Dictionar Norvegian Roman Vol I PDF

ARNE HALVORSEN
i samarbeid med / n colaborare cu
CRINA LEON
NORSK-RUMENSK
ORDBOK
DICIONAR
NORVEGIAN-ROMN
BIND I / VOLUMUL I
AK
IAI 2015
Editura TEHNOPRESS
Str. Pinului nr. 1A
700109 Iai
Tel./fax: 0232 260092
E-mail: tehnopress@yahoo.com
http://www.tehnopress.ro
Editur acreditat CNCSIS, cod 89
Cuvnt-nainte de Annlaug Bjrsns
Tehnoredactor: Florin Leon
Descrierea CIP a Bibliotecii Naionale a Romniei

HALVORSEN, ARNE
Norsk-Rumensk Ordbok / Dicionar norvegian-romn / Arne
Halvorsen, Crina Leon. Iai: Tehnopress, 2015
Bibliogr.
ISBN 978-606-687-213-3
I. Leon, Crina
FORORD
Utgivelsen av denne ordboken har en spesiell forhistorie. Forfatteren,
min mann professor emeritus Arne Halvorsen, dde i 2014, mens han
var midt i ordboksarbeidet. Noen r tidligere hadde Arne ftt en
alvorlig lungesykdom. Arbeidet med ordboken var nok det som ga
strst mening til hans akademiske liv de rene han var syk. Hver dag
nye ord, nye problemstillinger og funderinger. Leksikografi er et
mangesidig felt. utarbeide en ordbok krever kontinuerlige, praktiske
valg, for eksempel nr det gjelder ordtilfang og definisjoner. Samtidig
hviler arbeidet p teoretiske motiveringer og helhetlige vurderinger.
Det kombinerer med andre ord praktisk og teoretisk kunnskap, noe
som passet Arnes arbeidsmte utmerket.
Drivkraften i arbeidet var likevel for Arne kjrligheten til
Romania og det rumenske sprket. Hans vitenskapelige bidrag til
studiet av rumensk var betydningsfulle. Han ga ut Rumensk-norsk
ordbok som han fikk NFFs (Norsk faglitterr forfatterforenings)
ordbokspris for i 2002, og i 2012 kom Rumensk grammatikk. Han var
dekorert av den rumenske stat i januar 2011 ble han tildelt ordenen
Meritul Cultural, av Kommandrs grad.
Arne var kommet til bokstaven K i Norsk-rumensk ordbok da
han dde. Hans rumenske samarbeidspartner var dr. Crina Leon ved
Alexandru Ioan Cuza-universitetet i Iai, som sendte sine grundige
korrekturlesninger og velfunderte kommentarer straks en ny bokstav
var klar fra Arnes hnd. Han satte meget stor pris p samarbeidet med
henne. For oss etterlatte er det en stor glede at Arnes arbeid n kan
publiseres. Den utgivelsen som foreligger, hadde ikke kunnet komme i
stand uten Crinas hjelp, og vi er henne dypt takknemlig.
Trondheim, 7.9.2015
Annlaug Bjrsns
5
ARNE HALVORSEN i samarbeid med / in colaborare cu CRINA LEON
NORSK-RUMENSK ORDBOK / DICTIONAR NORVEGIAN-ROMAN, BIND I / VOLUMUL I
Tehnopress, Iasi, 2015, ISBN 978-606-687-213-3
CUVNT NAINTE
Publicarea acestui dicionar are o istorie aparte. Autorul, soul
meu, profesorul emerit Arne Halvorsen, a ncetat din via n 2014, n
timp ce se afla la jumtatea activitii de realizare a dicionarului.
Arne suferea de o boal pulmonar grav, de civa ani. Lucrul la
dicionar a fost, probabil, ceea ce a dat cel mai important sens vieii
sale academice, n anii n care a fost bolnav. n fiecare zi cuvinte noi,
abordri i interpretri noi. Lexicografia este un domeniu cu multiple
faete. Redactarea unui dicionar necesit alegeri continue i practice,
de exemplu cu privire la vocabular i definiii. n acelai timp, aceast
activitate se bazeaz pe motivaii teoretice i aprecieri de ansamblu.
Cu alte cuvinte, combin cunotine practice i teoretice, fapt care s-a
potrivit perfect modului de lucru al lui Arne.
Totui, ceea ce l-a stimulat pe Arne n activitatea sa a fost
dragostea fa de Romnia i limba romn. Contribuiile sale
tiinifice la studiul limbii romne au fost semnificative. A publicat
Dicionarul romn-norvegian, pentru care a primit n 2002 premiul
NFF (Asociaia Scriitorilor de Non-Ficiune din Norvegia) la
seciunea Dicionare, iar n 2012 a urmat Gramatica limbii romne. A
fost decorat de statul romn n ianuarie 2011 i s-a acordat Ordinul
Meritul Cultural n grad de Comandor.
Arne ajunsese la litera K din Dicionarul norvegian-romn
atunci cnd a plecat dintre noi. Colaboratoarea sa din Romnia a fost
dr. Crina Leon de la Universitatea Alexandru Ioan Cuza din Iai,
care trimitea corecturi minuioase i comentarii bine ntemeiate, de
ndat ce o nou liter ieea din mna lui Arne. El a apreciat foarte
mult aceast colaborare. Pentru noi, cei rmai n urma sa, este o mare
bucurie s vedem c rodul activitii lui Arne poate fi acum publicat.
Prezenta ediie nu ar fi putut fi realizat fr ajutorul Crinei i i
suntem profund recunosctori.
Trondheim, 7 septembrie 2015
Annlaug Bjrsns
6
INNLEDNING
Norsk-rumensk ordbok henvender seg til alle rumensktalende som er
interessert i norsk studenter, lrere, oversettere, forretningsmenn og
-kvinner, turister etc. men ogs til alle norsktalende som har
forbindelser med Romania. Bind I inkluderer bokstavene fra A til K
og omfatter ca. 15000 ord (oppslagsord og underoppslagsord/
sammensatte ord) fra det norske grunnleggende ordforrdet. I tillegg
kommer ord fra ulike fagomrder, slik som informasjonsteknologi,
konomi, jus, medisin, og fra politikk, sport etc. Neologismer og et
stort antall idiomer er ogs tatt med.
Flgende ordbker har vrt konsultert: Bokmlsordboka
tilgjengelig p nettsiden http://www.nob-ordbok.uio.no/; Crina Leon,
Dicionar de buzunar norvegian-romn/romn-norvegian. Norskrumensk/rumensk-norsk lommeordbok, Polirom, Iai, 2009; Poul
Hybye, Valeriu Munteanu, Emma Kjrulf, Dicionar danez-romn.
Dansk-rumnsk ordbog, Polirom, Iai, 2003; Felicia Ilina Iliescu, Dan
Shafran, Svensk-rumnskt lexikon. Dicionar suedez-romn, Statens
Skolverk, Stockholm, 1994; Bjarne Berulfsen, Norsk Uttaleordbok,
Aschehoug, Oslo, 1969.
Jeg str i takknemlighetsgjeld til professor Arne Halvorsen for
hans innsats i fremme rumensk sprk og kultur gjennom hele sitt liv,
og jeg skylder en stor takk til professor Annlaug Bjrsns for hennes
hjelp til publisere dette verket.
Iai, 8.9.2015
Crina Leon
7
INTRODUCERE
Dicionarul norvegian-romn se adreseaz tuturor vorbitorilor
de limb romn care sunt interesai de limba norvegian studeni,
profesori, traductori, oameni de afaceri, turiti etc. dar i tuturor
vorbitorilor de limb norvegian care au legturi cu Romnia.
Volumul I include literele de la A la K i cuprinde aproximativ 15000
de cuvinte (intrri i subintrri/cuvinte compuse) din vocabularul de
baz al limbii norvegiene. n plus, exist termeni din diverse domenii,
precum tehnologia informaiei, economie, drept, medicin, politic,
sport etc. Sunt incluse, de asemenea, neologisme i un numr
nsemnat de expresii idiomatice.
n vederea realizrii volumului, au fost consultate urmtoarele
dicionare:
Bokmlsordboka
disponibil
la
adresa
http://www.nob-ordbok.uio.no/; Crina Leon, Dicionar de buzunar
norvegian-romn/romn-norvegian. Norsk-rumensk/rumensk-norsk
lommeordbok, Polirom, Iai, 2009; Poul Hybye, Valeriu Munteanu,
Emma Kjrulf, Dicionar danez-romn. Dansk-rumnsk ordbog,
Polirom, Iai, 2003; Felicia Ilina Iliescu, Dan Shafran, Svenskrumnskt lexikon. Dicionar suedez-romn, Statens Skolverk,
Stockholm, 1994; Bjarne Berulfsen, Norsk Uttaleordbok, Aschehoug,
Oslo, 1969.
i sunt recunosctoare domnului profesor Arne Halvorsen,
pentru contribuia sa la promovarea limbii i culturii romne de-a
lungul ntregii viei i i mulumesc mult doamnei profesor Annlaug
Bjrsns, pentru sprijinul acordat n vederea publicrii acestei lucrri.
Iai, 8 septembrie 2015
Crina Leon
8
BRUKERVEILEDNING
Alle oppslagsord blir fulgt av en tilsvarende ordklasseforkortelse.
Substantiv, adjektiv og verb (for eksempel m1, a2, v3) har i tillegg en
byningskode etter seg. Hvis byningen ikke er regelrett, blir hele
byningsendelsen markert. Alle substantiv som kan vre femininum i
norsk, blir oppfrt som felleskjnn (en jente, jenten, jenter, jentene).
Ordene har ogs markert trykk p betont vokal.
Byningskodene leses iflge eksemplene nedenfor:
Substantiv
m1
m2
m3
n1
n2
n3
Adjektiv
a1
a2
a3
a4
a5
Entall
Ubestemt
Bestemt
form
form
en gutt
gutten
en rumener rumeneren
en sommer sommeren
et navn
navnet
et merke
merket
et niv
nivet
Flertall
Ubestemt
Bestemt
form
form
gutter
guttene
rumenere
rumenerne
somrer/somre somrene
navn
navnene
merker
merkene
niv/niver
nivene
Entall
Felleskjnn
Intetkjnn
fin
fint
viktig
viktig
befriende
befriende
dannet
dannet
disponibel
disponibelt
Flertall
fine
viktige
befriende
dannete/dannede
disponible
9
Verb
v1
v2
v3
v4
Infinitiv
snakke
lese
leie
bo
Presens
snakker
leser
leier
bor
Preteritum
snakket
leste
leide
bodde
Perfektum
har snakket
har lest
har leid
har bodd
10
INSTRUCIUNI DE FOLOSIRE
Toate intrrile sunt urmate de indicativul prescurtat al prii de
vorbire corespunztoare. Substantivele, adjectivele i verbele au n
plus un cod al declinrii/conjugrii (de exemplu m1, a2, v3). Dac
declinarea/conjugarea nu este regulat, atunci este indicat ntreaga
terminaie. Toate substantivele care pot avea gen feminin n limba
norvegian au marca genului comun (en jente, jenten, jenter, jentene).
Sunt marcate de asemenea, n cadrul cuvintelor, vocalele accentuate.
Codurile de declinare/conjugare se interpreteaz dup exemplele
de mai jos:
Substantiv
m1
m2
m3
n1
n2
n3
Adjectiv
a1
a2
a3
a4
a5
Singular
Form
Form
neaccentuat accentuat
en gutt
gutten
en rumener
rumeneren
en sommer
sommeren
et navn
navnet
et merke
merket
et niv
nivet
Singular
Gen comun
Gen neutru
fin
fint
viktig
viktig
befriende
befriende
dannet
dannet
disponibel
disponibelt
Plural
Form
neaccentuat
gutter
rumenere
somrer/somre
navn
merker
niv/niver
Form
accentuat
guttene
rumenerne
somrene
navnene
merkene
nivene
Plural
fine
viktige
befriende
dannete/dannede
disponible
11
Verb
v1
v2
v3
v4
Infinitiv
snakke
lese
leie
bo
Prezent
snakker
leser
leier
bor
Trecut
snakket
leste
leide
bodde
Prezent
perfect
har snakket
har lest
har leid
har bodd
12
FORKORTELSER / ABREVIERI
a, adj.
adv.
anat.
arkit.
art.
astr.
biol.
bot.
dem.
det.
elektr.
f
fam.
fig.
filos.
fys.
geogr.
geol.
geom.
gram.
gym.
hist.
inform.
interj.
jur.
kjem.
konj.
konkr.
lingv.
lit.
adjektiv / adjectiv
adverb / adverb
anatomi / anatomie
arkitektur / arhitectur
artikkel / articol
astronomi / astronomie
biologi / biologie
botanikk / botanic
demonstrativ / demonstrativ
determinativ / determinant
elektrisitet / electricitate
femininum / feminin
familir / familiar
figurativ / figurat
filosofi / filosofie
fysikk / fizic
geografi / geografie
geologi / geologie
geometri / geometrie
grammatikk / gramatic
gymnastikk / gimnastic
historisk / istoric
informatikk / informatic
interjeksjon / interjecie
juridisk / juridic
kjemi / chimie
konjunksjon / conjuncie
konkret / concret
lingvistikk / lingvistic
litteratur / literatur
13

m
mar.
mat.
med.
mil.
mus.
myt.
n
ped.
perf. part.
pers.
pl.
poet.
pol.
pref.
prep.
pres. part.
pron.
psyk.
rel.
subst.
tekn.
uby.
univ.
v
vi
vir
vit
vitr
vr
vt
vtr
vulg.
zool.
kon.
maskulinum / masculin
maritim / maritim
matematikk / matematic
medisin / medicin
militr / militar
musikk / muzic
mytologi / mitologie
nytrum / neutru
pedagogi / pedagogie
perfektum partisipp / participiu trecut
person / persoan
pluralis / plural
poetisk / poetic
politikk / politic
prefiks / prefix
preposisjon / prepoziie
presens partisipp / participiu prezent
pronomen / pronume
psykologi / psihologie
religion / religie
substantiv / substantiv
teknikk / tehnic
ubyelig / indeclinabil
universitet / universitate
verb / verb
intransitivt verb / verb intranzitiv
intr. og refl. verb / verb intranzitiv i reflexiv
intr. og trans. verb / verb intranzitiv i tranzitiv
intr., trans. og refl. verb / verb intr., tranz. i refl.
refleksivt verb / verb reflexiv
transitivt verb / verb tranzitiv
trans. og refl. verb / verb tranzitiv i reflexiv
vulgr / vulgar
zoologi / zoologie
konomi / economie
14

A
a1 -en, -er 1. (bokstav og lyd)
litera/sunetul a: fra ~ til de la
nceput pn la sfrit; har en
sagt ~ fr en (ogs) si b cine
intr n hor trebuie s joace 2.
(mus.) (tone) la: a-dur la major;
a-moll la minor
neajuns, piedic
ablegyer m. pl. nzbtie,
trengrie: gjre ~ a face nzbtii
abnrm a1 anormal, (misdannet)
diform
abnormitt m1 anormalitate,
(misdannelse) diformitate,
malformaie
2 prep. 1. a, de: tre billetter ~

30 kroner trei bilete de/a 30 de
coroane; 2 ~ 3 meter 2 pn la 3
metri, ntre 2 i 3 metri; holde seg
jour (med noe) a se menine la
zi (cu ceva) 2. la: frisyre ~
Greta Garbo coafur la Greta
Garbo; ~ la carte comand din
meniu/ la carte; spise ~ la carte
a mnca la carte
-bombe se atombombe
abonnemnt [-ma] n3
abonament: ~ p en avis
abonament la un ziar
abonnemntsavgift m1 tax de
abonament
abonnnt m1 abonat: vre ~ p
en avis a fi abonat la un ziar
abonnre vt2 ~ p en avis a se
abona la un ziar
bbed m1 stare, abate, egumen

abbed n3 abaie, egumenie,
streie
abrt m1 avort, ntrerupere de

sarcin: illegal ~ avort ilegal;
legal ~ avort legal; selvbestemt ~
ntrerupere voluntar de sarcin;
fremkalle en ~ a provoca un
avort; ha en ~ a avorta, a suferi
un avort
abbedsse m1 stare, egumen

bbor m1 (zool.) biban
abc [a-be-se] -en, -er abecedar,
(fig.) primele noiuni
abdikasjn m1 abdicare
abdisre vi2 a abdica, (fig.) a
renuna la ceva
abortre vi2 a avorta, a suferi un

avort
abdmen n1 (anat.) abdomen
abortv a1 abortiv: abortivt

middel medicament abortiv
ber -et, -e inconvenient,

15

abrtlov m1 lege a avortului
absorbringsevne m1 capacitate
de absorbie
abrakadbra n1 1.
(trylleformular) abracadabra 2.
(tullprat) stupiditate
absorpsjn se absorbering
abstinns m1 abstinen
abrpt a2 abrupt, (br) brusc
abstrahre vi2 a face abstracie,

a abstrage
abscss [-ses] m1 (med.) abces
abstrahring m1 abstracie
absentre vr2 a se ndeprta,

absenta, a lipsi
abstrahringsevne m1
capacitate de abstracie
absnt m1 absint
abstrkt1 n3 (lingv.) abstract
absolusjn m1
absolvire/absoluiune, iertare a
pcatelor: f ~ a primi
absoluiune/iertarea pcatelor
abstract2 a2 abstract: ~ kunst

art abstract
absrd a2 absurd, aberant: ~
situasjon situaie absurd
absolutsme m1 absolutism
absoltt1 n3 (filos.) absolut
absurditt m1 absurditate
absoltt a2, adv. 1. (adj.)

absolut, complet, total: ~
majoritet majoritate absolut 2.
(adv.) absolut, neaprat, negreit:
~ ndvendig absolut/strict
necesar; han vil ~ komme vrea s
vin neaprat; du fr absolutt
ikke komme nu trebuie s vii sub
nicio form
acetn [ase-] n1 (kjem.) aceton

acetyln n1 (kjem.) acetilen
ad1 prep. ta en dag ~ gangen a
tri de azi pe mine/de pe o zi pe
alta; ~ omveier pe ci ocolite,
prin mijloace indirecte
ad2 prep. (vedrrende) ~ punkt
2 la punctul doi, referitor la
punctul doi
absolvre vi2 (rel.) a absolvi
adgio m1 (mus.) adagio
absorbre vt2 a absorbi: kluten

absorberer vann crpa absoarbe
ap; arbeidet absorberte ham
fullstendig munca l absorbea cu
totul
Adm i Adams drakt n

costumul lui Adam
damseple n2 mrul lui Adam
adpter m2 adaptor
adaptre vt2 a adapta, a potrivi
absorbring m1 absorbie,
absorbire
adaptring m1 adaptare
16

~ forbudt intrarea oprit; gratis

~ intrarea liber 2. (mulighet,
tilgang) acces: ~ (til) kjkken
acces la buctrie; (ikke) ha ~ til
a (nu) avea acces la 3. (tillatelse)
permisiune, autorizaie
addnd m1 (mat.) termen al

adunrii
addndum -et, -da (mat.) adaos,
addenda
addre vt2 (mat.) a aduna, a face
adunarea
dgangs|begrensning m1 (ped.)
acces restricionat. ~billett m1
bilet de intrare. ~eksamen m1
examen de admitere. ~kort n1
cartel de acces
addring m1 (mat.) adunare

addisjn se addering
adekvt a2 adecvat, potrivit,
nimerit, corespunztor
del -en, adler nobilime,
aristocraie, boierime: av
gammel ~ din vechea aristocraie
adherns m1 adeziune, aderare

adherre vt2 a adera (til) la
adhesjn m1 (fys.) adeziune,
aderare
delig a2 nobil: de adelige

nobilii
adhockomit m1 comitet ad-hoc
dels|brev n3 diplom/decret de
nnobilare. ~dame m1 nobil.
~kalender m3 almanah al
familiilor nobile. ~mann -en,
-menn (+fig.) nobil. ~slekt m1
familie nobiliar, neam de nobili.
~stand m1 nobilime, clasa
nobililor: opphye i
adelsstanden a nnobila. ~tittel
-en, -titler titlu nobiliar
djektiv n3 adjectiv
adjektvisk a2 adjectival
adjnkt m1 (forklaring) profesor
cu studii de licen i pregtire
pedagogic
adjutnt m1 adjutant
delskap n1 noblee: ~
forplikter nobleea oblig
adj n3 1. interj. (for lengre tid)

adio; (for kortere tid) la revedere:
~ s lenge pe curnd, cu bine 2.
subst.: si ~ til noen a-i lua rmas
bun de la cineva
dferd/atferd m1 comportament,
purtare
dle vt1 arbeidet adler mannen

munca nnobileaz pe om
dferdspsykologi m1 psihologia
comportamentului
dlyde -ld, -lydt, vt ~ ordre a

executa ordinul
dgang m1 1. (inngang) intrare:
administrasjn m1
17

cuiva: brevet ble adressert til

tidligere medlemmer scrisoarea
a fost adresat fotilor membri;
kommentar adressert til sjefen
comentariu la adresa efului; (ta
opp) ~ viktige problemer a
aborda/trata probleme importante
administraie, administrare
adminstrativ a1 administrativ:
ad ~ vei pe cale administrativ
administrtor m1 administrator
administrre vt2 a administra
administrrende a3 ~ direktr
director general
dskille/atskille -skilte, -skilt vt

1. (skille) a separa, a despri: ~
de stridende a-i despri pe
combatani 2. (avvike fra) a se
deosebi, a se remarca: han
atskiller seg fra andre barn se
deosebete de ali copii
admirl m1 amiral
admiralitt n3 amiralitate
adnis m1 adonis
adopsjn m1 adopie, nfiere
adopsjonstilltelse m1
permisiune de adopie
dskillelse/tskillelse m1
separare, desprire
adoptre vt1 (+fig.) a adopta

adoptv a1 adoptiv
adskllig/atskllig a2 1. (oftest
entall) destul de mult 2. (oftest
flertall) destul de muli: ~ ganger
n mai multe rnduri; ~
mennesker destul de muli
oameni
adoptv|barn n1 copil adoptiv.

~forelder -en, -dre printe
adoptiv
adrenaln n1 (med.) adrenalin
adressnt m1 expeditor,
trimitor
dskilt/tskilt a2, adv. 1. adj.

diferit: adskilte grupper grupuri
diferite 2. adv. de lever ~ triesc
desprii
adresst m1 destinatar
adrsse m1 adres: feil ~ adres
greit; ukjent ~ adres
necunoscut; uten fast ~ fr
domiciliu stabil; jeg ga ham
adressen min i-am dat adresa
mea
dspre/tspre vtr2 a (se) distra, a

(se) amuza
adstdig/atstdig a2 ponderat,
cumpnit, calm
adrsse|bok -en, -bker carte de

adrese. ~liste m1 list de adrese
-dur (mus.) la major

dvare vt2 a avertiza, a preveni
adressre vt2 a adresa (til noen)
dvarsel -en, -sler avertizare,

18

prevenire
affinitt m1 afinitate
dvent m1 advent
affisre v2 det affiserer meg

ikke nu m impresioneaz; ikke
la seg ~ a-i pstra calmul, a nu se
lsa afectat
adventst m1 (rel.) adventist

dvents|kalender m3 calendar de
advent. ~tid m1 timpul
adventului
affrikt m1 (lingv.) africat

affre m1 1. (sak) treab,
afacere, chestiune: ta ~ a
interveni 2. (kjrlighetshistorie)
legtur amoroas, relaii
amoroase
advrb n3 (lingv.) adverb

adverbal n3, a1 (lingv.) 1. subst.
complement circumstanial 2.
adj. circumstanial: ~
leddsetning propoziie
circumstanial
afghner m2 afgan
aforsme m1 aforism
advokt m1 avocat: kvinnelig ~

avocat; gjre seg til ~ for noen
a se face avocatul cuiva
afrikans [-ans] subst. limba

afrikaans
afrikner m2 african
advoktfirma n3 birou
avocaial/de avocatur
fro|amerikaner m2
afroamerican. ~frisyre m1
(coafur) afro
aerbic m1 aerobic
aerodrm m1 aerodrom,
aeroport
afrodisikum -et, -ka afrodiziac
aerodynmisk a2 aerodinamic
ften m1 sear: god ~ bun seara;

i ~ disear, ast sear
aerosl m1 aerosoli
ften|antrekk n1 inut de sear,

(for menn) frac, smoching, (for
damer) rochie de sear. ~bnn
m1 rugciune de sear. ~sang m1
(rel.) vecernie
afas m1 (med.) afazie

affeksjn m1 afeciune
affeksjnsverdi m1 valoare
afectiv
affkt m1 afect, emoie: handle i
~ a aciona sub impulsul emoiei
ftens uby. mas de sear

ftensmat m1 mas de sear
affektrt a2 afectat, (fam.)

fandosit
ge m1 team mbinat cu respect

agnda m1 agend,
(dagsorden+) ordine de zi
affks n3 (lingv.) afix

19

~ femeie-agronom
gens m1 (lingv.) complement de

agent
agrk m1 (bot.) castravete:

agurksalat salat de castravei
agnt m1 1. (selger) agent,

reprezentant (al unei firme) 2.
(spion) spion, agent secret
agrktid m1 sezon mort (pentru

ziare)
agentr n3 agentur
ah interj. aha!
agre v2 ~ dum a face pe prostul;

~ doktor a se da drept doctor
historisk a2 anistoric
aids uby. sida
agg n1 ranchiun, pic: ha et ~

mot noen, bre agg til noen a
avea pic pe cineva
air m1 1. (mine) aer 2. (mus.)

melodie, arie
irbag m1 pern de aer, airbag
agglutinring m1 (lingv.)
aglutinare
ircondition(ing) m1 aer
condiionat
aggregt n3 agregat
ajurfre vt2 a aduce la zi, a

actualiza
aggresjn m1 agresiune,
(angrep) atac
akadem n3 academie
ggressiv a1 agresiv, provocator
akadmiker m2 1. (med
akademisk utdannelse) persoan
cu studii superioare, titrat 2.
(medlem av akademi)
academician
aggressivitt m1 agresivitate
agitasjn m1 agitaie,
propagand
agittor m1 agitator
akadmisk a2 academic: ~
kvarter sfertul academic; ~
sprsml chestiune pur teoretic;
~ utdannelse pregtire
academic
agitre vt2 a face propagand

(for) pentru
agn1 m1 (bot.) glumel, (etter
tresking) pleav
agn2 n1 (for fisk) momeal, nad,
amors: sette p ~ a pune
momeal
akntus m1 (bot., arkit.) acant

aksie m1 (bot.) salcm
agnstiker m2 agnostic
ke vi2 a se da cu sania
agrff m1 agraf
kebakke m1 derdelu, sniu
agronm m1 agronom: kvinnelig
akevtt m1 rachiu, aquavit

20

aklleshl m1 clciul lui Ahile
akrl m1, n1 acril, fibr acrilic
king m1 sniu, de-a sniuul
aks n1 spic: sette ~ a da n spic/a

face spic
akk interj. aoleu, vai de mine
ksel1 -en, -sler (anat.) umr:

trekke p akslene a da/a strnge
din umeri; p ~ gevr! la umr
arm!
kkar m1 (zool.) calmar

akklamasjn m1 aclamaie
akklimatisre vr2 a se
aclimatiza, a se adapta
ksel2 -en, -sler (hjulaksel) osie,

(maskinaksel) ax
akkompagnatr m1 (mus.)
acompaniator
akselerasjn m1 acceleraie
akkompagnemnt [-ma] n3
(mus.) acompaniament
akselerre vi2 a accelera

kseltrykk n1 presiune pe osie
akkompagnre vt2 a acompania
ksemaktene m1 puterile Axei
akkrd m1 (+mus.) acord:

arbeide p ~ a lucra n acord; g
p ~ a face compromisuri
aksnt [-a] m1 accent: han

snakker med ~ vorbete cu
accent strin
akkrdarbeid n3 munc n acord
ksenttegn n1 semn al
accenturii
akkreditre vt2 a acredita

akkumulre vt2 a acumula
aksenture vt2 a accentua,

(fremheve) a sublinia
akkurt adv. exact, precis,

tocmai, (fam.) taman: ~! precis!;
~ klokka 3 exact la ora trei; ~
som fr exact ca nainte; ikke ~
vennlig nu tocmai amabil
aksenturing m1 accentuare
akspt m1 accept: (fig.) f ~ for
noe a primi aprobarea pentru ceva
akseptbel a5 acceptabil,
(tilfredsstillende) satisfctor
akksativ m1 (lingv.) acuzativ

kne m1 (med.) acnee
akseptre vt2 a accepta
akntobetaling m1 acont
aksessarer (pl.) accesorii
akrib m1 acribie
aksil a1 axial
akrobt m1 acrobat
aksim n3 axiom
akrobatkk m1 acrobaie
ksje m1 aciune, titlu: ~ p

innehaveren aciune la purttor;
akrobtisk a2 acrobatic
akronm n3 (lingv.) acronim
21

utstede aksjer a emite aciuni;

(fig.) aksjene hans str hyt i
kurs i-au crescut aciunile
consideraie 3. (ha til hensikt) a

avea intenia/de gnd () s
ksje|brev n3 titlu de aciune.

~eier m2 acionar. ~kapital m1
capital n aciuni, capital social.
~kurs m1 curs al aciunilor.
~leilighet m1 (omtrentlig)
apartament n coproprietate,
apartament de proprietate
partajat. ~marked n3 pia a
aciunilor. ~megler m2 agent de
schimb. ~selskap n3 societate pe
aciuni, cu rspundere limitat.
~utbytte n2 dividend
kter adv. (mar.) la/spre pup
ktelse m1 stim, consideraie

kter|dekk n1 (mar.) puntea
dinspre pup. ~utseile v1 han ble
akterutseilt a rmas pe chei
kterover adv. (mar.) napoi
kterut adv. (mar.) la pup
ktet a4 apreciat, respectat,
stimat
ktiv1 subst. (lingv.) diateza
activ
ktiv2 a1 activ, energic, (driftig)
ntreprinztor
aksjn m1 aciune: i full ~ n

plin aciune/activitate; g til ~ a
intra n aciune; starte en ~ a
iniia o aciune
aktivre vt2 a activa

aktivisre vt2 a dinamiza: ~
elevene a impulsiona elevii
aksjns|art m1 (lingv.) mod de

desfurare a aciunii. ~radius
-en, -ier raz de aciune
aktivst m1 activist
aktivitt m1 activitate
ktivum -et, -va 1. (kon.) activ
2. (fordel) avantaj
aksjonr m1 acionar
ksling m1 ax
kt|modell m1 model nud.

~pgivende a3 atent. ~stykke n2
document
akt1 m1 1. (handling) act, aciune

2. (teater) act 3. (modell) nud
akt2 m1 (jur.) act, document:
sakens akter dosarul
ktor m1 (jur.) procuror

aktort n3 (jur.) procuratur,
parchet
akt3 m1: gi ~ p noe a acorda

atenie unui lucru; ta seg i ~ for
noe a se feri de ceva
ktsom -t, -me prudent, grijuliu,

atent (med) cu
kte vt1 1. (verdsette) a aprecia, a

respecta 2. (ta hensyn til) a lua n
ktsomhet m1 pruden
22

aktualisre vt2 a actualiza
akvedkt m1 apeduct
aktualitt m1 actualitate
alabst m1 alabastru
aktur m1 actuar
A-lg n1 (sport) prima echip
aktull -lt, -lle actual, la ordinea

zilei, prezent, de actualitate: et
aktuelt sprsml o chestiune
actual; svrt aktuelt de mare
actualitate; i det aktuelle tilfellet
n cazul de fa
alrm m1 alert, alarm: falsk ~

alarm fals; sl ~ a da alarma/a
alarma
aktvrdig a2 demn, respectabil
alarmre vt2 a alarma: det

alarmerte meg asta m-a alarmat
alrm|beredskap m1, n1 stare de

alarm. ~signal n3 semnal de
alarm
aktr m1 (teater) actor, (fig.)

participant
akupunktr m1 acupunctur
alarmrende a3 alarmant: ~
kunngjring anun alarmant
akupunktr m1 acupunctor
albner m2 albanez
akustkk m1 acustic
albnsk a2 albanez, m1 (sprk)

limba albanez
akstisk a2 acustic: ~ gitar

chitar acustic
lbatross m1 (zool.) albatros
albno m1 albinos
aktt m1 (mus.) acut, (lingv.)

accent ascuit
lbue m1 cot
aktt a2 acut, urgent, stringent:

akutte behov nevoi stringente;
akutte problemer probleme
urgente; akutte sykdommer boli
acute
lbue vr1 ~ seg fram a-i face

drum cu coatele, a da din coate
akttavdeling m1 (serviciul de)

urgen
lbum n3 album
lbue|ledd n1 (anat.) articulaia

cotului. ~rom -met, -mene spaiu
pentru micare
albumn n3 (kjem.) albumin
kutttilfelle n3 (med.) urgen
aldehd n3 (kjem.) aldehid
kvakultur m1 acvacultur
aldles adv complet, absolut, cu

totul: ~ ikke deloc; ~ sikkert
absolut sigur
akvarll m1 acuarel
akvriefisk m1 pete de acvariu
akvrium -iet, -ier acvariu
lder m3 vrst: med alderen cu

23

vrsta; i sin beste ~ n floarea

vrstei; i en ~ av 30 r n vrst
de 30 de ani; han er p min ~
este de vrsta mea; han er stor
for alderen e mare pentru vrsta
lui
alexandrin
alemnner m2 (pl.) alemani
len -en, alner cot
alne adv. singur: gjre noe ~ a
face ceva singur/de unul singur
alneforelder -en, -dre printe
singur
lderdom -men, -mer btrnee

alderdmmelig a2 trecut,
demodat, nvechit, btrnesc
alet m1 persoan din Insulele

Aleutine
lders|bestemme -bestemte,
-bestemt, vt a determina vrsta.
~bolig m1 (omtrentlig) locuin
pentru persoane n vrst.
~grense m1 limit de vrst: falle
for aldersgrensen a iei la pensie
pentru limita de vrst. ~gruppe
m1 contingent. ~hjem -met,
-mene cas/cmin/azil de btrni.
~pensjon m1 pensie pentru limit
de vrst. ~pensjonist m1
pensionar de btrnee. ~trygd
m1 pensie pentru limit de vrst
alfabt n3 alfabet
alfabetisre vt2 a alfabetiza
alfabtisk a2 alfabetic: i ~ orden
n ordine alfabetic
alfns m1 proxenet, (fam.) codo,
pete
lge m1 (bot.) alg
lgebra m1 algebr
algrier m2 algerian
algortme m1 algoritm
lias adv. alias, zis i
alib n3 alibi
ldrende a3 care ncepe s

mbtrneasc
alienre vt2 a aliena, a nstrina

alklisk a2 (kjem.) alcalin
ldri adv. niciodat, nicicnd: ~ i

livet! cu niciun chip; bedre sent
enn ~ mai bine trziu dect
niciodat; han lyver ~ nu minte
niciodat
lke m1 (zool.) guilemot: full

som en ~ beat cri/ca un porc
lkis m1 (fam.) alcoolic, beiv
alkohl m1 alcool
ldring m1 mbtrnire
alkohl|forbruk n1 consum de
alcool. ~forbud n1 interdicie la
alcool. ~forgiftning m1
intoxicaie cu alcool. ~fri -tt, -e
le vt2 1. (avle opp) a crete, a

prsi 2. (f p) a hrni
aleksandrner m2 (vers)
24

allegor m1 alegorie
non-alcoolic, lipsit de alcool.

~innhold n1 coninut de alcool.
~politikk m1 politic referitoare
la alcoolism. ~misbruk n1
consum excesiv de alcool.
~prosent m1 procentul de alcool.
~pvirket n stare de ebrietate
allegrisk a2 alegoric
allehlgensdag m1 (rel.)
srbtoarea tuturor sfinilor
allehnde m1 (bot.) cuioare
englezeti
allehnde a3 fel de fel, de tot
felul: ~ saker fel de fel de lucruri
alkohliker m2 alcoolic
alkoholsme m1 alcoolism
llemannseie n2 proprietate
comun/public
alkoholstomsorg m1 ngrijire a
alcoolicilor, (organisasjon)
centru de tratament pentru
alcoolici
ller adv. cel mai (+adjectiv): ~

best cel mai bun; av ~ beste
kvalitet de cea mai bun calitate;
det ~ verste er at lucrul cel mai
ru e c
lkotest m1 alcooltest
alkve m1 alcov
alkdmaling m1 vopsea
alchidic
allerde adv. deja, nc de (pe)

acum: er du ~ ferdig? eti deja
gata?; ~ n nc de pe acum; ~ i
en alder av 15 r nc de la
vrsta de 15 ani
alkmi m1 alchimie
alkymst m1 alchimist
all -lt, -lle, det. tot: alle bkene
toate crile; ~ maten toat
mncarea; ~ melken tot laptele;
alle tiders! grozav!; alle fire toi
patru; for ~ fremtid pentru
totdeauna; ha ~ grunn til a
avea toate motivele s; hva i ~
verden? ce Dumnezeu?
allergn n3 alergen
allerg m1 alergie
allrgiker m2 alergic
allrgisk a2 alergic (mot) la
llestedsnrvrende a3
omniprezent
llfarvei m1 drum public/mare,
cale bttorit
lle pron. tot, (hvem som helst)

oricare: ~ som vil, kan g toi
care vor s plece; jeg kjenner ~ i
cunosc pe toi
allinse m1 alian (mellom)

dintre
allinsefri -tt, -e nealiniat
all m1 alee
allire vr2 a se alia (med) cu

25

allirt a2 aliat: de allierte aliaii
n proprietate comun
alligtor m1 (zool). aligator
llmennyttig a2 de utilitate
general
allkevel adv. totui, tot: jeg gr

~ tot o s m duc; han gjorde det
~ totui a fcut-o
llmue m1 (hist.) arnime,

oameni de rnd
allitterasjn m1 aliteraie
ll|mte se allmannamte.
~sang m1 cntare la unison,
cntec n cor, (rel.) cntare n
comun
llmannamte n2 adunare
general, (ped.) reuniune a
elevilor i a cadrelor didactice
allmktig a2 atotputernic,
omnipotent: den allmektige Gud
Dumnezeul atotputernic
allofn m1 (lingv.) alofon
llmenn -nt, -nne general, (felles)

comun, (generell) universal,
(gjengs) curent: allment gode
bun comun; ~ stemmerett
sufragiu universal; ~ verneplikt
serviciu militar obligatoriu; av ~
interesse de interes general; i ~
bruk de uz curent
llsidig a2 vast, variat,

multilateral: ~ kost alimentaie
variat; allsidige kunnskaper
cunotine vaste; ~ menneske
persoan multilateral
llmenn|dannelse m1 cultur
general: med ~ cultivat, instruit.
~fag n1 (ped.) disciplin fr
pregtire profesional, studii
generale. ~gyldig a2 general
valabil, universal. ~medisin m1
medicin general. ~praktiker
m2 medic generalist. ~tilstand
m1 stare general. ~utdannelse
m1 studii generale
lltid adv. (n)totdeauna, mereu:

for ~ pentru totdeauna; en kan ~
prve se poate n orice caz
ncerca; han var glad som ~ era
vesel ca ntotdeauna; det er jo ~
noe este deja ceva
allokre vt2 a aloca

allomrf m1 (lingv.) alomorf
llslags a3 ~ mennesker oameni

de toate felurile; i ~ vr pe orice
vreme
lltids adv. en kan ~ prve se

poate n orice caz ncerca
llting1 n1 (parlament)
parlamentul Islandei
llmennhet m1 allmennheten
publicul larg; i ~ n general
allting2 pron. gift og ~ ! mritat

pe deasupra!; nr enden er god,
llmenning m1 (omtrentlig) teren

26

alt2 n1 univers
er ~ godt totul e bine, cnd se

sfrete cu bine
alt3 adv. deja: ~ som ung nc de

tnr; er du ~ ferdig? eti deja
gata?
llvitende a3 care le tie pe toate,

atottiutor
alt4 subst. tot, toate: ~ dette toate

acestea; ~ sammen tot; ~ i ~ n
total; fremfor ~ nainte de toate;
etter ~ dmme dup ct se
pare; tross ~ cu toate acestea; jeg
skal gjre ~ jeg kan voi face tot
ce pot; nr ~ kommer til ~ la
urma urmelor; over ~ peste tot;
det er ~ asta-i tot
llviter m2 atottiutor
alm m1 (bot.) ulm
almankk m1 almanah
almnnelig a2 1. (allmenn)
universal: ~ stemmerett sufragiu
universal; ~ verneplikt serviciu
militar obligatoriu; ~ dannelse
cultur general 2. (vanlig): ~
mennesker oameni obinuii/de
rnd; ~ navn nume frecvent; ikke
helt ~ nu tocmai obinuit
altn m1 balcon
lter -et, -ere (rel.) altar: fre
bruden til alteret a conduce
mireasa la altar; g til alters a se
cumineca
almnnelighet m1 i sin ~ n
general
lmisse m1 poman
lter|bilde n2 (rel.) tablou de

altar, triptic. ~gang m1 (rel.)
cuminectur. ~tavle m1 (rel.)
tablou de altar, triptic. ~vin m1
(rel.) vin de altar/liturgic
alpkka m1 1. (zool.) alpaca 2.

(nyslv) alpaca, argint german:
du store ~ ! dumnezeule!
lpe|fiol m1 (bot.) ciclam
slbatic. ~lue m1 beret
alterre vt2 a indigna, a irita
alpnanlegg n1 traseu alpin
altrnativ1 n3 alternativ, (annen

lsning) soluie: et ~ til
antibiotika o alternativ la
antibiotice
alpinsme m1 alpinism
alpinst m1 alpinist
lrune m1 (bot.) mandragor
alsser m2 alsacian
altrnativ2 a1 alternativ: ~
energi energie alternativ;
alternativt jordbruk agricultur
alternativ; ~ medisin medicin
alternativ
lskens a3 fel de fel , de toate

felurile
alt1 m1 (mus.) alto, (person)
altist
27

alternre vi2 a alterna (med) cu
serios; ta noen p~ a lua pe

cineva n serios
alternring m1 alternare,
alternan
alvrlig a2 serios, (streng) sever,

(farlig) periculos: ~ mine
expresie/min grav a feei;
alvorlige innvendinger obiecii
serioase; ~ sykdom boal grav; i
~ fare n mare pericol; (som
adverb) ~ sret grav rnit; ~ talt
serios vorbind
lt|etende a3 omnivor, care

mnnc de toate. ~horn n1
(mus.) althorn. ~omfattende a3
atotcuprinztor, universal.
~omspennende a3
atotcuprinztor, universal.
~overskyggende a3 av ~
viktighet de importan capital.
~stemme m1 (mus.) voce de alto
lvorsord n1 (omtrentlig) vorb

serioas
amalgm n3 (kjem.) amalgam
ltfor adv. prea: ~ kort kjole

rochie prea scurt
amanunsis m1 (univ.)
(omtrentlig) lector
ltmuligmann -en, -menn

factotum
amarll(is) m1 (bot.) amarilis
altrusme m1 altruism
amasne m1 amazoan
lts adv. deci, aadar: jeg

tenker, ~ er jeg cuget, deci exist
amatr m1 amator, (nedsettende)

diletant
alumnium m1, n1 (kjem.)

aluminiu
amatr|fotograf m1 fotograf
amator. ~messig a2 de
amator/diletant
alumniumfabrikk m1
fabric/uzin de aluminiu
ambassde m1 ambasad
alumniumsfolie m1 folie de
aluminiu
ambassderd m1 consilier de
ambasad
lun (kjem.) alaun, piatr-acr
ambassadr m1 ambasador
alv m1 elf, zn
ambisis a1 ambiios, plin de

ambiie
alvel m1 (med.) alveol

alveolr m1 (lingv.) alveolar
ambisjn m1 ambiie: han har

store ambisjoner are ambiii
mari
lvor n1 seriozitate: p fullt ~ cu

toat seriozitatea; gjre ~ av noe
a realiza ceva; mene ~ a vorbi
ambivalnt a2 ambivalent
28

mbolt m1 (+anat.) nicoval
acorda amnistie
ambulnse m1 ambulan,
salvare
amk adv. amoc: g ~ a fi

cuprins de amoc
ambulnsebil se ambulanse
ambulnt a2 ambulant
-moll (mus.) la minor
men n3 amin
amrf a1 amorf
A-mnneske n2 persoan
matinal
amortisasjn m1 amortizare
amerikner m2 american
ameriknsk a2 american
amors a1 amoros: amorst

eventyr aventur amoroas
ametst m1 ametist
mper a5 iritabil
amfetamn n3 amfetamin
mpere -n, - amper
amf n3 amfiteatru
amperemter -et, - ampermetru
amfbiefly n1 avion amfibiu
amplitde m1 (fys.) amplitudine
amfbium -iet, -ier (zool.)

amfibiu
amplle m1 ampul, fiol
moralsk a2 amoral
amortisre vt2 a amortiza
amfteater n3 amfiteatru
amputasjn m1 amputare,
amputaie
mfora m1 amfor
amputre vt2 a amputa
amn n3 (kjem.) amin
amt n3 (hist.) jude
amnosyre m1 (kjem.) aminoacid
mtmann -en, -menn (hist.)

prefect
mme m1 doic, ddac
amultt m1 amulet
mme2 vt1 a alpta
ambe m1 (zool.) amib
mmetke m1 (fam.) depresie

post-natal
anabl a1 (kjem.) anabole

steroider steroizi anabolici
mming m1 alptare
anafr m1 (lingv.) anafor
ammonikk m1 amoniac
ammunisjn m1 muniie
anafrisk a2 (lingv.) anaforic
ammunisjnslager -et, -gre stoc

de muniii
anagrm -met, -mer anagram
amnest n3 amnestie: gi ~ a
anakronsme m1 anacronism
anakoltt m1 anacolut
29
anakronstisk a2 anacronic
ofert
anl a1 anal: det anale stadium

stadiul anal
nbudsfrist m1 dat limit

pentru depunere de oferte
nalfabet m1 analfabet
and -en, ender (zool.) ra
analfabetsme m1 analfabetism
analg a1 analog
ndakt m1 (rel.) rugciuni: med

~ pios
analog m1 analogie: i ~ med

prin analogie cu
ndaktsfull a1 pios, evlavios

andalsisk a2 andaluz
analgisk a2 analogic
andnte adv., subst. (mus.)

andante
anl|sex m1 sex anal. ~pning

m1 (med.) orificiu anal
nde|dam -men, -mer bazin

pentru rae: (fig.) (omtrentlig)
interese locale nguste/mrunte.
~stegg m1 (zool.) roi
analystor m1 (instrument)
analizator
analse m1 analiz
andktig a2 evlavios, pios
analtiker m2 analist
andktighet m1 pietate, evlavie: i

~ evlavios
nanas m1 (bot.) ananas

anark n3 anarhie
ndel m1 parte, cot, tain: en ~ av

utgiftene o cot-parte din
cheltuieli; hennes ~ av arven
partea ei de motenire; ha ~ i noe
a participa la ceva; ha ~ i
fortjenesten a primi o cot-parte
din beneficiu; kreve sin ~ a-i
cere partea; ta sin ~ a-i lua tainul
anarkst m1 anarhist
anarkstisk a2 anarhist
anatom m1 anatomie
nbefale vt2 a recomanda, (rde
til+) a sftui
nbefaling m1 recomandare,
indicaie
ndels|haver m2 coproprietar.
~leilighet m1 apartament n
coproprietate
nbefalingsbrev n3 scrisoare de
recomandare
nbringe -brakte, -brakt vt a
pune, a plasa, a bga: ~ bilen i
garasjen a bga maina n garaj;
~ pengene sine a-i plasa banii
ndfttes adv.: ligge ~

(omtrentlig) a sta culcaiunul cu
capul la picioarele celuilalt
andorrner m2 andorran
nbud n1 ofert: gi ~ a face o

30

nd|pusten a5 cu sufletul la gur.

~unge m1 (zool.) pui de ra
nerkjent a2 recunoscut,
consacrat
ndre se annen
anestes m1 (med.) anestezie
ndresprk n1 (ped.) limb

secundar
anesteslege m1 anestezist
nfall n1 atac, criz, acces:
apoplektisk ~ atac de apoplexie;
hysterisk ~ criz de nervi; ~ av
panikk atac de panic; ~ av
raseri acces/criz de furie, (fam.)
dambla
ndrik m1 (zool.) roi

androgn a1 androgen
androgn a1 androgin
ne1 m1 (pl.) strmoi
ne2 vt2 a bnui, a-i nchipui, a
presimi: det ante meg am bnuit
asta; jeg aner ikke habar n-am;
hvem skulle ant at det skulle
skje slik? cine ar fi bnuit c se
va ntmpla astfel; ~ urd a
presimi ceva ru
anfktelse m1 scrupul, (tvil)

ndoial
nfre vt2 1. (lede) a conduce, a
comanda 2. (nevne) a meniona 3.
(kon.) a debita
nfrer m2 ef, conductor, (for
bande) staroste
anekdte m1 anecdot, snoav

nelse m1 1. (fornemmelse)
bnuial, presimire 2. (id) idee,
noiune: det har jeg ingen ~ om
n-am idee despre asta/habar
n-am 3. (litt) pic, foarte puin: en
~ salt un pic de sare
nfrsel -en, -sler 1. (ledelse)

conducere 2. (sitering) citat,
citare
anem m1 anemie
nge vt2 a mirosi (av) a
anmisk a2 anemic
angelskser m2 anglo-saxon
anemne m1 (bot.) anemon
nger -en, -grer remucare,

pocin, regret
anfrselstegn n1 ghilimele,
semnele citrii
nge m1 mireasm
nerkjenne -kjente, -kjent, vt a

recunoate: ~ en stat a recunoate
un stat
ngerfull a1 plin de cin,

pocit
nerkjennelse m1 recunoatere
ngi -ga(v), -gitt, vt 1. (opplyse

om) a meniona, a semnala 2.
(melde) a denuna
nerkjennende a3 elogios,
laudativ
31

angna m1 (med.) anghin: ~

pectoris anghin pectoral
ngrende a3 ~ synder pctos

care se ciete
angvelig a2 pretins, aa-zis: en ~

melding fra politiet un pretins
mesaj al poliiei
ngreps|krig m1 rzboi de
agresiune. ~posisjon m1 poziie
de atac. ~spiller m2 (sport)
nainta
angvelse m1 indicaie: ~ av
opprinnelse indicaie de origine
ngripe -grep, -grepet, vt a ataca,

a asalta, (delegge+) a roade, a
distruge, (kritisere+) a critica
ngiver m2 denuntor, delator

ngiveri n3 denunare, delaiune,
pr
ngriper m2 agresor, (+sport)

atacant
ngjeldende a3 interesat
angst m1 fric, team, spaim
ngle vi1 a pune momeala
ngst|bitersk a2 agresiv din

spaim. ~fordriver m2 (fam.) (=
alungtor de spaim) rachiu.
~nevrose m1 (psyk.) nevroz
anxioas
anglikner m2 anglican
angliknsk a2 anglican: Den
anglikanske kirke Biserica
anglican
anglissme m1 (lingv.) anglicism
ng -gikk, -gtt, vt a privi: hva

meg angr n ceea ce m
privete/ct despre mine;
problem som angr oss alle
problem care ne privete pe toi
ngloamerikansk a2
anglo-american
anglofl a1 anglofil/angloman
angra m1 angora
angraull m1 ln de angora
ngende prep. cu privire la, n

ceea ce privete
ngre vt1 a se ci, a regreta: det

angrer jeg p m ciesc; jeg
angrer p at jeg har gjort det
m ciesc c am fcut asta; det
skal dere ikke angre p n-o s
regretai
nheng n1 pandantiv
nholde -holdt, -holdt, vt 1.
(arrestere) a aresta 2. (be om) a
cere: ~ om en pikes hnd a cere
mna unei fete
ngre|frist m1 perioad de
rzgndire. ~pille m1 (fam.)
pilul de a doua zi. ~tast m1
(inform.) tast de anulare
nholdelse m1 arestare
aniln n1 anilin
animlsk a2 animalic, animal: ~
32

fett grsime animal

anis m1 (bot.) anason
nklagende a3 reprobator,
acuzator
ank m1 ligge p ~ a fi nelinitit
nklager m2 (jur.) procuror

nkomme -kom, -kommet vi a
veni, a sosi, (n frem) a ajunge:
toget ankommer kl. 15 trenul
sosete la ora 15
nke m1 reclamaie, plngere,

(jur.) recurs, apel
nke2 vt1 (jur.) a face recurs/apel
nke|domstol m1 (jur.) curte de
apel. ~frist m1 (jur.) termen de
recurs/apel. ~nemnd m1
instan/comitet de apel. ~punkt
n3 obiecie. ~sak m1 (jur.) proces
de apel
nkomst m1 sosire
nkomst|hall m1 sal de sosire.
~tavle m1 tabel de sosiri. ~tid
m1 ora sosirii
nkre vi a ancora
nkel -en, -kler (anat.) glezn
nkringsplass m1 loc de
ancorare
nkelledd n1 (anat.) articulaia

gleznei
ankylse m1 (med.) anchiloz
nker -et, -e (mar.) ancor, (i

dynamo) indus
nlagt a2 1. (disponert): et stort

~ arbeid o activitate de
amploare 2. (med anlegg for):
vre praktisk ~ a avea sim
practic; vre makelig ~ a fi
lene/a fi predispus la lene
nker|kjetting m1 (mar.) lan al

ancorei. ~mann -en, -menn
(sport) pivot, (fig.) stlp. ~plass
m1 loc de ancorare. ~spill n1
(mar.) vinci
anldning m1 1. (hve) ocazie:

benytte seg av anledningen a
profita de ocazie/a folosi prilejul;
ved frste ~ cu prima ocazie 2.
(mulighet) ocazie, posibilitate:
dersom anledningen byr seg
dac se ivete ocazia 3.
(begivenhet) ocazie: store
anledninger ocazii mari 4.
(rsak) cauz, motiv: i ~ av cu
prilejul, cu ocazia
nklage m1 1. (jur.) acuzare,

nvinovire 2. (kritikk)
observaie critic, acuzaie
nklage2 vt1 1. (beskylde) a
acuza, a blama 2. (jur.) a acuza, a
incrimina, a nvinui: anklaget for
drap acuzat de crim
nklage|myndighet m1 (jur.)
procuratur. ~punkt n3 (jur.) cap
de acuzare
33

nlegg n1 1. (virksomhet) fabric,

instalaie, construcie 2.
(maskineri) instalaie: elektrisk ~
instalaie electric; ~ for stereo
instalaie stereo 3. (talent, evne)
talent (for) pentru, aptitudine
(for) pentru
agasant, (slitsom) obositor

nmelde vt2 1. (gi melding om) a
declara, a anuna, a nregistra, a
nscrie 2. (til politiet) a denuna, a
reclama, a sesiza: hun anmeldte
forsvinningen til politiet a
anunat dispariia la poliie 3.
(omtale) a recenza
nlegge -la, -lagt, vt 1. (bygge) a

construi, a cldi: ~ en vei a
construi o osea 2. (begynne
med): ~ skjegg a-i lsa barba; ~
en filial a deschide o filial 3.
(jur.): ~ sak mot noen a da n
judecat pe cineva/a intenta un
proces cuiva 4. (bruke, anta) a
folosi, a utiliza, adopta: ~ et
kritisk synspunkt a adopta o
atitudine critic
nmeldelse m1 (rapport, jur.)

raport, (omtale) recenzie
nmelder m2 1. (til politiet)
persoan care anun poliia 2.
(kritiker) recenzent
nmerke vt1 1. (notere) a nota, a
marca 2. (innvende) a obiecta, a
critica
nmerkning m1 1.
(irettesettelse) mustrare, dojan
2. (kommentar) observaie,
comentariu, not, (p skolen)
not proast, avertisment
nleggsarbeid n3 (omtrentlig)
lucrare public
nliggende n afacere, treab:
indre anliggender afaceri
interne; offentlige anliggender
treburi obteti
nmode vt1 a cere, a solicita, a

ruga: ~ noen om a ruga pe
cineva s
nlp n1 (mar.) escal
nmodning m1 cerere, solicitare,

rugminte
nlpe -lp, -lpt, vt ~ en havn

(mar.) a face escal ntr-un port
annl m1 (pl.) anale
nlpssted -et, -er (mar.) port de

escal, debarcader
annks n3 (bygning)
construcie-anex, (sidebygning)
arip
nmarsj: vre i ~ a fi iminent, a

se apropia: hsten er i ~ toamna
se apropie
annektre vt2 a anexa,

(okkupere) a ocupa
nmassende a3 enervant,
34

nnen1 annet, andre, tallord al

doilea/a doua/doi: andre februar
doi februarie; Karl den andre
Carol al doilea; i andre etasje la
etajul doi/al doilea; i andre
halvr av 2014 n a doua
jumtate a anului 2014
nnen|dag m1: ~ jul a doua zi de

Crciun. ~fiolin m1 (mus.) vioar
a doua. ~flyger m2 pilot secund.
~grads: ~ forbrenning (med.)
arsur de gradul doi. ~hver
annenhvert, det.: ~ dag din dou
n dou zile; en gang ~ uke o dat
la dou sptmni. ~hnds a3 la
mna a doua, indirect. ~klasses
a3 de calitatea/categoria a doua.
~prioritet m1 (kon.) a doua
ipotec. ~rangs a3 mediocru.
~steds adv. altundeva, ntr-alt
parte. ~stemme m1 (mus.) voce a
doua. ~styrmann -en, -menn
(mar.) timonier secund
nnen2 annet, andre, det. 1. (ikke

den samme): et annet hus o alt
cas; en ~ sak un lucru diferit;
med andre ord cu alte cuvinte;
p en eller ~ mte ntr-un fel sau
altul 2. (om fremtid): en ~ gang
altdat 3. (neste): den andre
gutten cellalt biat 4. (og flere
til): John og en ~ gutt Ion i nc
un biat 5. (tilfeldig): en eller ~
mann un om oarecare 6. (riktig):
som en ~ tyv ca un adevrat ho
nnengradslikning m1 (mat.)
ecuaie de gradul doi
nnenstedsfra adv: din alt parte
annen3 annet, andre, altul, pron.:

alle (de) andre toi ceilali; alle
bortsett fra meg toi n afar de
mine; blant annet printre altele;
de andre ceilali; en annen
altcineva; en eller ~ un oarecare;
den andre cellalt; den ene gr,
den andre kommer unul pleac,
altul vine; hvem andre (enn)
cine altul dect; ingen ~ (enn du)
nimeni altul (n afar de tine);
mange andre muli alii; noe
annet altceva; ikke noe annet
nimic altceva
nnerledes a3 diferit,
(usedvanlig) neobinuit: det kan
ikke vre ~ nu se poate altfel
nnetgir n1 (bil) vitez a doua
annnse m1 anun: sette inn en ~
i avisen a da un anun la ziar
annnsekampanje m1 campanie
publicitar
annonsre vt2 a anuna (la ziar),
(kunngjre) a anuna, a face
cunoscut, a proclama
annonsring m1 publicare a unui
anun
annonsr m1 persoan care d un
35

anun
uran uraniu mbogit
annuitt m1 (bank) anuitate
nrop n1 chemare, (srlig mar.)

semnalizare
annuittsln n1 (bank) mprumut

cu anuitate
nrope vt2 a chema, a semnaliza
annullre vt2 a anula

anomal m1 anomalie
nsamling m1 (av folk) adunare,

ngrmdire, (av ting) grmad
anonm a1 anonim,
(ubemerket+) lipsit de
personalitate
nsats m1 1. (begynnelse)
rudiment, nceput 2. (mus.)
ambuur
anonymitt m1 anonimat
nsatt a2 angajat,
ncadrat,salariat: ~ i en stilling
angajat ntr-un post; fast ~
salariat permanent; midlertidig ~
salariat temporar; offentlig ~
bugetar; ~ p prve ncadrat
pentru prob
anorkk m1 hanorac
nordne vt1: 1. (forordne) a
ordona 2. (tilrettelegge) a dispune
nordning m1 1. (mekanisme)
dispozitiv, aparat, mecanism 2.
(bestemmelse) decret, dispoziie
nse vt1 a considera, a privi: jeg

anser dette som tilstrekkelig
consider asta ca suficient
anoreks m1 (med.) anorexie

anorktiker m2 (med.) anorectic
anorktisk a2 anorectic
anselse m1 respect, stim,

consideraie: nyte stor ~ a se
bucura de mare respect; uten
persons ~ fr a ine cont de
persoan
norganisk a2 anorganic,
neorganic
normal a1 anormal
npasse vt1 a potrivi, a adapta, a
ajusta (til) la
anslig a2 considerabil,
important, remarcabil
anrtning m1 1. (tillaget mat)

bufet, mas, mncare 2. (rom,
omtrentlig) cmar
nsett a2 respectat, stimat

nsette -satte, -satt, vt a angaja, a
ncadra: ~ noen som kelner a
angaja pe cineva ca servitor
nrette vt1: 1. (volde) a cauza, a

pricinui 2. (lage istand) a prepara,
a pregti
nsettelse m1 angajament,
angajare: fast ~ angajament
nrike vt1 a mbogi: anriket

36

nskueliggjre -gjorde, -gjort, vt

a lmuri, a ilustra, a concretiza
permanent/angajare permanent;
~ p prve angajare n
prob/angajare de prob
anskelse m1 prere, opinie,

(synspunkt) punct de vedere
nsettelses|forhold n1 se
ansettelsesvilkr. ~vilkr n1
condiii de angajare
nslag n1 1. (mus.) tueu 2. (om

tastatur) cuvinte pe minut 3. (ond
plan) atentat (mot) contra 4.
(vurdering) evaluare, estimare 5.
(mekanikk) impact
ansiennitt m1 durat de
serviciu, vechime (n munc)
nsikt n3 fa, chip, obraz,
figur: ~ til ~ fa n fa; et
pent/trist ~ un chip frumos/trist;
redde ~ a salva aparenele; bli
lang i ansiktet a avea o mutr
plouat/o figur abtut, a face o
mutr de nmormntare; si noen
rett opp i ansiktet a-i spune
cuiva verde n fa
nslagsvis adv. aproximativ, cu

aproximaie
nsl -slo, -sltt, vt 1. (mus.) a
lovi 2. (beregne) a estima, a
evalua 3. (fig.) a adopta
nspenne -spente, -spent, vtr 1.
(anstrenge) a ncorda 2.
(konsentrere seg) a se concentra
nsikts|farge m1 ten, culoare a

feei. ~krem m1 crem de fa.
~lftning m1 (med.) ridectomie,
lifting facial. ~trekk n1 trstur
a feei. ~uttrykk n1 expresie a
feei
nspent a2 nervos, ncordat:

anspente forhold relaii
ncordate; (adv.) lytte ~ a asculta
nervos
nspore vt1 a stimula, a inspira
nstalt m1 instituie,
(behandlingshjem for barn)
coal de corecie: lukket ~
instituie cu regim de internare
ansjs m1 (zool.) anoa

nskaffe vr1 a procura, a face
rost de, (kjpe) a cumpra
nskaffelse m1 procurare,
achiziie: dyr i ~ scump de
cumprat
nstand m1 1. (verdighet)
demnitate: fre seg med ~ a se
comporta cu demnitate 2.
(forkle) nsoitor, doamn de
companie
nskrik n1: gjre ~ a da alarma

anskelig a2 clar, lmurit,
explicit
anstndig a2 1. (ordentlig)
37

cinstit, cumsecade: anstendige

vilkr condiii rezonabile 2.
(smmelig) decent, respectabil: ~
klesdrakt mbrcminte decent
nsvar n1 rspundere,
responsabilitate: p eget ~ pe
proprie rspundere; bre
ansvaret a purta rspunderea;
pta seg ansvaret for en
beslutning a-i lua rspunderea
unei decizii
anstndighet m1 decen,
bun-cuviin
anstndigvis adv. n mod
rezonabil
ansvrlig a2 rspunztor,
responsabil: ~ redaktr redactor
responsabil; fra ~ hold din partea
persoanelor rspunztoare; vre
~ for noe a fi responsabil pentru
ceva
nstifte vt1 a provoca, a pricinui:

~ mytteri a provoca revolt
nstrenge vtr1 1. (trette) a obosi:
~ hjertet a-i obosi inima 2.
(anspenne seg) a se strdui (for )
s, a se sfora, a se opinti
ansvrlighet m1 sim al
rspunderii
nstrengelse m1 efort,
strduin: uten den minste ~
fr niciun efort
nsvars|bevisst a2 contiincios.
~forsikring m1 asigurare de
rspundere civil auto (RCA).
~fri -tt, -e degrevat de
rspundere. ~havende a3
responsabil. ~ls a1 iresponsabil.
~omrde n2 domeniu al
rspunderii
nstrengende a3 obositor,
extenuant
nstrengt a2 1. (vanskelig) greu,
dificil, complicat: ~ forhold
relaie complicat 2. (tilgjort)
forat: ~ latter rs forat
nske vt2 a solicita
nstrk n1 nuan, un pic (av) de
nskning m1 cerere
nstt n1 indignare,
scandalizare: ta ~ av a se indigna
de; vekke ~ a scandaliza
nta -tok, -tatt, vt 1. (formode) a

presupune 2. (godkjenne) a
accepta: boka ble antatt cartea a
fost acceptat 3. (f) a lua: ~ en
form a lua o form
ansttelig a2 scandalos,
(krenkende) jignitor, ocant
nst -sto, -sttt, vr a se cdea, a
se cuveni: det anstr seg ikke at
nu se cuvine s
antagonsme m1 antagonism
antkelig a2, adv. 1. (akseptabel)
acceptabil, satisfctor 2.
38

(sannsynligvis) probabil, dup

toate probabilitile
antkk1 m1 antichitate
antkeligvis adv. probabil, dup

toate probabilitile
antiklmaks n3 anticlimax
antkk2 -kt, -kke (+fig.) antic

ntikrist m1 (rel.) antihrist
antkelse m1 presupunere,
ipotez, teorie antakelsen om at
presupunerea c
antikvr m1 anticar
antikvarit n3 anticariat
antikvrisk a2 cumprat la
anticariat, (gammel) vechi,
(sjelden) rar
ntall n1 numr: begrenset ~

numr limitat; et stort ~
mennesker un mare numr de
oameni
antikvrt a2 nvechit, demodat

antikvitt m1 obiect de art
vechi, (pl.) antichiti
antrktisk a2 antarctic
ntaste vt1 a acosta, a molesta
antikvittshandel -en, -dler

magazin de antichiti
ntatt se anta
ntegne vt1 a nota
antilpe m1 (zool.) antilop
antnne m1 (+biol.) anten
ntiluftskyts n1 artilerie
antiaerian
ntenne -tente, -tent, vt a aprinde,

a da foc la
ntimilitarisme m1
antimilitarism
antnnelig a2 inflamabil
antnnelse m1 aprindere
ntioksidant m1 (kjem.)
antioxidant
anterioritt m1 (lingv.)
anterioritate
antesednt m1 (lingv.)
antecedent
antipat m1 antipatie: fle ~ mot

noen a simi antipatie contra
cuiva
antesipre vt2 a anticipa
antipde m1 (+fig.) antipod
antibotikum -et, -ka (med.)

antibiotic
ntirasisme m1 antirasism
antidpressiva (pl.) (med.)

antidepresive
antisptisk a2 antiseptic
ntisemittisme m1 antisemitism
antisttisk a2 antistatic
antihistamn n3 (med.)
antihistaminic
ntistoff n3 anticorp
antitse m1 antitez
39

antolog m1 antologie
antonm n3 (lingv.) antonim
ap n1 drive ~ med noen a-i bate

joc de cineva
antrastt m1 antracit
apansje m1 apanaj
ntrekk n1 inut, costum
aprte a3 deosebit, bizar

aprtheid m1 apartheid
antropolg m1 antropolog
antropolog m1 antroplogie
apsje m1 apa
antroposof m1 antropozofie
apat m1 apatie, (uflsomhet+)

insensibilitate
ntrukket -, -kne vre pent ~ a

fi bine mbrcat
aptisk a2 apatic
pe m1 (zool.) maimu
ntyde vt1 a sugera, a face aluzie

la
pe vt2 1. (drive ap med) a-i bate

joc de 2. (herme etter) a
maimuri, a imita
ntydning m1 aluzie,
(insinuasjon) insinuare
pe|katt m1 (zool.) maimu,

(fig.) caraghios. ~menneske n2
om-maimu. ~strek m1 (pl.)
ghiduii, nzbtii: drive med ~ a
face nzbtii
ntydningsvis adv. succint, pe

scurt
nus m1 (anat.) anus
nvendbar a1 utilizabil, folositor
nvende vt2 a folosi, a
ntrebuina, a utiliza
aperitff m1 aperitiv
apikl a1 (lingv.) apical
anvndelig a2 practic, comod
apokalpse m1 (rel.) apocalips
nvendelse m1 folosire, utilizare
apokalptisk a2 apocaliptic
nvendt a2: ~ vitenskap tiin

aplicat; ~ sprkvitenskap
lingvistic aplicat
apokrfisk a2 apocrif
nvise vt2 1. (vise) a arta 2. (til

utbetaling) a ordonana, a
mandata
apopleks m1 apoplexie
apkope m1 (lingv.) apocop

politisk a2 apolitic
apstel -en, -tler apostol: bruke
apostlenes hester (fam.) a merge
apostolete
nvisning m1 1. (veiledning)
indicaie, ndrumare 2. (av
penger) ordin de plat
apostlisk a2 apostolic
arta uby. (anat.) aort
apostrf m1 apostrof
40

apotk n3 farmacie
via; ikke ha ~ a nu avea poft
apotker m2 farmacist
appetttlig a2 apetisant,
(tiltalende) atrgtor
app/appliction m1 (IKT)
aplicaie
applaudre v2 a aplauda
appart n3 aparat, instrument
applus m1 aplauze: stormende

~ aplauze puternice
apparatr m1 aparatur
applikasjn m1 (p stoff) aplic
appartemntshus n1
(omtrentlig) imobil, bloc
applisre v2 a aplica: ~ en teori a

aplica o teorie
appll m1 (+jur.) apel: politisk ~

apel politic
apprt interj. (til hund) aport!
appllativ n3 (lingv). substantiv

comun
apportre vt2 (om hund) a aporta
appll|domstol m1 curte/tribunal
de apel. ~instans m1 instan de
apel
appretr m1 apret
appellre v2 1. (jur.) a face

recurs 2. (vende seg til) a apela
(til noen/noe) la cineva/ceva 3.
(interessere) a interesa: det
appellerer ikke til meg asta nu
m intereseaz/nu-mi spune
nimic
approbre v2 a aproba, a
ncuviina
apposisjn m1 (lingv.) apoziie

approbasjn m1 aprobare,
consimire
apprksimativ a1 aproximativ
apriks m1 (bot.) cais
aprl uby. (luna) aprilie
aprlsnarr m1 persoan pclit
de 1 aprilie
appelsn m1 portocal
appelsn|marmelade m1
marmelad de portocal. ~saft
m1 suc de portocale. ~tre -et,
-trr (bot.) portocal
apririsk a2 aprioric
appndiks m1 (+anat.) apendice,

(til tekst) anex
ar n1 (= 100 m2) ar
appettt m1 poft de mncare:

god ~! poft bun!; gi ~ a face
poft; ha ~ p livet a avea chef de
arber m2 1. (person) arab 2.

(hest) (cal) arab
aprops n3 apropo de, cu privire

la: ~ film apropo de filme
aprops adv. apropo
ra m1 (zool.) ar
arbertall n1 cifr arab

41

arabsk m1 arabesc
arbider|bevegelse m1 micare
muncitoreasc. ~klasse m1 clas
muncitoare. ~parti n3 partid
muncitoresc, Partid Laburist (n
Norvegia)
arbisk uby. (sprk) arab,

limba arab
arbisk2 a2 arab, arbesc
arabst m1 arabist
rbeids|avtale m1 contract de
munc. ~benk m1 mas de lucru.
~bok -en, -bker caiet de
exerciii. ~byrde m1 volum de
lucru, norm. ~dag m1 zi de
lucru/de munc. ~dyktig a2 apt
de munc. ~erfaring m1
experien n munc. ~evne m1
capacitate de munc. ~felt n3
domeniu de activitate. ~folk
uby. muncitori. ~forhold n1
(pl.) condiii de lucru/munc.
~formann -en, -menn maistru,
ef de echip. ~formidling m1
birou de plasare a forei de
munc. ~fr a1 apt/capabil de
munc. ~giver m2 angajator,
patron. ~glede m1 zel n munc.
~jern n1 om muncitor/harnic.
~kamerat m1 coleg de munc.
~kar m1 muncitor manual.
~konflikt m1 conflict de munc.
~kraft -en, -krefter for de
munc, mn de lucru. ~lag n1
echip. ~leder m1 maistru, ef de
echip. ~ledig a2 care nu are de
lucru: vre/g ~ a fi omer. ~liv
n1 cmpul muncii. ~lyst m1 poft
de/zel n munc. ~ls se
aramisk uby. arameic

rbeid n3 1. munc, lucru,
serviciu: manuelt ~ manoper,
munc manual offentlige
arbeider lucrri publice; g til
arbeidet a merge la serviciu; ha
mye ~ med a avea mult de lucru
cu; sette noen i ~ a pune pe
cineva la munc vre uten ~ a fi
omer; ske ~ a cuta de lucru/a
cuta o slujb vre under ~ a fi
n lucru 2. (produkt) lucrare,
produs, oper: hans samlede
arbeider opera complet a lui
arbide vitr3 1. (intr.) a munci, a
lucra, a funciona: ~ p fabrikk a
lucra la o fabric; ~ som fotograf
a lucra ca fotograf; hjertet
arbeider godt inima lucreaz
bine ~ p heltid a fi ncadrat cu
norm ntreag 2. (refl.): ~ seg
fram a-i croi drum 3. (med
prep.): ~ for noen/noe a lucra
pentru cineva/ceva; ~ med noe a
se ocupa de ceva; ~ sammen med
noen a colabora cu cineva
arbider m2 muncitor, lucrtor:
faglrt ~ muncitor calificat
42

arbeidsledig. ~marked n3 pia

a forei de munc. ~maur -en, (zool.) furnic lucrtoare: (fig.)
han er en ~ e harnic ca o furnic.
~milj n3 mediul de munc.
~miljlov m1 lege a mediului de
munc. ~nedleggelse m1 ncetare
a lucrului, grev. ~omrde n2
domeniu de activitate. ~oppgave
m1 (pl.) sarcini de lucru. ~plass
m2 loc de munc. ~sky a3 lene.
~stans m1 ncetare a lucrului,
grev. ~ro m1 linite pentru a
lucra. ~styrke m1 for de munc,
personal, efectiv. ~sker m2
persoan care caut de lucru.
~taker m2 angajat, salariat.
~tempo n3 ritm de munc. ~tid
m1 program de lucru. ~tillatelse
m1 permis de munc. ~tilsyn n1
inspecie a muncii. ~tvist m1
conflict de munc. ~ty n2 haine
de lucru. ~ufr a1 inapt/incapabil
de munc. ~uke m1 sptmn de
lucru. ~ulykke m1 accident de
munc. ~vilkr n1 (pl.) condiii
de munc. ~kt m1 perioad de
munc ntre dou pauze. ~r n1
an de munc
rbeidsom -t, -me harnic,

muncitor
arbitrr a1 arbitrar
arel n3 suprafa, (mat.) arie:
ubebygd ~ teren viran
arna m1 (+fig.) aren
arg a1 1. (sint) suprat, nfuriat,
mniat 2. (verste) hans argeste
fiende dumanul cel mai ru al lui
argentnsk a argentinian
argumnt n3 argument
argumentasjn m1
argumentaie, raionament
argumentre v2 a argumenta, a
aduce argumente: argumentere
for a aduce argumente n
favoarea
rie m1 (mus.) arie
risk a2 arian
aristokrt m1 aristocrat
aristokrat n3 aristocraie
aritmetkk m1 aritmetic
ark1 n1 foaie, coal: blankt ~
coal alb
ark2 m1 arc: Noas ~ arca lui Noe
arkde m1 arcad
arkisk a2 arhaic
rbeidsgiver|avgift m1 tax
patronal. ~forening m1 asociaie
patronal
arkasme m1 arhaism
arkeolg m1 arheolog
arkeolog m1 arheologie
rbeidsledighetstrygd m1 ajutor
de omaj
arkipl/arkipelg n3 arhipelag
43

arkitkt m1 arhitect
armre vt2 1. (forsterke) a arma,

a ntri 2. (mil.) a narma
arkitektr m1 arhitectur
armring m1 1. (tekn.) armare,

armtur 2. (mil.) narmare
arkv n3 arhiv
arkivr m1 arhivar
armringsjern n1 fier de
armtur
arkivre vt2 a pune la arhiv

arkv|mappe m1 clasor. ~skap
n1 dulap de arhiv
rmod m1 srcie
rne m1 1. (grue) vatr, (fig.)
cmin, cas
rktisk a2 arctic
1
arm m1 bra (+fig.): ~ i ~ bra la

bra; under armen la subsuoar;
p strak ~ pe moment, pe dat,
imediat; ta imot noen med pne
armer a primi pe cineva cu
braele deschise; holde et barn i
armene a ine un copil n brae
arma m1 arom
armaterapi m1 aromaterapie
aromtisk a2 aromatic
arr n1 cicatrice, (bot.) stigmat
arrangemnt [ma] n3 1. (det
f i stand) aranjament, organizare
2. (tilstelning) eveniment,
petrecere, festivitate 3.
(utforming) compoziie 4. (mus.)
aranjament
arm2 a1 biet, srman: arme barn

bietul copil; arme meg! bietul de
mine!
armatr m1 accesorii
rm|bind n1 banderol, brasard.
~bnd n1 brar. ~hevning m1
flotare. ~hule m1 subsuoar.
~lengde m1 lungimea unui bra.
~slag n1 spaiu
arrangre vt2 1. (f i stand) a

organiza, a pregti 2. (ordne) a
aranja 3. (fingere) a premedita 4.
(mus.) a aranja
rmbrst n1 arbalet
arrst m1 1. (fengsling) detenie,

arest: en mneds ~ arest de o lun
2. (beslagelse) sechestru, poprire
3. (lokale) arest
arrangr m1 organizator
rmbndsur n1 ceas de mn
rme vt (bare i uttrykket arme
ut): metoden armet ut jorda
metoda a vlguit pmntul
arrestnt m1 arestat
arrestasjn m1 arestare
arm m1 armat, otire, (fig.)

numr mare
arrestre vt2 1. (fengsle) a aresta

2. (beslaglegge) a sechestra 3.
armner m2 armean
44

artikulre v2 a articula,
(formulere) a formula
(tilbakevise) a infirma, a respinge

arrstordre m1 mandat de
arestare
artiller n3 artilerie
rrig a2 irascibil
artillerst m1 artilerist, tunar
arrognse m1 arogan
artisjkk/-skkk m1 (bot.)
anghinare
arrognt a2 arogant,
(uforskammet) insolent
arsenl n3 arsenal, (fig.) cantitate
artst m1 (p sirkus, popkunst

etc.) artist
arsenkk m1 arsenic
artstisk a2 artistic
art m1 fel, gen, specie: unik i sin

~ unic n genul lui
rtium m1 (ped. foreldet)

bacalaureat
rte vr1 a se comporta, (utvikle

seg) a evolua: barnet arter seg
bra copilul se comport bine
artrtt m1 (med.) artrit

rtsmangfold n1 biodiversitate
rtefakt m1 artefact
rumensk1 a2 aromn
rumener m2 aromn
artrie m1 (med.) arter
rumensk2 m (dialekt) aromn
arteriosklerse m1 (med.)
arterioscleroz
arv m1 motenire, succesiune,

ereditate: ~ og milj ereditate i
mediu
artiner m2 (foreldet) (n)

candidat la examenul de
bacalaureat
rve vt1 a moteni

rve|anlegg n1 gen,
predispoziie ereditar/
artifisill -lt, -lle artificial

rtig a2 (morsom) amuzant, (rar)
ciudat
genetic. ~avgift m1 tax de

succesiune/de motenire.
~berettiget a3 succesibil.
~fiende m1 duman de moarte,
cel mai mare duman. ~flge m1
ordinea succesiunii. ~gods n3
bunuri motenite. ~lodd m1 parte
de motenire. ~lov m1 1. (jur.)
lege a motenirii 2. (bot.) lege
biologic. ~ls a1 dezmotenit:
artkkel -en, artikler 1. (i en avis)

articol, reportaj 2. (salgsartikkel)
articol, marf 3. (jus.) articol,
paragraf 4. (lingv.) articol: den
bestemte ~ articolul hotrt
artikulasjn m1 articulare
artikulatrisk a1 articulatoriu
45

gjre noen ~ a dezmoteni pe

cineva. ~stoff n3 gen. ~synd m1
(rel.) pcat strmoesc/originar
ajuns. ~onsdag m1 (rel.)

Miercurea Cenuii (miercurea cu
care ncepe postul Patelui).
~pott m1 cenureas
rvelig a2 ereditar: ~ sykdom

boal ereditar
askse m1 ascez
rving/rvtaker m1/m2
motenitor, succesor: f en ~ a
cpta un succesor
sosial a1 asocial
rytmi m1 (med.) aritmie
aspkt n3 aspect
asp m1 (bot.) plop tremurtor

asprges m1 (bot.) sparanghel
AS (forkorting for aksjeselskap)

societate anonim, societate pe
aciuni, cu rspundere limitat
aspk m1 aspic
aspirnt m1 aspirant, candidat
aspirre vt2 a aspira (til) la
aslea m1 (bot.) azalee
A-sprk n1 (ped.) prima limb
asbst m1 azbest
assimilre vt2 a asimila
seksuell -lt, -lle asexuat
assistnse m1 asisten, (sttte)

sprijin
sen n3 (rel.) mgar: ditt ~ !

mgarule!
assistnt m1 asistent, ajutor
asptisk a2 aseptic
assistntlege m1 medic asistent
aserbajdsjner m2 azerbaidjan
assistre vt2 a asista, a ajuta
sfalt m1 asfalt
assonns m1 (+lit.) asonan
asfaltre vt2 a asfalta
assortimnt [ma] n3 asortiment
sfaltpapp m1 carton asfaltat
assosiasjn m1 asociere, legtur
asit m1 asiatic
assosire vt2 a asocia
asitisk a2 asiatic
assosirt -, -e perf. part. asociat:

~ medlem membru asociat
asjtt m1 farfurie mic

ask m1 (bot.) frasin
assurandr m1 agent/societate
de asigurri
ske m1 cenu, (fra sigarett)

scrum: g fra asken i ilden a
cdea din lac n pu
assurnse m1 asigurare
assurnse|premie m1 prim de
asigurare. ~svik n1 fraud n
asigurri
ske|beger -et, -gre scrumier.

