
ISOL.PUTE:
SKJT
ISOL.PUTE:
SPESIELLE HENSYN:
9.7.02
EKSPEDERT AV:
DATO:
BESTILLINGSNR:
96
PUTEBESTILLING FOR BEND

BESTILLINGSNR.:
JOBBPAKKE NR.:
3
BESTILT DATO:
6
BESTILT AV:
ANKOMST DATO:
PROSJEKT OG
LEVERINGSADRESSE:
A = SR
D
TEGNING NR:
LINJE NR:
TYPE DUK:
PUTE NR.:
TYPE:
PROSJEKT NR.:
ISOLASJONSKLASSE:
SYTRD:
SENTER
RADIUS:
DIAMETER
RR:
SKJT
ISOL.PUTE:
DIAM.RR
M/ISOL.:
SPESIELLE HENSYN:
9.7.03
EKSPEDERT AV:
DATO:
BESTILLINGSNR:
97
PUTEBESTILLING FOR T-STK.

BESTILLINGSNR.:
JOBBPAKKE NR.:
BESTILT DATO:
BESTILT AV:
ANKOMST DATO:
PROSJEKT OG
LEVERINGSADRESSE:
TEGNING NR:
TYPE DUK:
BREBND:
JA/NEI
MALJE:
JA/NEI
SLANGEKL.:
JA/NEI
LINJE NR:
PUTE NR.:
TYPE:
PROSJEKT NR.:
ISOLASJONSKLASSE:
SYTRD:
DOBBEL BORRELS:
JA/NEI
DIAM.RR
M/ISOL.:
DIAMETER
RR:
SILIKON:
JA/NEI
DIAM.RR DIAM.RR LENGDE T-STK LENGDE RR

M/ISOL.:
ISOL.PUTE
ISOL.PUTE:
U/ISOL.:
SPESIELLE HENSYN:
9.7.04
EKSPEDERT AV:
DATO:
BESTILLINGSNR:
98
PUTEBESTILLING FOR VENTIL

BESTILLINGSNR.:
JOBBPAKKE NR.:
BESTILT DATO:
BESTILT AV:
ANKOMST DATO:
PROSJEKT OG
LEVERINGSADRESSE:
TEGNING NR:
LINJE NR:
PUTE NR.:
TYPE DUK:
TYPE
DIM.:
TRYKK
PSI:
PROSJEKT NR.:
ISOLASJONSKLASSE:
SYTRD:
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
TEGNFORKLARING for kolonnene overfor:
SPESIELLE HENSYN:
EKSPEDERT AV:
DATO:
=
=
=
=
=
=
=
=
=
=
Hyde topp flens til nsket hyde rattstamme

Flens diameter
Lengde p isol. pute
Avstand til ytre kant flens
Mantling utvendig diameter
Diameter p vre flens
Diameter p rattstamme
Rom mellom flens/vre flens
Rattstamme
Hyde fra flens til underkant ventil
9.7.05
BESTILLINGSNR:
99
PUTEBESTILLING FOR FLENS

BESTILLINGSNR.:
JOBBPAKKE NR.:
BESTILT DATO:
BESTILT AV:
ANKOMST DATO:
PROSJEKT OG
LEVERINGSADRESSE:
TEGNING NR:
LINJE NR:
TYPE DUK:
PUTE NR.:
TYPE:
PROSJEKT NR.:
ISOLASJONSKLASSE:
SYTRD:
SENTER
RADIUS:
DIAMETER
RR:
SKJT
ISOL.PUTE:
DIAM.RR
M/ISOL.:
SPESIELLE HENSYN:
9.7.06
EKSPEDERT AV:
DATO:
BESTILLINGSNR:
100
TAPE
9.8.00
TAPE
9.8.00
101
RETT STREKK - VIKLING
9.8.01
STRAIGHT RUN - WRAPPING
9.8.01
102
REDUKSJON
9.8.02
REDUCTION
9.8.02
103
FLENSAVSLUTTNING
9.8.03
FLENGE TERMINATION
9.8.03
104
REDUKSJON - VARME RR
9.8.04
REDUCTION - HEATED PIPES
9.8.04
105
DEKK GJENNOMFRING
9.8.05
DECK - PENETRATION
9.8.05
106
GJENNOMFRING
9.8.06
PENETRATION
9.8.06
107
T-STYKKE - VERTIKALT/HORISONTALT
9.8.07
T-SECTION - VERTICAL/HORIZONTAL
9.8.07
108
90
BEND VIKLING
9.8.08
90
BEND WRAPPING
9.8.08
109
90
BEND FISKER
9.8.09
90
BEND LOBSTERBACK
9.8.09
110
INSPEKSJONSLUKE
9.8.10
HATCH FOR INSPECTION/QUALITY CONTROL
9.8.10
111
DRENSHULL
9.8.11
DRAINAGE
9.8.11
112
STTTE T-STYKKE
9.8.12
SUPPORT T-SECTION
9.8.12
113
TRUNNION-STTTE
9.8.13
TRUNNION SUPPORT
9.8.13
114
TRUNNION-STTTE
9.8.14
TRUNNION SUPPORT
9.8.14
115
TRUNNION-STTTE
9.8.15
TRUNNION SUPPORT
9.8.15
116
KLAMMER 2-6
9.8.16
CLAMP 2-6
9.8.16
117
KLAMMER 6+
9.8.17
CLAMP 6+
9.8.17
118
KLAMMER
9.8.18
CLAMP
9.8.18
119
KLAMMER - AVTRAPPENDE ISOLASJON
9.8.19
CLAMP - DIFFERENT INSULATION THICKNESS
9.8.19
120
REPARASJON AV SKADET KAPSEL/TAPE
9.8.20
REPAIR OF DAMAGED SS 316/TAPE
9.8.20
121
LYDMATTE - RETT STREKK
9.9.00
SOUNDSTOP - STRAIGHT RUN
9.9.00
122
LYDMATTE - RETT STREKK
9.9.01
SOUNDSTOP - STRAIGHT RUN
9.9.01
123
GJENNOMFRING DEKK/VEGG
9.9.02
PENETRATION DECK/WALL
9.9.02
124
Lydmatte p t-stykke
Soundstop on T-piece
T-STYKKE VERTIKAL/HORISONTAL
9.9.03
T-PIECE VERTICAL/HORIZONTAL
9.9.03
125
Lydmatte p bend
Soundstop on bend
BEND
9.9.04
BEND
9.9.04
126
Lydmatte p reduksjon
Soundstop on reduction
REDUKSJON
9.9.05
REDUCTION
9.9.05
127
Lydmatte p svingtapp sttte