~ladd m1 om de succes, om
46

assurre vt2 a asigura: ~ huset

a-i asigura casa; ~ seg mot a se
asigura mpotriva
atavsme m1 atavism
sters m1 (bot.) ochiul-boului
atelir n3 atelier
atesme m1 ateism
atest m1 ateu, ateist
stma m1 (med.) astm/astm: jeg

har ~ sufr de astm
tferd m1 comportament
astmtisk a2 astmatic
tferds|terapi m1 terapie de
comportament. ~vansker m1
probleme de comportament
astrofyskk m1 astrofizic
tlas n3 atlas
astmtiker m2 astmatic
astrolg m1 astrolog
atlt m1 atlet
astrolog m1 astrologie
atltisk a2 atletic
astronut m1 astronaut
atmosfre m1 (+fig.) atmosfer
astronm m1 astronom
atmosfrisk a2 atmosferic: ~
trykk presiune atmosferic
astronmisk a2 astronomic: ~
tall cifr astronomic/uria
atll m1 atol
asl n3 1. (fristed) azil (politic):

ske om ~ a solicita/a cere azil
(politic); innvilge noen ~ a-i
acorda cuiva azil 2. (institusjon,
foreldet) azil
atm n3 atom
atm|avfall n1 deeuri nucleare.
~bombe m1 bomb atomic.
~energi m1 energie
nuclear/atomic. ~kraftverk n3
central nuclear. ~kjerne m1
nucleu atomic. ~vpen -et, - arm
nuclear
asl|mottak n1 centru de
refugiai. ~sker m2 solicitant de
azil. ~sknad m1 cerere de azil
asymmtrisk a2 asimetric
tonal a1 (mus.) atonal
at adv. (bare i uttrykk) bre seg

~ a se comporta; hjelpes ~ a se
ajuta unul pe altul
trium -iet, -ier atrium

atrof m1 (med.) atrofie
tskille -skilte, -skilt, vt 1. (skille)
a separa 2. (skjelne mellom) a se
deosebi (fra) de
at2 1. konj. c, s: jeg vet ~ han

kommer tiu c vine; hva vil du
~ jeg skal gjre? ce vrei s fac?
2. (i uttrop) ~ du ikke skammer
deg! nu i-e ruine?
tskillelse m1 1. (separasjon)
separaie, desprire 2. (forskjell)
47

diferen, deosebire
au interj. vai, au
tskilt a2 separat: leve ~ a tri

separat
aubergne m1 (bot.) vnt

audins m1 audien: f ~ hos a
obine audien la
tspre/tsprede v2 a amuza, a
distra
audiovisull -lt, -lle audiovizual
tspredelse m1 distracie
uditiv a1 auditiv
tspredt a2 distrat: hre ~ etter

a asculta numai cu o ureche
auditrium -iet, -ier auditoriu,

sal
attach m1 ataat
augst m (luna) august
attachemnt (IKT) ataament
auksjn m1 licitaie: kjpe/selge

noe p ~ a cumpra/a vinde ceva
la licitaie
tten tallord optsprezece

ttende tallord al optsprezecelea
auksjonrius -en, -ier

adjudector
attentt n3 atentat, atac

tter adv. iar, din nou: ~ og ~ de
multe ori
auksjonre vt2 a vinde la licitaie

ula m1 aul: universitetets ~
aula universitii
attst m1 adeverin, certificat

attestre vt2 a atesta, a adeveri, a
certifica
ura m1 aureol
aurkkel -en, aurikler (bot.)
urechea-ursului
ttfring m1 reeducare
ttp adv. pe deasupra
austrlier m2 australian
attraksjn m1 atracie
austrlsk a2 australian
ttraktiv a1 atrgtor, atractiv

attrbutiv a1 (lingv.) atribut,
atributiv
autntisk a2 autentic
attribtt n3 atribut
autst m1 autist
ttr m1 dorin, jind
autodidkt m1 autodidact
autsme m1 (med.) autism
ttrverdig a2 de dorit, dezirabil
autogrf m1 autograf
tttnring m1 surs
suplimentar de venit, cumul de
venituri
auto-immn a1 (med.)
autoimun: auto-immune
sykdommer boli autoimune
atpisk a2 atipic
automt m1 automat
48

automt|gevr n3 puc
automat. ~gir n1 transmisie
automat. ~vpen -et, - arm
automat
underskelsen rezultatul
cercetrii 2. (bevegelse fra
utgangspunkt) din: han gikk ut ~
bilen a cobort din main; han
gikk ut ~ huset a ieit din cas 3.
(opphav) de (ctre): en bok ~
Hamsun o carte de Hamsun;
maleriet er malt av broren min
tabloul e pictat de fratele meu;
han ble drept ~ en morder a fost
omort de un asasin; evaluering
~ studentene evaluare de ctre
studeni 4. (rsak) de, din cauza:
grte ~ glede a plnge de
bucurie; d ~ lungesykdom a
muri de o boal de plmni 5.
(materiale) de, din: et hus ~ tre o
cas de lemn; kjttet er ~ beste
kvalitet carnea e de cea mai bun
calitate; sko ~ ekte skinn
nclminte din piele natural 6.
(om del) dintre, din: en ~ hans
venner unul dintre prietenii lui;
hvem ~ oss? care dintre noi?;
tte ~ tolv dro au plecat opt din
doisprezece; en del ~ hsten ble
samlet inn o parte din recolt a
fost strns; slutten ~ romanen
sfritul romanului 7. (med
hensyn til): de, din: norsk ~
fdsel norvegian din natere;
liten ~ vekst mic de statur 8.
(adv.): ~ og til din cnd n cnd;
fra da ~ de atunci nainte; det
automatkk m1 automatic,
(mekanisme) control automatic
automtisk a2 (+adv.) automat:
han reagerer ~ reacioneaz n
mod automat
autonm a1 autonom: ~ region
regiune autonom; autonomt
nervesystem sistem nervos
autonom
autonom m1 autonomie
utopilot m1 pilot automat
autorisasjn m1 autorizaie,
autorizare
autorisre vt2 a autoriza
autoritt m1 autoritate: en stor ~
innen kjemi o mare autoritate n
chimie
autorittstro m1 ortodoxie
autoritr a1 autoritar
autostrda m1 autostrad
utovern n1 parapet
av (prep, adv.) genitiv, de, de la,
din, dintre: 1. (tilhrighet):
genitiv: eieren ~ huset
proprietarul casei; kongen ~/i
Norge regele Norvegiei; i
begynnelsen ~ mneden la
nceputul lunii; resultatet ~
49

flger ~ seg selv fr doar i

poate
vbildning m1 1. (bilde) pictur

2. (beskrivelse) descriere
avnse m1 beneficiu
vbitertang -en, -tenger clete de

apucat
avansemnt [-ma] n3 avansare

(n grad), naintare
vblomstret -, -e perf. part. ofilit,

vetejit
avansre v2 1. (rykke fram) a

avansa, a nainta 2. (bli
forfremmet) a nainta n grad
vblomstring m1 ofilire,
vetejire
avansrt -, -e perf. part. avansat:

~ teknikk tehnic avansat
vblse vt2 a opri, a pune capt

la: (sport) ~ kampen a fluiera
terminarea meciului
avantgrde m1 avangard
vbrekk n1 ntrerupere, pauz
vart m1 varietate, (bot., zool.)

subspecie
vbrudd n1 ntrerupere, oprire:

uten ~ fr ntrerupere/oprire,
nentrerupt
vbalansere vt2 (auto.) a

echilibra
vbryte -brt, -brutt, vt a

ntrerupe, a opri: ikke avbryt
meg! nu m ntrerupei!
vbalansert -, -e perf. part.

(person) echilibrat, cumpnit
vbestille -bestilte, -bestilt, vt a
contramanda, a anula
vbrytelse m1 ntrerupere, oprire
vbestilling m1 contramandare,
anulare
vbud n1 sende ~ a anula (o

invitaie), a-i cere scuze
vbestillingsforsikring m1
asigurare de contramandare
vdanket a3 1. (person)
pensionat 2. (ting) uzat, ponosit
vbetale vt2 a plti n rate
vdekke vt1 a descoperi, a

dezveli, (ark.+) a dezgropa
vbetaling m1 plat n rate:

kjpe p ~ a cumpra n rate
vdeling m1 1. (i firma, bank)

sucursal, filial 2. (i butikk,
fengsel, sykehus, museum) raion,
secie, seciune 3. (militrvesen)
unitate, detaament
vbikt m1 (foreldet) scuze: gjre

~ a-i cere scuze
vbilde vt1 1. (gjengi) a
reproduce 2. (fotografere) a
fotografia 3. (skildre) a zugrvi, a
descrie
vdelt -, -e perf. part. mprit,

divizat
50

vdempe vt1 a atenua, a modera
vfinne -fant, -funnet, vr ~ seg

med a accepta, a se resemna, a se
mpca cu
vdra -dro(g), -dratt, vt a plti n

rate
vfolkning m1 depopulare
vdrag n1 rat: renter og ~

dobnzi i rate
vfyre vt2 a descrca: ~ et skudd

a trage un foc de arm
vdramatisere vt2 a atenua

caracterul dramatic
vfde vt2 a crea, a cauza
vdrift m1 deriv
vfring m1 evacuare a
intestinului, (konkret)
excremente, materii fecale
vduke v1 a dezveli, a inaugura

vdd a1 decedat, rposat,
defunct: min avdde far
rposatul meu tat
vfringsmiddel -midlet, -midler

laxativ, purgativ
vgang m1 1. (om
transportmidler) plecare 2. (om
arbeid) retragere, pensionare
aven m1 bulevard, avenue

aversjn m1 aversiune, dezgust
avertre v2 a anuna (la ziar), a
face reclam/publicitate
vgangs|eksamen m1 examen de
absolvire. ~tid m1 (timp de)
plecare
avertissemnt [ma] n3 anun (la

ziar), reclam
vgass m1 gaz de evacuare
vfall n1 1. (generelt) deeu, rest,

rmi: kjernefysisk ~ deeuri
nucleare 2. (sppel) gunoi 3. (av
slakt) mruntaie
vgi -ga(v), -gitt, vt 1.

(produsere) a produce, a emite: ~
varme a emite cldur 2. (komme
med) a da: ~ en forklaring a da o
declaraie; ~ sin stemme a-i da
votul
vfalls|dunk m1 gleat/co de
gunoi. ~plass m1 groap de gunoi
vfatte vt1 a redacta, a scrie
vgift m1 tax, impozit,

(medlemsavgift) cotizaie: ~ p
motorvogner tax auto; skatter
og avgifter impozite i taxe
vfeie vt3 a nltura, a da la o

parte
avfldig a2 1. (om person) debil,
plpnd, firav 2. (om ting)
drpnat
vgiftsbelagt supus unei taxe

vgiftsfri -tt, -e scutit de taxe
vfette vt1 a degresa
vgjort a2 1. (fastsltt) decis,

51

hotrt 2. (utvilsom) cert,

incontestabil 3. (som adverb) det
er ~ bedre e far doar i poate mai
bine
vhenge -hang, -hengt, vt a

depinde de
vgjre -gjorde, -gjort, vt 1.

(bedmme) a judeca 2.
(bestemme) a decide, a hotr
vhengighet m1 dependen (av)

de
vhengig a2 (+av rusmidler)

dependent (av) de
vgjrelse m1 decizie, hotrre
vhengighetsforhold n1 relaii
de dependen
vgjrende a3 decisiv, hotrtor:

~ yeblikk moment decisiv/critic
vhente vt1 a lua
vglans m1 reflex
vhjelpe -hjalp, -hjulpet, vt a

repara, a remedia, a ndrepta
vgrense vt1 a delimita, a

demarca
vhold n1 abstinen
vholde -holdt, -holdt, vtr 1.
(transitivt): (arrangere) a aranja,
a ine 2. (hindre) a mpedica (fra)
de la 3. (refleksivt) a se abine
(fra) de la
vgrensning m1 delimitare,
demarcaie
vgrunn m1 (+fig.) prpastie,
abis: vre p avgrunnens rand
a fi la/pe marginea prpastiei
vholdende a3 abstinent, (kysk+)

cast
vgrunnsdyp a1 abisal
vgud m1 idol
vholds|bevegelse m1 micare de
temperan. ~folk n1 antialcoolici
vgudsdyrkelse m1 idolatrizare,
idolatrie
vholdt a2 iubit, popular

vhopper m2 transfug
vg -gikk, -gtt, vi 1. (dra) a

pleca 2. (ta avskjed) a se pensiona
3. (d): ~ ved dden a muri, a
deceda
vhr n1 (jur.) interogatoriu, (av

vitner) audiere
vgende a3 care pleac
vhre vt2 (jur.) a interoga, (av

vitner) a audia
vhandling m1 tez, disertaie:

doktor~ tez de doctorat
vindsyk a1 invidios, gelos

vindustrialisering m1
dezindustrializare
vhende vt1 (selge) a vinde,

(skille seg av med) a se debarasa
de
avs m1 ziar: holde en ~ a se

abona la un ziar det str i avisen
52

vkreve vt3 a cere, a pretinde: ~

noen noe a cere cuiva ceva
scrie n ziar
avs|dd m1 ncetare a apariiei
unui ziar. ~overskrift m1 titlu de
ziar
vkriminalisere vt2 a
decriminaliza
vise vt2 a dezghea
vkristne vt1 a decretina
visartikkel -en, -artikler articol

de ziar
vkrok m1 (omtrentlig) col

ndeprtat/neumblat
A-vtamin n3 vitamina A
avl m1 1. (oppdrett) cretere (av

dyr) a animalelor 2. (dyrking)
cultur, agricultur
avkall n1 gi ~ p noe a renuna la

ceva
vlagt a2 uzat
vkastning m1 venit, beneficiu

vkjle vt2 (+fig.) a rcori
vlang a1 oblong, alungit
vkjrsel -en, -sler ieire (de pe

autostrad)
vlastning m1 uurare, (hjelp)

ajutor
vlat m1 (rel.) indulgen
vklare vt2 1. (om vske) a

limpezi 2. (klarlegge) a clarifica,
a elucida
vle vt1 1. (dyrke) a cultiva 2.

(oppdrette) a procrea, a crete 3.
(fre til) a avea ca rezultat
vklaring m1 clarificare
vlede vt1 1. (lede bort) a devia, a

abate: ~ oppmerksomheten a
distrage/abate atenia 2. (lingv.) a
deriva
vkle vt3 a dezbrca

vkledd a2 dezbrcat, (naken)
gol
vkobling m1 relaxare
vlegge -la, -lagt, vt a da: ~ besk

a vizita (hos noen) pe cineva; ~ ed
a depune/face un jurmnt; ~
eksamen a da un examen; ~
rapport a prezenta un raport; ~
tilstelse (jur.) a face o depoziie
vkode vt1 a decoda

vkok n1 decoct
vkolonisere vt2 a decoloniza
vkom -met, - progenitur,
odrasl, (jur.) descendent
vkorte vt1 a scurta, (redusere) a
reduce
vlegger m2 1. (bot. stikling)

buta 2. (bot. fast skudd) lstar 3.
(avkom) (fam.) progenitur 4.
(avgreining) ramur
vkrefte vt1 1. (svekke) a vlgui,

a slei 2. (motsi) a invalida
53

vleggs a2 ieit din uz, demodat
vlsning m1 nlocuire
vleiring m1 sediment, depozit
vlst ncuiat
vlese vt2 a citi, a verifica
vmagnetisere vt2 a
demagnetiza
vlevere vt2 a livra, (levere

tilbake) a napoia
vmagret -, -e perf. part. slbit,

jigrit
vling m1 recolt
vmakt m1 1. (makteslshet)
neputin, (svakhet) slbiciune 2.
(bevisstlshet) lein: falle i ~ a
leina
vlive vt1 a omor, a ucide: ~ et

rykte a dezmini/a declara fals un
zvon
vlokke vt1 a dobndi (noe fra
noen) ceva de la cineva prin
linguire
vmarsj m1 plecare
vmektig a2 1. (maktesls)
neputincios 2. (bevisstls) leinat
vls|dyr n1 animal de prsil.

~hingst m1 cal reproductor
vmerke vt1 a marca
vlukke n2 (omtrentlig) camer

mic, despritur
vmilitarisere vt2 a demilitariza
vlure v2 ~ noen noe a obine

ceva de la cineva prin mguleal
vmnstre vt1 1. (avskjedige) a

concedia 2. (slutte som sjmann)
a abandona serviciul, a renuna la
serviciu
vmystifisere vt2 a demistifica
vluse vt1 a despduchea

vlyd m1 (lingv.) apofonie,
ablaut
vlyse vt2 a anula
vmlt a2 rezervat, reinut,

distant, (kjlig) rece
vlytte vt1 a asculta: ~ telefoner

a asculta telefoane
avokdo m1 (bot.) avocado

vpasse vt1 a adapta, a ajusta
vlnne -lnte, -lnt, vt a

salariza, a plti (noen) cuiva un
salariu
vreagere vi2 a-i descrca

nervii
vlp n1 dren
vregning m1 (bank) decontare,

reglare
vlpsrr n1 eav de scurgere
vreise m1 plecare
vlse vt2 a nlocui , (mil.) a

schimba garda
vrette vt1 1. (gjre rett) a netezi,

a nivela, a ndrepta 2. (henrette) a
54

executa
vsjelet a2 nensufleit, mort
vrime vt1 a dezghea: ~

kjleskapet a dezghea frigiderul
vskaffe vt1 a anula, a suprima,

(en lov) a abroga
vriving m1 en kald ~ un du
rece
vskaffelse m1 abrogare,
desfiinare, abolire: avskaffelsen
av slaveriet abolirea sclaviei
vrunde vt1 a rotunji

(tall/hjrner) numere/coluri
vskalling m1 (om maling etc.)

scorojire, (om hud) descuamare,
(fig.) achiere
vruse vt1 a dezalcooliza

vrusningsstasjon m1 clinic de
dezalcoolizare
vskilting m1 retragere a plcilor

de nmatriculare
vruste vt1 1. (fjerne rust) a

ndeprta rugina 2. (mil.) a
dezarma
vskjed m1 1. (farvel) rmas bun:

ta ~ a-i lua rmas bun 2.
(oppsigelse) concediere f ~ a fi
concediat 3. (avgang) ieire la
pensie: ske ~ a-i da demisia
vsanne vt1 a respinge, a nega

vsats m1 (i trapp) palier, (i fjell)
teras
vskjedige vt1 a concedia
vse -s, -sett, vt a-i permite

avse tid til noe a-i gsi timpul
pentru ceva
vskjedigelse m1 concediere
vskjedssknad m1 cerere de
demisie
vsender m2 expeditor
vskjermet -, -e, perf. part.

protejat
vsetning m1 1. (handel) vnzare

2. (geologi) sediment, depozit
vsette -satte, -satt, vt 1.
(avskjedige) a destitui 2.
(reservere) a rezerva 3. (selge) a
vinde 4. (geologi) a depozita, a
depune
vskjre -skar, -skret, vt 1.

(forhindre) a mpiedica 2.
(avbryte) a ntrerupe
vsettelse m1 destituire
vskrekke vt1 a speria, a

intimida, (ta motet fra) a
descuraja
vskoge vt1 a despduri

vskoging m1 despdurire
vsi -sa, -sagt, vt a pronuna (en

dom) o sentin
vskrekkende a1
nspimnttor, nfricotor: et ~
vsides a3 izolat, solitar

avsndig a2 nebun
55

eksempel un exemplu groaznic
anului colar
vskrift m1 copie: rett ~

bekreftes se certific
conformitatea copiei cu originalul
vslutningsvis adv. n
ncheiere/concluzie, la sfrit
vslutte vt1 a termina, a sfri, a
ncheia (konto) a lichida
vskrive -skrev, -skrevet, vt 1. (gi

opp) a renuna 2. (skrive av) a
copia 3. (kon.) a deconta, a
amortiza
vsluttende a3 final, ultim

vsluttet -, -e, perf. part.
terminat, sfrit, ncheiat
vskrivning m1 1. (avskrift)
copiere 2. (kon.) decontare,
amortizare
vslre vt2 1. (avdekke) a

dezvlui, a revela 2. (avduke) a
dezveli, a inaugura
vskum -met, - mgar, pulama
vslrende a3 revelator
vsky1 m1 dezgust, repulsie:

vekke ~ hos noen a provoca
dezgust cuiva
vslring m1 destinuire,
dezvluire
vsl -slo, -sltt, vt a refuza
vsky2 vt4 a detesta, a repugna
vsmak m1 dezgust, aversiune

(for) fa de: f ~ for noe a avea
repulsie fa de
avskelig a2 detestabil,
dezgusttor, odios
vskygning m1 nuan
vsnitt n1 1. (del) (av tekst)

paragraf, (av bok) pasaj,
fragment: et nytt ~ i historien o
nou perioad istoric 2.
(avdeling) seciune
vskyvekkende a3 detestabil,
dezgusttor, odios
vslag n1 1. (rabatt) rabat,
reducere de pre 2. (refusjon)
refuz, neacceptare
vsondre vt1 a secreta
vslapning m1 relaxare,
destindere
vsondret -, -e, perf. part. izolat

vspark n1 (sport) lovitur de
ncepere
vslappende relaxant
vslappet a4 relaxat, destins
vspasere vi2 (omtrentlig) a-i

lua timp liber de la serviciu n
locul plii, a recupera orele
prestate suplimentar
vslepen a5 cult, rafinat

vslutning m1 sfrit, ncheiere,
(siste del) parte final:
skoleavslutning ncheiere a
vspeile vtr2 a (se) reflecta, a (se)

56

oglindi
nchidere
vspenning m1 1. (avslapning)
relaxare 2. (pol.) destindere
vstengt -, -e perf. part. 1.

(sperret) ncuiat, nchis 2.
(isolert) izolat
vsperring m1 baricad, barare,

(av politi) cordon de poliie
vstigning m1 ieire, coborre: ~

p hyre side coborrea pe
partea dreapt
vspiller m2 cititor (de CD etc.)

vspilling m1 play-back
vstikkende a3 excentric,
neobinuit
vspise v2 la seg ~ med a se

mulumi cu
vstikker m2 ocol, nconjur: ta

en ~ a se abate din drum
vspore vt2 (+fig.) a deraia

vsprang n1 (sport) avnt
vstive vt1 a praiui, (forsterke)

a ntri, a solidifica
vstamning m1 descenden, (av

ord) origine
vstraffe vt1 a pedepsi
vstand m1 distan, (intervall)

interval, (forskjell) deosebire: p
lang ~ la mare distan; p 10
kilometers ~ la o distan de 10
kilometri; holde noen p ~ a ine
pe cineva la distan; ta ~ fra noe
a dezaproba ceva
vstraffelse m1 pedepsire
vstresse v1 a se destinde, a
relaxa, a scpa de stres
vstressende pres. part. relaxant
vstumpet a4 ngust, limitat,
mrginit
vstandsmler m2 telemetru
vstpning m1 mulaj
vstedkomme -kom, -kommet, vt

a cauza, a duce la
vstte vt2 (med.) a respinge
vstemme -stemte, -stemt, vt a

armoniza
vst -sto, -sttt 1. (gi avkall) a

renuna (fra noe) la ceva 2.
(overlate) a ceda, a preda
vstemning m1 (votering)
votare, (i parlament) scrutin:
skriftlig ~ vot exprimat n scris
vstelse m1 cesiune,
(ekspropriasjon) expropriere
vstemt -, -e perf. part.

armonizat
vsverge vt1 a abjura
vsvekke vt1 a slbi, a reduce

vsvidd -, -e, perf. part. uscat, ars
vstengning m1 nchidere
vta -tok, -tatt, vi 1. (minske) a
vstengningskran m1 robinet de
57

descrete, a scdea, a se diminua

2. (kjpe) a cumpra
vtrappe vt1 a reduce treptat
vtagende a3 n
scdere/descretere: ~ mne lun
n descretere; ~ marked pia n
descretere
vtrekk n1 1. (ventilasjon)
ventilaie, ventilare 2. (vpen)
tragere (cu puca): vre sen i
avtrekket a fi cam domol
vtager m2 (kjper) cumprtor,

(forbruker) consumator
vtrekker m2 trgaci
vtrede n2 closet, toalet, WC
vtrekkshette m1 (p kjkken)
hot de buctrie
vtakbar a1 detaabil,
demontabil
vtroppende a3 care pleac
vtale1 m1 acord, (mteavtale)

ntlnire, (jur.) contract, (pol.)
tratat, pact: iflge ~ potrivit
acordului/conform nelegerii;
bryte en ~ a nclca/viola un
acord; gjre en ~ a ncheia un
acord; gjre en (mte)~ a fixa o
ntlnire
vtrykk n1 1. (merke) amprent,

urm 2. (opptrykk) copie,
reproducere
vtvinge -tvang, -tvunget, vt a
extorca, a stoarce, a smulge cu
fora
vvei m1 (feil vei) drum greit:
fre noen p avveier a
dezorienta/a deruta pe cineva;
komme p avveier a se pierde
vtale2 vt2 a stabili, a fixa: ~ en

pris/en tid a stabili un pre/o or;
~ mtes a fixa o ntlnire
vveie vt3 a cntri
vtale|brudd n1
nclcare/violare a acordului.
~feste vt1 a stabili prin contract
vvekslende a3 variat, (+adv.)

alternativ
vveksling m1 variaie,
(forandring) schimbare
vtalt -, -e, perf. part. stabilit,

fixat: som ~ dup cum s-a stabilit;
~ spill complot; til ~ tid la ora
stabilit
vvenne -vente, -vent, vt 1.

(spedbarn) a nrca 2. (miste
vanen) a dezva 3. (helbrede) a
vindeca
vtegne vr1 a se profila, a se

reflecta
vvennings|klinikk m1 clinic
de dezintoxicare. ~kur m1 cur
de dezintoxicare
vtjene vt2 ~ verneplikten a-i

face stagiul militar
58

vvente vt1 a atepta

vventende a3 forholde seg ~ a
sta n expectativ
vvikling m1 1. (gjennomfring)
desfurare 2. (nedleggelse)
(kon.) lichidare
vverge vt1 a preveni, (hindre) a

mpiedica
vvirke v1 (skogbruk) (hogge) a

tia, a produce
vvik n1 1. (divergens) deviere,

abatere: psykiske ~
abateri/devieri psihice 2.
(forskjell) diferen, deosebire
vvise vt2 1. (avsl) a refuza, a

respinge 2. (tilbakevise) a nega, a
repudia 3. (jus.) a recuza
vvisning m1 1. (avslag)
respingere, refuz 2. (ved grense)
refuz 3. (jus.) recuzare
vvike v2 1. (vike) a se abate (fra)

de la, a devia 2. (vre forskjellig)
a se deosebi
vvisningsreaksjon m1 (med.)
respingere a transplantului
vvikende a3 diferit, divergent
vvpne vt1 a dezarma
vviker m2 (pol., rel.) disident,

deviant
vvpnende (fig.) care

dezarmeaz
vvikle vt1 1. (gjennomfre) a

realiza, a desfura 2. (ende) a
termina, a lichida
ayatlla m1 ayatolah
aztker m2 aztec
59
B
b -en, -er 1. (bokstav og lyd)
litera/sunetul b 2. (mus.)
(fortegn): bemol 3. (note) si
bemol
costum de baie. ~hndkle -et,

-klr prosop de baie. ~kar n1
cad de baie. ~kpe m1 halat de
baie. ~matte m1 covora de baie.
~rom -met, - (camer de) baie.
~sted -et, -er staiune balnear.
~strand -en, -strender plaj,
trand. ~vann n1 ap de baie:
kaste barnet ut med
badevannet a arunca i copilul
odat cu apa de baie
bbbel -et, -e plvrgeal

bbel subst. Babel: Babels trn
turnul Babel
bble v1 a plvrgi, a sporovi
bbelsk a2 babelic
bbord (mar.) babord
bby m1 bebe, bebelu, prunc
babylnsk a2 babilonic
bde vi1 a face baie, a se sclda:

vre badet i svette a fi leoarc
de sudoare
bacalo m1 bacala
bdeby m1 staiune balnear
bchelor m1 (ped.) liceniat
bdminton m1 (sport)
badminton. ~bane m1 teren de
badminton
bbyklr (pl.) haine de bebelu
bchelorgrad m1 (ped.) licen

back m1 (sport) bec, funda
bdstue m1 saun
bckhand m1 (sport) rever

bcon n1 slnin
bag m1 saco
bad n1 1. (det bade) baie,

scldat: ta et ~ a face baie 2.
(baderom) baie: det er ledig p
badet e liber la baie 3. (vske)
baie 4. (badested) bi, staiune
balnear
bagatll m1 bagatel, fleac
bagsje m1 bagaj. ~brett n3

portbagaj (biciclet). ~forsikring
m1 asigurare de bagaj. ~grind m1
(auto) galerie de bagaje. ~rom
-met, - (auto) portbagaj
bagatellisre vt2 a bagateliza, a
minimaliza
bde|basseng n3 piscin.
~anstalt se badested. ~bukse m1
chiloi de baie, slip. ~drakt m1
bagatllmessig a2 neesenial,
60

~grd m1 curte din spate/din

fund. ~hjul n1 roat din spate.
~hode n2 (anat.) occiput: jeg har
det i bakhodet (omtrentlig) in
minte. ~hnd -en, -hender: ha
noe i ~ a avea ceva n
rezerv/pregtit n caz de nevoie.
~kropp m1 (biol.) abdomen.
~ladning m1 cu ncrcare pe la
culat. ~lekse m1 komme i
bakleksa a rmne n urm.
~lomme m1 buzunar de la spate.
~lys n1 (auto) lumin de poziie.
~ls m1 g i bakls (fig.) a se
mpotmoli. ~mann -en, -menn
persoana care trage sforile. ~part
m1 (biol.) abdomen. ~rom -met, camer din spate. ~rute m1 (auto)
lunet, geam din spate. ~rus m1
mahmureal. ~sete n2 banchet
din spate. ~side m1 parte din
spate: 1. (av ark) verso 2. (av
mynt etc.) revers: baksiden av
medaljen reversul medaliei.
~skjerm m1 (auto) arip din
spate. ~slag n1 (tekn.) recul, (fig.)
ntorstur, turnur. ~snakk m1
calomniere, defimare. ~snakke
vt1 a calomnia, a ponegri, a brfi.
~stavn m1 (mar.) pup.
~streversk a2 reacionar,
retrograd. ~stykke n2 parte din
spate. ~tale se baksnakke.
~tanke m1 gnd ascuns. ~tropp
lipsit de importan
baha m1 (rel.) bahai
baisse m1 (kon.) scdere a
cursului
bjas m1 clovn, paia, bufon
bajontt m1 baionet
bak1 m1 (rygg) spinare, spate,
(bakende) fund, ezut
bak2 prep., adv. 1. prep. dup, n
spatele: ~ huset dup cas/n
spatele casei; huset ~ fjellene
casa de dincolo de muni fre
noen ~ lyset a pcli pe cineva ha
noen ~ seg a avea pe cineva de
partea sa 2. adv. n spate: huset
med fjellet bak casa cu muntele
n spate
bk|aksel -en, -sler (tekn.) osie
din spate. ~ben n1 picior dinapoi
sette seg p bakbena (fig.) a se
opune. ~binde -bandt, -bundet, vt
a lega minile la spate. ~del m1
ezut, fund. ~dr m1 ua din
fund/din dos. ~evje m1 jap,
(fig.) impas, stagnare: komme
inn i en ~ a ajunge ntr-un impas.
~fra adv. de dindrt. ~gate m1
strad lturalnic/dosnic.
~grunn m1 1. (teater, flate) (plan
de) fond, fundal 2. (grunnlag)
fundal: p ~ av noen skandaler
pe fundalul unor scandaluri 3.
(oppvekst) condiie social.
61

m1 (mil.) ariergard. ~vaskelse

m1 calomniere, defimare. ~vei
m1 intrare prin spate: (fig.) g
bakveier a folosi metode
dubioase. ~verk n3 prjituri,
patiserie
pant, coast 2. (jord) pmnt:

legge noen i bakken a culca pe
cineva la pmnt
bke vt2 a coace: sola baker

soarele arde
bkke|kam -men, -mer creast.

~kontakt m1 sim al realitii,
contact cu realitatea. ~mannskap
n3 echipaj la sol. ~personell n3
personal de la sol. ~rekord m1
(sport) record la trambulin.
~topp m1 vrf de pant
bkke vit1: 1. (marin., g

bakover) a da mainile napoi 2.
(sttte) a sprijini, a ajuta
bakeltt m1 bachelit
bkenfor prep., adv. dup, n
spatele: ~ teksten dincolo de text
bke|papir n3 hrtie de copt.
~pulver -et, -e praf de copt
bkkels m1 produse de patiserie.

vann~ ecler
bker m2 brutar
bker|butikk m1 brutrie. ~ovn
m1 cuptor
bkkestart m1 pornire din pant

bkket a2 accidentat, cu pante
bakeri n3 brutrie, magazin de

pine
bklengs adv. de-a-ndrtelea,

de-a-ndoaselea, invers
bkerst adj. superlativ cel mai

din urm/din spate: bakerste
punkt punctul cel mai din spate:
bakerste rad rndul cel mai din
spate
bkom prep., adv. dup, n

spatele, n dosul: ~ huset n
spatele casei
bkover adv. napoi
bketter adv. pe urm, mai trziu
bkoverbyd a2 aplecat napoi
bkgrunnsmusikk m1 muzic de
fond
bkp prep., adv. n spatele:

komme ~ noen a surprinde pe
cineva
bkhjulsdrift m1 traciune (pe)

spate
bkse vt1 a se trudi (med noe) cu

ceva
bkhold n1 ambuscad
bakst m1 coacere, produs de

cofetrie
bkkanal n3 bacanal
1
bkke m1 (brett) tav, platou
baktrie m1 (med.) bacterie,
bkke2 m1: 1. (om terreng)

62

(fam.) microb. ~flora m1 flor

microbian. ~koloni m1 colonie
de bacterii
merge la bal
bakterill -lt, -lle bacterian
bllast m1 balast
ballde m1: 1. (mus.) balad 2.

(leven) trboi, scandal
bakteriolg m1 bacteriolog
blle m1 1. (anat., fam.) scrot 2.

(med varer) balot
bkut adv. ndrt, napoi:

sparke ~ a izbi cu picioarele
ballerna m1 balerin
bkvendt a2 1. (vanskelig) greu

2. (vrangsnudd) ntors pe dos 3.
(unaturlig) nefiresc
balltt m1 balet
ballistkk m1 balistic
ballng m1 balon
bal n1 (strev) trud
bllspill n1 joc cu mingea
balalika m1 (mus.) balalaic
blsa m1 (bot.) balsa
balnse m1 1. (likevekt)
echilibru: miste balansen a-i
pierde echilibrul 2. (kon.)
balan, echilibru economic
blsam m1 (+fig.) balsam

balsamre vt2 a mblsma
blsatre -et, -trr (bot.) balsa
balnsepunkt n3 punct de
echilibru
blter m2 baltic
balansre v2 1. (holde i likevekt)

a menine n echilibru: ~ p line a
dansa pe srm 2. (regnskap) a
echilibra
balustrde m1 balustrad
baldakn m1 baldachin
banl a1 banal
bltisk a2 baltic
bmbus m1 (bot.) bambus
bmse m1 (zool.) urs, (fam.) mo
Martin
blderbr m1 (bot.) romani

nemirositoare
banalisre vt2 a banaliza

banalitt m1 banalitate
ble vt1 a trudi, a se strdui
bann m1 banan
blje m1 (omtrentlig) balie, cad
bann|plante m1 (bot.) banan,

bananier. ~plugg m1 (tekn.) (fi)
banan. ~republikk m1 republic
bananier. ~skall n1 coaj de
banan
blkansk a2 balcanic
balkng m1 (+teater) balcon
ball1 m1 minge
ball2 n3 (fest) bal: g p ~ a
63

band1 n1 (mus.) band, band,

trup
adversarului. ~legeme n2 (tekn.)

terasament (de cale ferat).
~mann -en, -menn (morder)
uciga. ~rekord m1 palmares.
~sr n1 (hist.) ran mortal
band2 se bnd
bandsje m1 bandaj
bandasjre vt2 a bandaja, a
pansa
bang interj. bum

bnjo m1 (mus.) banjo
bandasjst m1 bandajist
bank1 m1 btaie: gi noen ~ a bate

pe cineva
bnde m1 band, ceat, gac

bndefrer m2 ef de band
bank2 m1 (kon.) banc
bndhund m1 cine de paz
bnk|automat m1 bancomat.
~boks m1 cutie de valori, seif.
~direktr m1 director de banc.
~filial m1 filial bancar.
~funksjonr m1 funcionar de
banc. ~giro m1 virament prin
banc, (blankett) virament.
~innskudd n1 depunere bancar.
~konto m1 cont bancar. ~kort n1
card bancar. ~kreditt m1 credit
bancar. ~ln n1 mprumut bancar
bandtt m1 bandit
bandolr n3 (mil.) bandulier
bndy m1 bandy
bndyklle m1 cros
bne1 m1 1. (jevn vei) cale, drum:
fri ~ drum liber; i lange baner n
cantitate mare 2. (idrettsplass)
teren 3. (bevegelseslinje) (om
stjerne) orbit: bringe noe p ~ a
aduce vorba despre ceva 4.
(karriere) carier 5. (tapet etc.)
band
bnke1 m1 banc (de nisip)

bnke2 vt1 1. (dunke) a bate: ~ p
dra a bate la u: ~ tepper a
bate covoare 2. (gi rytmisk lyd) a
bate: hjertet banker inima bate
3. (gi juling) a bate, a-i da cuiva o
btaie: ~ noe inn i hodet p noen
a-i bga cuiva ceva n cap
bne m1 (hist.) moarte

bne3 vr1: ~ vei for a croi drum
pentru; ~ seg vei gjennom en
mengde a-i face drum ntr-o
mulime, a rzbi
bne|brytende a3 epocal,
(nyskapende) inovator. ~bryter
m2 (nyskaper) deschiztor de
drumuri. ~halvdel m1 jumtatea
terenului: annen ~ terenul
bankertt m1 faliment
banktt m1 banchet
bankir m1 bancher
64

barbrer m2 brbier, frizer
bnn|bulle m1 (rel.) bul de

excomunicare. ~lyse vt2 a
excomunica, (forby) a interzice
barbring m1 ras, brbierit

brdehval m1 (zool.) balen cu
fanoane
bnne vi1 a njura, a ocr

banner -et, -e banner
bnning m1 njurtur
bardn m1 (til telt)

frnghie/sfoar de cort
bntamvekt m1 (sport) categoria

coco
bards a1, adv. brusc, subit,

neateptat
bntu m1 bantu
bre adv. 1. (utelukkende) numai,

doar, nu dect: det er ~ meg
sunt numai eu; dette er ~
begynnelsen acesta e numai
nceputul; jeg har ~ en bok nu
am dect o carte; jeg har ~ spist
et eple am mncat doar un mr 2.
(uttrykk for nske/frykt): ~ han
kom! numai de-ar veni!; ~ jeg
kunne f sove! dac a putea
dormi!; ~ jeg hadde visst det!
numai s fi tiut!
baptst m1 baptist
bar1 m1 (utested) bar
bar2 -en, - (fys.) bar
bar3 a1 (naken) gol, nud,
dezbrcat
barbr m1 barbar
barbrisk a2 barbar, slbatic,
crud
br|bent a2 descul, cu piciorale
goale. ~disk m1 tejghea. ~frost
m1 ger fr zpad. ~hodet a4 cu
capul gol/descoperit. ~keeper m2
barman. ~krakk m1 scaun de bar.
~mark m1 sol fr zpad. ~nl
m1 (bot.) ac de conifere
brium n1 (kjem.) bariu

bark m1 (bot.) scoar, coaj
barkarle m1 (mus.) barcarol
brkbille m1 (zool.) gndac de
scoar
barbr|blad n3 lam de ras.

~hvel -en, -vler aparat de ras
(clasic). ~krem m1 crem de ras.
~maskin m1 main de brbierit.
~salong m1 frizerie. ~skum -met,
- spum de ras
brke vt1 a descoji

brket a4 barkete never mini
bttorite
brlind m1 (bot.) tis
barm m1 piept, sn: ha stor ~ a fi
pieptoas; nre en slange ved
sin ~ a crete un arpe la sn
barbre vtr2 a (se) brbieri, a (se)

rade
65

barmhjrtig a2 milos, milostiv,

caritabil
presupus. ~flokk m1: ha en stor

~ a avea o gloat de copii. ~hage
m1 grdini (de copii). ~hjem
-met, - cas de copii, orfelinat.
~lammelse m1 (med.) paralizie
infantil, poliomielit. ~lege m1
(med.) pediatru. ~lrdom -men,
-mer nvtur din
copilrie/elementar. ~mat m1
mncare pentru copii, (fig.) lucru
uor de fcut. ~mishandling m1
maltratare a copilului. ~ombud
n1 Comisar pentru probleme
legate de copii. ~oppdragelse m1
educaie a copilului, cretere a
copilului. ~pike m1 ddac, bon.
~psykiatri m1 psihiatrie a
copilului. ~psykologi m1
psihologie a copilului. ~rumpe
m1 (fig.) fundule de copil. ~seng
m1 pat de copil. ~sikring m1
siguran a copilului. ~skole m1:
1. (bygning) coal primar 2.
(ped. omtrentlig) nvmnt
primar. ~sprk n1 limb a
copilului. ~sykdom -men, -mer
(med.) boal infantil. ~tall n1
numr al copiilor. ~trinn n1 (ped.
omtrentlig) nvmnt primar.
~tro m1 credin n care te
formezi. ~trygd m1 alocaie
pentru copii. ~vakt m1
baby-sitter: sitte ~ a supraveghea
un copil. ~vennlig a2 adaptat
barmhjrtighet m1 mil,
ndurare, caritate
barmhjrtighetsdrap n1
eutanasie
barn n1 (+ssken) copil,
(etterkommer+) descendent:
uekte ~ copil nelegitim/din flori;
ha ~ a avea copii; fde et ~ a
nate un copil; han er et stort
barn e naiv; vre med ~ a fi
gravid; like ~ leker best cine se
aseamn, se adun
brnaktig a2 pueril, copilros
brndom -men, -mer copilrie:
g i barndommen a da n mintea
copiilor
brndoms|hjem -met, - cas
printeasc. ~venn m1 prieten din
copilrie
brne|arbeid n3 munc a
copiilor. ~barn n1 nepot.
~begrensning m1 control al
natalitii, limitare a natalitii.
~bidrag n1 pensie de
ntreinere/alimentar. ~billett
m1 bilet pentru copil. ~bok -en,
-bker carte pentru copii.
~ddelighet m1 mortalitate
infantil. ~dp m1 (rel.) botez.
~familie m1 familie cu copii.
~far -en, -fedre tat: antatt ~ tat
66

copiilor. ~vern n1 ocrotire a

copilului, (institusjon, omtrentlig)
direcia de protecie a copilului.
~vogn m1 crucior (de copii)
brskog m1 pdure de
conifere/boreal
bart m1 musta
brtender m2 barman
brneverns|institusjon m1
(omtrentlig) centru de plasament
pentru copii. ~nemnd m1
(omtrentlig) serviciu public de
asisten social
brtre -et, -trr (bot. pl.)

conifere
bryton m1 (mus., + person)
bariton
bas m1 ef de echip
brnlig a2 spontan, copilros
basl a1 fundamental, de baz
brnsben n fra ~ av din copilrie
basr m1 bazar
brnslig a2 naiv, pueril,

(umoden) imatur
bse1 m1 (mil.) baz

bse2 m1 (kjemi) baz
barkk m1 baroc, (fig.) ciudat,

bizar
bseball m1 (sport) base-ball
barkkmusikk m1 muzic
baroc
basre vr2 a se baza (p) pe
baromter -et, -tre barometru
basll m1 bacil, bacterie
barn m1 baron
bsis m1 baz, fundament
baronsse m1 baroneas
bsisk a2 bazic
barrakda m1 (zool.) baracud
bske vi1 a bate din aripi
brre m1 1. (stang) bar, drug 2.

(blokk) lingou
bsker m2 basc
barrire m1 barier
bsketball se basket
bskisk m1 (sprk) limba basc
baslikum m1 (bot.) busuioc
bsket m (sport) baschet
barrikde m1 baricad
barrikadre vt2 a baricada
bass m1 (mus.) bas: spille ~ a

cnta partea basului
barsel -slet, -sler natere

barsk a1 aspru, sever, (herdet)
robust
bassng n3 bazin
brsking m1 persoan rezistent,

puternic
bast m1 (bot.) rafie
bassst m1 (mus.) basist

bsta interj. og dermed ~ ! i cu
67

2. (holde bnn) a se ruga: ~ til

Gud a se ruga la/lui Dumnezeu; ~
for noen a se ruga pentru cineva
3. (invitere) a invita: ~ noen til
middag a invita pe cineva la cin
asta basta!
bastnt a2 solid, robust, puternic
bastrd m1 bastard
bste vt1 a lega fedele
bastin m1 (+fig.) bastion
barbeide vt1 a prelucra,

(tilpasse) a adapta ~ jorda a
munci pmntul
basn m1 (mus.) trombon

batlje m1 btlie, (kamp) lupt
bataljn m1 (mil., +fig.) batalion
batkk m1 batic
barbeiding m1 prelucrare,
(tilpassing) adaptare
batng m1 baston de cauciuc
beat [bit] m1 (mus.) beat
batter n3 1. (fys.) baterie,

acumulator: lade et ~ a ncrca o
baterie 2. (mil., mus.) baterie
batnik m1 beatnic
beaufrtskala m1 scara Beaufort
bebdd -, -e perf. part. locuit,
populat
batterlader m2 ncrctor de
baterie
bebelig a2 locuibil
batterst m1 (mus.) baterist
bebelseshus n1 cas de locuit
bufil m1 bomfaier, ferestru

pentru tiatul metalelor
beber m2 locatar
bebride vt1 a reproa, a critica, a
blama: ~ noen noe a-i reproa
ceva cuiva
baug m1 (mar.) pror

buta m1 monument de piatr
baukstt m1 bauxit
bebridelse m1 repro, blam
bavin m1 (zool.) pavian, babuin

byer m2 bere brun
bebridende a3 mustrtor: i en ~
tone pe un ton de repro
byrer m2 bavarez
bebrllet a4 cu ochelari
bazoka m1 bazooka
bebdelsesdag m1 Maria ~ (rel.)

Buna Vestire
B-dr m1 (mus.) si bemol major
bebgge -bygde, -bygd, vt a cldi,

a construi: bebygd omrde teren
cldit
be ba, bedt, vt 1. (anmode) a cere,

a ruga: ~ noen om noe a-i cere
cuiva ceva; ~ noen om gjre
noe a ruga pe cineva s fac ceva;
~ om unnskyldning a cere iertare
bebggelse m1 construcii,
cldiri, (sted) aezare
68

becquerl m (kjem.) becquerelit
mbunti
bed n1 strat (de flori), rond
bdrestilt a2 nstrit, situat
bedgelig a2 ncet, domol,

tacticos
bdreviter m2 atottiutor
bedrft m1 1. (foretak)
ntreprindere, firm 2. (bragd)
isprav, reuit
bdding m1 (mar.) cal

bde|hus n1 (evangelisk) cas de
rugciune. ~teppe n2 (rel.) covor
de rugciune
bedrftskonomi m1
administrare a afacerilor
bedkke vt1 (zool.) a monta, a

goni
bdring m1 (med.) nsntoire,

ntremare
bedkking m1 (zool.) mont
bedrve -drev, -drevet, vt a face, a

comite: ~ hor a comite adulter
bedrvet a4 stricat, ncrit

bedr -dro(g), -dratt, vt a nela,
a amgi: ~ kundene a-i nela
clienii; ~ sin kone a-i nela
nevasta
bedrve vt1 a ntrista, a ndurera,

a mhni
bedrg n1 1. (narring)
neltorie, impostur 2. (illusjon)
iluzie
bedrvelse m1 jale, ntristare
bedrger m2 impostor, arlatan
bedre vt2 a afirma solemn
bedrvelig a2 jalnic, deplorabil,

mizerabil
bedgget a4 puin beat
bedun m1 beduin
bedrager n3 escrocherie,
nelciune
bedmme -dmte, -dmt, vt a

judeca, a evalua, a aprecia
bedrgersk a2 neltor,
fraudulos
bedmmelse m1 judecat,
evaluare, apreciere
bdre1 adj. adv. i komparativ mai

bun, mai bine: ~ sent enn aldri
mai bine mai trziu dect
niciodat; av ~ familie de familie
bun; desto ~ cu att mai bine;
han blir ~ og ~ e din ce n ce mai
bine; f det ~ a se simi mai bine
bedmmelseskomit m1 comisie
de evaluare
bedve vt2 (med.) a anestezia
bedvelse m1 (med.) anestezie
bedvelsesmiddel -midlet,
-midler (med.) anestezic,
anesteziant
bdre2 vt2 a ameliora, a

69

bedre vt1 a fermeca, (forfre) a

seduce
simi: jeg befinner meg godt m

simt bine
bedrende a3 fermector,
ncnttor
befppelse m1 confuzie,
zpceal
bedige vt1 a jura, a ntri prin

jurmnt
befltte vr1 ~ seg p a-i da

osteneala s
befl n1 (mil.) ofieri i subofieri
beflke vt1 a popula

beflkning m1 populaie
befle vt2 a comanda, a ordona, a

porunci
beflkningspolitikk m1 politic
a populaiei
befling m1 comand, ordin

beflsskole m1 (omtrentlig)
coal militar
befring m1 inspecie, control
befordre vt1 1. (transportere) a

transporta 2. (fremme) a promova
3. (forfremme) a avansa n grad
beftning m1 ha ~ med noe a se

ocupa cu ceva; ikke ha ~ med
noe a nu avea de-a face cu ceva
befrdring m1 1. (transport)
transport, transportare 2.
(forfremmelse) avansare n grad
beftte vr1 ~ seg med noe a avea

de-a face cu ceva
befrdringsmiddel -midlet,
-midler mijloc de transport
befngt a2: 1. (plaget) infestat: ~

med rotter infestat de obolani 2.
(smittet) contaminat, molipisit
(av) de
befrkte vt1 (mar.) a navlosi, a

nchiria
befr vtr4 a (se) elibera
befrdet a4 umblat, circulat
befrelse m1 eliberare, (lettelse)

uurare
befste vt1 a fortifica, a

consolida, (+fig.) a ntri
befrende a3 eliberator: et ~
sukk un suspin de uurare
befstning m1 fortificaie
befrer m2 eliberator
befnne -fant, -funnet, vr 1.

(vre) a se afla, a se gsi: han
befinner seg i Norge el se afl n
Norvegia; han befinner seg i en
kritisk situasjon se gsete ntr-o
situaie critic 2. (like seg) a se
befrkte vt1 a fecunda

befrktning m1 fecundaie,
fecundare: kunstig ~ fecundare
artificial
befrktnings|dyktig a2
fecundabil. ~hindrende a3
70

anticoncepional: ~ middel
(mijloc) anticoncepional
a pofti
befle vt2 a pipi
begjrlig a2 pofticios, lacom
befling m1 pipire
begl v4 a privi/a se uita int (p

noe/n) la ceva/cineva
begjring m1 cerere
begvelse m1 dar, talent
begnia m1 (bot.) begonie
begvet a4 nzestrat, dotat,

talentat
begrve vt3 a nmormnta, a

ngropa
begistre vt1 a entuziasma, a

nflcra: la seg ~ a se
entuziasma, a se nflcra
begrvelse m1 nmormntare,
(rel.) prohod
begistring m1 entuziasm,
nflcrare: motta noe med ~ a
primi ceva cu entuziasm
begrvelsesbyr n3 firm de
pompe funebre
bger -et, -gre (+bot.) potir,

(pokal+) pocal
begrnse vt1 a limita, a restrnge
begrdelig a2 trist, deplorabil

begrnset a4 limitat, redus,
restrns, mrginit: ~ hastighet
vitez redus
bgge det., pron. amndoi, ambii:

~ armene amndou
braele/ambele brae; ~ deler i
una i alta; vi ~ noi amndoi; ~
mine snner amndoi fiii mei; ~
sstrene mine ambele surori ale
mele; ~ kom au venit amndoi;
jeg ga ~ rett le-am dat dreptate
amndorura
begrnsning m1 limitare,
restrngere: kjenne sin ~ a-i
cunoate limitele
begrp n3 noiune, concept, idee:
hun har ikke ~ om det habar
n-are de asta
begrps|forvirring m1 confuzie
de idei. ~messig a2 referitor la
noiuni
beg -ga(v), -gitt vr: ~ seg p vei

a porni la drum
begvenhet m1 eveniment,
ntmplare
begrpe -grep, -grepet, vt a

pricepe, a nelege
begvenhetsrik a1 bogat n
evenimente
begrpelig a2 inteligibil, clar

begrnne vt1 a justifica, a motiva
begjr n1 dorin, jind, patim
begrnnelse m1 justificare,
begjre vt2 a rvni (noe) la ceva,

71

5. (bruke) a folosi, a mnui
motivare: jeg ser ikke

begrunnelsen for beslutningen
nu vd motivarea acestei decizii
begnstige vt1 a favoriza, a
avantaja, a prtini
behndling m1: 1. (med.)

tratament, terapie 2. (drfting)
discuie, dezbatere 3. (medfart)
tratament
begnne begynte, begynt, vt a

ncepe, a iniia: ~ en kampanje a
iniia o campanie
behndlings|hjem -met, - centru

de tratament. ~mte m1 mod de
tratament
begnnelse m1 nceput: fra

begynnelsen de la (bun) nceput;
i begynnelsen la nceput;
begynnelsen av ret nceputul
anului
behftet -, -e perf. part. ~ med

mangler plin de lipsuri
behndig a2 ndemnatic, dibaci,
priceput
behrske vtr1 1. (styre, mestre) a
stpni, a domina 2. (kunne) a
cunoate, a stpni: ~ seks sprk
a cunoate ase limbi 3. (styre
seg) a se stpni
begnner m2 nceptor, debutant

begnner|bok -en, -bker carte
elementar. ~feil -en, - greeal
elementar. ~lnn m1 salariu de
ncadrare
behrskelse m1 control,
stpnire
beg -gikk, -gtt, vt a comite, a

face: ~ en feil a comite o greeal
behrsket a4 stpnit, calm: ~

optimisme optimism moderat
behg n1 1. (glede) plcere 2.

(skjnn) plac: etter ~ dup bunul
plac
behjlpelig a2 serviabil, ajuttor

behld subst. i god ~ viu i
nevtmat; unnslippe med livet i
~ a scpa cu via
behge vt1 a-i plcea, a-i fi pe

plac: (foreldet) hva behager?
poftii?
behlde -holdt, -holdt, vt a pstra,

a menine: ~ fatningen a-i pstra
cumptul; ikke kunne ~ maten a
nu putea reine mncarea
behgelig a2 plcut, agreabil

behndle vt1 1. (oppfre seg) a
se purta (mot) cu: ~ noen drlig a
se purta urt cu cineva 2.
(bearbeide) a prelucra 3. (med.) a
trata 4. (drfte) a trata, a discuta
behlder m2 recipient, rezervor

behldning m1 stoc, rezerv
behv n1 necesitate, nevoie:
72

etter ~ dup nevoie
bite2 v1 a pate
behvsprving m1 (omtrentlig)
verificare a posibilitilor
financiare
biteomrde n2 plai, zon de

pscut
behrig a2 adecvat, potrivit
bekjmpe vt1 a combate
bek n1 catran, gudron, smoal
behve vt3 a necesita, a avea

nevoie de
bekjmpelse m1 combatere,
lupt
bh m1 sutien
bekjnne -kjente, -kjent, vt 1.

(tilst) a mrturisi, a recunoate 2.
(sin tro): ~ seg til
kristendommen a fi cretin 3.
(skrifte) a se spovedi
behret a4 pros
beige [besj] a3 bej
bile vt2 a curta
biler m2 pretendent, admirator,
(ironisk) curtezan
bekjnnelse m1 1. (tilstelse)
mrturisire 2. (skrifteml)
spovedanie 3. (konfesjon)
confesiune
bein n1 1. (kroppsdel) (+p

mbler) picior: p bare ~ cu
picioarele goale; rask til beins
bun de picior; komme seg p
beina a se pune pe picioare; ta
beina p nakken a-i lua
picioarele la spinare; vre drlig
til beins a merge greu 2.
(knokkel) (+i fisk) os, ciolan: han
er bare skinn og ~ e numai piele
i os
bekjnt a2 cunoscut: meg ~ dup

cte tiu; en ~ av meg un
cunoscut de-al meu
bekjntgjre -gjorde, -gjort, vt a
anuna, a vesti, a
informa,(offentlig) a promulga
bekjntskap n3 cunotin:
stifte/gjre ~ med noen a face
cunotin cu cineva
bin|brudd n1 fractur.
~bygning m1 osatur. ~fri -tt, -e
fr oase, dezosat. ~rangel -et,
-gler schelet
bekjntskapskrets m1 cerc de
cunotine
bekk m1 pru, grl: mange
bekker sm gjr en stor
ncetul cu ncetul se face oelul
beis m1 bai
bise vt2 a biui
bekkasn m1 (zool.) beca,

becain
beist n1 brut, monstru, bestie

1
bite n2 (mark) pune

73

bkken n3: 1. (kar) (med.) urinal

2. (anat.) pelvis 3. (mus.)
chimval, cimbal
dificulti economice
bekmringsfull a1 ngrijortor
belge v1 ~ seg p noe a fi
pregtit pentru ceva
beklge vtr1 1. (unnskylde) a

regreta 2. (refl. klage) a se plnge
belste vt1 a ncrca: ~ en konto

a ncrca un cont
beklgelig a2 deplorabil,
regretabil
belstning m1 ncrcare
beklgeligvis adv. din pcate
belgg n1 1. (lag) strat, placaj: ~

p tunga limb sabural 2. (p
sykehus etc.) numr de paturi
ocupate 3. ( kjensgjerning) fapt
beklgelse m1 1. (klage)
plngere 2. (sorg) doliu, jale
bekldning m1 1. (klesdrakt)
mbrcminte 2. (tekn., lag)
cptueal
beklmmende a3 ngrijortor,
deprimant
belgge -la, -lagt, vt 1. (legge

lag) a placa, a acoperi, a mbrca
2. (gi belegg for) a ilustra cu
exemple
beklmt a2 nelinitit, timid, sfios
belilig a2 oportun
bekmst m1 f sin ~ a cpta

ceea ce merit
belire vt1 a asedia

belirer m1 asediator
bekste vt1 a suporta cheltuielile
beliring m1 asediu
bekrfte vt1 a confirma, a atesta:

~ en oversettelse a legaliza o
traducere
belst a2 citit, nvat, (lrd)

erudit
belven a5 politicos,
(verdensvant) umblat prin lume
bekrftelse m1 confirmare
bekrftende a3 afirmativ
blgier m2 belgian
bekvm -t, -me comod,

confortabil
blgisk a2 belgian
blgplante m1 (bot.) plant
leguminoas
bekmre vr1 a se ngrijora (om)

de
belggende a3 aezat, situat,

plasat
bekmret -, -e perf. part.

ngrijorat, (urolig) nelinitit
belggenhet m1 poziie, aezare
bekmring m1 grij, ngrijorare:

konomiske bekymringer
blje v1 1. (brle) a zbiera 2.

74

bemrkning m1 remarc,
observaie, comentariu,
(innvending) obiecie
(drikke) a bea pn la fund

belladnna m1 (bot.) mtrgun
blte n2 1. (rem) curea, centur,
(til nasjonaldrakt) bru 2.
(beltested) talie: et slag under
beltet/beltestedet o lovitur sub
centur 3. (geol.) fie
bemndige vt1 a autoriza (noen)

pe cineva (til ) s
bemndigelse m1 autorizare,
mputernicire
bnde v2 a ndoi
belse vt2 a ilumina, (fig.) a

elucida, a clarifica
belsning m1 iluminat
bndel|bnd n1 panglic. ~orm

m1 (zool.) panglic, tenie
belst -, -e perf. part. iluminat,

(fig.) elucidat
benediktner m2 (+likr)
benedictin
belre vt2 a nva (noen noe) pe

cineva ceva
benkte vt1 a nega, a tgdui
belnne -lnte, -lnt, vt a

recompensa, a rsplti
binete a3 (knoklete) osos, (med

bein) plin de oase
belnning m1 recompens,
rsplat
benvne vt2 a numi, a denumi
benktende a3 negativ
belp n1 sum
benvnelse m1 nume, numire,

denumire
belpe -lp, -lpt, vr: ~ seg til a

se cifra la, a nsuma
bengler m2 bengalez
bemnne v1 a echipa
benglsk a2 bengalez: ~
belysning foc bengal, foc de
artificii
bemnning m1 echipaj
bngel -en -gler (tnr) bdran
bemktige vr1 a ocupa, a-i

nsui
benk m1 banc
bemrke vt1: 1. (ense) a observa,

a vedea 2. (uttale om) a remarca
bnke|forslag n1 (pol.,
omtrentlig) moiune. ~rad m1
rnd
belne vt2 a ipoteca
bnke vr1 a se aeza la mas
bemrkelsesverdig a2
remarcabil, (betydningsfull)
important
bn|klr pantaloni. ~ls a1 fr

picioare. ~marg m1 (anat.) esut
75

medular. ~mel n1 fin de oase.

~skjrhet m1 (med.)
osteoporoz. ~substans m1
(anat.) mduv
berdvillig adv. serviabil, sritor
bensn m1 benzin
bergnende a3 egoist, intrigant
bergne vt1 a calcula, (ansl) a

evalua
bergnelig a2 calculabil
bensn|avgift m1 tax pe benzin.

~drevet (motor) cu benzin.
~forbruk n1 consum de benzin.
~motor m1 motor cu benzin.
~stasjon m1 staie de benzin,
benzinrie. ~tank m1 rezervor de
benzin
bergning m1 1. (kalkyle)
calculare 2. (vurdering) estimare
3. (baktanke) intenii rele
berist a2 umblat, care a cltorit
mult
bret m1 beret
bertning m1 1. (fortelling)
relatare, povestire 2. (rapport)
raport
bensl n1 benzol
bentte vt1 a folosi, a utiliza: ~
seg av noe a se folosi de ceva; ~
seg av anledningen a folosi
prilejul (til ) s
bertte vt1 a relata, (meddele) a

raporta
berttige vt1 a justifica, a
ndrepti
benzn n1 benzen
bende vt1 a graia
berttigelse m1 justificare, (rett)

drept
bendning m1 graiere, amnistie

berdre vt1 a ordona, a comanda
berg n1 1. (fjell(topp)) vrf,

culme 2. (fjellgrunn) roc 3. (fig.)
munte
beplnte vt1 a planta (med) n

beplntning m1 plantare, sdire
bermme vt1 a stabili, a fixa
brg|art m1 (geol.) roc:

sedimentr ~ roc sedimentar.
~hammer -en, -hamrer stnc.
~hylle m1 teras. ~ingenir m1
petrograf. ~krystall m1 (geol.)
cristal de stnc, cuar. ~ta -tok,
-tatt, vt a fermeca. ~verk n3
minerit
brber m2 berber
brberis m1 (bot.) dracil
berde vtr2 1. (behandle) a
prelucra 2. (volde) a cauza 3.
(forberede seg) a se pregti
berdskap m1, n1 pregtire,
(mil.) stare de pregtire
brge vtr1 a salva: ~ en bil a
berdt a2 gata (til ) s

76

remorca o main; ~ livet a scpa

cu via; (forsrge seg) ~ seg a-i
ctiga existena
bersende pres. part. (+fig.)

mbttor
brggylte m1 (zool.) Labrus

bergylta
berktet a4 ru famat,
compromis, deocheat
berset a4 beat, ameit, afumat
brging m1 salvare
berll m1 beril
brgingsarbeid n3 operaii de
salvare
bermme vt1 a luda, a elogia

bermmelig a2 memorabil,
glorios
Brgprekenen (rel.) Predica de

pe munte
bermmelse m1 faim,
celebritate
briberi m1 (med.) beri-beri

berder m2 dresor de cai
bermt a2 celebru, vestit, notoriu
berke vtr1 1. (refl.) a se

mbogi, a se pricopsi 2.
(transitivt) a mbogi, a inspira
bermthet m1 celebritate, om
celebru
berre vt2 1. (ta p) a atinge, a
pipi 2. (omtale) a meniona 3.
(ang) a implica
berktige vt1 a corecta, a rectifica

berlner m2 berlinez
brme m1 (+fig.) drojdie
berring m1 atingere, contact:

komme i ~ med a veni n contact
cu
ber1 subst. stille noe i ~ a amna

ceva
berve vt1 a lua: ~ noen livet a-i

lua cuiva viaa
ber2 vt4 1. (la ligge) a lsa 2.

(befinne seg) a se afla 3. (avhenge
av) a depinde (av) de
bestt a2 nebun: ~ av en id
obsedat de o idee
berlige vt1 a liniti, a alina, a

calma
bes -s, -sett, vt a vizita, a

examina
berligende a3 care alin: ~

middel calmant, sedativ
besgle vt1 a confirma, a termina:

hans skjebne var beseglet soarta
lui era pecetluit
brserkgang m1 amoc, furie

brte vi1 a claxona
besire vt1 a nvinge, a nfrnge
berse vr1 a se mbta
bestning m1 1. (pynt) bordur 2.

(mannskap) echip 3. (av dyr)
berselse m1 beie, mbtare

77

beskkke vt1 1. (ordne): (rel.) ~

sitt hus a-i pune n ordine
afacerile 2. (utnevne) a numi
eptel
bestte -satte, -satt, vt 1.
(okkupere) a ocupa 2. (oppta) a
deine, (en plass) a ocupa
beskjd m1 informaie, lmurire,

mesaj, (svar) rspuns gi noen ~
a-i da cuiva rspuns
besttelse m1 1. (okkupasjon)
ocupare 2. (mani) obsesie, manie
beskte vt1 a inspecta, a examina
beskjden a5 modest, moderat
besktige vt1 a controla
beskjdenhet m1 modestie,
moderaie
besktigelse m1 inspectare,
controlare
beskjftige vtr1 1. (sysselsette) a

angaja 2. (oppta) a se ocupa
(med) de
besndig a2 calm, cumptat

besndighet m1 calm
beskjftigelse m1 activitate,
ndeletnicire, (arbeid) munc
besnne vr1 a se gndi bine

besnnelse m1 komme til ~ a-i
veni mintea la cap; miste
besinnelsen a-i pierde
cumptul
beskjmmet a4 ruinat
beskjre -skar, -skret, vt a tia,
a reteza
beskrve -skrev, -skrevet, vt a
descrie, a prezenta
besttelse m1 1. (eiendom)
posesie: komme i ~ av a intra n
posesia 2. (koloni) colonie
beskrvelse m1 descriere,
prezentare
besjle vt2 a inspira: vre

besjelet av noe a fi inspirat de
ceva
beskrvende pres. part.

descriptiv
besk a1 amar, (fig.) sarcastic
beske vt1 a privi
beskdige vt1 a deteriora, (ting) a

strica, (personer) a vtma
besklde vt2 a acuza, a nvinui: ~

noen for noe a acuza pe cineva
de ceva
beskdigelse m1 deterioare,
stricare, vtmare
beskldning m1 acuzare,
nvinuire
besktning m1 impunere, (skatt)

impozit
beskte -skjt, -skutt, vt a trage n

besktte vt1 a proteja, a ocroti, a
feri: beskyttet mot noe ferit de
besktte vt1 1. (legge skatt p) a

impune 2. (utnytte) a exploata
78

ceva
besnre vt1 a seduce, a atrage
beskttelse m1 protecie, ocrotire

(mot) mpotriva
besnrende a3 ncnttor,
atrgtor
beskttende a3 ocrotitor,
protector
besprelse m1 bani economisii

bespse vt2 a da cuiva de mncare
besktter m2 ocrotitor, protector
besptte vt1 (rel.) a batjocori
beslg n1 1. (metallplate) (i
trekonstruksjoner) conector
(metalic), (til pynt) aplic 2.
(forvaring) sechestru, confiscare
3. (bruk): legge ~ p
oppmerksomheten a reine
atenia; legge ~ p noens tid a
monopoliza timpul cuiva
bespttelig a2 batjocoritor
bsserwisser m2 (ironisk)
detept, atottiutor
best adj. superlativ cel mai bun:
den beste kortfilmen cel mai
bun scurt metraj; i de ~ rene n
floarea vrstei; i beste fall n
cazul cel mai bun; varer av beste
kvalitet mrfuri de calitate
beslglegge -la, -lagt, vt a

confisca, a sechestra
bestnd m1 (bot., zool.) populaie
beslktet a4 nrudit, (fig.)

similar, analog
bestnddel m1 component, parte

integrant
besltning m1 decizie, hotrre
bste|borger m2 (+fig.) burghez.

~far -en, -fedre bunic. ~foreldre
bunici. ~mann -en, -menn
frunta. ~mor -en, -mdre
bunic. ~venn m1 prietenul cel
mai bun
besltningsdyktig a2 statutar
constituit
besltte vtr1 a (se) decide, a (se)
hotr: han har besluttet godta
reglene a decis s adopte regulile
beslttsom -t, -me hotrt, decis,
ferm
bestmme -stemte, -stemt, vtr 1.

(avgjre) a decide, a hotr: ~ seg
a se decide, a se hotr 2.
(konstatere) a constata, a stabili
beslttsomhet m1 hotrre,
fermitate
besl -slo, -sltt, vt (sko) a
potcovi: vre godt besltt med
penger a fi n fonduri
bestmmelse m1 1. (avgjrelse)
decizie, hotrre 2. (lingv.) atribut
bestmmelsessted -et, -er
destinaie
besmtte vt1 a murdri, a pngri

79

bestmt a2 1. (fastsatt) fixat,

hotrt 2. (nyaktig) precis, exact
3. (om opptreden) ferm,
categoric: en ~ tone un ton ferm
4. (viss) anumit: en ~ dag ntr-o
anumit zi 5. (lingv.) hotrt: den
bestemte artikkel articolul
hotrt
programare la dentist
bestlling m1 1. (det bestille)
rezervare, reinere 2. (ordre)
comand: p ~ la comand
bestjle -stjal, -stjlet, vt a jefui,
a fura
bestrbe vr1 a se sfora (p) s
bestrbelse m1 efort, sforare,
(forsk) ncercare
bestmthet m1 1. (myndighet)
autoritate 2. (lingv.) articulare
definit
bestrde -stred, -stridt, vt 1.

(benekte) a contesta 2. (betale) a
suporta, a acoperi
bestialitt m1 bestialitate,
animalitate
bestrle vt2 1. (lyse p) a ilumina

2. (med.) a iradia
bestilsk a2 bestial, animalic

bestge -steg, -steget, vt 1. (g
opp p) a se sui pe, a se urca: ~
fjellet a escalada muntele; ~
tronen a se urca pe tron 2. (om
dyr) a goni
bestrling m1 (med.) iradiere,

radioterapie
bstselger m2 best-seller
bestr n1 (syssel) treab, (bry)
btaie de cap
bestgning m1 ascensiune
bestre vt2 a administra
bestkk n1 (til mat) tacm
bestrer m2 administrator, ef de
serviciu, (univ.) ef de catedr
bestkke -stakk, -stukket, vt a

mitui, a da pag
bestrke vt1 a confirma
bestkkelig a2 coruptibil, venal
bestrtet a4 consternat,
nmrmurit
bestkkelse m1 mit, pag: ta

imot bestikkelser a lua
mit/pag
bestve vt1 a poleniza

bestvning m1 polenizare
bestlle bestilte, bestilt, vt 1.

(gjre avtale) a rezerva, a reine:
~ et bord p restaurant a
rezerva o mas la restaurant; ~
time hos tannlegen a face o
best -sto, -sttt, vt 1. (klare) (en

eksamen) a reui la o prob 2.
(eksistere) a exista, a dura 3.
(sammensatt av) a consta (av) din
80

besdle vt1 a murdri
hospital) program de vizit
besvngre vt1 a lsa gravid
besrge vt1 a face, a rezolva
besvre vt2 1. (svare p) a

rspunde la 2. (gjengjelde) (mil.)
a riposta
beit m1 vre i ~ a fi n pan
besvrelse m1 (ped.) lucrare
betgende a3 fermector
bet -tok, -tatt, vt a impresiona, a

mica
besvrgelse m1 implorare
betkke vr1 a refuza
besvme vi2 a leina: ~ av sult a

leina de foame
betle vtr2 1. (gjre opp) a plti,

a achita: ~ gjelden a-i plti
datoria/a se achita de datorie; ~
kontant a plti n numerar; ~ i
avdrag a plti n rate; han
betalte full pris a pltit pre
ntreg; f bra betalt a fi bine
pltit; kan jeg f ~ ? nota, v rog!
2. (gjengjelde) a plti: det skal
han f ~ ! am s i-o pltesc! 3.
(refl. lnne seg) a renta
besvmelse m1 lein, sfreal

besvr n1 efort, (bry) greutate:
volde noen ~ a aduce cuiva
neplceri
besvrlig a2 greu, dificil,
(anstrengende) obositor
besnderlig a2 ciudat, curios
besnderlighet m1 ciudenie,
(sregenhet) particularitate
betler m2 (sikker) bun platnic,

(drlig) ru platnic
besv n1 gi sitt ~ med i laget a-i

da cu prerea, a se amesteca
betling m1 plat (for) pentru
besk n1 vizit: avlegge et ~ hos

noen a face o vizit cuiva; f ~ a
avea musafiri
betlings|balanse m1 balan de
pli. ~dyktig a2 solvabil,
solvent. ~frist m1 termen de
plat. ~middel -midlet, -midler
mijloc de plat. ~vilkr n1
condiie de plat
beske vt2 a vizita

beskelsestid m1 ikke kjenne
sin ~ a rata ocazia
beskende m vizitator
bettt a2 captivat, ndrgostit,

fascinat
besksrett m1 (jur.) drept de

vizit
betgne vt1 1. (symbolisere) a

simboliza 2. (karakterisere) a
descrie, a caracteriza 3. (benevne)
besks|forbud n1 (i fengsel)
interdicie de vizit. ~tid m1 (p
81

a denumi
serviciu
betgnelse m1 denumire, termen,

nume
betjnt m1 funcionar, (i fengsel)

gardian, (i politi) agent de poliie
betgnende a3 semnificativ,
caracteristic
betne vt1 (+lingv.) a accentua
betnkelig a2 ngrijortor,
(risikabel) riscant
betng|bil m1 (camion)
betonier. ~blander m2
betonier. ~bygning m1 cldire
de beton. ~konstruksjon m1
construcie de beton. ~stein m1
(til tak) igl din beton
betng m1 beton
betnkningstid m1 timp de
gndire
betnkelighet m1 scrupul,
ezitare: f betenkeligheter med
noe a avea scrupule fa de ceva
betrktning m1 1. (vurdering)
privire 2. (hensyn) considerare,
consideraie: komme i ~ a fi luat
n considerare ta i ~ a lua n
considerare
betnkning m1 1. (overveielse)
ezitare, gndire 2. (memorandum)
memoriu, raport
betnksom -t, -me gnditor
betrktningsmte m1 mod de a
gndi
betnkt a2 ezitant, ovielnic

betnnelse m1 (med.) inflamaie
betr vt4 1. (overlate) a

ncredina (noe til noen) cuiva
ceva 2. (meddele) a ncredina
betnt a2 inflamat
betmelig a2 oportun, potrivit
betnge vtr1 (kreve) a cere,
(forutsette) a condiiona
betrdd a2 de ncredere
betrelse m1 confiden
betngelse m1 condiie: p ~ av
at cu condiia s
betrggende a3 1. beroligende)
linititor 2. (tilstrekkelig)
satisfctor
betngelses|ls a1 fr condiii,
necondiionat. ~setning m1
(lingv.) propoziie
circumstanial condiional
betttet a4 perplex, deconcertat

betvle vt2 a se ndoi (noe) de
ceva
betjne vt2 1. (ekspedere) a servi

2. (bruke) a manipula, a manevra
3. (nedbetale) a plti, a servi
bet vt4 1. (symbolisere) a

nsemna: hva betyr det? ce
nseamn asta? 2. (fre til) a avea
betjning m1 (personal de)

82

drept urmare 3. (spille en rolle) a

fi important, a conta
kan ikke vre riktig vel ~ eti

nebun?
bve vi1, vi3 a tremura
betdelig a2 important,
remarcabil: en ~ sum penger o
sum considerabil de bani
bevge vtr1 1. (refl., rre seg) a

se mica: skal vi ~ oss videre?
mergem mai departe?; mnen
beveger seg rundt jorda luna se
rotete n jurul pmntului 2.
(transitivt, begeistre) a emoiona,
a impresiona, a mica
betdning m1 1. (mening) sens,

semnificaie, neles 2. (viktighet)
importan: uten ~ fr
importan
betdnings|full important,
decisiv. ~innhold n1 coninut.
~ls a1 fr importan,
nensemnat
bevgelig a2 mobil: ~ helligdag

srbtoare mobil
bevgelighet m1 mobilitate
bendre vt1 a admira
bevgelse m1 1. (gang) micare:

sette i ~ a pune n micare, a
porni vre i ~ a fi n micare 2.
(rrsle) gest 3. (affekt) emoie,
afect 4. (forening) asociaie 5.
(strmning) curent, micare
bendrer m2 admirator
bendring m1 admiraie
bendringsverdig a2 admirabil,
(imponerende) impozant
bevndret a4 versat, priceput (i)
n
bevgelseshemmet a4
handicapat, cu dizabiliti
bevre vt2 1. (beskytte) a proteja,

a ocroti 2. (beholde) a pstra, a
conserva: ~ roen a-i pstra
calmul
bevget a4 1. (begivenhetsrik)
plin de evenimente 2. (rrt)
micat
bevres interj. 1. (du verden!)

Doamne ferete! 2. (selvflgelig)
zu aa
bevggrunn m1 motiv, cauz
bevringsverdig a2 demn de a fi
pstrat
bevrte vt1 a ospta
bver m3 (zool.) castor, biber

bverrotte m1 (zool.) nutria
bevrtning m1 1. (bespisning)
osptare 2. (spisested) local, birt
bevrt a2 1. (i behold) pstrat:

godt ~ hemmelighet secret bine
pstrat 2. (riktig klok) nebun: du
bevrtningssted -et, -er local,

birt
83

bevlge vt1 a aloca: ~ en sum for

bygge en bro a aloca o sum
pentru construirea unui pod
bevkte vt1 a pzi, (overvke) a

supraveghea
bevktning m1 paz,
supraveghere
bevlgning m1 alocare, (sum)

alocaie
bvre vi1 a tremura
bevlling m1 autorizaie,
mputernicire
bevpne vtr1 1. (transitivt) a

narma 2. (refleksivt) a-i procura
arme
bevnget a4 bevingede ord

dicton, citat celebru
bevpning m1 narmare, (vpen)

armament
bevrke vt1 a cauza, a pricinui
bere vt1 a onora, a cinsti
bevs n3 1. (jur.) dovad (p)

pentru, prob: fremlegge ~ a
prezenta probe; frikjent i mangel
av ~ achitat din lips de probe 2.
(attest) certificat
bende vt1 a inspira: bendet

tale discurs inspirat
bh m1 sutien
b|avl m1 apicultur. ~betydning
m1 semnificaie secundar.
~dronning m1 (zool.) matc de
albine. ~elv m1 afluent. ~erverv
n1 ocupaie secundar. ~inntekt
m1 venit suplimentar. ~klang m1
nuan de sens, subtilitate. ~kube
m1 stup. ~nyre m1 (anat.) gland
suprarenal. ~nring m1
ocupaie secundar. ~person m1
personaj secundar. ~produkt n3
produs secundar. ~rolle m1 rol
secundar. ~rkter m2 apicultor,
albinar. ~scene m1 scen
secundar. ~seksuell -lt, -lle
bisexual. ~setning m1 (lingv.)
propoziie secundar. ~smak m1
gust aparte, iz. ~stilling m1
ocupaie secundar. ~st -sto,
bevsbyrde m1 (jur.) sarcin a

probei
bevise vt2 1. (dokumentere) a
dovedi, a proba 2. (vise) a
demonstra
bevselig a2 demonstrabil
bvismateriale n3 probe,
probatoriu
bevsst a2 1. (ved bevissthet)
contient 2. (forsettlig)
intenionat, clar
bevsst|gjre -gjorde, -gjort, vt a
face contient. ~het m1
contiin. ~ls a1 incontient
bevtne vt1 a atesta, a adeveri
bevkst a2 acoperit, cultivat
(med) cu
84

biennle m1 bienal
-sttt, vt a ajuta, a sprijini.

~sverm m1 roi de albine.
~testikkel -en, -testikler (anat.)
epididim. ~ting -en, - amnunt,
detaliu. ~trykk n1 (lingv.) accent
secundar. ~valent a2 (kjem.)
bivalent. ~virkning m1 efect
secundar. ~voks m1 cear de
albine
bfall n1 1. (samtykke)
consimmnt 2. (applaus)
aplauze
bfalle -falt, -falt, vt a aproba
biff m1 biftec, friptur din muchi
de vac
bfil a1 bisexual
bfokal a1 bifocal: bifokale
linser lentile bifocale
bbel -en, -bler Biblie

bbel|historie m1 istorie biblic.
~ord n1 verset din Biblie. ~sitat
n3 citat din Biblie. ~sted -et, -er
verset din Biblie
bigam n1 bigamie
bigamst m1 bigam
bhule m1 (anat.) sinus
bhulebetennelse m1 (med.)
sinuzit
bbelsk a2 biblic
bibliotk n3 bibliotec
bibliotekr m1 bibliotecar
bikni m1 bikini
bbringe -brakte, -brakt, vt a

nva (noen noe) pe cineva ceva
bkke vi1 a se hna, a se cltina

bkkje m1 (+nedsettende) javr
bid n3 bideu
bkkjekald a1 det er
bikkjekaldt e un ger de crap
pietrele
bdevind m1 seile ~ a naviga cu

vnt strns
bil m1 main, autoturism, (fam.)

auto: kjre ~ a conduce maina;
kjre/dra med ~ a merge cu
maina
bdig a2 hver ~ dag n fiecare zi

bdra -dro(g), -dratt, vt a
contribui (til) la
bdrag n1 contribuie, (hjelp)
ajutor, (barnebidrag) pensie de
ntreinere
blabial a1 (lingv.) bilabial

blag n1 1. (vedlegg) anex 2.
(kvittering) chitan
bdrags|plikt m1 obligaie de
ntreinere. ~yter m2 donator;
(medarbeider) colaborator
bl|belte n2 centur de siguran.

~dekk n1 anvelop. ~eier m2
proprietar de main. ~ferge m1
be m1 (zool.) albin
85

blegge -la, -lagt, vt a aplana
feribot (pentru automobile).

~forhandler m2 negustor de
automobile. ~forsikring m1
asigurare auto. ~frer m2 ofer.
~godtgjrelse m1 (omtrentlig)
cheltuieli de deplasare. ~hold n1
(forklaring) faptul de a avea o
main. ~horn n1 claxon.
~kjennemerke n2 numr de
nmatriculare. ~kontroll m1
control auto. ~k m1 coad de
automobile. ~lp n1 curs de
automobile. ~mekaniker m2
mecanic de maini/auto. ~merke
n2 marc de automobil.
~nummer -et, -numre numr de
nmatriculare. ~oppretter m2
tinichigiu auto. ~park m1 parc
auto. ~radio m1 radio auto.
~reparatr m1 mecanic auto.
~sakkyndig a2 inspector auto.
~syk a1 ru de main. ~tilsyn n1
(omtrentlig) Registrul Auto
Romn. ~trafikk m1 trafic rutier.
~ulykke m1 accident de main.
~verksted -et, -er service auto,
atelier de reparaii
bilingvl a1 bilingv
bilsme m1 automobilism
bilst m1 ofer, automobilist
biljrd m1 biliard
blle m1 (zool.) gndac
blled|bok -en, -bker carte cu
ilustraii. ~hugger m2 sculptor.
~kunst m1 art plastic.
~kunstner m2 artist plastic.
~skjnn -nt, -nne foarte frumos
blledlig a2 figurat
billtt m1 bilet
billtt|kontroll m1 control al
biletelor. ~luke m1 ghieu de
bilete. ~pris m1 pre al biletului
billettr m1 vnztor de bilete
bllig a2 ieftin, necostisitor,
(tarvelig) comun, banal
bllig|bok -en, -bker ediie
popular, carte ieftin. ~salg n1
sold
bllige vt1 a aproba, a autoriza
bllighetserstatning m1 (jus.)
despgubire echitabil
blde n2 1. (avbildning) (foto)

fotografie/poz, (maleri) pictur,
(tegning) desen 2. (beskrivelse)
descriere 3. (metafor) metafor
billon tallord bilion

bind n1 1. (tystykke) band,
fie, earf: g med armen i ~
a-i purta braul n earf 2.
(damebind) absorbant, tampon 3.
(del av bokverk) volum, tom 4.
(bokeksemplar) carte
bldekunst m1 art plastic

ble vi2 a merge cu maina
86

biogrf m1 biograf
bnde bandt, bundet, vt 1. (feste)

a fixa, a lega: ~ noen p hender
og ftter (fam.) a lega pe cineva
cobz 2. (sammenfye) a lega
(mpreun): ~ inn bker a lega
cri; ~ kranser a mpleti cununi
3. (holde sammen) a fixa, a ataa:
limet binder godt cleiul lipete
bine 4. (refl.) a se obliga, a se
angaja: ~ seg til noen a se ataa
de cineva
biokjem m1 biochimie
biolg m1 biolog
biolog m1 biologie
biolgisk a2 biologic
biops m1 (med.) biopsie
brkt m1 apicultur
bsam m1 mosc
bsamrotte m1 (zool.) bizam
bisrr -rt, -rre ciudat, bizar
bnde|ledd n1 element de
legtur, punct de contact.
~middel -midlet, -midler liant,
legtur. ~strek m1 cratim,
liniu de unire. ~vev n1 (anat.)
esut conjunctiv
bsette -satte, -satt, vt a

nmormnta
bsettelse m1 nmormntare,
funeralii
bisk a1 irascibil
bskop m1 episcop
bndende pres. part. obligatoriu
bslag n1 (omtrentlig) pridvor,

(tilbygg) anex
bnders m1 agraf (de birou)

bnding m1 1. (det binde
sammen) legtur, mpletire 2.
(psyk.) legtur, ataament 3. (p
ski) legtur
bson m1 (zool.) bizon

bisp m1 episcop, arhiereu,
(+ortodoks) vldic
bspe|dmme n2 episcopie,
diecez. ~lue m1 mitr episcopal
bndingsverkshus n1 cas cu
arpant aparent, paiant
bssel bislet, bisler zbal
bnge m1 lad, (for gris etc.)

cocin, cote
bstand m1 ajutor, sprijin,

asisten
bngo m1 bingo
bster a5 (streng) sever, (hard)

aspru, dur
bnne m1 (zool.) ursoaic

binr a1 binar
bit1 m1 (IKT) bit
bobrensel -slet, -sler

combustibil bio
bit2 m1 bucat, frm: en ~ brd

o bucat de pine; en ~ mat o
87

mbuctur
clopoei
bte bet, bitt, vt (+om orm etc.) a

muca: hunden biter! cine ru!;
~ negler a-i roade unghiile; ~ fra
seg a riposta; ~ i gresset a se da
btut; ~ i det sure eplet a nghii
gluca; ~ p kroken a se prinde
n undi, (fig.) a se pcli
bjerk se bjrk
bjrk m1 (bot.) mesteacn
bjrke|skog m1 mestecni.
~ved m1 lemn de mesteacn
bjrn m1 urs: selge skinnet fr
bjrnen er skutt a vinde pielea
ursului din pdure
btende a3 (om kulde) tios,

aspru, (om ironi) caustic,
usturtor, incisiv
bjrne|br n1 (bot.) mur,

(bret) mur. ~hi n1 brlog.
~tjeneste m1 daun, deserviciu
btevis adv. bucat cu bucat
bjrnunge m1 (zool.) pui de urs
bitt n1 (det bite) muctur,

(om insekt) neptur 2.
(tannstilling) dentiie
b-kvlitet m1 calitate a doua

bla vi4 a rsfoi, a frunzri: ~ om a
ntoarce pagina
btte adv. infim: et ~ lite hus o

csu
blckout m1 lein pentru scurt

timp
btter -t, bitre amar, amrui: ~

fiende duman nempcat; bitre
mandler migdale amare; et
bittert yeblikk o clip amar
blad n3 1. (plantedel) frunz,

foaie: miste bladene a se
desfrunzi 2. (p kniv etc.) lam,
limb 3. (stykke papir) foaie de
hrtie 4. (publikasjon) periodic,
revist, publicaie
btterhet m1 amrciune,
amreal
bitmen n1 bitum
bld|grnt n (bot.) clorofil.

~gull n1 foi de aur. ~lus -en, (zool.) pducel
bivukk m1 (mil.) bivuac

bvne vt1 a asista la
bjffe vi1 a ltra, a hmi
blaff1 m1 gi blaffen i noe a nu-i

psa de ceva
bjlke m1 brn, grind
bjlle m1 clopoel
blaff2 n1 1. (oppblussing) sclipire

2. (om vind) suflare de vnt 3.
(bedring) mbuntire scurt
bjlleklang m1 clinchet de
blfre vi1 a flfi, a flutura:
bjlkelag n1 planeu cu grinzi de

lemn
88
flagget blafrer i vinden steagul

flutur n vnt
blanke vpen arme albe; blankt

ark pagin alb/nescris
blakk1 -kt, -kke galben pal,

(falmet) decolorat
blnke vt1 a lustrui, (polere) a

poliza
blakk2 adj. vre ~ a nu avea

niciun ban, a rmne lefter
blanktt m1 formular: fylle ut en

~ a completa un formular
blamsje m1 gaf
blnkofullmakt m1 procur
general
blamre vr2 a gafa, a comite o

gaf
blnkpusse vt1 a lustrui
blnde vtr1 1. (rre sammen) a

amesteca, a amalgama: ~ flere
stoffer a amesteca mai multe
substane; ~ kortene a amesteca
crile de joc; ~ vin med vann a
subia vinul cu ap; ~ farger a
mbina culori 2. (refleksivt) a se
amesteca, a se bga: ~ seg i
diskusjonen a se amesteca n
discuie
blant prep. ntre, printre: ~ annet

ntre altele; ~ gjestene printre
oaspei
blasrt a2 blazat
blasfem m1 blasfemie
blasfmisk a2 blasfemic
blei1 m1 persoan neplcut
blei2 m1 (kile) pan, ic
blie m1 scutec: skifte bleier p
et barn a schimba scutecele
unui copil
blnde|batteri n3 robinet de
amestec. ~vann n1 ap mineral
blek a1 palid, livid, (fargels)

splcit
blnder m2 (maskin) mixer,

malaxor
blndet -, -e perf. part. mixt,
amestecat: ~ kor cor mixt;
blandete flelser sentimente
amestecate
blke vt2 a albi, a nlbi, (hr) a

decolora
blnding m1 amestec, (legering)

aliaj
blekk n1 cerneal
blkfet a1 puhav i palid

blkhet m1 paloare, paliditate
blkk|hus n1 climar. ~skriver
m2 (IKT) imprimant cu jet de
cerneal. ~sprut m1 (zool.) sepie,
caracati
blndings|forhold n1 proporie.
~konomi m1 economie mixt
blank a1 lucios, strlucitor:
89

blkne vi1 a pli
rmas?; hva skal det ~ av oss? ce

se va ntmpla cu noi?; ~ av med
noe a scpa de ceva; ~ borte a nu
veni; ~ oppe hele natten a face
noapte alb; ~ til a lua fiin; ikke
~ til noe a rmne balt
blmme m1 bic, pustul

blndende a3 strlucitor, radios
blnder m2 (foto) diafragm
blnderpning m1 (foto)
apertur
blid a1 blajin, blnd, voios, bine

dispus
blndverk n3 miraj, iluzie

blest m1 1. (vindpust) vnt 2.
(omtale): skape ~ om noe a face
caz de ceva
bldgjre -gjorde, -gjort, vt a

mblnzi
blikk1 n1 privire: ved frste ~ la
prima vedere; kaste et ~ p noe a
arunca o privire la ceva
bli ble, blitt, vi 1. (fortsette

vre) a rmne: ~ hjemme a
rmne acas; ~ sittende a
rmne aezat pe scaun; la det ~
mellom oss s rmne ntre noi 2.
(begynne vre) a deveni, a se
face: ~ fattig a deveni srac, a
srci; ~ gammel a mbtrni; ~
gravid a rmne gravid; ~ syk a
se mbolnvi; det blir sent a se
face trziu; ~ lege a se face doctor
i morgen blir han 50 r mine
mplinete 50 de ani 3. (utvikle
seg til) a duce la, a se face: det
blir sommer se face var; n blir
det regn vine ploaia; det blir 100
kroner face o sut de coroane 4.
(hjelpeverb) a fi, a deveni: han
ble utnevnt til professor a fost
numit profesor; saken blir
avgjort i morgen chestiunea se
rezolv mine 5. (med prep. eller
adv.) hvor blir han av? unde a
blikk2 n1 (metall) tinichea, tabl

blkk|boks m1 cutie de tinichea.
~fang n1 lucru care atrage
atenia. ~stille a3 fr vnt
blkkenslager m2 tinichigiu
blkkeslagerverksted -et, -er
tinichigerie
blind a1 orb
blnde1 m1 g som i ~ a orbeci
blnde2 vt1 a orbi
blnde|alfabet n3 alfabetul
Braille. ~bukk m1 baba-oarba:
leke ~ a se juca de-a baba-oarba.
~skole m1 coal pentru orbi.
~skrift m1 scriere Braille.
~frerhund m1 cine cluz,
cine pentru nevztori
blnd|flyvning m1 zbor fr
vizibilitate. ~gate m1 fundtur.
90

~gjenger m2 (mil.) proiectil

neexplodat. ~passasjer m1
pasager clandestin. ~spor n1 (p
jernbane) linie moart. ~tarm m1
(anat.) apendice. ~test m1 test n
orb. ~vei m1 fundtur
~giver m2 donator de snge.

~gruppe m1 grup sangvin.
~hevn m1 vendet, sete de
rzbunare sngeroas. ~igle m1
(zool.) lipitoare. ~kar n1 (anat.)
vas de snge. ~legeme n2 (anat.)
globul: rdt ~ globul roie,
hematie; hvitt ~ globul alb.
~omlp n1 circulaie a sngelui.
~propp m1 (med.) tromb(us),
cheag de snge. ~overfring m1
(med.) transfuzie. ~prve m1
hemogram. ~rd a1 rou ca
sngele. ~skam -men, -mer
incest. ~sirkulasjon se
blodomlp. ~skutt a2
nsngerat. ~slit n1 trud. ~suger
m2 1. (gerkar) cmtar 2.
(vampyr) vampir. ~sukker -et, -e
(med.) glicemie. ~trykk n1
(med.) tensiune: hyt ~
hipertensiune; lavt ~
hipotensiune. ~type m1 (med.)
grup sangvin. ~trstig a2
sngeros, crud. ~uttredelse m1
vntaie, echimoz. ~vske m1
(med.) ser, plasm. ~re m1
(anat.) vas de snge
blndhet m1 orbire, cecitate

blndtarmsbetennelse m1 (med.)
apendicit
blings m1 felie (mare) de pine
blngse vi1 a fi saiu
blngset a2 saiu
blink1 m1 int
blink2 n1 scnteiere
blnke vi1 a strluci, a sclipi
blnk|lys n1 (auto) semnalizator
de direcie. ~skudd n1 (fig.)
succes
blits m1 (foto) flash, bli
bltslampe m1 lamp de flash
blvende a3 permanent,
(fremtidig) viitor
blod n1 snge: bltt ~ snge
albastru; gi ~ a dona snge; f ~
p tann a prinde gust de ceva; sl
til blods a bate pn la snge
bld|bad n1 masacru, mcel.
~bank m1 centru de conservare a
sngelui. ~bk m1 (bot.) fag rou.
~doping m1 dopaj al sngelui.
~fattig a2 anemic. ~forgiftning
m1 (med.) septicemie, piemie.
bldig a2 nsngerat, plin de

snge, (fig.) sngeros, crud
bldsutgytelse m1 vrsare de
snge
blogg m1 blog
91

blgge vt1 a scrie pe blog
blmstringstid m1 perioad de
nflorire
blokde m1 blocad
blond a1 blond, blai
blokk m1 1. (klump) stein-. bloc

de piatr 2. (bolighus) bloc 3.
(bunt papir) carnet pentru
nsemnri, blocnotes 4. (polit.)
bloc, coaliie 5. (til sko) an
blnde m1 dantel
blondne m1 blondin
bltte vtr1 1. (transitivt, avdekke)
a se descoperi: blottet for kultur
fr cultur 2. (refleksivt) a-i
expune organele sexuale n public
blkkebr n1 (bot.) afin vnt

blokkre vt2 a bloca, a bara:
blokkert av sn nzpezit
blttende adv. ~ ung foarte tnr
blokkring m1 blocad, blocare
bltter m2 exibiionist
blkk|flyte m1 (mus.) flaut

drept. ~leilighet m1 apartament
de bloc
bltt|legge -la, -lagt, vt a

dezvlui, a demasca. ~stille vtr1 a
expune, (rpe seg) a se destinui
blm|karse m1 (bot.)
condurul-doamnei. ~kl m1
(bot.) conopid
blbbete a3 dolofan
bles -en, - blues
blufrdig a2 sfios, ruinos
blomst m1 (bot.) floare
blufrdighet m1 sfial, ruine
blmster|bed n1 strat de flori.

~bukett m1 buchet de flori.
~butikk m1 florrie. ~flor n1
asortiment de flori. ~handler m2
florar, (kvinnelig) florreas.
~kasse m1 ldi de flori. ~stv
n1 (bot.) polen. ~utstilling m1
expoziie de flori. ~vase m1
vaz/vas de flori, glastr
blund m1 aipire, pui de somn

blnde vi1 a aipi
blnder m2 greeal, gaf
blunk n1 1. (det blunke) clipire,
clipit 2. (yeblikk) moment: p et
~ ntr-un moment
blnke vi1 1. (med ynene) din
ochi. : uten ~ fr a clipi din
ochi; ~ til noen a-i face cuiva cu
ochiul 2. (blinke) a sclipi
blmstre vi1 (+fig.) a nflori,

(fig.) a prospera
blse m1 bluz, (til rumensk

folkedrakt) ie
blmstrende a3 animat, vioi

blmstret a2 nflorit, nflorat
bluss n1 1. (flamme) flacr 2.
blmstring m1 nflorire
92

(lyssignal) lumin de semnalizare
blffe vi1 a pcli, a nela
blsse vi1 ~ opp a se aprinde
blffmaker m2 arlatan,
(skrytepave) fanfaron
blssel -en, -sler pudoare, ruine,

jen
blt1 subst. legge i ~ a nmuia, a

pune la nmuiat: legge hodet i ~
a-i frmnta creierii
blssende a3 n flcri: ~ rd
rou aprins
blt2 a1 1. (myk) moale: ~ pute

pern moale 2. (slv) ntng,
prostnac 3. (svak) slab 4. (vt)
ud, muiat, umed ~ til skinnet ud
pn la piele
bly n1 (kjem.) plumb

blant m1 creion
blantspisser m2 ascuitoare
bl|fri -tt, -e fr plumb. ~hagl
n1 alic. ~holdig a2 care conine
plumb. ~tung a1 greu ca plumbul
blt|dyr n1 (zool.) molusc.

~gjre -gjorde, -gjort,vt a
domoli, a potoli, a atenua.
~hjertet a2 milos, sentimental.
~kake m1 tort. ~legge -la, -lagt,
vt a muia, a nmuia
blyg a1 timid, sfios

blgsel -en, -sler timiditate,
ruine
blre1 m1 1. (+anat.) bic,
(boble) umfltur 2. (person)
arogant, fanfaron
bl -tt, - albastru: bltt ye ochi

nvineit; sl noen gul og ~ a bate
mr pe cineva
blre2 vr1 a se ngmfa, a-i da

aere
bl|br n1 (bot.) afin, (ris) afin.

~dress m1 (omtrentlig) costum de
ocazie. ~frossen -t, -frosne vnt
de frig. ~hai m1 (zool.) rechin
albastru. ~hval m1 (zool.) balen
albastr. ~klokke m1 (bot.)
clopoel. ~leire m1 argil
albastr. ~lys n1 lumin de
poliie. ~mandag m1 zi de luni
liber, zi/luni dup beie. ~meis
m1 (zool.) piigoi albastru.
~merke n2 vntaie, echimoz.
~nekte vt1 a nega categoric.
blrekatarr m1 (med.) cistit

bl vi4 a sngera: ~ neseblod a-i
curge snge din nas
blder m2 (med.) bolnav de
hemofilie
bldersykdom -men, -mer (med.)
hemofilie
bldme m1 glum ieftin
bldning m1 (med.) hemoragie,
sngerare
blff m1 truc, cacealma
93

blne vit1 a (se) face albastru, a

(se) albstri
b|bil m1 automobil-caravan.
~fast a2 domiciliat, cu domiciliu
stabil. ~flate m1 suprafaa
camerelor de locuit. ~kollektiv
n1 (omtrentlig) locuin
colectiv. ~plass m1 (hist.)
aezare. ~plikt m1 (omtrentlig)
obligaie de a locui. ~sted -et, -er
domiciliu. ~sttte m1 subvenie
pentru chirie
blr kaste noen ~ i ynene a

nela pe cineva
bble2 m1 bulbuc
~papir n1 (hrtie-)carbon,
indigo. ~rev m1 (zool.) vulpe
albastr. ~skjell n1 (zool.) midie.
~strmpe m1 (ironisk) femeie
pedant. ~sur a1 acrit. ~symre se
blveis. ~yd a2 cu ochi albatri,
(fig.) naiv, credul
bllig a2 albstrui
bble1 vi1 a clocoti

bble|bad n1 jacuzzi, cad cu
hidromasaj. ~jakke m1 canadian
bls m1 (fam.) fum de igar: ta

seg en ~ a trage un fum de igar
bbsleigh m1 (sport) bob
blse vi2 1. (om vind) a sufla: det

blser e vnt, bate/sufl vntul; ~
bort a fi dus de vnt; det blser
jeg i puin mi pas; ~ overende a
fi rsturnat de vnt; ~ ut lyset a
sufla n lumnare 2. (mus.) a
cnta la un instrument de suflat: ~
p flyte a cnta la fluier
bod m1 (omtrentlig) magazie,

opron
bodga m1 bodeg
bdybuilding m1 culturism,
body building
ber m2 bur
bog m1 (zool.) spat
blse|belg m1 foale.
~instrument n1 (mus.)
instrument de suflat
bggi m1 boghiu
bohm m1 boem
blser m2 (mus.) sufltor
bikott m1 boicot
blveis m1 (bot.)
poplnic-iepuresc, (bltt ye)
ochi nvineit
bojr m1 boier
bikotte vt1 a boicota

bok -en, bker carte: fre ~ over
noe a nregistra ceva
bo vi4 a locui, a domicilia: ~ i

utlandet a locui n strintate
bk|anmeldelse m1 recenzie a
unei cri. ~anmelder m2
recenzent. ~bind n1 copert.
ba m1 (zool., ogs sjal) boa

94

bksing m1 box, pugilism
~binder m2 legtor de cri.

~ettersyn n1 audit. ~fre vt2 a
nregistra, a contabiliza. ~fring
m1 nregistrare, contabilitate.
~handel -en, -dler librrie.
~handler m2 librar. ~holder m2
contabil. ~holderi n1
contabilitate. ~hvete m1 (bot.)
hric. ~hylle m1 bibliotec,
(enkelthylle) raft, poli. ~merke
n2 semn de carte. ~ml n1
(lingv.) bokml. ~orm m1 (fig.)
oarece de bibliotec. ~reol m1
bibliotec. ~rygg m1 cotor de
carte. ~samler m2 colecionar de
cri. ~samling m1 colecie de
cri. ~sprk n1 limb literar.
~tittel -en, -titler titlu de carte.
~trykk n1 tipar. ~trykker m2
tipograf. ~trykkeri n1 tipografie,
imprimerie
bksershorts m1 orturi de box

bokstv m1 liter, caracter: fet ~
liter aldin; frste ~ iniial;
liten ~ liter mic, minuscul;
latinske bokstaver
litere/caractere romane; stor ~
majuscul
bokstvelig a2, adv. literal,
textual: i ~ forstand n sens
literal
bokstavre vt2 a citi/pronuna
liter cu liter
bokstvrim n1 aliteraie
bks|pner m2 deschiztor de
conserve. ~l n1 bere la cutie
bolro m1 bolero
blig m1 locuin, domiciliu
blig|blokk m1 bloc de locuine.
~byggelag n1 organizaie pentru
construcii de locuine. ~felt n1
cartier de locuine. ~finansiering
m1 finanare a locuinelor.
~forhold n1 condiii de locuit.
~formidling m1 oficiu de
procurare a locuinelor. ~ln n1
credit pentru locuine. ~marked
n1 pia a locuinelor. ~omrde
n2 zon de locuine
bkfink m1 (zool.) cintez

bkkl n1 bere tare
bklig a2 livresc, literar
boks m1 cutie
bkse vi1 a boxa
bkse|hanske m1 mnu de box.
~kamp m1 (sport) meci de box.
~mat m1 conserv. ~ring m1 ring
de box
boliviner m2 bolivian
bkser1 m2 (sport) boxer,

pugilist
blle1 m1 bol, strachin, blid

blle2 m1 brio, chifl dulce
bkser2 m2 (zool.) boxer

95

bolsjevk m1 bolevic
a1 foarte puternic. ~tur m1 tur

fr succes. ~vakt m1 paznic de
barier. ~vei m1 drum cu barier
bolsjevsme m1 bolevism
blster n1 (stoff) doc, (dyne)
pilot
bmme vt1 a nu nimeri inta,

(fig.) a rspunde greit
bolt m1 bulon
bmmert m1 gaf, greeal
blte vt1 a bulona, a mbina
boms m1 (tigger) ceretor, (fyllik)

beiv
boltt m1 (zool.) ploier/prundra

(de munte)
bmull m1 (bot.) bumbac
bltre vr1 a se juca, a se distra
bmulls|garn n1 fire/ae de
bumbac. ~plante m1 (bot.)
bumbac
blverk n3 (mil.) redut

1
bom -men, -mer bar, barier, (i

gym.) brn
bnde -n, bnder ran, plugar,

fermier, (i sjakk) pion
bom2 -men, -mer g p bommen

a ceri
bnde|fanger m2 arlatan,
escroc. ~kone m1 ranc. ~pike
m1 rncu
bom3 -men, -mer mpuctur

ratat
bom4 adv. complet, cu totul
bndegrd m1 ferm, gospodrie

agricol
bombardemnt [-ma], n1
bombardament
bondsk a2 (nedsettende)
necioplit, lipsit de tact
bombardre vt2 a bombarda

bmbe1 m1 bomb
bne vt1 a lustrui, a cerui
bmbe2 vt1 a bombarda
bnevoks m1 cear de parchet
bmbe|angrep n1 atac cu bombe.

~attentat n1 atentat cu bomb.
~fly n1 bombardier. ~kaster m2
lansator de bombe. ~rom -met, adpost antiaerian. ~sikker -t,
-sikre care rezist la bombe, (fig.)
absolut sigur
bong m1 bon
bnus m1 1. (ekstra utbetaling)
gratificaie, bonus 2. (rabatt i
forsikringspremie) bonificaie
bokmaker m2 bookmaker
bpel m1 domiciliu: uten fast ~
fr domiciliu (stabil)
bm|fast a2 cu totul stabil.

~penger tax de trecere. ~sterk
bor n1 burghiu, sfredel

96

braks m1 (kjem.) borax
foraj. ~rigg m1 turn de foraj.

~trn n1 turn de foraj
bord m1 (p ty) bordur
br|maskin m1 bormain.
~vann n1 soluie de acid boric
bord2 n3 (mbel) mas: dekke ~

a pune masa; dekket ~ mas
pus; g fra bordet a se ridica de
la mas; til bords! poftii la
mas!; betale under bordet a
plti pe sub mn; g til bords a
merge la mas; sitte til bords a
sta la mas; sl i bordet for noen
a-i spune cuiva verde n fa; ta
av bordet a strnge masa
brettslag n1 asociaie de
locatari, asociaie cooperatist de
locuine
borg1 m1 cetate, citadel
borg2 m1 credit: ta p ~ a
cumpra pe credit
brge vt1 a garanta (for noe) ceva
brger m2 cetean
brd|ben n1 picior de mas.

~bnn m1 rugciune nainte de
mas. ~duk m1 fa de mas.
~dame m1 vecin de mas.
~kavaler m1 vecin de mas.
~kledning m1 mbrcminte
extern cu scnduri a mesei.
~skikk m1 bune maniere la mas.
~tale m1 discurs/cuvntare la
mas. ~tennis m1 (sport)
ping-pong, tenis de mas
brger|krig m1 rzboi civil.

~mester m1 primar. ~plikt m1
datorie ceteneasc. ~skap n1
cetenie, clas mijlocie,
(nedsettende) mic-burghezie
brgerlig a2 1. (av middelklasse)
burghez 2. (samfunnsmessig)
civil: borgerlige rettigheter
drepturi civile/ceteneti 3. (ikke
kirkelig) civil: ~ vielse cstorie
civil 4. (ikke-sosialistisk)
ne-socialist: borgerlige partier
partide liberale sau conservatoare
brde vt1 (mar.) a aborda

bordll n1 bordel, cas de
toleran
bring m1 (etter olje) foraj,

forare
bre vt1 a guri, (etter olje etc.) a

fora: ~ et hull i veggen a face o
gaur n perete
bornrt a2 mrginit, ngust la

minte
bre|bille m1 (zool.) car. ~farty

n1 nav de foraj. ~hull n1 (etter
olje) sond, gaur de foraj.
~plattform m1 platform de
brre m1 (bot.) brusture

brrels m1 arici, scai,
(varemerke) velcro
97

brsyre m1 (kjem.) acid boric
brtimot adv. aproape: han er ~

50 r are n jur de 50 de ani
bort adv. dit ~ ntr-acolo; hit ~

ncoace; langt ~ departe; bytte ~
a schimba; gi ~ a face cadou; g
bort (p besk) a merge ntr-o
vizit; reise ~ a pleca
bsatt a2 domiciliat, stabilit

bsetning m1 1. (bebyggelse)
construcii 2. (nybyggeromrde)
colonie
brte adv. 1. (p et fjernere sted)

departe: langt ~ foarte departe; ~
fra veien departe de drum; ~ bra,
men hjemme best nicieri nu e
mai bine ca acas 2. (ikke til
stede) dus, plecat: bli ~ a
disprea; vre ~ a nu fi acas, a fi
plecat; vre ~ et yeblikk a
amei un moment
bsnier m2 bosniac
bsnisk a2 bosniac
bsnjak m1 bosniac
boss m1 ef, patron
bt -en, bter 1. (straff) amend:
dmme noen til ~ a amenda pe
cineva 2. (forbedring) remediu,
leac: rde ~ p noe a remedia
ceva 3. (rel.) pocin
brtenfor prep. dincolo de: ~

fjellene dincolo de muni
botniker m2 botanist
botankk m1 botanic
brt|fall n1 (lingv.) suprimare.

~forklare vt2 a scuza, a
bagateliza, a explica. ~forpakte
vt1 a arenda. ~fre vt2 a rpi.
~gang m1 deces. ~kastet a2
zadarnic, fr folos, inutil: ~ tid
timp irosit n zadar; ~ venting
ateptare zadarnic. ~kommet -,
-komne rtcit, disprut. ~lede vt1
a abate, (drenere) a drena: ~
oppmerksomheten a distrage
atenia. ~reist a2 plecat: han var
helt ~ era pe alt lume. ~se -s,
-sett, vt bortsett fra n afar de,
fcnd abstracie de la. ~skjemt
a2 rsfat, alintat
botnisk a2 botanic
btemiddel -midlet, -midler
remediu, leac
btsvelse m1 (rel.) peniten
botulsme m1 botulism
bwling m1 bowling, (eldre)
popice
bysenbr n1 (bot.) boysenberry
bra a3 1. (god, dyktig) bun: ~
vr vreme bun; vre ~ i
matematikk a fi bun la
matematic 2. (om folk, hederlig)
respectabil, respectat, cinstit 3.
(frisk) bine: fle seg ~ a se simi
bine 4. adv. bine: ha det ~ ! la
98

n1 detaament de pompieri.
~mann -en, -menn pompier.
~mester m1 comandant de
detaament de pompieri. ~mur
m1 (+IKT) firewall, zid antifoc.
~sikker -t, -sikre ignifug.
~sikring m1 ignifugare. ~skade
m1 daun pricinuit de incendiu.
~slange m1 furtun de incendiu.
~slukking m1 stingere a
incendiului. ~stasjon m1 post de
pompieri. ~stifter m2
incendiator. ~stige m1 scar de
pompieri. ~sr n1 arsur, (lettere)
prleal. ~utrykning m1 ieire a
pompierilor. ~varsler m2
alarm/avertizor de incendiu.
~vesen n1 corp de pompieri
revedere!, (hytideligere) rmi

cu bine!; vre ~ trett a fi destul
de obosit; ha ~ med penger; a sta
bine cu banii
bragd m1 realizare remarcabil,
isprav
brilleskrift m1 scriere Braille
brak n1 pocnet, (ved eksplosjon)
detuntur
brke vi1 a pri, (+fig.) a pocni
brakk m1 ligge ~ a fi n paragin
brkke m1 barac
brkk|mark m1 prloag, cmp
necultivat. ~vann n1 ap slcie
brkseier m3 victorie
rsuntoare, mare succes
bram nfumurare, orgoliu
brnnslukkingsapparat n3
stingtor, extinctor
brmfri -tt, -e simplu, timid

brnde m1 brbat puternic
brnsje m1 ramur (de

activitate), bran
brndy m1 rachiu, coniac

brann m1 foc, (storbrann)
incendiu sette i ~ a incendia
brasiliner m2 brazilian
brasilinsk a2 brazilian
brnn|alarm m1 alarm de
incendiu. ~bil m1 autospecial de
pompieri, autopomp cistern.
~bombe m1 bomb incendiar.
~fakkel m1 (fig.) instigare.
~farlig a2 inflamabil.
~forsikring m1 asigurare contra
incendiilor. ~gate m1 teren
curat de copaci pentru a opri
extinderea unui incendiu. ~korps
brsme m1 (zool.) pltic

brssband m1 (mus.) fanfar
bratsj m1 (mus.) viol
bratsjst m1 (mus.) violist
bratt a2 abrupt, piezi, n pant:
~ bakke pant abrupt
brttstup n1 prpastie
brute vi1 a se fli
99

bravde m1 fanfaronad
brekk n1 (innbrudd) spargere
brvo n1, interj. bravo
brkk|bnne m1 (zool.) fasole.

~jern n1 rang. ~middel -midlet,
-midler vomitiv. ~stang -en,
-stenger rang
bravr m1 virtuozitate
bre1 m1 ghear, aisberg
bre2 vt4 a unge, (smelte) a topi
brkning m1 vom, vrstur
bre3 vtr1 a (se) ntinde, (spre seg)

a se generaliza
brem m1 bor
brems1 m1 (zool.) tun
bred a1 lat, larg: 5 meter ~ lat de

5 metri; bredt spekter av
tjenester spectru larg de servicii;
vidt og bredt n lung i n lat; de
brede lag populaia; ~ over
ryggen lat n spate
brems2 m1 (auto) frn

brmse v1 (+fig.) a frna
brmse|bnd n1 (auto) plcue
de frn. ~lengde m1 distan de
frnare. ~pedal m1 (auto) pedal
de frn. ~vske m1 (auto) lichid
de frn
brd|bnd n1 (IKT) band larg.

~skuldret a2 lat n umeri.
~sporet a2 (jernbane) cu
ecartament larg
brnn-nesle m1 (bot.) urzic

brnnbar a1 combustibil
bredd m1 mal, rm: g over sine

bredder a se revrsa peste maluri
brnne brant/brente, brent vitr 1.

(intransitivt) (+fig.) a arde:
skogen brenner pdurea arde; ~
etter dra a-i arde cuiva de
plecare; ~ inne a pieri n flcri; ~
ut a se stinge 2. (transitivt) a arde,
(riste) a prji: ~ opp all veden a
arde toate lemnele; du brente
meg med sigaretten m-ai ars cu
igara 3. (refleksivt) (+ bli brent
i sola) a se arde
brdde m1 lime, lrgime,

(omfang) amploare, (geografisk)
latitudine
brddegrad m1 latitudine
brddfull a1 plin pn la margine
brgne m1 (bot.) ferig
brie vr1 a-i da importan
bri|flabb m1 (zool.) pete
pescar. ~side m1 (mar.) bord: gi
noen en ~ a critica aspru pe
cineva
brnne|merke n2 stigmat. ~vin

-et, -er rachiu
brnnende pres. part. (fig.)
fierbinte, adnc, de actualitate
brke vi1 a behi

brking m1 behit
100

brnner m2 injector
~kasse m1 cutie potal. ~kort n1

carte potal. ~kurs n1 curs prin
coresponden. ~papir n1 hrtie
de scrisori. ~sensur m1 cenzurare
a corespondenei. ~skole m1
coal prin coresponden.
~veksle vi1 a coresponda. ~venn
m1 prieten prin coresponden
brenner n1 distilerie
brnn|hast m1 grab mare. ~het
a1 fierbinte. ~kopper (med.)
impetigo, (fam.) bube dulci.
~manet m1 (zool.) meduz
coam de leu. ~punkt n1 (fys.)
focar, (fig.+) centru. ~sikker -t,
-sikre foarte sigur. ~stoff n1
material combustibil. ~vidde m1
distan focal
bridge m1 bridge
brdgespiller m2 juctor de
bridge
brnning1 m1 ardere
brfe vt1 a instrui, a pregti,

(skryte med noe) a se fli cu ceva
brnning m1 (blger) brizani
brfing m1 brifing
brnsel -slet, -sler combustibil
brigde m1 (mil.) brigad
brnselforbruk n1 consum de
combustibil
brigdegeneral m1 general de
brigad
brsje m1 (mil.) bre, sprtur:

stille seg i bresjen for noe a
apra ceva
brigg m1 (mar.) bric

brkke m1 (i spill) pies
br|sprekk m1 crptur n
ghear. ~vann n1 ap de ghear
brkkespill n1 joc cu piese
bretnsk m1 (lingv.) breton
briljns m1 strlucire
briktt m1 brichet
brett n3 tav, tabl, tablou,

(surfebrett) surf
briljnt1 m1 briliant
briljnt2 a2 strlucitor,
excepional
brtte vt1 a plia

brtt|kjrer m2 surfer. ~seiling
m1 windsurfing. ~spill n1 joc pe
eichier
briljre vi2 a strluci, a se

remarca
brlle m1 (pl.) ochelari
brev n3 scrisoare
brlle|futteral n3 toc de ochelari.

~glass n1 lentil de ochelari.
~innfatning m1 ram de ochelari.
~slange m1 (zool.) cobr,
brv|bombe m1
scrisoare-bomb. ~due m1
porumbel cltor. ~hode n2 antet.
101

brodd m1 1. (hos insekter) ac 2.

(pigg) crampon 3. (spire) (bot.)
germen, embrion
arpe-cu-ochelari
1
brnge m1 (anat.) piept

brnge2 brakte, brakt, vt a duce, a
purta: ~ hit a aduce ceva; ~ for
dagen a lmuri; ~ i orden a pune
n ordine; ~ noen ut av fatning a
scoate pe cineva din srite
brder -en, brdre (+rel.) frate:

brdre i Kristus frai ntru
Hristos
brodr garn n1 arnici
brngebr n1 (bot.) zmeur
brodre vt2 a broda
brngebrbusk m1 (bot.) zmeur
broder n1 broderie
bris m1 briz, adiere
brderlig a2 fresc, fratern
brsen a5 (fam.) ameit
brdermord n1 fratricid
brisk m1 (bot.) ienupr
br|hode n2 (+fig.) cap de pod.

~kar n1 pilon (de pod). ~legge
-la, -lagt, vt a pava. ~legning m1
pavaj. ~pilar m1 stlp de pod.
~spenn n1 travee. ~stein m1
piatr de pavaj
brsling m1 (zool.) prot

brssel -en, brisler (anat.)
momi, ganglion
brist m1 1. (sprekk) crptur 2.
(mangel) lips, defect, cusur
briler m2 pui mare/bun de fript
brste brast, bristet, vi 1. (revne)

a crpa, a se sparge: isen kan ~
gheaa poate s crape 2.
(sprenges) a izbucni: ~ i grt a
izbucni n plns; ~ i latter a pufni
n rs 3. (sl feil) drmmen brast
visul s-a spulberat; n fr det
bre eller ~ fie ce-o fi
brokde m1 brocart
brkete a3 1. (spraglete) pestri,
blat 2. (sammensatt) eterogen,
complex 3. (vanskelig) complicat
brokk n1 (med.) hernie
brkke m1 bucat, fragment
brkkoli m1 (bot.) broccoli
brstende pres. part. insuficient,

lacunar
brom -met, - (kjem.) brom

bromd n1 bromur
brstepunkt n1 paroxism, punct

culminant
brnkie m1 (anat.) bronhie

bronktt m1 (med.) bronit
brte m1 britanic
brnse m1 bronz
brtisk a2 britanic
brnse|alder m3 epoca de bronz.
bro m1 pod, (gangbro) punte

102

~medalje m1 medalie de bronz
brudgommens mor soacr mare
bror -en, brdre frate
brudlje m1 trboi, tmblu
brr|datter -en, -dtre nepoat

de frate. ~part m1 parte
principal. ~snn m1 nepot de
frate
brgde m1 (zool.) rechin pelerin

bruk n1 1. (det bruke)
ntrebuinare, folosin, uz: klar
til ~ bun de folosit ha ~ for noe a
avea nevoie de ceva; ta i ~ noe a
lua n folosin ceva 2. (forbruk)
consum 3. (skikk) obicei, datin:
etter skikk og ~ cum e obiceiul
brrskap n1 (+fig.) frie,

fraternitate
brsje m1 bro
brosjre m1 brour
brkbar a1 utilizabil, folositor
brsme m1 (zool.) ierosme, pete

din familia codului
brke vtr2 1. (anvende) a folosi,

a ntrebuina: ~ briller a purta
ochelari; ~ opp noe a consuma
ceva; hva kan det brukes til? la
ce se folosete? 2. (forbruke) a
consuma: ~ penger a cheltui bani
3. (pleie) a obinui () s 4. (refl.
skjenne): ~ seg p noen a certa/a
mustra pe cineva
brott n1 1. (brenning) valuri care

se sparg de rm 2. (bruddstykke)
ciob, fragment
brttsj m1 val deferlant
bru se bro
brud m1 mireas: brudens far
socru mic; brudens mor soacr
mic
brkelig a2 utilizabil, folositor
brudd n1 1. (det vre brutt)

ruptur, sprtur 2. (med.)
fractur 3. (jur.) infraciune,
nclcare 4. (steinbrudd etc.)
carier
brker m2 utilizator, (forbruker)

consumator
brker|hndbok m1 manual de
utilizare. ~navn n1 (IKT) nume
de utilizator. ~veiledning m1
mod de ntrebuinare
brddstykke n2 fragment
brde|flge n2 alai de nunt.
~kjole m1 rochie de mireas.
~par n1 miri. ~seng m1 pat
nupial. ~slr n1 vl de mireas
brkket -, brukne rupt, (med.)

fracturat
brks|anvisning m1 instruciuni
de ntrebuinare. ~gjenstand m1
obiect de consum. ~kunst m1 art
brdgom -men, -mer mire:

brudgommens far socru mare;
103

aplicat. ~kunstner m2 artizan.

~omrde n2 domeniu de
ntrebuinare. ~rett m1 (jur.)
uzufruct
brse vi2 a foni, a fremta
brukt a2 ntrebuinat, uzat, vechi
brskfisk m1 (pl.) peti

cartilaginoi
brshane m1 brbat impetuos,

(zool.) btu
brusk m1 (anat.) cartilaj, zgrci
brkt|bil m1 main la mna a

doua. ~handel -en, -handler
magazin second-hand
brsten a5 stins, (feilsltt) euat

brutl a1 brutal
brmle vi1 a hri
brutalitt m1 brutalitate, rutate
brmlebasse m1 om morocnos
brtto m1 bruto, n total
brmme vi1 a mormi
brtto|inntekt m1 venit brut.

~nasjonalprodukt n1 produs
intern brut (PIB)
brun a1 maro, castaniu: brune

yne ochi cprui; brunt hr pr
castaniu
bry1 n1 deranj, (vanskelighet)

greutate
brn|barket a2 bronzat. ~bjrn

m1 (zool.) urs brun. ~kull n1
lignit. ~ost m1 brnz de capr
(norvegian). ~rotte m1 (zool.)
obolan, guzgan. ~skjorte m1
(fig.) cma brun, batalion de
asalt. ~yd a2 cu ochi cprui
bry2 vtr4 1. (plage) a deranja: ~

hjernen sin med noe a-i bate
capul cu ceva 2. (refl.) a lua n
seam ceva: det bryr jeg meg
ikke om de asta nu-mi pas
brydd a2 stingherit
brne vt1 (om sol) a bronza, (om

mat) a perpeli, a prji: ~ lken a
rumeni ceapa
bryder n1 deranj, btaie de cap

brygg n1 butur
brgge1 m1 chei
bruntte m1 brunet
brgge2 vt1 (l) a prepara, a

fabrica
brnlig a2 cafeniu
brunst m1 rut, clduri
brgge|arbeider m2 docher.
~kjele m1 cazan (de fabricat
bere)
brnstig a2 n clduri
brnsttid m1 perioad de clduri
brus1 -en, - (drikk) butur
carbogazoas, sifon
brgger m2 berar
brygger n1 fabric de bere
brus2 n1 fonet, freamt

104

brllup n3 nunt: holde ~ a face

nunt
~virvel -en, -vler (anat.) vertebr.

~vorte m1 sfrc, mamelon
brllups|dag m1 ziua nunii,

(rsdag) aniversarea nunii.
~gave m1 dar de nunt. ~reise m1
lun de miere, cltorie de nunt
brstningspanel n1 soclu,
piedestal
brste vr1 a face pe grozavul
brte brt, brutt, vt 1. (brekke) a

rupe, a sparge: ~ beinet a-i rupe
piciorul; en forsegling a rupe un
sigliu; ~ stillheten a sparge
linitea 2. (g i stykker) a se
prbui 3. (trenge seg fram) ~ inn
i et hus a intra prin efracie;
krigen brt ut a izbucnit
rzboiul 4. (gjre slutt p) ~ med
noen a rupe relaia cu cineva 5.
(krenke) a viola, a clca: ~ en
kontrakt a viola un contract; ~
en lov a clca o lege; ~ sitt ord
a-i clca cuvntul
bryn n1 1. (rand) lizier, margine

2. (anat.) sprncean: rynke
brynene a ncrei/ncrunta
sprncenele
brne1 n2 cute, gresie
brne2 vtr2 a ascui, (fig.) a
ncerca
brnje m1 cma de zale
brysk a1 neprietenos, brusc
brsom -t, -me deranjant,
suprtor, jenant
bryst n1 1. (kroppsdel) piept,
(med.) torace 2. (p kvinne) sn,
mamel, (fam.) gi ~ a da
piept, a alpta 3. (del av
klesplagg) piept
brtekamp m1 (sport) lupte

brter m2 (sport) lupttor
brting m1 (sport) lupte
brtning m1 1. (om lys) refracie
2. (konflikt) frmntare, conflict,
criz
brst|barn n1 sugar, sugaci.

~betennelse m1 (med.) mastit.
~hinne m1 (anat.) pleur.
~holder m2 sutien. ~kasse m1
(anat.) torace, coul pieptului.
~kreft m1 (med.) cancer la
sn/mamar. ~kjertel -en, -tler
(anat.) gland mamar. ~lomme
m1 buzunar de la piept. ~melk m1
lapte matern. ~svmming m1
(sport) bras. ~vern n1 parapet.
brtningstid m1 epoc de
frmntri
brd n1 pine: det daglige ~
pinea cea de toate zilele;
hjembakt ~ pine de cas
brd|baking m1 a face pine,
panificaie. ~blings m1 (fam.)
105

felie de pine. ~deig m1 aluat de

pine. ~frukt m1 (bot.) fruct de
pine. ~f vtr4 a (se) hrni. ~rasp
n1 pesmet. ~skive m1 felie de
pine. ~skorpe m1 coaj de
pine. ~tekst m1 (IKT) corp de
text
irascibil, iute la mnie

brk n1 scandal, glgie,
(vanske) greuti, (sty) zgomot:
lage ~ a face glgie
brke vi1 a face scandal, (stye) a
face zgomot
brkebtte m1 zgomotos
brde m1 culp
brkete a3 zgomotos, glgios
brdfrukttre -et, -trr (bot.)

arbore de pine
brkmaker m2 scandalagiu
brte m1 (mengde): en ~ med
folk o mulime de oameni
brd rister m2 toaster, prjitor de

pine
brtevis adv. ~ med feil o

mulime de greeli
brk m1 fracie
brl n1 strigt, urlet, zbieret
bu1 m1 (omtrentlig) barac
brle vi2 a zbiera, a mugi
bu2 m1 (for salg) stand
brler m2 (tabbe) gaf: gjre en

~ a face o gaf
bu3 vr4 a se pregti

bud n1 1. (beskjed) mesaj,
(varsel) avertisment 2. (ordre)
ordin, porunc: de ti bud cele
zece porunci 3. (tilbud) ofert 4.
(visergutt) curier, comisionar
brnn m1 fntn, pu
brnn|boring m1 spare a unui
pu/a unei sonde. ~karse m1
(bot.) nsturel, cardama
bryte vtr1 a deszpezi: ~ seg
fram a-i face drum
bdbringer m2 mesager,
(offisielt sendebud) sol
brytebil m1 main/utilaj de
deszpezire
buddhsme m1 budism
buddhst m1 budist
bryting m1 deszpezire
budie m1 mulgtoare, lptreas
br -tt, - brusc, subit, (om person)

nerbdtor: en ~ slutt un sfrit
brusc
budsjtt n1 buget: sette opp et ~

a alctui un buget
budsjettre v2 a prevedea n
buget
br|bremse vi1 a frna brusc.

~hast m1 grab mare. ~kjekk
-kjekt, -kjekke ndrzne. ~sint a2
budsjtt|forslag n1 proiect de
106

buget. ~r n1 an bugetar
reveren
bdskap n1 mesaj, (nyhet) tire
bkke vi1 a se nclina: ~ under a

sucomba
be m1 arc, (for instrument)

arcu, (kurve) curb
bklete a3 neregulat, aspru
be|bro m1 pod n arc. ~gang m1

arcad. ~skyting m1 (sport)
tragere cu arcul. ~streng m1
coard de arc
bksbom -men, -mer (bot.)

cimiir
bkse m1 pantaloni
bfe n1 ciurd de vite/vaci
bkse|ben n1 crac de pantalon.

~lomme m1 buzunar de pantalon.
~sele m1 bretele. ~smekk m1 li
bffer m2 tampon
buksrbt m1 (mar.) remorcher
bffersone m1 zon-tampon
bkspyttkjertel -en, -tler (anat.)

pancreas
bet a4 arcuit, curbat
buff m1 bufet
bukt m1 1. (byning) erpuire,

sinuozitate: f ~ med noe a
nvinge ceva 2. (ved sj) golf
bgne v1 a abunda
buk m1 (anat.) pntec, burt,
abdomen
bkte vr1 a erpui
buktt m1 buchet
blder -et, - zgomot, vuiet
bk|fett n1 grsime abdominal.

~hinne m1 (anat.) peritoneu.
~hule m1 (anat.) cavitate
abdominal. ~lande vi1 a ateriza
pe burt. ~taler m2 ventriloc
bldre vi1 a bubui

bldrebasse m1 crcota
ble1 m1 crcium
ble2 vi1 ~ ut a se umfla
bkgjord m1 ching (de a)
bulevrd m1 bulevard
bkhinnebetennelse m1 (med.)
peritonit
bulgrer m2 bulgar
blgarsk1 a2 bulgar, bulgresc
bukk m1 1. (zool.) (geit) ap,

(rdyr) cprior, (sau) berbec:
gammel ~ (fig.) porc btrn 2.
(sagkrakk) capr (de tiat lemne)
3. (i gymnastikk) capr: hoppe ~ a
sri capra
blgarsk2 m1 (limba) bulgar

bulim m1 (med.) bulimie
bulmiker m2 (med.) bulimic
buljng m1 bulion
buljngterning m1 concentrat de
sup
bukk m1 plecciune, nchinare,

107

bulk m1 (auto) nfundtur
bunns a se scufunda, (fig.) a

cerceta temeinic; n bunnen a da
de fund
blke vt1 a ndoi: han bulket

bilen min mi-a ndoit maina
bnne vit1 1. (n bunnen) a da de

fund 2. (bero p) ~ i a ine de, a
proveni din
blkete a3 deformat
blldogg m1 (zool.) buldog
blldoser m2 buldozer
bnnfall n1 (kjem.) sediment,

precipitat, (i flaske) drojdie
blle m1 (rel.) bul, edict papal

bulletng m1 (med.) buletin
medical
bnn|fordervet a2 depravat.
~fryse vi2 a nghea pn la fund.
~hederlig a2 profund cinstit. ~ls
a1 fr fund, (endels) infinit,
enorm. ~panne m1 (auto) baie de
ulei. ~rekord m1 nivelul cel mai
sczut
blmeurt m1 (bot.) mselari

blne vi1 ~ ut a se umfla
bumerng m1 bumerang
bmsete a3 dizgraios, obez
bnad m1 costum naional
norvegian
bnniv n1 nivelul cel mai sczut

bunt m1 mnunchi, buchet
bnden bundet, bundne bundet

kapital capital imobilizat;
bundet mandat mandat
imperativ; bunde utgifter costuri
fixe
bnte vt1 a lega mnunchi: ~

sammen a aduna
bntmaker m2 blnar
borm m1 (zool.) arpe de cas
bnke m1 maldr, teanc, morman
bur n1 cuc, (fuglebur) colivie
bnke vt1 ~ sammen a aduna, a

strnge
brde -, burdet a trebui: det br

gjres trebuie fcut; sprsmlet
br underskes chestiunea
trebuie examinat
bnker m2 (mil.) buncr,

cazemat
bnkre vi1 (mar.) a ncrca
combustibil
bre1 vt1 ~ inne a bga la

nchisoare
bunn m1 fund, baz: i ~ og

grunn n fond, la urma urmei; fra
bunnen av din temelie; p norsk
~ pe pmnt norvegian; g til
bre2 vi1 a rage, a mugi

breising m1 defriare
brger m2 hamburger
burgnder m2 (vin) burgund,
108

(farge) rou burgund
bste vt1 a ciufuli
brhne m1 gin de baterie
butn m1 (kjem.) butan
brka m1 burqa
butkk m1 prvlie, magazin
burlsk a2 burlesc
butkk-kjede m1 lan/reea de
magazine
burmser m2 birman
butkk|senter -tret, -tre centru

comercial. ~tyv m1 ho de
prvlie. ~vindu n3 vitrin
brnus m1 burnuz
brot -en, - (bot.) pelin negru
brsdag m1 zi de natere,
aniversare
butt1 m1 ciubr
butt2 a2 bont, fr vrf
bursja m1 burghez
btte v1 a se izbi
bursjoas n1 burghezie
btterdeig m1 foitaj
buse bo-
btterfly m1 (sport) fluture
bus adv. g ~ p a fi direct
bttete a3 rotofei, grsu
bse m1 grobian, grosolan
by1 vt a comanda: ~ noen

velkommen a-i ura cuiva bun
venit
bse2 vi1 ~ ut med noe a trnti

ceva
bsemann -en, -menn 1. (buse)
grobian 2. (i nese) (fam.) muci
by2 m1 ora
by3 bd, budt, vtr 1. (tilby) a
oferi: ~ noen p et glass a invita
pe cineva la un pahar 2. (p
auksjon) a oferi 3. (refl.) a se
prezenta
busk m1 (bot.) arbust, tuf

bskap m1 crd, ciread
bskas n1 desi, stufri
bskete a3 (+fig.) stufos
bskmann -en, -menn boiman
b|antikvar m1 (omtrentlig)
administraia patrimoniului
cultural. ~befolkning m1
populaie urban. ~del m1 cartier.
~fogd m1 (omtrentlig) serviciul
de stare civil: de giftet seg hos
byfogden (omtrentlig) s-au
cstorit civil. ~folk n1 oreni.
~fornyelse m1 renovare urban.
buss m1 autobuz, (turistbuss)

autocar
bsstopp -en/-et, - staie de
autobuz
bss|rute m1 orar de autobuz.
~terminal m1 autogar
bust m1 reise ~ a se zbrli
109

~ p a se baza pe
~grd m1 bloc, imobil. ~kjerne

m1 centru al oraului. ~liv n1
via urban. ~menneske n2
orean. ~messig a2 urban,
orenesc. ~milj n1 mediu
urban. ~mur m1 zid al oraului.
~plan m1 plan urbanistic.
~planlegging m1 urbanistic,
urbanism. ~port m1 poart a
oraului. ~rd1 m1 consiliu
municipal. ~rd2 m1 (medlem av
byrd) consilier municipal,
(spesielt) edil. ~styre n2 consiliu
municipal. ~vpen -et, - blazon al
unui ora
bgge|felt n1 teren pentru

construcii. ~forbud n1
interdicie de a construi.
~forskrift m1 regulament de
construcie. ~klar a1 potrivit
pentru construcii. ~kloss m1 cub
de lemn. ~leder m2 diriginte de
antier. ~ln n1 credit pentru
construcie. ~lyve n2 autorizaie
de construire/construcie.
~melding m1 cerere pentru
emiterea autorizaiei de
construcie. ~sett n1 set de
asamblare. ~tillatelse m1
autorizaie de construcie. ~tomt
m1 teren de construcie,
(byggeplass) antier de
construcie
bdeform m1 (lingv.) imperativ

bdende a3 ferm, autoritar
bygd m1 regiune/comun rural
bgde|folk n1 (omtrentlig)
steni, rani. ~vei m1 drum de
ar
bgg|herre m1 proprietar,
proiectant. ~korn n1 (bot.) boabe
de orz. ~mel n1 fin de orz.
~verk n1 construcie, cldire
bge m1 avers
bgevr m1 timp ploios
bgging m1 construire,
construcie
bygg1 n1 (bot.) orz

bygg2 n1 1. (under oppfring) (n
curs de) construcie, antier 2.
(bygning) cldire, edificiu
bgning m1 cldire, edificiu

bgnings|artikkel -en, -artikler
materiale de construcii. ~attest
m1 autorizaie de construcie.
~kontroll m1 control n
construcii. ~lov m1 lege a
construciilor. ~nemnd m1
comisie de urbanism. ~vedtekt
bgg-gryn n1 arpaca
bgge bygde, bygd, vt a construi,
a zidi: ~ om a transforma, a
recldi; ~ opp; a construi,
(utvikle) a dezvolta; (basere p)
110

noe i ~ a primi ceva n schimb
m1 (omtrentlig) reglementri
locale care stabilesc derogri de
la legea construciilor
btte3 vt1 a schimba, a

preschimba, a face schimb,
(erstatte) a nlocui, (alternere) a
alterna: ~ klr a-i schimba
hainele vil du ~ plass med meg?
vrei s schimbi locul cu mine?; ~
tog a schimba trenul; ~ ut en slitt
del a nlocui o pies uzat
bgsel -en, -sler arend

bgsle vt1 (i jordbruk) a arenda,
(leie) a nchiria: ~ et jordstykke
~ a arenda un teren agricol; ~
bort a da cu chirie
byks n1 sritur, salt
btte|handel -en, -dler comer de

schimb. ~rett m1 dreptul de a
schimba o marf cumprat.
~middel -midlet, -midler obiect
de schimb
bkse vi2 a sri

byll m1 (med.) abces, furuncul,
buboi
bylt m1 boccea, legtur
byrd m1 1. (stand) clas 2. (tt)
natere, descenden
b n1, interj. behehe, behit

br n1 fruct de pdure, bac,
boab: ikke forst bret a nu
pricepe nicio boab
brde m1 greutate, povar: falle

noen til ~ a cdea pe capul cuiva
brdefull a1 greu, apstor
brbar a1 portabil
byr n3 birou, oficiu, serviciu
br|busk m1 (bot.) arbust

fructifer. ~plukker m2 culegtor
de fructe de pdure
byrkrt m1 birocrat
byrkrtisk a2 birocratic
byrsjef m1 (omtrentlig) director
de serviciu
bre bar, bret, vt 1. (fre med

seg) a purta, a duce, a cra: ~
noen p ryggen a duce pe cineva
n spinare ~ frukt a da fructe; ~
hodet hyt a ine capul sus; ~
vann a cra ap 2. (g med, ha) ~
ansvaret a purta rspunderea;
(ha p seg) a purta, a fi mbrcat
cu 3. (tle) a suporta: det er ikke
til ~ e insuportabil
bysantner m2 bizantin
bysantnsk a2 bizantin
bsse1 m1 (mar.) buctrie
bsse2 vt1 a legna
bste m1 1. (p kvinne) bust,
piept 2. (bildehoggerarbeid) bust
btte1 n2 prad
btte2 n2 (det bytte) schimb: f
bre|bjelke m1 brn portant.

111

~evne m1 capacitate de ncrcare.

~kraftig a2 rezistent,
(konomisk) durabil, sustenabil.
~pose m1 pung. ~stol m1 lectic.
~tillatelse m1 (for vpen) permis
de portarm. ~vegg m1 perete
portant
rugminte, cerere 2. (rel.)

rugciune
bnne m1 (bot.) fasole
bnne|bok -en, -bker (rel.) carte
de rugciuni. ~matte m1 (rel.)
rogojin de rugciune
bnn|falle -falt, -falt; vt a
implora, a ruga. ~hre v2 (rel.) a
mplini (o rugminte)
brer m2 (bud) hamal, purttor:

~ av virus purttor de virus
bsj m1 (barnesprk) caca
bnnlig a2 implorator
bsje v1 (barnesprk) a cca
br1 m1 povar, greutate
bddel -en, bdler clu
br2 m1 vnt favorabil, vnt n

spate
bffel -en, bfler (zool.) bivol

bk m1 (bot.) fag
brs m1 burs
bkeskog m1 pdure de fag, fget
brse m1 puc
bkker m2 dogar
brsemaker m2 armurier
bkling m1 hering afumat
brs|indeks m1 indice bursier.

~krakk n1 colaps la burs.
~megler m2 agent de burs,
curtier. ~notering m1 cotare la
burs
blge m1 val, und

blge|blikk n1 tabl ondulat.
~bryter m2 (molo) mol, dig. ~dal
m1 gol de und. ~kraft -en,
-krefter energie a valurilor.
~lengde m1 lungime de und:
(fig.) vre p ~ a se nelege.
~papp m1 carton ondulat. ~topp
m1 creast a valului
brst m1 spirt
brste1 m1 perie
brste2 vt1 a peria
bs a1 suprat, mnios
bss n1 gunoi, resturi
bling m1 ciread: hele blingen

toat banda
bsse m1 solni
bssing m1 bucea, buc
blle1 m1 huligan
bte vt2 a repara, (betale i bot) a

plti amend
blle2 vt1 a intimida, a chinui

bllete a3 grosolan
btelegge -la, -lagt, vt a amenda
bnn m1 1. (oppfordring)
112

btte1 m1 gleat
nur, cordon: ha hunden i ~ a

duce cinele n les; legge ~ p
seg a se stpni 2. (pynt) panglic,
cordelu 3. (til innspilling) band
magnetic 4. (fig. forbindelse)
legtur, contact 5.
(transportbane) band rulant: p
lpende ~ (fig.) pe band rulant
btte vi1 det btter ned plou

cu gleata
bttepapir n1 hrtie lucrat
manual
by m1 curb, cot
bye1 m1 (mar.) geamandur,
(livbye) colac de salvare
bnd|opptaker m2 magnetofon.
~tvang m1 purtare obligatorie a
lesei
bye2 vtr1 1. (gjre byd) a ndoi,

a curba, a ncovoia vinden byer
trrne vntul ndoaie copacii 2.
(refl.) a se apleca, a se ndoi 3.
(underkaste seg) a se supune: ~
hodet a-i pleca capul 4. (lingv.) a
declina, a conjuga
bre m1 targ, brancard, (kiste)

sicriu
bs m1 box, despritur:
plassere noen i ~ a eticheta pe
cineva
byelig a2 pliabil, flexibil,

(fyelig) docil, (lingv.) declinabil
bt m1 (liten) barc, luntre,

(farty) nav, vas, vapor: gi noen
p bten a renuna la cineva;
vre i samme ~ (fig.) a se afla n
aceeai situaie, a fi n aceeai
barc
byle m1 inel, (henger) urma

byning m1 ndoire, aplecare,
(lingv.) flexiune
bynings|endelse m1 (lingv.)
desinen, flectiv. ~mnster -et, (lingv.) paradigm
bt|byggeri n1 atelier de brci.

~frer m2 barcagiu. ~hvelv n1
chil. ~mannskap n3 echipaj.
~motor m1 motor de barc
bde konj. ~ og i i, att

ct i; ~ det ene og det andre i
una i alta
bts|hake m1 cange. ~mann -en,

-menn (mar.) ef de echipaj
bl n1 foc, vpaie
bnd n1 1. (snre, reip) iret,
113
C
c [se] -en, -er 1. (bokstav) litera c
2. (mus.) (nota) do
cnnabis m1 canabis
c-mll m1 do minor
cappuccno m1 capucino
ca. (forkortelse cirka) circa,

aproximativ
cravan/karavan m1 rulot
caf-u-lait m1 cafea cu lapte
cse study studiu de caz
cpe [keip] m1 pelerin
crport m1 garaj copertin
califrnier/kalifornier m2
californian
cash cash: ~ kontant bani cash,

bani n numerar
cllgirl m1 call-girl
ctering/kitering m1 catering
clling m1 interfon
cterpillar m1 caterpilar
calvdos m1 calvados
ctgut/ktgut m1 catgut
calpso m1 (mus.) calypso
ctwalk m1 podium de
prezentare
cmpe [kmpe] vi1 a campa, a

face camping
cd (-plte) m1 CD
cmper m2 persoan care

campeaz
cd-spller m2 CD player
c-dr (mus.) do major
cmping m1 camping
celber/selber a5 celebru
cmping|bil m1 caravan. ~hytte

m1 csu de camping. ~plass m1
teren/loc de camping. ~vogn m1
rulot
celebritt/selebritt m1
(+person) celebritate
clle/slle m1 celul
clle|deling/slledeling m1
diviziune celular. ~gift/sellegift
m1 (med.) citostatic.
~kjerne/sellekjerne m1 nucleu al
celulei
cmpus m1 campus
candier/kandier m2 canadian
candisk/kandisk a2 canadian
cansta m1 canast
cncan m1 (french-)cancan
cellst m1 (mus.) violoncelist
cncer m1 cancer
cllo m1 (mus.) violoncel

114

cellofn/sellofn m1 celofan
chihuhua m1 (zool.) chihuahua
cellultt/sellultt m1 (med.)
celulit
chilner m2 c(h)ilian
cellulod/sellulod m1 celuloid
cellulse/sellulse m1 celuloz
chlipepper -en, -peprer ardei

iute
clsiusgrad m1 grad Celsius
chips -en, - chips
cmbalo m1 (mus.) clavecin
choke/sjk m1 (auto) oc
chilnsk a2 c(h)ilian
cntimeter -en, - centimetru
chke/sjke vi1 a regla ocul
cerebrl parese m1 (med.)

paralizie cerebral
chw-chow m1 (zool.)
chow-chow
cess m1 (mus.) do bemol
cicerne/siserne m1 cicerone,
ghid
cesr m1 cezur
crka/srka adv. circa,

aproximativ
ch- se ogs k- og sjchampgne/sjampgne m1

ampanie
cirkumflks/sirkumflks m1
(accent) circumflex
champignn m1 (bot.)
ciuperc-de-gunoi, ampinion
crrussky m1 nor cirus

cisalpnsk a2 cisalpin
chmpion m1 campion
chrterfly/sjrterfly n1 charter
ciss m1 (mus.) do diez
chrterreise/sjrterreise m1
cltorie charter
cistercinser m2 (rel.) cistercian
chrtre/sjrtre v1 a afreta, a
nchiria
citadll n1 citadel
chasss n1 (auto) asiu
cty m1 centru al oraului
cistrne/sistrne m1 cistern
cter/ster m2 (mus.) iter
chevalersk a2 cavaleresc,
galant
clairobscr n1 clarobscur
chic a1 ic, elegant
clinch/klinsj m1 (sport) clinci
clairvoynt a2 clarvztor
chief m1 (mar.) ef mecanic
clutch/kltsj m1 (auto) ambreiaj
chffer -et, - cifru, cod
cltche/kltsje v1 (auto) a folosi

ambreiajul
chiffn m1 ifon
115

cltchpedal/kltsjpedal m1
(auto) pedal de ambreiaj
cuntrymusikk m1 muzic
country
cocker spniel m1 (zool.) cocher

spaniol
cver -et, - copert
cckpit m1 cockpit
crawl se krl
cwboy m1 cow-boy
ccktail m1 cocteil
crdo n1 (rel.) credo, crez
coil/koil m1 bobin de inducie
crcket m1 (sport) crichet
citus/kitus m1 coit
croupir m1 crupier
collge/kollsj m1 colaj
crise n3 croazier
cllege n2 (ped.) colegiu
criseskip n1 nav de croazier
cllie m1 (zool.) colli
csrdas m1 cearda
colombiner/kolombiner m2
columbian
cubner/kubner m2 cubanez
colombinsk/kolombinsk a2
columbian
cup [kpp] m1 (sport) cup
cubnsk/kubnsk a2 cubanez
cp|finale m1 final de Cup.
~kamp m1 meci de Cup
cmeback n1 revenire,
rentoarcere: gjre ~ a se
rentoarce (pe scen etc.)
curre m1 curara
crling m1 (sport) curling
compter m2 computer
CV m1 CV, curriculum vitae
continer/kontiner m2
container
cyand n1 (kjem.) cianur
cpyright m1 drept de autor,

copyright
cyklmen n1 ciclamen
cberspace spaiu cibernetic

cymbl/symbl m1 (mus.)
cimbal, cinel
crner m2 (sport) corner

crnflakes m1 fulgi de porumb,
cornflakes
cste m1 (med.) chist

cliker m2 persoan cu boal
celiac
csinus m1 (mat.) cosinus

costaricner/kostarikner m2
costarican
cliak m1 (med.) boal celiac,

sprue celiac
ctangens m1 (mat.) cotangent

116

D
~verdig a2 blamabil, reprobabil
d -en, -er 1. (bokstaven og lyden

d) litera, sunetul d 2. (mus.) re
ddle vt1 a blama, a reproa, a

critica
da adv. atunci, pe vremea aceea:

n og ~ din cnd n cnd, uneori;
og s ~ ? i pe urm?; ~ ble de
kjent atunci s-au cunoscut; frst
~ forsto jeg numai atunci am
neles; Har han ikke kommet?
-~ drar jeg alene n-a sosit atunci eu plec singur; fra ~ av
har det gtt 50 r 50 de ani au
trecut de atunci
daff -ft, -ffe moale, lipsit de

energie
dffe vi1 a lenevi
dag m1 zi: 1. (lys del av dgnet) ~
og natt zi i noapte; god ~ ! bun
ziua! hele dagen toat ziua; i
dagens lp n cursul zilei; dagen
gryr se face ziu; komme for en
~ a iei la lumina zilei; se dagens
lys a vedea lumina zilei, a se
nate; ta noen av dage a omor pe
cineva 2. (arbeidsdag) arbeide 8
timer per ~ a munci 8 ore pe zi;
tjene 1000 kroner dagen a
ctiga 1000 de coroane pe zi 3.
(som tidspunkt, dato) hver ~ n
fiecare zi; i ~ astzi; hvilken ~ er
det i dag? ce zi e azi?; i ~ om 8
dager de azi n 8 zile 4. (som
tidsrom) om noen dager peste
cteva zile; for tre dager siden
cu trei zile n urm 5. (ubestemt
tidsangivelse) en vakker ~ ntr-o
bun zi; en av dagene ntr-una
din zile; hvilken som helst ~ n
orice zi 6. (tid akkurat n) dagen
i ~ ziua de astzi; dagens avis
da2 konj. 1. (om tid) cnd: ~ jeg

var barn, bodde jeg i Oslo cnd
eram copil, locuiam la Oslo 2.
(om rsak) fiindc, de vreme ce:
~ jeg ikke hadde penger, ble jeg
hjemme fiindc n-am avut bani,
am rmas acas
dbbe v1 a diminua, a scdea
dachs/daks m1 (zool.) teckel
dadasme m1 dadaism
dadast m1 dadaist
ddda m1 bon, ddac
dddel1 -en, dadler (bot.)
curmal
dddel2 -en, dadler blam, repro,
mustrare
dddel|palme m1 (bot.) curmal.
117

ziarul de azi; vre dagers Norge

Norvegia de astzi den ~ i ~ chiar
i azi 7. (flertall om tidsavsnitt) i
gamle dager pe vremuri; p sine
gamle dager la btrnee; i vre
dager n zilele noastre; hva i alle
dager gjr han der? ce
Dumnezeu face acolo?
viaa de toate zilele. ~stue m1

camer de zi, salon. ~tale m1
vorbire curent. ~vare m1 produs
alimentar. ~vareforretning m1
alimentar
dgs|aktuell -lt, -lle de
actualitate, de interes actual.
~avis m1 cotidian. ~lys n1 lumina
zilei. ~marsj m1 o zi de mers
(distan). ~nytt n
program/emisiune de tiri.
~orden m1 ordine de zi, agend.
~verk n3 zi de lucru
dg|arbeid n1 munc de zi.

~arbeider m2 muncitor cu ziua,
ziler. ~blad n1 cotidian. ~bok
-en, -bker jurnal. ~bot -en,
-bter amend pe zi. ~driver m2
lene, trndav. ~drm -men, -mer
fantezie. ~drmme -drmte,
-drmt a visa. ~hjem -met, cmin de zi, cre. ~hjemsplass
m1 loc ntr-o cre. ~lnn m1
salariu pe zi. ~mamma m1
baby-sitter. ~pendler m2
navetist. ~penger
(kostgodtgjrelse) diurn.
~senter -tret, -tre centru de
ngrijire de zi. ~skift n1 tur de zi.
~sommerfugl m1 (zool.) fluture
de zi. ~tid m1 p ~ n timpul zilei.
~vakt m1 gard de zi
daguerreotyp m1 daghereotipie
dakpo m1 da capo
dker m2 dac
dkisk a2 dac, dacic
daks se dachs
dktyl m1 dactil
dal m1 vale, depresiune
dl|bunn m1 fund al unei vi.
~side m1 versant
dle vi2 a cobor, a scdea
dlfre n2 vale, depresiune
dalmatner m2 (zool.) dalmaian
dam1 -men, -mer 1. (vannpytt)
balt: vei full av dammer drum
plin de bli 2. (demning) dig,
baraj
dges dagedes, dages a se lumina

de ziu
dgevis adv. i ~ zile ntregi
dggry n1 zori
dam2 -men, -mer joc de dame
dglig a2, adv. zilnic: til ~ uzual
dmanlegg n1 dig, baraj
dglig|dags a2 zilnic. ~liv n1
damsk m1 damasc
118

dme m1 doamn, femeie, (i

kort) dam: en eldre ~ o
doamn/femeie mai n vrst;
mine damer og herrer
doamnelor i domnilor
dnne vtr1 1. (forme) a forma, a

fasona 2. (utgjre) a constitui, a
alctui: ~ et hele a alctui un
ntreg 3. (grunnlegge) a nfiina 4.
(avsette seg) a se forma
dme|avdeling m1 raion pentru

femei. ~bekjentskap n3
cunotin de gen femin. ~bind
n1 absorbant, tampon sanitar.
~frisr m1 coafor. ~klr
mbrcminte de dam. ~lag n1
echip feminin. ~sykkel -en,
-sykler biciclet pentru femei.
~toalett n3 toalet pentru femei.
~veske m1 poet
dnnebrog n steagul danez

dnnelse1 m1 (omtrentlig)
educaie, cultur
dnnelse2 m1 (tilblivelse)
formare, alctuire
dnnet a4 educat, cultivat
dans m1 dans, (folkedans) joc: by
opp til ~ a invita la dans; det gr
som en ~ merge ca pe roate
dnse v1 a dansa, (folkelig) a juca
damklessverd n1 sabia lui

Damocles
dnse|gulv n1 ring de dans.

~musikk m1 muzic de dans.
~skole m1 coal de dans
damp m1 abur, vapor

dmp|bad n1 baie de aburi. ~bt
m1 vapor cu aburi. ~kjele m1
cazan de aburi. ~lokomotiv n1
locomotiv cu abur. ~maskin m1
main cu abur. ~skip n1 vapor.
~veivals m1 cilindru-compresor
dnser m2 dansator,
(profesjonell) balerin
dansk1 m1 (limba) danez
dansk2 a2 danez
dnske m1 danez
dmpe v1 a aburi, a fumega
darwinsme m1 darwinism
dmper m2 vapor cu aburi
dshbord n3 tablou de bord
dandre vt2 a aranja, (pynte) a

decora
dske v1 ~ til noen a trage cuiva

o palm
dndy m1 dandi
dass m1 (fam.) closet, latrin
dank m drive ~ a lenevi
dta -en/-et, - date, informaii,

(inform.) informatic
dnke vt1 ~ noen ut a ntrece pe

cineva
dta|base m1 baz de date.

119

~behandling m1 prelucrare
electronic a datelor. ~maskin
m1 computer, calculator.
~overfring m1 transmisie de
date. ~skjerm m1 monitor.
~sprk n1 limbaj de programare.
~teknologi m1 tehnologia
informaiei. ~virus n1 virus
informatic
(ei/ele) s-au descurcat; ~ sier p

byen at n ora se spune c
2. (det.) cei, cele: ~ sm barna
copiii cei mici; ~ menneskene
som bor her acei oameni care
locuiesc aici
dadline m1 termen limit
debtt m1 discuie, dezbatere
debattre vt2 a dezbate, a discuta
datre vt2 a data, a pune data pe
dbet m1 debit
datring m1 datare
debitre vt2 a debita
dtiv m1 (lingv.) cazul dativ
dbitor m1 debitor, datornic
dto m1 dat: av gammel ~ de

demult; fra dags ~ cu data de azi:
hvilken ~ har vi i dag? ce dat
avem azi?
debt m1 debut, nceput

debutnt m1 debutant, nceptor
debutre vi2 a debuta, a-i face
debutul
dtomerking m1 etichetarea
datei de valabilitate
debtarbeid n3 lucrare de debut

dechiffrre vt2 a descifra, a
decodifica
dtter -en, dtre fiic

dtter|datter -en, -dtre nepoat
(de la fiic). ~selskap n3 filial,
sucursal. ~snn m1 nepot (de la
fiic)
dedikasjn m1 dedicaie
dedisre vt2 a dedica
deduksjn m1 deducie
dau a1 molatic
dedusre v2 a deduce
daud se dd
defaitsme m1 defetism
dvidsstjerne m1 steaua lui

David
defkt1 m1 defect, defeciune,

tar
dvrende a3 de pe atunci
defkt2 a2 defectuos, (i stykker)

stricat
D-dur m1 (mus.) re major
dfensiv1 m1 (mil.) defensiv:

vre p defensiven a fi n
defensiv
de/De pron., det. 1. (pronomen)

ei, ele, (hflig tiltale)
Dumneavoastr: ~ klarte seg
120

dfensiv2 a1 defensiv, de aprare
dekn m1 (univ.) decan
defilre vi2 a defila
dekantre vt2 a decanta
definrbar a1 definisabil
deknus -nen, -ner decan
definre vt2 a defini
dkar n1 decar
definisjn m1 definiie
dekk n1 1. (mar.) punte 2. (auto)

anvelop
defnitiv a1, adv. definitiv,

irevocabil: ~ beslutning hotrre
definitiv; de gikk definitivt fra
hverandre s-au desprit
definitiv
dkke1 n2 nveli,
acopermnt,(ly) refugiu
dkke2 dekte, dekt vt a acoperi: ~
bordet a pune masa
deflorre vt2 a deflora

deformasjn m1 deformaie,
deformare
dkke|tallerken m1 suport
pentru platourile de mncare.
~ty n1 serviciu de mas
deformre vt2 a deforma
dkknavn n1 pseudonim, alias
deformitt m1 malformaie,
diformitate
dkks|gutt m1 (mar.) elev

marinar. ~last m1 (mar.)
ncrctur de punte. ~mannskap
n3 (mar.) echipaj de punte.
~passasjer m1 pasager de punte.
~plass m1 (mar.) loc pe punte
degenerre vi2 a degenera

degenerrt a2 degenerat
dgge vt1 a corcoli (for noen) pe
cineva
deklamasjn m1 declamaie,
recitare
degradre vt2 (mil.) a degrada

dehydrert dehidratat
deklamre vt2 a declama, a recita
deig m1 aluat: kna deigen a

frmnta aluatul
deklarasjn m1 declaraie
deklarre vt2 a declara
dektisk a2 (lingv.) deictic
deklinasjn m1 (lingv.) declinare
dilig a2 frumos, (behagelig)

plcut
dkning m1 1. (vern) adpost,

acoperire 2. (garanti) garanie,
cauiune 3. (grunnlag) baz,
temelie 4. (det ha dekning,
telefon etc) acoperire: begrenset
~ acoperire limitat
dise vit1 1. (intransitivt) a cdea

jos 2. (transitivt) a lovi
dekadnse m1 decaden
dekadnt m1 decadent
121

dkningsomrde n2 zon de
acoperire
implicat ntr-o crim

delktighet m1 participare,
complicitate
dekder m2 decoder
dekolletrt a2 decoltat
dle vt2 1. (skille) a mpri, a

diviza: ~ i like deler a mpri n
pri egale 2. (dividere) a divide,
a mpri: seks delt med tre sae
mprit la trei 3. (dele ut) a
distribui, a mpri 4. (ha
sammen) a poseda n comun: ~
rom med noen a mpri o
camer cu cineva 5. (refleksivt)
veien deler seg drumul se bifurc
dekr m1 decor, decoraie

dekorasjn m1 1. (orden)
decoraie 2. (pynt) decor,
decoraie
dekrativ a1 decorativ,
ornamental
dekoratr m1 decorator
dekorre vt2 a decora, a orna, (gi
orden) a decora
delegasjn m1 delegaie
dekrt n3 decret
delegt m1 delegat, (utsending)

trimis
dekryptre vt2 a decripta

dksel -slet, -sler capac
delegre vt2 a delega
del m1 1. (part, avsnitt, seksjon)

parte, bucat, seciune: begge
deler i una i alta; n av delene
una din pri; to tredeler dou
treimi; jeg for min ~ n ceea ce
m privete en ~ mennesker unii
oameni; i den nordlige delen av
landet n partea de nord a rii 2.
(komponent) component, element
constitutiv: delene i motoren
prile/piesele motorului 3.
(andel) porie, parte: f sin ~ av
gevinsten a-i primi partea din
ctig
dle|lager -et, -gre depozit de

piese. ~linje m1 linie de mprire
dlelig a2 divizibil
delfn m1 (zool.) delfin
delikt a2 delicat, fin,
(velsmakende) delicios: et ~
sprsml o ntrebare delicat
delikatsse m1 delicates
dling m1 mprire, separare
dlingsartikkel -en, -artikler
(lingv.) articol partitiv
delirum -iet, -ier (med.) delir
dl|lsning m1 soluie parial.
~tid m1 program (de lucru)
parial, part-time: arbeide ~ a
delktig a2 care particip (i noe)

la ceva: ~ i en forbrytelse
122

demograf m1 demografie
lucra cu jumtate de norm.

~tidsjobb m1 loc de munc
part-time, serviciu cu jumtate de
norm
demokrt m1 democrat
demokrti n3 democraie
demokratisre vt2 a democratiza
dels adv. dels dels n parte

n parte, pe de-o partepe de
alt parte
demokrtisk a2 democrat(ic)
demn m1 demon, diavol
demnisk a2 demonic
dlta1 n1 (geogr.) delt
demonstrnt m1 manifestant,
demonstrant
dlta2 -tok, -tatt a participa, a lua

parte (i) la: ~ i samtalen a
participa la conversaie
demonstrasjn m1 1.
(presentasjon) prezentare,
demonstrare 2. (politisk)
manifestaie, demonstraie (mot)
mpotriva: demonstrasjonstog
procesiune de manifestani
dltagelse m1 participare,
(medflelse) compasiune
dltagende a3 plin de
compasiune, milos.
dltager m2 participant (i) la.
demnstrativ a1 demonstrativ,
ostentativ (lingv.)
demonstrativt/ppekende
pronomen pronume
demonstrativ
dlvis adv. n parte, parial

demagg m1 demagog
demaggisk a2 demagogic
demarkasjnslinje m1 linie de
demarcaie
demonstrre vt2 1. (vise) a

prezenta, a arta 2. (delta i
demonstrasjon) a manifesta, a
demonstra
demaskre vt2 a demasca

demns m1 (med.) demen
demnt a2 (med.) dement
demontrbar a1 demontabil
dementre vt2 a dezmini
demontre vt2 a demonta, a

desface
dement [-a] n3 dezminire

dmilitarisere vt2 a demilitariza
demoralisre vt2 a demoraliza
dmme demte, demt vt a opri

cursul apei
dmpe vt1 a atenua, a diminua, a

modera, a tempera: ~seg a se
tempera; ~ lyset a face lumina
mai mic ; ~ entusiasmen a-i
dmning m1 baraj
demobilisre vt2 a demobiliza
123

deponre vt2 1. (gi som pant) a

depune o cauiune 2. (lagre) a
depozita, a depune
tempera entuziasmul
dmper m2 amortizor, (mus.)
surdin
depon n3 groap de gunoi
dmpning m1 potolire
deportasjn m1 deportare
dmre v1 a se lumina de ziu,

(fig.) a se lumina
deportre vt2 a deporta
dmring m1 (pl.) zori
depsitum -et, -ta sum depus,

gaj
den det., pron. 1. (det.) ~ rde

bilen maina (cea) roie; ~ gutten
der biatul acela; ~ boken her
cartea aceasta 2. (pron.) hvor er
boken? - ~ er her unde este
cartea? -(ea) este aici; ~ av dere
som acela dintre voi care
dept n3 depozit, depou, magazie

dppa a3 (fam.) deprimat
dppe vi1 (fam.) a fi deprimat
depresjn m1 1. (med.) depresie,
deprimare: lide av ~ a suferi de
depresie (psihic) 2. (kon.)
depresiune, criz
denaturrt denaturat
dnge vt2 a bate
dpressiv a1 depresiv
denm m1 denim
deprimrende deprimant
dnne det. acesta: ~ mannen

brbatul acesta
deprimrt a2 deprimat
deputasjn m1 delegaie
denotasjn m1 (lingv.) denotaie
deputrt m deputat
denotre vt2 (lingv.) a denota
deputrtkammer -et, -kamre

camer a deputailor
dentl m1 (lingv.) consoan

dental
der adv., pron. acolo: hvem ~ ?

cine-i acolo?; ~ borte acolo; ~
inne nuntru; ~ ute afar: huset
~ vi bor casa n care locuim
deodornt m1 deodorant,
dezodorizant
departemnt [-a] n3 minister, (i
Frankrike) departament
dre pron. voi, (hflig til flere)

dumneavoastr
departemnts|rd m1
subsecretar de stat. ~sjef m1
ministru
dretter adv. apoi, dup aceea,

pe urm
depsje m1 depe
drfor adv. de aceea, din aceast

124

cauz
desgner [-ainer] m2 designer
drfra adv. de acolo: langt ~ !

departe de aa ceva!
dsillusjonert a2 deziluzionat
drimot adv. dimpotriv
desinfeksjn m1 dezinfectare,
dezinfecie
desiml m1 zecimal
derivasjn m1 (mat., lingv.)

derivare
derivt n3 (kjem.) derivat
desinfeksjnsmiddel -midlet,
-midler dezinfectant
derivre v2 (mat., lingv.) a deriva
desinfisre vt2 a dezinfecta
dermatolog m1 (med.)
dermatologie
desinformasjn m1
dezinformare
drmed adv. cu aceasta: og ~

basta! i cu asta, basta!
desinformre vt2 a dezinforma

desk m1 pupitru (de tiri)
drnest adv. dup aceea
dskriptiv a1 descriptiv
drp adv. apoi, dup aceea
dsorientere vt2 a dezorienta
drsom konj. dac, n cazul c
dsorientert a2 dezorientat
drtil adv. n afar de asta, n plus
desperdo m1 desperado
drvisj m1 (rel.) dervi
desperasjn m1 disperare
drvrende a3 local, de acolo
despert a2 disperat
desavure vt2 a dezavua
despt m1 despot
desmber m decembrie
desptisk a2 despotic
desnnium -iet, -ier deceniu
despotsme m1 despotism
desentralisre vt2 a descentraliza
dess1 m1 (mus.) re bemol
desertre vi2 a dezerta
dess2 adv. 1. (foran komparativ)

cu att: ~ bedre cu att mai bine
2. (foran to komparativer) ~
mere, ~ bedre cu ct mai mult, cu
att mai bine
desertring m1 dezertare
desertr m1 dezertor
dsibel. -en, - decibel
desidrt a2 incontestabil
dessrt m1 desert, dulce
desgn [-ain] m1 design
dessrtvin m1 vin tare
desgne [-aine] vt1 a face un

design
dessten adv. n afar de asta, pe

deasupra
125

dessvrre adv. din pcate, din

nefericire
amnunit. ~handel -en, -dler

comer cu amnuntul.
~kunnskap m1 cunotine
amnunite
destillre vt2 a distila

destillring m1 distilare
destinasjn m1 destinaie
detaljrt a2 detaliat, amnunit
dsto adv. cu att mai: ~ bedre cu

att mai bine; ~ verre cu att mai
ru/grav
dtektiv m1 detectiv
dtektivroman m1 roman poliist
destryer m2 (mil.) distrugtor

destrure vt2 a distruge
detrminativ n3 (lingv.)
determinant
destruksjn m1 distrugere
determinre vt2 a determina
detktor m1 detector
determinstisk a2 determinist
dstruktiv a1 distructiv,
distrugtor
detonasjn m1 detuntur,
explozie
det pron. 1. (formelt ledd) ~

regner plou; ~ er jeg som
gjorde det eu sunt cel care a
fcut-o; ~ var mange der erau
muli acolo; ha ~ bra a o duce
bine; ta ~ med ro! ia-o ncet! 2.
(tilbakevisende) er hun syk? - ja,
hun er ~? ja, ~ er hun e
bolnav? - da, este; har du vrt
der? - ja, ~ har jeg ai fost acolo?
- da, am fost; snn er ~ asta e
detonre vt2 a detuna

detronisre vt2 a detrona
dtte1 pron. hva er ~ ? ce e asta?;
~ er barna mine acetia sunt
copiii mei;
dtte2 datt, dettet vi a cdea
devalure vt2 a devaloriza
devse m1 moto, deviz
diabtes m1 (med.) diabet
diabtiker m2 diabetic
det det. ~ hye trnet turnul

nalt; ~ moderne Norge
Norvegia modern; ~ huset casa
aceea/acea cas
diablsk a2 diabolic
diadm n3 diadem
diafrgma -et, - (anat.)
diafragm
detlj m1 detaliu, amnunt: i ~ cu

amnuntul; inn i minste ~ pn n
cele mai mici detalii
diagnse m1 diagnostic,
diagnoz: stille en ~ a pune un
diagnostic
detlj|analyse m1 examinare
126

diagnostisre vt2 a diagnostica
didaktkk m1 didactic
didktisk a2 didactic
diagonl a1 diagonal: diagonale

linjer linii diagonale
de vt1 (suge melk) a suge, (gi

melk) a alpta
diagrm -met, - diagram
de|barn n1 copil sugaci, sugar.