Soundstop on trunnion
SVINGTAPP
9.9.06
TRUNNION
9.9.06
128
Lydmatte p sttte
Soundstop on support
STTTE
9.9.07
SUPPORT
9.9.07
129
Litteraturliste
Isolerings Firmaenes Forening: Hndbok i varme/kuldeisolering
Brann & Isolasjonsservice AS: Applikasjonshndbok
Reinhold & Mahla Isolering AS
Norisol Norge AS
Norsk Hydro:
Spec. nr. 11-4A-NHT-P04-00001
Statoil:
Technical Standard L-SP-9004
NORSOK
R-004
157

Insulation Handbook PDF

Hochgeladen von

Dokumentinformationen

Originaltitel

Copyright

Verfügbare Formate

Dieses Dokument teilen

Dokument teilen oder einbetten

Freigabeoptionen

Stufen Sie dieses Dokument als nützlich ein?

Sind diese Inhalte unangemessen?

Copyright:

Verfügbare Formate

Insulation Handbook PDF

Hochgeladen von

Copyright:

Verfügbare Formate

ISOLASJONSHNDBOKEN

Redaksjon ved: AGR EmiTeam AS

)OJHQGH/LVHQVYLONnUJMHOGHUEUXNDYPHGIOJHQGH,VRODVMRQVKnQGERN KHUHWWHUNDOW'RNXPHQWDVMRQ PHGPLQGUH

Isolasjonshndboken har tatt utgangspunkt i de metoder og materialer som er

Volum 3 er tenkt benyttet av brukeren til oppbevaring

Arbeidsgruppen vil arbeide for at Isolasjonshndboken fr gjennomslag i bransjen,

Forml, standarder og spesifikasjoner

Helse, Milj og Sikkerhet (HMS)

Maling under isolasjonen

Beskrivelse / retningslinjer for isolering og mantling av rr og utstyr.

Inspeksjon av isolasjon og mantling

9.1.00 9.6.05 Tegninger isolasjon og mantling

AGR EmiTeam AS Bergen

Perm 1. Revisjon 04.01.1999

AGR EmiTeam AS Bergen

Perm 1. Revisjon 04.01.1999

AGR EmiTeam AS Bergen

Perm 1. Revisjon 04.01.1999

Den teoretiske opplringen blir hovedsaklig lagt under maskinlinjen

Det er opprettet en Isolatr/Kapsler linje p yrkesskolen for den

AGR EmiTeam AS Bergen

Perm 1. Revisjon 04.01.1999

Isoleringsfaget har vrt under stadig endring og spesielt fra

AGR EmiTeam AS Bergen

Perm 1. Revisjon 04.01.1999

AGR EmiTeam AS Bergen

Perm 1. Revisjon 04.01.1999

AGR EmiTeam AS Bergen

Perm 1. Revisjon 04.01.1999

American Society for Testing and Materials

International Organization for Standardization

Deutshes Institut for Normung

Arbeitsgemeinschaft Industriebau e.V

International Maritime Organization

Norsk Sokkels Konkurranseposisjon

Corrosion Resisting Chromium - Nickel Steel Plate,

Heat Resisting Chromium-Nickel Stanley Steel Plate,

Mineral Fibre Thermal Insulating Cement

Mineral Fibre Preformed Pipe Insulation

Cellular Glas Block and Pipe Thermal Insulation

Mineral Fibre Blanket Insulation and Blanket Type

Mineral Fibre Block and Board Thermal Insulation

ASTM- C2863 Polyisocyanurat Block and Board Thermal Insulation

AGR EmiTeam AS Bergen

Perm 1. Revisjon 04.01.1999

Standard Test Methods for Surface Burning

Test Methods for Water Vapour Transmission

Surface Flammability of Materiels using

Analysis, Design, Installation and Testing

Standard M-501 Surface Preparation and

Piping and Equipment Insulation

AGR EmiTeam AS Bergen

Perm 1. Revisjon 04.01.1999

AGR EmiTeam AS Bergen

Perm 1. Revisjon 04.01.1999

KRAV OG RETNINGSLINJER FOR HMS

SYSTEMATISK HELSE-, MILJ- OG SIKKERHETSARBEID

PRODUKTER DELES INN I

FORSKRIFT OM SYSTEMATISK HELSE-, MILJ- OG SIKKERHETSARBEID

SYSTEMATISK HELSE-, MILJ- OG SIKKERHETSARBEID

AGR EmiTeam AS Bergen

Perm 1. Revisjon 04.01.1999

Helse, Milj og Sikkerhet

)OJHQGH/LVHQVYLONnUJMHOGHUEUXNDYPHGIOJHQGH,VRODVMRQVKnQGERNKHUHWWHUNDOW'RNXPHQWDVMRQPHGPLQGUH