~givning m1 alptare
diagonl m1 diagonal
diakn m1 diacon, asistent

medical
desel -en, -sler diesel
diakrtisk a2 diacritic:
diakritiske tegn semne diacritice
desel|motor m1 motor diesel.

~olje m1 motorin
diakron m1 diacronie
ditt1 m1 diet, regim

(alimentar): holde ~ a urma o
diet
diakrnisk a2 diacronic
dialkt m1 dialect
ditt2 m1 (dagpenger) diurn
dialektl a1 dialectal
differnse m1 diferen,
deosebire
dialektkk m1 dialectic
dialktisk a2 dialectic
differensil m1 (mat.)
diferenial, (tekn.) diferenial
dialg m1 dialog, convorbire

dialgboks m1 (edb) fereastr de
chat
differensilkobling m1 (tekn.)
angrenaj diferenial
dialse m1 (med., kjem.) dializ
differensire vt2 a diferenia
diamnt m1 diamant
differensiring m1 difereniere
diamnt|bryllup n1 nunt de
diamant. ~ring m1 inel cu
diamante
diffs a1 difuz, neclar

diffusjn m1 difuziune
diamter -en, -tre diametru
difter m1 (med.) difterie
diametrl a1 diametral:
diametralt motsatt diametral
opus
diftongring m1 (lingv.)
diftongare
diftng m1 (lingv.) diftong
dger a5 gros, voluminos
diapsitiv/dias n3/n1 diapozitiv

diar m1 diaree
dgge vt1 (fam.) a plcea
dispora m1 diaspora
digitl a1 digital
diatse m1 (lingv.) diatez
digitlis m1 (bot.) degetar

127

digitalisre vt2 (edb) a digitaliza
dilettnt m1 diletant
digitlradio m1 radio digital
dilettntisk a2 de diletant
digresjn m1 digresiune,
divagare
dill1 m1 (bot.) mrar
dke n2 dig, baraj, stvilar
dlte vi1 a alerga (uor)
dill2 n1 prostii, nonsens
dkke vt1 a gdila
dimensjn m1 dimensiune
dkkedarer m. (pl.) aere,

fasoane, mofturi
dimensjonre vt2 a dimensiona
dikotmi m1 dihotomie
dimittre vt2 a concedia, (mil.) a

libera: har du dimittert? te-ai
liberat din armat?
dimnutiv m1 (lingv.) diminutiv
diksjn m1 diciune
dikt n1 poezie, poem
diktafn m1 dictafon
dmme v1 (auto) a schimba

lumina de drum cu cea de
ntlnire
diktt m1 (ped.) dictare

diktt2 n3 (pbud) dictat
din det., pron. 1. determinativ

boken ~ cartea ta; vennen ~
prietenul tu; det er ~ sak e
treaba ta; ~ idiot! idiotule! 2.
pronomen dine ai ti, familia ta
dikttor m1 dictator
diktatrisk a2 dictatorial
diktatr n3 dictatur
dkte vt1 1. (forfatte) a scrie, a
compune, (skrive dikt) a face
poezii 2. (finne p) a inventa
dinr m1 dinar
dngeldangel -et, - breloc (ieftin)
dkter m2 scriitor, (poet) poet
dngle vi1 a se legna, a atrna, a

se blngni: ~ a-i blbni
picioarele
diktre vt2 a dicta

dkterisk a2 poetic
dktning m1 1. (det dikte)
activitate literar 2. (diktverk)
oper literar 3. (oppspinn)
ficiune
dings m1 lucruor
dinosur m1 dinozaur
dide m1 diod
dioksn n3 (kjem.) dioxin
dktsamling m1 culegere de
poezii
diplm n3 diplom
diplomt m1 diplomat
dldo m1 dildo
diplomat n1 diplomaie
dilmma n3 dilem
128

diplomtisk a2 (+fig.)
diplomatic: et ~ svar un rspuns
diplomatic
dis2 adv. si ~ a folosi pronumele

de politee
dppedutt m1 lucruor
dsfavr m1 defavoare: i noens ~

n defavoarea cuiva
dsete a3 ceos
direksjn m1 direciune,
conducere
dsharmoni m1 1. (mus.)
disonan 2. (uenighet) discordie,
nenelegere
dirkte a3, adv. 1. adjektiv

direct, nemijlocit: ~ forbindelse
legtur direct; ~ flyforbindelse
zbor fr escal; ~ objekt
complement direct ~ valg vot
direct; ~ tale vorbire direct 2.
adverb direct, (virkelig)
realmente: ~ pinlig realmente
penibil; han kom ~ fra London a
venit direct de la Londra
disipln m1 1. (orden) disciplin,

ordine 2. (fagomrde) disciplin,
materie de nvmnt
disiplinre vt2 a disciplina
disiplinrstraff m1 pedeaps
disciplinar
disppel -en, disipler discipol,
elev
dirkten p ~ n direct
disk m1 tejghea, tarab
dirktesending m1 emisiune n
direct
disknt m1 (mus.) sopran
direktv n3 directiv,
instruciune
dske2 vt1 a descalifica
dske1 vt1 a ospta (opp med) cu

disktt m1 (edb) dischet
direktort n3 direcie
dskjockey m1 disc-jockey, DJ
direktr m1 director
dsko m1 discotec
drham -en, - dirham
diskontre vt2 a sconta
dirignt m1 (mus.) dirijor
diskontinuitt m1
discontinuitate
dirigre vt2 (+mus.) a dirija: ~

trafikken a dirija circulaia
dirk m1 peraclu
disknto m1 scont
drke vt1 ~ opp en dr a

deschide o u cu un peraclu
dskos m1 (sport) disc

diskotk n3 discotec
drre vi1 a tremura, a vibra
diskr a3 discret
diskresjn m1 discreie, tact
dis m1 cea uoar

129

diskrt a2 (faglig) distinct

diskriminre vt2 a discrimina
disputre vi2 a susine teza de

doctorat
diskriminrende pres. part.

discriminatoriu
disptt m1 disput, discuie

aprins
diss m1 (mus.) re diez
diskriminring m1 discriminare
dsse1 vi1 a se balansa
diskrs m1 (lingv.) discurs, text

diskrsanalyse m1 (lingv.)
analiza discursului
dsse2 det. acetia, acestea: ~

bkene crile acestea
diskusjn m1 discuie, dezbatere
dissekre vt2 (med.) a diseca
diskusjnstema n3 subiect de
discuie
disseksjn m1 (med.) disecie

dissns m1 dezacord, disensiune
diskutbel a5 discutabil
dissnter m2 disident
diskutre vt2 a discuta, a dezbate
dissentre vi2 a manifesta

disiden
diskvalifisre vt2 a descalifica

diskvalifisring m1 descalificare
dissidnt m1 disident
dispasjr m1 dispaor
dissimilasjn m1 (lingv.)
disimilaie
dispensasjn m1 dispens
dss-moll m1 (mus.) re diez minor
dispnser m2 distribuitor
dissonns m1 disonan
disply n3 (edb) afiaj, display
distnse m1 distan
disponnt m1 (omtrentlig)
gestionar
distansre vtr2 1. (g forbi) a

depi 2. (refleksivt) a se distana
(fra) de
disponre vt2 a dispune (over

noe) de ceva
distingvrt a2 distins
disponbel a5 disponibil
disposisjn m1 1. (plan) plan,
dispunere, dispoziie 2. (rdighet)
dispoziie: st til ~ a sta la
dispoziie 3. (anlegg)
predispoziie
distinksjn m1 1. (forskjell)
distincie, deosebire 2. (mil.)
galon
disputs m1 susinere a unei teze

de doctorat
distrahre vt2 a distrage
distnkt a2 distinct, clar

dstinktiv a1 (lingv.) distinctiv
distraksjn m1 neatenie,
130

distragere
diversitt m1 diversitate
distr a3 distrat, neatent
dividnd m1 (mat.) demprit
distribure vt2 a distribui, a

difuza
dividnde m1 parte din ctig,

beneficiu
distribusjn m1 distribuire,
distribuie
dividere v2 a mpri; a diviza: ~

ti med fem a mpri zece la cinci
distrbutiv a1 distributiv
divisjn m1 1. (mat.) mprire 2.

(mil., sport) divizie
distributr m1 distribuitor
divsor m1 (mat.) divizor
distrkt n3 district,
circumscripie
djerv a1 (modig) curajos, (frekk)

obraznic
distrkts|lege m1 medic de
circumscripie. ~politikk m1
politic regional
djvel -en, -vler diavol, drac,

(ond nd) demon: Gud og
djevelen Dumnezeu i diavolul;
en stakkars ~ un prpdit; besatt
av djevelen posedat de diavol
dit adv. acolo, (i den retningen)

ntr-acolo, ncolo: hit og ~
ncoace i ncolo; reise ~ a
cltori ntr-acolo; jeg drar ikke
~ nu m duc acolo; hvor langt er
det ~ ce distan e pn acolo?
djvelsk a2 diabolic, infernal

djvelskap m1, n1 drcie,
drcovenie
dtover adv. ntr-acolo, n

direcia aceea
djvelutdriver m2 exorcist
ditt (i uttrykk) prate om ~ og

datt a vorbi de una i de alta
d-mll m1 (mus.) re minor
djup- se dypDNA n1 ADN
dtto adv. idem, la fel, de

asemenea
do m1, n3 (fam.) closet

dbbelt a2 dublu: ~ s mye de
dou ori mai mult
dva m1 div
divn m1 divan
dbbelt|bunnet a2 (fig.) echivoc,

ambiguu. ~dekker m2 (fly)
biplan, (buss) autobuz cu etaj.
~gjenger m2 sosie. ~hake m1
brbie dubl. ~knappet a3 la
dou rnduri (de nasturi).
divergns m1 divergen,
opoziie de preri
divergre vi2 a diferi, a se
deosebi
divrse a3 divers, diferit, variat
131

dokumentrisk a2 documentar,
bazat pe documente
~konsonant m1 consoan dubl.

~moral m1 moral ambigu.
~natur m1 persoan cu un
caracter ambiguu. ~rom -met, camer dubl. ~seng m1 pat
dublu. ~sidig a2 bilateral : ~
lungebetennelse dubl
pneumonie. ~spent a2 la dou
rnduri (de nasturi). ~spill n1
(fig.) joc dublu. ~spor n1
(jernbane) linie dubl
dokumentasjn m1
documentare, documentaie
dokumentre vt2 a documenta, a
dovedi
dokumnt|falsk m1
documentaie fals. ~mappe m1
serviet
dolk m1 pumnal
dlke vt1 a njunghia
dble vt1 a dubla
dlkestt n1 lovitur de pumnal,

(fig.) atac de trdtor
dog adv. totui

dogmtisk a2 dogmatic
dllar -en, - dolar
dgme n2 dogm
dolomtt m1 dolomit
dokk m1 doc
dom1 -men, -mer 1. (jur.)

sentin: fellende ~ sentin de
condamnare; avsi en ~ a pronuna
o sentin 2. (vurdering) opinie,
prere: kjpe noe i dyre
dommer a cumpra ceva prea
scump, a cumpra la un pre
exorbitant 3. (rel.) dommens dag
judecata de apoi
dkke vt1 a ndoca

dktor m1 1. (lege) medic,
doctor 2. (med doktorgrad)
doctor
doktornd m1 doctorand
dktor|avhandling m1 tez de
doctorat. ~disputas m1 susinere
a unei teze de doctorat. ~grad m1
doctorat. ~promosjon m1
ceremonie de conferire a titlului
de doctor
dom2 m1 catedral
domne n2 domeniu
domnenavn n1 (edb) nume de
domeniu
doktorre vi2 a-i face doctoratul

doktrne m1 doctrin
dm|felle -felte, -felt vt a

condamna. ~kapittel kapitlet,
kapitler (rel.) consiliu eparhial.
~kirke m1 catedral. ~prost m1
dokumnt n3 document
dokumentr(film) m1 film
documentar
132

(rel.) preot paroh al unei catedrale
treaba lui
dominns m1 dominaie,
(overlegenhet) superioritate
dop m1 drog, stupefiant
dominnt a2 dominant
dpe vr1 a se dopa
dpapir n3 (fam.) hrtie igienic
dominre vt2 a domina, a stpni
dping m1 (sport) dopare, doping
dominikner1 m2 dominican
dmino m1 domino
dping|kontroll m1 (sport)
control antidoping. ~middel
-midlet, -midler (sport) substan
dopant
dmmedag m1 ziua judecii de

apoi
dor m1 dorn, priboi

drge vt1 a pescui cu nvodul
dmmer m2 (jur.) judector,

(sport) arbitru
drisk a2 doric
dmmerfullmektig m1 (jur.)
judector stagiar
dormitrium -iet, -ier dormitor
dmpap m1 (zool.) botgros,

smburar
dse m1 doz
dominikner m2 (rel.) clugr

dominican
drme vi1 a dormita, a moi

dorsk a1 trndav, lene
dosnt m1 (univ.) confereniar
dmsavsigelse m1 (jur.)
pronunare a unei sentine
dosentr n3 poziie de
confereniar
dmstol m1 (jur.) tribunal
dosre vi2 1. (undervise) a nva

2. (hevde selvsikkert) a pontifica
3. (mle opp) a doza
donasjn m1 donaie
dontor m1 (donasjon) donator
donre vt2 a dona
dosring m1 dozaj
dngeri m1 (stoff) bumbac

albastru, denim
dotasjn m1 donaie, dar
dning m1 vehicul
dott m1 1. (liten mengde) smoc:

en ~ hr un smoc de pr 2.
(person) om molu
dnkosakk m1 cazac de pe Don
duble m1 (sport) dublu
dnkraft m1 cric
dnor m1 (med.) donator
dven a5 lene, trndav, (ufrisk)

sttut, rsuflat
dont m1 rkte sin ~ a-i vedea de
dvendyr n1 (zool.) lene
dngeribukse m1 blugi
133
dvenpeis m1 lene, pierde-var
paharul dintr-o nghiitur 2.

(hndlag, tak) f draget p noe a
nelege ceva; han har ~ p
jentene le place fetelor 3.
(vindpust) curent (de aer) 4.
(bls) pufit
dvenskap m1 trndvie, lene

dvne vir1 1. refleksivt a lenevi 2.
(bli flelsesls) a amori, a
nepeni
Dwns syndrom sindromul
Down
drge/drake m1 1. (sagndyr)
balaur 2. (leke) zmeu 3.
(vikingskip) corabie a vikingilor
4. (seilbt) dragon
dra dro(g), dratt vtr 1. (trekke) a

trage, a tr: ~ i hndbremsen a
trage frna de mn; ~ bena etter
seg a tri picioarele; ~ inn
frerkortet a ridica carnetul de
conducere; (fig.) ~ lrdom av
noe a trage o nvtur din ceva
2. (reise, fare) a (se) duce, a
merge: ~ forbi a trece prin faa ~
sin vei a pleca; ~ i krigen a
merge la rzboi; ~ til helvete!
du-te la naiba! 3. refleksivt ~ seg
tilbake a se retrage, a se da
napoi; ligge og ~ seg i sengen a
lenevi n pat; ~ seg unna a se
eschiva
drgelse m1 atracie
drger m2 grind
drgeskip se drage
drkme m1 drahm
drakt m1 costum,
(kvinneantrekk) taior: en ~ pryl o
btie zdravn
dram -men, -mer (un pahar cu)
rachiu/naps
drma n3 (+fig.) dram
dramtiker m2 dramaturg
dramatkk m1 1. (diktning)
dramaturgie 2. (dramatisk
hendelse) ntmplare dramatic:
dramatikken i situasjonen
dramaticul situaiei
drabnt m1 1. (livvakt) membru

al unui corp de gard 2. (+fig.
satellitt) satelit
drabntby m1 suburbie
dramatisre vt2 a adapta pentru

scen, (+fig.) a dramatiza
drbelig a2 enorm, formidabil,

colosal
dramatisring m1 dramatizare
draft n3 hart marin
dramtisk a2 dramatic
drag n1 1. (bevegelse) tragere,

(med pensel etc.) trstur:
tmme glasset i ett ~ a goli
dramatrg m1 (teater) director

artistic
134

dramaturg m1 dramaturgie
turnant
drnker m2 alcoolic, beiv
drier m2 strungar
drap n1 omor, crim, asasinat:

overlagt ~ crim (cu
premeditare)
driing m1 (tekn.)strunjire
drining m1 rotaie, nvrtire
dreis m1 ha ~ p noe a fi
priceput la ceva
drapre vt2 a drapa

draper n3 draperie
drktig a2 (om dyr) gestant
drps|forsk n1 tentativ de
omor. ~mann -en, -menn uciga,
asasin. ~sak m1 (jur.) proces de
crim
dren n1 (+med.) dren

drenre vt2 (+med.) a drena
drenring m1 drenare
dreng m1 (hist.) argat
drasj m1 drajeu
drnsrr n1 dren, conduct
drsse vt1 a purta
drpe vt2 a ucide, a omor, a

asasina
drstisk a2 drastic
drtte vi1 a cdea, a se prvli
drpende a3 mortal, ucigtor,

(fig.) distrugtor: ~ slag lovitur
mortal/ucigtoare
draug m1 monstru marin

dravdisk a2 (lingv.) dravidian
drwback n1 dezavantaj,
inconvenient
dresn m1 drezin
dregg m1 (mar.) ancor
dressre vt2 a dresa, (temme) a

domestici
dress m1 costum (brbtesc)
drgge vi1 (mar.) a draga

drie vir1 1. (sette i bevegelse) a
nvrti 2. (ta ny retning) ~ om
hjrnet a coti; ~ til hyre a o lua
spre dreapta 3. (med dreiebenk) a
da la strung 4. refleksivt ~ seg om
en akse a se nvrti n jurul unei
axe; det dreier seg om noe este
vorba de ceva
drssing m1 sos pentru salat,

dressing
drssjakke m1 hain (de costum)
dressr m1 dresaj, dresur
dressrridning m1 (sport)
clrie, echitaie
dressr m1 dresor
drev n1 1. (jakt) goan 2.
(tannhjul) pinion 3. (sjspryt)
stropi de val
drie|benk m1 strung. ~bok -en,

-bker scenariu. ~scene m1 scen
turnant. ~skive m1 roat
135

drven a5 experimentat, detept,

priceput
baci. ~vann n1 ap potabil.

~vare m1 (pl.) buturi. ~vise m1
cntec de pahar
drble vt1 a dribla
drkkelig a2 potabil
drift m1 1. (virksomhet)
exploatare, funcionare: ute av ~
scos din funciune; innstille
driften a suspenda exploatarea 2.
(tilbyelighet, lyst) nclinaie,
instinct, impuls: av egen ~ din
proprie iniiativ 3. (flokk dyr)
ciread 4. (miste festet) deriv:
vre i ~ (om skip) a merge n
deriv ungdom i ~ tineri
debusolai
drikkfldig a2 beiv, butor

driks m1 baci
drill1 m1 (tekn.) bormain
drill2 m1 exerciiu
drllbor n1 burghiu
drlle1 vt1 (tekn.) a guri, a
perfora
drlle2 vt1 a nva mecanic
drink m1 butur alcoolic,
cocteil
drftig a2 ntreprinztor, activ,

energic
drste vr1 ~ seg til a ndrzni s
drfts|kapital m1 capital de
exploatare. ~kostnad m1
cheltuieli de producie.
~planlegging m1 planificare a
produciei. ~regnskap n3 bilan.
~sikker -t, -sikre care
funcioneaz eficient. ~stans m1
ntrerupere a produciei.
~tilskudd n1 subvenie de
producie. ~r n1 an de producie
drstig a2 ndrzne, (modig)

curajos, (frekk) neobrzat
drte dreit, dritet, vi (fam.) a se
cca: det driter jeg i de asta
nu-mi pas, m doare n cot
dritt m1 (fam.) ccat, (skitt)
gunoi, murdrie
drtt|jobb m1 slujb proast. ~lei
a1 dezgustat, scrbit. ~sekk m1
mgar. ~unge m1 copil. ~vr n1
vreme proast
drikk m1 butur:
alkoholholdige drikker buturi
alcoolice; mat og drikke
mncare i butur
driv m1 imbold, impuls

drv|aksel -en, -sler arbore
motor. ~fjr m1 arc, resort.
~garn n1 nvod. ~hjul n1 roat
motoare. ~hus n1 ser. ~hvit a1
alb imaculat. ~is m1 ghea
drkke drakk, drukket, vtr a bea

drkke|bule m1 crcium.
~fontene m1 fntn. ~penger
136

drog n1 persoan lene,

incapabil
plutitoare. ~kraft -en, -krefter

for motrice. ~rem -men, -mer
curea de transmisie. ~stoff n3
combustibil. ~ved m1 lemn
plutitor. ~verdig a2 profitabil,
rentabil, demn de exploatat. ~vt
a1 ud leoarc
dromedr m1 (zool.) dromader

drne m1 1. (zool.) trntor 2. (fly)
dron
drnning m1 regin, (bie) matc
(de albine)
drve1 m1 (sn) nmete, troian
drnning|bie m1 (zool.) matc de

albine. ~mor -en, -mdre
regin-mam
drve2 drev, drevet, vt 1. (vre i

bevegelse) skipet driver nava
este n deriv; skyene driver
norii sunt purtai de vnt; uvret
driver over furtuna a trecut 2.
(sl) a bate: drive en stolpe ned i
jorda a bate un par n pmnt 3.
(fre, presse) a duce, a mna: ~
kuene til fjset a mna vacile n
grajd; ~ noen til fortvilelse a
duce pe cineva la disperare 4.
(dyrke) a cultiva 5. (beskjeftige
seg med) a face, a exercita, a se
ocupa cu: ~ idrett a practica
sportul; ~ en forretning a
conduce o afacere, prvlie 6.
(reke omkring) ~ omkring a
hoinri, a vagabonda 7. (om
vske) a curge
drplet a2 trcat, pestri

drppe v1 a lansa
drops n1 bomboan, drops
drsje m1 taxi, taximetru
drsje|holdeplass m1 staie de
taxiuri. ~k m1 coad la taxiuri.
~sentral m1 dispecerat de taxi.
~sjfr m1 ofer de taxi,
taximetrist. ~takst m1 tarif de
taxi
dre m1 (bot.) (boabe de)
strugure
dre|brennevin -et, -er rachiu de
struguri. ~klase m1 ciorchine.
~sukker -et, - glucoz
drude m1 druid
drvende a3, adv. adjektiv.

ntreprinztor, vrednic 2.
(adverb) ~ hvit alb imaculat; ~
vt ud leoarc
drkken -t, drukne beat, but

drkken|bolt m1 beiv. ~skap
m1 beie, abuz de alcool
drkne v1 a se neca: drukne i
penger a se neca n bani
drvhuseffekt m1 efect de ser

drdle vi1 a mzgli
drkning m1 nec, necare

137

drnn n1 bubuit
drkningsulykke m1 accident de
nec
drnne vi1 a bubui
drser m2 (pl., rel.) druzi
drss m1 sumedenie, mulime: en

~ med folk o mulime de oameni
dryg/dry a1 1. (slitsom)
obositor, greu 2. (om mat)
substanial, (holdbar) durabil 3.
(tykk) gros, gras 4. (grov, ublu)
exorbitant
drssevis adv. ~ med artikler o

sumedenie de articole
drv subst. tygge ~ a rumega, a
medita
drypp n1 pictur, strop
drvel -en, -vler (anat.) omuor
drppe vi1 a picura, a stropi:

takrenna drypper streaina
picur
drvtygge vi1 a rumega

dry se dryg
drye vi3 a zbovi, a ntrzia: det
dryde en stund a trecut un
rstimp; det dryde med svaret
rspunsul ntrzia
drppert m1 gonoree, blenoragie

drppstein m1 (hengende)
stalactit, (stende) stalagmit
dryss n1 frm, strop
drk n1 nulitate, om de nimic
drsse vt1 a presra, a mprtia
drpe m1 pictur, strop, pic: en

~ vann o pictur/un pic de ap;
likne hverandre som to drper
vann a semna ca dou picturi
de ap
drfte vt1 a discuta, a delibera, a

dezbate
drftelse m1 deliberare,
dezbatere
drm -men, -mer vis, (fig.)
reverie
du pron. tu: har ~ hentet boka?

ai luat cartea?; vre dus a se
tutui
drmme drmte, drmt a visa
dulis m1 (lingv.) dual
drmme|bilde n2 vis, vedenie.

~forhold n1 condiii de vis.
~land n1 i ~ n somn. ~tyder m2
tlmcitor de visuri. ~verden m1
lume imaginar
dualsme m1 dualism
dbbe v1 (film) a dubla
dubis a1 suspect, ndoielnic
dubl m1 dubl
drmmende a3 vistor
dublre vt2 a dubla
drmmer m2 vistor
dubltt m1 dublur, dublet
drmmer n3 reverie, visare

138

de m1 (zool.) porumbel
dknakket a4 adus de spate
dull m1 duel
dulgt a2 ascuns
duellre vi2 a se duela
dlle vt1 a rsfa, a cocoloi
de|slag n1 porumbar. ~stegg m1

(zool.) porumbel mascul
dlme vt1 a potoli

dlte vt1 ~ noen i ryggen a bate
pe cineva pe spate
dutt m1 (mus.) duet

duft m1 mireasm, parfum
dum -t, -me prost, ntru,

dobitoc
dfte vi1 a mirosi plcut

dge vt3 a fi bun (til noe) de ceva
dma m1 dum
dgelig a2 (dyktig) priceput,

(rikelig) copios
dm|dristig a2 ndrzne peste

msur. ~snill -lt, -lle amabil
pn la prostie
dugg m1 rou
dmhet m1 prostie, stupiditate,

dobitocie: beg en ~ a face o
prostie
dgg|drpe m1 pictur de rou.

~frisk a1 proaspt
dgge vi1 a roura
dmme vr1 ~ seg ut a se face de

rs
dggete a3 acoperit de rou

dgnad m1 munc voluntar
dmming m1 prostnac, zevzec,

ntru: din ~! prostule!
duk m1 pnz, (bordduk) fa de

mas
dmmy m1 manechin,
(narregjenstand) momeal
dke vt1 (bordet) a pune masa

dukk m1 g dukken a fi dobort
dump1 m1 gaur
dkke1 m1 ppu
dump2 a1 surd, nfundat
dkke2 vit1 1. (dykke) a se

scufunda 2. (komme til syne) a
iei, a aprea 3. (bye seg) a se
ndoi, a se pleca
dmpe1 vit1 1. (falle) a cdea 2.

(komme tilfeldig) a se nimeri 3.
(stryke) a cdea la examen, (fam.)
a pica 4. (kaste i havet) a
scufunda (n mare)
dkkert m1 scufundare,
(tilrettevisning) mustrare
dmpe2 v1 a face dumping
dkke|stue m1 cas de ppui.

~teater -et/-tret, -/-tre teatru de
marionete/ppui
dmpekandidat m1 candidat cu
ghinion
139

dmper m2 dumper
dupre vt2 a nela, (blende) a

orbi
dmpete a3 ~ vei drum plin de

guri
duplikt n1 duplicat
dmping m1 dumping
dupp1 m1 (p fiskesnre) plut
dmrian m1 prostnac, ntru
dupp2 m1 (blund) pui de somn
dun n1 puf, (hr) tulei
dppe vi1 a dormita, a aipi
dnder dret, -dre med ~ og

brak ca o lovitur de trznet,
rsuntor
dppeditt m1 lucruor
dur1 m1 duduit, huruit
dur2 m1 (mus.) gam/tonalitate
major
dndre vi1 (tog etc.) a hurui,

(tordne) a tuna: han dundret p
dra a lovit n u cu pumnii
durbelig a2 enorm, imens

drativ a1 (lingv.) durativ
dn|dyne m1 plapum de puf.

~teppe n2 cuvertur de puf
dre vi1 a hurui; a vui: det durer

i ovnen focul vuiete n sob
dnete a3 pufos
drkdreven a5 ncercat, (lur)

iret
dnjakke m1 geac de puf

dunk1 m1 (beholder) bidon,
canistr
drra m1 (bot.) sorg de mturi

drskala m1 (mus.)gam major
dunk2 n1 (stt) lovitur , (lyd)

duduit
dus1 subst. leve i sus og ~ a o

duce numai n chefuri
dnke v1 a bate, a lovi: ~ noen i

ryggen a bate pe cineva pe spate
dus2 a1 dulce, blnd

dus3 adv. vre ~ a se tutui
dnkel a5 obscur, (uklar) neclar,

confuz: dunkelt lys lumin slab;
et dunkelt minne o amintire
vag
dsement [-ma] a2 vre ~ a se

simi ru
dusn n1 duzin: dusinet fullt
duzina complet
dunst m1 duhoare, miros urt
dusnvis adv. i ~ cu duzina
dnste vi1 1. (fordampe) a se

evapora 2. (lukte vondt) a mirosi
urt, a duhni
dusj m1 du: ta en ~ a face du

dsje vit1 a face du, (spryte p)
a stropi cu duul
do m1 (mus.) duo
dsjkabinett n3 cabin de du
140

dusk m1 (med hr) ciuf, mo,

(pynt) pompon, ciucure
dyd m1 1. (verdifull egenskap)

virtute 2. (kjnnslig renhet)
castitate, (jomfrudom) virginitate
dsk|regn n1 burni. ~regne vi1

a burnia, a bura
dydig a2 virtuos: ~ kvinne

femeie virtuoas/moral
dust m1 prost, tmpit, idiot
ddsmnster -et, -tre model de

virtute
dust2 n1 ikke det ~ nici-un pic

dstete a3 icnit, smintit
dykk n1 scufundare
dusr m1 recompens, rsplat
dkke v1 a se scufunda
dve v1 (mar.) a avea tangaj
dkker m2 scufundtor,
scafandru
dvle m1 (zool.) hibernare, (svn)

somnolen
dkker|drakt m1 costum de
scafandru. ~klokke m1 clopot
scufundtor. ~maske m1 masc
de scufundri. ~syke m1 (med.)
aeroembolie
dvask a1 moale, lipsit de energie

dvd m1 DVD
dvd-spller m2 DVD player
dvle v2 ~ ved a ntrzia la, a
strui asupra
dkking m1 scufundare,
afundare
dverg m1 pitic
dvrgbjrk/-bjerk m1 (bot.)
mesteacn pitic
dktig a2 priceput, iscusit,

capabil: en ~ hndverker un
meseria priceput
dvrg|falk m1 (zool.) oim de

iarn. ~vekst m1 nanism
dktighet m1 iscusin, dibcie
D-vtamin n3 vitamina D
dynamkk m1 (fys.) dinamic
dvs. (forkorting for det vil si)

adic
dynmisk a2 (+fig.) dinamic

dynamtt m1 dinamit
dy vr4 ~ seg a se abine, a se

reine
dynmo m1 dinam, generator

electric
dbde m1 (+fig.) profunzime,

adncime
dynast n3 dinastie
dyne1 m1 (av sand) dun
dbde|mler m2 batimetru.
~psykologi m1 psihologie a
profunzimii
dyne2 m1 plapum, pilot

dne|jakke m1 geac de puf.
141

dyr2 a1 scump, costisitor,

(uvurderlig) de nepreuit det er
dyrt leve her traiul e scump
aici; n er gode rd dyre
afacerea e ncurcat
~trekk n1 cearaf de plapum

dnge1 m1 grmad de gunoi
dnge2 vtr1 a (se) ngrmdi
dnke vt1 a stropi
dnkeflaske m1 pulverizator de
ap pentru haine
dre|art m1 specie de animal.

~beskyttelse m1 protecia
animalelor. ~forsk n1
experiment pe animale. ~hage m1
grdin zoologic. ~kjtt n1
carne de vnat. ~krets m1 zodiac.
~liv n1 faun. ~mishandling m1
maltratare a animalelor. ~park
m1 grdin zoologic. ~passer
m2 ngrijitor de animale. ~plageri
n3 maltratare/chinuire a
animalelor. ~rike n2 regnul
animal. ~skue/dyrskue n2 obor,
trg de vite. ~stek m1 friptur de
cerb. ~temmer m2 mblnztor
de animale. ~vern n1 ocrotire a
animalelor
dynn n1 nmol, noroi, glod

dyp1 n1 adncime, profunzime:
p 10 meters ~ la o adncime de
10 metri
dyp2 a1, adv. adnc, profund: ~
sn zpad mare; dypt sukk
suspin adnc; dypt sr ran
profund; dypt rrt adnc
micat; bye seg dypt a face o
plecciune adnc;
dp|boring m1 foraj adnc.
~fryse vt2 a congela. ~fryser m2
congelator. ~sindig a2 profund,
adnc, perspicace. ~struktur m1
(lingv.) structur de adncime
dre|bar a1 valoros, preios.

~kjpt a2 scump pltit.
dppe vt1 a nmuia

dpt|flt a2 sincer. ~gripende a3
radical, (omfattende) cuprinztor.
~gende a3 (mar.) cu pescaj
mare
drisk a2 brutal, bestial

drkbar a1 cultivabil
drke vt1 1. (jord) a cultiva 2.
(planter) a crete, a cultiva 3.
(re) a adora, a venera 4.
(beundre) a admira 5. (om hobby
etc.) a face
dpvannsfisk m1 (zool.) pete de

adncime
dyr1 n1 animal, (husdyr) dobitoc:
vilt ~ animal slbatic, dihanie; de
umlende ~ dobitoacele
necuvnttoare
drkelse m1 adoraie, veneraie

drking m1 (av jord etc.)
142

moarte; g i dden for noe a-i

da viaa pentru ceva
cultivare
drkingsjord m1 pmnt arabil
dd2 a1 mort, decedat: den dde

rposatul, defunctul; dde og
srede mori i rnii; ~ av kulde
mort de frig
dr|lege m1 medic veterinar

dr|tid m1 scumpete. ~tidstillegg
n1 compensaie pentru inflaie
dse m1 (tekn.) jiclor
dd|blek a1 palid ca un mort.

~bringende a3 mortal, funest.
~drukken -t, -drukne beat mort.
~fdt a2 nscut mort. ~gang m1
(tekn.) mers n gol. ~sone m1
zon moart. ~vann n1 (fig.)
stagnare
dysenter m1 (med.) dizenterie

dsfunksjon m1 (med.)
disfuncie
dysleks m1 (med.) dislexie
dyslktiker m2 dislexic
dsse vt1 a adormi, (fig.) a
muamaliza, a cocoloi
ddelig a2, adv. mortal, trector,

pieritor, (subst.) muritor: ~ sret
rnit mortal
dyst m1 lupt, btlie

dster a5 sumbru, lugubru,
(personer) deprimat, mohort,
posac dystre farger culori
sumbre
ddelighet m1 mortalitate
ddning m1 stafie, strigoi
ddninghode n2 cap de mort
dytt m1 ghiont
dds|angst m1 fric de moarte.

~annonse m1 necrolog, anun
mortuar. ~attest m1 certificat de
deces. ~bo n1 bunuri ale unei
persoanei decedate. ~dag m1 ziua
morii. ~dom -men, -mer
condamnare la moarte. ~dmt a2
condamnat la moarte. ~fall n1
deces. ~fare m1 pericol de
moarte. ~felle m1 capcan
mortal. ~fiende m1 duman de
moarte. ~hjelp m1 (med.)
eutanasie. ~kamp m1 agonie.
~leie n2 patul morii. ~rike n2
dtte1 vt1 a ghionti, a mpinge

dtte2 vt1 a capitona
dvt a1 ud leoarc
dgern interj. al naibii: ~ s
heldige de er! al naibii ce
norocoi sunt tia!
d dde, ddd, vi a muri, a nceta
din via, a se prpdi: d av
skam a muri de ruine
dd1 m1 moarte, deces, pieire:
kamp p liv og ~ lupt pe via i
pe moarte; ligge for dden a fi pe
143

mprie a morii. ~risiko m1

risc de moarte. ~stt n1 lovitur
de graie. ~syk a1 bolnav de
moarte. ~synd m1 pcat de
moarte. ~ulykke m1 accident
mortal. ~rsak m1 cauza morii
dpe|font m1 (rel.) cristelni.

~navn n1 nume de botez,
prenume
dr m1 u: banke p dra a
bate la u; g fra ~ til ~ a umbla
din u n u; sl inn pne drer
(fig.) a fora ui deschise:
vinteren str for dra iarna bate
la u; vise noen dra a da pe
cineva afar
ddsens a3, adv. ~ alvorlig

foarte grav/serios; ~ redd speriat
de moarte
dgenikt m1 netrebnic, om de
nimic
dr|fylling m1 panou de u.
~hndtak n1 clan. ~karm m1
toc al uii. ~klinke m1 clan.
~klokke m1 sonerie. ~ls m1
broasc de la u. ~matte m1
pre. ~selger m2 vnztor din
u-n-u. ~skilt n3 tbli (cu
numele locatarului). ~slag n1
strecurtoare. ~telefon m1
interfon la poart. ~vakt m1
uier, portar. ~pner m2
deschiztor de ui
dgn n1 24 de ore, o zi i o noapte

dgn|drift m1 activitate
continu. ~flue m1 (zool.) musc
efemer, (fig.) de scurt durat.
~vill -lt, -lle care a pierdut
noiunea timpului. ~pen a5
deschis non-stop dl m1 locuitor
din vale
dlgsml n1 secret: fdsel i ~
natere clandestin
dmme dmte, dmt vt 1. (avsi
dom) a judeca, a condamna: ~
noen til dden a condamna pe
cineva la moarte 2. (sport) a
arbitra 3. (vurdere) a aprecia, a
judeca: etter alt ~ dup ct se
pare
drgende adv. complet,

totalmente
ds m1 aipire, moial
dse vi1 a aipi, a dormita
dsig a2 somnoros
dv a1 surd: ~ p det ene ret
surd de o ureche; tale for dve
rer a vorbi de-a surda; vre ~
for noe a rmne surd la ceva
dmmekraft -en, -krefter

discernmnt
dnning m1 hul, (fig.)
repercusiune
dveskole m1 coal pentru

surdomui
dpe vt2 a boteza

144

dps|attest m1 certificat de
botez. ~vitne n2 na de botez
dv|het m1 surzeal, surditate.

~hrt a2 care are auzul diminuat.
~stum -t, -me surdomut
dre1 m1 nebun, idiot, (sinnssyk)

alienat
dye vt1 a ndura, a suferi

dyt m1 un pic: det forstr jeg
ikke en ~ av nu neleg nici-o
boab
dre2 vt1 a fascina, (forfre) a

seduce
dyve vt1 a potoli, a alina: ~

smerten a alina durerea; ~ sulten
a potoli foamea
drlig a2 1. (syk) bolnav: fle seg

~ a se simi ru 2. (ikke god)
prost, ru: ~ vr vreme proast,
timp urt 3. (mangelfull) prost,
nesatisfctor: ~ hukommelse
memorie slab; ~ humr proast
dispoziie; ha ~ hrsel a nu auzi
bine; ~ sikt vizibilitate sczut
drehus n1 (hist.) cas de nebuni
dd m1 isprav, fapt
remarcabil: bist med rd og ~
a ajuta cu vorba i cu fapta
d|dyr n1 (zool.) cerb loptar.
~hjort se ddyr
drskap m1 prostie, idioenie
dne vi1 a leina
dse m1 cutiu
dneferdig a2 pe punctul de a
leina
dsemikkel -en, -mikler prost,

ntru, zevzec
dp m1 botez
145
E
e -en, -er 1. (bokstaven og
sprklyden) litera i sunetul e
2. (mus.) (nota) mi
del|gran m1 (bot.) brad alb.

~modig a2 generos, mrinimos.
~stein m1 piatr preioas
eau de cologne m1 ap de
colonie
delweiss m1 (bot.) albumeal,

floare de col
eau de vie m1 rachiu din struguri
derdun -en, - (zool.) puf de

eider
bbe m1 reflux
d|feste vt1 a-i lua cuiva

jurmnt. ~svoren a5 jurat
cstasy m1 ecstasy
ec -en, - ecu
dru a2 treaz
ecuadorinsk a2 ecuadorian
ed m1 1. (forsikring) jurmnt:
falsk ~ jurmnt strmb/fals;
sperjur avlegge ~ a depune
jurmnt 2. (banning) njurtur
edrelig a2 cumptat, sobru
damerost m1 edam
effkt m1 efect, rezultat,

consecin
edrelighet m1 cumptare
druskap se edruelighet
-dur m1 (mus.) mi major
edb (forkorting for elektronisk

databehandling) IT, calculatoare
effktfull a1 cu mult efect
edb-operatr m1 operator IT
ffektiv a1 efectiv, eficient: ~

arbeidstid timp de munc efectiv
dderkopp m1 (zool.) pianjen.

~spinn n1 pnz de pianjen
ddik m1 oet
effektivisre vt2 a face mai

eficient
ddik|sur a1 (fig.) acru ca oelul.

~syre m1 (kjem.) acid acetic
effektivitt m1 eficien,
eficacitate
del a5 1. (ren, fin) fin, de elit,

preios: edle metaller metale
nobile; av edelt merke de calitate
superioar 2. (storsinnet) nobil,
generos, mrinimos
effekture vt2 a efectua, (utfre)

a executa
fy m1 (bot.) ieder
egalisre vt2 a egaliza, a
uniformiza
146

egalitt m1 egalitate
drept vorbind, n realitate
egalitr a1 egalitar
egg1 m1 (p kniv) ti
gen1 a5 (sta) ncpnat,

(eiendommelig) bizar
egg2 n1 ou: bltkokt ~ ou fiert

moale; hardkokt ~ ou
rscopt/fiert tare; posjerte ~
ochiuri, legge ~ a oua, a face ou
gen2 eget, egne propriu,

personal: for ~ del pentru mine
personal; vre sin ~ herre a fi
propriul su stpn; gjre noe p
~ hnd a face ceva singur
gg|celle m1 (biol.) ovul. ~deler

m2 aparat de tiat ou. ~formet
a2 ovoid. ~leder m2 (anat.)
tromp uterin. ~plante m1 (bot.)
vnt. ~produksjon m1
producie de ou. ~stokk m1
(anat.) ovar
gen|andel m1 contribuie
proprie, (i sykehus) coplat. ~art
m1 particularitate. ~hendig a2 cu
mna proprie. ~innsats m1 efort
propriu. ~interesse m1 interes
propriu. ~kapital m1 capital
propriu. ~mektig a2 autoritar,
despotic, (selvrdig) arbitrar.
~navn n1 (lingv.) nume propriu.
~nytte m1 interes propriu,
egoism. ~vekt m1 greutate
net/proprie. ~verdi m1 valoare
proprie. ~vilje m1 ncpnare
gge vt1 a excita, a incita, a

ncuraja
gge|glass n1 phrel pentru ou,
cocotier. ~hvite m1 albu.
~plomme m1 glbenu. ~rre m1
omlet. ~skall n1 goace, coaj a
oului
ggehvitestoff n1 albumin
gle vtr1 a-i cuta cuiva rc: ~
seg inn p noen a provoca pe
cineva
genhet m1 particularitate
genrdig a2 ndrtnic
genskap m1 calitate,
proprietate, nsuire: i ~ av n
calitate de
egn m1 regiune, meleag
gentlig a2, adv. 1. (faktisk)

propriu, real, propriu-zis, (sann)
adevrat: ~ subjekt subiect logic;
i ordets egentlige betydning n
adevratul sens al cuvntului 2.
adv. (i virkeligheten) de fapt, la
gnet a2 bun/apt (til) pentru,

potrivit (til) s
gne vr1 a fi bun/apt (for noe)

pentru ceva
go n1 alter ~ alter ego

egosme m1 egoism
egost m1 egoist
147

egostisk a2 egoist
eik m1 (bot.) stejar
egosntrisk a2 egocentric
ike m1 (i hjul) spi
egpter m2 egiptean
ike|ntt m1 (bot.) ghind. ~skog

m1 pdure de stejari, dumbrav
egptisk a2 egiptean
eim m1 (damp) vapor, (lukt)

miros, (vond lukt) duhoare
egyptolg m1 egiptolog
ei adv. nu: om du vil eller ~ vrei
nu vrei, vrnd nevrnd
iner m2 (bot.) jneapn, ienupr

iner|busk m1 jneapn, ienupr.
~br n1 boab de ienupr
eid n1 istm, limb de pmnt

1
ie n2 posesie, proprietate: i mitt

~ n posesia mea
insting m1 excentric, solitar
ie vt3 a poseda
iter -et, - venin
iegod a1 foarte bun la suflet
itrende adv. bli ~ sint a se

nfuria/mnia foarte tare
iendel m1 avere, bunuri: samle

sammen eiendelene sine a-i
strnge lucrurile
ejakulasjn m1 ejaculare
ejakulre vi2 a ejacula
iendom -men, -mer proprietate,

posesiune: fast ~ proprietate
imobiliar
ekg (forkorting for

elektrokardiogram)
electrocardiogram
eiendmmelig a2 ciudat, bizar
kkel -t, ekle dezagreabil,

dezgusttor
iendoms|marked n3 pia
imobiliar. ~megler m2 agent
imobiliar. ~pronomen n3 (lingv.)
pronume posesiv. ~rett m1 drept
de proprietate. ~skatt m1 impozit
funciar. ~spekulasjon m1
tranzacii speculative
kko n3 ecou: gi ~ a avea ecou

kkolodd n3 (mar.) sond
acustic
eklatnt a2 eclatant,
impresionant
eklktiker m2 eclectic
ier m2 proprietar, patron
eklktisk a2 eclectic
ier|andel m1 cot-parte de
proprietate. ~leilighet m1
locuin proprietate personal.
~mann -en, -menn proprietar
kling m1 persoan
dezgusttoare
eklpse m1 eclips
korn m1, n3 (zool.) veveri
igen- se egen148

eksekutr m1 (mus.) executant
e.Kr. (forkorting for etter

Kristus) dup Hristos
eksekvre vt2 (en dom) a executa
ekskt a2 exact, precis: p ~

samme mte exact n acelai fel
eksellnse m1 excelen: Deres ~

Excelena Voastr
eksaltrt a2 exaltat
eksellre v2 a excela, a se deosebi
eksmen m1 examen,
(eksamenering) examinare: g
opp til ~ a se prezenta la examen;
ta en ~ a lua un examen, a absolvi
eksm m1 (med.) eczem

eksmpel -plet, -pler exemplu:
for ~ de exemplu, de pild;
foreg med et godt ~ a da un
exemplu bun
eksmens|besvarelse m1 lucrare
(scris) de examen. ~feber -en,
-bre febra examenelor.
~kandidat m1 candidat la un
examen. ~kommisjon m1
comisie de examinare. ~lesning
m1 pregtire pentru examen.
~oppgave m1 prob de examen.
~resultat n3 rezultat al unui
examen. ~vitneml n1
certificat/diplom de examen
eksmpelvis adv. ca de exemplu,

de pild
eksemplr n3 exemplar,
specimen: i to eksemplarer n
dublu exemplar
eksemplrisk a2 exemplar
eksemplifisre vt2 a exemplifica
eksemplifisring m1
exemplificare
eksaminasjn m1 examinare,
interogare
eksntriker m2 excentric, (rar)

ciudat
eksamintor m1 examinator
eksentrisitt m1 excentricitate
eksaminre m1 a examina
eksntrisk a2 excentric
eksegse m1 exegez
eksepsjonll -lt, -lle excepional,

neobinuit
eksekusjn m1 execuie,
executare
ekserpre vt2 a extrage
eksekusjnspelotong m1 (mil.)
pluton de execuie
eksersre vi2 a face instrucie

militar
eksekutv a1 executiv
ekserss m1 (mil.) instrucie

militar, exerciiu
eksektor m1 (av testamente)

executor testamentar
eksss m1 exces, exagerare

149

ekshalre v2 a exala
ekss m1 gaze de eapament
ekshibisjonsme m1
exhibiionism
ekss|anlegg n1 eapament.
~potte m1 tob de eapament
ekshibisjonst m1 exhibiionist
ekstisk a2 exotic
eksl n1 exil: dra i ~ a se exila
ekspandre vi2 a fi n
expansiune, a se extinde
ekslregjering m1 guvern n exil

eksistns m1 existen, trai, via
kspansiv a1 expansiv
eksistns|berettigelse m1 drept
la via. ~minimum -et,
-mumer/-ma nivel de subzisten
ekspansjn m1 expansiune,
extindere
eksistensialsme m1
existenialism
ekspedre vt2 1. (gjre ferdig,

sende) a expedia, a trimite 2.
(betjene) a servi 3. (kvitte seg
med) a termina cu
ekspatrire vt2 a expulza
eksistensialst m1 existenialist
eksistensill -lt, -lle existenial
ekspedisjn m1 1. (avsending)
expediere 2. (kontor) recepie,
oficiu, birou 3. (forskningsreise)
expediie
eksistre vi2 a exista, a tri

eksklamasjn m1 exclamare
ekskludre vt2 a exclude
eksklusv1 a1 exclusiv
ekspedisjns|gebyr n3 tax de
expediere. ~sjef m1 subsecretar
de stat
ksklusiv2 prep. exclusiv, n

afar de
eksklusivitt m1 exclusivitate
ekspeditrse m1 vnztoare
eksklusjn m1 excludere,
expulzare
ekspedtt a2 expeditiv, prompt

ekspeditr m1 vnztor
ekskommunikasjn m1 (rel.)
excomunicare
eksperimnt n3 experiment,
experien
ks|kone m1 min ~ fosta mea

soie. ~konge m1 fostul rege.
~mann -en, -menn fostul so
eksperimentre v2 a
experimenta, a face experimente
eksperimentring m1
experimentare
ekskremnt n1 (pl.) excremente

ekskursjn m1 excursie
eksprt m1 expert (p) n
eksorsst m1 exorcist
150

ekspertse m1 expertiz
ekspresjonstisk a2 expresionist
eksprtuttalelse m1 expertiz,
raport al unui expert
eksprss1 m1 (tog) tren expres
eksplistt a2 explicit
eksprss|buss m1 autobuz
expres. ~tog n1 tren expres
eksprss2 adv. expres, rapid
eksplisittre vt2 a explicita, a

face explicit
kspressiv a1 expresiv, elocvent
eksplodre v2 a exploda, (fig.)

a-i iei din fire
ekspressivitt m1 expresivitate
eksplosv1 n3 exploziv
eksproprire vt2 a expropria
ekspropriasjn m1 expropriere
ksplosiv2 a1 exploziv,
explozibil
ekstse m1 extaz
eksttisk a2 extaziat
eksplosjn m1 explozie,
detonaie
kstensiv a1 extensiv
eksterir n3 exterior
eksplosjns|artet a2 exploziv.
~fare m1 pericol de explozie
ekstrn a1 extern
kstra a3, adv. 1. (adjektiv,
srlig) excepional, extraordinar
2. (i tillegg) suplimentar,
adiional 3. (adverb) deosebit de:
~ billig deosebit de ieftin
eksponnt m1 (+mat.) exponent

eksponre vtr2 a (se) expune
eksponring m1 expunere
eksprt m1 export: ~ av hvete
export de gru
kstra|arbeid n3 munc
suplimentar. ~bevilgning m1
fonduri suplimentare. ~nummer
-et, -numre (mus.) numr n afara
programului. ~omgang m1
(sport) repriz suplimentar.
~ordinr a1 extraordinar,
excepional. ~tog n1 tren
suplimentar. ~uterin a1 (med.)
extrauterin. ~utgave m1 ediie
special. ~utgift m1 (pl.)
cheltuieli suplimentare
eksprt|artikkel -en, -artikler

marf de export. ~avgift m1 tax
vamal de export. ~firma n3
firm exportatoare. ~forbud n1
interdicie de export. ~industri
m1 industrie exportatoare. ~vare
m1 marf de export
eksportre vt2 a exporta
eksportr m1 exportator
ekspresjonsme m1
expresionism
ekstrahre vt2 a extrage

151

ekstrkt m1 extract
kthet m1 autenticitate
kstravaganse m1 extravagan
ekvtor m1 ecuator
ekstravagnt a2 extravagant
ekvatoril a1 ecuatorial
ekstrm n3 extrem: ekstremene

berrer hverandre extremele se
ating
ekvilibrst m1 echilibrist
ekstrm a1, adv. extrem: det

regnet ekstremt mye a plouat
extrem de mult
ekvivalns m1 echivalen
ekvipsje m1 (sport) echipaj

ekvipre vt2 a echipa
ekvivalnt1 m1 echivalent
ekvivalnt2 a2 echivalent
ekstremsme m1 extremism
ekvivalre vt2 a echivala
ekstremst m1 extremist
elastkk m1 elastic
ekstremitt m1 extremitate
elastisitt m1 elasticitate
kte1 subst. ta til ~ a lua n

cstorie
elstisk a2 elastic
l|bil m1 autoturism electric.
~gitar m1 (mus.) chitar
electric. ~kraft -en, -krefter
energie electric. ~motor m1
electromotor. ~orgel -glet, -gler
(mus.) org electric. ~verk n3
central electric
kte2 a3 adevrat, veritabil,

autentic: ~ gull aur masiv; ekte
perler perle veritabile; ~
interesse interes autentic
kte3 vt1 a lua n cstorie
kte|felle m1 partener() n
csnicie, (pl.) soi. ~folk n1 soi.
~make se ektefelle. ~mann -en,
-menn so. ~pakt m1 contract de
cstorie. ~par n1 soi, pereche.
~seng m1 pat conjugal. ~stand
m1 csnicie. ~vie vt1 a cstori, a
cununa
lde m1 btrnee, vechime

ldes eldedes, eldes, vi a
mbtrni
ldgammel -t, -gamle (om
person) foarte btrn, (om ting)
foarte vechi
eldordo n3 Eldorado
kteskap n3 cstorie: barn av

andre ~ copii din a doua
cstorie
ldre a3 mai n vrst, mai mare,

(om ting) mai vechi: en ~ mann
un domn mai n vrst; den ~
broren min fratele meu mai mare
kteskaps|brudd n1 adulter.
~lfte n2 promisiune de cstorie
152

ldre|omsorg m1 ngrijire de
btrni. ~senter -tret, -tre
(omtrentlig) centru de ngrijire
pentru btrni
elktro|magnet m1
electromagnet. ~motor m1
electromotor. ~sjokk n1 (med.)
electrooc
ldst adj. superlativ cel mai

btrn, cel mai n vrst, (om
ting) cel mai vechi
elektrn n3 electron
elektronkk m1 electronic
elektrnmikroskop n3
microscop electronic
ldstemann -en, -menn (av

ssken) cel mai mare
elektroskp n3 electroscop
elefnt m1 (zool.) elefant
elemnt n3 1. (kjem.) element,

substan simpl: vre i sitt rette
~ a fi n elementul su 2.
(komponent) parte component 3.
(varmelement) radiator
elefnttann -en, -tenner col de

elefant, filde
elegnse m1 elegan, rafinament
elegnt a2 elegant, ic
elemnthus n1 cas din

prefabricate
eleg m1 elegie
elgisk a2 elegiac
elementr a1 elementar, de
baz, (enkel) simplu
elektort n3 electorat
elektrifisre vt2 a electrifica
elementr|bok -en, -bker

manual pentru nceptori.
~partikkel -en, -partikler
particul elementar
elktriker m2 electrician
elektrisitt m1 electricitate
elektrisitts|mler m2 contor
electric. ~verk n1 uzin electric,
central electric
elndig a2 mizerabil, jalnic

elndighet m1 mizerie,
nenorocire
elktrisk a2 electric: ~ ledning

li: ~ lys lumin electric; ~ stol
scaun electric
elv m1 elev, colar

elevtor m1 ascensor, lift
elektrde m1 electrod
elevrt a2 cultivat
elektro|ingenr m1 inginer
electronist. ~kardiogrm -et, (med.) electrocardiogram
elvrd n1 consiliu al elevilor

lfenben n1 filde
lfenbenstrn n1 leve i et ~ a tri
ntr-un turn de filde
elektrolse m1 electroliz
153

elg m1 (zool.) elan
eloksre vt2 a eloxa
lg|jakt m1 vntoare de elani.

~stek m1 friptur din carne de
elan
lske vt1 1. (vre glad i) a iubi,

(like) a-i plcea 2. (ha seksuell
omgang med) a face dragoste, a se
culca cu cineva
eliksr m1 elixir
eliminasjn m1 eliminare
lskelig a2 amabil, drgu
eliminre vt2 a elimina
lsker m2 iubit, amant, (fam.)

ibovnic
elisjn m1 (lingv.) eliziune
elskernne m1 iubit, amant,

metres
elte m1 elit
elte|idrett m1 sport de elit.
~kultur m1 cultur de elit.
~serie m1 (sport) divizie de elit
lskling m1 dragul meu!, draga

mea!
lskov m1 dragoste
elitsme m1 elitism
elskvrdig a2 amabil, drgu
elitstisk a2 de elit
elskvrdighet m1 amabilitate,
curtoazie
ller konj. sau, ori: vil du ha

kaffe ~ te? vrei cafea sau ceai?;
enten~ sausau, oriori;
verken ~ nicinici: det er
verken dyrt ~ billig nu e nici
scump, nici ieftin
lte vt1 a frmnta

elv m1 ru, (flod) fluviu
lve|blest m1 (med.) urticarie.
~bredd m1 mal, rm. ~leie n2
matc. ~munning m1 gur,
estuar. ~os se elvemunning
llers adv. 1. (i motsatt fall)

altfel, altminteri, n caz contrar 2.
(vanligvis) de obicei 3. (dessuten)
de altminteri
-mail m1 e-mail
emlje m1 smal, email
lleve grunntall unsprezece
emaljre vt2 a smlui
llevill -lt, -lle nebun de bucurie
emansipasjn m1 emancipare
llevte ordenstall al
unsprezecelea
emballsje m1 ambalaj
embrgo m1 embargo
ellpse m1 elips
mbete n2 (omtrentlig) slujb de

demnitar, funcie
ellpseformet a2 elipsoid
ellptisk a2 eliptic
mbets|mann -en, -menn

154

(omtrentlig) demnitar, nalt

funcionar. ~verk n1 birocraie
emprisk a2 empiric
emblm n3 emblem
mu m1 (zool.) emu
embro n3 (zool.) embrion
emulsjn m1 emulsie
empirsme m1 empirism
emritus -, emeriti emerit
n1 tallord n gang om ret o

dat pe an; n ad gangen unul
cte unul; klokka er ett e ora unu
emfse m1 (lingv.) emfaz

emftisk a2 emfatic
en2 ubestemt artikkel un, o: ~

bred dal o vale larg; et hyt tre
un copac nalt
emfysm n3 (med.) emfizem

pulmonar
emigrnt m1 emigrant
en3 pronomen un, una: ~ av disse

bkene una dintre aceste cri; ~
av guttene unul dintre biei
emigrasjn m1 emigrare
emigrre vi2 a emigra
eminnt a2 eminent, excelent
en4 adv. vreo, aproximativ: ~ fem

seks personer vreo cinci ase
persoane
emr m1 emir
emirt n3 emirat
emisjn m1 (kon.) emisiune
en5 pron. se ~ vet ikke nu se tie
emissr m1 predicator laic
narmet a4 ciung
mmen -t, emne (flau) fad,

(vemmelig) greos
nbren a5 (rel.) den enbrne

Snn singurul fiu nscut
mne n2 1. (materiale) material

2. (tema) subiect, tem, (ped.+)
disciplin 3. (motiv) motiv
ncellet a2 unicelular
encykloped m1 enciclopedie
encyklopdisk a2 enciclopedic
mning m1 vre i ~ a fi n curs

de dezvoltare
nda adv. 1. (s sent som) nc 2.

(i tillegg) nc: ~ en gang nc o
dat 3. (foran komparativ) i: ~
bedre i mai bine 4. (likevel)
totui
-moll m1 (mus.) mi minor

emosjonll -lt, -lle emoional
empat m1 empatie
emptisk a2 empatic
nde1 m1 1. (ytterste del) capt,

sfrit: ved enden av bordet n
captul mesei; uten ~ fr sfrit;
til verdens ~ pn la captul
empre [am-] m1 (stil) stil empire

empir m1 empirie
155

lumii 2. (bakende) fund, ezut
nding se endelse
endv m1 (bot.) andiv
nde v2 a se termina, a se sfri:

~ godt a se sfri cu bine; ordet
ender p a cuvntul se termin n
a
endokrn a1 (anat.) endocrin

endossemnt n3 andosare
endossre vt2 a andosa
nde|holdeplass m1 capt de
linie. ~punkt n3 punct extrem.
~rim n1 rim final. ~stasjon m1
staie final/terminus. ~tarm m1
(anat.) rect. ~vende vt2 a
rsturna, a inversa
ndre vtr1 a (se) schimba, a (se)

modifica
ndring m1 schimbare,
modificare
ndringsforslag n1 propunere de
schimbare
ndelig a2, adv. 1. adjektiv

definitiv, final: ~ beslutning
hotrre definitiv 2. adverb n
sfrit, n fine: ~ gode nyheter n
sfrit veti bune
ne adv. ~ og alene pur i simplu

ne|arving m1 singur motenitor.
~barn n1 copil singur la prini.
~boer m2 eremit, pustnic. ~bolig
m1 cas pentru o singur familie.
~celle m1 celul individual.
~rett m1 monopol. ~rom -met, camer de o persoan. ~rdende
a3 1. (eneherskende) universal 2.
(som bestemmer alene)
autocratic. ~rdig a2 (sta)
ncpnat, (uavhengig)
independent. ~stende a3 unic,
extraordinar. ~tale m1 monolog.
~velde n2 autocraie. ~vrelse
n2 camer de o persoan
ndelikt n1 moarte, sfrit

ndelse m1 (lingv.) desinen
ndels a1 fr sfrit,
interminabil
endem m1 (med.) endemie
ndetil a3 simplu, direct
n|dimensjonal a1
unidimensional. ~kjnnet a4
(bot.) unisexuat. ~manns a3
pentru o singur persoan.
~motors a3 cu un singur motor.
~puklet a4 cu o singur cocoa.
~sifret a4 numr unitar. ~sporet
a4 (jernbane) cu o singur linie,
(fig.) mrginit. ~yd a2 chior,
(fig.) mrginit
neste det. singur, unic: hver ~

dag n fiecare zi; ikke en ~ dag
nicio zi; hun var ~ datter era
singur la prini
ner m2 persoan excepional
156

energ m1 energie
kirke biserica anglican; ~ pund

lir sterlin
energ|forbruk n1 consum de
energie. ~kilde m1 surs de
energie. ~krise m1 criz de
energie. ~sparing m1
economisire de energie
ngelsk|mann -en, -menn englez.

~sprklig a2 de limb englez
ngere se eng
ng|karse m1 (bot.)
stupitul-cucului. ~soleie m1 (bot.)
floare broteasc. ~syre m1 (bot.)
mcri
enrgisk a2 energic
nfasestrm -men, -mer curent
monofazat
enfldig a2 naiv, credul
eng1 m1 pajite, pune
ngle|aktig a2 ca un nger,
angelic. ~barn n1 copil cuminte.
~vakt m1 paz a ngerilor, (fig.)
noroc fantastic
eng2 a1 ngust: i en engere krets

n cerc intim
nglender m2 englez
en gros adv. angro, cu ridicata
engng adv. n realitate: det er

n ~ slik ei bine, aa este
engrs|forretning [agro-] m1
magazin en gros. ~pris m1 pre cu
ridicata
enfldighet m1 naivitate,
simplicitate
ngangs|bruk m1 unic
folosin. ~flaske m1 sticl de
unic folosin. ~foreteelse m1
caz unic. ~kostnad m1 cheltuial
suportat o singur dat.
~spryte m1 sering de unic
folosin
ngste vr1 a se neliniti

ngstelig a2 nelinitit, ngrijorat,
(redd) care se teme
ngstelse m1 nelinite,
ngrijorare, (redsel) team
nhet m1 (+mil.) unitate
engasjemnt [-ma] n3
angajament, (interesse+) interes
nhetlig a2 unitar, (likeartet)

omogen, uniform
engasjre vt2 a angaja, (vekke

interesse) a interesa, (til dans) a
invita la dans
nhetsskole m1 coal unitar

nhjrning m1 inorog, unicorn
enhvr det., ethvert fiecare,
(hvilken som helst) oricare: alle
og ~ toat lumea; ethvert
problem interesserer ham l
ngel -en, -gler (rel.) nger

ngelsk1 m1 (limba) englez
ngelsk2 a2 englez: den engelske
157

enn2 adv. dect: han er strre ~

meg e mai mare dect mine
intereseaz oricare problem

nig a2 de acord: bli ~ a cdea de
acord (om) asupra
ennskjnt konj. chiar dac
nighet m1 nelegere, acord

nkel a5 1. (usammensatt)
simplu 2. (beskjeden) modest,
fr pretenii 3. (lett) uor
nn adv. 1. (enda) mai: det er ~

billetter igjen mai sunt bilete 2.
(allerede) deja: ~ for tre uker
siden deja cu trei sptmni n
urm
nkelhet m1 simplitate: for

enkelhetens skyld spre a
simplifica lucrurile
enrm a1 enorm
enqte/enkt m1 anchet,
sondaj
nkelt a2 1. (usammensatt)
simplu 2. (isolert) izolat: ~ tilfelle
caz izolat 3. (pl. noen) unii,
civa: enkelte ganger din cnd
n cnd
ens a3 egal, identic: bli ~ om

a fi de acord s
nke m1 vduv
ns|artet a4 omogen, la fel.

~betydende a3 cu acelai neles,
sinonim (med) cu. ~farget a4
unicolor, monocolor. ~rette vt1
1. (uniformere) a unifica, a
uniformiza 2. (likerette) a
redresa. ~retting m1
uniformizare, unificare
nkelt|billett m1 bilet cu o
singur cltorie. ~fenomen n3
caz izolat/unic. ~knappet a4 ~
jakke hain la un rnd (de
nasturi). ~spor n1 (jernbane)
linie simpl. ~stende a3 izolat.
~vindu n3 fereastr simpl.
~vrelse n2 camer de o
persoan
nse vt1 a acorda atenie (noe) la

ceva
ensmble [a-] n2 ansamblu
ensfrmig a2 monoton,
(kjedelig) plictisitor
nkeltvis adv. unul cte unul

nkemann -en, -menn vduv
ensfrmighet m1 monotonie
enklve m1 enclav
nsidig a2 1. (som omfatter n

side) unilateral 2. (trangsynt)
mrginit 3. (partisk) prtinitor 4.
(lite variert) incomplet, unilateral
enkltisk a2 (lingv.) enclitic

enn1 adv. hva det ~ mtte vre
orice ar fi; hvem det ~ mtte
vre oricine ar fi
ensdighet m1 prtinire
158

entusisme m1 entuziasm
nslig a2 solitar, stingher,

singuratic: ~ blomst floare
solitar; et ~ hus o cas
singuratic; ~ mor mam singur
entusist m1 entuziast
entusistisk a2 entuziast,
entuziasmat
nsom -t, -me singur, singuratic,

(om sted) solitar, izolat
ntydig a2 univoc, clar

nveiskjring m1 circulaie cu
sens unic
nsomhet m1 singurtate,
solitudine
enzm n3 (biol.) enzim
nsprklig a2 monolingv
nk (forkorting for
energikonomisering)
economisire a energiei
nstavelsesord n1 cuvnt
monosilabic
enstds adv. undeva
epidem m1 epidemie
nstemmig a2 1. (samstemmig)
unanim 2. (unison) unison
epidmisk a2 epidemic
epidurlbedvelse m1 (med.)
anestezie epidural
nstonig a2 monoton, (kjedelig)

plictisitor
epign m1 epigon
ntall n1 (lingv.) (numr)

singular
epigrf m1 epigraf
epigrm -met, - epigram
nten konj. ~ eller oriori; ~

han vil eller ei fie c vrea fie c
nu vrea
epikurer m2 epicurian
epileps m1 (med.) epilepsie
epilptisk a2 epileptic
entertiner m2 animator
entomolg m1 entomolog,
entomologist
epilg m1 epilog
entr m1 1. (vise seg) gjre sin ~

a-i face apariia 2. (betaling)
tax de intrare 3. (gang) antreu
pisk a2 epic
entrect m1 antricot
epstel -en, -tler epistol
pisenter -tret, -tre epicentru

episde m1 episod
episdisk a2 episodic, incidental
entrdr m1 u/poart de intrare
epistmisk a2 epistemic
entreprenr m1 antreprenor
epitf n3 epitaf
entreprse m1 antrepriz
epitl n3 (anat.) epiteliu

159

epitt n3 (lingv.) epitet
biciclet ergonomic
ple n2 (bot.) mr: stridens ~

mrul discordiei
ergonom m1 ergonomie
ple|pai m1 plcint cu mere.

~tre -et, -trr (bot.) mr
rgre vtr1 1. (forarge) a irita, a

supra 2. (refleksivt) a se supra
(over noe) de ceva
rgoterapeut m1 ergoterapeut
epke m1 epoc
rgrelse m1 iritare, enervare
epkegjrende a3 epocal,
senzaional
erndre vt1 a-i aminti, a-i aduce

aminte (noe) de ceva
poksymaling m1 vopsea
epoxidic
erndring m1 1. (hukommelse)
amintire, memorie 2. (suvenir)
amintire, suvenir 3. (memoarer)
(pl.) amintiri
pos n3 epopee, epos

-post m1 e-mail
epltt m1 epolet
eritrer m2 eritreean
ereksjn m1 erecie
rke|biskop m1 (rel.)
archiepiscop. ~engel -en, -gler
(rel.) arhanghel. ~fiende m1
duman de moarte. ~konservativ
a1 conservator nrdcinat.
~sludder -et, - curat prostie.
~tosk m1 mare neghiob
eremtt m1 pustnic, sihastru

eremtt|bolig m1 (rel.) sihstrie.
~kreps -en, - (zool.) pagur
erfre vt2 a afla, (fle) a
experimenta, a simi
erfren a5 cu experien,
ncercat
rkebispesete n2 (omtrentlig)
mitropolie
erfring m1 experien: vite av

egen ~ a ti din proprie experien
erkjnne erkjente, erkjent, vt 1.

(oppfatte) a nelege, a-i da
seama de 2. (innrmme) a
recunoate, a admite
erfringsmessig adv. din

experien
rgativ m1 (lingv.) ergativ
rgerlig a2 1. (irriterende)
iritant, enervant 2. (forarget)
indignat (over noe) de ceva
erkjnnelse m1 recunoatere
erklre vtr2 a declara, a
proclama: ~ krig a declara rzboi;
~ seg uavhengig a se proclama
independent
rgo adv. deci

ergomtersykkel -en, -sykler
160

erklring m1 declaraie,
(offisiell) proclamaie
recompensa
erklrt a2 declarat
ert m1 (bot.) mazre
rle m1 (zool.) fs de cmp
rte vt1 a tachina
erstttelig a2 nlocuibil
erlgge erla, erlagt a plti
rte|blomst m1 (bot.) mzriche

parfumat. ~krok m1 cruia i
place s tachineze, zeflemist. ~ris
n1 de henger sammen som ~
sunt prieteni de nedesprit.
~stuing m1 tocan de mazre.
~suppe m1 sup-crem de
mazre
rme n2 mnec
ernre vt2 a nutri, a alimenta, a
hrni
ernring m1 alimentaie,
hrnire, (fde) hran
ernringslre m1 teorie
alimentar
rting m1 tachinare
erbre vt1 a cuceri, a captura
erts m1 minereu
erbrer m2 cuceritor
erupsjn m1 erupie
erbring m1 cucerire
ruptiv a1 eruptiv, (fig.) violent
erodre vi2 a eroda
rverv n1 profesie, ocupaie
erogn a1 erogen
ervrvelse m1 achiziie
ros m1 eros
se vi2 a dospi
erosjn m1 eroziune
sel -et, -sler (zool.) mgar: ditt ~

! mgarule!
erotkk m1 erotism, senzualism

ertisk a2 erotic
selre n2 (i bok) col ndoit
ersttning m1 1. (vederlag)
recompens, despgubire: gi full
~ a despgubi integral 2.
(surrogat) surogat
eskdre m1 (mil.) escadr (de

nave)
eskadrn m1 (mil.) escadron
ersttnings|ansvar n1
rspundere civil. ~plikt m1
obligaie de a plti despgubiri.
~sak m1 caz de despgubire
eskalre vt2 a crete, a escalada
ersttte vt1 a nlocui, (gi

vederlag) a despgubi, a
ske m1 cutie
eskapde m1 escapad
eskapsme m1 escapism
eskatolog m1 (rel.) escatologie
eskim m1 eschimos
161

eskimisk a2 eschimos
etablre vtr2 1. (opprette) a

fonda, a ntemeia, a stabili: ~
kontakt med a stabili contact cu
2. (refleksivt) a se instala, a se
stabili
eskrte m1 escort, convoi

eskortre vt2 a escorta
sle vi1 a avea de gnd (til ) s
esotrisk a2 esoteric
etablissemnt [ma] n3
stabiliment, aezmnt,
ntreprindere
espalir n3 spalier
espernto m1 esperanto
esperantst m1 esperantist
etanl m1 (kjem.) etanol
esplande m1 esplanad
etppe m1 etap, faz, stadiu
esprsso m1 cafea espresso
etppevis adv. n etape
ess1 n1 (+fig.) as
etsje m1 etaj, cat frste ~ parter,

catul de jos
ess2 n vre i sitt ~ a fi n

elementul su
ssay n3 eseu
ett m1 ramur a administraiei

publice, serviciu public
essayst m1 eseist
etc. (forkorting for et cetera) etc.
ss-dur m1 si bemol
te t, ett a mnca
sse m1 forj
ter m2 (kjem.) eter
essns m1 esen, extract
terbedvelse m1 narcoz cu eter
essensill -lt, -lle esenial
etrisk a2 eteric
estblishment n1 elit social,

cercuri conductoare
eternt m1 eternit
ster m2 estonian
etiktt m1 (lapp) etichet
ethvrt se enhver
estt m1 estet
etiktte m1 etichet, protocol
estetkk m1 estetic
etkk m1 etic
estetsk a2 estetic
etipier m2 etiopian
estimt n1 estimat
tisk a2 etic, moral
stisk a2 estonian
etnisitt m1 etnicitate
stlender m2 estonian
tnisk a2 etnic
estrde m1 estrad, platform
etnogrf m1 etnograf
estragn m1 (bot.) tarhon
etnograf m1 etnografie
162

etnolg m1 etnolog
livrare: mot ~ cu ramburs. ~late

-lot, -latt a lsa (n urm).
~lengtet a4 dorit. ~leve vt3 a tri
dup exemplul cuiva. ~ligne vt1 a
imita, a copia. ~ligning m1
imitaie, copie. ~lyse vt2 a cuta,
a urmri. ~lysning m1 cutare,
urmrire. ~middag m1
dup-amiaz, dup-mas: i ~ azi
dup-amiaz. ~mle n2 renume,
reputaie. ~navn n1 nume de
familie. ~nler m2 coda,
ntrziat. ~ord n1 postfa.
~plapre vt1 a repeta
papagalicete. ~prve vt3 a
verifica, a controla. ~se -s, -sett,
vt a controla, a inspecta. ~sende
vt2 a trimite (noe) ceva (til noen)
n urma cuiva. ~sittende a3
colant. ~skrift m1 post-scriptum.
~slekt m1 descenden. ~slep n1
ntrziere. ~slukking m1 stingere
a unui incendiu. ~smak m1 gust
care rmne n gur. ~sommer
m3 var trzie. ~spill n1 1. (mus.)
postludiu 2. (ubehagelig
fortsettelse) urmri neplcute.
~spore vt1 a urmri. ~strebe vt1 a
aspira la. ~syn n1 inspecie,
control. ~ske vt2 a cuta.
~skning m1 cutare. ~tanke m1
reflecie, meditaie. ~tid m1
perioad ulterioar. ~traktet a4
dorit, rvnit. ~trykk n1 emfaz,
etnolog m1 etnologie
tnomusikk m1 muzic etno
etrsker m2 etrusc
tse vt1 1. (tre bort) a coroda 2.
(gravere) a grava
etstds adv. undeva
ett se en
tter prep. dup: ~ klokka tre
dup ora trei; ~ et par dager
peste dou-trei zile ~ min
mening dup prerea mea
etter hvrt adv. treptat
tter|ape vt1 a imita, a copia.
~behandling m1 (med.)
tratament suplimentar, (tekn.)
finisare. ~betale vt2 a achita
ulterior. ~byrd m1 (anat.)
placent. ~forske vt1 a investiga,
a ancheta. ~forsker m2
investigator. ~forskning m1
investigaie, anchet. ~flge
-fulgte, -fulgt a succeda (noen)
cuiva. ~flgende a3 consecutiv,
urmtor. ~flgelse m1 eksempel
til ~ exemplu demn de urmat.
~flger m2 succesor, urma. ~gi
-ga(v), -gitt a remite. ~hengt a2
(lingv.) enclitic. ~isolering m1
reabilitare termic. ~kant m1 i ~
mai trziu, ulterior. ~klang m1
ecou, rezonan. ~kommer m2
descendent. ~krav n1 plat la
163

accentuare. ~utdannelse m1
formare continu, educaie
suplimentar. ~virkning m1
repercusiune
ttersprsel -en, -sler cerere
tterbarberingsvann n1
after-shave
ttkammersystem n3 (pol.)
sistem unicameral
ettertnksom -t, -me gnditor,

ngndurat
ettertrkkelig a2 ferm, energic
tterdnning m1 (pl.)
repercusiuni
ttrig a2 de un an
etu n3 cutie, (for briller) toc
ttergivende a3 indulgent,
(fyelig) docil
etde m1 (mus.) studiu

etlalkohol m1 alcool etilic
ttergivenhet m1 indulgen,
toleran
etyln n1 (kjem.) etilen

etymolog m1 etimologie
etterhnden adv. treptat, ncetul

cu ncetul
etymolgisk a2 etimologic
tterlatenskaper (pl.) motenire
eufemsme m1 eufemism
tterlattepensjon m1 pensie de
urma
eufemstisk a2 eufemistic
eufor m1 euforie
etterp adv. apoi, ulterior
eufrisk a2 euforic
etterpklok a1 care d sfaturi

dup ce s-a comis greeala (dup
rzboi muli viteji se arat)
eukalptus m1 (bot.) eucalipt

eukarist m1 (rel.) euharistie
eunkk m1 eunuc
etterrtning m1 veste,
informaie: ta til ~ a accepta fr
comentarii, a lua la cunotin
eursier m2 eurasian
uro -en, - euro
eurpa|mesterskap n3 (sport)
campionat european. ~vei m1
drum european
etterrtningstjeneste m1 organ
al securitii de stat
etterrttelig a2 obiectiv, serios
europer m2 european
tterskudd n1 betale p ~ a
ntrzia la plat
europesk a2 european
eutanas m1 eutanasie
ettersltt m1 otav
evakure vt2 a evacua
ttersom konj. cum, ntruct, de

vreme ce
evakuring m1 evacuare
164

evalure vt2 a evalua, a aprecia
perpetuu: dette evige regnet

ploaia asta care nu mai nceteaz
3. (forsterkende) hver evige dag
n fiecare zi
evaluring m1 evaluare,
apreciere
evanglisk a2 (rel.) evanghelic
vig|grnn -nt, -nne venic

verde. ~ung a1 venic tnr.
~varende a3 perpetuu
evangelst m1 (rel.) evanghelist,

(emissr) predicator misionar
evanglium -iet, -ier (rel.)
evanghelie: Evangeliet etter
Markus Evanghelia dup Marcu
vighet m1 eternitate, venicie:

jeg har ikke sett ham p en ~ nu
l-am mai vzut de o venicie
evasv a1 evaziv
evnnelig a2 nesfrit: dette

evinnelige brket zgomotul sta
continuu
evenemnt [-ma] n3 eveniment

important
eventualitt m1 eventualitate,
(mulighet) posibilitate
vje m1 vrtej
vne1 m1 capacitate, abilitate,
(begavelse) talent: leve over ~ a
cheltui peste veniturile sale
eventull -lt, -lle, adv. eventual,

(mulig) posibil: jeg kan
eventuelt hjelpe deg pot
eventual s te ajut
vne2 v1 a putea, a fi n stare
eventult subst. (p
dagsordenen) divers
vne|ls a1 incapabil. ~rik a1

talentat. ~vek a1 napoiat, arierat
ventyr n1 (fortelling) basm,

(opplevelse) aventur
evnkk m1 eunuc
evolusjn m1 evoluie
ventyrer m2 aventurier
yeliner m2 creion dermatograf
ventyr|land n1 ar a basmelor.
~lyst m1 dor de aventur
ES (forkorting for Det

europeiske konomiske
samarbeidsomrdet) SEE
(Spaiul economic european)
eventrlig a2 fantastic, de
necrezut, feeric
ES-avtale m1 acord SEE
-verk n3 uzin electric
evaluring m1 evaluare,
apreciere
vig a2 1. (tidls) etern, venic:

til ~ tid pentru totdeauna; ~ og
alltid de-a pururi 2. (stadig)
165

F
fderlig a2 patern
f -en, -er 1. (bokstav og lyd)

(sunetul i litera) f 2. (mus.)
(nota) fa
fbel -en, -bler fabul, (skrne)
gogoa
fder|ls a1 orfan de tat.

~morder m2 1. (morder) patricid
2. (snipp) guler de cma. ~vr
n1 Tatl nostru
fbelaktig a2 fabulos, fantastic
fadse m1 gaf, greeal
fbeldyr n1 animal mitic
fding m1 (radio) fading
fble vt1 a fabula
fen m diavolul, dracul: fy ~ ! la

dracul!; det gir jeg ~ i de asta
nu-mi pas deloc; det vet da ~
dracu tie
fabriknt m1 fabricant,
proprietar al unei fabrici
fabrikasjn m1 fabricaie,
fabricare
fenskap m1, n1 drcie,

blestemie
fabrikasjnsfeil -en, - defect de

fabricaie
fag n1 1. (yrke) domeniu,

profesie, bran 2.
(undervisningsomrde) materie,
disciplin
fabrikt n3 fabricat, marc (de

fabric)
fabrkk m1 fabric, uzin
fg|arbeider m2 muncitor
calificat. ~bevegelse m1 micare
sindical. ~brev n3 certificat de
calificare profesional. ~dommer
m2 judector, magistrat. ~folk n1
profesioniti. ~forening m1
sindicat. ~idiot m1 persoan care
se intereseaz numai de
specialitatea sa. ~krets m1
(fagkombinasjon) domeniu de
studii. ~kunnskap m1 cunotine
de specialitate. ~litteratur m1
fabrkk|arbeider m2 muncitor n
fabric. ~eier m2 proprietar de
fabric. ~skip n1 pescador
fabrikkre vt2 a fabrica
fabulre vi2 a fabula
fdder m2 na
fdderskap n1 nie
fde vi1 a scdea
fder -en, fedre 1. (Gud fader)
Dumnezeu tatl: Fader vr Tatl
nostru 2. (spkefullt om far) tat
166

literatur de specialitate. ~lrt a2

specialist. ~mann -en, -menn
specialist, om de meserie.
~omrde n2 specialitate.
~organisert a2 sindicalizat.
~presse m1 pres de specialitate.
~skole m1 coal profesional.
~sprk n1 terminologie de
specialitate. ~utdannelse m1
pregtire profesional. ~uttrykk
n1 termen de specialitate
(omstendighet) factor,
mprejurare, element 3. (teknisk
leder) ef de producie
fakttum n3 om de ncredere,
meter la toate
faktra m1 factur
fakturre vt2 a factura
fakltativ a1 facultativ
fakultt n3 (univ.) facultate
fakulttsrd n1 consiliu al
facultii
fger a5 frumos
falangst m1 falangist
fglig a2 profesional
flanks m1 falang
fgmessig a2 profesional
flby -bd, -budt a oferi spre

vnzare
fagtt m1 (mus.) fagot

fhrenheit subst. Fahrenheit: 50
grader ~ 50 de grade Fahrenheit
fald m1 (p ty) tiv

flde vt1 a tivi
fajnse m1 faian
falk m1 (zool.) oim
fakr m1 fachir
flke|blikk n1 privire de oim.

~jakt m1 vntoare cu oimi
fkke vt1 a prinde, a captura

fkkel -en, fakler fclie, tor
falklnder m2 locuitor din

insulele Falkland
fkkel|brer m2 purttor de
tor. ~tog n1 retragere cu tore
fall1 m1 (i hr) ondulaii, bucle:

hun har naturlig ~ i hret are
prul ondulat natural
faks m1 fax
fkse vt1 a faxa, a transmite prin
fax
fall2 n1 1. (det falle) cdere,

cztur 2. (det bli avsatt)
cdere: regjeringens ~ cdere a
guvernului 3. (hydeforskjell)
diferen de altitudine 4.
(reduksjon) scdere: ~ i
temperaturen scdere a
faksmile m1 facsimil
fkta se faktum
fktisk a2, adv. 1. adjektiv faptic,
real 2. adverb de fapt, ntr-adevr,
n realitate
fktor m1 1. (mat.) factor 2.
167

temperaturii 5. (tilfelle) caz: i alle

~ n orice caz; i motsatt ~ n caz
contrar; i s ~ n acest caz; i
verste ~ n cazul cel mai ru
falltt2 a2 falit
flle falt, falt, vi 1. (bevegelse

nedover) a cdea: ~ av hesten a
cdea de pe cal; ~ p kne a cdea
n genunchi 2. (bli styrtet) (om
regjering) a cdea, a-i da
demisia 3. (minke) a scdea, a
cobor: aksjene har falt a sczut
cursul aciunilor; temperaturen
faller temperatura scade 4.
(komme, treffe) a cdea, a avea
loc: avgjrelsen faller i dag
decizia va fi luat astzi; festen
faller p en sndag serbarea
cade ntr-o duminic; ~ i unde a
cdea n dizgraie; ~ noen i
ryggen a ataca pe cineva pe la
spate 5. (passe sammen) a
coincide
fllossymbol n3 simbol al
falusului
falltterklring m1 mrturisire
de eec
fllos m1 falus
fllrep n1 (fig.) p fallrepet la

sfrit
fallskjerm m1 paraut
fllskjerm|hopper m2 parautist.
~hopping m1 parautism.
~soldat m1 parautist. ~tropp m1
trup de parautiti
flme vi1 a se splci, a se
decolora, (om planter) a se ofili
fals m1 fal, ndoitur
flse vt1 a flui
falstt m1 (mus.) falset
falsifikasjn m1 falsificare
falsifisre vt2 a falsifica
falsk1 m1 fals, falsificare
flle|ferdig a2 drpnat. ~syke

m1 (med.) epilepsie
falsk2 a1 1. (usann) fals,

mincinos: falske rykter zvonuri
false 2. (uekte) fals, neautentic 3.
(uplitelig) neltor, necinstit
fllem -men, -mer trap, chepeng

fllen -t, falne 1. (syndig)
deczut: (hist.) en ~ kvinne o
femeie deczut 2. (dd) mort: de
falne cei mori
flskhet m1 falsitate, duplicitate

flsk|myntner m2 falsificator de
bani. ~spiller m2 trior
fll|gruve m1 capcan. ~hyde

m1 nlime de cdere
flskner m2 falsificator
falskner n3 falsificare
fllisk a2 falic
flsum -et, -er fals
falltt1 m1 faliment
168

famlie m1 (+bot., zool.) familie:

vre av god ~ a proveni dintr-o
familie bun
fndenskap se faenskap
fne m1 drapel, steag
fne|brer m2 portdrapel,
stegar. ~flukt m1 dezertare
famlie|bedrift m1 ntreprindere
familial. ~begivenhet m1
eveniment de familie. ~bnd n1
legtur de familie. ~forsrger
m2 persoan care ntreine
familia. ~lege m1 medic de
familie. ~navn n1 nume de
familie. ~rdgiving m1 asisten
social n probleme familiale.
~selskap n3 ntreprindere
familial. ~tradisjon m1 tradiie
de familie. ~vern n1 protecia
familiei
fanfre m1 (mus.) fanfar

fang n1 poal
fngarm m1 (zool.) tentacul
fnge1 n2 bra
fnge2 vt1 a prinde, a captura
fnge3 m1 deinut, pucria,
prizonier
fnge|celle m1 celul. ~hull n3
carcer. ~leir m1 lagr. ~vokter
m2 temnicer
fngen a5 ta fornuften ~ a se
trezi la realitate
familir a1 familiar
fmle v1 a bjbi, a orbeci
fngenskap n1 captivitate,
prizonierat
fmlende a3 ~ forsk ncercri

timide; ~ skritt pai nesiguri
fangst m1 1. (det fange)

prindere, captur 2. (bytte) prad,
captur
fmling m1 bjbial
fams a1 cunoscut, (beryktet)
(ru) famat
fngst|farty n3 pescador. ~felt

n1 zon de pescuit. ~sesong m1
sezon de pescuit/vnt
fan -en, fans fan, entuziast

fan2 se faen
fnken m ~ heller! la dracu!
fanarit m1 fanariot
fnklubb m1 fan club
fantiker m2 fanatic
fans m1 (pl.) fani
fantisk a2 fanatic
fant m1 1. (landstryker)
vagabond 2. (fattig) srac
fanatsme m1 fanatism
fandngo m1 fandango
fantasre v2 a aiura, a delira
fnden se faen
fantas m1 fantezie, imaginaie
fndenivoldsk a2 obraznic
169

fantas|foster -et, -tre nscocire.

~full a1 care are o imaginaie
bogat. ~ls a1 lipsit de
imaginaie. ~verden m1 lume
imaginar
se repezi 3. (oppfre seg) a se

comporta: ~ hardt fram mot
noen a-i face cuiva mizerii; ~
med lgn a umbla cu miciuna
fre|fri -tt, -e fr pericol. ~full
a1 periculos. ~signal n3 semnal
de pericol. ~skilt n3 semn de
pericol
fantst m1 fantast
fantstisk a2 fantastic,
nemaipomenit, formidabil
fren a5 vre ille ~ a sta prost
fnteri n3 necinste, (fusk)

crpceal
fretruende a3 primejdios,
amenintor
fntestrek m1 ticloie, mrvie
frge1 m1 culoare, nuan, (stoff)

vopsea, (politisk) orientare
fantm n3 fantom
fntord n1 sarcasm
frge2 vt1 a colora,(male) a

vopsi: en farget o persoan de
culoare
far1 -en, fedre tat, printe: fra ~

til snn din tat n fiu; ~ til
svigersnn cuscru
frge|bilde n2 fotografie color.

~blind a1 daltonist. ~blyant m1
creion colorat. ~bnd n1 (for
skrivemaskin) ribon, panglic.
~ekte a2 care nu se decoloreaz.
~film m1 film color. ~filter -et,
-tre filtru de culori. ~fjernsyn n1
televiziune n culori. ~handel
-en, -dler prvlie de vopsele.
~klatt m1 persoan
extraordinar. ~ls a1 incolor,
neinteresant. ~prakt m1
strlucire a culorilor. ~rik a1
bogat n culori. ~skala m1 gam
de culori. ~stoff n1 colorant.
~trykk n1 cromotipie
far2 n1 urm
frang m1 mic epidemie, diaree
frao m1 faraon
frbar a1 practicabil, (p vann)
navigabil
fr|bror -en, -brdre unchi. ~far
-en, -fedre bunic (din partea
tatlui). ~ls a1 orfan de tat.
~mor -en, -mdre bunic (din
partea tatlui). ~ty n3 nav, vas.
~vann n1 (pl.) mri, ape
navigabile
fare1 m1 pericol, primejdie: med
~ for livet n pericol de moarte
fre2 for, fart, vi 1. (dra) a merge
2. (suse forbi) a trece n vitez, a
frgeri n3 vopsitorie
170

iueal, grab: i stor ~ n mare

vitez; sette ned farten a micora
viteza 2. (ansats) avnt: ta ~ a lua
avnt 3. (livlighet) elan: sette ~ i
noen a grbi pe cineva
frget a4, subst. colorat,

(person+) persoan de culoare
frge-TV m1 televizor color
farn m1 zahr tos
fariser m2 fariseu
frte vi1 a hoinri
fark m1 vagabond, (kjeltring)

canalie
frts|begrensning m1 limitare a
vitezei. ~gal a1 vitezoman.
~grense m1 limit de vitez.
~kontroll m1 control al vitezei.
~mler m2 vitezometru. ~skriver
m2 tahograf
frken interj. ~ ogs! la dracu!,

la naiba!
frkost m1 ambarcaiune
frlig a2 periculos, riscant,
primejdios
frvel n3 rmas-bun, la revedere:

ta ~ a-i lua rmas bun
farm m1 ferm, (for oppdrett)

cresctorie
fas m1 (tekn.) muchie teit
farmakolog m1 farmacologie
fasde m1 faad, (fig.) aparen
farmakolgisk a2 farmacologic
fasn m1 (zool.) fazan
farmas m1 tiina farmaceutic
fascsme m1 fascism
farmasyt m1 farmacist
fascst m1 fascist
frmer m2 fermier
fse1 m1 faz, etap
frs|arv m1 motenire dup tat.

~dag m1 ziua tatlui. ~navn n1
numele tatlui. ~side m1 p
farssiden din partea tatlui
fse2 v1 ~ ut a elimina treptat

fastt m1 faet
fasilitt m1 facilitate
fasinasjn m1 fascinaie
frse1 m1 (mat) toctur
fasinre vt2 a fascina
frse2 m1 fars
fsit m1 rspuns corect, (resultat)

rezultat
frsi m1 farsi, limba persan

frskap n1 paternitate
fasjonbel a5 la mod
frskapssak m1 proces de
paternitate
fasng m1 form, structur, fason

fast a2, adv. 1. (urrlig) fix,
stabil: ~ grunn fundament solid
frsott m1 epidemie
fart m1 1. (hastighet) vitez,
171

fatl a1 fatal, catastrofal
2. (kompakt, hard) concret, solid:

~ form form fix; faste stoffer
corpuri solide 3. (sikker) sigur: ~
vilje voin nestrmutat 4.
(varig) permanent, fix: ~ stilling
slujb/angajare permanent; ~
eiendom proprietate imobiliar 5.
(adv.) vre ~ ansatt a fi angajat
permanent; holde ~ ved a
menine; st ~ ved a fi
consecvent
fatalst m1 fatalist
fatamorgna n3 fata morgana
ftle m1 pratie, earf
ftning m1 stpnire de sine,
calm
fatt1 adv. hvordan er det ~ med
deg? cum o mai duci?
fatt2 adv. f ~ p noe a pune
mna pe ceva; ta ~ p noe a
ncepe ceva
fst|boende a3 rezident. ~land

n1 uscat, continent. ~lnnet a4 cu
salariu fix. ~mark m1 pmnt
solid. ~naglet a4 intuit. ~sette
-satte, -satt, vt a fixa, a determina,
a stabili. ~sl -slo, -sltt, vt a
constata. ~telefon m1 telefon fix
fttbar a1 inteligibil
fste1 m1 (rel.) post
ftte vtr1 1. (skjnne) a nelege

2. (gripe) a prinde, a apuca 3. (ta)
a lua: ~ en beslutning a lua o
hotrre; ~ mot a prinde curaj 4.
(refleksivt) ~ seg i korthet a
spune pe scurt
fste2 v1 a posti, a ajuna: p

fastende hjerte pe stomacul gol
ftteevne m1 nelegere,
pricepere
fastelvn m1 Carnaval
fttet a4 calm
fster -en, -tre mtu (sora

tatlui)
fttig a2, subst. srac, srcios,

(om jordsmonn) sterp: ~ i nden
srac cu duhul: de fattige sracii
fstetid m1 (rel.) post, perioada

postului
fttigdom -men, -mer srcie
fastholde -holdt, -holdt, vt a

menine
fttig|kasse m1 (hist.) asisten

public, ajutor pentru sraci.
~kvarter n3 cartier al sracilor
fastlegge -la, -lagt, vt a fixa, a

stabili
fttigslig a2 srcios
ftwa m1 fatwa
fat n3 tav, (tnne) butoi
ftl n1 bere la butoi
fsthet m1 fermitate
172
fun m1 faun
fide m1 ceart, controvers
funa m1 faun
fiding m1 fading
favn m1 1. (bryst) sn 2. (lengde

og romml) stnjen
fie vt1 a mtura
fvne vt1 a strnge n brae
fie|brett n3 fra. ~kost m1

mtur
fvntak n1 mbriare
fier m2 coar, hornar
favorisre vt2 a favoriza
feig a1 la, fricos
favortt m1 favorit
figing m1 la, poltron
favr m1 favoare: i min~ n

favoarea mea
feil1 -en, - greeal, eroare: det er

hans ~ e vina lui; det er din ~
asta e greeala ta;
F-dur [eff-] m1 fa major
feil2 adv. greit, incorect: regne ~

a calcula greit; ta ~ a grei, a se
nela; klokka gr ~ ceasul nu
merge bine; ta ~ av veien a grei
drumul
fe1 m1 zn
fe2 n1 dobitoc, vit: ditt ~!
dobitocule!
f|avl m1 cretere de vite. ~hode
n2 dobitoc. ~rist m1 grilaj pentru
vite. ~sj n1 expoziie de animale
filaktig a2 greit, eronat

fil|bedmme -dmte, -dmt a
interpreta greit. ~ernring m1
alimentaie greit. ~fri -tt, -e
corect, fr greeal, impecabil.
~grep n1 greeal, gaf. ~kilde
m1 surs de greeli. ~skjr m1
(fig.) pas greit. ~sltt a2 euat.
~spor n1 (fig.) drum greit.
~takelse m1 inadverten,
greeal: ved en ~ din greeal.
~trinn n1 (sidesprang) escapad
amoroas. ~trykk n1 greeal de
tipar
fber -en, -bre febr

fber|drivende a3 antipiretic.
~fantasi m1 delir. ~stillende a3
antipiretic, antitermic
feberfri -tt, -e afebril: han er ~
nu are febr
febrl a1 febril
febrlsk a2 febril, agitat
februr m (luna) februarie
fedd n1 (bot.) cel
fdme m1 obezitate
fdreland n1 patrie
file1 vi1 a grei, a face greeli
fdrift m1 cretere de vite
file2 v1 hva feiler det deg? ce te
fedback -en, -backs feedback

173

flles2 a3 comun, general: ved ~

hjelp n comun, mpreun; gjre
~ sak a face cauz comun
doare?
fire vt1 a srbtori, a celebra, a
petrece
flles|betegnelse m1 nume
generic. ~eie n2 (jur.)
indiviziune. ~ferie m1 vacana
general. ~kjnn n1 (lingv.) gen
comun. ~marked n3 pia
comun: Fellesmarkedet Piaa
comun. ~navn n1 (lingv.)
apelativ, substantiv comun.
~nevner m2 numitor comun.
~skap n3 comunitate. ~start m1
(sport) start comun
feit se fet
f.eks. (forkorting for for
eksempel) de exemplu, de pild
fkte vi1 (sport) a practica
scrima, (fig.) a gesticula
fkter m2 (sport) scrimer
fkting m1 (sport) scrim
fle m1 (mus.) vioar
fle|bue m1 arcu. ~spiller m2
violonist
flling m1 (tenner) cdere
felg m1 (auto) jant: (fig.) vre

p felgen a rmne pe jant
fllingstillatelse m1 permis de
vntoare
flgbrems m1 (sykkel) frn pe

jant
felt1 m1 (mil.) cmp de lupt: dra

i felten a merge la rzboi
fell m1 blan, (overbredsle) covor

de blan
felt2 n3 1. (areal) zon, teren, (i

sjakk) ptrel, (i vei) band 2.
(fagomrde) domeniu de
activitate, bran
fllah m1 felah
flle1 m1 curs, capcan: g i
fella a cdea n curs
flt|arbeid n3 activitate pe teren.

~herre m1 (mil.) comandant
suprem. ~kjkken n3 buctrie
de campanie. ~marsjall m1 (mil.)
mareal. ~prest m1 (mil.) preot
militar. ~seng m1 pat de
campanie. ~sykehus n1 (mil.)
spital de campanie. ~tog n1
expediie militar
flle2 felte, felt 1. (f til falle) a

tia, a dobor 2. (drepe) a omor 3.
(styrte) (en regjering) a rsturna
4. (miste, la falle) a nprli: ~
trer a vrsa lacrimi 5. (avsi) ( en
dom) a pronuna
fllende a3 (om bevis)
incontestabil, de netgduit
flles1 subst. vre ~ om noe a
avea ceva n comun
fltspat m1 feldspat
174

fem tallord cinci: vre ved sine

fulle ~ a fi n deplintatea
facultilor sale mintale
fmrsplan m1 plan cincinal
fm|del m1 cincime. ~dobbelt a2

ncincit, cvintuplu. ~kamp m1
(sport) pentatlon. ~kant m1
pentagon. ~tall n1 numrul cinci.
~rig a2 de cinci ani
fnge v1 a lua foc, (fig.) a strni

interes
fnalr n1 but srat de oaie

fnder m3 (mar.) aprtoare
fngende a3 care excit

fngsel -slet, -sler nchisoare,
temni, penitenciar
fminin a1 feminin, femeiesc
fngsels|betjent m1 gard de
nchisoare. ~celle m1 celul de
nchisoare. ~prest m1 preot de
nchisoare. ~vesen n3
administraie a penitenciarelor
fmininum -net, -ner (lingv.)

feminin
feminsme m1 feminism
feminst m1 feminist
feminstisk a2 feminist
fmling m1 cvintuplu
fngsle vt1 a bga la nchisoare, a

ntemnia, (fig.) a captiva
fmte tallord al cincilea
fngslende captivant
fmte|del se femdel. ~kolonne

m1 (mil.) coloan a cincea.
~kolonnist m1 sabotor
fngsling m1 ntemniare,
ncarcerare
fmten tallord cincisprezece
fenolog m1 fenologie
fnnikel -en, -kler (bot.) molur
fmtende tallord al
cincisprezecelea
fenomn n3 fenomen
fmti tallord cincizeci
fenomenolog m1 fenomenologie
fenomenl a1 fenomenal
fmtiende tallord al cincizecilea
fnrik m1 (mil.) sublocotenent
fmti-fmti adv.
cincizeci-cincizeci, jumi-juma,
fifty-fifty
fmtirig a2 n vrsta de
cincizeci de ani
ferd m1 1. (reise) cltorie,

expediie 2. (atferd) comportare
3. (med prep. p) hva er p
ferde? ce s-a ntmplat?; det er
fare p ferde e pericol
fmtirsdag m1 ziua celei de-a

cincizecea aniversri
frdes ferdedes, ferdes, vi a

cltori, (vanke) a circula
175

frdig a2 1. (klar) gata (til ) s

2. (fullfrt) terminat, ncheiat: bli
~ a fi gata; bli ~ med a termina cu
3. (utslitt) epuizat 4. (p nippet til
) pe punctul de a
pentru copii. ~lukning m1

nchidere pentru vacan.
~opphold n1 sejur. ~penger
indemnizaie de concediu de
odihn. ~reise m1 cltorie de
vacan. ~tur se feriereise.
~vikar m1 lociitor de vacan
frdig|attest m1 recepie a
lucrrilor de construcii.
~behandle vt1 a pune la punct
ceva. ~hus n1 cas de elemente
prefabricate. ~laget a4 ~ mat
mncare gata preparat. ~vare
m1 produs finit
ferire vi2 a fi n
vacan/concediu
frje se ferge
ferm a1 muncitor, (kraftig)
robust, viguros
frdighet m1 1. (dyktighet)
ndemnare, abilitate 2. (talent)
talent, capacitate
fermte m1 (mus.) fermat

fermentre vi2 a fermenta
fernss m1 lac, lustru, firnis
frdsel -en, -sler circulaie, trafic
feromn n3 (biol.) feromon
frdselsre m1 arter de
circulaie
ferrolegring m1 feroaliaj
ferrosilsium n1 ferosiliciu
frdskriver m2 cutie neagr,

tahograf
fersk a1 1. (ny) proaspt: ferskt

brd pine proaspt; ~ fisk
pete proaspt; ferske nyheter
ultimele tiri 2. (usaltet) nesrat
3. (uerfaren) fr experien
frge m1 (mar.) bac, feribot

frge2 vit1 a trece (pe cineva) cu
bacul
frge|forbindelse m1 legtur cu
feribotul. ~leie n2 bazin pentru
bacuri. ~mann -en, -menn
conductor de bac
frsken m1 (bot.) piersic

frskenhud m1 piele de piersic
ferskentre -et, -trr (bot.) piersic
frie m1 vacan, concediu: dra

p ~ a pleca n concediu
frsk|fisk m1 pete proaspt.

~vann n1 ap dulce
frie|godtgjrelse m1
indemnizaie de concediu.
~koloni m1 tabr de vacan
fert m1 f ferten av a adulmeca
frskvannsfisk m1 pete de ap
dulce
176
fertl a1 fertil, (om planter)

roditor
fte vt1 a ngra
fertilitt m1 fertilitate
fte|tirsdag m1 (rel.)
lsatul-secului. ~vare m1 produs
de mezelrie
fetre vt2 a srbtori
fess m1 (hodeplagg) fes

fest m1 srbtoare, chef,
petrecere: holde ~ a face chef
ftisj m1 feti, amulet
fste n2 sprijin, suport,

(hndtak) mner
fetisjsme m1 fetiism
fste2 vtr1 1. (gjre fast) a fixa, a

prinde: ~ blikket p a-i ainti
privirile asupra 2. (bygsle) a
nchiria 3. (refleksivt) ~ seg ved
noe a acorda atenie unui lucru
ft|laden a5 gras, ndesat. ~sild

-en, - (zool.) hering (gras) de 3-4
ani
fetisjst m1 fetiist
fett n1 grsime, (til steking)

untur: det er ett ~ mi-e tot una
fste3 v1 a petrece, a chefui
ftt|celle m1 celul de grsime.

~flekk m1 pat de grsime.
~innhold n1 coninut de grsime.
~stoff n1 substan gras.
~suging m1 liposucie. ~syre m1
acid gras. ~vev n1 esut adipos
fste|kontrakt m1 contract de
nchiriere. ~tomt m1 teren
nchiriat
festivl m1 festival
festvitas m1 serbare, festivitate
fst|komit m1 comitet de
organizare. ~mltid n3 banchet,
osp. ~skrift n3 volum omagial.
~spill n1 festival. ~tale m1
discurs festiv
ftter m2 vr
fstlig a2 1. (hytidelig) festiv,

solemn 2. (morsom) amuzant,
nostim
fber -en, -bre fibr
fttet a2 unsuros
fhv. (forkorting for
forhenvrende) anterior, fost
fisko m1 fiasco, eec
fber|optikk m1 tehnologia
fibrelor optice. ~rik a1 bogat n
fibre
fstne vr1 a se fixa

fstning m1 fortrea
fstningsverk n3 fortificaie
fibromyalg m1 (med.)
fibromialgie
fet a1 gras, (velnrt) obez,

corpolent: fete typer litere aldine
fibrse m1 (med.) fibroz

177

fidikommiss n3 fideicomis
int la 3. (foto) a fixa
fdus m1 ncredere
fksfakseri n3 (pl.) hocus-pocus
fende m1 duman, inamic
fiksjn m1 ficiune
fende|hnd -en, -hender falle i ~

a cdea n minile inamicului.
~land n1 ar inamic
fiktv a1 fictiv
fil1 m1 (verkty) pil
fil2 m1 1. (kjrefelt) band 2.
(IKT) fiier
fendskap m1, n1 dumnie,

ostilitate
filantrp m1 filantrop
fendtlig a2 dumnos, ostil
filatel m1 filatelie
fendtligsinnet se fiendtlig
filatelst m1 filatelist
fiff m1 1. (elegant antrekk)

gteal 2. (sosieteten) elita
fle vt1 a pili

filt m1 fil, muchi
fffe vtr1 1. (pynte opp) a renova

2. (refleksivt) a se gti
filetre vt2 a fileta

filharmnisk a2 filarmonic
fffig a2 iste, mecheros, iret
filil m1 filial, sucursal
fifty-fifty adv. fifty-fifty
filibstertaktikk m1 (pol.)
filibusterism
figr m1 figur
fgurativ a1 figurativ
filigrnsarbeid n3 filigran
figurre v2 a figura, a aprea
filipns m1 acnee
figrlig a2 figurat
filippner m2 filipinez
fik m1 palm
filster -en, -tre filistin
fke vt1 a plmui (til noen) pe

cineva
flle m1 crp, zdrean

flle|bikkje m1 javr. ~dukke m1
ppu de crp. ~proletariat n3
lumpenproletariat. ~riste vt1 a
scutura, a zgudui. ~rye m1 cerg.
~sak m1 bagatel
fken m1 (bot.) smochin

fken|blad n1 frunz de smochin.
~tre -et, -trr (bot.) smochin
fkle vt1 a scormoni, a cotrobi
fiks a1 ic, elegant
fllete a3 zdrenuit, zdrenros
fkse vt1 a meteri, a aranja
film m1 1. (hinne) membran 2.

(fotografisk) film, pelicul
fiksre v2 1. (fastsette) a stabili, a

fixa 2. (stirre) a fixa, a se uita
178

flm|atelier n3 studio
cinematografic. ~forestilling m1
proiecie de film. ~fotograf m1
operator cinematografic. ~idol n3
erou din filme, idol de cinema.
~stjerne m1 vedet/stea de
cinema, star. ~team n1 echip
cinematografic
grea
fin a1, adv. 1. (utskt) excelent,
de bun calitate 2. (pen) frumos,
elegant 3. (ren) pur 4. (fornem)
fin, distins 5. (smkornet) mrunt
6. (tynn) subire 7. (adv.) fint lite
foarte puin; sitte fint i det a fi
strns cu ua, a fi n mare
ncurctur, a se afla ntr-o
situaie grea
filmatisre v2 a ecraniza
flme vti1 1. (ta opp film av) a
filma 2. (spille i film) a juca
ntr-un film
finle m1 (sport) final, (mus.)

final: g til finalen a intra n
final
filolg m1 filolog
finlekamp m1 competiie de
final
filolog m1 filologie
filosf m1 filozof
finalst m1 finalist
filosofre vi2 a filozofa
finns m1 (pl.) finane:

storfinansen marea finan
filosof m1 filozofie, (prinsipp)

principiu
finns|departement n3
ministerul de finane. ~minister
m3 ministru de finane.
~rdmann -en, -menn director
financiar
filosfisk a2 filozofic
filt m1 fetru, psl
flter -tret, -tre filtru
flter|kaffe m1 cafea la filtru.
~sigarett m1 igar cu filtru
finansill -lt, -lle financiar
flt|hatt m1 plrie de fetru.

~tffel -en, -tfler papuc de psl
finansire vt2 a finana, (sponse)

a sponsoriza
fltre vr1 a se mpsli
finansiring m1 finanare
filtrre vt2 a filtra
finr m1 placaj, furnir
filtrring m1 filtrare
finre vt2 a placa
fltse vt1 a tencui
finsse m1 finee, (dyktighet)

pricepere
filr m1 mucalit, glume

fmbulvinter m3 iarn foarte
fn|fordele vt2 a mruni. ~flelse

179

m1 delicatee, tact. ~flende a

sensibil. ~hakke vt1 a toca
mrunt. ~innstille -stilte, -stilt, vt
a regla/ajusta fin. ~kjemme vt1 a
cerceta amnunit. ~kledd bine
mbrcat. ~kornet a4 cu
granulaie fin. ~kultur m1 arte
frumoase. ~male vt2 a mcina
mrunt. ~masket a4 (om
strikkety) cu ochiuri mici.
~mekanikk m1 mecanic fin.
~motorikk m1 motoric fin.
~pusse vt1 a lefui, (fig.) a da un
tueu final. ~skret -, -skrne
tiat mrunt. ~slipe v2 a lefui, a
cizela. ~telle vt1 a numra cu
precizie. ~vask m1 splat de
rufrie fin
dactilogie. ~tupp m1 vrf de

deget
fingre vt2 a simula, a nscoci
fngerspissflelse m1 (fig.) fler
fingrt a2 fictiv
fngre vt1 a pipi
fnhet m1 finee
fnish m1 (sport) fini, (finpuss)
tueu final
fintt a2 (lingv.) (verb) personal
fnke m1 (zool.) cintez
fnlands|hette m1 balaclava.
~svensk m1 1. (svensk i Finland)
suedez n Finlanda 2. (svensk med
finsk bakgrunn) suedez originar
din Finlanda
fnlandsk a2 finlandez
fnger -en, -gre deget (de la

mn): fingrene av fatet! jos
minile!, ia mna!; ikke legge
fingrene imellom a fi necrutor;
ikke lfte en ~ a nu face nimic, a
nu mica un deget; se gjennom
fingrene med noe a nchide ochii
la ceva; kunne noe p fingrene a
ti ceva pe degete
fnlender m2 finlandez
fnne1 m1 finlandez
fnne2 m1 (zool.) nottoare, arip
fnne3 fant, funnet, vrt a gsi,
(oppdage) a descoperi: ~ p noe a
inventa ceva: ~ for godt a
considera nimerit s; ~ ut av noe
a pricepe ceva; ~ seg i noe a se
mpca cu ceva ; ~ til rette a se
aclimatiza
fnger|avtrykk n1 amprent
digital. ~bl n1 degetar.
~ferdighet m1 iscusin,
dexteritate. ~pek n1 sugestie,
semn, indicaie. ~setning m1
(mus.) digitaie. ~sprk n1
alfabet al surdo-muilor,
fnnerlnn m1 recompens
(acordat gsitorului)
fnnes fantes, funnes, vi a se gsi,
a exista
180

fnnet a2 (bot.) n form de pan
firmamnt n3 firmament
fnnhval m1 (zool.) balen cu

nottoare
frmaregister -tret, -tre registru

al comerului
finsk m1 limba finlandez
frmenning m1 vr de gradul trei
finsk a2 finlandez
fis m1 (fam.) gaze, vnturi
fnsk-ugrisk a2 fino-ugric
fse fes, feset, vi (fam.) a trage

vnturi
fnte m1 fent
fsefin a1 prefcut distins
finrlig a2 nscocit, ingenios
fisjn m1 fisiune
fil m1 (bot.) viorea, violet

fioltt a2 violet
fisjonre vt2 a fisiona
fioln m1 vioar
fisk m1 pete: trives som en ~ i

vannet a fi n elementul su
fiolnbue m1 (mus.) arcu
fskand -en, -ender (zool.)

ferestra
fiolinst m1 violinist
fppskjegg n1 barbion
fske1 n2 pescuit
fr|bent a2 patruped, cu patru

picioare. ~foting m1 tetrapod.
~kantet a4 ptrat. ~klver -en, (bot.) trifoi cu patru foi. ~skren
a5 scund, ndesat. ~spann n1
trsur cu patru cai. ~sprang n1 i
fullt ~ la galop
fske2 vt1 a pescui, (fig.) a umbla

dup ceva
fske|avl m1 piscicultur. ~ben
n1 os de pete. ~bestand m1
populaie de pete. ~bolle m1
chiftelu din carne de pete.
~butikk m1 pescrie. ~bt m1
vas de pescuit. ~dam -men, -mer
heleteu. ~farty n3 vas de
pescuit. ~felt n3 zon de pescuit.
~garn n1 plas de pescuit, nvod.
~kort n1 permis de pescuit.
~lykke m1 noroc la pescuit. ~mat
m1 mncruri cu pete. ~mel n1
fin de pete. ~mke m1 (zool.)
pescru sur. ~oppdrett n1
piscicultur. ~produkt n3 produs
fre|del m1 ptrime. ~dobbelt a2

mptrit. ~felts a3 cu patru benzi.
~fotet a4 patruped. ~hendig a2
(mus.) pentru patru mini. ~rig
a2 de patru ani
frehjulstrekk n1 (auto)
traciune pe patru roi
frfisle m1 (zool.) oprl
frkant m1 patrulater
frma n3 firm
181

fjlland n1 ar a munilor
piscicol. ~pudding m1 budinc

de pete. ~skjell n1 solz. ~slag n1
specie de pete. ~snelle m1
mulinet. ~snre n2 sfoar de
pescuit. ~stang -en, -stenger
undi. ~suppe m1 sup/ciorb de
pete. ~tur m1 excursie la
pescuit. ~vann n1 lac de pescuit.
~vr n1 (omtrentlig) aezare de
pescari. ~rn m1 (zool.) vultur
pescar
fiss m1 (mus.) fa diez
fjll|beite n2 pune de munte.

~bjrk m1 (bot.) mesteacn
pufos. ~bygd m1 regiune
muntoas. ~flora m1 flor de
munte. ~formasjon m1
formaiune muntoas. ~furu m1
(bot.) pin laponic. ~grd m1
gospodrie rneasc la munte.
~kjede m1 lan muntos. ~klatrer
m2 alpinist. ~klatring m1
alpinism. ~massiv n3 masiv
muntos. ~overgang m1 defileu.
~plat n3 podi, platou. ~region
m1 regiune muntoas. ~rev m1
(zool.) vulpe polar. ~rype m1
(zool.) potrniche alb,
ptarmigan. ~sikring m1
salvamont. ~stue m1 caban de
munte. ~tind m1 vrf, pisc. ~topp
m1 pisc. ~vann n1 lac de munte.
~vegg m1 perete stncos. ~vett
n1 bun-sim pe munte. ~vk m1
(zool.) orecar nclat. ~rret m1
(zool.) pstrv de munte
fstel -en, -tler (mus.) falset
fjrde tallord al patrulea
ftte m1 (vulg.) pizd
fjrdedel m1 ptrime
ftting -en, fittings (tekn.) fiting
fjern a1 ndeprtat: fjerne land

meleaguri ndeprtate
fskebensmnster -tret, -tre

model n zig-zag, estur n V
fsker m2 pescar
fisker n3 pescuit, pescrie
Fiskerdepartement n3 (i
Norge) Minister al pescuitului, (i
Romania) Direcie general
pentru pescuit
fisker|grense m1 limit a zonei
de pescuit. ~oppsyn n1 control al
pescuitului
fsle vi1 a lingui
fjas n1 (tullprat) prostii, aiureal
fjrne vtr1 a ndeprta, a nltura:

~ seg a se ndeprta, a se deprta
fjse v1 a flirta
fjed n1 pas
fjrning m1 ndeprtare
fjel m1 scndur
fjrn|kontroll m1 telecomand.
fjell n1 munte
182

~lys n1 (auto) lumin de drum.

~skriver m2 teleimprimator.
~styre vt2 a teleghida. ~tog n1
tren de curs lung. ~varme m1
termoficare, nclzire la
distan/central
fjrtende tallord al
paisprezecelea: hver ~ dag din
dou n dou sptmni
fjott m1 neghiob
fjr -en, - 1. (p fugl) pan 2.
(elastisk konstruksjon) arc, resort:
bilen har drlige fjrer maina
are arcuri proaste 3. (til
sammenfying) feder
fjrnsyn n1 televiziune, TV,

(apparat) televizor
fjrnsyns|antenne m1 anten
TV. ~apparat n3 televizor.
~kanal m1 canal de televiziune.
~overfring m1 emisiune de
televiziune. ~skjerm m1 micul
ecran
fjre1 m1 reflux
fjre2 vi1 a fi elastic/flexibil
fjrete a3 acoperit cu pene
fjrfe se fjrkre
fjring m1 (auto) suspensie
fjert m1 (fam.) gaze, vnturi
fjr|kre n1 pasre de curte,

ortanie. ~vekt m1 (sport)
categorie pan
fjrte vi1 (fam.) a trage vnturi

fjes n1 fa, chip
fjsing m1 (zool.) drac-de-mare
fjl m1 scndur
fjske vi1 a lingui
fjs n1 grajd, staul
fjtret mpietrit
fjs|rkt m1 stabulaie. ~rkter

m2 grjdar
fjllete a3 fr minte, prostu

fjols n1 nerod, fraier
fjomp m1 nerod, prost
f. Kr. (forkorting for fr Kristus)

nainte de Hristos
fjon n3 (fnugg) fulg, (hrstr)

tulei
flabb m1 (person) mojic
fjong a1 ic, elegant
flagg n1 drapel, steag, pavilion
flagellnt m1 (rel.) flagelant
fjor subst. i ~ anul trecut
flgge vi1 a arbora/a ridica

steagul: ~ p halv stang a cobor
drapelul/pavilionul n bern
fjord m1 fiord
fjrsommer m3 vara trecut
flggermus -en, - (zool.) liliac
fjrten tallord paisprezece: om ~

dager peste dou sptmni
flgg|skip n1 (mar.) vas amiral.

183

~stang -en, -stenger catarg pentru

steag
flankre vt2 a flanca
flagrnt a2 flagrant, evident
flash n1 blitz, flash
flgre vi1 a flutura
flske1 m1 sticl, butelie: en ~

vin o sticl de vin; sl seg p
flaska a se apuca de butur
flaps subst. (fly) flaps
flak n1 (isflak) sloi de ghea

flkke vi1 ~ omkring a cutreiera,
a vagabonda
flske2 vt1 ~ opp a alpta
flakng m1 sticl, flacon
flske3 vr1 a fi n regul, a merge
flaks m1 noroc
flske|fr n1 butur. ~hals m1

gt al sticlei, (fig.) gtuitur,
trecere ngust, piedic. ~pant
m1 garanie pe sticl. ~post m1
mesaj ntr-o sticl. ~skr n1 ciob
de sticl. ~pner m2 deschiztor
flkse vi1 a da din aripi

flambre vt2 a flamba
flamnco m1 flamenco
flamngo m1 (zool.) flamingo
flmlender m2 flamand
flass n1 mtrea
flmme1 m1 flacr, vpaie,

(person) iubit
flsse vi1 1. (ha flass) a avea

mtrea 2. (flasse av) a se coji, a
se scoroji
flmme2 v1 a arde n flcri, a

plli
flat a1 1. (jevn, slett) plat, plan,

turtit: flatt dekk cauciuc
dezumflat; ~ tallerken farfurie
ntins 2. (horisontal) plat: ~ vei
drum neted, plat 3. (flau) jenat,
ruinat 4. (fig.) ~ beskatning cot
unic de impozitare
flmme|hav n1 mare de flcri.

~kaster m2 (mil.) arunctor de
flcri. ~sikker -t, -sikre ignifug
flmmende a3 nvpiat,
incendiar
flamsk1 m1 limba flamand
flamsk2 a2 flamand
flt|brystet a2 cu pieptul plat.

~brd n1 (omtrentlig) pine plat
crocant. ~bunnet a4 cu fundul
plat. ~fisk m1 (zool.) pete plat.
~klemt a2 turtit. ~lus -en, (zool.) pduche lat. ~mark m1
es. ~skjerm m1 (TV) plasm
flanll m1 flanel
flanellogrf m1 flanelograf
flanre vi2 a se plimba
flanr m1 flaneur
flnke m1 flanc
184

flte1 m1 parte plan, suprafa

plan, (mat.) plan
fleksibilitt m1 flexibilitate,
elasticitate
flte2 vr1 kurven flater seg ut

curba s-a stabilit
flksitid m1 orar de munc

flexibil
flte|hogst m1 tiere complet a

pdurii. ~innhold n1 arie,
suprafa
fleng subst. i ~ la ntmplare
flattre vt2 a flata
flngende a3 sever, aspru
fleksjn m1 (lingv.) flexiune

flnge m1 spintectur, ruptur
flattrende a3 flatant
flens m1 (tekn.) flan
flau a1 1. (skamfull) ruinat, jenat

2. (smakls) insipid 3. (drlig) ~
vits banc prost
flr|cellet a2 pluricelular.
~farget a4 multicolor, policrom.
~faset a4 (tekn.) polifazat.
~foldig a2 numeros, multiplu.
~gifte n2 poligamie. ~koneri n3
poligamie. ~guderi n1 politeism.
~kulturell -lt, -lle multicultural.
~nasjonal a1 multinaional.
~sidet a4 multilateral. ~sidig a2
multilateral. ~sifret a4 cu mai
multe cifre. ~sprklig a2
poliglot. ~stemmig a2 (mus.)
polifon. ~tall n1 majoritate,
(lingv.) plural. ~tydig a2 1. (med
flere betydninger) polisemantic 2.
(tvetydig) echivoc, ambiguu.
~verdig a2 (kjem.) polivalent.
~rig a2 de mai muli ani,
(blomst) peren
fluse m1 nerozie
flegmtisk a2 flegmatic,
imperturbabil
fleip n1 glum, ironie
flipe vi1 (spke) a glumi, (erte) a
tachina
flipete a3 zeflemitor, zeflemist
fleis m1 (fam.) fa
flekk m1 pat, (sling) murdrie:
bl ~ echimoz; hvit ~ (p dyr)
stelu; ikke komme av flekken a
rmne pe loc/nemicat
flkkete a3 ptat, murdrit
flkkevis adv. pe ici pe colo
flkk|fjerner m2 (av fett)
degresant. ~fri -tt, -e neptat,
curat. ~tyfus m1 (med.) tifos
exantematic
flre det., pron. mai muli, civa:

~ og ~ din ce n ce mai muli; ~
ganger de mai multe ori; hvem ~
var det? care au mai fost nc?
du har ~ bker enn meg tu ai
fleksbel a5 flexibil, elastic

185

mai multe cri dect mine;
flmmer -et, - licrire, sclipire
flrpartisystem n3 sistem
pluralist
flmmerhr n1 (zool.) cil
flrtallsregjering m1 guvern
majoritar
flmre vi1 a licri: det flimrer

for ynene mi licrete naintea
ochilor
flrtrinnsrakett m1 rachet cu
mai multe trepte
flink a1 dibaci, priceput, detept,

(energisk) energic
flesk n1 (kjtt) carne de porc,

(spekk) slnin
flint m1 silex: fyke i ~ a se nfuria
flskesvor m1 orici
flipp m1 lob
flntstein m1 cremene
flskete a3 gras, slninos
flppe vi1 ~ ut a-i pierde

stpnirea de sine
flest det., pron cei mai muli: de

fleste mennesker cei mai muli
oameni; p de fleste steder n
cele mai multe locuri; de fleste av
oss cei mai muli dintre noi; de
flestes mening prerea
majoritii
flir n1 rnjet, (smil) zmbet

flre vi2 a rnji, (smile) a zmbi
flis1 m1 (splint) achie
flis2 m1 (plate) dal, plac
flslegge -la, -lagt a acoperi cu
dale
flstepart m1 flesteparten cei

mai muli
flsespikkeri n3 pedanterie,
despicare a firului n patru
fltning m1 mpletitur
flsete a3 despicat
fltte1 m1 coad, cosi de pr
fltterstas m1 paiete, zorzoane,

podoabe ieftine
fltte vt1 a mpleti

fltting m1 mpletire
flttig a2 harnic, laborios,

(hyppig) frecvent
flttverk n3 mpletitur
flg. (forkorting for flgende)
urmtorul
flittiglse m1 (bot.) sporul casei

flo m1 flux, maree
flid m1 hrnicie, vrednicie
flod m1 1. (flom) torent 2. (elv)

fluviu, ru
flik m1 col, (bot.) lob

flkete a3 (bot.) lobat
fld|blge m1 val de flux, torent.

~hest m1 (zool.) hipopotam
flkke vt1 (sko) a petici, a repara

186

flghavre m1 (bot.) odos, ovz

slbatic
(elegant) elegant, ic
flke m1 (+fig.) ncurctur
flttenfeier m2 persoan care

triete pe picior mare
fltte vr1 a tri pe picior mare
flkete a3 ncurcat
flottr m1 (p fly) flotor
flokk m1 (av fugl) crd, stol, (av

dyr) turm, (av folk) grup,
mulime, ceat
fle m1 musc, (til fiske) musc

artificial: d som fluer a muri ca
mutele/pe capete; sl to fluer i
en smekk a mpuca doi iepuri
dintr-o dat
flkke vr1 a se aduna, a se

ngrmdi
flkkevis adv. n grupuri
fle|fanger m2 plesnitoare de
mute. ~fiske n2 pescuit cu
mute. ~sopp m1 (bot.) (hvit)
buretele viperei, (rd)
burete-pestri. ~vekt m1 (sport)
categoria musc
flom -men, -mer potop: en ~ av

ord un potop de cuvinte
flm|katastrofe m1 potop
catastrofal. ~skade m1 (pl.)
ravagii dup potop
flmme vi1 ~ over a deborda
flidum -et, -dumer/-da (fam.)

butur
flopp m1 eec, fiasco

flor1 n1 nflorire: st i ~ a fi n
floare
flksens adv. imediat

flukt m1 evadare, fug
flor2 n1 (ty) crep
flkte vi1 ~ med a fi la acelai

nivel cu
flra m1 flor
florentner m2 florentin
flkt|forsk n1 tentativ de fug.

~stol m1 ezlong
florre vi2 a abunda, a prolifera

flortt m1 floret
flukture vi2 a varia, a fluctua
flr|lett a2 uor ca aerul. ~melis

m1 zahr pudr
flnkende adv. ~ ny nou-nou

flor m1 fluor
flskel -en, -kler (pl.) vorbe

goale, banaliti
fluorescns m1 fluorescen
flust adv. din abunden
flsshatt m1 joben
fly1 n1 avion, aeroplan
flott1 a3 bringe ~ a despotmoli
fly2 adv. ~ forbannet furios
flott2 a2 splendid, magnific,

187

fly3 fly, flyet, vi a zbura, (dra

med fly) a merge cu avionul: ~ i
lufta (fig.) a exploda
~leder m2 controlor de trafic

aerian. ~sand m1 (pl.) nisipuri
mictoare
fl|alarm m1 alarm aerian.

~angrep n1 atac aerian. ~buss ml
autobuz care merge la aeroport,
navet. ~bren -, brne
transportat cu avionul. ~fille m1
fat uuratic. ~forbindelse m1
legtur aerian. ~foto n3 poz
din avion. ~havari n3 avarie de
avion. ~hyde m1 nlime de
zbor. ~kaprer m2 pirat al aerului.
~kapring m1 deturnare a unui
avion. ~kropp m1 fuzelaj.
~mekaniker m2 mecanic de
avion. ~motor m1 motor de
avion. ~plass m1 aeroport. ~post
m1 pot aerian. ~rute m1 rut
de zbor. ~selskap n3 companie
aerian. ~sertifikat n3 licen de
zbor. ~skrekk m1 team/fric de
avion. ~stripe m1 pist.
~terminal m1 aerogar, terminal.
~tid m1 timp de zbor. ~ulykke
m1 accident aviatic. ~vertinne
m1 stewardes. ~vpen -et, (mil.) forele aeriene
flyge- se ogs flyflgeblad n3 flutura

flgel -et, -gler (mus.) pian cu
coad
flging m1 alergare
flkte vi1 a evada, a se refugia, a
fugi: ~ til utlandet a se refugia n
strintate; ~ fra fengslet a
evada, a fugi din nchisoare
flktig a2 (kjem.) volatil
flktning m1 refugiat, fugar
flktningleir m1 lagr de
refugiai
flndre m1 (zool.) cambul
flyt m1 (sammenheng) coeren,
(om trafikk) curgere
flte flt, flytt, vi a pluti,
(strmme) a curge
fltebru m1 pod plutitor
fltende a3 fluent, curent: hun
snakker ~ norsk vorbete fluent
norvegiana
flttbar a1 portabil, deplasabil,
transportabil
flende a3, adv. zburtor:

komme ~ a veni n zbor
fltte vir1 1. (transitivt) a muta, a

deplasa, a transporta: ~ mblene
a muta mobila 2. (intransitivt) a
se muta, a schimba locuina: ~
sammen med noen a se muta
flve|ferdig a2 gata de zbor.

~fisk m1 (zool.) pete zburtor.
~id m1 fantezie trectoare.
188

flyt n1 fluiertur, fluierat
mpreun cu cineva; ~ opp en

klasse a promova/trece clasa 3.
(refleksivt) a se muta: ~ p seg
a-i schimba poziia
flyte1 m1 fluier, flaut

flyte2 vi a cnta din fluier,
(plystre) a fluiera
fltte|byr n3 firm de mutri.

~folk n1 (pl.) personal al unei
firme de mutri. ~fot -en, -ftter
vre p ~ a fi pe picior de
mutare, a fi gata de a se muta.
~lass n1 ncrctur care urmeaz
s fie mutat
flyten subst. g ~ a se pierde

flytenst/flytst m1 (mus.)
flautist
flytespiller m2 (mus.) flautist
fl vt4 a jupui, (fig.) a jecmni, a
exploata
fler m2 exploatator
fltting m1 mutare, schimbare de

domiciliu
fleri n3 jecmnire, jupuire

flkjeftet a4 ludros
flvende tallerken m1 farfurie

zburtoare
flsete a3 neruinat
flver m2 aviator
flte m1 flot, (mil.) marin

militar
flvning m1 zbor
fl vi4 det flr marea crete, e
flux
fltt m1 (zool.) cpu
flrt m1 flirt
FN (forkorting for Forente

nasjoner) Naiunile Unite
f-moll m1 (mus.) fa minor
flrte vi1 a flirta (med) cu
fnatt n1 (med.) scabie: det er til

f ~ av e foarte enervant
flte1 m1 smntn, crem

2
flte vt1 a fi pluta, a plutri: ~

tmmer a transporta buteni
fnis n1 chicot
flter m2 pluta
fnse vi2 a chicoti
flteis m1 ngheat cu fric
fnugg n1 (sn) fulg, (grann)

dram, pic
flting/flyting m1 ocupaie de
pluta, plutrit, plutrie
fnys n1 pufnit (pe nri)
fly m1 1. (p bygning) arip 2.

(flanke) (mil., pol.) flanc 3.
(vrhane) moric de vnt
fnse fns, fnyst, vi a pufni pe

nri
flyel m1 catifea
fob m1 fobie
foaj m1 foaier
189

fogd m1 (hist.) vtaf
costum naional. ~etymologi m1

etimologie popular. ~eventyr n1
basm popular. ~ferd n1 popor,
neam. ~hav n1 mare de oameni.
~helse m1 sntate public.
~hyskole m1 (omtrentlig) liceu
cu internat pentru tineri,
universitate popular. ~kunst m1
art popular. ~liv n1 mulimea
de pe strad. ~lynne n2 caracter
naional. ~masse m1 mulime,
mas de oameni. ~mengde m1
aglomeraie. ~minne n2 memorie
a poporului. ~mord n1 genocid.
~munn m1 komme p
folkemunne a intra n gura lumii.
~museum -museet, -museer
muzeu al satului. ~musikk m1
muzic popular. ~mte n2
adunare popular. ~ml n1
dialect. ~opinion m1 opinie
public. ~opplysning m1 educare
a oamenilor. ~parti n3 (i
Romania, hist.) partid poporanist:
Kristelig ~ (omtrentlig) Partidul
Cretin Democrat. ~pensjon m1
pensie de btrnee. ~register
-tret, -tre oficiu de stare civil.
~reisning m1 revolt popular,
(folkebevegelse) micare
popular. ~republikk m1
republic popular. ~rett m1
(jur.) drept internaional. ~skikk
m1 bun-cuviin, (sivilisasjon)
fokk m1 (seil) trinc, vel de

trinchet
fokk2 n1 viscol
fkus n3 focar, punct central
fokusre vt2 a focaliza: fokusere
p (fig.) a plasa n centrul ateniei
fold1 m1 (brett) ncreitur, cut,
pliu
fold2 m1 (mengde) randament
flde vt1 a ndoi, a mpturi: ~
seg ut a deschide
fldekniv m1 briceag
flder m2 pliant
fle m1 (fll) mnz, (unghest) cal
tnr
flie m1 folie, foi
flioark n1 format in-folio, foaie
folk n1 popor, lume, (befolkning)
populaie: husets ~ ai casei; en
mann av folket un om din popor;
hva skal ~ si? ce-o s spun
lumea?; det var mye ~ p gaten
erau muli oameni pe strad;
oppfre seg som ~ a se purta
civilizat; hr her, folkens!
ascultai frailor!
flke|avstemning m1
referendum, plebiscit. ~bibliotek
n3 bibliotec public. ~dans m1
dans popular. ~demokrati n3
democraie popular. ~drakt m1
190

fllikkel -en, -kler (anat.) folicul
civilizaie: bo utenfor
folkeskikken a locui foarte
departe. ~skole m1 (tidligere)
coal primar. ~sky a2 timid.
~slag n1 popor, neam. ~snakk n1
(pl.) zvonuri, vorbe goale. ~styre
n2 democraie. ~taler m2 orator,
(populr taler) vorbitor popular.
~tall n1 numr de locuitori,
populaie. ~telling m1
recensmnt. ~tetthet m1
densitate a populaiei. ~ting n1 (i
Danmark) parlament. ~tom -t,
-me nepopulat, pustiu. ~tone m1
(mus.) melodie popular. ~tro m1
(rel.) credin popular, (overtro)
superstiie. ~trygd m1 asisten
social. ~valgt a2 ales de popor.
~vandring m1 migraiune. ~vett
n1 nelepciune popular. ~vise
m1 cntec popular. ~vond a1 ru.
~vrimmel -en, -vrimler
mbulzeal, aglomeraie
flunge m1 mnz
fmle m1 a bjbi
fmmel -en, fomler lucrtor
prost, crpaci
fon m1 (lingv.) fon
fond n1 capital, fonduri
fndsbrs m1 burs de valori
fonm n3 (lingv.) fonem
fontiker m2 fonetician
fonetkk m1 (lingv.) fonetic
fonn m1 (pl.) nmei
fonolg m1 fonolog
fonolog m1 (lingv.) fonologie
font1 m1 (rel.) cristelni
font2 m1 (IKT) font
fontanll m1 (anat.) fontanel
fontne m1 fntn, cimea
for1 prep. pentru, drept, cu, de: 1.
(foran) naintea, n faa: ~ ynene
naintea ochilor; ~ pen scene la
scen deschis 2. (ved rekkeflge)
cu, de: ord ~ ord cuvnt cu
cuvnt; dag ~ dag zi de zi 3. (i
stedet for) pentru, n locul: en
gang ~ alle o dat pentru
totdeauna; han arbeider ~ to
lucreaz ct doi 4. (om tid) n ~
tiden n vremurile de acum,
pentru moment; ~ to r siden
acum doi ani 5. (i forhold til)
flkelig a2 popular,
(omgjengelig) sociabil
flkelivs|diktning m1 literatur
popular. ~gransker m2 etnograf
flkeminnevitenskap m1
folcloristic
flkemusikkgruppe m1 taraf
folklre m1 folclor
flkloristikk m1 folcloristic
flksom -t, -me ticsit de lume
191

pentru: han er stor ~ sin alder e

bine dezvoltat pentru vrsta sa 6.
(mte, redskap) cu, prin, cu
ajutorul: skrive ~ hnd a scrie cu
mna 7. (p grunn av) pentru, din
cauza: beundre noen ~ noe a
admira pe cineva pentru ceva
motiv
franstalte vt1 a organiza, a
proceda la
franstaltning m1 organizare,
aranjament, (forberedelse)
pregtire
fr|arbeid n3 activitate
pregtitoare. ~grd m1 curte
exterioar: helvetes ~ curtea
iadului. ~kunnskap m1 (pl.)
cunotine prealabile. ~middag
m1 nainte de amiaz, diminea:
i ~ azi diminea; om
formiddagen dimineaa. ~navn
n1 prenume, nume de botez.
~post m1 avanpost. ~prosjekt n3
proiect preliminar. ~rang m1
ntietate, prioritate. ~salg n1
vnzare anticipat. ~sanger m2
prim cntre. ~sete n2 (auto)
loc/banchet din fa. ~side m1
(p hus) faad, (i avis) prim
pagin. ~skjerm m1 (auto) arip
din fa. ~skole m1 instituie
precolar. ~skrift m1 1.
(veiledning) prescripie,
reglementare 2. (jur.) clauz.
~smak m1 presimire, (anelse)
presentiment. ~sommer m3
nceput de var. ~sprang n1
avans, (fig.) avantaj: ha et ~ p
noen a avea un avans fa de
cineva. ~stad -en, -steder
for2 konj. cci, pentru c, fiindc:

jeg kom ikke ~ jeg var syk n-am
venit cci am fost bolnav
for3 adv. prea: ~ liten prea mic
fr1 n1 (til dyr) hran, furaj
fr2 n1 (stoff) dublur, cptueal
forkt m1 dispre
forkte v1 a dispreui, a
desconsidera
forktelig a2 demn de dispre
fran prep. naintea, n faa: ~
huset naintea casei; ~ meg
naintea mea
fornderlig a2 schimbtor
forndre vtr1 a (se) schimba, a
(se) modifica, a (se) transforma
forndring m1 schimbare,
preschimbare
fornkre v1 a ancora, (fig.) a
statornici
fornkring m1 ancorare, (fig.)
legtur strns
franledige vt1 a cauza, a
ocaziona
franledning m1 cauz, pricin,
192

suburbie. ~stadium -stadiet,

-stadier stadiu preliminar.
~stavelse m1 (lingv.) prefix.
~stilling m1 (auto) suspensie.
~studium -iet, -ier studiu
pregtitor. ~tann -en, -tenner
(anat.) incisiv. ~tid m1 trecut.
~tropp m1 (mil.) avangard.
~ulempe vt1 a ofensa, a icana.
~ulykke vi1 a muri ntr-un
accident. ~underskelse m1
(jur.) instrucie preliminar.
~urette vt1 a jigni. ~urolige vt1 a
ngrijora. ~varsel -slet, -sler
prevestire. ~vei m1 i forveien
dinainte, anticipat: g i forveien a
o lua nainte. ~vinter m3 nceput
de iarn. ~r n1 primvar.
~rsake vt1 a cauza
afurisit, (adv.) al naibii de, teribil

de
forbuse vt1 a uimi, a surprinde,
a stupefia
forbuselse m1 uimire,
surprindere
forbdre vtr1 a (se) ameliora, a
(se) mbunti
forbdring m1 ameliorare,
mbuntire
frbehold n1 rezerv, reinere
frbeholde -holdt, -holdt, vr ~
seg retten til a-i rezerva dreptul
s
frbeholden a5 rezervat, reinut
frberede vtr2 a (se) pregti, a
prepara
frberedelse m1 preparare,
pregtire
forrge vt1 a indigna, a supra, a

enerva
frberedende a3 preparator,
pregtitor
forrgelig a2 enervant, suprtor

forrgelse m1 indignare,
enervare
frberedt a2 preparat, pregtit

forb prep., adv. 1. (prep.) prin
faa: g ~ kirken a trece prin faa
bisericii 2. (adv.) g ~ a depi, a
trece pe lng; sommeren er ~
vara a trecut
frband n1 (tekn.) legtur

forbnne v1 a blestema, a njura
forbnnelse m1 blestem, (ord)
njurtur
forb|fart m1 i forbifarten n
treact. ~gende a3 trector.
~kjring m1 depire: ~ forbudt
depirea interzis. ~passerende
a3 trector
forbnnet a4 blestemat, afurisit:

bli ~ p a se nfuria pe
forbrme vr1 a se milostivi, a i se
face mil (over) de cineva
forbsket a4, adv. blestemat,
193

forblffe vt1 a ului, a zpci
forbg -gikk, -gtt, vt a devansa,

(fig.) a nu ine seama de
forblffelse m1 uimire,
stupefacie
forbgelse m1 devansare, (fig.)

desconsiderare, omitere
forblffende a3, adv. uimitor: en

~ god film un film uluitor de bun
frbilde n2 model, ideal
frbokstav m1 iniial
forblledlig a2 exemplar, demn

de urmat
forbrnne -brant, -brent, vt a

arde, a incinera
forbnde -bandt, -bundet, vt 1.

(sr) bandaja, a pansa 2. (knytte
sammen) a uni, a mpreuna
forbrnning m1 1. (kjemi)
combustie 2. (med.) arsur
forbndelse m1 relaie, legtur: i

~ med noe cu privire la ceva,
referitor la ceva; han har gode
forbindelser are relaii bune;
sette seg i ~ med a intra n
contact cu
forbrnningsmotor m1 motor cu
combustie intern
frbruk n1 consum
forbrke v2 a consuma
frbruker m2 consumator
frbruker|rd n1 consiliul
naional al consumatorilor.
~samfunn n1 societate de
consum
forbndelseslinje m1 linie de
legtur
forbnding m1 bandaj,
pansament, fa
frbruks|artikkel -en, -artikler

articol de consum. ~vare m1
marf de consum
forbndtlig a2 amabil, politicos

forbstret a4 blestemat, afurisit
forbtrelse m1 amrciune
forbtret a4 amrt
forbrte -brt, -brutt, vr a

contraveni (mot) unui lucru
forbl -ble, -blitt, v a rmne, a se

menine: det er og forblir en
myte este i va rmne un mit
forbrtelse m1 crim,
infraciune, delict
forblnde v1 (+fig.) a orbi
forbrter m2 criminal,
delincvent
forblmmet a4 echivoc,
ambiguu
forbrterbande m1 band de
criminali
forbl vi4 a muri n urma unei

hemoragii
forbrtersk a2 criminal,
infracional
194

forbrdring m1 fraternizare
fordler m2 (auto) cap

distribuitor
frbud n1 interdicie, prohibiie,

interzicere
fordling m1 distribuie,
repartizare
frbudsskilt n3 semn de
interdicie
fordrv n1 ruin, (deleggelse)

distrugere
forbdt a2 interzis, oprit

frbund n1 asociaie, lig
fordrvelse m1 putrezire
frbunds|felle m1 aliat. ~kansler

m2 cancelar federal
ford konj. pentru c, fiindc, din

cauz c
forb -bd, -budt, vt a interzice, a

prohibi
fordble vt1 a dubla

fordbling m1 dublare
forbtte vt1 a schimba din

greeal
frdom -men, -mer prejudecat
forbnn m1 intervenie, (rel.)

rugciune
frdoms|fri -tt, -e fr
prejudeci. ~full a1 plin de
prejudeci
force majure subst. for

major
fordr -dro(g), -dratt, vt a

suporta, a tolera, a suferi
fordmpe vi1 a se evapora
frdre vt1 a cere, a revendica
fordmpning m1 evaporare
frdring m1 cerere,
(tilgodehavende) credit
frdekk n1 (mar.) puntea

anterioar
frdrings|full a1 exigent. ~haver

m2 creditor. ~ls a1 fr pretenii
fordkt a2 ascuns, deghizat
fordrve -drev, -drevet, vt a

alunga, a izgoni: a face s treac
vremea
fordktig a2 suspect
frdel m1 avantaj, (nytte) folos:
fordeler og ulemper avantaje i
dezavantaje; dra ~ av noe a trage
foloase din ceva; vre til ~ for
noen a fi n avantajul cuiva
fordrkken -t, -drukne beiv,

alcoolic
frdelaktig a2 avantajos
fordfte v1 a disprea, (fam.) a se

evapora
fordle vt2 a distribui, a repartiza,

a mpri
frdums a3 de altdat, de pe
fordmme vt1 a ndobitoci
195
fordlingsindustri m1 industrie
prelucrtoare
vremuri
fordnkle vt1 a ntuneca, a umbri
fredra -dro(g), -dratt a executa,

(dikt) a recita
fordpe vr1 a se scufunda (i) n

fordpning m1 1. (skk)
depresiune, adncitur 2. (fig.)
aprofundare
fredrag n1 conferin
fredragsholder m2 confereniar
frefallende a3 curent
fordpningsfag n1 (ped.)
disciplin de aprofundare
frefinnes -fantes, -funnes, vi a se

gsi
fordre vt1 a scumpi, a ridica

preul
fregangsmann -en, -menn

pionier, iniiator
fordmme -dmte, -dmt vt a

critica, a blama
fordmmelse m1 osndire
fregi -ga(v), -gitt, vt a pretinde,

a pretexta
fordmt a2, adv. blestemat,

afurisit: ~ ogs! fir-ar al naibii!
fregripe -grep, -grepet, vt a

anticipa
fordye vt1 a digera
freg -gikk, -gtt, vi a se

desfura, a se derula: hva
foregr her? ce se petrece aici?;
~ med et godt eksempel a da un
exemplu bun
fordyelig a2 digerabil
fordyelse m1 digestie
fordyelsesbesvr n1 indigestie
fre adv. har du noe ~ ? ai ceva
programat?
fregende a3 precedent,
anterior: den ~ dag cu o zi nainte
fr1 vt1 (gi mat) a da mncare

animalelor
frehavende n2 proiect, plan,

treab
fr2 vt1 (ty) a cptui
frekomme -kom, -kommet, vi a

se ntmpla, a avea loc
forebgge -bygde, -bygd, vt a

preveni
frekommende a3 amabil,
politicos
forebggende preventiv
fordle vt1 a nnobila, a
mbunti, (bearbeide) a rafina
frekomst m1 1. (det
forekomme) existen, frecven
2. (av metall) zcmnt
fordling m1 nnobilare,
(bearbeiding) prelucrare
forlder -en, -dre printe

196

forldes foreldedes, foreldes, vi a

se nvechi
membru al asociaiei
fornkle vt1 a simplifica
forldet a4 nvechit, desuet
fornkling m1 simplificare
forldelsesfrist m1 (jur.) termen

de prescripie
fresatt a2 superior, (ofte)

printe
forldre|ls a1 orfan. ~rd n1

(ped.) comitet de prini
frelegg n1 (jur.) amend
fre|skrive -skrev, -skrevet, vt

(med.) a prescrie. ~vise vt2 a
prezenta, a arta
forelgge -la, -lagt, vt a prezenta,

a introduce
fresl -slo, -sltt, vt a propune, a

sugera
frelese vt2 (ped.) a ine o

prelegere
frespeile vt1 ~ noen noe a-i da

cuiva sperane dearte
freleser m2 confereniar
fresprre -spurte, -spurt, vt a

ntreba, a se interesa de
frelesning m1 (ped.) prelegere
fresprsel -en, -sler ntrebare
frelesningsrekke m1 (ped.) curs

(universitar)
frestille -stilte, -stilt, vrt 1.

(presentere) a prezenta (noen) pe
cineva (for noen) cuiva 2.
(fremstille) a nfia, a
reprezenta 3. (refleksivt) a-i
imagina, a-i nchipui
forelgge -l, -ligget, vi a exista, a

fi
forlske vr1 a se ndrgosti
forlskelse m1 dragoste
forlsket a4 ndrgostit
frestilling m1 1. (oppfrelse)
spectacol, reprezentaie 2.
(begrep) imagine, concepie, idee
frelpig a2, adv. 1. (adj.)

provizoriu, temporar, tranzitoriu
2. (adv.) deocamdat
frest -sto, -sttt, vt a conduce, a

administra
forne vt1 a uni, a mbina, a

combina
frestende a3 iminent
fornelig a2 compatibil (med) cu
fresveve vt1 det foresvever

meg at am vaga impresie c
forning m1 1. (det forene)

unire 2. (lag) uniune, asociaie,
club
freta -tok, -tatt, vrt a face, a

proceda la
forningsmedlem -met, -mer
fretakende n2 ntreprindere,
197

forflskning m1 falsificare,
contrafacere, (ting) fals
societate, companie
fretak n1 firm, ntreprindere
forftning m1 1. (tilstand)
condiie, stare 2. (konstitusjon)
constituie
fretaksom -t, -me

ntreprinztor, plin de iniiativ
fretaksomhet m1 (spirit de)
iniiativ
forftningsstridig a2
anticonstituional
freteelse m1 fenomen, fapt, caz:

en sjelden ~ un fenomen rar
forftte vt1 a scrie, a compune
fretrede n2 audien
forftter m2 scriitor, autor
fretrekke -trakk, -trukket, vt a

prefera: ~ A framfor B a-l
prefera pe A lui B
forftter|forening m1 uniune a
scriitorilor. ~honorar n3
onorariu/remuneraie al/a
autorului. ~rett m1 drept de autor
forvige vt1 a fotografia, (i spk)

a imortaliza
forftterskap n1 producie
(literar), oper
frfader -en, -fedre strmo,

strbun
forfkte vt1 a susine, a pretinde

forfngelig a2 vanitos, ngmfat
frfall1 n1 (fravr) absen,

(avbud) impediment
forfrde vt1 a oca
frfall n1 1. (nedgang)
decdere, declin: i ~ n paragin
2. (forfallsdag) termen de plat
forfrdelig a2 groaznic, oribil,

ngrozitor
forflle -falt, -falt, vi 1. (g

tilbake) a se deteriora, a se
drpna 2. (henfalle) a se deda
(til noe) unui lucru 3. (om ln) a
expira, a fi scadent
frfilm m1 film de scurt metraj
forfrdelse m1 oroare, grozvie

forfnet a4 rafinat, distins
forfjmset a4 confuz, zpcit
frfjor subst. i ~ acum doi ani
forflte vt1 a banaliza
forfllen -t, -falne drpnat
forfltning m1 banalizare
frfallsdag m1 ziua scadenei,

termen de plat
forfltning m1 (str)mutare,
deplasare
forflske vt1 a falsifica, a

contraface, (dokument) a
plastografia
forflytte vtr1 a (se) muta, a (se)

deplasa
198

forflyen a5 uuratic
forgsser m2 (auto) carburator
frfordele vt2 a dezavantaja,

(moderne) a defavoriza
forgfte vt1 a otrvi, a intoxica,

(fig.) a nvenina
frfra adv. 1. (fra forsiden) din

fa 2. (fra begynnelsen) de la
nceput
forgftning m1 intoxicaie,
otrvire
forgjldet -, -e perf. part.
ndatorat
forfrmme vt1 a promova, a

nainta n grad
forgjngelig a2 pieritor
forfrskning m1 rcoritoare
frgjenger m2 predecesor
forfrssen -frosset, -frosne

degerat, ngheat
forgjves a3, adv. zadarnic, n

van, (adv.) n zadar, degeaba
forfrse -frs, -frosset, vtr a

degera
forglmmegei m1 (bot.)
miozotis, nu-m-uita
forfllet a4 beiv, alcoolic
forglmmelse m1 uitare, ignorare
forflge -fulgte, -fulgt, vt a

urmri, a persecuta, (fig.) a
prigoni
forgdtbefinnende n2 etter ~
dup bunul plac
forflgelse m1 persecuie,
prigoan: forflgelsen av jdene
persecuia evreilor
forgrning m1 ramificaie
forgrmmet a4 trist
forgrpe -grep, -grepet, vr a
folosi violen (p) mpotriva
cuiva
forflgelsesvanvidd n1 manie a
persecuiei
frgrunn m1 prim plan
forflger m2 persecutor
frgrunnsfigur m1 persoan
dominant, personalitate de
primul rang
forfre vt2 a seduce, a ademeni, a

ispiti
forfrer m2 seductor
forgrtt a2 desfigurat de plns
forfrerisk a2 seductor,
ademenitor, ispititor
forgbbing m1 cretere a
numrului de persoane vrstnice
forfyning m1 decizie, dispoziie
forgde vt1 a adora, a idolatriza
forgngen a5 de demult
forglle -gylte, -gylt, vt a auri, a

sufla cu aur
forgpe vr1 a se ndrgosti

199

forg -gikk, -gtt, vi a muri, a

pieri
relaie, raport: spent ~ stare de

tensiune 2. (omstendighet)
circumstan, mprejurare: under
slike ~ n astfel de mprejurri 3.
(samsvar) proporie 4.
(kjensgjerning) fapt
frgrs subst. i ~ alaltieri

forhle vt1 a prelungi, a trgna
forhndle vtr1 a negocia (om)
despre
forhlde -holdt, -holdt, vr a se

purta, a se comporta: lengden
forholder seg til bredden som
fire til to proporia dintre
lungime i lime e de patru la doi
forhndler m2 negociator
forhndling m1 (pl.) negocieri,
tratative
forhndlingsrett m1 drept de
tratative (cu patronatul)
frholdsmessig a2 relativ,
proporional
forhste vr1 a se grbi prea mult

forhstet -, -e perf. part. pripit
frholds|regel -en, -gler

dispoziie, precauie. ~tall n1
numr proporional
forhtt a2 detestat, odios

forhkse vt1 a vrji, (fig.) a
fermeca
frholdsvis adv. relativ
frheng n1 perdea, cortin
frhud m1 (anat.) prepu
frhenvrende a3 fost, ex-
forhtlet a4 mizerabil, nenorocit
forhrde vr1 a fi implacabil, a se

cli
frhr n1 interogatoriu,
interogare
forhrlige vt1 a glorifica, a

preamri
forhre vrt2 a interoga: ~ seg om

noe a se informa despre ceva
forhndre vt1 a mpiedica
frhrsdommer m2 judector de
instrucie
forhndring m1 obstacol,
impediment, piedic
frhster m2 secertoare
frhistorisk a2 preistoric
forhye vt1 a ridica, spori, (ke) a

mri: ~ prisene a crete preurile
frhjul n1 (auto etc.) roat din

fa
forhyelse m1 ridicare, mrire,

sporire
frhjulsdrift m1 (auto) traciune

pe roile din fa
forhyning m1 ridictur, movil
frhold n1 1. (forbindelse)
frhnd -en, -hender p ~ cu

200

anticipaie, n prealabil, dinainte
pentru
frhnds|bestille -bestilte,
-bestilt, vt comand prealabil.
~stemme -stemte, -stemt, vi a
vota anticipat
forkjle vr1 a rci

forkjlelse m1 rceal, guturai
forkjlet -, -e perf. part. rcit
forhpentligvis adv. cu speran
frkjp n1 preempiune: komme

noen i forkjpet a i-o lua cuiva
nainte
forhpning m1 speran,
expectativ
frkjpsrett m1 (jur.) drept de

preempiune
forhpningsfull a1 plin de
sperane, optimist
frkjrs|rett m1 prioritate (for)

fa de. ~vei m1 drum cu
prioritate
forhpentlig adv. cu speran
frng1 m1 (av dyr) hrnire

frng2 m1 (tekn.) cuzinet
forklre vt2 a explica, a lmuri
forjget a4 nervos, nelinitit
forklring m1 explicaie,
lmurire
forklkning m1 (med.)
arterioscleroz
forklrlig a2 explicabil, uor de

neles
frkammer -et, -kamre (anat.)

auricul, atrium
frkle -et, -klr or
frkant m1 partea de dinainte,

(fig.) puin nainte
forkldning m1 deghizare,
travestire
forkste vt1 a refuza, a respinge,

(jur.) a recuza
forklinelse m1 discreditare
forkstelig a2 reprobabil,
inacceptabil
forkntt a2 abtut, (sjenert)

timid
forkstning m1 (geol.) falie
forkmme -kom, -kommet, vi a

pieri
forkldre vt1 a dejuca
forkvet a4 aferat, copleit de

treburi
forkmmen -kommet, -komne

extenuat, istovit
forkjmper m2 promotor,
aprtor, militant
forkjle vt2 a rsfa
forkrte vt1 a abrevia, a

(pre)scurta, (mat.) a reduce
frkjrlighet m1 preferin (for)
forkrtelse m1 abreviere,
201

(pre)scurtare
extindere
forkrmme vt1 a croma
frlengst adv. de demult
forkrplet a4 schilod, diform
frlik n1 conciliere, acord: slutte

~ a se reconcilia, a se pune de
acord
forkvklet -, -e perf. part. ratat,

deteriorat
frliks|megling m1 mediaie.
~rd n1 comisie de mediere
forkvnne m1 ef
forknne -kynte, -kynt, vt a
anuna, a proclama, (rel.) a
predica, a propovdui
forls n1 naufragiu
forlse vi2 (+fig.) a naufragia
forlkkende a3 seductor
forknnelse m1 (rel.) predicare,

propovduire
forlren a5 fals, contrafcut
forknner m2 propovduitor
forlve vr1 a se logodi (med) cu
frlag n1 editur
forlvelse m1 logodn
frlagssjef m1 redactor ef de
editur
forlvelsesring m1 inel de
logodn
forlnge vt2 a cere, a revendica
frlover m2 cavaler de onoare;

(n Romnia) na de cununie
forlngende n2 p ~ la cerere
forlte -lot, -latt, vt 1. (dra bort
fra) a prsi, a abandona 2. (tilgi)
a ierta
forlde -ld, -lydt, vt det

forlyder at se spune c
forlde vt1 a ademeni, a ispiti
forlste vr1 a se amuza
forldende n2 zvon
forlden a3 acum cteva zile

forlgen a5 jenat, timid, stnjenit
forlstelse m1 amuzament,
distracie
forlgge -la, -lagt, vt a rtci, a

pierde
forlfte vr1 a se vtma ridicnd

ceva prea greu
frlegger m2 editor
frlp n1 desfurare
forlgning m1 (mil.)
cantonament
frlper m2 precursor, nainta
forlnge v1 a (pre)lungi, a
extinde
forlpe -lp, -lpt, vi a se

desfura
forlngelse m1 prelungire,
forlsning m1 (med.) natere
forlse vt2 a elibera
202
formatre vt2 (IKT) a formata
form m1 1. (fasong) form,

aspect: ta ~ a prinde form 2. (i
kunst) design 3. (i sport) form,
condiie: vre i god ~ a fi n
form bun 4. (skikk) etichet,
conveniene: holde p formene a
ine la etichet 5. (stpeform)
tipar 6. (stekeform) form pentru
copt
frme vt1 1. (gi form) a da form,

a modela 2. (formulere) a formula
frmel -en, -mler formul
frmelig adv. practic, realmente,
aproape
formll -lt, -lle formal, care ine
de form, (stiv) solemn: formelt
subjekt subiect gramatical
forml a1 formal
formning m1 prere
formaldehd n1 (kjem.)
formaldehid
formntlig a2, adv. 1. (adjektiv)

pretins, presupus 2. (adverb)
probabil
formlia (pl.) formaliti

formaln m1 formalin
formre vr2 a se reproduce, a se

nmuli
formalisre vt2 a formaliza

formalsme m1 formalism
formring m1 nmulire,
reproducere
formalst m2 formalist
formalstisk a2 formalist
frm|fullendt a2 perfect, cu o
form perfect. ~giver m2
designer. ~lre m1 (lingv.)
morfologie. ~ls a1 fr form
precis, inform. ~sak m1
chestiune de form. ~sprk n1
stil artistic. ~tre -et, -trr (tekn.)
chit de lemn
formalitt m1 formalitate
formne vt1 a povui, (advare) a
avertiza
formning m1 pova
frmann -en, -menn 1.
(arbeidsformann) maistru, ef de
echip 2. (valgt leder) preedinte:
~ Mao preedintele Mao
frmgiving m1 design
formidbel a5 formidabil
formasjn m1 formaie
formdle vt1 a media, a transmite,

a vehicula: ~ kontakt a stabili un
contact; ~ kunnskaper a
disemina cunotine
frmast m1 (mar.) catarg de la

pror
formstelig a2 ndrzne
formt n3 format, dimensiune
formdler m2 intermediar
203

formdling m1 mediere,
mijlocire, procurare
formrkelse m1 ntunecare,
eclips
formlde vt1 a potoli, a atenua
form vt4 a putea, a fi n stare s
formldende pres. part. ~

omstendigheter circumstane
atenuante
frml n1 scop, (hensikt) intenie

frmls|ls a1 fr rost. ~tjenlig
a2 potrivit, practic
frming m1 mulare, modelare:

formingsfag discplina arte
plastice
forndrelse m1 njosire,
degradare
fornkte vt1 a (re)nega, a
contesta
formnske v1 a micora, a
diminua
frnem -t, -me nobil,

(distingvert) distins
formnskelse/formnskning m1
micorare, diminuare
fornmme vt1 a percepe
formde vt1 a presupune
frmue m1 avere
fornmmelse m1 percepere,
(anelse) impresie: ha p
fornemmelsen a avea o
presimire
formende a3 nstrit, bogat
fornkle vt1 a nichela
frmuesskatt m1 impozit pe
avere
frnminne n2 monument din

antichitate
formulr m1, n3 1. (skjema)

formular 2. (formel) formul
fornrske vt1 a da/a cpta un

caracter norvegian, a
norvegianiza
formdning m1 prezumie,
supoziie
formulre vrt2 a formula: ~ seg a

se exprima
fornft m1 raiune, minte: sunn

~ bun-sim; komme til ~ a-i veni
mintea la cap
formulring m1 formulare,
(uttrykk) expresie
fornfts|ekteskap n3 cstorie
din interes. ~stridig a2 iraional.
~vesen n3 fiin raional
frmverk n3 (lingv.) morfologie

formnder m2 (jur.) tutore
formnderskap n1 (jur.) tutel
fornftig a2 raional, rezonabil
formrke vt1 a ntuneca, a

eclipsa
fornbar a1 regenerabil:
fornybare resurser resurse
204

regenerabile
(fig.) a nvenina
forne vrt1 a (re)nnoi, a renova,

a reface: ~ kontrakten a rennoi
contractul
forpnt a2 chinuit
forpjsket a4 zbrlit, (ynkelig)
lamentabil, jalnic
fornelse m1 (re)nnoire
forplnte vr1 a se reproduce, a se

nmuli
fornrme vt1 a insulta, a ofensa,

a jigni
forplntning m1 reproducere
fornrmelse m1 insult, ofens
forplntingsorgan n3 organ de
reproducere
fornrmet a4 ofensat, insultat,

jignit
forplining m1 pensiune,
mncare
fornyd a2 mulumit, satisfcut,

(glad) bine dispus
forplkte vr1 a se obliga, a se

angaja
fornyelig a2 amuzant
fornyelse m1 petrecere,
distracie, (fam.) hatr: god ~ !
distracie plcut!; med ~ cu
plcere
forplktelse m1 obligaie,
ndatorire
forplktende a3 obligatoriu
frpostfektning m1 (fig.) discuii
de tatonare
fornyelsespark m1 parc de
distracii
forpppe vr1 (zool.) a se preface

n crisalid
frord n1 cuvnt-nainte, prefa

forrdne vt1 a ordona, a decreta
forrdning m1 ordonan, decret
forprre vt1 a mpiedica, a

dejuca
frover adv. nainte
forrgne vr1 a grei socoteala
froverbyd a2 aplecat nainte

forpkning m1 ambalaj
forrnte vr1 a aduce

dobnd/procente
forpkte vt1 a arenda: ~ bort a da

n arend
frrest adj. superlativ cel mai din

fa
forpkter m2 arenda
forrsten adv. de altfel, de

altminteri, apropo
forpktning m1 luare n arend
forrtning m1 afacere, (butikk)

magazin, prvlie: gjre
frpart m1 partea dinainte

forpste vt1 a infecta, a mpui,
205

forretninger a face afaceri
de
forrtnings|forbindelse m1
legtur de afaceri. ~liv n1 via
de afaceri, via comercial.
~mann -en, -menn om de afaceri.
~messig a2 comercial. ~reise m1
cltorie de afaceri. ~senter -tret,
-tre centru comercial. ~strk n1
cartier comercial
forskelse m1 renunare, cedare

forsmling m1 adunare, (rel.)
parohie, comunitate religioas
frse m1 punct forte, punct tare
forselse m1 (jur.) contravenie,
delict
frseggjort a2 fin, bine fcut
forsgling m1 sigilare, pecetluire
forrtt1 m1 (jur.) privilegiu
forsndelse m1 expediere,
livrare, (sending) pachet
forrtt2 m1 gustare, antreu

forrtte vt1 (rel.) a oficia
forsnke vt1 a freza
forrvet -, -revne rupt, deirat
forsre vt2 a fora, a sili,

(pskynde) a grbi
frrige 1. (nrmest foregende)

trecut 2. (nest siste) anterior,
precedent
forsrt a2 forat
frsett n3 intenie
forrnge vt1 micora, a diminua,

(gjre drligere) a deteriora
forsttlig a2 (jur.) premeditat,

intenionat
forrkende a3 tare, furtunos
frsideoppslag n1 articol de
prima pagin
forrkke vt1 a deplasa, a disloca

forrkt a2 smintit, nebun
forskre vt1 1. (tegne forsikring

p) a asigura: ~ bilen a asigura
maina 2. (garantere) a garanta, a
asigura
forrder m2 trdtor
forrder n3 trdare, perfidie
forrdersk a2 trdtor
frrd n1 provizie
forskring m1 1.
(forsikringsavtale) asigurare 2.
(pstand) afirmaie 3. (lfte)
promisiune
forrde vt2 a trda

forrtnelse m1 putrefacie
forrtnelsesprosess m1 proces
de putrefacie
forskrings|polise m1 poli de
asigurare. ~premie m1 prim de
asigurare. ~selskap n3 societate
de asigurare. ~sum -men, -mer
forsgt a2 timid, sfios

forske vt1 a renuna la, a se lipsi
206

sum asigurat. ~taker m2

persoan asigurat
discriminare
forsktig a2 prudent, precaut,

atent: forsiktig! atenie!
frskjrkniv m1 cuit de
sculptat n lemn, cuit pentru
carne
forsktighet m1 pruden,
precauie, grij
forskjnne vt1 a nfrumusea, a

idealiza
forsktighetsforanstaltning m1
msur de precauie
frskning se forsking
forskrkke vt1 a speria, a
nspimnta
forsmple vt1 a vulgariza, (gjre

drligere) a degrada, a deteriora
forskrkkelig a2 teribil, oribil
forsnke vt1 a ntrzia: bli

forsinket a ntrzia
forskrkkelse m1 spaim, groaz

forskrmt a2 nspimntat,
speriat
forsnkelse m1 ntrziere
forsring m1 ornament
forskrve vr1 a ncerca peste

putin
forskle vt1 a cofra

forskling m1 cofraj
frskriftsmessig a2
regulamentar
forsknsning m1 fortificaie
forskrve -skrev, -skrevet, vt a

comanda: ~ seg til djevelen a se
vinde diavolului
frske vt1 a cerceta, a studia

frsker m2 cercettor
frsk(n)ing m1 cercetare
tiinific
forskrdd a2 extravagant,
excentric
frsk(n)ings|prosjekt n3 proiect
de cercetare. ~rd n1 Consiliu
naional al cercetrii tiinifice.
~stasjon m1 staiune de
cercetare. ~stipend n3 burs de
cercetare
frskudd n1 avans, acont: p ~ n

avans
forskuttre vt2 a avansa
for|skyve -skj(y)v, -skjvet, vr a
se deplasa.
frskjell m1 diferen, deosebire
forskne vt1 a crua, a scuti
forskjllig a2 diferit, deosebit,

(variert) variat
frslag n1 propunere, sugestie
frskjellsbehandling m1
forsltt a2 uzat, tocit: ~ uttrykk
forslgen a5 iret, mecher
207
expresie nvechit
suburban
forslken a5 lacom
forstnd m1 judecat,
(inteligens) inteligen: g fra
forstanden a-i iei din mini; ha
~ p noe a se pricepe la ceva; det
gr over min ~ asta m depete
forslmme vt1 a transforma n

mahala
forsltt a2 contuzionat
forsmdelig a2 ruinos,
(nedverdigende) dezonorant
forstnder m2 superior,
administrator
forsmdelse m1 ruine,
(krenkelse) ofens
forstndig a2 nelept, raional,

inteligent
forsm vt4 a refuza, a dispreui
forstndsmessig a2 raional
forsnkke vr1 a face o greeal

de exprimare
frstavn m1 (mar.) pror
forsnkkelse m1 greeal de
exprimare, lapsus n vorbire
forstnet a4 (fig.) mpietrit
forstmmende a3 trist
forstrke vt1 a ntri, a fortifica
forsnvring m1 strmtare,
ngustare
forsffen -t, -sofne beiv
forstrker m2 (mus.)
amplificator
forsne vr1 a se mpca (med) cu,

a se reconcilia (med) cu
forstrkning m1 (mil.) (pl.) trupe

de ntrire, ntriri
forsning m1 mpcare,
conciliere
forstlle -stilte, -stilt,vr a se

preface, a simula
forsnlig a2 conciliant
forstllelse m1 simulare,
prefctorie
frsorg m1 (tidligere) asisten

social
frstmann -en, -menn silvicultor

forstkket a4 ncpnat,
(trangsynt) limitat
forsve -sov, -sovet, vr a dormi

prea mult, a se trezi prea trziu
forstppelse m1 constipaie
frspill n1 (mus., sex) preludiu
forstrkke1 -strakk, -strukket, vt

(med.) a luxa
forsplle -spilte, -spilt, vt a rata, a

pierde
forstrekke2 -strakk, -strukket, vt

~ noen med penger a-i avansa
forspse vr2 a mnca prea mult

frstadskommune m1 comun
208

cuiva bani
binevoitor
forstue m1 antreu, vestibul

forste vt1 a scrnti, a luxa
forstsegper m2 persoan care

se crede expert
forsting m1 entors, scrntitur,

luxaie
forsmpe vi1 a stagna, (forfalle)

a decdea
forstmme vi1 a amui
forsre vt1 ~ livet for noen a

nvenina viaa cuiva
forstrre vt1 a deranja, a tulbura,

a incomoda
frsvar n1 1. det forsvare

(+sport) aprare: ta noen i ~ a-i
lua aprarea cuiva 2. (mil.)
aprare naional, for armat
jur.. aprare, pledoarie
forstrrelse m1 deranj, tulburare

forstrret a4 aiurit
forstrre vt1 a mri, a amplifica
forstrrelse m1 mrire,
amplificare, (foto) fotografie
mrit
forsvre vt2 a apra, (beskytte) a

proteja: ~ en avhandling a
susine o tez/disertaie
forstrrelsesglass n1 lup
forsvrer m2 (+jur.) aprtor,

avocat al aprrii
forst -sto(d), -sttt, vtr 1.

(transitivt) a nelege, a pricepe:
la noen ~ at a-i da cuiva de
neles c; s vidt jeg forstr
dup cte mi dau seama; han
forstr ikke spk nu nelege de
glum 2. (refleksivt) ~ seg p noe
a se pricepe la ceva; jeg forstr
meg ikke p ham nu-l neleg
forsvrlig a2 care poate fi aprat

frsvars|advokat m1 (jur.)
avocat al aprrii. ~departement
n3 minister al aprrii. ~krig m1
rzboi de aprare. ~ls a1 fr
aprare. ~minister m3 ministru al
aprrii. ~posisjon m1 poziie de
aprare. ~sjef m1 ef al statului
major general. ~spiller m2
(sport) funda. ~stab m1 stat
major al forele armate. ~verk n3
fortificaie
forstelig a2 inteligibil, de
neles
forstelse m1 nelegere,
pricepere: ha full ~ for noe a
avea toat nelegerea pentru
ceva; komme til ~ a ajunge la
nelegere
forsvrge vt1 a jura: en skal ikke

~ noe s nu juri niciodat
forsvnne -svant, -svunnet, vi a
forstelsesfull a1 nelegtor,
209

disprea, a pieri: forsvinn! pleac

de aici!
forspling m1 murdrire,
(forurensning) poluare
forsvnnende a3 infim
forsrge vt1 a ntreine: ~ seg

selv a se ntreine, a-i ctiga
existena
forsvnningsnummer -et,
-numre dispariie
forsrgelses|byrde m1 persoane
n ntreinere. ~plikt m1 obligaie
de ntreinere
frsyn n1 providen
forsnde vr1 ~ seg mot noen a
grei fa de cineva
fort1 n3 (mil.) fort
forsne vtr2 1. (utstyre) a

aproviziona, a alimenta 2. (ta for
seg) a se servi: forsyn dere!
poftii!, servii!
fort2 adv. rapid, repede, iute: s ~

som mulig ct se poate de repede
fort -tok, -tatt, vr a disprea
forsning m1 aprovizionare,
(lager) stoc
fortpe vr2 a se adnci (i) n: ~

seg i tanker a se adnci n
gnduri
forstia m1 (bot.) forsiia
fortpelse m1 (rel.) pierzanie
frsk n1 ncercare, tentativ,

(prve) prob
fortpt a2 pierdut: den fortapte

snn (rel.) fiul rtcitor
forske vt2 a ncerca

frsksdyr n1 cobai
frtau n3 trotuar
frsksvis adv. ca experien
frtausrestaurant m1 teras
restaurant
forslve vt1 a arginta

forsmme -smte, -smt, vt a
neglija: ~ skolen a lipsi de la
coal; innhente det forsmte a
recupera timpul pierdut
frte vr1 a se repezi
forsmmelse m1 neglijen,
omitere
fortgnelse m1 registru, list
frtegn n1 (mus.) alteraie

fortgne vt1 a caricaturiza, a
descrie greit
fortlle -talte, -talt, vt a povesti, a
nara
forsmt a2 neglijat, (forlatt)

prsit
fortller m2 povestitor, narator
forsple vt1 a murdri,

(forurense) a polua
fortlling m1 poveste, naraiune

fortnkt a2 gnditor
210

ceva de declarat?
fortrpet se fortersket
fortrsket a4 banal
fortm -men, -mer (p

fiskestang) gut
forttning m1 condensare,
comprimare
fortne vr1 a se arta, a prea
frt|gang m1 f ~ i noe a grbi

ceva. ~lpende a3 continuu,
nentrerupt
fortrd m1 daun, ru: han gjr

ikke en katt ~ nu e n stare s
omoare nicio musc
frtidig a2 din trecut
fortrdelig a2 neplcut, iritant
frtids|levning m1 rmi.
~minne n2 monument din
antichitate
fortrffelig a2 excelent, splendid
forte vt1 a tinui, a ine secret
fortrnge v2 a refula
fortrkke -trakk, -trukket, vri a se

duce, a pleca
fortelse m1 tinuire
fortrngning m1 refulare
fortnne vt1 a cositori
fortrngsel -en, -sler

desconsiderare
fortjne vt2 a merita: ~ sin straff

a-i merita pedeapsa; det
fortjener nevnes merit s fie
menionat
frtrinn n1 avantaj, calitate bun

frtrinns|rett m1 privilegiu. ~vis
adv. de preferin
fortjneste m1 1. (overskudd)
venit, profit, beneficiu 2. (det
ha gjort seg verdig) merit: etter ~
dup merit
fortrlig a2, subst. 1. (intim)

confidenial, (om person) intim,
familiar 2. (kjent med)
cunosctor, versat (med) n 3.
(konfidensiell) confidenial,
secret 4. (subst.) confident,
prieten intim
fortjnestefull a1 meritoriu,
ludabil
fortjnstemedalje m1 medalie de
merit
fortrlighet m1 confiden,
familiaritate
fortlke vt1 a interpreta, a

tlmci
fortrlle vt1 a ncnta, a vrji
fortlkning m1 interpretare,
tlmcire
fortrlle vt1 a fermeca, a vrji

fortrllelse m1 fascinaie,
farmec, vraj
fortlle vt1 a percepe vam, a

vmui: har De noe ~ ? avei
211

fortrstningsfull a1 ncreztor
frurensningskilde m1 surs de
poluare
frtsatt adv. n continuare, mai,

tot: studerer du ~ ? tot mai
nvei?
fruroligende a3 alarmant,
ngrijortor
frtsette -satte, -satt, vit a

continua
frut adv. vre ~ for sin tid a fi

precoce/prea matur
frtsettelse m1 continuare
frut|anelse m1 presimire,
presentiment. ~bestemmelse m1
(rel.) predestinare. ~fattet a4
preconceput: ha forutfattede
meninger om noe a avea idei
preconcepute despre ceva.
~gende a3 precedent, anterior.
~inntatt a2 prtinitor, plin de
prejudeci. ~se -s, -sett, vt a
prevedea, a preconiza. ~seende
a3 prevztor, (forsiktig) prudent.
~setning m1 1. (betingelse)
condiie, baz: under ~ av at cu
condiia c 2. (premiss) premis
3. (anlegg) aptitudine. ~sette
-satte, -satt, vt a presupune. ~si
-sa, -sagt, vt a prezice, a
pronostica. ~sigelig a2 previzibil
fortmlet a4 perplex, dezorientat

fortvle vi2 a dispera
fortvlelse m1 disperare
fortvlet a4 disperat
fortkning m1 ngroare
fortnne vt1 a dilua
fortnning m1 diluare
fortre vt2 a devora
fortrende a3, adv. mortal:
(adv.) ~ sint foarte suprat
fortrnet -, -e perf. part.
indignat, suprat
fortye vt3 a lega, a amara
fortyning m1 legare, amarare
frulykket -, -e perf. part.
accidentat
forten prep. fr: ~ meg fr

mine; vre noe ~ a se lipsi de
ceva, a renuna la ceva
frum -et, -rumer/-ra forum

fornderlig a2 ciudat, neobinuit
frutsetningsls a1
necondiionat, fr idei
preconcepute
forndre vrt1 a (se) mira, a uimi

forndring m1 mirare, uimire
frurense vt1 a polua
forvlte vt1 a administra, a gera
frurensende pres. part. poluant
forvlter m2 administrator,
intendent, gerant
frurensning m1 poluare
212

forvltning m1 administraie,
autoritile administrative
complicaie
forvndle vt1 a transforma, a

preface
forvrre vt1 a ncurca, a deruta, a

tulbura
forvndling m1 transformare,
prefacere
forvrret a4 zpzit, confuz,

derutat
forvnske vt1 a deforma, a

denatura
forvrring m1 confuzie,
zpceal, derut
forvnskning m1 deformare,
denaturare
forvse vt2 a expulza, a exila
forvlle vr1 a se rtci
forvsning m1 expulzare, exilare,

surghiun
forvre vt2 a pstra, (passe p) a

ocroti
forvtre vi1 a se eroda, a se

dezagrega
forvring m1 1. (oppbevaring)
pstrare 2. (jur.) prevenie, arest
preventiv
forvtring m1 eroziune
forvkst a2 diform
forvksle vt1 a confunda
forvlde vt2 a cauza, a provoca
forvksling m1 confundare: de
likner hverandre til forveksling
seamn ca dou picturi de ap
forvrpen a5 obraznic, insolent

forvrnge v2 a deforma, a
desfigura
forvlle -velte, -velt, vt a opri
forvr -vred, -vridd, vt a scrnti, a

luxa
forvnte vrt1 a spera, (moderne)

a se atepta la
forvrvlet a4 limbut
forvntning m1 speran,
ateptare: over all ~ peste toate
ateptrilor
forvrelse n2 anticamer
forvket a4 nedormit
forvntningsfull a1 plin de
ateptri, n ateptare
fornge vt1 a ntineri
forvrre vrt1 a (se) agrava, a (se)

nruti
forre vt2 a drui (noe til noen)

cuiva ceva
forvrring m1 agravare,
nrutire
forring m1 cadou, dar
forvkling m1 ncurctur,
forkelse m1 mrire, cretere,
forngelse m1 ntinerire
forke vt1 a mri, a spori

213

sporire
bune cu cineva
fornsket a4 dorit
ft|ball m1 fotbal. ~blad n3

(anat.) plant a piciorului.
~brems m1 frn de picior.
~ende m1 scar (de automobil, de
trsur). ~feste n2 punct de
sprijin. ~folk n1 (hist.) infanterie,
(fig.) membri de rnd. ~gjenger
m2 pieton. ~note m1 not de
subsol. ~pleie m1 pedichiur.
~rot -en, -rtter (anat.) tars. ~sid
a1 care ajunge la pmnt/podea.
~sopp m1 (med.) ciuperca
piciorului/de atlet. ~spor n1 urm
(de picior): g i noens ~ a merge
pe urmele cuiva. ~svette m1
transpiraie a picioarelor. ~sle
m1 talp, lab. ~terapeut m1
pedichiurist. ~trinn n1 (zgomot
de) pai. ~tur m1 excursie pe jos.
~ty n1 nclminte
forve vt1, vt3 a comite, a face

fosft n3 (kjem.) fosfat
fsfor m1, n1 (kjem.) fosfor
fosforescns m1 fosforescen
foss m1 cascad, (fig.) torent
fsse vi1 a curge repede
fsse|kall m1 (zool.) mierl de
ap. ~kraft m1 energie
hidroelectric
fossl m1 fosil
fsskoke vi2 a da n clocot
fster -tret, -tre (anat.) fetus,
embrion
fster|barn n1 copil adoptiv.
~forelder -en, -dre printe
adoptiv. ~fordrivelse m1 avort
ilegal. ~hjem -met, - familie
adoptiv. ~vann n1 (anat.) lichid
amniotic, (fam.) ap:
(foster)vannet har gtt s-a rupt
apa
ftball|bane m1 teren de fotbal.

~kamp m1 meci de fotbal.
~spiller m2 fotbalist
ftefar n1 urm de picior
fstre vt1 a crete, a educa
ftgjengerovergang m1 trecere
de pietoni
fot1 -en, - (lengdeml) picior

fot2 -en, ftter picior, (p dyr)
lab, (av fjell) poal: ~ for ~ pas
cu pas; til fots pe jos; f kalde
ftter a se rzgndi; leve p en
stor ~ a tri pe picior mare; sette
p fri ~ a pune n libertate; st p
en god ~ med noen a fi n relaii
fto n3 fotografie, poz

fto|apparat n3 aparat de
fotografiat. ~celle m1 celul
fotoelectric. ~kopi m1
fotocopie. ~kopiere vt2 a
fotocopia. ~modell m1
214

en rett a priva pe cineva de un

drept. ~fall n1 (ped.) abandon
colar. ~falle -falt, -falt, vt a
renuna la, a abandona. ~fallen -t,
-falne (rel., fig.) apostat.
~flytning m1 mutare. ~g -gikk,
-gtt, vt a nega. ~kjenne -kjente,
-kjent, vt a refuza. ~kople vt1 a
deconecta, a debreia. ~legge -la,
-lagt, vr ~ seg ansvaret a-i
declina rspunderea. ~r vt4 ~
noen gjre noe a sftui pe
cineva s nu fac ceva. ~sagn n1
legend: det gr ~ om henne este
legendar. ~si -sa, -sagt, vr a
renuna la ceva. ~skrive -skrev,
-skrevet, vr a renuna la ceva.
~sttende a3 respingtor,
dezgusttor. ~ta -tok, -tatt, vt a
lua (noen noe) ceva de la cineva.
~tre -trdte, -trdt, vt a
demisiona: ~ en stilling a
demisiona dintr-o slujb. ~vike
-vek, -veket, vt ~ sine prinsipper
a renuna la principiile sale; ~ en
regel a face excepie de la o
regul. ~vriste vt1 a extorca.
~vrende a3 (+fig.) absent:
fotomodel. ~reporter m2
fotoreporter
fotogn a1 fotogenic
fotogrf m1 fotograf
fotografre vt2 a fotografia
fotograf n3 fotografie, (kunst)
art fotografic
fotografapparat n3 aparat de
fotografiat
fotosyntse m1 (bot.) fotosintez
fxterrier m2 (zool.) foxterier
fxtrot m1 foxtrot
fra prep. 1. (om sted, tid) de la,
din, dinspre: han kommer ~
Norge vine/e originar din
Norvegia; han kommer ~ en by
vine dintr-un ora; reise ~
Bucureti til Braov a cltori de
la Bucureti la Braov; ~ da av de
atunci nainte; ~ i morgen av
ncepnd de mine; ~ mandag til
fredag de luni pn vineri; en
kirke ~ 1400-tallet o biseric din
secolul al XV-lea; 2. (ved
fjerning) de, din: avskjediget ~
jobben concediat de la serviciu;
skilles ~ noen a se despri de
cineva; flytte ~ byen a prsi
oraul, a pleca din ora
frdragsberettiget a4 deductibil
(cheltuial)
fragmnt n3 fragment, crmpei
fr|be -ba, -bedt, vr a nu accepta.

~drag n1 deducere (din impozit).
~dmme -dmte, -dmt ~ noen
fragmentrisk a2 fragmentar
frakk m1 palton, pardesiu, hain
215

fraksjn m1 fraciune
fraternisre vi2 a fraterniza

(med) cu
fraksjonre vi2 a fraciona, a

divide
frtredelse m1 concediere
frvr n1 absen, lips
frakt m1 1. (transport) transport

de mrfuri 2. (gods) marf de
transport 3. (avgift) tax de
transport, (marit.) navlu
fred m1 pace
frdag m1 vineri: vinerea; p
fredag (som kommer) vinerea
care vine; forrige ~ vinerea
trecut
frkt|brev n1 foaie de
transport/expediie. ~gods n1
ncrctur, transport de marf
frde vt1 a ocroti, a proteja
frkte vt1 a transporta
frdelig a2 linitit, panic
fraktr m1 (med.) fractur
frdeligsinnet a2 panic
frlandsvind m1 vnt dinspre

uscat
frd|full a1 linitit, panic. ~ls

a1 proscris, haiduc
fram- se frem-
frdning m1 ocrotire, protecie
franc -en, - franc
frdningstid m1 sezon interzis

(de vntoare)
frankre vt2 a timbra, a franca

frankofl a1 francofil
frds|avtale m1 tratat de pace.

~bevegelse m1 micare pentru
pace. ~forhandling m1 (pl.)
tratative de pace. ~konferanse
m1 conferin de pace. ~korps n1
Corpul Pcii. ~pris m1 premiu
Nobel pentru pace. ~tid m1
perioad de pace. ~traktat m1
tratat de pace
fransiskner m2 (rel.) franciscan

fransk1 m1 (limba) francez:
snakke ~ a vorbi
francez/franuzete
fransk2 a2 francez
frappre vt2 a frapa
frapprende a3 frapant,
surprinztor
fredsmmelig a2 panic
frse m1 1. (mus.) fraz 2. (fast

vending) expresie idiomatic 3.
(lingv.) grup sintactic
fregtt m1 fregat
frgne m1 pistrui
frgnete a3 pistruiat
fraseolog m1 frazeologie
fridig a2 (frekk) ndrzne,

(frimodig) franc
frasring m1 (mus.) frazare

216

frekk -kt, -kke ndrzne
scen) 2. (formidle) a exprima, a

prezenta. ~fring m1 prezentare.
~gang m1 progres. ~g -gikk,
-gtt a reiei, a rezulta.
~herskende a3 predominant.
~heve vt1 a reliefa, a sublinia.
~holde -holdt, -holdt, vt a afirma,
a susine. ~kalle -kalte,- kalt, vt 1.
(forrsake) a cauza, a produce 2.
(p teater) a chema la ramp 3.
(foto) a developa. ~kallelse m1
chemare la ramp. ~kaste vt1 a
meniona, a emite (o idee).
~komme -kom, -kommet, vi a
prezenta. ~legge -la, -lagt, vt a
prezenta, a expune: ~ bevis a
aduce dovezi. ~leie1 m1
subnchiriere. ~leie2 v3 a
subnchiria. ~marsj m1 naintare,
progres: vre p ~ a face
progrese. ~mte n2 frecven,
prezen. ~p prep., adv. 1.
(prep.) n fa, n partea din fa 2.
(adv.) ligge ~ a fi insistent; sl ~
om a face aluzie la. ~rykking m1
(mil.) naintare. ~sette -satte,
-satt, vt a avansa, a emite, a
formula. ~si -sa, -sagt, vt a recita.
~skaffe v1 a procura. ~skreden
a5 naintat. ~skritt n1 progres:
gjre ~ a face progrese, a
progresa. ~skrive -skrev,
-skrevet, vt a extrapola. ~skutt a2
(mil.) avansat: ~ post poziie
frkkhet m1 obrznicie,
impertinen, tupeu
frkkis m1 banc ndrzne
frekvns m1 frecven
frekvnt a2 frecvent
frekventre vt2 a frecventa
frlse1 m1 (rel.) mntuire
frlse2 vt2 (rel.) a mntui
frlser m2 mntuitor
frlsesarm m1 Frelsesarmen
Armata Salvrii
frelst a2 (rel.) mntuit, (kristen)
cretin
frem adv. nainte: ~ og tilbake
nainte i apoi; arbeide seg ~ a-i
croi drum; komme ~ a avansa, a
nainta
frmad adv. nainte: det gr ~
merge mai bine
frmad|stormende a3 impetuos.
~strebende a3 ambiios
frm|bringe -brakte, -brakt, vt a
produce, a crea. ~brudd n1
nceput: ved mrkets ~ pe
nserate. ~by -bd, -budt, vt a
oferi. ~drift m1 1. (det drive
frem) propulsie 2. (tiltaksevne)
iniiativ, avnt. ~elske vt1 a
promova, a stimula. ~fusende a3
nesocotit, impetuos. ~fre vt2 1.
(oppfre) a prezenta, a juca (pe
217

toate; helsen ~ alt sntatea mai

presus de toate; foretrekke vin ~
vann a prefera vin n loc de ap
avansat, avanpost, (fig.)

important. ~skynde vt1 a grbi, a
precipita. ~springende a3 ieit n
afar, proeminent. ~stille -stilte,
-stilt, vt 1. (jur.) a deferi (for
retten) tribunalului 2. (uttrykke) a
reprezenta, a descrie, a nfia 3.
(produsere) a produce, a fabrica.
~stilling m1 1. (fremfring)
reprezentare, nfiare, descriere
2. (produksjon) producere,
fabricare 3. (jur.) permisie s ias
din penitenciar sub paz. ~stt n1
atac, (initiativ) iniiativ. ~st
-sto(d), -sttt, vi a aprea (som)
ca, a prea. ~stende a3 de
frunte, remarcabil. ~synt a2
clarvztor. ~tid m1 viitor: for
fremtiden n viitor; nr ~ viitor
apropiat; det fr fremtiden vise
viitorul o va arta. ~tre -trdte,
-trdt, vi a aprea, a se arta.
~treden m1 purtare,
comportament. ~tredende a3
predominant, eminent. ~tvinge
-tvang, -tvunget, vt a obine prin
for. ~vekst m1 dezvoltare,
cretere. ~vise vt2 a prezenta, a
arta
frmgangsmte m1 procedur,
metod
fremkmmelig a2 (med bil)
practicabil, carosabil
frmkomsmiddel -midlet,
-midler mijloc de transport
frmlengs adv. cu faa n direcia
mersului: kunne noe ~ og
baklengs a ti ceva pe de rost
frmme1 adv. 1. (foran) n fa,
nainte: langt ~ foarte naintat 2.
(ved mlet) n er vi ~ iat-ne
ajuni aktuell. prezent, actual
frmme2 vt1 1. (hjelpe frem) a
promova, a sprijini 2. (legge
frem) a prezenta
frmmed a2, subst. strin,
(ukjent) necunoscut: han er ikke
~ for tanken om nu e strin de
ideea de a
frmmed|arbeider m2 muncitor
strin. ~artet a4 insolit, straniu.
~element n3 element strin.
~frykt m1 fric de strini.
~gjring m1 nstrinare. ~hat n1
xenofobie. ~legeme n2 corp
strin. ~legion m1
Fremmedlegionen Legiunea
strin. ~ord n1 cuvnt strin.
~sprk n1 limb strin
frmdeles adv. nc, n

continuare
frmfor prep. 1. (foran) naintea
2. (mer enn) nainte de, mai
presus dect: ~ alt nainte de
218

frmmelig a2 precoce
frse2 vt2 a freza
frmover adv. (retning), (tid) n

viitor: g ~ a merge nainte
frser m2 (tekn.+i landbruk)

frez
frmoverbyd a2 aplecat nainte
frske/frsko m1 fresc
frmragende a3 eminent,
remarcabil
freudinsk a2 freudian
fri1 -tt, -e, adv. 1. (ubundet) liber,
slobod: ~ vilje liber arbitru jeg
har ~ p sndag duminic sunt
liber; gi noen frie hender a-i da
cuiva mn liber; sette ~ a
elibera 2. (uavhengig)
independent, liber: ~ kvinne
femeie independent/liber; ~
presse pres liber 3. (fritatt) ~
fra militrtjeneste scutit de
serviciul militar 4. (gratis)
gratuit, liber: ~ adgang intrare
liber 5. (adv.) g ~ a scpa; det
str deg fritt eti liber s;
snakke fritt a vorbi liber
frmre adj. n fa: den ~ delen

partea de dinainte
frmskrittsfiendtlig a2
antiprogresist
fremst -, -e 1. (lengst fremme) cel
mai din fa 2. (ledende)
important, de prim rang: frst og
~ n primul rnd
fremtdig a2 viitor: fremtidige
generasjoner generaii viitoare
frmtids|plan m1 plan de viitor.
~utsikt m1 (pl.) perspective de
viitor. ~visjon m1 viziune asupra
viitorului
fri2 vt4 a pei, a cere n cstorie
frmtoning m1 apariie
fri3 vt4 a elibera: og ~ oss fra det

onde ci ne izbvete de cel ru
frmviserapparat n3 proiector
frnde m1 rud
fr|bryter m2 (sport) lupttor.

~bryting m1 (sport) lupt liber.
~dag m1 zi liber. ~dykking m1
scufundare liber. ~finne -fant,
-funnet, vt (jur.) a achita.
~finnelse m1 achitare. ~fot m p
~ n libertate. ~gang m1 (jur.)
dreptul de a munci n afara
penitenciarului. ~gi -ga(v), -gitt,
vt a elibera. ~gjort a2 emancipat,
frentisk a2 frenetic
frengass m1 gaz freon
fres1 m1 (tekn.) main de frezat,
frez
fres2 m1 vitez, (driv) zel
frese1 vi2 1. (ved steking) a sfri
2. (hvese) a mormi 3. (dure av
grde) a trece vjind
219

frgjring m1 eliberare
liber. ~gjre -gjorde, -gjort, vt a

elibera, (kjem.) a degaja. ~handel
-en, -dler comer liber. ~havn m1
port liber. ~herre m1 baron.
~hnd -en, -hender p ~ cu mna
liber. ~idrett m1 (sport)
atletism. ~kirke m1 biseric
desprit de stat. ~kjennelse m1
(jur.) achitare. ~kort n1 bilet de
acces gratuit. ~kvarter n3
recreaie, pauz. ~luft m1 aer
liber. ~minutt n3 recreaie,
pauz. ~omrde n2 aer liber.
~plass m1 (ped.) ha ~ a fi scutit
de taxe colare; (ped.) med ~
bursier. ~sinnet a4 liberal,
tolerant. ~spark n1 (sport)
lovitur liber. ~sted -et, -er
adpost, refugiu. ~stille -stilte,
-stilt, vt 1. (si opp) a concedia 2.
(stille til diposisjon) a pune la
dispoziie. ~ta -tok, -tatt, vt a
scuti (for) de. ~tak n1 scutire,
dispens. ~tenker m2 liber
cugettor. ~tid m1 timp liber: p
fritiden n timpul liber. ~time m1
(ped.) or liber, (fam.) fereastr
frgjringsbevegelse m1 micare
liberatoare
frhandelsomrde n2 zon de
comer liber
frhet m1 libertate: ~ til velge
libertate de a alege; misbruke sin
~ a abuza de libertatea sa
frhets|bervelse m1 (jur.)
privare de libertate. ~kjemper
m2 lupttor pentru pace. ~krig
m1 rzboi de independen
frik m1 idee trsnit/nstrunic
frikadlle m1 perioar
frikass m1 tocan
frkativ m1 (lingv.) consoan
fricativ
frkjenne -kjente, -kjent, vt (jur.)
a achita
friksjn m1 friciune
frlanser m2 liber-profesionist
frlle m1 (tidligere) concubin
frlufts|liv n1 activitate n aer
liber. ~teater -tret, -tre teatru n
aer liber
frbytter m2 pirat
frlynt a2 tolerant
frer m2 pretendent, peitor
frmerke n2 timbru
frerfot -en, -ftter g p

frierftter a-i cuta o nevast
frmerke|album n3 album de
mrci potale. ~samling m1
colecie de timbre
frigd a2 frigid
frimdig a2 deschis, franc
frigiditt m1 frigiditate
220

frmurer m2 francmason
kummerlig tilvrelse a-i

ctiga existena cu greu 2.
(prve) ~ lykken a-i ncerca
norocul
frmureri n3 francmasonerie
frmurerlosje m1 loj
francmasonic
frstelse m1 tentaie, ispit: falle

for fristelsen a ceda tentaiei;
motst fristelsen a rezista
tentaiei; led oss ikke ut i ~ ! nu
ne duce n ispit!
frse m1 (arkit.) friz

frisr|dame m1 coafez. ~salong
m1 salon de coafur
frisre vt2 a coafa
frsisk a1 (lingv.) frizon
frstende a3 tentant, ademenitor
frisk1 subst. p ny ~ din nou
frster m2 ispititor
frisk2 a1 1. (sunn) sntos: ~ og

rask teafr i nevtmat; friske
tenner dini sntoi 2. (uskjemt,
ny) proaspt, nou: ~ luft aer
curat/proaspt; friske egg ou
proaspete friskt mot! curaj! 3.
(skarp) puternic: ~ vind vnt
puternic
frisre m1 coafur, pieptntur

frisr m1 frizer, coafor, stilist
frisrsalong m1 salon de coafur
fritre vt2 a prji
frtidsaktivitet m1 activitate n
timpul liber
frtt-talende a3 direct
frske vt1 remprospta: vinden

frisker p vntul se nteete
frtte vt1 chestiona, a interoga
frskfyr m1 om vesel/elegant
fritr m1 untur pentru gtit
frttliggende a3 liber, solitar
frskluftanlegg n1 aparat de aer

condiionat
fritrstekt a2 prjit n untur

frivllig a2 voluntar, benevol
frskne vi1 a se nsntoi, a se

face mai bine
frivllighet m1 bunvoie, caracter

voluntar
frskus m1 om curajos/cuteztor
frivl a1 frivol, fluturatic
frist m1 termen, limit: tte

dagers ~ un rgaz de opt zile;
siste ~ termen limit; gi noen en
~ a-i acorda cuiva un rgaz
frivolitt m1 frivolitate
frdig a2 1. (fruktbar) fertil,
fecund 2. (yppig) dolofan, rotofei
3. (livlig) vioi
frste1 vt1 a tenta, a ispiti
frkost m1 mic dejun
frste2 vt1 1. (utholde) ~ en

221

from -t, -me 1. (gudfryktig) pios,

evlavios 2. (mild) blnd
fru(e) m1 doamn: husets frue

stpna casei; fru Hansen
doamna Hansen; vr Frue (rel.)
Maica Domnului
fromsj m1 arlot
frmhet m1 evlavie
frentimmer -et, -timre (spk)

femeie
front m1 front: p bred ~ pe

front larg
frukt m1 fruct, (fig.) rezultat, rod:

~ og grnnsaker fructe i legume
bre ~ (+fig.) a da roade
frontl a1 (anat., mil.) frontal.

~angrep n1 atac frontal
frnte v1 1. (tale for) a fi
avocatul pentru 2. (imteg) a
nfrunta
frktbar a1 fertil, fecund,

rodnic: ~ diskusjon discuie
rodnic/fructuoas; ~ jord
pmnt fertil
frontisps m1 frontispiciu
frnt|kollisjon m1
coliziune/ciocnire frontal. ~rute
m1 (auto) parbriz
frktbarhet m1 fertilitate,
fecunditate
frkt|bringende a3 util, rodnic.
~dyrker m2 pomicultor.
~dyrking m1 pomicultur. ~fat
n3 fructier. ~hage m1 livad.
~kjtt n1 pulp. ~salat m1 salat
de fructe. ~sukker -et, - fructoz.
~suppe m1 sup de fructe. ~tre
-et, -trr (bot.) pom fructifer
frosk m1 (zool.) broasc

frske|lr n1 pulp de broasc.
~mann -en, -menn scafandru,
(fam.) om-broasc
frssen -t, -frosne 1. (dypfryst)
congelat, ngheat 2. (kald)
degerat, friguros
frssenpinn m1 persoan
friguroas
frktig a2 (om vin) cu arome de

fructe
frost m1 ger, nghe
fruktse m1 fructoz
frst|fri -tt, -e care nu nghea.

~skade m1 (med.) degertur.
~vske m1 antigel
fruktsmmelig a2 (foreldet)
gravid
frustrasjn m1 frustare
frott m1 frot
frustrre vt2 a frustra
frotthndkle -et, -klr prosop

de baie
frustrrende pres. part. frustant

frustrrt -, -e perf. part. frustrat
frottre v2 a freca, a friciona

222

fryd m1 bucurie, veselie, deliciu:

leve i ~ og gammen a pluti de
fericire
marf congelat. ~vske m1

antigel
frsning m1 fior: f frysninger a
simi nite fiori
frde vrt1 a (se) bucura (over) de
fr1 n1 (bot.) smn: sette ~ a

da smn
frdefull a1 bucuros
frykt m1 team, fric
frkte vt1 a se teme, a-i fi fric
fr2 vr4 a da smn
frktelig a2, adv. groaznic,

teribil: ~ god colosal de bun
frhus n1 (bot.) pericarp

frken -en, -kner domnioar:
gammel ~ fat btrn
frktinngytende a3 nfricotor,
redutabil
frsen a5 1. (frossen) degerat,

friguros 2. (skvetten) nfricoat
frktls a1 fr fric, nenfricat
frde1 m1 spum
frktsom -t, -me fricos, sfios

frnse m1 franj
frde2 vi1 a spumega
frnsegode n2 venit suplimentar

n afara salariului
frtse vi1 a mnca cu lcomie

frtseri n3 lcomie
frnsete a3 1. (med frynser) cu

franjuri 2. (medtatt) destrmat 3.
(tvilsom) suspect, dubios
fge1 m1 (mus.) fug
frys m1 congelator
fgemasse m1 (tekn.) chit pentru

rostuire
fge2 m1 (tekn.) ncheietur

fge3 vt1 a rostui
frse1 frs, frosset, vit 1. (bli til

is) a nghea: ~ til a prinde ghea
2. (plaget av kulde) a-i fi frig: jeg
fryser p hendene mi-e frig la
mini; ~ i hjel a muri de frig 3.
(lse fast) a nghea: ~ fast
lnningene a nghea salariile 4.
(vre avvisende) ~ ut a
marginaliza
fugl m1 pasre: verken ~ eller

fisk nici laie nici blaie; en ~ i
hnden er bedre enn ti p taket
a nu da cioara din mn pe vrabia
de pe gard
fgle|bur n1 colivie. ~hund m1
cine de vntoare la psri.
~konge m1 (zool.) auel. ~rede
n2 cuib de pasre. ~sang m1
cntec de psri. ~skremsel -slet,
-sler sperietoare de ciori, (fig.)
frse2 vt2 a congela

frse|anlegg n1 frigorifer. ~boks
m1 lad frigorific. ~vare m1
223

om urt. ~trekk n1 crd de psri

migratoare. ~vr n1 colonie de
psri
mputernicire, mandat,
(dokument) procur. ~mektig m1
mandatar, mputernicit. ~moden
a5 copt, (fig.) matur. ~mne m1
lun plin. ~tallig a2 n numr
complet: er vi fulltallige? suntem
prezeni toi?; et ~ publikum un
public foarte numeros. ~tonende
a3 sonor. ~treff(er) n1 (m2)
lovitur n plin. ~verdig a2 bun,
satisfctor: ~ medlem membru
cu drepturi depline. ~voksen a5
matur
fuks m1 (zool.) cal roib

fksia m1 (bot.) fucsie
fukt m1 umiditate, umezeal
fkte vt1 a umecta, a umezi
fktig a2 umed, jilav
fktighet m1 umezeal,
umiditate, igrasie
fktighetskrem m1 crem
hidratant
fllblodshest m1 cal pursnge
fktsperre m1 (tekn.) folie

barier de vapori
fllkommen -t, -komne perfect,

desvrit
ful a1 viclean, mecher
fullkmmenhet m1 perfeciune
full a1 1. (fylt) plin (av) de, cu,

umplut: glass fullt av vann pahar
plin cu ap; fullt hus teatru plin;
plass ~ av mennesker pia plin
de oameni 2. (komplett) deplin,
complet: den fulle sannhet
ntregul adevr; i fullt alvor la
modul foarte serios 3. (beruset)
beat, but: drikke seg ~ a se
mbta
fllrigger m2 (mar.) nav

echipat complet
fullstndig a2, adv. 1. (adjektiv)
complet, ntreg, total 2. (adverb)
cu totul, totalmente: ~
ubegripelig cu totul/absolut de
neneles
fundamnt n3 fundament, baz
fundamentl a1 fundamental, de
baz, esenial
fllastet a4 ncrcat pn la refuz

fll|befaren a5 experimentat.
~byrde vt1 a ndeplini, a realiza.
~bren a5 nscut la termen.
~ende vt2 a termina, a sfri.
~fre vt2 a desvri, a termina.
~god a1 perfect. ~makt m1
fundamentalsme m1 (rel.)
fundamentalism
fundamentalst m1 (rel.)
fundamentalist
fundamentre v2 a fundamenta
224

fundre vi2 1. (underbygge) a

fonda, a pune baz 2. (spekulere)
a reflecta, a chibzui
fru|kongle m1 (bot.) con de pin.

~nl m1 ac de pin
furnkel -en, -kler (med.)
furuncul
fungre vi2 a funciona: ~ som a

avea funcia de
fsel -en, -sler rachiu prost
fnke vi2 (fam.) a funciona
fsentast m1 om pripit, furios
fnkis m1 funcionalism
fusjn m1 fuziune
fnkisstil m1 stil funcionalist
fusjonre vi2 a fuziuna
fnkle vi1 a sclipi, a scnteia

funksjn m1 funcie
fusk n1 triare, fraud, (drlig

arbeid) crpceal
funksjonalsme m1 (arkit.)
funcionalism
fske vi1 a tria, (arbeide drlig)

a crpci
funksjonll -lt, -lle funcional
fsking m1 (tekn.) dereglaj
funksjonre vi2 a funciona
fustsje m1 butoi
funksjns|hemmet a4
handicapat. ~hemming m1
handicap
fut m1 (hist.) vtaf

futl a1 nensemnat
futt m1 vigoare, vivacitate,
energie
funksjonr m1 funcionar
funn n1 descoperire
futterl n3 cutie
fre m1 1. (plyd) brazd 2.

(rynke) rid
futurolog m1 futurologie,
viitorologie
fre2 vt1 a brzda
futrum -et, -rumer/-ra (lingv.)

viitor
frete a3 cutat
frie m1 furie
fy interj. huo, pfui: ~ for skam!

s-i fie ruine!
furnre vt2 a aproviziona
fke fk, fket, vi 1. (drive

gjennom luften) (om vr) a
viscoli 2. (fare fort) a trece n
grab ~ i vret a se nfuria
furre m1 senzaie, furoare:

gjre ~ a face furori
frte vi1 a se bosumfla
frten a5 bosumflat
flde m1 abunden, (yppighet)

exuberan: i tidens ~ (rel.) cnd
frting m1 bosumflare
fru m1 (bot.) pin (de pdure)
225

flling m1 1. (i tann) plomb 2.

(sppelplass) groap de gunoi 3.
(panel) panou, tblie
va veni vremea
fldig a2 1. (frodig) dolofan,
durduliu 2. (utfrlig) amplu,
detaliat
fllmasse m1 (tekn.) umplutur
flke n2 jude
fynd m1 med ~ og klem energic
flkes|kommune m1
(omtrentlig) prefectur. ~mann
-en, -menn prefect. ~rdmann
-en, -menn ef administrativ al
unui municipiu. ~vei m1 drum
judeean
fndig a2 potrivit, pertinent

fndord n1 maxim
f|ord n1 cuvnt obscen. ~rop n1
strigt de indignare
fyr1 m1 (person) tip
fyr2 m1 foc: sette ~ p a aprinde;
vre ~ og flamme a fi plin de
entuziasm
fyll1 m1 beie
fyll2 m1 umplutur
flle1 fylte, fylt, vt 1. (gjre full) a
umple, a mbiba, (med gass) a
umfla: ~ p flasker a trage la
sticle; ~ et hull a astupa o gaur
2. (tilfredsstille) a satisface 3.
(oppn alder) a mplini: ~ r a
avea ziua de natere
fyr3 n1 (mar.) far

frbter m2 fochist
fre v2 1. (tenne) a face foc,
(varme) a nclzi: ~ opp a aprinde
2. (skyte) a trage focuri
frig a2 pasionat, plin de zel,
(livlig) vioi
flle2 vi1 a chefui
fring m1 nclzire
flle|btte m1 beiv. ~fest m1

beie. ~kalk m1 umplutur.
~kjre vi2 a merge cu maina
beat. ~penn m1 stilou. ~syk a1
mahmur
fringsolje m1 pcur
fr|lykt m1 (mar.) baliz. ~ty n1
amnar. ~trn n1 (mar.) far.
~vokter m2 paznic de far
frste m1 prin, (i Romania+)
domn, voievod
fllest m1 gjre ~ for seg a-i

face dreptate; rettferdigheten
har skjedd ~ s-a fcut dreptate
frstedmme n2 principat, (i
Romania+) voievodat
fllestgjrende a3 suficient,
satisfctor
frstelig a2 (+fig.) princiar
fllik m1 beiv, alcoolic
frstikk m1 chibrit
226

frstikkeske m1 cutie de
chibrituri
-et, -er loc al naterii
frstinne m1 prines, (i
Romania+) doamn
fderalsme m1 federalism
frverkeri n3 (pl.) artificii
fdsel -en, -sler natere
fderl a1 federal
fderasjn m1 federaie
fsak m1 tip
fdsels|attest m1 certificat de
natere. ~dag m1 aniversare, zi de
natere. ~hyppighet m1
natalitate, frecven a naterilor.
~klinikk m1 clinic de obstetric.
~kontroll m1 control al
naterilor. ~ve m1 (pl.) durerile
facerii. ~r n1 an al naterii
fysiklsk a2 ~ kjemi chimie

fizic
fsiker m2 fizician
fyskk m1 fizic
fysiognom m1 fizionomie
fysiolg m1 fiziolog
fysiolog m1 fiziologie
fflekk m1 aluni, neg
fsisk a2 fizic: ~ umulig absolut

imposibil
flbar a1 perceptibil
fle virt2 1. (kjenne) a simi: ~
med noen a-i fi mil de cineva 2.
(underske) a pipi: ~ noen p
tennene (fig.) a tatona pe cineva
3. (ane) a presimi 4. (refleksivt) a
se simi: ~ seg truffet a se simi
vizat
fysj interj. huo

fl a1 oribil
frre a3 mai puini
frysk1 m1 (lingv.) limba
feroez
frysk2 a2 din insulele Feroe
flehorn n1 (zool. +fig.) anten
f vt4 a hrni, a nutri, (ale opp) a

crete
flelig a2 considerabil
fde m1 hran, mncare
flelses|betont a2 emotiv. ~full

a1 sentimental. ~kald a1
insensibil, nesimitor. ~ladet a4
emotiv. ~liv n1 via
sentimental. ~ls a1 nesimitor,
insensibil. ~menneske n2
persoan emotiv. ~messig a2
sentimental. ~sak m1 chestiune
fde vit2 1. (sette til verden) a

nate 2. (frembringe) a produce
fde|avdeling m1 maternitate.
~by m1 ora natal. ~hjem -met, clinic de obstetric. ~land n1
ar natal, patrie. ~middel
-midlet, -midler aliment. ~sted
227

de sentiment
fljetng m1 foileton
fler m2 sondaj
fll n1 (zool.) mnz
fleri n3 sentimentalism
flsom -t, -me sensibil
flsomhet m1 sensibilitate
flge m1 (konsekvens)
consecin, rezultat: han dde
som ~ av en ulykke a murit n
urma unui accident; ta til ~ noe a
se conforma unui lucru
fn se fnvind
fne vt1 a usca cu foehnul
fner m2 foehn
fniks m1 pasrea Fenix
flge2 n2 companie, tovrie,

(kortesje) suit, cortegiu: sl ~
med noen a nsoi pe cineva; de
har fast ~ sunt mpreun
fnvind m1 foehn
fr1 a1 (sterk) tare, (ferm)
corpolent
fr2 prep., adv., konj. 1. (prep.)
nainte de, naintea: ~ krigen
nainte de rzboi; ~ meg naintea
mea; ~ midnatt nainte de miezul
nopii; rene ~ krigen anii de
dinaintea rzboiului; ~ vr
tidsregning naintea erei noastre
2. (adv.) nainte, odinioar: ~
eller senere mai devreme sau mai
trziu, odat i odat; dagen ~
ziua precedent; ~ i tiden pe
vremuri, odinioar 3. (konj.)
nainte s: ~ jeg sovner nainte s
adorm
flge3 fulgte, fulgt 1. (ledsage) a

nsoi: ~ etter a urma, merge
dup; ~ noen hjem a conduce pe
cineva acas 2. (komme etter) a
avea ca urmare 3. (vre
oppmerksom p) a urmri, a
asculta: ~ et kurs a frecventa un
curs; ~ med tiden a fi n pas cu
vremea 4. (rette seg etter) a se
conforma, a da ascultare: ~ et rd
a urma un sfat
flge|brev n3 aviz de expediere.
~konjunksjon m1 (lingv.)
conjuncie consecutiv. ~riktig
a2 logic, consecvent. ~setning
m1 (lingv.) propoziie
consecutiv
fre1 n2 stare a drumurilor, (til

ski) condiii de ski
fre2 vt2 1. (bringe) a duce, a
transporta 2. (ledsage) a conduce
3. (ha til salgs) a vinde, a ine 4.
(lede) a comanda, a conduce: ~ en
hr a comanda o armat; ~ en
flgelig adv. deci, prin urmare

flgende a3 urmtor
fling m1 1. (kontakt) contact 2.
(med.) hipoglicemie
228

hjem i kveld ajung abia disear

acas vi reiser ~ om en uke
plecm de-abia peste o sptmn
samtale a purta o discuie 5.

(oppfre seg) a se comporta: ~
seg fint a se purta frumos 6. (ha
ansvar for) a consemna, a
redacta: ~ protokoll a redacta un
proces verbal 7. (ha til flge) a
avea drept urmare
frste tallord, subst. cel dinti,

primul: ~ mai nti mai; en av de
~ dagene ntr-una din zilele
acestea; for det ~ mai nti, n
primul rnd; med det ~ n curnd
freforhold se fre1
frende pres. part. predominant
frste|amanuensis m1
(omtrentlig) confereniar.
~betjent m1 (omtrentlig)
inspector de poliie. ~fdt a2
primul nscut. ~gir n1 (auto)
prima treapt de vitez, viteza
nti. ~hjelp m1 prim ajutor.
~hnds a3 direct, la prima mn.
~inntrykk n1 prim impresie.
~klasses a3 de prim rang. ~mann
-en, -menn primul venit.
~oppfrelse m1 premier. ~plass
m1 primul rang. ~premie m1
premiu nti. ~prioritet m1
maxim prioritate. ~rangs a3 de
prim rang. ~side m1 prima
pagin. ~styrmann -en, -menn
(mar.) ofier secund. ~utgave m1
prima ediie. ~valg n1 prima
opiune
frer m2 1. (politisk) conductor

2. (for turister) ghid 3. (av bil)
ofer, conductor
frer|hund m1 cine cluz.
~hus n1 (auto) cabin a oferului.
~kort n1 permis de conducere.
~prve m1 examen pentru permis
auto. ~skikkelse m1 conductor
frkrigstid m1 perioad
antebelic
frskole m1 grdini de copii
frskolelrer m2 educator
frst adv. 1. (tidligst) la nceput,
mai nti: ~ og fremst nainte de
toate; fra ~ til sist de la nceput
pn la sfrit; hva skal vi gjre
~ ? ce s facem mai ntai? 2.
(fremst) n fa, primul: komme ~
a veni primul vre ~ p stedet a
sosi primul la faa locului; st ~
p listen a fi primul pe list 3.
(ikke fr) de-abia, abia: ~ i gr
de-abia ieri; han kom ~ i dag a
sosit abia azi; jeg kommer ~
frst|kommende a3 proxim,
imediat urmtor. ~nevnt a2
sus-numit
frti tallord patruzeci
frtidspensjon m1 pensie nainte
229

trebuie s facem asta; 6. (som

trussel) det skal han ~ igjen! o
s-o plteasc scump!; det skal du
~ se! ai s vezi tu! 7. (med
preposisjon) ~ av seg skoene a se
descla: ~ frem a scoate la
iveal; ~ frem sin vilje a-i
impune voina; ~ for seg at a-i
nchipui c; ~ igjennom a
impune; ~ inn penger a aduna
bani; ~ p seg klrne a-i
mbrca hainele; ~ ut a scoate
de limita de vrst
frtiende tallord al patruzecilea
fydl a1 feudal
fydalsme m1 feudalism
fye vrt1 1. (sette sammen) a
mpreuna 2. (gi etter for) a-i ceda
cuiva 3. (legge til) a aduga 4. (gi
seg) a se supune
fyelig a2 supus, docil
fyke vi1 det fyker bate vntul
f1 adj. puini: noen ~ civa;
med noen ~ ord n cteva cuvinte
ffengt a2 inutil, zadarnic
f2 fikk, ftt, vt 1. (ta i mot) a

primi, a cpta, (oppn) a obine:
~ arbeid a primi de lucru; ~ et
barn a avea un copil; ~ noe i
gave a primi ceva n dar; ~ tenner
a-i crete dinii; ~ tilbake a primi
napoi; ~ tilbake p 100 kroner a
primi restul de la 100 de coroane
2. (pdra seg) ~ hodepine a vea
dureri de cap; ~ bank a mnca
btaie 3. (greie) ~ igjen dren a
reui s nchid ua; ~ opp en
kork a scoate un dop; ~ noen til
le a face pe cineva s rd; ~ ut
en spiker a scoate un cui 4. (f
tillatelse til) a avea voie s, a
putea: fr jeg komme inn? pot s
intru?; jeg fr ikke lov av
mamma nu m las mama 5.
(mtte) vi fr vel gjre det
fkunnig a2 ignorant
fmannsvelde n2 oligarhie
fmlt a2 taciturn, tcut
fnyttes a3 zadarnic
fre|hund m1 cine ciobnesc.
~kjtt n1 carne de oaie. ~klr
ulv i ~ lup n piele de oaie.
~kotelett m1 costi de oaie. ~ost
m1 cacaval. ~plse m1
(omtrentlig) salam din carne de
oaie. ~sopp m1 (bot.)
babia-oilor. ~stek m1 friptur de
oaie
frete a3 prost, stupid
frikl m1 (norsk matrett,
forklaring) carne de oaie, varz i
piper, care se fierb la foc mic
ftall n1 numr mic
ftallig a2 puin numeros
230

G
g -en, -er 1. (bokstaven og lyden
g) litera, sunetul g 2. (mus.) sol
(adv.) bre galt av sted a eua, a

ajunge ru
G -en, -er (forklaring) suma de

baz la pensia naional
galkse m1 galaxie
galnt a2 galant, politicos
gabardn m1 gabardin
galanter n3 galanterie,
cavalerism
gboner m2 gabonez
gle gol, galt, vi a cnta cucurigu
gffel -en, gafler furculi,

(hygaffel) furc
glehus n1 (nedsettende) cas de

nebuni, (fig.) balamuc
gffeltruck m1
ncrctor/crucior elevator cu
furc
gali m1 galer: vre ute p

galeien a chefui
gfle vi1 ~ i seg a mnca cu

lcomie
galislave m1 galerian
gagn n1 folos, avantaj
glgen|frist m1 termen de graie.

~fugl m1 trengar, (fam.)
spnzurat. ~humor m1 haz de
necaz
glge m1 spnzurtoare
ggne v1 a folosi, a servi

ggnlig a2 util, folositor
gal1 n1 (hanegal) cucurigu
galiler m2 galilean
gal2 a1, adv. 1. (sinnsyk) nebun,

turbat: bli ~ a nnebuni 2. (sterkt
interessert) vre ~ etter noen a
fi nebun dup cineva 3. (feil)
greit: galt svar rspuns greit;
g ~ vei a grei drumul 4. (ille)
det ser galt ut lucrurile merg
prost; om galt skulle vre n cel
mai ru caz 5. (ulovlig) ilegal,
necinstit: det er galt stjele nu e
bine s furi; komme p gale
veier a o apuca pe ci greite 6.
glimatias n1 galimatias,
galimatie
glla m1 gal
gllaforestilling m1
reprezentaie de gal
glle m1 (anat.) bil, fiere
glle|blre m1 (anat.) vezic
biliar, colecist. ~stein m1 (anat.)
calcul biliar
gller m2 gal
231

galler n3 galerie
gmmal- se gammel-
gallinsfigur m1 (mar.) figur de

galion, (fig.) conductor
gmme m1 (forklaring) cas

lapon
gllisk a2 galic
gmmel -t, gamle 1. (av hy

alder) btrn, vrstnic, n vrst:
bli ~ a mbtrni: en ~ kone o
bab; de gamle btrnii 2. (med
opphav i fortiden) vechi, de
altdat: fra gamle dager din
vremurile vechi 3. (tradisjonell)
av god ~ vane n virtutea unui
obicei vechi 4. (foreldet) nvechit,
demodat 5. (av en viss alder)
hvor ~ er han? ce vrst are?;
han er 30 r ~ are 30 de ani
gllon -en, - (ml) galon

gllupunderskelse m1 sondaj al
opiniei publice
glmannsverk n3 prostii,
nebunii
glning m1 nebun
galn m1 galon, tres
galpp m1 galop
galoppre vi2 a galopa, a alerga
n galop
gmmeldags a2 demodat,
perimat, nvechit
glskap m1 nebunie
glte m1 (zool.) vier
gmmel|dans m1 dans popular.

~gresk m1 (lingv.) greac veche.
~modig a2 btrnesc, de mod
veche. ~norsk m1 (lingv.) limba
norvegian veche. ~testamentlig
a2 privitor la Vechiul Testament
galvanisre vt2 a galvaniza

galvnisk a2 galvanic
gamsje m1 ghetr, jambier
gmbe m1 (mus.) viola da gamba
gmbier m2 gambian
gmbler [gmbler] m2 juctor
de jocuri de noroc
gmmen n med fryd og ~ cu

veselie
game [geim] n1 joc, (i kort etc.)

partid
gamp m1 cal de lucru

gand m1 vrjitorie (lapon)
gmle|by m1 ora vechi. ~hjem

-met, - cmin de btrni
gne m1 (anat.) palat, cerul gurii

gneseil n1 (anat.) vl palatin
gmling m1 btrn, mo
gang1 m1 oar, dat: n av

gangen unul cte unul; n ~ for
alle o dat pentru totdeauna; en ~
gmma|globulin n3
gamaglobulin. ~strling m1
radiaie gama
232

imellom din cnd n cnd; denne

gangen de data asta; flere ganger
de mai multe ori; hver ~ de
fiecare dat; siste ~ data trecut
det var en ~ en konge a fost
odat un rege; tre ganger tre er
ni trei ori trei fac nou
mare
gang2 m1 1. (gangart) mers,

umblet 2. (virksomhet)
desfurare: g i ~ med noe a
ncepe ceva; sette noe i ~ a pune
ceva n micare
gpestokk m1 stlp al infamiei
gap n1 1. (munn) gur 2. (pning)

deschiztur: dra str p vidt ~
ua e larg deschis 3. (avgrunn)
prpastie
gpe vi1 a deschide gura, (stirre)
a se holba
gpskratt -en, - hohot de rs
garnt m1 garant
garantre vt2 a garanta
gang3 m1 1. (rom) coridor, culoar

2. (i gruve) galerie 3. (kanal)
canal, conduct
garant m1 garanie: gi ~ for noe

a da garanii pentru ceva
gngbar a1 (gyldig) valabil,

(alminnelig) curent, obinuit
garsje m1 garaj
garantst m1 garant
garsje|hus n1 parcare, parcaj
(cu mai multe niveluri). ~port m1
u de garaj
gng|bro m1 pasarel. ~jern n1

balama. ~lag n1 mers, umblet.
~sperr m1 febr muscular. ~syn
n1 (fig.) capacitate de a evalua.
~vei m1 crare
gard/grd m1 ferm, gospodrie

agricol
gnge1 m1 mers, pas
grdbruker/grdbruker m2
fermier
gnge2 vt1 a multiplica, a nmuli:
gardnia -en, -ier (bot.) gardenie
gnglion m1 (anat.) ganglion
gardre vr2 a se proteja, a se pzi
gangrn m1 (med.) gangren
garderbe m1 (p teater etc.)

vestiar, (klr) garderob
gangrens a1 (med.) cangrenat,

gangrenos
garderbeskap n1 garderob,
dulap de haine
gngster m2 gangster, bandit
gardn m1 perdea: trekke for

gardinene a trage perdelele
gnske adv. destul de, cam: ~

godt destul de bine; ~ liten mic
de tot; et ~ stort hus o cas chiar
gardn|preken m1 mustrare.
233

~stang -en, -stenger galerie

(pentru perdele). ~trapp m1
scar de cas
garn n1 fir, (til fangst) nvod
masc de gaze. ~pedal m1 (auto)

accelerator. ~pistol m1 pistol cu
gaze. ~rr n1 conduct de gaze.
~verk n3 uzin de gaz
garnre vt2 a garnisi, (p klr) a

pune o garnitur
gsse1 m1 (zool.) gscan

gsse2 vr1 a se delecta
grn|fiske n2 pescuit cu nvod.

~nste n2 ghem de fir. ~vinde m1
vrtelni
gsse3 vt1 1. (bruke gass p) a

gaza 2. (gi gass) (auto) a accelera,
a ambala motorul
garnisn m1 (mil.) garnizoan
gast m1 (mar.) marinar
grpegenitiv m1 (lingv.,
forklaring) construcie genitival
cu pronumele posesiv sin
gstritt m1 (med.) gastrit

gastronm m1 gastronom
gastronom m1 gastronomie
grtner m2 grdinar
gastronmisk a2 gastronomic
gartner n3 grdin
gte m1 strad: p gaten pe

strad; mannen i gata omul de
rnd; p pen ~ n plin strad;
g over gaten a trece strada;
trekke p gata a face trotuarul
grve vt1 a tbci

grver m2 tbcar
garver n3 tbcrie
grvesyre m1 (kjem.) tanin
gte|barn n1 copil al strzii.

~dr m1 u la strad. ~feier m2
mturtor. ~gutt m1 trengar,
derbedeu. ~hjrne n2 col de
strad. ~jente m1 prostituat.
~kjkken n3 bufet expres,
snack-bar. ~kryss n1 intersecie,
rscruce. ~lys n1 felinar.
~nummer -et, -numre numr de
strad. ~opptyer (pl.) dezordine
pe strad. ~selger m2 vnztor
ambulant. ~stein m1 piatr de
pavaj. ~trafikk m1 circulaie de
grvet a4 (fig.) ncercat, cu

experien
gsbind n1 bandaj de tifon
gasll m1 (zool.) gazel
gsje m1 onorariu, salariu
gass m1 gaz
gss|beholder m2 rezervor de
gaz. ~bluss n1 ochi la aragaz.
~formig a2 gazos. ~kammer -et,
-kamre camer de gazare.
~komfyr m1 aragaz. ~ledning
m1 conduct de gaze. ~maske m1
234

pe strad. ~uorden m1 dezordine

de pe strad
ascultat de cineva
gigerteller m2 contor
Geiger-Mller
gtelangs adv. de-a lungul

strzilor
geil a1 (zool.) n clduri
gatt n1 1. (zool.) anus 2. (mar.,

pning) gaur de ap
geip m1 grimas, strmbtur
gttfinne m1 (zool.) nottor anal
gipe vi1 a face grimase, a se

strmba
gauk- se gjk-
gisha m1 ghei
gule vi1 a urla
gistlig a2 bisericesc, ecleziastic
gupe m1 (zool.) rs, linx
gistlighet m1 cler, preoime
gve m1 dar, cadou, (fig.) talent
geit m1 (zool.) capr
gvekort n1 felicitare cadou
gite|bukk m1 (zool.) ap.

~killing m1 (zool.) ied. ~rams m1
(bot.) rscoage
gavl m1 fronton, perete frontal

gvlvegg m1 perete frontal
gvmild a1 darnic, milostiv
gitete a3 afectat, prefcut
gavtt m1 gavot
gitost m1 (norsk ost) brnz de

capr
G-dr m1 (mus.) sol major
gkko m1 (zool.) gecko
G-punkt n3 punctul G
gelatn m1 gelatin
gebrde vr1 a se comporta
gel m1 1. ) (matrett) jeleu, piftie

2. (til hr) gel
gebt n3 domeniu, bran

gebss n3 protez dentar
geldd n3 rnd, ir
gebrkkelig a2 fragil, slab
gelide vt1 a nsoi
gebrkken -t, -brokne

gebrokkent norsk norvegian
stricat; snakke gebrokkent a
vorbi stricat
gelnder -et, -dre balustrad,

parapet
gem a1 cinstit, sportiv
gemkk n3 ncpere, camer
gebrsdag m1 zi de natere
gebr n3 tax
geml m1 so
gehr n1 ureche muzical:

absolutt ~ ureche muzical
absolut: finne ~ hos noen a fi
gemn a1 1. (allmenn) obinuit 2.

(sjofel) josnic, abject
gemnslig a2 jovial
235

gmse m1 (zool.) capr neagr
generll -lt, -lle general,

universal
gemtt n3 fire, temperament:

berolige gemyttene a calma
spiritele
generre vt2 a genera

genrisk a2 generic
gemttlig a2 jovial
gense m1 genez
gen -en/-et, -er (biol.) gen
genetkk m1 genetic
gnbank m1 banc de gene
gentisk a2 genetic
genealog m1 genealogie
gen n3 geniu
generl m1 (mil.) general
genil a1 genial
generl|direktr m1 director
general. ~forsamling m1 adunare
general. ~konsul m1 consul
general. ~lytnant m1 (mil.)
general-locotenent. ~major m1
(mil.) general-maior. ~prve m1
repetiie general. ~sekretr m1
secretar general. ~stab m1 (mil.)
stat major. ~streik m1 grev
general. ~tabbe m1 greeal
enorm
genstrek m1 isprav formidabil

genitl a1 genital
genitlier (pl., anat.) organe
genitale
gnitiv m1 (lingv.) cazul genitiv:
st i ~ a fi n cazul genitiv
genm -et, - (biol.) genom
gnre/sjnger m1 gen
gnser m2 pulover
generalisre vt2 a generaliza
gntleman -, -men gentleman,

domn, cavaler, om de onoare
generalisring m1 generalizare
genun a1 veritabil, pur
generasjn m1 generaie
gnus -en, - (lingv.) gen
generasjns|klft m1
decalaj/prpastie ntre generaii,
deosebiri de concepii dup
vrst. ~skifte n2 alternan a
generaiilor
geogrf m1 geograf
geograf m1 geografie
geogrfisk a2 geografic
geolg m1 geolog
geolog m1 geologie
gnerativ a1 (lingv.) generativ: ~

grammatikk gramatic
generativ
geometr m1 geometrie
gergier m2 georgian, gruzin
georgne m1 (bot.) dalie
genertor m1 (tekn.) generator

236

gergisk a2 georgian
cerbului
geosntrisk a2 geocentric
gevr n3 puc
geprd m1 (zool.) ghepard
gevr|kolbe m1 pat de puc.

~lp n1 eav de puc
gernium -en, -ier (bot.) muca
gysir m1 gheizer
geriatr m1 (med.) geriatrie

geritrisk a2 (med.) geriatric
ghanser m2 ghanez
gerkt m1 (tekn.) pervaz
gi ga(v), gitt, vrt 1. (overrekke) a

da, a nmna 2. (forre) a da, a
drui, a face cadou 3. (gi ut kort) a
mpri (crile) 4. (fremfre) a
prezenta, a juca 5. (avkaste) a
produce, a aduce 6. (med
preposisjon, adverb) ~ etter a
ceda; ~ opp a abandona; ~
tilbake a napoia; ~ tilbake
penger a da restul; ~ ut a publica
~ noe videre a transmite ceva 7.
(refleksivt) det gir seg nok o s
mearg; ~ seg tid a nu se grbi; ~
til grte a se pune pe plns; ~
seg ut for vre a se da drept
gerlja m1 gheril
gerljakrig m1 rzboi de gheril
germner m2 teuton, german
germanst m1 germanist
germanistkk m1 germanistic
germnsk a2 germanic
gerndium n (lingv.) gerunziu
gesndt m1 ministru
plenipoteniar
gesms m1 (tekn.) corni
geskjft m1 munc, profesiune
geskjftig a2 mereu n activitate
Gess m1 (mus.) sol bemol
gbbon m1 (zool.) gibon
gest m1 gest
gid adv. s dea Dumnezeu
gestltpsykologi m1 gestaltism
gdde gadd, giddet, vt (orke) a fi

n stare s: jeg gadd vite det a
vrea s tiu asta; jeg gidder ikke
n-am chef
gestapst m1 gestapovist
gestikulre vi2 a gesticula
gstus -en, gester gest
gddels a1 fr vlag
gtto m1 ghetou
gift1 m1 otrav, venin
gevnt n3 draperie
gift2 a2 (mann) cstorit, nsurat,

(kvinne) cstorit, mritat
gevnst m1 1. (vinning) profit,

ctig 2. (premie) premiu
gft|beger -et, -gre cup cu
gevr n3 (zool.) coarne ale

237

giljotn m1 ghilotin
otrav. ~gass m1 gaz toxic.

~kjertel -en, -tler gland cu
venin. ~mord n1 omor prin
otrvire. ~slange m1 arpe
veninos. ~stoff n3 substan
toxic, toxin. ~tann -en, -tenner
(zool.) dinte veninos. ~utslipp n1
scurgere de gaz toxic
gin m1 gin
gnseng m1 (bot.) ginseng
gips m1 ghips, ipsos
gps|avtrykk n1 mulaj de ghips.
~bandasje m1 (med.) bandaj de
ghips
gpse vt1 (med.) a pune n ghips
gfte vrt1 1. (transitivt) a nsura, a

cstori 2. (refleksivt) a se
cstori, a se nsura, (om kvinner)
a se mrita
gir n1 (auto) vitez: sette i frste

~ a cupla n viteza nti; skifte til
annet ~ a trece n viteza a doua
gre vi1 (auto) a schimba viteza
gfte|kniv m1 Kirsten ~
peitoare. ~ring m1 verighet.
~tanker g i ~ avea de gnd s se
cstoreasc
girre vt2 a vira

girring m1 virare
gr|kasse m1 (auto) cutie de
viteze. ~stang -en, -stenger
(auto) levier de (schimbare de)
viteze
gfterml n1 cstorie
gftig a2 otrvitor, veninos, toxic:
~ tunge limb veninoas
gftighet m1 venimozitate,
(kjemisk) toxicitate
girlnder m2 ghirland
ggabyte -en, - (IKT) gigabyte,

gigabait
gisp n1 icnet
gignt m1 colos, gigant
giss m1 (mus.) sol diez
gro m1 virament, transfer

gspe vi1 a icni
gigntisk a2 gigantic
gsse vt1 a ghici
gigg m1 (vogn) trsuric uoar
gssel -et, gisler ostatic
ggolo m1 gigolo
gsseldrama n3 dram cu ostatici
gikt m1 (med.) gut, artrit
gitr [gi-] m1 (mus.) chitar
gktfeber m3 (med.) febr

gutoas
gitarst [gi-] m1 chitarist

gitr|solo [gi-] m1 (mus.) solo de
chitar. ~streng [gi-] m1 (mus.)
coard de chitar
gktisk a2 gutos
gild a1 grandios, impozant
238

gtter [gi-] -et, gitre (pl.) gratii
~ganger m2 1. (spkelse) strigoi

2. (som stadig dukker opp) lucru
care revine mereu. ~gi -ga(v),
-gitt, vt a reprezenta, a reproduce.
~givelse m1 reproducere. ~gjeld
m1 1. (vederlag) recompens: til
~ n schimb 2. (mottrekk) revan,
represalii. ~gjelde vt2 a rsplti:
~ ondt med godt a rsplti binele
cu rul. ~gjeldelse m1 revan.
~grodd a2 n paragin. ~innfre
vt2 a reintroduce. ~kalle -kalte,
-kalt, vt a reconvoca. ~kjenne
-kjente, -kjent, vt a recunoate.
~kjennelse m1 recunoatere.
~kjennelig a2 recognoscibil.
~kjp n1 rscumprare. ~klang
m1 ecou. ~levende a3
supravieuitor. ~lyd m1 ecou,
rsunet: gi ~ a avea rsunet.
~oppbygge -bygde, -bygd, vt a
reconstrui. ~oppfriske v1 a
renvia. ~opplive v1 a reanima, a
renvia. ~oppliving m1
reanimare. ~opprette vt1 a
restabili. ~oppst -sto(d), -sttt,
vi a nvia. ~oppta -tok, -tatt, vt a
relua. ~reise vt2 a restabili.
~skape vt2 a recrea. ~skinn n1
reflex. ~speile vt1 a reflecta.
~stridig a2 recalcitrant,
ncpnat. ~st -sto(d), -sttt, vi
a rmne. ~syn n1 revedere: p ~
la revedere. ~ta -tok, -tatt, vrt a
giv m1 1. (i kortspill) servit 2. (

innsats) iniiativ
gvende a3 fructuos, (nyttig)
folositor
gver m2 donator
gjlle vi1 a rsuna
gjdde m1 (zool.) tiuc
gjeld m1 datorie: sette seg i ~ a se
ndatora
gjlde1 gjaldt, gjeldt, vi 1. (vre
gyldig) a fi valabil 2. (ang) det
angr ikke meg nu m privete;
hva meg angr ct despre mine
gjlde2 vt1 a castra
gjld|bundet -, -bundne plin de
datorii. ~fri -tt, -e fr datorii.
~okse m1 (zool.) bou
gjlding m1 castrat
gjldsbrev n3 titlu de crean
gjlle m1 (zool.) branhie
gjmme1 n2 loc de pstrare
gjmme2 gjemte, gjemt, vt 1. (ta
vare p) a pstra, a conserva 2.
(skjule) a ascunde
gjmmested -et, -er ascunzi
gjmsel -slet, -sler leke ~ a se
juca de-a v-ai ascunselea
gjn|bruk m1 reciclare. ~finne
-fant, -funnet, vt a regsi. ~forene
vt1 a reuni. ~fde vt2 a regenera.
239

(se) repeta. ~valg n1 realegere.

~vei m1 scurttur. ~velge
-valgte, -valgt, vt a realege.
~vinne -vant, -vunnet, vt 1. (f
igjen) a rectiga 2. (bruke igjen)
a recicla, a recupera. ~vinning
m1 reciclare. ~visitt m1 gjre ~ a
ntoarce vizita. ~vrende a3 care
a rmas
~drfte vt1 a discuta n amnunt.

~fart m1 pasaj. ~frossen -frosset,
-frosne nfrigurat. ~fre vt2 a
realiza, a efectua. ~fring m1
execuie, realizare. ~gang m1 1.
(ferdsel) trecere 2. (passasje)
pasaj 3. (granskning) examinare,
analiz. ~gripende a3 radical,
temeinic. ~g -gikk, -gtt, vt 1.
(gjennomleve) a trece prin, a
suferi: hun har gjennomgtt
mye a trecut prin multe 2.
(behandle) a parcurge, a studia.
~gende a3, adv. 1. (alminnelig)
general, predominant 2. (adverb)
n general. ~hulle vt1 a guri, a
perfora. ~leve vt3 a trece prin, a
tri. ~lyse vt2 (med.) a supune
unui examen radiologic. ~reise
m1 p ~ n trecere. ~se -s, -sett,
vt a examina. ~siktig a2
transparent, strveziu. ~skue vt1
a dezvlui, a descoperi. ~slag n1
(fig.) sprijin, (forstelse)
nelegere. ~snitt n1 medie: i ~ n
medie. ~snittlig a2, adv. mediu,
(adv.) n medie. ~stekt -, -e perf.
part. ntreptruns, bine fript.
~strmme -strmte, -strmt, vt
(fig.) a umple, a coplei. ~syn n1
revizuire, corectare. ~trekk m1
curent: det er ~ trage, e curent.
~trenge vt2 a ptrunde.
~trengende a3 ptrunztor,
gjendrive -drev, -drevet, vt a

dezmini
gjnferd n1 strigoi
gjeng m1 1. (arbeidslag) echip
2. (gruppe) grup 3. (lyssky klikk)
gac, hait
gjnge n2 (tekn.) filet: vre i god
~ a merge bine
gjengs a2 obinuit, comun
gjnmle n2 ta til ~ a replica, a
riposta
gjnnom prep. 1. (sted) prin,
printre: ~ hele boka n ntreaga
carte; reise ~ Norge a cltori
prin Norvegia 2. (tid) prin, de-a
lungul: ~ rene de-a lungul anilor
3. (via) prin intermediul, cu
ajutorul: jeg fikk vite det ~ ham
am aflat-o de la el
gjnnom|arbeide vt1 a trece prin,
a parcurge. ~barket a4 (fig.)
ncercat, clit. ~blt a1 ud
leoarc. ~bore vt1 a strpunge.
~brudd n1 f sitt ~ a se afirma.
240

penetrant. ~vt a1 ud leoarc,

murat
gjest m1 musafir, oaspete
gjnopplivingsforsk n1
ncercare de reanimare
gjste|arbeider m2 muncitor
strin. ~bok -en, -bker carte de
oaspei. ~bud n1 festin.
~foreleser m2 confereniar
invitat. ~rom -met, - camer de
oaspei
gjste vt1 a vizita
gjnpart m1 copie, duplicat

gjensdig a2 reciproc, mutual
gjensdighet m1 reciprocitate
gjnstand m1 1. (ting) lucru,
obiect 2. (emne) obiect, tem,
materie
gjst|fri -tt, -e ospitalier,

primitor. ~frihet m1 ospitalitate.
~giveri n3 han, osptrie. ~mild
a1 1. (gjestfri) ospitalier 2.
(vennlig) mbietor, plcut
gjntakelse m1 repetiie
gjntakingstilfelle n2 (jur.) caz
de recidiv
gjte v2 a pstori
gjenvrdighet m1 (plur.)
suprri, probleme
gjter m2 pstor, cioban

gjterhund m1 cine ciobnesc
gjrde n2 gard, ngrditur
gjtning m1 ipotez, presupunere
gjrde v1 ~ inn a mprejmui
gjtord n1 renume
gjrde|sag m1 (tekn.) ferstru

pentru tieri nclinate. ~stolpe m1
stlp de gard
gjtte vt1 a ghici

gjttekonkurranse m1 concurs
de ghicitori
gjrne adv. cu plcere, bucuros:

mer enn ~ cu cea mai mare
plcere
gjev a1 stimat, respectat

gjr m1 drojdie
gjre1 v1 a fermenta
gjrning m1 1. (handling) fapt,

aciune 2. (arbeid) lucru, ocupaie
gjre2 v1 (tekn.) a tia lemn la 45

de grade
gjrningsmann -en, -menn

fpta
gjrrig a2 zgrcit, avar
gjre3 subst. det er noe i ~ aici

se pune ceva la cale
gjrrigknark m1 zgrcit
gjring m1 fermentare
gjesp m1 cscat
gj vi4 a ltra
gjspe vi1 a csca
gjdsel -en, -sler ngrmnt,

241

gjdselspreder m2 (tekn.)
main de mprtiat
ngrmntul
skal jeg ~ av paraplyen? unde s

pun umbrela? 7. (refleksivt) det
gjr seg e de efect; det kan la seg
~ se poate face
gjgler m2 scamator,
prestidigitator, bufon, clown
gjreml n1 activitate, treab

gjrlig a2 realizabil, posibil
gjk m1 (zool.) cuc
gjrme m1 noroi
gjk|unge m1 (zool.) pui de cuc.

~ur n1 ceas cu cuc
gjrmete a3 noroios
gjn n1 drive ~ med noen a-i

bate joc de cineva
gjrs2 subst. gjre noe p ~ a

face ceva cu intenie
gjre gjorde, gjort, vrt 1. (lage, f

til) a face, a efectua, a realiza: ~
inntrykk a face o impresie bun;
~ motstand a opune rezisten; ~
en reise a face o cltorie 2.
(bety) face: det gjr ingenting nu
face nimic, nu-i nimic 3. (f til
bli) ~ seg forsttt a se face
neles; f noe gjort a realiza
ceva; ~ noen lykkelig a face pe
cineva fericit; ~ en kvinne
gravid a lsa o femeie nsrcinat
4. (utfre) ~ sitt beste a face tot
posibilul 5. (brukt som
gjentakelse) blir du med? - ja,
det gjr jeg vii i tu? - da, vin 6.
(med preposisjon/adverb) ~ etter
a imita; ~ i buksene a face n
pantaloni; ~ om p noe a reface
ceva; ~ opp a cdea de acord ~
noen til noe a face pe cineva
ceva; ~ seg til a-i da aere; hva
gjrtler m2 almar, cldrar
gunoi
gjrs1 m1 (zool.) alu
glad a2 vesel, bucuros (over) de,

(tilfreds) mulumit (med) de:
glade farger culori vesele; en ~
nyhet o tire mbucurtoare;
vre ~ i noen a ine la cineva
gldelig adv. fr nicio problem,
cu plcere
gladitor m1 gladiator
gladilus -en, -ler (bot.) gladiol
gld|lynt a2 vesel. ~melding m1
veste bun
glam -met, - ltrat, hmit
glne vi2 a se holba (p) la
glans m1 strlucire, lustru: i all
sin ~ n toat splendoarea sa; med
~ n mod strlucit
glns|bilde n2 (fig.) prezentare
prea pozitiv. ~ls a1 mat, fr
strlucire. ~nummer -et, -numre
numr de succes, punct de
242

atracie
izolare
glasre v2 (bakverk) a glasa,

(keramikk) a smlui
glatthret a4 cu prul lins
glasiolg m1 glaciolog
glaukm n1 (med.) glaucom
glass n1 1. (stoff) sticl 2. (plate

avglass) geam 3. (drikkeglass)
pahar: et ~ vann un pahar cu/de
ap 3. (syltetyglass) borcan
glde1 m1 bucurie, plcere: med

~ cu plcere; til min store ~ spre
marea mea bucurie; gjre noen
en ~ a-i face cuiva o bucurie
glssaktig a2 sticlos: et ~ blikk o

privire inexpresiv
glde2 vrt1 1. (transitivt) a bucura

(noen) pe cineva, a-i face cuiva o
plcere: det gleder meg m
bucur, mi pare bine 2. (refleksivt)
a se bucura (over noe) de ceva; ~
seg til noe a atepta cu nerbdare
ceva, a se bucura dinainte de ceva
gltte v1 a netezi, (fig.) a alina
glss|blser m2 sufltor de sticl,

sticlar. ~dr m1 u cu geam.
~fiber m3 (tekn.) fibr de sticl.
~klar a1 (fig.) foarte clar.
~maleri n3 vitraliu. ~mester m3
geamgiu. ~rute m1 geam. ~vatt
m1 (tekn.) vat de sticl.
~veranda m1 geamlc. ~ye -t,
-yne ochi de sticl
gldelig a2 mbucurtor,
(oppmuntrende) ncurajator
gldes|dreper m2 persoan care
stric bucuria altora. ~rus m1
euforie
glassmanet m1 (zool.) meduz

glass-skjrer m2 (tekn.) diamant
gldestrlende a3 radios, fericit
glsskr n1 ciob de sticl
glfse vi1 a apuca cu gura
glasr m1 (p bakverk) glazur,

(p leirvare) smal
glmme glemt, glemt, vt a uita: ~

noe hjemme a uita ceva acas;
det har jeg helt glemt am uitat
cu totul; jeg har glemt hva han
heter am uitat cum l cheam
glatt a2, adv. 1. (om overflate)

neted, lucios, lustruit: slipe noe ~
a lefui ceva 2. (om vei) alunecos
3. (om person) exagerat de amabil
4. (adverb) alt har gtt ~ toate au
mers strun
glemmebok -en, -bker g i

glemmeboken a fi dat uitrii
glmsel -en, -sler uitare
gltt|barbert fr barb i
musti. ~celle m1 celul de
glmsom/glemsk -t, -me/ a2

uituc
243

glmsomhet m1 lips de
memorie, uitare
glippe2 vi1 ~ med ynene a clipi

din ochi
glnne m1 lumini
glse vi1 a zmbi (batjocoritor), a

rnji
glnte m1 (zool.) gaie

gli gled, glidd, vi a (a)luneca,
(tekn.) a glisa: ~ i noe a aluneca
pe ceva; ~ fra hverandre a se
nstrina unul de altul; ~ ut av
hendene p noen a-i aluneca
cuiva printre degete
glssen -t, glisne rar, rrit
glid m1 det er god ~ este zpad

bun de schiat
glo2 v4 a se holba (p) la
gltre vi1 a strluci, a scnteia

gltter -tret, -tre 1. (pyntestas)
podoab 2. (pulver) sclipici (praf)
glo1 -en, glr jratic, jar: sitte
som p glr a sta ca pe jar
globl a1 global, universal
glde|flukt m1 zbor planat. ~fly

n1 planor. ~ls m1 fermoar
globalisring m1 globalizare
glbetrotter m2 globe-trotter
glmmer m2 1. (glans) strlucire

2. (mineral) mic
globuln n3 globulin
glbus m1 glob
glmre v1 (+fig.) a licri, a sclipi:

~ ved sitt fravr a strluci prin
absen
glrete a3 iptor
glrie m1 nimb, glorie, aureol
glmrende a3 eminent, minunat:

det gr ham ~ i merge excelent
glrd a1 nroit
glimt n1 licrire, sclipire, (gltt)

privire fugar: et ~ av hp o raz
de speran
glsebok -en, -bker vocabular
glmte vi1 a luci, a sclipi, a licri
glukse m1 glucoz
glse m1 cuvnt
glossr n3 glosar
glgge m1 ferestruic
glmtvis adv. din cnd n cnd
glup a1 (fam.) inteligent
glnse vi1 a luci
glpende a3 ~ appetitt foame de

lup
glipp subst. g ~ av noe a pierde

ceva
glupsk a2 lacom, avid
glppe1 glapp, glippet, vi 1.

(lsne) a se desface 2. (sl feil) a
eua, a da gre
glten n1 gluten
glten|fri -tt, -e fr gluten.
244

~holdig a2 cu gluten
freca la ochi
glykl m1 glicol
gndning m1 frecare, friciune
glysern/glyserol m1 glicerin
gner m2 zgrie-brnz
gld m1 1. (varme) dogoare,

cldur 2. (entusiasme) ardoare,
entuziasm
gnkke v1 1. (gni) ~ p fele a

scri la vioar; ~ seg i ynene a
se freca la ochi 2. (spare) a
economisi
glde vi1 1. (lyse) a fi rou 2.

(hete opp) a nclzi 3. (fig. ivre) a
fi plin de entuziasm
gnsse vi1 a freca, a friciona

gnist m1 scnteie: sl gnister a
face s sar scntei
glde|lampe m1 bec electric.

~trd m1 (tekn.) filament
gnstre vi1 a scnteia
gldende a3, adv. 1. (brennende)

aprins, nfocat 2. (lidenskapelig)
nflcrat, aprins 3. (adv.)
ptima
gnstrende adv. foarte: ~ kaldt

foarte frig
gnom m1 gnom, (dverg) pitic
gnstisk a2 gnostic
glgg1 m1 vin fiert (cu migdale i

stafide)
gnu m1 (zool.) gnu

gny n1 zgomot
glgg2 -gt, -gge detept
gnl n1 insistare, cicleal
gltt m1 (pning)
ntredeschidere, (glimt) licrire
gnle v2 a se ruga insistent (om)

pentru
gltte vt1 a ntredeschide
gal [gl] m1 (sport) gol
g-mll m1 (mus.) sol minor
gobelng n3 goblen
gnge gnog, gnagd, vt a roade: ~

kjttet av et bein a roade carnea
de pe un os
god a1 bun: alt godt! toate cele

bune!; ~ dag! bun ziua!; (du)
gode Gud! Dumnezeule mare!; ~
jul! Crciun fericit!; ~ morgen!
bun dimineaa!; ~ natt! noapte
bun!; gode nyheter tiri bune;
godt nyttr! Un An Nou fericit!;
~ virkning efect pozitiv; av gode
grunner din motive ntemeiate; ~
smak gust ales; en ~ stund destul
gnger m2 (zool.) roztor

gngsr n1 julitur
gnis m1 gnais
gnldre vi1 a ltra furios
gni gned, gnidd, vt a freca, a
friciona: ~ seg i ynene a se
245

de mult timp; i ~ tid n timp util; i

~ tro de bun credin; en ~ venn
un prieten bun; den er ~ ! asta-i
bun!; hva er det godt for? la
ce-i bun?; gi seg ~ tid a nu se
grbi; vr s ~ ! poftim!
(eiendeler) proprietate, avere: ~

og gull bani i avere 3. (varer)
(plur.) mrfuri 4. (metallmasse)
lingou
gds|eier m2 moier.
~ekspedisjon m1 oficiu de
predare a mrfurilor. ~tog n1 tren
de marf. ~trafikk m1 transport
de mrfuri. ~vogn m1 vagon de
marf
gdartet a4 (med.) benign

gd|bit m1 delicates. ~gjre
-gjorde, gjort, vr a se delecta
(med) cu. ~hjertet a4 milos,
inimos, generos. ~kjenne -kjente,
-kjent, vt a aproba, a omologa.
~kjennelse m1 aprobare,
omologare. ~kjent a2 acceptat.
~lune n2 dispoziie bun. ~lynt
a2 amabil, (fredelig) panic.
~modig a2 blnd, (tlmodig)
rbdtor. ~side m1 partea
pozitiv. ~skrive -skrev, -skrevet,
vt a credita. ~snakke v1 a vorbi
alintor (med) cu. ~ta -tok, -tatt,
vt a accepta. ~troende a3 credul,
ncreztor. ~villig a2 voluntar:
gjre noe ~ a face ceva de bun
voie
gdslig a2 blnd
godt adv. bine: jeg har det ~ mi
merge bine; ha det ~ ! rmi cu
bine!; jeg kan ~ gjre det pot
foarte bine s-o fac; det visste jeg
~ tiam asta prea bine
gdte vr1 a se bucura de necazul
cuiva
gdter bomboane, dulciuri
gdt|folk n1 (pl.) oameni
cumsecade ~ ! oameni buni!.
~gjre -gjorde, -gjort 1. (erstatte)
a rambursa 2. (bevise) a dovedi, a
documenta. ~gjrelse m1
(erstatning) indemnizaie, (lnn)
salariu
gde1 n2 1. (fordel) avantaj 2.

(god ting) bun: sosiale goder
bunuri publice
gdtkjps a3 ieftin, banal

gdtroenhet m1 credulitate
gde2 ha 100 kroner til ~ a avea

de ncasat 100 de coroane
gkart m1 cart
gold a1 1. (steril) steril, sterp 2.
(ubevokst) arid, uscat 3.
(formlsls) inutil
gdhet m1 buntate
gods n3 1. (jordeiendom) moie,
latifundiu, (herregrd) conac 2.
246

golf1 m1 (havbukt) golf
mai mare msur; til en viss ~

ntructva 2. (rang) grad, rang,
funcie: stige i gradene a fi
avansat n grad 3. (p skala) grad,
unitate de msur: seks grader
kaldt minus ase grade; 60
graders vinkel unghi de 60 de
grade
golf m1 (sport) golf

glf|bane m1 teren de golf.
~klle m1 cros. ~spiller m2
juctor de golf
golv se gulv
gmle vi1 a molfi
gmme m1 (anat.) gingie
gongng m1 gong, (rel.) toac
grd|byning m1 (lingv.)
comparaie. ~inndeling m1
gradare. ~vis adv. treptat,
progresiv
gonokkk m1 gonococ
gradre vt2 a grada
gonor m1 (med.) gonoree
gradring m1 gradaie
grdisk a2 den gordiske knute

nodul gordian
grdsforskjell m1 deosebire de
grad
gorlla m1 (zool.) goril
grfiker m2 grafician
gspel -en, -pler (mus.) gospel
grafkk m1 grafic
gter m2 got
grfisk a2 grafic
gotkk m1 stil gotic
graftt m1 grafit
gtisk a2 gotic, (sprk) limba

gotic
grafolg m1 grafolog
gourmnd m1 gurmand
grfse vt1 a scotoci, a cuta
gourmt m1 gurmet
gral m1 (rel.) gral
GPS (forkorting for Global

Positioning System) sistem de
poziionare global, GPS
gram1 -met, - gram
gondl m1 gondol
gondlbane m1 telegondol
grafolog m1 grafologie
gram2 -t, -me ~ i hu furios

grammatiklsk a2 gramatical,
corect din punct de vedere
gramatical
grabb m1 (tekn.) ben, cup

grbbe vt1 ~ til seg a nfca
grad m1 1. (utstrekning) grad,
treapt, intensitate: i hy ~ n
mare msur; i hyeste ~ n cea
grammtiker m2 gramatic
grammatkk m1 gramatic
247

grammtisk a2 gramatical,
referitor la gramatic
investigaie
granulrt -, -e perf. part.
granulat
grammofn m1 gramofon,
patefon
grpefrukt m1 (bot.) grepfrut
grammofnplate m1 disc de
patefon
gras- se gress-
grmse v1 a pipi
grasst adv. n plin vitez
grasis a1 graios, suplu
gran m1 (bot.) brad
gratng m1 sufleu
grant m1 1. (stein, smykke)

granat 2. (granateple) rodie 3.
(mil.) grenad, obuz
gratile n2 gratificaie
gratinre vt2 a gratina
grtis a3, adv. gratuit, (adv.)
gratis: gi noe ~ a da ceva gratis/n
mod gratuit
grant|eple n2 (bot.) rodie.

~splint m1 schij de obuz
grnbar n1 cetin
grtis|billett m1 bilet gratuit.

~eksemplar n3 exemplar gratuit
grand danois m1 (zool.) dog

danez
gratulnt m1 persoan care

felicit pe cineva
grnd|onkel -en, -kler fratele

bunicului/bunicii. ~tante m1 sora
bunicului/bunicii
gratulasjn m1 felicitare
gratulre vt2 a felicita:
gratulerer med dagen! la muli
ani! (aniversare)
grantt m1 granit
grn|kongle m1 (bot.) con de
brad. ~skog m1 (bot.) pdure de
brazi. ~tre -et, -trr (bot.) brad
grav m1 1. (renne, grop) an,

groap 2. (sted for dde)
mormnt: fra vugge til ~ din
leagn pn n mormnt
grnkvist m1 ramur de brad

grann n1 un pic, puin
grnne m1 vecin
grv|alvorlig a2 foarte grav.

~ferd m1 nmormntare. ~haug
m1 movil funerar. ~kapell n3
capel mortuar. ~laks m1 somon
n saramur. ~legge -la, -lagt, vt a
nmormnta, a nhuma. ~lund m1
cimitir. ~plass m1 loc de veci.
grnnelag n1 vecintate
granngvelig adv. clar,
ntr-adevr
grnske vt1 a scruta, a investiga
grnsking m1 scrutare,
248

~rst m1 voce sepulcral.

~skjending m1 profanare de
morminte. ~skrift m1 epitaf.
~sted -et, -er mormnt. ~sten m1
piatr funerar, (liggende)
lespede. ~l n1 (om eldre forhold,
omtrentlig) poman, praznic
(redskap) unealt 3. (sak) lucru:

det er ikke rare greier nu e mare
lucru
grve grov, gravd, vt a spa: ~

opp a dezgropa; ~ ned a ngropa
grein/gren m1 ramur, creang
grvemaskin m1 excavator
grker m2 grec
grie2 vrt3 1. (forklare) a lmuri,

a desclci 2. (gjre opp) a plti 3.
(klare) a izbuti, a reui 4.
(refleksivt) a se descurca
greip m1 furc
grver m2 gropar
grell -lt, -lle strident, iptor
gravre vt2 a grava
grmme gremte, gremt, vr a se

amr, a se mhni
gravrende a3 agravant:
graverende omstendigheter
circumstane agravante
grmmelse m1 mhnire, suprare

grend m1 sat, localitate
gravring m1 gravur, gravare
grnete a3 ramificat
gravd a2 gravid, nsrcinat
grnse1 m1 frontier, grani,

hotar: grensen mot Sverige
frontiera cu Suedia; det er en ~
for alt orice are o limit: dette
gr over alle grenser asta
depete orice limit; innenfor
en viss ~ pn la un anumit punct
graviditt m1 graviditate, sarcin

gravidittsprve m1 test de
sarcin
grving m1 spat
gravitasjn m1 gravitate
gravitre vi2 a gravita
grnse2 v1 ~ til noe a se nvecina

cu ceva; det grenser til galskap
e aproape o nebunie
gravr m1 gravur
gre vrt4 a (se) pieptna
gregorinsk a2 gregorian
grnse|land n1 ar nvecinat.
~ls a1 nemrginit, infinit,
enorm. ~omrde n2 regiune de
frontier. ~tilfelle n2 caz limit.
~vakt m1 paz a frontierei.
~verdi m1 valoare-limit
grei a1 1. (klar, lettfattelig) clar,

limpede 2. (omgjengelig)
prietenos, sociabil 3. (praktisk)
practic, comod
grie1 m1 1. (orden) ordine 2.
249

grsse vi1 a pate
grep n1 1. (tak) prindere,

nfcare 2. (hndlag) f ~ om
problemet a nelege problema 3.
(mus.) digitaie
grsselig a2 groaznic, oribil

grtten -t, gretne mofturos
grev n1 sap
grpa a3 excelent, remarcabil
grve m1 conte
grpet -, grepne micat,

emoionat
grevnne m1 contes
grvling m1 (zool.) viezure,
bursuc
gresk1 m1 limba greac: klassisk

~ limba greac veche
grvlinghund m1 (zool.) Teckel,

Dachshund
gresk2 a2 grec, grecesc

grsk-katolsk a2 (rel.)
greco-catolic
grvskap n3 comitat
gryhound m1 (zool.) ogar
grsk-ortodoks a1 (rel.)
greco-ortodox: den
gresk-ortodokse kirke Biserica
Greco-Ortodox
gribb m1 (zool.) vultur, (i den nye

verden) vultur din Lumea Nou
grid n1 (om eldre forhold) graie
grsk-romersk a2 greco-roman:
~ bryting lupte greco-romane
griljre vt2 a face pan
gress n1 iarb: bite i gresset a

muca pmntul; han har penger
som ~ e plin de bani
grill m1 grtar
grss|bane m1 (sport) gazon

natural. ~enke m1 vduv de
paie/de circumstan (persoan a
crei so este plecat pentru un
timp). ~enkemann -en, -menn
vduv de paie/de circumstan
(persoan a crei soie este
plecat pentru un timp). ~hoppe
m1 (zool.) lcust. ~kar n1 (bot.)
dovleac. ~klipper m2 main de
tuns iarba. ~lk m1 (bot.) arpagic.
~plen m1 peluz
grll|spyd n1 frigruie. ~stekt a2

la grtar
griljrmel n1 fin, pesmet

grlle1 m1 capriciu, toan
grlle2 vt1 a frige la grtar
grim -t, -me urt, hidos

grimse m1 grimas,
strmbtur: skjre grimaser a
face grimase
grme m1 (til hest) cpstru
grin n1 1. (geip) grimas 2.
(gapskratt) rnjet
grind m1 poart
250

grnd|hval m1 (zool.)
balen-pilot. ~stolpe m1 stlp de
poart
grsete a3 murdar
grne grein, grint, vi 1. (gjre

grimaser) a se strmba 2. (grte)
(fam.) a plnge
grskhet m1 aviditate
grsgrendt a2 cu populaie rar

grisk a1 lacom, avid, ahtiat
grssen -t, grisne rzle
grsunge m1 (zool.) purcel
grnebiter m2 om morocnos
grzzlybjrn m1 (zool.) grizzly
grnete a3 mofturos
gro vi4 a crete: ~ fast a prinde

rdcini; ~ igjen a se acoperi cu
iarb; sret har grodd igjen rana
s-a cicatrizat
grpe grep, grepet, vt 1. (ta tak i)

a prinde, a apuca: ~ sjansen a
profita de ocazie; ~ til vpen a
pune mna pe arme 2. (fange) a
aresta 3. (bevege) a mica, a
emoiona
grbian m1 bdran, mojic

gr|blad n3 (bot.) ptlagin.
~bunn m1 sol fertil, (fig.) teren
favorabil. ~dag m1 (i Norge) zi
suplementar de concediu
grpe|brett n3 (mus.) grif.

~redskap m1, n3 dispozitiv de
apucat
gre m1 (bot.) germen
grpende a3 emoionant
grogg m1 grog
gris m1 purcel, (+fig.) porc
grggy a3 groggy
grse vrt1 ~ (seg) til a (se)

murdri
grom -t, -me excelent, superb

grmgutt m1 favorit
grse|arbeid n3 murdrie. ~avl

m1 cretere a porcilor. ~bust m1
pr de porc/aspru. ~flaks m1
noroc fantastic. ~hus n1 (+fig.)
cocin. ~kjring m1 conducere
agresiv. ~prat m1 vorbire
porcoas. ~purke m1 (zool.)
scroaf. ~vr n1 vreme
urt/mizerabil
grop m1 groap, adncitur

gross1 n1 gros, 12 duzini
gross2 n1 det store ~ masele largi
grossrer m2 angrosist
grossst m1 angrosist
grossstfirma n3 firm de comer
cu ridicata
grotsk a2 grotesc, caraghios
grse- se svine-
grtte m1 grot, cavern
grseri n3 murdrie
251

grov a1 1. (kraftig, tykk, klumpet)

gros, grosier, dur: grovt salt sare
zgrunuroas; ~ sj mare agitat
2. (alvorlig) ~ feil greeal
grosolan 3. (unyansert) i grove
trekk n linii mari 4. (udannet)
grosolan, grosier
teren solid 2. (jordeiendom) g

fra grd og ~ a fi nevoit s
renune la domiciliu i avere 3.
(havbunn) g p ~ a se scufunda
4. (fundament) fundament,
temelie
grunn2 m1 (rsak) cauz, motiv,
pricin: av en eller annen ~
dintr-un motiv sau altul; gyldig ~
motiv valabil; av hvilken ~ ? de
ce?; p ~ av noe/at din cauza
unui lucru/c; uten ~ degeaba,
fr motiv
grv|arbeid n3 munc
necalificat. ~brd n1 pine din
fin integral, pine neagr.
~bygd a2 butucnos. ~kornet a4
cu boabe mari, (fig.) vulgar.
~masket cu ochiuri mari.
~sortere vt2 a face o prim
sortare
grunn3 -nt, -nne puin adnc,

(fig.) superficial
grvhet m1 grosolnie, mojicie
grnn|arbeid n3 lucrri de baz.

~belp n1 sum de baz. ~boring
m1 foraj. ~eier m2 proprietar
funciar. ~element n3 element de
baz. ~fag n1 (ped., foreldet) curs
universitar de baz, studii de un
an. ~feste vt1 a consolida. ~fjell
n1 fundament stncos. ~flate m1
suprafa a bazei. ~forsking m1
cercetare de baz. ~gi -ga(v),
-gitt, vt a justifica. ~holdning m1
atitudine de baz. ~kurs n3 curs
de baz. ~lag n1 baz, temelie.
~legge -la, -lagt, vt a fonda, a
ctitori, a ntemeia. ~leggende a3
fundamental, elementar. ~legger
m2 ctitor, fondator, ntemeietor.
~linje m1 (geom.) baz. ~lov m1
grvis m1 banc deocheat

gru m1 groaz, oroare
grble v1 a medita, a reflecta
grubler n3 reflectare, meditare
gre vr1 ~ seg til noe a-i fi
groaz de ceva
grelig a2 ngrozitor, groaznic
grfull a1 oribil, teribil
grums n1 drojdie
grmset a2 tulbure
grndig a2 minuios,
contiincios, (dyptgende)
temeinic: grundige kunnskaper
cunotine solide
grunn1 m1 1. (mark) teren, sol ha
fast ~ under fttene a sta pe
252

constituie. ~lnn m1 salariu de

baz. ~ls a1 nentemeiat,
nefondat. ~mur m1 fundaie,
temelie. ~pensjon m1 pensie
social de baz. ~prinsipp n3
principiu de baz. ~setning m1
principiu, axiom. ~skole m1
(omtrentlig) coal general
obligatorie. ~skudd n1 lovitur
de graie. ~stein m1 piatr de
temelie. ~stoff n3 (kjem.)
element, corp simplu. ~stte vi2 a
se mpotmoli. ~syn n1 concepie
de baz. ~tall n1 numeral
cardinal. ~tanke m1 idee
principal. ~tekst m1 text
original. ~vann n1 ap freatic.
~voll m1 fundament
de grup. ~reise m1 cltorie n

grup. ~sex m1 sex n grup.
~terapi m1 terapie colectiv/n
grup
gruppre vt2 a grupa
gruppring m1 grupare
grus m1 pietri, prund: byen
ligger i ~ oraul zace n ruine
grse v1 a aterne pietri,a pietrui
grsom -t, -me crud, crunt
grsomhet m1 cruzime
grstak n1 carier de piatr
grut m1 za, drojdie
grve m1 min
grve|arbeider m2 miner. ~drift
m1 minerit, exploatare minier.
~gang m1 galerie de min
grnne1 m1 (i vann) poriune

puin adnc, banc de nisip
gry vi4 dagen gryr se lumineaz

de ziu
grnne2 vr1 1. (bygge seg p) a

se baza pe 2. (gi grunnstrk) a da
cu grund
gryn n1 arpaca, (lite korn) bob

grndr m2 fondator
grnsuppe m1 ciorb cu arpaca
grnne3 v1 a medita (over) la, a

reflecta
grynt n1 grohit
grnte vi1 a grohi
grnning m1 (maling) grund
grte m1 oal, crati, caserol
grnnlovfestet a4 constituional
grte|ferdig a2 semi-preparat.
~klut m1 ervet termoizolant.
~rett m1 caserol
grnnlovs|dag m1 (i Norge) ziua

constituiei/17 mai. ~stridig a2
anticonstituional
grppe m1 grup, grup, colectiv
grtidlig adv. dis-de-diminea
grppe|arbeid n3 munc n
echip/grup. ~bilde n2 fotografie
grderik a1 fertil, fecund
grde m1 recolt
253

grft m1 an
grntareal n3 spaiu verde
grfte vt1 a drena
grpp n1 psat, urluial
grfting m1 drenare
grss n1 fior
grnlands|hund m1 (zool.) cine

groenlandez. ~hval m1 (zool.)
balen de Groenlanda. ~sel m1
(zool.) foc de Groenlanda
grsse vi1 a se nfiora

grsser m2 film/roman de groaz
grt m1 terci, psat
grtete a3 ca terciul: ~ stemme
glas rguit
grnlender m2 groenlandez
grnn -nt, -nne verde, (fig.) crud,
necopt: i det grnne la iarb
verde; grnt parti (pol.) partid al
verzilor; ~ str (med.) glaucom;
i hans grnne ungdom n prima
lui tineree; bli ~ a (se) nverzi; f
grnt lys (fig.) a primi lumin
verde
gr -tt, - gri, cenuiu, sur: grtt

hr pr crunt; bli gr(hret) a
ncruni
grbein m1 (zool.) lup
grdig a2 lacom, avid
grdighet m1 lcomie, aviditate
gr|gs -en, -gjess (zool.)
gsc-de-var. ~hret a4 crunt.
~lysning m1 prima lumin a zilei.
~mke m1 (zool.) pescru
argintiu. ~sei m1 (zool.) cod
negru. ~sone m1 zon gri. ~spett
m1 (zool.) ghionoaie sur.
~sprengt -, -e ncrunit,
grizonant. ~spurv m1 (zool.)
vrabie de cas. ~trost m1 (zool.)
sturz-de-iarn. ~verk n3 blan
(de iarn) a veveriei. ~vr n1
vreme mohort
grnnes grntes, grnnes, vi a

(se) nverzi
grnn|fink m1 (zool.) florinte.
~kl m1 (bot.) varz Kale. ~sisik
m1 (zool.) scatiu. ~spett m1
(zool.) ghionoaie verde. ~spe m1
spun verde
grnnlig a2 verzui
grnnsak m1 legum, (pl.)
zarzavat
grnnsak|dyrking m1
legumicultur. ~suppe m1 sup
de legume
grlig a2 suriu
grne vi a ncruni
grnnskolling m1 puti, mucos
grt m1 plns: briste i ~ a

izbucni n plns
grnnsvr n1 gazon, peluz

grnske m1 verdeaa zidurilor
grte grt, grtt, vi a plnge

254

grtekone m1 bocitoare
pios, (nedsettende) bigot
grtkvalt a2 a fi gata de plns
gudfrktig a2 credincios
guno m1 guano
gudnne m1 zei
guatemalner m2 guatemalez
gds|bespottelse m1 blasfemie.
~forlatt a2 uitat de Dumnezeu,
deprtat. ~frykt m1 team de
Dumnezeu. ~jammerlig a2
mizerabil, de plns. ~tjeneste m1
(rel.) slujb religioas, serviciu
divin. ~tro m1 (rel.) credin
gbbe m1 moneag, mo
gud m1 1. (guddommelig vesen)
zeu, divinitate 2. (Gud)
Dumnezeu: herre ~ ! Doamne
Dumnezeule!; ~ og hvermann
tot omul, oricine; ~ vet hvem un
te miri cine; ~ skje lov! slav
Domnului!; for Guds skyld
pentru numele lui Dumnezeu; ~
vet om numai Dumnezeu tie
dac
gdsens a3 complet, absolut

gdskjelov adv. slav Dumnului,
din fericire
gffen -t, -gufne dezagreabil,
neplcut
gd|barn n1 fin. ~bendet a4

foarte talentat. ~datter -en, -dtre
fin. ~far -en, -fedre (ved dp)
na. ~ls a1 ateu, ateist. ~mor
-en, -mdre (ved dp) na
guide1 [gaid] m1 ghid

gide2 [gaid] vt1 a conduce un
grup de turiti
guinener m2 guineean
gul a1 galben: gule erter mazre
galben; sl noen ~ og bl a bate
pe cineva mr
gddom -men, -mer zeitate

guddmmelig a2 1. (som gjelder
Gud) divin 2. (storartet) excelent,
superb
glasj m1 gula
gle m1 glbenu
gde|bilde n2 idol. ~drikk m1

nectar, (fig.) butur delicioas.
~dyrkelse m1 venerare a lui
Dumnezeu. ~gave m1 talent
nnscut. ~lre m1 mitologie.
~verden m1 lume a zeilor
gull n1 aur: god som ~ bun ca

pinea cald; love noen ~ og
grnne skoger a-i promite cuiva
marea cu sarea
gll|alder -en, -dre epoc de aur.
~armbnd n1 brar de aur.
~bryllup n3 nunt de aur. ~fisk
m1 (zool.) caras-auriu. ~fugl m1
gdelig a2 1. (som gjelder Gud)

dumnezeiesc 2. (from) evlavios,
255

skyte gullfuglen a face o partid

bun. ~funn n1 zcmnt de aur.
~graver m2 cuttor de aur.
~gruve m1 min de aur, (fig.)
surs bogat de informaii.
~hamster -en, -tre (zool.)
hamster sirian/auriu. ~kantet a4
(fig.) de valoare de prim rang.
~klokke m1 ceas de aur. ~korn
n1 (fig.) vorb neleapt.
~maker m2 alchimist. ~medalje
m1 medalie de aur. ~regn -en, (bot.) salcm galben. ~ring m1
verighet de aur. ~smed m1
giuvaergiu, bijutier. ~standard
m1 standard de aur. ~stol m1
bre noen p ~ a purta pe cineva
n triumf. ~tann -en, -tenner dinte
de aur. ~unge m1 dragul mamei.
~vekt m1 balan pentru
cntritul aurului: veie sine ord
p ~ a-i msura bine cuvintele
glv|belegg n1 pardoseal.
~fille/-klut m1 crp de ters pe
jos. ~flate m1 metri ptrai. ~flis
m1 mozaic de pardoseal.
~lampe m1 lamp cu piedestal.
~list m1 plint. ~teppe n2 covor
gllsmedforretning m1 bijuterie
gru m1 (rel.) guru
gmmi m1 cauciuc, gum

gmmi|artikkel -en, -artikler
prezervativ. ~ball m1 minge de
cauciuc. ~hanske m1 mnu de
cauciuc. ~plante m1 (bot.) Ficus
elastica. ~strikk m1 gumilastic.
~stvel -en, -vler cizm de
cauciuc. ~tre -et, -trr (bot.)
arbore de cauciuc
gump m1 (zool.) trti
gunst m1 favoare
gnstig a2 favorabil, prielnic
grgle vr1 a face gargar
grgling m1 gargar
gurkemie m1 curcuma
gl|maure m1 (bot.) drgaic,

snziene galbene. ~rot -en,
-rtter (bot.) morcov. ~sott m1
(med.) glbinare, icter. ~spurv
m1 (zool.) presur galben
gsten a5 palid, pmntiu

gutre vt2 a aprecia
gutt m1 biat, (snn) fecior
gttaktig a2 bieesc
guttaprka m1 gutaperc
glne vi1 a (se) nglbeni
gtte|barn n1 prunc, plod.

~musikk m1 (mus.) fanfar de
biei. ~navn n1 nume de biei.
~strek m1 trengrie
glpe vi1 a vrsa, a rgi

gulv n1 podea, duumea,
pardoseal: fra ~ til tak de sus
pn jos
gttunge m1 bieel
256

gutturl1 m1 (lingv.) velar, sunet

gutural
gynekolgisk a2 (med.)
ginecologic
gutturl2 a1 gutural: k er
gutural consoana k este
gutural
gnge vi1 a se legna, a se

balansa
guvernnte m1 guvernant
gnge|hest m1 clu de lemn.

~stol m1 balansoar
guvernr m1 guvernator
gyroskp n3 giroscop
guyner m2 guyanez
gys n1 fior, freamt
glden -en, - florin de aur
gse gjs, gyss, vi a tremura, a se

nfiora
gldig a2 valabil, valid
gte vi2 (zool.) a depune icre
gldighet m1 valabilitate,
validitate
gylf m1 li
gtje m1 nmol. ~bad n1 baie de

nmol
gllen -t, gylne auriu: den gylne

middelvei calea cea de mijloc
gvel -en, -vler (bot.) mtur

verde, drob
gllenlakk -en, - (bot.)

micuneaua-ruginie
glisk1 m1 limba galic scoian

glisk2 a2 galic, celtic
gllenlr n1 piele aurit
gren a5 nebun
gym -men, -mer gimnastic

gymns n3 (ped., foreldet) liceu
grning m1 (fam.) nebun,

nesocotit
gymnasist m1 (foreldet) elev de

liceu
grr2 a2 (fam.) plictisitor
gymnst m1 gimnast
gy1 m, n distracie, amuzament
gymnastkk m1 gimnastic
gy2 a2 hazliu, nostim
gymnastkk|apparat n3 aparat
de gimnastic. ~lrer m2
profesor de gimnastic. ~sal m1
sal de gimnastic
gyal a1 amuzant
grr1 n1 noroi, nmol
g gikk, gtt, vi 1. (flytte seg) a

merge, a umbla; (spasere) a se
plimba: ~ til fots a merge pe jos;
~ til et sted a se duce ntr-un loc
2. (sette seg i bevegelse) a pleca, a
porni: bussen gr hver time
gynekolg m1 (med.) ginecolog

gynekolog m1 (med.)
ginecologie
257

~ igjen a bntui; ~ gjennom a

revizui, a verifica; ~ inn for noe a
aciona n favoarea unui lucru; ~
med p a fi de acord cu; ~
omkring a hoinri; ~ opp a se
urca; det gikk opp for ham a
neles; ~ opp til en eksamen a se
prezenta la un examen; smerten
gikk over durerea a trecut; ~
tilbake a regresa; ~ under a se
cufunda, a pieri; ut og ~ a iei la
plimbare; ilden gr ut focul se
stinge; ~ ut av dra a iei pe u;
det gr ut over ham l atinge; ~
vekk a se ndeprta; ~ videre a
merge mai departe, a continua
autobuzul circul din or n or; ~

fra bordet a se ridica de la mas
3. (om tid) a trece, a se scurge: det
gr mot lysere tider vin zile mai
bune: det gr mot vinter se
apropie iarna 4. (versere) a
circula, a fi rspndit: det gr et
rykte om at se zvonete c;
det gr kikhoste e epidemie de
tuse convulsiv 5. (fungere) a
funciona: klokken gr feil
ceasul nu merge bine: motoren
har gtt varm motorul s-a ncins
6. (foreg) a se ntmpla, a avea
loc: det gr ikke nu se poate; n
gr det for langt acum e prea de
tot; det fr g som det vil fie
ce-o fi 7. (rekke) a ajunge la:
kjolen gr til knrne rochia
ajunge pn la genunchi 8.
(hende) a merge: det skal nok ~
godt totul va merge bine;
hvordan skal det ~ med ham?
cum i va merge?; hvordan gr
det med deg? cum i merge? 8.
(refleksivt) ~ seg vill a se rtci 9.
(med prep. eller adverb) gr det
an? se poate face?; ~ av
(trikken) a cobor; hva gr det
av deg? ce-i cu tine?; ~ etter
noen a merge dup cineva; ~
forbi a trece (pe lng); ~ fram a
proceda; ~ i fra a prsi: toget
gikk i fra meg am scpat trenul;
g|avstand m1 distan de mers.

~gate m1 strad pietonal. ~stol
m1 crucior (de copii, pentru
persoane cu handicap)
gen a1 1. (utslitt) istovit, epuizat
2. (delagt) stricat
gende a3 1. (som er fotgjenger)
care e pieton 2. (i drift) holde noe
~ a menine n micare
ging m1 mers
gr subst. i ~ ieri
grd m1 1. (landeiendom) ferm,
gospodrie 2. (grdsplass) curte
3. (bolighus) imobil
grd|bruker m2 fermier. ~eier
m2 proprietar de imobil
grds|arbeid n3 munc n
258

gospodrie. ~arbeider m2 slug.

~bruk n1 ferm, gospodrie.
~gutt m1 slug. ~plass m1 curte,
ograd. ~tun n1 ograd
gse|gang m1 g ~ a merge n
ir. ~hud m1 f ~ a i se face
pielea de gin. ~stegg m1 (biol.)
gscan. ~yne ghilimele.
~leverpostei m1 pateu de ficat de
gsc
grsdag m1 zi de ieri
gs -en, gjess (biol.) (+fig.)
gsc. ~unge m1 (zool.) boboc de
gsc, (bot., pl.) miori
gte m1 1. (til gjette) ghicitoare

2. (mystisk sak) enigm
gtefull a1 enigmatic
g-skte-aksjon m1 grev
perlat
259
H
h -en, -er 1. (bokstaven h) litera h
2. (mus.) si
habilitt m1 abilitate,
competen
ha1 interj. ha!
hbitat n3 habitat
habtt m1 inut
ha hadde, hatt, vt 1. (eie) a avea,

a poseda: ~ bil a avea main 2.
(vre utstyrt med) ~ bl yne a
avea ochi albatri; ~ gode evner a
fi talentat; ~ tlmodighet med
noen a avea rbdare cu cineva 3.
(oppleve) ~ rett a avea dreptate; ~
uhell med noe a nu avea noroc cu
ceva 4. (fle) hvordan har du
det? ce mai faci?; han har det
bra e sntos, o duce bine 5. (m,
skulle) a trebui: jeg har noe
gjre am ceva de fcut; han har
innfinne seg trebuie s
apar/soseasc; jeg har et par
brev skrive trebuie s scriu
cteva scrisori; jeg m ha noen
penger mi trebuie nite bani 6.
(si farvel) ha det! (fam.) pa! 7.
(refleksivt) ~ seg et bad a face
baie 8. (som hjelpeverb) jeg har
sovet bra am dormit bine; om jeg
hadde visst dac a fi tiut
habitull -lt, -lle obinuit

hbitus m1 condiie, stare
hbsburger m2 habsburgic
hcker [hker] m2 hacker
hcking [hkking] m1 hacking
hge m1 grdin, curte: botanisk
~ grdin botanic; zoologisk ~
grdin zoologic
hge|arbeid n3 grdinrit.
~arkitekt m1 arhitect peisagist.
~bruk n1 horticultur. ~by m1
cartier cu grdini. ~jordbr n1
cpuni de grdin. ~mbel -et,
-bler mobil de grdin.
~redskap m1, n3 unealt de
grdinrit. ~saks m1 foarfec de
grdin. ~sanger m2 (zool.) silvie
de zvoi. ~slange m1 furtun
hagl n1 1. (nedbr) grindin 2.
(kule) alic
hgl|byge m1 furtun cu
grindin. ~gevr n3 carabin de
vntoare. ~korn n1 bob de
grindin. ~skur m1 furtun cu
grindin
hbengut n1 med alt sitt ~ cu tot

calabalcul
habl a1 abil, capabil
260

hgle1 m1 carabin de vntoare
toctor 2. (mus.) ambal. ~kylling

m1 ap ispitor. ~spett m1
(zool.) ciocnitoare
hgle vi1 det hagler cade

grindin; det haglet med
sprsml ntrebrile nu se mai
terminau
hkkels m1 paie tocate

hkkete a3 crestat
hgtorn m1 (bot.) pducel
hlal a3 halal
hai m1 (zool.) rechin
hle1 m1 (zool.) coad: med

halen mellom bena cu coada
ntre picioare
haik m1 autostop
hike vi1 a face autostopul
hle2 vt1 a trage: ~ ut tiden a

trage de timp; ~ innp noen a
ajunge din urm pe cineva
hiker m2 autostopist
hatier m2 haitian
hke1 m1 (anat.) brbie
hle|bein n1 (anat.) coccis,

noad. ~finne m1 (zool.)
aripioar caudal/de coad. ~fjr
-en, - (zool.) pan de coad.
~heng n1 cirac. ~tipp m1 vrf de
coad. ~virvel -en, -vler (anat.)
vertebr caudal
hke2 m1 (redskap) crlig, (fig.)

piedic
hke3 vr1 ~ seg fast i noe a se
ine de ceva
hke|brett n3 (mus.) brbie.
~kors n1 svastic. ~parentes m1
parantez dreapt. ~slepp n1 f ~
a se csca
hling m1 tragere
hall m1 1. (entr) hol, vestibul 2.
(stor sal) hal, sal mare
hakk1 m1 paie tocate

hakk2 n1 (skar) cresttur,
adncitur
hallelja n3 aleluia
hllik m1 proxenet
hakk3 adv. flge noen ~ i hel a

urma pe cineva foarte de aproape
hall n3, interj. alo (!)

halldame m1 crainic
hkke1 m1 sap, trncop
halli m1 glgie, trboi
hkke2 vt1 a spa, a pri: ~ i sm

stykker a toca mrunt; ~ tenner a
clnni din dini; ~ med nebbet
a da cu ciocul
hllomann -en, -menn crainic

hallusinasjn m1 halucinaie
hallusinre v2 a avea halucinaii
halm m1 paie
hkke|brett n3 1. (til mat)

261

hlte vi1 a chiopta
hlm|madrass m1 saltea de paie.

~str n1 fir de pai: gripe etter et
~ (fig.) a se aga i de un fir de
pr. ~tak n1 acoperi de paie
halv a1 jumtate: en ~ kopp o

jumtate de ceac; klokka er ~
tre e ora dou i jumtate; flagget
er p ~ stang drapelul este n
bern
hlo m1 halo
halognlampe m1 lamp cu
halogen
hlvannen tallord unu i

jumtate
hals m1 gt, (strupe) gtlej,

grumaz, (p klr) guler: gi ~ a
ltra; falle noen om halsen a
mbria pe cineva; ha hjertet i
halsen a-i fi foarte fric; jeg har
vondt i halsen m doare n gt;
strekke ~ a-i lungi gtul; skrike
av full ~ a ipa ct l ine gura
hlv|ape m1 (zool.) vertebrat din

familia lemurienilor. ~blind a1
chior. ~bror -en, -brdre frate
vitreg. ~del m1 jumtate:
(spkefullt) min bedre ~ soia
mea. ~dd a1 pe jumtate mort.
~edelstein m1 piatr
semipreioas. ~fabrikat n3
semifabricat. ~ferdig a2 pe
jumtate gata. ~gal a1 pe
jumtate nebun. ~gammel -t,
-gamle btrnicios. ~gud m1
semizeu. ~hjertet a4 lipsit de
entuziasm. ~kule m1 emisfer.
~kvedet a4 forst en ~ vise a
nelege din dou vorbe. ~liter m2
jumtate de litru, (av l) halb.
~meter m2 jumtate de metru.
~mrke n2 semintuneric,
penumbr. ~mne m1 semilun.
~naken a5 seminud, pe jumtate
gol. ~note m1 (mus.) doime.
~part m1 jumtate. ~sirkel -en,
-kler semicerc. ~sove -sov, -sovet,
vi a dormita. ~strmpe m1
hls|bnd n1 1. (pynt) colier 2.

(reim) zgard. ~brann m1 arsur
la stomac, (med.) piroz.
~brekkende a3 periculos,
riscant. ~byll m1 (med.)
amigdalit, abces n gt. ~hugge
vt1 a decapita. ~katarr m1
inflamaie a gtului, durere de
gt. ~krage m1 guler. ~mandel
-en, -dler (anat.) amigdal.
~pulsre m1 (anat.) arter
carotid. ~starrig a2 ncpnat.
~trkle -et, -klr al, fular.
~virvel -en, - vler (anat.) vertebr
cervical
hlse vi1 a ltra: ~ av sted a o
rupe la fug
halt a2 chiop
262

hamp m1 (bot.) cnep
oset. ~ssken -et, - (pl.) frai

vitregi. ~sster -en, -tre sor
vitreg. ~sle vt1 a pune pingele.
~tid m1 (sport) ved ~ dup prima
repriz. ~time m1 jumtate de
or. ~tone m1 (mus.) semiton.
~trr -rt, -rre demisec. ~vei m1
p halvveien la jumtatea
drumului. ~vokal m1 (lingv.)
semivocal. ~voksen a5
adolescent. ~y m1 peninsul.
~pen a5 pe jumtate deschis.
~rlig a2 semestrial, la ase luni
hmpetau n3 funie/frnghie de
cnep
hmre v1 a ciocni, a bate cu
ciocanul
hams m1 (bot.) coaj
hmskifte n2 nprlire
hmster m3 (zool.) hrciog
hmstre vt1 a strnge , a pstra
cu grij
hlvblodshest m1 cal metis
han pron. el, (hflig) dnsul: han

som str der cel care st acolo;
Hans Majestet Maiestatea Sa
halvre v2 a njumti
hand- se hnd-
halvringstid m1 timp de
njumtire
hndel -en, -dler comer, nego:

drive handel med a face comer
cu
halvt adv. pe jumtate: det er

bare ~ s dyrt cost numai
jumtate
hndels|avtale m1 acord
comercial. ~balanse m1 balan
comercial. ~bank m1 banc
comercial. ~blokade m1
blocad comercial. ~hyskole
m1 coal de management.
~kammer -et, -kamre camer de
comer. ~korrespondanse m1
coresponden comercial/de
afaceri. ~mann -en, -menn
negustor, comerciant. ~reisende
m comis-voiajor. ~skip n1 nav
comercial. ~stand m1
negustorime. ~vei m1 cale
comercial
ham -men, -mer piele: skifte ~ a

nprli
hmburger m2 hamburger
hamtt m1 hamit
hamle vi1 kunne ~ opp med
noen a se msura cu cineva
hmmer m3 ciocan, baros,
(anat.) ciocan: komme under
hammeren a se vinde la licitaie
hmmock m1 hamac
hmmondorgel -et, -gler (mus.)
org Hammond/electronic
263

hndikapp n3 1. (invaliditet)
handicap 2. (hinder) piedic,
impediment 3. (sport) handicap
hngar m1 hangar
hndikappet -, -e perf. part.

handicapat, infirm
hngglider m2 (sport) deltaplan
hndle v1 1. (kjpe) a-i face

cumprturile: g ut og ~ a merge
la cumprturi 2. (drive handel) a
face comer/nego 3. (vre
virksom) a aciona, a se purta 4.
(ha som emne) a fi vorba despre
hank m1 toart
hngarskip n1 (mil.) vas

port-avion
hngle vi1 a fi bolnvicios
hnke vt1 ~ inn a aduna, a
strnge
hnn|kjnn n1 (zool.) sex
masculin, (lingv.) gen masculin.
~blomst m1 (bot.) floare
brbteasc. ~fisk m1 (zool.)
pete mascul. ~fugl m1 (zool.)
pasre mascul. ~katt m1 motan,
cotoi. ~rakle m1 (bot.) mior
hndle|frihet m1 libertate de
aciune. ~kraftig a2 energic,
activ. ~mte m1 procedeu, fel de
a se comporta. ~vogn m1 crucior
de cumprturi
hann m1 (zool.) mascul
hndling m1 aciune, fapt:

skride til ~ a trece la
aciune/fapte
hnnkjnnsord n1 (lingv.)
cuvnt de gen masculin
hndlingsplan m1 plan de
aciune
hnsa m1 Hansa, liga hanseatic
hnrei m1 brbat ncornorat

hnsaby m1 ora hanseatic
hne m1 1. (hannfugl) coco,

mascul 2. (kran) robinet 3. (p
skytevpen) coco
hanset m1 negustor hanseatic

hnske m1 mnu (cu cinci
degete)
hne|ben n1 gjre ~ til noen a-i

face cuiva curte. ~bjelke m1
(tekn.) grind de legtur. ~fot
-en, -ftter (bot.) piciorul caprei.
~gal n1 ved ~ la cntatul
cocoilor. ~kam -men, -mer
creast a cocoului. ~kylling m1
cocoel
hnskes hanskedes, hanskes a

mnui, a manipula
happ subst. vre hipp som ~ a fi
totuna
harakri m1 harachiri
hram a3 haram
hrang m1 tirad, discurs lung
hang m1 nclinaie
264

hard a1 1. (om stoff) tare, dur:

hardt brd pine uscat; ~ hud
piele groas; ~ mage constipat;
hardt vann ap dur 2.
(vanskelig) greu: hardt angrep
atac violent; harde betingelser
condiii grele; hardt liv via
grea; hardt slag lovitur grea 3.
(streng) aspru, sever: hardt
klima clim aspr; ~ kritikk
critic sever; ~ vinter iarn grea
hrke vi1 a tui, (klare strupen)

a-i drege glasul
harm a1 indignat
hrmls a1 inofensiv
harmonre vi2 a se armoniza, a
se potrivi (med) cu
harmon m1 (mus., fig.) armonie
harmnika m1 (mus. munnspill)
muzicu
harmonisre vt2 (mus.) a
amplifica armoniile, (fig.) a pune
de acord
hrd|barket a4 ntrit. ~disk m1

(IKT) hard-disc. ~frossen
-frosset, -frosne ngheat tun.
~hendt a2 brutal, dur. ~hjertet
a4 insensibil, nemilos. ~hudet a4
nesimit. ~kokt -, -e perf. part.
rscopt, (fig.) dur. ~metall m1
metal dur. ~nakket a4
ncpnat, ndrjit. ~plast m1
plastic dur. ~ved m1 lemn dur
harmnisk a2 armonios
harnsk n3 komme i ~ a se
nfuria
hrpe m1 (mus.) harp
hrpespiller m2 harpist
hrpiks m1 rin
harpst m1 harpist
harpn m1 harpon
hrdfr a1 robust, rezistent
harr m1 (zool.) lipan
hrdhet m1 duritate
hrry a3 (fam.) de prost gust:

(subst.) om de prost gust
hrdware m1 hardware
hre m1 (zool., sport) iepure,
(fig.) om fricos
harsels m1 batjocur
harselre v2 a-i bate joc (over)
de
hre|labb m1 fare over med en

~ a trata superficial. ~skr n1
buz de iepure
harsk a1 rnced
hrskne vi1 a se rncezi
hrem n3 harem
hrtkorn subst. sl noen i ~ a nu

face deosebire
hremskvinne m1 odalisc
hark n1 tuse
harv m1 grap
265

hrve vt1 a grpa
plriei. ~maker m2 plrier.

~pull m1 calot
has subst. f ~ p noen a-i veni

cuiva de hac
haug m1 1. (i terrenget) movil 2.

(dynge) grmad 3. (masse)
mulime, groaz: en ~ med bker
o groaz/grmad de cri
hasrd m1 joc de noroc/de

hazard, (slump) ntmplare
hasardis a1 hazardat, riscant
huge vr1 a se aduna
hasrdspill n1 joc de noroc/de

hazard
hugevis adv. ~ med penger o

grmad de bani; i ~ cu grmada
hse m1 (anat.) scobitura

genunchiului
hugsky m1 cumulus
hauk m1 (zool.) uliu
hasj/hsjisj m1 hai
hspe m1 crlig, ncuietoare
hukenese m1 nas acvilin
hssel -en, hasler (bot.) alun
husa m1 hausa
hsselntt m1 (bot.) alun
husse m1 (i pris) cretere a

preurilor, (p verdipapirer)
urcare a cursului aciunilor
hast m1 grab, repezeal: i ~ n

grab/fug
hav n1 mare, ocean: ved havet la

mare; til havs n largul mrii; et ~
av blomster o mulime de flori;
en drpe i havet o pictur n
ocean
hste vi1 a se grbi: det haster

ikke nu-i nicio grab
hstesak m1 caz urgent
hte|full a1 dumnos. ~full a1
dumnos, plin de ur
havannser m2 (sigar) havan
hstighetsmler m2 tahometru,
vitezometru
havarre vi2 (om skip) a

naufragia, (om bil) a se defecta
hstverk n1 grab
havar n3 avarie
hstverksarbeid n3 lucru de
mntuial
havarst m1 nav naufragiat,

(person) naufragiat
hat n1 ur
hv|bunn m1 fundul mrii.

~fiske n2 pescuit marin.
~forskning m1 oceanografie.
~frue m1 siren. ~hest m1 (zool.)
furtunarul gheurilor. ~katt m1 1.
hte vt1 a ur, a detesta

hatsk a2 dumnos
hatt m1 plrie
htte|brem -men, -mer bor al
266

(havmus) (zool.) himer 2.

(steinbit) (zool.) lup-de-mare.
~klima n3 climat marin. ~mke
m1 (zool.) pescru negru. ~rett
m1 (jur.) drept maritim. ~salt -et,
-er sare de mare. ~seiler m2
velier. ~skilpadde m1 (zool.)
broasc-estoas de mare. ~sule
m1 (zool.) corb de mare. ~rn m1
(zool.) vultur-de mare. ~l m1
(zool.) anghil de mare
lovitur cu capul
haler [hi:lr], m2 vindector
haling [hi:li] m1 vindecare
hebrisk m1 limba ebraic
hde m1 cmpie, es
hden adv. g ~ a muri
hdendom -men, -mer pgnism
hdensk a2 pgn
hder m3 onoare, cinste
hderlig a2 onorabil, (rlig)
cinstit
hvesyk a1 lacom de bani

havn m1 port: komme i ~ (fig.)
a-i atinge scopul
hderlighet m1 onestitate
hders|gjest m1 oaspete de
onoare. ~mann -en, -menn om de
onoare. ~plass m1 loc de cinste.
~tegn n1 distincie
hvne vi1 a ajunge, a sfri

hvne|anlegg n1 instalaii
portuare. ~arbeider m2 docher.
~by m1 ora-port. ~los m1 pilot
de port maritim. ~politi m1
poliie portuar. ~vesen n3 (pl.)
autoriti portuare
hdning m1 pgn
hedonsme m1 hedonism
hdre vt1 a onora, a cinsti
heft n1 ntrziere
hvre m1 (biol.) ovz
hfte1 n2 caiet, carnet
hvre|gryn n1 fulgi de ovz.

~grt m1 terci de ovz
hfte2 vt1 1. (sinke) a mpiedica

2. (gjre fast) a fixa, a capsa 3.
(klebe) a se lipi
hvsnd m1 naufragiu
hawier m2 hawaiian
hftelse m1 (kon.) ipotec
HB (forkorting for hjemmebrent)

rachiu de contraband
hftig a2 violent, vehement,

(fam.) hot, incendiar: ~ dans dans
incendiar; ~ diskusjon discuie
aprins
H-dr m1 (mus.) si major

hade/hdde [hed], vt1 (sport) a
lovi cu capul
hftighet m1 violen, vehemen
hading/hdding m1 (sport)
hftplaster -tret, -tre leucoplast

267

hegeliansme m1 hegelianism
alergtor de garduri
hegemon n3 hegemonie
hkle vt1 a croeta
hegg m1 (bot.) mlin
heks m1 vrjitoare: (fig.)

gammel ~ hoac
hgne v1 ~ om a proteja
heksmeter -tret, -tre hexametru
hgre m1 (zool.) egret

1
hkse vi1 a vrji, a face vrji
hkse|brenning m1 ardere de
vrjitoare pe rug. ~gryte m1
cazan al vrjitoarei: byen var en
~ oraul era n plin fierbere.
~jakt m1 (fig.) vntoare brutal.
~skudd n1 dureri de ale,
lumbago
hei m1 cmpie de munte

hei interj. servus!, bun!: (ha
det) la revedere, pe curnd
hiagjeng m1 galerie
hie v1 (sport) a face galerie (p)
pentru
heil- se helhilo m1 (zool.) ploier auriu
hekser n3 vrjitorie
heim- se hjemheis m1 lift, ascensor
hktar n1 hectar
hkte1 m1 clam, agraf: komme
til hektene igjen a se restabili
hisan se hei
hise vt2 a ridica, a nla: ~
flagget a arbora drapelul; ~ seil a
pleca n cltorie
hisekran m1 macara
hkte2 vt1 1. (feste med hekter)

(klr) a prinde n copci/ncopcia
2. (feste sammen) a lega 3.
(arrestere) a aresta
hisfrer m2 liftier
hktisk a2 febril, agitat
heit a1 1. (svrt varm) fierbinte

2. (heftig) intens, puternic 3.
(lidenskapelig) pasionat, (fam.)
senzual, hot
hkto|gram -met, - hectogram.

~liter -en, - hectolitru
hkto -en, - hectogram
hel a1, adv. 1. (udelt) complet,

ntreg: hele belpet ntreaga
sum; en ~ dag; hver hele time
la fiecare or; ~ pepper piper
boabe; hele ret anul ntreg, tot
anul; det hele totul; av hele mitt
hjerte din toat inima 2. (uskadd)
hekk1 m1 gard viu, tufi

hekk2 m1 (p bt) pup
hkke v1 (zool., om fugl) a se
reproduce
hkke|lp n1 (sport) curs de
garduri. ~lper m2 (sport)
268

helbrdelse m1 vindecare,
tmduire
nevtmat, intact 3. (adv.) cu

totul, complet: noe helt annet cu
totul altceva; helt enkelt pur i
simplu; helt nr foarte aproape
hldagsstilling m1 serviciu cu
norm ntreag, post cu program
ntreg
hl|automatisk a2 complet
automatizat. ~fet a1 (ost) gras.
~flaske m1 sticl (de 0,7 l.).
~frelst a2 (om tilhenger) fervent.
~gardere vr2 (fig.) a se ocroti ct
se poate de bine. ~hjertet a4
sincer, convins. ~melk m1 lapte
integral. ~norsk a2 norvegian
sut la sut, norvegian get-beget.
~note m1 (mus.) not ntreag.
~omvending m1 gjre ~ (fig.)
a-i schimba radical prerile.
~pensjon m1 pensiune complet.
~setning m1 (lingv.) propoziie
principal. ~side m1 pagin
ntreag. ~skinnet a4 teafr i
nevtmat. ~skjegg n1 barb
ntreag. ~spenn n1 i ~ foarte
ncordat. ~stekt -, -e perf. part.
prjit n ntregime. ~svart a2 fr
speran. ~ssken -et, - frai de
snge. ~tent a2 foarte entuziast.
~tone m1 (mus.) not ntreag.
~trukket -, -trukne (trafikk) ~
linje linie continu. ~ull m1 ln
pur. ~rig a2 an ntreg
hldig a2 norocos
hldiggris m1 (fam.) om bftos
hldigvis adv. din fericire
hle1 n tot: det er det hele asta-i
tot; et organisk hele un tot
organic
hle2 vt1 a vindeca
hler m2 tinuitor (de lucruri
furate)
heler n3 tinuire (de lucruri
furate)
helg m1 1. (kirkehytid)
srbtoare 2. (ukeslutt) weekend,
sfrit de sptmn: god ~ !
weekend plcut!
hlgedag m1 zi de srbtoare,
(sndag) duminic
hlgen m1 sfnt
hlgen|bilde n2 icoan.
~dyrkelse m1 adoraie a sfinilor,
hagiolatrie. ~glorie m1 aureol
hlheim m1 (myt.) mpria
morii
hlhet m1 totalitate, tot,
ntregime, ntreg: i sin ~ n
ntregime
hlbred m1 sntate
helbrde vt1 a vindeca, a tmdui
helbrdelig a2 curabil
hlhets|inntrykk n1 impresie
269

general. ~syn n1 vedere de

ansamblu
hllig|brde m1 sacrilegiu,
profanare. ~dag m1 (zi de)
srbtoare. ~holde -holdt, -holdt,
vt a srbtori. ~nd m1 (rel.)
Sfntul Duh
helikpter -tret, -tre elicopter

hlium n1 (kjem.) heliu
hlkornbrd n1 pine integral
hlligdom -men, -mer sanctuar
hell n1 noroc, fericire
hllige vt1 1. (holde hellig) a

sfini 2. (vie til) a consacra 3.
(rettferdiggjre) hensikten
helliger midlet scopul scuz
mijloacele
hlle1 m1 dal
hlle2 helte, helt, vi 1. (tmme) a
vrsa, a turna: ~ opp kaffe a turna
cafeaua; ~ p flasker a trage n
sticle; ~ ut noe a vrsa ceva 2.
(skrne) a (se) nclina: veggen
heller peretele e piezi 3. (g mot
slutten) dagen heller ziua se
apropie de sfrit
hllighet m1 Hans Hellighet

Sanctitatea Sa
helligtrekngersdag m1 (rel.)
(forklaring) 6. januar nr
Boboteaza er feiret i Den
ortodokse kirke
hellebrd m1 (hist.) halebard

hlle|fisk m1 (zool.) pete limb
de cal. ~legge -la, -lagt, vt a pune
dale. ~ristning m1 desen pe
stnc
hlling m1 povrni
hlse m1 sntate
hlse|attest m1 certificat de
sntate. ~departement n3
minister al sntii. ~farlig a2
nesntos, insalubru, periculos
pentru sntate. ~fremmende a3
salubru, sntos. ~kost m1
alimentaie sntoas. ~lre m1
igien. ~ls a1 sl noen ~ a bate
mr pe cineva. ~senter -tret, -tre
dispensar. ~sster -en, -tre sor
medical. ~tjeneste m1 serviciu
sanitar. ~vesen n3 serviciu
medical/sanitar
hellner m2 elen
hellnsk a2 elen
hller adv. 1. (komparativ) mai
bine, mai degrab: jo fr jo ~ cu
ct mai curnd/repede, cu att
mai bine; jeg vil ~ g p kino a
prefera s merg la cinema 2. (med
nektelse) ikke jeg ~ nici eu; men
~ ikke mer dar nici mai mult; jeg
vil ikke ~ nici nu vreau; fanden
heller! la naiba!
hllig a2 sfnt, sacru
hlsike interj. i ~ heller! la naiba!

270

helst adv. 1. (superlativ til

gjerne) de preferin 2. (med
pronomen/adverb) hva som ~
orice; hvem som ~ oricine,
oricare; hvor som ~ oriunde; nr
som ~ oricnd
hmmelighet m1 tain, secret: i ~

n secret/tain
hmmelighetsfull a1 misterios,
tainic
hemmeligholde -holdt, -holdt, vt
a ine secret, a ascunde
helt1 m1 erou
hmmende pres. part. inhibitor
helt2 se hel
hmning m1 inhibiie
hlte|dikt n1 epopee. ~dyrkelse

m1 cult al eroilor. ~dd m1
moarte de erou. ~dd m1 fapt
eroic. ~modig a2 eroic, vitejesc.
~mot n1 vitejie, eroism
hmningsls a1 fr inhibiii
hemoglobn n1 (anat.)
hemoglobin
hemorode m1 (med.) hemoroid
hmpe m1 gaic
hltidsansatt a2 angajat cu o
norm ntreag/full-time
hems m1 (forklaring) pod pentru

dormit (la caban)
hltonetrinn n1 (mus.) not

ntreag
hmsko -en, - piedic, obstacol

hnad prep. aproape
hlvete n2 iad, infern: dra til ~ !

du-te dracului!
hn|blikk subst. med ~ p cu

privire la, cu referire la. ~dende
a3 muribund. ~gi -ga(v), -gitt, vr
a se deda (til) la. ~hre vt2 a ine
(til) de, a aparine (til) de. ~imot
prep. ctre, spre: ~ kveld ctre
sear. ~lede vt1 ~
oppmerksomheten p noe a
atrage atenia asupra unui lucru.
~legge vt1 1. (flytte) a muta 2.
(legge bort) (+jur.) a suspenda.
~leggelse m1 (jur.) suspendare.
~regne vt1 a plasa/a clasa (til)
printre. ~rykke vt1 a entuziazma.
~sette -satte, -satt, vr ~ seg til
hlvetes a3 infernal: et ~ leven

un trboi infernal
hlvetesild m1 (med.)
zona/herpes zoster
hlrsvei m1 drum accesibil tot
anul
hematolog m1 (med.)
hematologie
hemisfre m1 emisfer
hmme vt1 a frna, a ncetini
hmmelig a2 tainic, secret,
(skjult) ascuns: strengt ~ strict
secret
271

fortida a se ntoarce n trecut.

~slengt a2 ntins. ~slepe vr2 ~
seg gjennom et ulykkelig liv a
avea o via nefericit. ~spille
-spilte, -spilt, vt a face aluzie (til)
la. ~stand m1 rgaz. ~stille
-stilte, -stilt, vt a ruga. ~stilling
m1 cerere, rugminte. ~tyde vt1 a
face aluzie (til) la. ~tydning m1
aluzie. ~vise vt2 1. (overlate til) a
lsa: vre henvist til noe a fi
obligat la ceva 2. (referere til) a
se referi (til) la, a face trimitere
(til) la. ~visning m1 1.
(referanse) referire, trimitere: en
~ til side fire o trimitere la pagina
patru 2. (fra lege) trimitere
(til) de
hnfre vt2 1. (regne til) a plasa
printre 2. (begeistre) a ncnta, a
fascina
heng n1 pant
hnge1 hang, hengt, vi a atrna, a
fi agat: ~ og dingle a pendula; ~
over bkene a sta cu nasul n
cri; ~ med hodet a fi abtut;
bildet henger p veggen tabloul
atrn pe perete; hvordan
henger det sammen? cum se
explic asta?
hnge2 vt2 a atrna, a aga,
(henrette) a spnzura: ~ vask til
trk a aga rufele la uscat; ~ opp
gardiner a monta perdelele
hnde subst. f noe i ~ a primi

ceva
hnge|bjrk m1 (bot.)
mesteacn-plngtor. ~bro m1
pod suspendat. ~hode n2 om
posomort. ~kye m1 hamac.
~ls m1 lact. ~myr m1 (fig.)
situaie grea
hnde vi2 a se ntmpla, a se

petrece
hndel -en, -dler mner, toart
hndelse m1 ntmplare, fapt,
incident, eveniment
hnger m2 1. (for klr) umera 2.

(tilhenger) remorc
hndelsesforlp n1 curs al
evenimentelor
hengvelse m1 devotament
hndig a2 1. (flink) ndemnatic

2. (praktisk) practic
hngiven a5 devotat
hngivenhet m1 devotament
hendt a2 ndemnatic
hngning m1 spnzurare,
spnzurtoare
hnfalle -falt, -falt, vt a se deda

(til) la: ~ til drmmeri a cdea n
visare
hngsel -en, -sler balama

hngslete a3 moale, slab
hnfallen -t, -falne dependent

272

hnhold subst. i ~ til conform cu,

n conformitate cu
hnvende vr2 a se adresa (til

noen) cuiva
hnholdsvis adv. respectiv
hnvendelse m1 demers, cerere,

(foresprsel) ntrebare
hnnafarget a4 vopsit cu henna
hepattt m1 (med.) hepatit
hnnes pron. (al) ei, (al) su:

Hennes Majestet Maiestatea Sa
Regina
her adv. aici, aci: ~ og der ici i

colo; ~ er vi! iat-ne!; stopp ~!
stai aici!
hnrette vt1 a executa

hnrettelse m1 executare
heraldkk m1 heraldic
henrvende a3 ncnttor,
fermector
herbrium -iet, -ier ierbar

hrberge n2 han, osptrie
hnrykkelse m1 entuziasm,
ncntare
hrde vt1 (metall) a cli, a oeli,

(plast etc.) a solidifica
hnrykt a2 ncntat, fermecat
hrdne vi1 a se solidifica
hensende m1 privin: i enhver

~ n orice privin
hereditt m1 ereditate
hr|etter adv. de acum nainte.
~fra adv. de aici. ~over adv.
ncoace. ~under adv. 1.
(inkludert) inclusiv 2. (i lpet av)
n cursul. ~ved adv. cu/prin
aceasta. ~vrende a3 de aici
hnsikt m1 intenie, scop, plan,

(ml) int
hnsikts|konjunksjon m1
(lingv.) conjuncie final.
~messig a2 potrivit, practic.
final
hrje vi1 1. (rasere) a devasta, a

face ravagii 2. (brke) a face
trboi
hnsyn n1 consideraie, seam:

med ~ til noe innd seama de
ceva; ta ~ til noen a avea
consideraie pentru cineva
herk n1 1. (skrap) rabl 2.

(pbel) mojic
hrkomst m1 origine,
provenien: av tysk ~ de origine
german
hnsyns|full a1 plin de
consideraie. ~ledd n1 (lingv.)
complement indirect. ~ls a1
lipsit de consideraie, brutal
hrlig a2 splendid, admirabil

hrlighet m1 mreie, splendoare
hnte vt1 a aduce
hermafrodtt m1 hermafrodit
273

hrme vt1 a imita, a copia
asupra unui lucru. ~ekvipering

m1 magazin de confecii pentru
brbai. ~folk n1 popor de
stpni. ~frisr m1 frizer pentru
brbai. ~grd m1 conac, (gods)
moie. ~konfeksjon m1 confecii
pentru brbai. ~ls a1 fr
stpn: ~ hund maidanez. ~mann
-en, -menn gentleman. ~mltid
n3 dineu somptuos. ~selskap n3
petrecere de brbai. ~sykkel -en,
-sykler biciclet (pentru) brbai.
~toalett n3 toalet a brbailor,
(p skilt) toalet brbai
hrmed adv. cu/prin aceasta

hermeln m1 hermin
hermeneutkk m1 hermeneutic
hermetkk m1 conserv
hermetkk|boks m1 cutie de
conserve. ~pner m2 deschiztor
de conserve
heron m1 heroin
herisk a2 eroic
herosme m1 eroism
herld m1 (hist.) herald
herostrtisk a2 herostratic
herregd interj. Dumnezeule!
hrpes m1 (med.) herpes
hrregrdsvogn m1 (auto)
combi
hrp adv. dup aceea

hrre m1 1. (hersker) domn,
stpn 2. (sjef) stpn: vre ~ i
eget hus a fi stpn la el acas; bli
~ over seg selv a se stpni 3.
(gentleman) gentleman: mine
damer og herrer! doamnelor i
domnilor! 4. (Gud) Dumnezeu: ~
Gud! Dumnezeule!; hva i
herrens navn gjr du der? ce
Dumnezeu faci acolo?
hrse vt1 a comanda, a cicli

hrsens adv. et ~ vr o vreme
ngrozitoare
hrskap n3 (pl.) stpni
hrskapshus n1 cas
mare/boiereasc
hrske vt1 1. (styre) a domni
(over) peste, a fi stpn (over) de
2. (vre rdende) a predomina, a
domni: det hersker ro i byen n
ora domnete linitea
hrred n3 (omtrentlig) comun

rural
hrskende pres. part. dominant
hrredskommune m1 comun
rural
hrsker m2 domnitor, stpnitor,

suveran
hrre|dmme n2 domnie,
dominaie: miste herredmmet
over noe a pierde controlul
hrsketeknikk m1 tehnic pentru

274

hipism. ~tagl n1 pr de cal.

~veddelp n1 curs de cai
stpnire
hrtil adv. la aceasta: ~ kommer
at la aceasta se mai adaug c
het a1 1. (svrt varm) fierbinte,

foarte cald 2. (intens) intens,
pasionat 3. (sikkert) et hett tips
un pont sigur
hrtug m1 duce
hertugnne m1 duces
hertz -en, - (fys.) hertz
hte1 m1 cldur mare: i

kampens ~ n focul luptei
hes a1 rguit
hseblesende a3 gfind, fr
respiraie
hte2 v1 a se nclzi
hte3 het, hett, v a se numi: hva
heter han? cum se numete?,
cum l cheam?; hva heter det p
rumensk? cum se spune pe
romnete?
hshet m1 rgueal
hsje m1 (omtrentlig) stog de fn
hslig a2 urt, urcios
hspe m1 (av garn) ghem
hspetre n1 femeie urt i aspr
hteblge m1 val de cldur,

ari
hest m1 (zool., gym.) cal: til ~

clare; sette seg p sin hye ~ a
face pe grozavul
heterogn a1 eterogen
hteroseksuell -lt, -lle
heterosexual
hste|drosje m1 birj de cai. ~fll

n1 (zool.) mnz. ~hale m1 1.
(hale p hest) coad de cal 2.
(frisyre) coad-de-cal. ~handel
-en, -dler (fig.) tocmeal politic.
~hode n2 han var et ~ foran
meg m-a ntrecut cu un cap. ~hov
-en, -hver (bot.) podbeal. ~hr
n1 pr de cal. ~kastanje m1 (bot.)
castan slbatic. ~kraft -en,
-krefter (tekn.) cal putere. ~kur
m1 cur de oc, tratament drastic.
~lengde m1 (sport) lungime de
cal. ~pre m1 blegar de cal.
~sko -en, - potcoav. ~sport m1
hets m1 prigoan, hruire: ~ mot

en folkegruppe prigoan
mpotriva unei grupri etnice
htse vt1 a prigoni, a hrui
htte m1 glug, bonet
httemke m1 (zool.) pescru
rztor
htvin m1 vin tare
heuristkk m1 euristic
hevd1 m1 tradiie: holde i ~ a
respecta, a ntreine
hevd2 m1 f ~ p noe a ctiga
drept de proprietate asupra unui
275

lucru
hierrkisk a2 ierarhic
hvde vt1 1. (pst) a afirma, a

susine: det hevdes at se susine
c 2. (gjre krav p) a cere 3.
(opprettholde) a menine: ~ en
rett a-i apra un drept 4. (gjre
seg gjeldende) a se afirma, a se
impune
hieroglf m1 hieroglif
hge vt1 a dori/a tnji (etter) ceva
hgen m1 dor (etter) de
hjab m1 hijab
hikk n1 sughi
hkke vi1 a sughia
hikst n1 icnet
hve vrt1 1. (lfte) a ridica, a

nla 2. (f utbetalt) a ridica, a
ncasa 3. (bryte) a anula, a
abroga: ~ taffelet a ncheia masa
4. (refleksivt) a se ridica, a se
nla, (om deig) a dospi: ~ seg
over noe a ignora ceva
hkste vi1 a icni, (gispe) a gfi

hldring m1 miraj
hils subst. vre p ~ med noen a
fi n relaii de salut cu cineva
hlse vt2 a saluta: hils ham fra
meg salutai-l din partea mea; hils
hjem! salutri acas!; ~ noen
velkommen a primi pe cineva
hvelse m1 (med.) umfltur, (om

deig) dospire
hvert m1 pipet
hlsen m1 salut, salutare: (p

brev) cu stim, cu salutri
prieteneti
hving m1 ridicare, (om deig)

dospire
hevn m1 rzbunare
hlsning m1 salutare: hjertlige

hilsninger salutri cordiale
hvne vrt1 a (se) rzbuna
hmle vi1 ~ med ynene a fi

resemnat, (a ridica privirile spre
cer)
hvner m2 rzbuntor
hvngjerrig a2 rzbuntor
hg (forkorting for hektogram)
hectogram, hg
hmlende adv. ~ sint foarte

suprat
hi n1 vizuin: ligge i ~ a hiberna
hmling m1 tavan
hitus m1 hiat
hmmel -en, himler cer: mellom

~ og jord ntre cer i pmnt;
sette ~ og jord i bevegelse a se
face luntre i puntre; for
hibskus m1 (bot.) hibiscus,

zmoi
hckory m1 (bot.) hicori
hierark n3 ierarhie
276

hingst m1 (zool.) armsar
himmelens skyld! pentru numele

lui Dumnezeu!; vre i den
syvende ~ a fi n al noulea cer
hnke vi1 a chiopta

hn|mannen (bestemt form)
diavolul. ~sides prep. fra ~
graven din lumea cealalt
hmmel|bl -tt, - azuriu. ~fallen

-t, -falne foarte uimit. ~hvelv n1
bolt a cerului, firmament.
~hvelving m1 bolt a cerului,
firmament. ~hy a1, adv. rope
himmelhyt a striga din
rsputeri. ~seng m1 pat cu
baldachin. ~stormende a3
revolttor, violent. ~strk n1
zon. ~tegn n1 zodie
hnne m1 membran, pelicul,

pojghi: en tynn ~ av is o
pojghi subire de ghea
hint n1 aluzie
hnte vt1 a face aluzie (til) la
hphop m1 hip-hop
hipp subst. vre ~ som happ a fi
totuna
hmmelfartsdag m1 Kristi ~
(rel.) nlarea Domnului
hppen -t, hipne vre ~ etter a

fi nerbdtor s
hmme(l)rike n2 paradis
hppie m1 hippy
hmmelsk a2 (+fig.) ceresc
hippodrm m1 hipodrom
hind m1 (zool.) ciut, cerboaic

hnder -dret, -dre piedic,
obstacol, (sport, pl.) garduri
hird m1 (hist.) gard de corp a

regelui
hnderlp n1 (sport) alergare cu

garduri, (i terreng) curs cu
obstacole
hrse m1 (bot.) mei

hsse vr1 ~ seg opp a se mnia
hndi m1 (lingv.) hindi
hssig a2 irascibil
hndre vt1 a mpiedica: ~

trafikken a bloca circulaia
hssigpropp m1 suprcios
hndring m1 piedic, obstacol,

impediment: legge hindringer i
veien for noen a pune
piedici/obstacole n calea cuiva
histolog m1 (med.) histologie
hsset adv. pe lumea cealalt
histamn n3 histamin
histrie m1 1. (vitenskap etc.)
istorie: f god karakter i ~ a
primi not bun la istorie; Norges
~ istoria Norvegiei 2. (fortelling)
poveste, istorie 3. (sak) poveste,
hndu m1 hindus
hindusme m1 (rel.) hinduism
277

afacere: det er en annen ~ asta-i

alt poveste
hjelp m1 ajutor, asisten, (sttte)

sprijin: ved ~ av cu ajutorul; ved
egen ~ neajutat; be om ~ a cere
ajutor
histrie|bok -en, -bker carte de

istorie. ~forfalskning m1
falsificare a istoriei. ~ls a1 fr
istorie. ~oppfatning m1
concepie a istoriei
hjlpe hjalp, hjulpet, vt a ajuta, a

da ajutor, (bist) a asista: det
hjelper ikke nu e de niciun folos;
~ til a da o mn de ajutor, a ajuta
la; hva kan jeg ~ med? cu ce v
pot ajuta?
histriker m1 istoric
historkk m1 expunere, cronic
histrisk a2 istoric, (fig.)
memorabil
hjlpe|aksjon m1 aciune de
ajutorare. ~arbeider m2 muncitor
necalificat, (ndhjelpsarbeider)
voluntar. ~korps n1 corp de
voluntari. ~lrer m2 asistent
pltit pe or. ~ls a1 neajutorat,
neputincios. ~middel -midlet,
-midler material ajuttor, (i
undervisning, plur.) mijloace
tehnice auxiliare. ~motor m1
motor auxiliar. ~pleier m2 (n
helsefagarbeider) infirmier.
~prest m1 (rel.) diacon. ~stnad
m1 indemnizaie de handicap.
~trengende a2 care are nevoie de
ajutor. ~verb n3 (lingv.) verb
auxiliar
hit(t)1 m1 (mus.) hit

hit2 adv. ncoace, aici: ~ og dit
ncoace i ncolo; ~ med boka!
d cartea ncoace!; hun kommer
~ ea vine aici
htenfor prep. de/pe partea asta
htover adv. n direcia aceasta
htte|barn n1 copil gsit. ~gods
n1 obiecte gsite. ~godskontor
n3 birou de obiecte gsite
httil adv. pn acum, pn n
prezent
hiv subst. (med.) sida
hve hev, hivd, vt a arunca
hvert m1 (un pahar de) rachiu
distilat acas
hjlpelshet m1 neputin
hjlpe(s)mann -en, -menn
muncitor necalificat (n
transport)
hv|positiv a1 (med.) cu sida,

HIV pozitiv. ~virus n1 virus HIV
hjell m1 (forklaring) dispozitiv
pentre uscare de peti
hjlper m2 ajutor
hjlpsom -t, -me serviabil
hjelm m1 casc
278

hjem1 -met, - cmin, (bolig)

domiciliu: ~ for gamle azil de
btrni
hjmme|arbeid n3 munc
domestic. ~bakt a2 copt n cas.
~bane m1 vre p ~ a fi n
elementul su. ~brent m1 rachiu
distilat la domiciliu. ~dp m1
(rel.) botez acas. ~fra adv. de
acas: g ~ a pleca de acas.
~front m1 front intern. ~gjort a2
fcut n cas. ~hjelp m1 lucrtor
social, ngrijitoare. ~hrende a3
domiciliat (i) n. ~kamp m1
(sport) meci pe teren propriu.
~kjr a1 cruia i place acas.
~koselig a2 intim, familiar,
plcut. ~laget a4 fcut n cas.
~lekse m1 lecie de nvat acas.
~marked n3 pia intern.
~pleier m2 infirmier la domiciliu.
~side m1 (IKT) homepage.
~sitter m2 (forklaring) persoan
care nu particip la vot. ~strikket
a4 tricotat de mn. ~ulykke m1
accident la domiciliu. ~vant a2
obinuit. ~vrende a3 casnic
hjem2 adv. spre cas, acas: flge

noen ~ a conduce pe cineva
acas; g ~ a se duce acas; hils ~
! salut-i pe cei de acas!
hjm|by m1 ora natal. ~bygd m1
inut natal. ~fallen -t, -falne vre
~ til noe a fi prada a ceva; vre ~
til straff a-i atrage o pedeaps.
~forsikring m1 asigurare de
locuin. ~fre vt2 a importa.
~kalle -kalte, -kalt, vt a rechema.
~kommune m1 comun natal.
~komst m1 ntoarcere acas/n
ar. ~land n1 ar natal, patrie.
~lengsel -en, -sler dor de cas.
~ls a1 fr cas. ~ln n1
mprumut acas. ~reise m1
cltorie de ntoarcere. ~sende
vt2 a trimite acas. ~sted -et, -er
domiciliu. ~ve m1 dor de cas.
~vei m1 drum spre cas: p
hjemveien la ntoarcerea acas.
~vendt a2 ntors acas
hjemmelag n1 (sport) echip

gazd
hjmle vt1 vre hjemlet i loven

a fi prevzut de lege
hjmmel -en, hjemler (jur.) baz

legal
hjmlig a2 familial, casnic
hjmmelsmann -en, -menn surs

de informaie, informator
hjmme adv. acas: bo ~ a locui

la prini; fle seg ~ a se simi ca
acas; holde seg ~ a sta acas;
hre ~ a aparine
hjmover adv. spre cas

hjemske vt2 a bntui
hjrne m1 creier, (anat.) encefal
279

hjrne|bark m1 (anat.) scoar

cerebral. ~bldning m1 (med.)
hemoragie cerebral. ~dd a1
(med.) moarte clinic. ~flukt m1
fug din ar. ~masse m1 (anat.)
materie cerebral. ~rystelse m1
(med.) comoie cerebral. ~skade
m1 (med.) leziune cerebral.
~skalle m1 (anat.) craniu, cutie
cranian. ~slag n1 (med.)
hemoragie cerebral. ~svulst m1
(med.) tumoare cerebral. ~vask
m1 (fig.) splare a creierului
miocardic. ~kammer -et, -kamre

(anat.) ventricul. ~klaff m1
(anat.) valv cardiac. ~klapp m1
palpitaie. ~knuser m2
sfrmtor de inimi. ~krampe
m1 (med.) anghin/angin
pectoral. ~lag n1 cldur
sufleteasc. ~lammelse m1
(med.) oc cardiac. ~ls a1
nemilos. ~lshet m1 rutate,
brutalitate. ~onde n2 boal
cardiac. ~rom -met, - der det er
~ , er det ogs husrom n cas
ospitalier oricine e binevenit.
~r -tt, -e ru, neuman.
~skjrende a3 sfietor. ~slag
n1 1. (puls) puls 2. (lammelse)
oc cardiac. ~spesialist m1 (med.)
cardiolog. ~stimulator m1
pacemaker. ~svikt m1 (med.)
insuficien cardiac. ~sykdom
-men, -mer boal de inim/de
cord. ~transplantasjon m1
(med.) transplant de inim/de
cord
hjrnehinnebetennelse m1
(med.) meningit
hjrte n2 inim, (med.) cord: av
hele mitt ~ din toat inima; p
fastende ~ pe stomacul gol; ha et
godt ~ a fi milos; ha noe p
hjertet a avea ceva pe inim; det
skjrer meg i hjertet mi sfie
inima
hjrte- og krsykdom -men,
-mer (med.) boal
cardiovascular
hjrtelig a2 clduros, afectuos
hjrte|anfall n1 (med.) atac de

cord. ~arytmi m1 (med.) aritmie.
~bank m1 palpitaie. ~barn n1
copil drag. ~feil -en, - (med.)
afeciune cardiac. ~flimmer -et,
- (med.) aritmie (cardiac).
~formet a4 n form de inim.
~infarkt n3 (med.) infarct
hjrtens a3 sincer
hjrtenskjr m iubitul/iubita
inimii
hjord m1 (foreldet) turm
hjort m1 (zool.) cerb
hjrte|dyr n1 (zool., pl.) cervine.
~jakt m1 vntoare de cerbi.
280

~kolle m1 (zool.) cerboaic, ciut
(forstand) minte, cap, inteligen:

et godt ~ un cap bun, o minte
ascuit; drlig ~ greu de cap;
tape hodet a-i pierde capul 3.
(person) 100 kroner pr. ~ o sut
de coroane de persoan 4. (vre
del) treffe spikeren p hodet a
nimeri
hjrtetakksalt -et, -er bicarbonat

de amoniu
hjul n1 roat: det femte ~ p
vogna a cincea roat la cru
hjl|aksel -en, -sler osie. ~beint
a2 care are picioarele strmbe.
~damper m2 vapor cu zbaturi.
~laster m2 (tekn.) ncrctor pe
roi. ~spor n1 urm de roi. ~visp
m1 tel, bttor
hde|bry n1 btaie de cap.

~bunn m1 (anat.) piele a capului.
~gjerde n2 cpti. ~jeger m2
(fig.) vntor de capete. ~kulls
adv. brusc, subit, fr a se gndi.
~kl m1 (bot.) varz (Kale). ~lus
-en, - pduche de cap. ~lykt m1
far. ~pine m1 durere de cap.
~pute m1 pern (pentru cap).
~regning m1 calcul mintal.
~rystende a3 dnd din cap (de
ngrijorare). ~salat m1 (bot.)
salat verde. ~sett n1 casc.
~skalle m1 craniu. ~sttte m1
(auto) suport pentru cap. ~telefon
m1 casc dubl. ~trkle -et, -klr
basma, (til bunad) maram.
~verk m1 durere de cap
hjrne n2 col, (i rom+) ungher:

om hjrnet dup col; vre i det
muntre ~ a fi bine dispus
hjrne|skap n1 colar. ~spark n1
(sport) corner. ~tann -en, -tenner
(anat.) col, canin
hk (forkorting for hestekraft)
cal-putere, CP
H-mlk m1 lapte integral
h-mll m1 (mus.) si minor
hbby m1 hobby, ocupaie
favorit
hbbyverksted -et, -er atelier de
hobby
hoff n1 curte regal
hckey m1 (sport) hochei

hckeyklle m1 (sport) cros de
hochei
hff|dame m1 doamn de onoare.

~sorg m1 doliu al curii
hde n2 1. (anat.) cap: fra ~ til

fot din cap pn n picioare;
vondt i hodet durere de cap; riste
p hodet a cltina din cap 2.
hfte|ben n1 (anat.) os coxal.

~holder m2 portjartier. ~ledd n1
(anat.) articulaie coxo-femural.
hfte m1 (anat.) old
281
~skl m1 (anat.) acetabul, fos

acetabular
hldbarhetsdato m1 dat de
valabilitate
hugg- se hogg-
hlde holdt, holdt, vrt 1. (ha tak i)

a ine, a avea n mn: ~ noen i
hnden a ine pe cineva de mn
2. (hindre) a prinde, a reine 3.
(bevare, st ved) a se menine, a
pstra: ~ balansen a pstra
echilibrul; ~ sitt lfte a-i ine
promisiunea ~ munn a-i ine
gura, a tcea 4. (utfre) a ine, a
organiza: ~ mte a ine edin; ~
tale a ine o cuvntare 5. (anse) a
considera: ~ noen for vre
dum a crede pe cineva prost 6.
(tle) a ine, a nu se rupe: glasset
holdt sticla nu s-a spart 7.
(refleksivt) ~ seg (om mat) a se
pstra, a nu se altera; vret
holder seg vremea se menine
(bun); ~ seg godt a se ine bine;
~ seg hjemme a sta acas; ~ seg
til saken a rmne la subiect; ~
seg til sannheten a respecta
adevrul 8. (med preposisjon
eller adverb) ~ av noen a-i plcea
de cineva, a ine la cineva; ~ fast
ved noe a susine ceva; ~ igjen a
reine, (fig.) a reduce ritmul; ~
med noen a ine cu cineva, a fi de
acord cu cineva; ~ opp a nceta, a
se opri ~ oppe (motet) a-i
menine (curajul); ~ p med noe
a fi ocupat cu ceva; ~ sammen a
hogg n1 lovitur
hgge hogde, hogd, vt a tia, a
lovi: 1. (sl (ned)) ~ hodet av
noen a decapita pe cineva; ~ ved
a tia lemne pentru foc; ~
tmmer a tia cherestea; ~ opp
en bil a trimite o main la fier
vechi; ~ til a lovi
hgger m2 tietor de lemne
hggestabbe m1 butuc de tiat
lemne
hgg|jern n1 dalt. ~orm m1
(zool.) viper. ~tann -en, -tenner
(anat.) col
hogst m1 tiere (de copaci)
hhenzoller m2 membru al
familiei Hohenzollern
hie vi1 a huli
hkuspokus n1 hocus-pocus
hold n1 1. (grep) apucare, inere
2. (plitelighet) seriozitate 3.
(avstand) distan 4. (kant) fra
annet ~ din alt parte; fra
forskjellig hold din diferite pri
5. (smerte) durere
hldbar a1 durabil, rezistent,
(om mat) valabil
hldbarhet m1 durabilitate,
rezisten, (om mat) valabiliate
282

fi unii; ~ til hyre a ine dreapta;

~ tritt a ine pasul; ~ ut noe a
suporta ceva
rs homeric
hlden a5 nstrit, bogat: helt og

~ cu totul
homofil m1 homofilie
hmo m1 (fam.) homo

homofl a1 homofil
homo|fob m1 homofobie.
~seksualitt m1 homosexualitate
hlde|plass m1 halt, (for buss

etc.) staie. ~punkt n3 punct de
sprijin
homogn a1 omogen
homogenisre vt2 a omogeniza
hldingselskap n3
companie/societate holding
homolg a1 (+subst.) omolog

homonm1 n3 (lingv.) omonim
hldning m1 1. (for kroppen)

inut (a corpului) 2. (opptreden)
purtare, comportare, atitudine
homonm2 a1 (lingv.) omonim

hmoseksuell -lt, -lle
homosexual
hldnings|endring m1
schimbare de atitudine. ~ls a1
slab, nehotrt
hmse m1 (fam.) homo

hnning m1 miere; st som ~
dulce ca mierea
holdt n oprire, popas: gjre ~ a

face popas/pauz
hnning|bie m1 (zool.) albin

lucrtoare. ~kake m1 turt dulce
hle(-) se hule(-)
honnr m1 1. (re) onoare,

apreciere 2. (militrt) salut
militresc, onor
holstisk a2 holistic
holk m1 nav veche
hollands m1 ~-saus sos olandez
hnnrbillett m1 bilet pentru

pensionari
hllandsk a2 olandez, (sprk)

limba olandez
honorr n3 onorariu
hollnder m2 olandez
honorre vt2 a achita, a plti, a

onora
hlme m1 insuli
hlmgang m1 (hist.) duel
honorr a1 onorific: ~ konsul

consul onorific
holt n1 crng
homeopt m1 homeopat
hop m1 grmad, morman,

maldr: den store ~ marea mas
homeopat m1 homeopatie
homrisk a2 homeric: ~ latter
hpe vr1 a se ngrmdi

283

(fig.) a lua taurul de coarne 2.

(mus.) corn, (signalhorn) goarn
3. (p bil) claxon 4. (bakverk)
cornule, corn
hpetall n1 i ~ n mas, cu
grmada
hopp n1 salt, (+sport) sritur
hpp|bakke m1 (sport)
trambulin de srituri. ~renn n1
(sport) concurs de trambulin
hrn|blser m2 trompetist,
(militr) gornist. ~gjel m1 (zool.)
pete de mare, zrgan. ~hinne m1
(anat.) cornee. ~orkester -tret,
-tre fanfar. ~salt -et, -er
bicarbonat de amoniu. ~ugle m1
(zool.) ciuf de pdure
hppe1 m1 (zool.) iap

hppe2 vi1 a sri, a slta: ~ av
bussen a sri din autobuz; (fig.) ~
av a se retrage; ~ over (fig.) a nu
ine seama de
hrnete a3 cornos
hoppende adv. ~ sint furios foc
hrnhinnebetennelse m1 (med.)
inflamaie a corneei
hpper m2 (sport) sritor

hppetau n3 coard de srit
hornst m1 (mus.) cornist
hpping m1 (sport) sritur
horoskp n3 horoscop
hor n1 adulter
horrbel a5 oribil
hrde m1 hoard, band
hortnsia m1 (bot.) hortensie
hre1 m1 prostituat, curv
hrunge m1 (nedsettende) copil

din flori
hre2 vi2 a comite un adulter

hre|hus n1 bordel. ~kunde m1
client de prostituate. ~mamma
m1 matroan, codoa
hos prep. la: hjemme ~ meg

acas la mine; ansatt ~ angajat la;
uttrykket fins ~ Hamsun
expresia se gsete la Hamsun
horisnt m1 orizont
horisontl a1 orizontal
hse m1 ciorap
hormn n3 hormon
hormonll -lt, -lle hormonal
hsebndsorden m1 ordinul
jartierei
hormnpreparat n3 preparat
hormonal
hospitl n3 spital: innlegge p ~

a spitaliza, a interna n spital
horn n1 1. (zool.) corn: ha et ~ i

siden til noen a avea pic pe
cineva; ta tyren ved hornene
hospitalisre vt2 a spitaliza, a

interna n spital
hospitnt m1 stagiar
284

hospitre vi2 a-i face stagiul
~nring m1 principala ramur

industrial. ~nkkel -en, -nkler
paspartu. ~oppgave m1 sarcin
principal, disertaie. ~person m1
personaj principal. ~punkt n3
punct principal. ~redaktr m1
redactor ef. ~regel -en, -gler
regul principal. ~rett m1 fel (de
mncare) principal. ~rolle m1
protagonist, rol principal. ~sak
m1 lucru principal/esenial.
~sikring m1 (elektr.) siguran
principal. ~stad -en, -steder
capital. ~stilling m1 loc de
munc principal. ~trekk n1
trstur principal. ~vei m1
magistral, drum principal. ~verb
n3 (lingv.) verb principal
hospts n3 han, hotel ieftin

hste1 m1 tuse: trr ~ tuse seac
hste2 vi1 a tui: (om motor) a
da rateuri
hstesaft m1 sirop de tuse
hstie m1 (rel.) ostie, azim
htdog m1 hot dog
hotll n3 hotel: ~ Grand hotelul
Grand; bo p ~ a locui la hotel
hotllnring m1 industrie
hotelier
httentott m1 (nedsettende)
hotentot
hov1 -en, hver (zool.) copit
hov2 n1 (hist.) templu pgn
hved|bok -en, -bker registru
contabil. ~bryter m2 (tekn.) priz
principal. ~bygning m1 cldire
principal. ~fag n1 (ped. foreldet,
omtrentlig) master, specializare
principal. ~forhandling m1
(jur.) dezbatere principal. ~form
m1 (lingv.) form principal.
~forsamling m1 (i FN) Adunare
General. ~gate m1 strad
principal. ~inngang m1 intrare
principal. ~kontor n3
sediu/birou central. ~kvarter n3
(mil.) cartier general. ~mann -en,
-menn ef, cap. ~ml n1 (ped. i
Norge) limba principal.
hovedskelig a2, adv. esenial,

(adv.) mai ales
hvedsetning m1 (lingv.)
propoziie principal
hven a5 tumefiat, umflat, (fig.)
arogant, trufa
hv|mester -en, -tre majordom.
~modig a2 orgolios, trufa,
mndru. ~slager m2 potcovar
hvmod n1 orgoliu
hvmodig a2 orgolios
hvne vi1 ~ opp a se umfla
hu m1 med velberdd ~ n mod
intenionat; rinne en i ~ a-i
aminti
285

hbro m1 (zool.) bufni
(tom) gol: det lyder hult sun a

gol
hud m1 piele, (med.) derm: med

~ og hr cu totul; hard ~ bttur
hlder -en, -dre (myt. i Norge)

nimf a pdurilor, driad
hd|avdeling m1 (med.) secie de

dermatologie. ~farge m1 culoare
a pielii. ~flette vt1 a critica sever.
~kreft m1 (med.) cancer al pielii.
~krem m1 crem de fa. ~lege
m1 (med.) dermatolog. ~ls a1
foarte sensibil. ~orm m1 punct
negru. ~pleie m1 ngrijire a pielii.
~sykdom -men, -mer boal de
piele, (med.) dermatoz
hle m1 cavern, peter, grot,

(hi) vizuin
hle|boer m2 locuitor al
peterilor. ~maleri n3 pictur
rupestr
hleste adv. hva i ~ ce naiba
hlhet m1 cavitate
hl|jern n1 (tekn.) dalt concav.
~kinnet a4 cu obrajii scobii.
~ml n1 can gradat. ~rom
-met, - cavitate. ~tann -en,
-tenner msea cariat
he n2 (fam.) cap
hug m1 ha ~ til noe a avea poft
de ceva
hge vt1 a-i plcea cuiva: dette
huger meg asta mi place
hulk n1 hohot de plns

hlke vi1 a plnge n hohote
hugentt m1 (rel.) hughenot
hull n3 gaur, groap,

deschiztur: ~ i veien groap n
osea
hie vi1 a huli

huk subst. sitte p ~ a sta pe vine
hke vr1 ~ seg ned a se aeza pe
vine
hlle vt1 a guri, a perfora
hukmmelse m1 memorie, inere

de minte: drlig ~ memorie
slab; etter hukommelsen din
memorie
hl-list m1 (tekn.) plint concav
hllete a3 gurit
hll|kort n1 (tidligere) cartel
perforat. ~sleiv m1 polonic.
~tang -en, -tenger perforator
pentru curea
hukmmelsestap n1 pierdere a
memoriei
hlning m1 scobitur
hul a1, adv. 1. (med tomt rom

innvendig) gunos 2. (med
sklformet fordypning) concav 3.
hlter adv. ~ til bulter claie

peste grmd
humn a1 uman, omenos
286

hmus m1 humus
humnetikk m1 (omtrentlig)
umanism
humr n1 dispoziie, toan: vre

i godt/drlig ~ a fi ntr-o
dispoziie bun/proast; holde
humret oppe a-i pstra buna
dispoziie
humanira subst. tiine

umanistice
humansme m1 umanism
humanst m1 1. (tilhenger av
humanisme) umanist 2. (forsker i
humanistiske fag) persoan care
studiaz tiine umaniste, umanist
hun pron. ea: ~ som str der

borte cea care st acolo
hund m1 (zool.) cine: (med., pl.)
rde hunder rubeol; vre en ~
etter noe a fi nebun dup ceva;
leve som ~ og katt a tri ca i
cinele cu pisica; her ligger
hunden begravet! aici e buba!
humanstisk a2 umanist: Det

humanistiske fakultet
Facultatea de Litere
humanitr a1 umanitar: ~ hjelp
ajutor umanitar
hnde|avgift m1 (i Norge) tax

pe cine. ~bitt n1 muctur de
cine. ~dag m1 (pl.) canicul.
~galskap m1 (med.) turbare,
rabie. ~hold n1 faptul de a avea
un cine. ~hus n1 cuc de cine.
~kjeks -en, - (bot.) asmui.
~kjring m1 (sport) curs de
cini. ~liv n1 via de cine. ~mat
m1 mncare pentru cini. ~skatt
se hundeavgift. ~slede m1 sanie
tras de cini. ~spann n1 atelaj de
cini. ~vakt m1 (mar.) cart de la
miezul nopii. ~valp m1 cel(u).
~vr n1 vreme urt
hmbug m1 (svindel)
escrocherie, (blff) bluf
hmle1 m1 (bot.) hamei
hmle2 m1 (zool.) bondar
hmle|blomst m1 (bot.)
clunul-doamnei. ~bol n1
colonie de bondari
hmmer m2 (zool.) homar
hmor m1 umor
humorst m1 umorist,
(spkefugl) om glume
humorstisk a2 umoristic
hump m1 hop
hmpe vi1 a chiopta
hndre1 n3 sut: fem ~ cinci

sute; ~ prosent sut la sut
hmpete a3 accidentat
hmre vi1 a necheza, (+om
person) a chicoti
hndre2 tallord ~ r o sut de ani

hndre|del m1 sutime. ~talls a3
287

~ bker sute de cri. ~tusen n3 o

sut de mii. ~vis adv. ~ av ganger
o sut de ori
hrrarop n1 (pl.) urale
hndrekroneseddel -en, -sedler

bancnot de 100 de coroane
hrtig|lp n1 (sport) alergare de

vitez. ~mat m1 fast-food. ~rute
m1 (i Norge) serviciu de transport
rapid. ~tog n1 tren rapid
hrtig a2 repede, iute, rapid

hrtighet m1 iueal
hndrersdag m1 centenar
hndse vt1 a chinui (med noen)
pe cineva
hurv m1 hele hurven toat banda
hner m2 hun
hus n1 cas, (bygning+) cldire,

(husstand) familie: ha eget ~ a
avea cas proprie; kona i huset
stpna casei; holde pent ~ a
avea cas deschis; spille for
fulle hus a juca cu sala plin
hnger m3 foame: stille

hungeren a potoli foamea
hngerrammet a4 lovit de
foamete
hngersnd m1 foamete
husr m1 husar
hngre vi1 ~ etter a tnji dup
hs|arbeid n1 gospodrie.
~arrest m1 arest la domiciliu.
~besk n1 (av lege) vizit la
domiciliu. ~bruk n1 til ~ pentru
uzul casnic. ~bukk m1 (zool.)
croitorul-viespe. ~dyr n1 animal
domestic. ~far -en, -fedre tat de
familie. ~fred m1 pace n cas.
~hjelp m1 femeie de serviciu.
~hovmester -en, -tre (tidligere)
majordom. ~lege m1 medic de
familie. ~leie m1 chirie. ~ly n1
adpost. ~lrer m2 meditator.
~ls a1 fr locuin. ~ln n1
credit imobiliar. ~mann -en,
-menn (hist.forklaring) mic
fermier,fr pmnt propriu, care
lucreaz la o moie. ~mor -en,
hngrig a2 flmnd
hn(n)kjnn n1 1. (biol.) sex
feminin 2. (lingv.) gen feminin
hn(n)kjnnsord n1 (lingv.)
cuvnt de gen feminin
hunn m1 (biol.) femel
hnn|blomst m1 (bot.) floare
femel. ~dyr n1 (zool.) femel.
~fisk m1 (zool.) pete femel.
~katt m1 pisic-femel. ~plante
m1 (bot.) plant femel. ~rakle
m1 (bot.) ament femel. ~ulv m1
(zool.) lupoaic
hrlumhei m1 glgie, zarv
hrpe m1 femeie acr
hurr n3, interj. ura
288

-artikler articole de menaj
-mdre gospodin, casnic. ~mus

-en, - (zool.) oarece de cas.
~nd m1 lips a locuinelor.
~rom -met, - loc, spaiu. ~rd n1
leac. ~stand m1 familie, cas.
~stell n1 economie casnic,
menaj. ~tuft m1 resturi ale unei
case. ~tyrann m1 tiran al
familiei. ~underskelse m1 (jur.)
percheziie la domiciliu. ~varm
a1 familiar. ~venn m1 prieten al
casei. ~vert m1 gazd. ~vill -lt,
-lle fr adpost. ~vogn m1 (auto)
rulot
husk m1 memorie
hske1 m1 balansoar
hske2 vt1 a balansa
hske3 vt1 a-i aminti, a-i aduce
aminte, (ikke glemme) a nu uita:
mens jeg husker det pn nu uit;
s vidt jeg kan ~ dup cte mi
aduc aminte; ~ feil a-i aminti
greit
hskelapp m1 noti
hskestue m1 hrmlaie
hsky m1 (zool.) husky
hsbankln n1 (i Norge)
mprumut pentru cas la Banca
Central
hslig a2 casnic, (flink i husstell)

priceput n gospodrie
hsmannskost m1 mncare
simpl
hsbond m1 (foreldet) stpn al

casei
hsdyravl m1 zootehnie
hstrig a2 1. (kuldskjr) friguros

2. (rkald) foarte frig
hse vt1 a gzdui, a adposti
hstru m1 soie, nevast
husre vi2 a bntui, a face ravagii
hsvre n2 domiciliu
hsflid m1 artizanat
hutahiti subst. pe pustii
hsflidsutsalg n1 magazin de
artizanat
htre vi1 a avea frisoane, a

tremura de frig
hsgerd n1 (pl.) articole de uz

casnic
httetu interj. vai

hva pron. 1. (sprrende) ce: ~
da? ce anume?; ~ heter du? cum
te numeti?; ~ koster det? ct
cost asta?; ~ ler du av? de ce
rzi?; ~ slags bil er det? ce fel de
main este? 2. (ubestemt) orice:
~ som helst orice: ~ han enn
hshold n1 gospodrie, menaj

hushlderske m1 menajer
hushldning m1 gospodrie,
menaj
hushldningsartikkel -en,
289

gjr orice ar face relativt. (ceea)

ce: jeg vet ~ du heter tiu cum te
cheam; ~ som er viktig, er at
ceea ce este important este c; ~
som verre er ceea ce este i mai
ru
scaun
hverndre pron. unul (prep.) pe
altul, unii (prep.) pe alii,
reciproc: de kjenner ~ se cunosc
unul pe altul; elsk ~ iubii-v unii
pe alii; hvordan vi ser ~ cum ne
vedem unii pe alii; de skriker til
~ ip unii la alii, de l opp ~
erau unii peste alii; de kom etter
~ au venit unul dup cellalt
hval m1 (zool.) balen

hvl|fangst m1 vntoare de
balene. ~hai m1 (zool.)
rechin-balen. ~ross m1 (zool.)
mors
hvrdag m1 zi de lucru, zi
obinuit
hvass -st, -sse ascuit, cu vrful

tios
hvrdags|bruk m1 til ~ pentru

uzul cotidian. ~kost m1 mncare
obinuit/de zi cu zi. ~liv n1 via
de toate zilele
hvelv n1 bolt
hvlve vr1 a se bolti, a se arcui
hvlving m1 bolt
hvse vi2 (om katt) a scuipa, (om

orm) a ssi
hvem pron. 1. (sprrende) cine,

care: ~ av dem? care dintre ei?; ~
foretrekker du? pe care-l
preferi?; ~ har feilen? a cui este
greeala? 2. (relativt) cine: jeg
vet ~ som kommer tiu cine vine
3. (ubestemt) oricine: ~ det enn
m vre oricine ar fi; han er
ikke ~ som helst nu e oricine
hvsse vt1 a ascui

hvte m1 gru
hvtebrdsdag m1 (pl.) lun de
miere
hvte|grpp n1 urluial de gru.
~kake m1 cozonac. ~mel n1 fin
de gru
hver -t, -, pron. fiecare: hvert

yeblikk n fiecare clip; ~
annen dag din dou n dou zile;
hvert fjerde r din patru n patru
ani; ~ sin smak fiecare cu gustul
su; de fikk ~ sin bok fiecare a
primit cte o carte; vi satt p ~
vr stol fiecare edeam pe cte un
hvil m1 repaus: (mil.) p stedet ~

! pe loc repaus!
hvle1 m1 odihn: den evige ~
somnul de veci
hvle2 vri2 1. (ta en hvil) a se
odihni: ~ p sine laurbr a se
culca pe lauri 2. (sttte seg p) a
290

se baza pe 3. (hvile p)
mistanken hviler p ham
bnuiala cade asupra lui
globule albe; hvitt hr pr

alb/crunt; ~ jul Crciun cu
zpad; ~ lgn minciun
nevinovat; bli ~ i ansiktet a se
face alb ca varul
hvle|dag m1 zi de odihn. ~hjem

-met, - cas de odihn. ~ls a1
nelinitit, agitat. ~pause m1
pauz. ~sted -et, -er loc de veci.
~r n1 an sabatic
hvt|aktig a2 albicios. ~bok -en,

-bker carte alb. ~gldende a3
incandescent: ~ av raseri turbat
de furie. ~hval m1 (zool.) balen
alb. ~hret a4 cu prul alb.
~kalke vt1 a vrui. ~klver -en, (bot.) trifoi alb. ~lk m1 (bot.)
usturoi. ~ost m1 brnz alb.
~snipp m1 (+fig.) funcionar.
~vaske vt1 ~ penger a spla bani.
~vasking m1 ~ av penger splare
de bani. ~veis m1 (bot.)
floarea-patelui. ~vin m1 vin alb
hvlken hvilket, hvilke, det. 1.

(sprrende) care, ce: ~ bil er
best? care main este cea mai
bun?; ~ klasse r du i? n ce
clas eti?; ~ dag! ce zi! 2.
(ubestemt) en ~ som helst bok o
carte oarecare 3. (relativt,
foreldet) om han kommer,
hvilket er lite trolig dac vine,
ceea ce este puin credibil
hvte m1 (i egg) albu
hvin n1 (om brems) scrit, (om

gris) guiare
hvte|russer m2 bielorus.
~russisk a2 bielorus. ~vare m1
(pl.) aparatur electrocasnic
hvne vi2 (om brems) a scri,

(om gris) a guia
hvis1 pron. 1. (sprrende,
foreldet) ~ snn er du? al cui
biat eti? 2. (relativt, foreldet)
gutten, ~ venn er kommet
copilul al crui prieten a venit
hvtlksaus m1 mujdei
hvis2 konj. dac: ~ det regner,

fr vi god hst dac va ploua,
vom avea roade
hvtting m1 (zool.) merlan
hvtne vi1 a se albi

hvitt n i kjole og ~ n frac, n
inut oficial
hvtte vt1 a vrui
hvor1 sprrende adv. unde: ~ bor
du? unde locuieti?; ~ i all
verden har du vrt? unde
Dumnezeu ai fost?; ~ som helst
oriunde
hvske vi1 a uoti, a opti

hvsking m1 uoteal, oapt
hvit a1 alb: hvite blodlegemer
291

hvor2 gradsadverb ct (de): ~

hy? ct de nalt?; ~ lenge? ct
timp?
hidroterapie
hydrolg m1 hidrolog
hydrolog m1 hidrologie
hvrdan adv. cum: ~ har du

det? ce mai faci?; ~ er vret?
cum e vremea?
hydroskp n3 hidroscop
hydroteknkk m1 hidrotehnic
hyne m1 (zool.) hien
hvrfor adv. de ce: jeg skjnner

ikke ~ du blir sint nu neleg de
ce te superi
hgge1 m1 atmosfer plcut,

intimitate
hgge2 vtr1 a-i face viaa plcut
hvrfra adv. de unde
hggelig a2 plcut, agreabil,

intim
hvrledes adv. cum

hvrp adv. dup care
hygene m1 igien
hvorvdt adv. n ce msur, (om)

dac
hygenisk a2 igienic
hgrometer -tret, -tre (tekn.)
higrometru
hyasnt m1 1. (bot.) zambil 2.

(mineral) hiacint
hkle v1 a se preface
hbel -en, -bler garsonier
hkler m2 ipocrit
hbelhus n1 bloc de garsoniere
hklersk a2 ipocrit
hybrd1 m1 hibrid
hyl n1 urlet, strigt
hybrd2 a2 hibrid
hle vi2 a urla, a zbiera
hybrdbil m1 automobil hibrid
hyll m1 (bot.) soc
hydrnt m1 hidrant
hlle1 m1 raft, poli: vre p sin

rette ~ a fi n elementul su
hydraulkk m1 hidraulic
hydrulisk a2 hidraulic
hlle2 vt1 a aclama, a aplauda
hydrofil m1 nav cu aripi

portante
hllebr n1 (bot.) boab de soc

hllest m1 omagiu, aclamaie,
aplauze
hydrofilbt m1 nav cu aripi

portante
hlse m1 cilindru
hydrogn n1 (kjem.) hidrogen
hlster -tret, -tre hus
hdro|karbon n3 (kjemi)
hidrocarbur. ~terapi m1
hmen m (anat.) himen: smi i

292

hrde m1 (foreldet, rel.) cioban
hymens lenker a uni prin

cstorie
hmne m1 imn
hrdestund m1 (fig.) partid de

sex
hnde m1 pern
hre1 m1 angajament
hper|aktiv a1 hiperactiv.
~korrekt a2 hipercorect.
~moderne a3 ultramodern
hre2 vt1 a angaja
hyprbel -en, -bler hiperbol
hsje vt1 a i
hse m1 (zool.) egrefin

hysj interj. sst!, sst!
hyperonm n3 (lingv.)
hiperonim
hssing m1 sfoar
hyster n3 isterie
hypertkst m1 (IKT) hipertext
hystriker m2 isteric
hyperventilre vi2 a hiperventila
hystrisk a2, adv. isteric: et ~

anfall o criz de nervi
hypnse m1 hipnoz
hypnotisre vt2 a hipnotiza
hytt subst. i ~ og vr la
ntmplare
hypntisk a2 hipnotic
hypnotisr m1 hipnotizator
htte1 m1 caban, colib
hypofse m1 (anat.) hipofiz
htte2 vi1 a amenina (cu pumnul)
hypoknder m2 ipohondru
hypokndrisk a2 ipohondru
htte|by m1 orel cu cabane.

~tur m1 excursie la caban
hypokrtt m1 ipocrit
h pron. (fam.) ce?
hyponm n3 (lingv.) hiponim
hl m1 1. (anat.) clci 2. (p
sko) toc
hposenter -tret, -tre hipocentru
hle vt1 a suporta, a suferi
hypotkse m1 (lingv.) hipotax

hypotk n3 ipotec
hr m1 armat
hypotens m1 ipotenuz
hr|frer m2 general,
comandant. ~skare m1 mulime.
~ta -tok, -tatt, vt a ocupa. ~verk
n3 vandalism, distrugere
hypotse m1 ipotez
hypottisk a2 ipotetic
hppe vt1 a muuroi
hflig a2 politicos
hppig a2 frecvent, des
hflighet m1 politee
hppighet m1 frecven
hflighetsvisitt m1 vizit de
293

du hrt fra ham? a mai dat un

semn de via?; det hrer med til
arbeidet asta ine de munca
respectiv; ~ noe om noen a afla
ceva despre cineva; ~ p noen a
asculta pe cineva; ~ sammen a se
potrivi; ~ til noe a aparine de
ceva; ~ til dem som a face parte
dintre cei care
politee
hg- se hyhl m1 groap
hlje vi1 a ploua cu gleata
hljeregn n1 ploaie torenial
hne m1 (zool.) gin: vi har en
~ plukke med deg cu tine mai
avem o socoteal
hne|blund m1 pui de somn.
~kylling m1 (zool.) puic. ~mor
-en, -mdre mam prea
protectoare
hre|apparat n3 aparat auditiv.

~evne m1 auz, simul auzului.
~spill n1 pies radiofonic.
~vidde m1 innenfor ~ la o
distan la care se poate auzi
hns (zool., pl.) gini

hnse|fugl m1 (zool.) galinacee.
~grd m1 ferm avicol. ~hauk
m1 (zool.) uliu porumbar.
~hjerne m1 (fig.) minte de gin.
~hus n1 cote
hres hrtes, hres, vi (virke) a

prea, (lyde) a suna
hring m1 consultare, interogare
hrsel -en, -sler auz, simul
auzului
hnser n3 ferm avicol
hrsels|hemmet a4 tare de auz.

~inntrykk n1 impresie auditiv.
~nerve m1 (anat.) nerv auditiv.
~sans m1 auz, simul auzului.
~svekket a2 cu auzul slab. ~vern
n1 protecie a auzului
hrbar a1 audibil
hre vt2 1. (oppfange lyd) a auzi:
~ drlig a fi tare de ureche, a nu
auzi bine; ~ feil a auzi greit; jeg
har hrt om det am auzit despre
asta 2. (f vite) a auzi, a afla: n
skal du ~ s-i spun ceva; jeg har
hrt det av ham am aflat-o de la
el; etter hva jeg hrer dup cte
am auzit 3. (lytte) a asculta: hr
her! ascult!; ~ etter med et
halvt re a asculta numai cu o
ureche; 4. (med prep., adv.) har
hst m1 1. (rstid) toamn 2.

(avling) recolt, seceri
hste vt1 a recolta, a culege: ~
erfaring a ctiga experien; ~
fordel av noe a profita de ceva
hster m2 main de recoltat
hst|jevndgn n1 echinociu de
toamn. ~storm m1 vijelie de
294

frecven. ~frekvent a2 foarte

frecvent. ~gravid a2 gravid n
ultimele luni. ~halset a4 cu guler
nalt. ~hlt a2 cu tocuri nalte.
~kant m1 p ~ pe cant: nervene
hans str p ~ e foarte enervat.
~konjunktur m1 conjunctur
favorabil. ~lys a1 det er ~ dag e
ziua mare. ~lytt a2 zgomotos.
~lnnet a4 cu salariu mare.
~messe m1 (rel.) liturghie, mes
solemn. ~onn m1 strngere a
fnului. ~rstet a4 cu voce tare,
(styende) zgomotos. ~sesong m1
sezon turistic, toiul sezonului.
~sete n2 loc de cinste. ~skole m1
colegiu universitar: teknisk ~
politehnic. ~snue m1 (med.)
rinit alergic. ~sommer m3 toiul
verii. ~spenning m1 (tekn.) nalt
tensiune. ~stakk m1 claie.
~stemt a2 pretenios, umflat. ~tid
m1 srbtoare. ~trykk n1 nalt
presiune: arbeide under ~ a
munci intens. ~tysk m1 (lingv.)
limba german nalt/standard.
~vann n1 flux. ~verdig a2 de
calitate superioar. ~vokst a2
nalt
toamn
hstlig a2 tomnatic, de toamn
hvding m1 cpetenie
hve1 n2 ocazie
hve2 vri3 a (se) potrivi, (anst
seg) a se cuveni
hvel -en, -vler rindea
hvel|benk m1 banc de tmplar.
~maskin m1 main de rindea/de
tmplrie. ~spon m1 achie de
rindea
hvelig a2 convenabil
hvisk a2 politicos, binecrescut
hvle vt1 a da la rindea
hvler n3 tmplrie
hy1 a1, adv. 1. (stor) nalt, mare:
hyt under taket cu tavan nalt;
vre 2 meter ~ a avea o nlime
de doi metri 2. (betydelig) ~ alder
vrst naintat; hyt begavet
foarte talentat; ~ pris pre ridicat;
~ stilling poziie nalt 3. (om lyd)
nalt, tare: med ~ stemme cu
voce tare; lese hyt a citi cu glas
tare; rope hyt a striga tare 4.
(beruset av stoff) drogat
hy2 n1 fn
hy|borgerlig a2 din marea
burgezie. ~feber -en, -bre guturai
de fn, rinit alergic. ~fjell n1
munte nalt. ~forrderi n3 nalt
trdare. ~frekvens m1 nalt
hyde1 m1 deal, muncel

hyde2 m1 nlime, altitudine:
vre p hyden med
situasjonen a fi la nlimea
situaiei; i 10 meters ~ la o
295

hyre3 a3, subst. drept: ~ hnd

mna dreapt; holde til ~ a ine
dreapta; ~ om! (mil.) la dreapta!
til ~ for ham la dreapta lui;
komme fra ~ a veni dinspre
dreapta; omkjring til ~ depire
pe partea dreapt; se til ~ !
privete spre dreapta!
nlime de 10 metri; ta ~ for noe

a lua n considerare ceva
hyde3 subst. (sport) sritur n
nlime
hyde|drag n1 deal, muncel.
~hopp n1 (sport) sritur n
nlime. ~mler m2 altimetru.
~punkt n3 punct culminant,
climax. ~skrekk m1 fric de
nlime
hyre|ekstremist m1 extremist
de dreapta. ~fly m1 (pol.) arip
de dreapta. ~hendt a2 dreptaci.
~mann -en, -menn politician/om
de dreapta. ~politikk m1 politic
de dreapta
hye vt a recolta fn
hyerestende a3 superior
hyesterett m1 (jur. i Norge)
Curtea suprem
hyspentledning m1 linie de
nalt tensiune
hyesteretts|advokat m1 (i
Norge) avocat cu drept de a pleda
la Curtea suprem. ~justitiarius
-ien, -ier (i Norge) preedinte al
Curii supreme
hyst adv. extrem de,

(maksimalt) maximum
hystbydende a3 cel care ofer
cel mai mult
hyfjellshotell n3 hotel alpin
hy(t)taler m2 difuzor
hyhastighetstog n1 tren de
mare vitez
hytdelig a2 solemn: ta noe ~ a

lua ceva n serios
hyhet m1 Deres ~ Altea

Voastr
hytdelighet m1 solemnitate,
ceremonie
hykostland n1 ar costisitoare
hytidsdag m1 zi mare, zi de
srbtoare
hylig adv. foarte

hymlt a2 cu voce tare
hyt|lesning m1 citire cu voce

tare. ~travende a3 pretenios,
umflat
hyne vt1 a ridica, a nla

hyre1 m1 (sport) mna dreapta,
piciorul drept
h|brann m1 (zool.) rechinul

scrumbiilor. ~kjerring m1 (zool.)
hyre2 n (politisk) dreapta,

partidele conservatoare
296

muncitor necalificat. ~ledd n1

(anat.) ncheietur a minii.
~mikser m2 mixer. ~pleie m1
manichiur. ~rot -en, -rtter
(anat.) articulaie a minii. ~sag
m1 ferstru de mn. ~skrift m1
manuscris. ~slag n1 strngere de
mn, (fig.) ajutor. ~stende a3,
subst. stnd n mini. ~tak n1 (p
dr) clan, (p veske etc.) mner.
~trykk n1 strngere de mn.
~vask m1 1. (vasking) splat al
minilor 2. (servant) chiuvet.
~vending m1 i en ~ ntr-o clip.
~verk n1 meteug, meserie.
~veske m1 geant. ~vpen -et, arm de foc portativ
rechin de Groenlanda
hlke m1 polei
hn m1 dispre, batjocur
hnd -en, hender mn: etter
hnden treptat; for hnden la
ndemn, disponibil; p hyre
hnd de partea dreapta; under
hnden confidenial; vaske
hendene a se spla pe mini
gjre noe p egen ~ a aciona de
unul singur; holde sin ~ over
noen a ocroti pe cineva; holde
noen i hnden a ine pe cineva de
mn; leve fra ~ til munn a tri
de azi pe mine
hnd|arbeid n3 lucru de
mn/manual. ~bagasje m1 bagaj
de mn. ~ball m1 (sport)
handbal. ~bok -en, -bker
manual, memorator. ~brekk n1
(auto) frn de mn. ~fallen -t,
-falne perplex, uluit. ~fast a2 1.
(bestemt) ferm 2. (konkret)
concret. ~flate m1 palm. ~full
m1 mn, pumn, cteva.
~gemeng n3 ncierare. ~granat
m1 grenad de mn. ~grep n1
prindere cu mna. ~heve vt1 a
controla, (overholde) a pstra.
~jern n1 ctue. ~kraft m1 med
~ de mn, manual. ~lag n1
dibcie, ndemnare. ~laget a4
lucrat de mn. ~langer m2
hndballspiller m2 handbalist
hndkle -et, -klr prosop, tergar
hnds|bredd m1 (de o) palm.
~opprekning m1 ridicare de
mn. ~plegging m1 (rel.)
hirotonisire
hndtre vt2 a manevra, a mnui
hndtring m1 mnuire,
manevrare
hndverker m2 meseria,
meteugar
hndverkerlrling m1 ucenic
(de meseria)
hndverks|messig a2, adv.
meteugresc. ~mester -en, -tre
meter
297

hret a2 pros
hne vt1 a batjocori, a-i bate joc

de
hr|felling m1 cdere a prului.

~feste n2 limita de cretere a
prului. ~fin a1 foarte mic.
~fjerning m1 depilare, epilare.
~klipp m1 tuns, (fasong) frez.
~klveri n3 chiiburie,
pedanterie. ~lakk m1 lac pentru
pr. ~lokk m1 me. ~nl m1
agraf de pr. ~reisende a3
oribil, care-i face prul mciuc.
~rot -en, -rtter rdcin a
prului. ~rull m1 bigudiu.
~sjampo m1 ampon. ~spray m1
spray pentru pr. ~str n1 fir de
pr. ~sr a1 foarte sensibil.
~trrer m2 foehn. ~vask m1
splat pe cap. ~vekst m1 cretere
a prului
hnflire vi2 a rde batjocoritor

hnlig a2 batjocoritor
hp n1 speran, ndejde: oppgi
hpet a dispera; i hpet om at
n sperana c; la alt ~ fare a
pierde orice speran; alt ~ er ute
nu mai e nici o speran
hpe vt1 a spera, a ndjdui: det
fr vi ~ s sperm; jeg hper det
gr bra sper c lucrurile merg
bine
hpefull a1 optimist
hpls a1 fr speran,
(uforbederlig) incorigibil
hplshet m1 pesimism,
dezndejde
hr n1 pr, (hrstr) fir de pr:
kort ~ pr scurt; langt ~ pr lung;
mot hrene n rspr; f klippet
hret a se tunde; gi noen gr hr
i hodet a-i scoate cuiva peri albi;
ikke krumme et ~ p noens
hode a nu-i clinti cuiva niciun fir
de pr din cap
hrfjerningsmiddel -midlet,
-midler epilator, depilator
hrsbredd m1 cantitate
nensemnat: en ~ fra seieren la
un pas de victorie
hv m1 minciog
hve vt1 ~ inn a strnge, a aduna
298
I
i -en, -er bokstaven og lyden i
urma
i prep. 1. (om sted) n,

ntr-un/ntr-o, la: ~ Bucureti n
Bucureti; betale ~ kassa a plti
la cas; jobbe ~ en fabrikk a fi
angajat la o fabric; bo ~ et stort
hus a locui ntr-o cas mare; det
str ~ avisen scrie n ziar 2. (om
tid) n, de: ~ mai n luna mai; ~
1970 n (anul) 1970;
revolusjonen ~ 1848 revoluia de
la 1848; ~ to dager de dou zile;
~ min ungdom n tinereea mea;
fr ~ tiden mai de mult 3.
(underordningsforhold) genitiv,
din: helten ~ filmen eroul
filmului; innbyggerne ~ en by
locuitorii unui ora; trrne ~
parken copacii din parc 4. (i
lpet av) pe, n decursul: tre
ganger ~ uken de trei ori pe
sptmn 5. (som) ca, drept: gi
noen noe ~ gave a face cuiva un
cadou; hva har han ~ lnn? ce
salariu primete? 6. (med hensyn
til) n ceea ce privete: han er
flink ~ svmming e bun nottor
ikttakelse m1 observaie,
constatare
ikttaker m2 observator
illfall adv. n orice caz
benholt m1 (bot.) abanos
beregnet perf. part. inclus: alt ~
totul inclus
ibrisk a2 iberic
bis m1 (zool.) ibis
iblnt adv. cteodat, uneori
boende a3 imanent
id m1 idee: fiks ~ idee fix; gode
ider idei bune; for en ~ ! ce
idee!; f en ~ a-i veni o idee
idel n3 ideal, model, idol
idealisre vt2 a idealiza
idealsme m1 idealism
idealst m1 idealist
idealstisk a2 idealist
ideltilstand m1 situaie ideal
id|ssosiasjon m1 asociaie de
idei. ~dgnad m1 brainstorming.
~hstorie m1 istorie a ideilor.
~ls a1 lipsit de idei. ~rk a1
bogat n idei
i alt, i dag etc. se under

hovedordet
idell -lt, -lle ideal
iktta -tok, tatt, vt a observa, a

299

identifikasjn m1 identificare
idll m1 idil
identifisre vtr2 a (se) identifica

(med) cu
idllisk a2 idilic
identitt m1 identitate
dmme -dmte, -dmt, vt ~ noen

en straff a aplica cuiva o
pedeaps
identittskort n1 carte de
identitate
iflge prep. dup, conform: ~

planen conform planului
ideolg m1 ideolog
fre vr2 a-i pune (noe) ceva
ideolog m1 ideologie
igng|sette -satte, -satt, vt a

declana, a porni. ~vrende a3
n curs de desfurare
idntisk a2 identic
ideolgisk a2 ideologic
idt konj. 1. (konj.) cnd, n timp
ce 2. (konj.) fiindc
igjn adv. 1. (tilbake) napoi:

kom ~ om en uke mai vino peste
o sptmn 2. (p ny) din nou,
iari: ~ og ~ tot mereu; om ~
nc o dat; n er jeg hjemme ~
iat-m din nou acas 3. (ved
lukke, fylle) fylle ~ a umple;
smelle ~ dra a trnti ua 4. (noe
er til rest) han har ikke lenge ~
nu mai are mult de trit
idim n3 (lingv.) idiom, (uttrykk)

expresie idiomatic
idiomtisk a2 idiomatic
idiosynkras m1 idiosincrasie
idit m1 idiot, tmpit, dobitoc
idiot m1 idioenie, tmpenie
iditisk a2 idiot, stupid, tmpit
idiotsikker -t, -sikre absolut sigur
igjnnom prep., adv. 1. (prep.)

prin 2. (adv.) hele ret ~ tot anul
d-kort n1 carte de identitate

idl n3 idol, ideal
gle m1 (zool.) lipitoare
drett m1 sport
glo m1 iglu
dretts|gren m1 disciplin
sportiv. ~hall m1 sal a
sporturilor. ~kvinne m1 sportiv,
atlet. ~lag n1 club sportiv.
~mann -en, -menn sportiv.
~plass m1 teren de sport.
~stjerne m1 sportiv de elit.
~utver m2 sportiv
ignornse m1 ignoran
ignornt m1 ignorant
ignorre vt2 a ignora, a nu bga
n seam
ihndehaver m2 titular, purttor
ihrdig a2 struitor, energic
huga a3 zelos, struitor
300

kke adv. nu: ~ enn nu nc; ~

sant? nu-i aa?; ~ bare, men
ogs ~ numai, ci i; ~ i det hele
tatt deloc; han kommer ~ el nu
vine
nfocat. ~kule m1 meteorit. ~linje

m1 linie de foc. ~prve m1 proba
focului. ~rake m1 vtrai. ~regn
n1 ploaie de foc. ~rd a1 rou ca
focul. ~sjel m1 entuziast,
nflcrat. ~sprutende a3 ~ fjell
vulcan. ~sted -et, -er cmin,
emineu. ~tang -en, -tenger
clete de forj
kkeangrepspakt m1 pact de
neagresiune
kke-ryker m2 nefumtor
kkespredningsavtale m1 tratat
de neproliferare a armelor
atomice
lder -en, -dre (zool.) dihor

ldne vt1 a entuziasma, a
nflcra
kkevold m1 non-violen
le1 m1 surs
kle vr4 a-i pune (noe) ceva, a se

nvemnta
le2 vi2 a se grbi: ~ til hjelp a

sri n ajutor
ikn m1 (rel.) icoan, (idol) idol
legge -la, -lagt, vt ~ noen en bot

a amenda pe cineva
ikonograf m1 iconografie
ikonoklst m1 iconoclast
lke m1 bttur
ikonolog m1 iconologie
lle a3 ru, prost: ~ berrt

stingherit, stnjenit; behandle
noen ~ a trata prost pe, a se purta
urt cu cineva; lukte ~ a mirosi
urt; ta noe ~ opp a lua ceva n
nume de ru; vre ~ ute a fi
ntr-o situaie grea, a se afla n
pericol
ikrfttredelse m1 implementare
il m1 grab
ilndfre vt2 a debarca
l|bud n1 mesaj urgent. ~gods n1
coletrie rapid. ~marsj m1 mar
forat. ~pakke m1 colet expres
ild m1 (+bl) foc: pen ~ foc
descoperit; gjre opp ~ a aprinde
focul; helle olje p ilden a pune
paie pe foc; leke med ilden a se
juca cu focul
lle|befinnende n2 indispoziie:
ha et ~ a se simi ru. ~luktende
a3 ru mirositor. ~varslende a3
prevestitor de rele
ld|dp m1 botezul focului. ~fast

a2 ignifug, refractar. ~flue m1
(zool.) licurici. ~full a1 pasionat,
llegal a1 ilegal, nelegal, ilicit

illegalitt m1 ilegalitate
301

llegitim a1 ilegitim
imitasjn m1 imitaie
llgjerningsmann -en, -menn

rufctor
imittor m1 imitator
llojal a1 neloial
immanns m1 imanen
illojalitt m1 necinste,
deloialitate
immannt a2 imanent
imitre vt2 a imita
immatrikulre vt2 (univ.) a

nmatricula, a nscrie
ll|sint a2 mnios, furios. ~skrike

-skrek, -skreket, vi a ipa
immigrnt m1 imigrant
illudre vt2 a imita
immigrasjn m1 imigrare
illuminasjn m1 iluminare
immigrre vi2 a imigra
illuminre vt2 a ilumina
immn a1 imun (mot) la
illusjn m1 iluzie, (falsk

forhpning) speran deart
immunitt m1 imunitate
immunolgisk a2 imunologic
illusrisk a2 iluzoriu
immnsvikt m1 (med.) slbire a

imunitii
illustrasjn m1 ilustraie, (fig.)

exemplu concret
imt prep. adv. 1. (prep.) contra,

mpotriva: to ~ n doi contra unu;
~ min vilje mpotriva voinei
mele; krigen ~ tyrkerne rzboiul
contra/mpotriva turcilor; han er
vennlig ~ meg e amabil cu mine
2. (adv.) contra: for og ~ pro i
contra; vinden str ~ vntul bate
n direcia opus
illustratr m1 grafician,
ilustrator
illustrre vt2 a ilustra
lsken a5 irascibil, nfuriat
lter a5 irascibil
imaginr a1 imaginar, nchipuit
imm m1 (rel.) imam
imbesl a1 imbecil, idiot
impla m1 (zool.) impala
imllom prep., adv. ntre: en

gang ~ din cnd n cnd; huset ~
grantrrne casa dintre brazi; g
~ a se interpune
impedns m1 (tekn.) impedan

imprativ1 m1 (lingv.) (mod)
imperativ
imprativ2 n3 (filos.) imperativ,
norm moral
imns adv. ntre timp

imdlertid adv. ntre timp, i
totui, dar
imperfektv a1 (lingv.)
302

imperfectiv
impresrio -en, -ier impresar
mperfektum -et, -ter/-ta

(lingv.foreldet i norsk) imperfect
impresjonsme m1 impresionism
imperialsme m1 imperialism
impresjonstisk a2 impresionist
impresjonst m1 impresionist
imperialst m1 imperialist
improvisasjn m1 improvizaie
imperialstisk a2 imperialist
improvisre vt2 a improviza
imprium -iet, -ier imperiu,

mprie
impls m1 impuls
impertinnt a2 impertinent,
obraznic
impulsivitt m1 impulsivitate
mpulsiv a1 impulsiv
imte|g -gikk, -gtt, vt a
contrazice. ~komme
-kom,-kommet, vt ~ noens nske
a ndeplini dorina cuiva
implantasjn m1 (med.)
implantare
implantt n3 (med.) implant
implantre vt2 (med.) a implanta
imtese -s, -sett, vt a atepta
implementre vt2 a implementa,

a realiza
nadekvat a2
inadecvat/neadecvat
implikasjn m1 implicaie,
consecin
naktiv a1 inactiv
implisre vt2 a implica
incst/insst m1 incest
ncentiv n3 stimulent
implistt a2 implicit
incestus a1 incestuos
implosjn m1 implozie
imponre vt2 a impresiona
incitamnt/insitamnt n3
stimulent
imponrende a3 impozant,
impresionant
ndeks m1 indice, (register)

registru
imprt m1 import
ndeksregulering m1 indexare
importre vt2 a importa
nder m2 indian, locuitor al Indiei
importr m1 importator
nderlig a2 sincer, intens
impotns m1 (med.) impoten
indiner m2 indian, amerindian
impotnt a2 (med.) impotent
indiner|hvding m1 ef de trib
indian. ~reservat n3 rezervaie
de indieni. ~stamme m1 trib de
impregnring m1 impregnare,
(middel) agent de impregnare
303

indieni
indo-european
indinsk a2 indian, amerindian
indoktrinre vt2 a ndoctrina
indiffernt a2 indiferent,
nepstor
indolnt a2 indolent, (lat) lene
indignasjn m1 indignare
ndre1 subst. interior
indonsisk a2 indonezian
indignrt a2 indignat
ndre2 adj. interior, intern,

luntric
ndigo m1 indigo
indikasjn m1 indicaie
ndre|filet m1 fil. ~medisin m1

medicin intern. ~medisiner m2
(med.) internist. ~misjon m1
(rel.) misiune intern,
evanghelism. ~sekresjon m1
(med.) secreie intern
indkativ m1 (lingv.) indicativ: i

~ la indicativ
indiktor m1 indicator
indikre vt2 a indica
ndirekte a3 indirect: indirekte
tale vorbire indirect
induksjn m1 inducie
industr m1 industrie
indsium -iet, -ier (+jur.) indiciu,

prob indirect
industrialisre vt2 a industrializa

industr|arbeider m2 muncitor
industrial. ~bedrift m1
ntreprindere industrial.
~omrde n2 zon industrial
ndisk a2 indian
ndiskr a3 indiscret
indiskresjn m1 indiscreie, lips
de tact
industrill -lt, -lle industrial
ndiskutabel a5 indiscutabil,
incontestabil
individull -lt, -lle individual
n|effektiv a1 ineficient,
ineficace. ~effektivitet m1
ineficien, ineficacitate. ~habil
a1 (jur.) incapabil. ~human a1
inuman. ~kompatibel a5
incompatibil, necompatibil.
~konsekvens m1 inconsecven.
~konsekvent a2 inconsecvent,
neconsecvent
ndo|europeer m2
indo-european. ~europeisk a2
infanter n3 infanterie
indisponrt a2 indispus, (lettere

syk) uor bolnav
indisponbel a5 indisponibil
indivd n3 individ, (fam.) tip
individualst m1 individualist
individualstisk a2 individualist
infm a1 infam, josnic

304

infanterst m1 infanterist
om noe) pe cineva despre ceva
infantl a1 infantil
infrkt n3 (med.) infarct
nfra|rd a1 infrarou. ~struktur

m1 infrastructur
infeksjn m1 infecie
infusjn m1 infuzie
infeksjnssykdom -men, -mer

boal infecioas
ngefr m1 ghimber/ghimbir
ngefrl n1 bere de ghimbir
infernlsk a2 infernal
ngen pron., det. 1. (pron.)

nimeni, niciunul: ~ av delene
niciuna nici alta, niciuna dintre
pri; jeg kjenner ~ der nu
cunosc pe nimeni acolo; jeg har
~ sprre n-am pe cine ntreba 2.
(det.) niciun: ~ dum id! nu e o
idee rea!; jeg har ~ penger n-am
bani, n-am niciun ban
infrno n3 infern
infiltrasjn m1 infiltraie,
penetraie
infiltrre vt2 a (se) infiltra (i) n
infnitiv m1 (lingv.) (modul)
infinitiv
infnitivsmerke n2 (lingv.)
particul a infinitivului
ingenir m1 inginer
infintt n3 (lingv.) (verb) mod

nepersonal, form nepredicativ
ingenirvpen -et, - (mil.) trup

de geniu
infisre vt2 a infecta
ngenmannsland n1 ara
nimnui, zon neutr
inflammasjn m1 inflamaie
inflasjn m1 inflaie
inflasjonstisk a2 inflaionist
ngenting pron. nimic: ~ annet

nimic altceva; ~ nytt nimic nou
inflatrisk a2 inflaionist
ingredins m1 ingredient
influnsa m1 (med.) grip
ingrss m1 introducere
influre vt2 a influena (p) ceva
inhabilitt m1 incapabilitate
nfo se informasjon
inhaltor m1 inhalator
informnt m1 informator
inhalre vt2 a inhala
informasjn m1 informaie, tire
initil [-sial] m1 (liter) iniial
informatkk m1 informatic
infrmativ a1 informativ
initiatv n3 iniiativ: p eget ~

din proprie iniiativ
informre vt2 a informa (noen
initiatv|rik a1 plin de iniiativ.

305

~taker m2 iniiator
a intra n cas; g ~ for noe a se

apuca de ceva, a se pune pe ceva;
kom ~ ! intr!; sette ~ penger i
banken a depune bani la banc
injeksjn m1 injecie
injisre vt2 a injecta
injrie m1 injurie
nnad adv. nuntru, spre interior
injurire vt2 a jigni, a injuria, a

insulta
nnadvendt a2 introvertit
nnarbeide vt1 a face cunoscut, a
introduce
nka m1 incas
inkarnasjn m1 incarnare
nnavl m1 reproducere prin

cstorie ntre rude, nmulire
prin mperechere consangvin
inksso m1 incaso
inkludre vt2 a include, a
cuprinde
nnbarket a4 incorigibil, nrit
nklusiv prep. inclusiv: ~ moms

inclusiv taxa pe valoarea
adugat
nnbefatte vt1 a include, a

cuprinde
nnbegrep n3 ntruchipare,
model
inklusjn m1 includere
inkativ a1 (lingv.) incoativ
nnberette vt1 a raporta
inkgnito n3 incognito
nnbetale vt2 a depune
in|kompetnse m1 incompeten.
~kompetnt a2 incompetent,
necompetent
nnbille -bilte, -bilt, vrt 1.

(transitivt) ~ noen noe a face pe
cineva s cread ceva 2.
(refleksivt) a-i imagina
nkontinent a2 (med.)
incontinent
nnbilning m1 imaginaie,
fantezie
inkorporre vt2 a ncorpora, a

anexa
nnbilsk a2 nfumurat, ncrezut
inkubasjnstid m1 (med.)
perioad de incubaie
nnbilt -, -e perf. part. nchipuit

nnbinding m1 legtur
inkrie m1 lips de grij, incurie,

neglijen
nnbitt a2 nrdcinat
nnblanding m1 amestec,
intervenie
inkvisisjn m1 (rel.) inchiziie

inkvisitrisk a2 inchizitorial
nnblikk n1 f ~ i noe a-i face o
inn adv. n, nuntru: g ~ i huset

306

-, -frosne ngheat. ~ha -hadde,

-hatt, vt a poseda, a avea. ~holde
-holdt, -holdt, vt a conine.
~klima n3 climat interior.
~lukket a4 nchis. ~sluttet a4
(fig.) nchis, retras. ~sndd a2
nzpezit. ~sperret a4 nchis.
~st -sto(d), -sttt, vt ~ for noe a
garanta pentru ceva. ~stende n
(bani) depui la banc. ~vrende
a3 prezent, curent: ~ r anul
curent
imagine despre ceva

nnbo n3 mobilier
nnbringe -brakte, -brakt, vt 1.
(fre) a transporta 2. (gi gevinst) a
fi profitabil
nnbringende a3 profitabil,
rentabil
nnbrudd n1 efracie, spargere:
beg et ~ a comite o spargere
nnbruddstyv m1 sprgtor
nnby -bd, -budt, vt a invita, a
pofti
nnehaver m2 proprietar, (brer

av) purttor
innbdelse m1 invitaie
nnbydende a3 mbietor, ispititor
nnen prep., konj. pn n, nainte

de: ~ rets slutt nainte de
sfritul anului; ~ han kommer
nainte de a veni el
nnbyrdes a3 mutual, reciproc

nnbytte n2 schimbare (a unui
articol vechi cu unul nou)
nnen|bys a3, adv. n ora. ~drs

a3, adv. de interior, (adv.) acas.
~for prep. nuntrul, n cadrul.
~fra adv. dinuntru. ~lands adv.
n ar
nndele vt2 a seciona, a divide

nndeling m1 divizare
nndra -dro(g), -dratt, vt a
confisca, a sechestra, (om penger)
a demonetiza
nnenriks a3 naional
nndragning m1 confiscare
nnenriks|fart m1 navigaie
intern. ~politikk m1 politic
intern
nndrive -drev, -drevet, vt a

ncasa
nne adv. nuntru, n interior: ~ i
dette huset n interiorul acestei
case; midt ~ i skogen n mijlocul
pdurii; timen er ~ a sosit ora
nner|side m1 parte interioar.

~sving m1 ta innersvingen p
noen a neutraliza pe cineva
nnerst adv. cel mai dinutru
nne|bygd a2 ncorporat. ~bre

-bar, -bret, vt a implica. ~frosset
nnfall n1 idee, capriciu

nnfallsvinkel -en, -kler (fig.)
307

nngangs|billett m1 bilet de
intrare. ~dr m1 u de la intrare
punct de vedere
nnfart m1 intrare
nngi -ga(v), -gitt, vt 1. (sende

inn) a trimite, a depune 2. (gi) ~
respekt a impune respect
nnfartsvei m1 drum de acces

nnfatning m1 (om juveler)
montur, (til briller) ram
nngiftet a4 intrat ntr-o familie

prin cstorie
nnfelle -felte, -felt, vt a incrusta

nnflygning m1 aterizare,
apropiere a unui avion
nngjerde vt1 a ngrdi

nngravere vt2 a grava
innfltelse m1 influen
nngrep n1 1. (innblanding)
amestec, intervenie 2.
(operasjon) operaie
innfltelsesrik a1 influent
nnflytning m1 mutare ntr-o
locuin nou
nngripende a3 ntins, vast
nnflytter m2 (fra utlandet)

imigrant, (p et sted) recent mutat
nngrodd a2 (om negl) ncarnat,

(rotfestet) nrdcinat
nnflkt a2 complicat, greu
nngyte -gjt, -gytt, vt ~ respekt

a impune respect
nnforlivelse m1 entuziasm
nnforsttt a2 priceput, contient
nng -gikk, -gtt, vt 1. (slutte) a

ncheia, a perfecta 2. (g inn i) a fi
inclus
nnfri vt4 a se achita (noe) de

ceva
nnful a1 mecher, viclean
nngelse m1 ncheiere: ~ av et
ekteskap ncheiere a unei
cstorii
nnfdt a2, subst. indigen,

btina, aborigen
nnfre vt2 1. (fre inn) a
introduce 2. (importere) a
importa
nngende a3 (grundig) detaliat,

amnunit: ~ post intrare
nnhav n1 mare nchis
nnfring m1 (ped.) introducere

(elementar)
nnhegning m1 incint, ngrdire

nnhente vt1 1. (skaffe seg) a
procura, a obine 2. (ta igjen) a
ajunge din urm
nnfrsel -en, -sler import

nnfye vt1 a intercala, a
introduce
nnhold n1 coninut, cuprins
nngang m1 intrare
nnholds|fortegnelse m1 tabl de
308

materii. ~ls a1 lipsit de coninut,

(overflatisk) superficial. ~rik a1
cuprinztor
nnkoble vt1 a conecta
nnhugg n1 atac: gjre ~ i a se

servi de
nnlagt a2, subst. 1. ( som er lagt

inn) conectat 2. (subst.) persoan
spitalizat
nnkreve vt1 a cere

nnkvartere vt2 (+mil.) a caza
nnhylle vt1 a nvlui

nnhste vt1 a culege
nni prep. nuntru
nnland n1 1. (indre del) interior

al rii 2. (eget land) i ~ og utland
n ar i n strintate
nnimellom prep., adv. 1. (prep.)

ntre 2. (adv.) din cnd n cnd
nnlands|is m1 calot glaciar.

~klima n1 clim continental
nnhsting m1 cules
nnkalle -kalte, -kalt, vt a chema
nnlasting m1 ncrcare
nnkalling m1 chemare, (mil.)

ordin de chemare
nnlate -lot, -latt,vr a ntreprinde

(p noe) ceva
nnkassere vt2 a ncasa
nnlede vt1 a ncepe, a introduce
nnkast n1 (sport) aruncare de la

margine
nnleder m2 primul vorbitor
nnkjp n1 cumprtur
nnledning m1 introducere,
preambul
nnkjpspris m1 pre de
cumprare
nnledningsvis adv. pentru

nceput
nnkjre vt2 a roda
nnlegg n1 inserie, opinie,

remarc, prezentare
nnkjring m1 rodaj
nnleggelse m1 spitalizare
nnkjrsel -en, -kjrsler intrare

pe osea
nnlemme vt1 a ncorpora, a

anexa
nnklage vt1 (jur.) a face o

plngere, (innstevne) a da n
judecat
nnlemmelse m1 ncorporare,
anexare
nnkoking m1 a fierbe pn scade

apa
nnlevelse m1 empatie
nnkomst m1 1. (inntekt) venit 2.

(sport, ml) sosire
nnlevering m1 predare
nnlevere vt2 a preda, a livra

nnlosjere vr2 a caza
309

nnlosjering m1 gzduire
nnpass n1 acces: f ~ a fi primit
nnlysende a3 evident
nnpode vt1 (bot.) a altoi, a

inocula, (fig.) a ntipri n
memorie
nnlring m1 nvare
nnlrt a2 nvat
nnprente vt1 ~ noen noe a

ntipri cuiva ceva n memorie
nnlp n1 intrare (n port)

nnlse vt2 a plti, a scoate
nnputt/input m1 (IKT) intrare,

introducere
nnlst a2 ncuiat
nnmari a3, adv. 1. (adj.) cu
adevrat 2. (adv.) foarte: det gjr
~ vondt doare foarte tare
nnp prep., adv. 1. (prep., nr)

foarte aproape de 2. adv. komme
~ a cunoate
nnmark m1 teren cultivat
nnpsliten a5 insistent,
suprtor
nnmarsj m1 invazie
nnmat m1 mruntaie
nnramme vt1 a nrma
nnmed prep. pn la
nnramming m1 cadru, ram
nnmelding m1 nscriere,
adeziune
nnrapportere vt2 a raporta, a

anuna
nnmeldt a2 nscris
nnrede vt1 a amenaja
nnom prep. stikke ~ noen a

trece pe la cineva
nnredning m1 amenajare, (med

mbler) mobilare
nnomhus adv. n cas, ntr-un

loc acoperit
nnreise m1 intrare. ~tillatelse

m1 permisiune de a intra (n ar).
~visum -et, -sumer/-sa viz de
intrare
nnordne vrt1 1. (transitivt) a

rndui, a clasifica 2. (reflesivt) a
se conforma
nnretning m1 dispozitiv,
mecanism
innovasjn m1 inovaie, inovare

nnovativ a1 inovativ
nnrette vrt1 a amenaja, a aranja
nnover prep., adv. spre interior

innovre vt2 a inova
nnringe vt1 a ncercui, a

nconjura
nnpakke vt1 a mpacheta
nnrullere vt2 (mil.) a nrola
nnpakning m1 ambalaj,
mpachetare
nnrykk n1 1. (i en avis) inserat

2. (i en tekst) alineat
310

nnsidehandel -en, -dler insider

trading (folosire de informaii
confideniale cu privire la
activele tranzacionate)
nnrykke vt1 1. (i en avis) a

insera 2. (i en tekst) a introduce
un alineat
nnrmme vt1 a admite, a
recunoate
innsgelse m1 obiecie, protest
nnrmmelse m1 recunoatere,
concesie
nnsikt m1 cunoatere,
experien
nnrmmelses|konjunksjon m1
(lingv.) conjuncie concesiv.
concesiv
nnsiktsfull a1 competent,
informat
nnsamle vt1 a culege, a colecta
nnsj m1 lac
nnsirkle vt1 a ncercui

nnsjekking m1 check-in
nnsamling m1 culegere,
colectare
nnskipe vt1 a mbarca

nnskjerpe vt1 a ntri
nnsats m1 1. (i spill) miz 2.

(krafttak) efort 3. (i musikk)
intrare
nnskrenke vrt1 1. (transitivt) a

reduce, a limita 2. (refleksivt) a se
limita (til) la
nnsatt a2 deinut
nnskrenket -, -e perf. part.

limitat, mrginit
nnse -s, -sett, vt a nelege, a

realiza
nnskrenkning m1 limitare,
reducere
nnseiling m1 intrare (n port)

nnsender m2 colaborator al unei
publicaii
nnskrift m1 inscripie
nnskrive -skrev, -skrevet, vt a
nscrie, a nregistra
nnsette -satte, -satt, vt 1. (sette

inn) a pune, a plasa: ~ penger a
depune 2. (i en funksjon) a instala
3. (oppnevne) ~ noen som sin
arving a institui pe cineva ca
motenitor
nnskrumpet a4 zbrcit, stafidit

nnskudd n1 (av penger)
depunere
nnskyte -skjt, -skutt, vt a insera,
a intercala
nnsettelse m1 instituire
innsktelse m1 impuls
nnside m1 parte interioar, (p

ty) dos
nnslag n1 1. (islett) bttur,

311

(anstrk) tent 2. (del) secven,

element
nnstramme vt1 a strnge
nnsmigre vr1 ~ seg hos noen a

se vr pe sub pielea cuiva, a se
insinua pe lng cineva
nnstudere vt2 a studia, a nva
nnsmugle vt1 a introduce prin

contraband
nnsvinget a4 curbat
nnstramming m1 strngere
nnsugning m1 aspirare,
absorbire
nnsvpt a2 nvelit
nnsmre -smurte, -smurt, vt a

unge, (tekn.) a lubrifia
nnsyn n1 vedere, observare

nnta -tok, -tatt, vt 1. (ta inn) a lua
2. (erobre) a cuceri, a ocupa 3.
(legge beslag p) a ocupa
nnsnevring m1 strmtoare,
ngustare
nnsparing m1 economisire
nntagende a3 fermector,
ncnttor
nnspill n1 1. (sport) repunere n

joc 2. (fig.) iniiativ
nntak n1 (ped.) admitere
nnspilling m1 nregistrare, (film)

turnare
nntaksprve m1 (ped.) examen

de admitere
nnspryte vt1 a injecta
nntaste vt1 (IKT) a tasta
nnspryting m1 injecie,
injectare
nntatt a2 ndrgostit (i) de

nntekt m1 venit
innstndig a2 insistent
nntekts|kilde m1 surs de venit.

~skatt m1 impozit pe venit
nnstevne vt1 (jur.) a da n

judecat
nntil prep. pn: ~ da pn

atunci ~ i morgen pn mine
nnstille -stilte, -stilt, vrt 1.

(regulere) a regla, a ajusta 2.
(foresl) a propune 3. (stoppe) a
nceta, a opri 4. (refleksivt) ~ seg
p noe a se atepta la ceva
nntjening m1 ctig
nntog n1 intrare (a-i face
intrarea)
nntre -trdte, -trdt, vi a avea
loc, a surveni
nnstilling m1 1. (regulering)
reglare 2. (holdning) atitudine,
punct de vedere 3. (forslag)
recomandare 4. (stans) ncetare,
oprire
nntreffe -traff, -truffet, vi a se

ntmpla, a se produce
nntrengende a3 insistent
312

nntrenger m2 intrus
nnvotere vt2 a alege prin vot
nntrenging m1 ptrundere
nnvner m2 locuitor
nntrykk n1 impresie: gjre ~ p

noen a face impresie asupra cuiva
nntullet a4 nvelit
nnynde vr1 a se vr pe sub

pielea cuiva, a se insinua pe lng
cineva
nntrket a4 uscat
nnve vt1 a studia, a exersa
nnunder prep. sub: sitte ~ et tre

a sta sub un copac
nnnde vt1 a inspira, a inhala

nnnding m1 inhalare, inspiraie
nnvandre vi1 a imigra
inokulre vt2 (med.) a inocula, a

injecta
nnvandrer m2 imigrant
nput m1 (IKT) intrare,

introducere
nnvandring m1 imigrare
nnvandringsstopp n1 stopare a
imigranilor
nsekt n3 insect
nsekt|eter m2 (zool.) insectivor.
~middel -midlet, -midler
insecticid
nnvarsle v1 a prevesti, a anuna

nnvelge -valgte, -valgt, vt a alege
nnvende vt2 a obiecta, a contesta
inseminasjn m1 inseminare
nnvending m1 obiecie
inseminre vt2 a insemina
nnvevd a2 mpletit
insentv n3 ndemn, imbold,

stimulent
nnvie vt1 1. (til prest) a

hirotonisi 2. (for tas i bruk) a
iniia 3. (fortelle om) a povesti
insinuasjn m1 insinuare
insinure vt2 a insinua
nnvielse m1 inaugurare, iniiere
insistre vt2 a insista (p) asupra
nnviklet a4 complicat, ncurcat
insitamnt n3 stimulent
nnvilge vt1 a aproba, a accepta
inskripsjn m1 inscripie
nnvirke vt1 a influena
insolvnt a2 insolvabil
nnvirkning m1 influen, efect
inspeksjn m1 inspecie
nnvoll m1 (pl.) mruntaie
inspektr m1 inspector
nnvollsorm m1 vierme intestinal
inspirasjn m1 inspiraie
nnvortes a3 intern: til ~ bruk

pentru uz intern
inspirasjnskilde m1 surs de
inspiraie
313

inspirre vt2 a inspira
instrumentlmusikk m1 muzic
instrumental
inspisre vt2 a inspecta, a

examina
instrumentll -lt, -lle

instrumental
inspisint m1 asistent de regie
instrumnt|flyvning m1 zbor
fr vizibilitate/radioghidat.
~maker m2 fabricant de
instrumente. ~panel n3 tablou de
bord
instabl a1 instabil
installasjn m1 instalare,
(anlegg) instalaie
installatr m1 instalator
installre vt2 a instala
insuln n1 insulin
instns m1 1. (jur.) instan 2.

(myndighet) autoritate, organ: i
siste ~ n ultim instan
insulnsjokk n1 oc insulinic
intkt a2 intact, neatins
intrsia -en, -ier intarsie
instnkt n3 instinct
integrl n3 integral
nstinktiv a1 instinctiv
institusjn m1 instituie
integrasjn m1 integrare
instittt n3 institut, (univ.)

catedr
integritt m1 integritate
integrre vt2 a integra

intellkt n3 intelect, inteligen
instittt(be)styrer m2 ef de
catedr
intellektull -lt, -lle, subst.

intelectual: de intellektuelle
intelectualii
instrure vt2 a instrui, (teater) a

pune n scen
intelligns m1 inteligen
instrks m1 instruciune,
directiv, indicaie
intellignsprve m1 test de
inteligen
instruksjn m1 instrucie
nstruktiv a1 instructiv
intellignt a2 inteligent
instruktr m1 instructor, (teater)

regizor
intendnt m1 intendent
intns a1 intens, (sterk) tare
instrumnt n3 instrument
intensitt m1 intensitate
instrumentl a1 instrumental
ntensiv a1 intensiv: intensivt

jordbruk agricultur intensiv
instrumentalst m1 (mus.)
instrumentist
intensvavdeling m1 (med.)
314

secie de terapie intensiv
internasjonl a1 internaional
intensivre vt2 a intensifica

intensivring m1 intensificare
internasjonalisre v2 a
internaionaliza
intensjn m1 intenie
internt n3 internat
interaksjn m1 interaciune
interntskole m1 coal cu
internat
interctytog n1 tren intercity
internre vt2 a interna
ntercom m1 interfon
internring m1 internare
interdisiplinr a1
interdisciplinar
internringsleir m1 lagr de
internare/concentrare
interessnt a2 interesant
Intrnett n internet
intersse m1 interes: vre av ~ a

fi interesant
nternett|adresse m1 adres de
internet, URL. ~kaf m1 Internet
caf
intersse|felt n3 sfer de interes.

~konflikt m1 conflict de interese.
~ls a1 neinteresant, fr
interese. ~sfre m1 sfer de
interese
internrdisk a2 internordic
interpellasjn m1 interpelare
interpellre vi2 a interpela
interessnt m1 persoan
interesat
interplanetrisk a2 interplanetar
interessre vrt2 a interesa: ~ seg

for noe a se interesa de ceva
interpretasjn m1 interpretare
interpolre v2 a interpola
interpretre vt2 a interpreta
interferns m1 interferen
nterrail m1 inter-rail
nterimsregjering m1 guvern
interimar
interrgnum -net, -ner interregn

interrgativ a1 (lingv.)
interogativ
interir n3 interior
interirarkitekt m1 decorator
nterstellar a1 interstelar
interjeksjn m1 (lingv.)
interjecie
intervll n3 interval
intervlltrening m1 (sport)
antrenament fracionat
intermsso n3 (mus.) intermezzo,

(fig.) ntrerupere
intervenre v2 a interveni, (g
imellom) a mijloci
intrn a1 intern, luntric

315

intervensjn m1 intervenie
intravens a1 intravenos
intervj n3 interviu
intrignt a2 intrigant
intervje vt1 a intervieva, a-i lua

cuiva un interviu
intrge m1 intrig
intervjer m2 persoan care ia

un interviu
intrigre vi2 a face intrigi
intervjobjekt n3 intervievat
introduksjn m1 introducere,
(presentasjon) prezentare
intrgemaker m2 intrigant
intrikt a2 complicat, dificil
ntervokalisk a2 (lingv.)
intervocalic
introduksjnsbrev n3 scrisoare
de prezentare
ntet1 n nimic, neant: forsvinne i

det store ~ a disprea n neant
introdusre vt2 a introduce,

(presentere) a prezenta
ntet2 se ingen
ntet|anende a3 netiutor.
~kjnn n1 (lingv.) gen neutru.
~sigende a3 fr importan
introspeksjn m1 introspecie
introspektv a1 introspectiv
ntrovert a2 introvertit
ntetkjnnsord n1 (lingv.)
cuvnt de gen neutru
intuisjn m1 intuiie
intitiv a1 intuitiv
intifda m1 Intifada
inutt m1 inuit
intm a1 intim
invadre vt2 a invada, a ocupa
intimidre vt2 a speria, a

intimida
invald a2 invalid, handicapat,

infirm
intimitt m1 intimitate
invaldebil m1 main pentru

persoane cu dizabiliti
intmsfre m1 via privat,

sfer intim
invaliditt m1 invaliditate,
infirmitate
intolernse m1 intoleran
intolernt a2 intolerant
invaribel a5 invariabil, constant
intonasjn m1 (lingv.) intonaie
nvariant m1 invariant,
invarian
intra|molekylr a1
intramolecular. ~muskulr a1
intramuscular
invasjn m1 invazie, (+fig.)

nval
ntransitiv a1 (lingv.) intranzitiv
inventr n3 mobilier
316

nvers a1 invers, (bakvendt) pe

dos
ironisre vt2 a ironiza, a lua n

rs
inversjn m1 (lingv.) inversiune
irnisk a2 ironic
investre vt2 a investi
irr n1 cocleal
investring m1 investiie
rrasjonell -lt, -lle iraional
invstor m1 investitor
rre vi1 a se cocli
invitasjn m1 invitaie
rreell -lt, -lle ireal, nereal
invitre vt2 a invita (til) la, a pofti
irregulr a1 neregulat
invtt m1 invitaie indirect, semn

discret
rrelevant a2 nerelevant,
irelevant
involvre vt2 a implica, a avea

drept consecin
irreparbel a5 ireparabil
rrete a3 coclit
ion [jo:n] n3 ion
irreversbel a5 ireversibil
ionisre vt2 a ioniza
rrgang m1 labirint
ionosfre m1 ionosfer
irrigasjn m1 irigare, irigaie
irker m2 irakian
irritbel a5 iritabil
irkisk a2 irakian
irritasjn m1 iritaie, enervare
irner m2 iranian
irritre vt2 a irita, a enerva
irnsk a2 iranian, (sprk) limba

iranian
irsk m1 irlandez, (sprk) limba

irlandez
re m1 irlandez
is m1 1. (frosset vann) ghea:

fryse til ~ a nghea; legge noe p
~ (fig.) a amna ceva; isen er
brutt (fig.) s-a spart gheaa 2.
(iskrem) ngheat
irtte|sette -satte, -satt, vt a

mustra, a dojeni. ~settelse m1
mustrare, dojan
ris1 m1 (anat.) iris
s|bit m1 cub de ghea. ~bjrn

m1 (zool.) urs alb/polar. ~blokk
m1 bloc de ghea. ~bryter m2
sprgtor de ghea. ~dannelse
m1 (p fly) jivraj. ~dans m1
(sport) dans pe ghea. ~edikk
ris2 m1 (bot.) stnjenel, iris

rlender m2 irlandez
irokser m2 irochez
iron m1 ironie: skjebnens ~
ironia sorii
317

m1 acid acetic glacial. ~fiske n2

pescuit la copc. ~fjell n1
aisberg. ~flak n1 sloi. ~fri -tt, -e
fr ghea. ~front m1 front
glacial. ~fugl m1 (zool.) pescru
verde. ~galt m1 (zool.,fisk)
grenadier. ~hall m1 (sport)
patinoar. ~hav n1 mare polar.
~hockey m1 (sport) hochei pe
ghea. ~kald a1 rece ca gheaa,
glacial. ~krem m1 ngheat.
~krystall m1 cristal de ghea.
~lag n1 strat de ghea. ~lagt a2
acoperit cu ghea. ~lsning m1
dezghe. ~mke m1 (zool.)
pescru de filde. ~pinne m1
ngheat pe b. ~pose m1 pung
de ghea. ~race n1 curs pe
ghea. ~show n1 show pe
ghea. ~skruing m1 presiune a
gheurilor. ~slag n1 polei. ~tapp
m1 urur (de ghea). ~tid m1 er
glaciar. ~vann n1 ap cu ghea.
~ks m1 (sport) topor de ghea
fierrie/feronerie
sete a3 ~ vei drum cu polei
sing m1 ngheare
sjias m1 (med.) sciatic
sjiasnerve m1 (anat.) nerv
sciatic
islm subst. (rel.) islam,
mahomedanism
islamisre v2 a islamiza
islamsme m1 fundamentalism
islamic
islamst m1 islamist
islmsk a2 islamic
slands|hest m1 (zool.) cal
islandez. ~lav -et, -er (bot.) lichen
de Islanda
slandsk1 m1 (lingv.) limba
islandez
slandsk2 a2 islandez
slender m2 pulover gros
slending m1 islandez
slett n1 element, estur
sbre m1 ghear
sne vi1 a nghea
iscne|sette [-se:n-] -satte, -satt,

vt a pune n scen, a nscena.
~settelse m1 regie, punere n
scen. ~setter m2 regizor
isobr m1 izobar
isolasjn m1 1. (avstengning)
izolare, separare 2. (materiale)
izolator, izolaie
se vi1 a fi acoperit cu ghea,

(isne) a nghea
isolasjonsme m1 izolaionism
isolasjnsmateriale n2 izolator,
izolaie
sende a3 glacial
senkram -met, -
isolt n3 (i fengsel) celul de

318

n parte 2. (srlig) mai ales, n

special
izolare
isoltor m1 izolator
isolre vrt2 a izola: han isolerer
seg se izoleaz
italiner m2 italian
isolrglass n1 termopan
italinsk2 a2 italian
isomrf a1 izomorf
itlisk a2 italic
isotrm m1 izoterm
terativ a1 (lingv.) iterativ
isotp m1 izotop
ivreta -tok, -tatt, vt a se ocupa

(noe) de ceva
italinsk1 m1 limba italian
spe vt4 a dilua

israler m2 izraelian
ver m3 zel, ardoare
israeltt m1 izraelit, evreu
ivrk|sette -satte, -satt, vt a

efectua, a realiza. ~settelse m1
efectuare, realizare
isralsk a2 izraelit
sse m1 (anat.) cretet
ivoriner m2 ivorian
istndsettelse m1 reparaie
vre vt1 ~ for noe a depune mult

zel pentru ceva
istden adv. n schimb

istdenfor prep. n loc de
vrig a2 zelos, plin de zel
stemme -stemte, -stemt, vt a

intona
irefallende a3 care prinde

repede, plcut la auz
ster -tret, -tre (anat.) osnz
iynefallende a3 frapant, bttor

la ochi
isr adv. 1. (hver enkelt) fiecare:

skrive til hver ~ a scrie fiecruia
319
J
j -en, -er litera j
jkte vt1 (+fig.) a vna
ja interj., n3 1. (interj.) da: vil du

ha kaffe? - ~, takk vrei cafea? da, mulumesc; (h)verken ~ eller
nei nici da nici ba 2. (subst.) da,
consimmnt: f ~ a primi
rspuns favorabil; stemme ~ a
vota n favoarea unei propuneri
jkt|falk m1 (zool.) oim de

tundr. ~gevr n3 arm de
vntoare. ~hund m1 cine de
vntoare. ~kort n1 permis de
vntoare. ~lag n1 echip de
vntoare. ~prve m1 examen de
vntoare. ~rett m1 drept de
vntoare. ~terreng n1 teren de
vntoare
jbbe vi1 a trncni, a flecri

jde m1 jad
jamaicner m2 jamaican
jafs m1 nghiitur
jmbe m1 iamb
jfse vi1 a devora

jag n1 grab
jambore m1 jamboree
jge vt3 1. (forflge) a vna 2.

(drive) a alunga, a goni 3. (fare
fort) a se grbi
jmmen adv. ntr-adevr: ~ du er

jo ikke lege doar tu nu eti doctor
jam- se jevn-
jger m2 1. (krigsskip)
distrugtor 2. (jagerfly) avion de
vntoare
jmmer m2 lamentaie
jgerfly n1 avion de vntoare
jmmerlig a2 lamentabil
jagur m1 (zool.) jaguar
jmre vrt1 a se vicri, a se vita
jmmerdal m1 (rel.) Valea

Plngerii
jak m1 (zool.) iac
jmring m1 vicreal, vaiet
jakarnda m1 (bot.) jacaranda
janitsjr m1 ienicer
jkke m1 jachet
janitsjrmusikk m1 muzic de
ienicer
jakobner m2 (rel.,
revolusjonr) iacobin
jntelov m1 legea din Jante (cod

de conduit care critic succesul
individual)
jakt m1 vntoare: g p ~ a
merge la vntoare
320

jnuar m ianuarie
jementt m1 yemenit
japner m2 japonez
jnke vr1 a se adapta
japnsk a2 japonez, (sprk)

limba japonez
jnte m1 fat
jntefut m1 afemeiat
japp m1 (omtrentlig) tnr

carierist
jntunge m1 feti
jarl m1 (hist.) mare dregtor,

(engelsk) conte
jern n1 fier: ha mange ~ i ilden a

avea multe ocupaii; ha en helse
av ~ a avea o sntate de fier
jeremide m1 ieremiad
js adv. aa vaszic, chiar aa

jtte vit a spune da la toate
jrn|alder m3 epoc de fier.

~bane m1 cale ferat. ~betong
m1 beton armat. ~binder m2
fierar betonist. ~bryllup n3 nunt
de fier. ~disiplin m1 disciplin de
fier. ~fattig a2 (med.) anemic.
~grep n1 mn de fier. ~hard a1
tare ca fierul. ~helse m1 sntate
de fier. ~holdig a2 ce conine fier,
bogat n fier. ~kvinne m1 femeie
de fier. ~lunge m1 (med.) plmn
de fier. ~malm m1 minereu de
fier. ~oksid n3 (kjem.) oxid de
fier. ~spurv m1 (zool.) brumri
de pdure. ~stang -en, -stenger
bar de fier, zbrea. ~stperi n3
turntorie. ~teppe n2 (pol.)
cortin de fier. ~verk n3 uzin
metalurgic. ~vilje m1 voin de
fier
javanser m2 javanez
ja vl interj. desigur, da
ja vsst interj. sigur c da,
ntocmai
jazz m1 jaz
jzz|band n1 trup de jazz.
~musiker m2 interpret de jaz
jeans -en, - blugi, jeans
jeep [ji:p] m1 jeep
jeg1 n3 eul: vise sitt virkelige ~
a-i arta adevrata sa fa
jeg2 pron. eu: ikke ~ heller nici
eu; ~ syns at cred c, mi se pare
c
jger m2 vntor
jgerprve m1 examen de
vntoare
jekk m1 cric
jrnbane|bom -men, -mer

barier. ~funksjonr m1
ceferist. ~kup m1 compartiment
de tren. ~linje m1 linie de cale
jkke vt1 a ridica cu un cric

jksel -en, -sler (anat.) msea,
molar
321

jddisch m1 (sprk) idi
ferat. ~nett n1 reea a liniilor de

cale ferat. ~overgang m1 pasaj
de nivel. ~skinne m1 in de cale
ferat. ~stasjon m1 gar, staie de
cale ferat. ~vogn m1 vagon de
cale ferat
jtterbug m1 jitterbug
jiu-jtsu m1 jiu-jitsu
jo1 interj. ba da!, cum s nu!: Drar du ikke? - Jo. - Nu pleci?
-Ba da.
jrnvarehandel -en, -dler

fierrie
jo2 konj. cu ct cu att: ~ fr ~

bedre cu ct mai curnd, cu att
mai bine
jrpe m1 (zool.) ierunc

jrsey m1 jerseu
jobb m1 1. (arbeidsplass) post,

serviciu, loc de munc 2.
(oppgave) lucru, munc, ocupaie
jerv m1 (zool.) jderul flmnzil

jesutt m1 (rel.) iezuit
jesuttorden m1 (rel.) ordinul
iezuiilor
jbbe vi1 1. (arbeide) a lucra, a

munci 2. (spekulere) a face
specul
jet m1 jet, avion cu reacie

jtfly n1 jet, avion cu reacie
jbber m2 speculant
jetmotor m1 motor cu reacie,

reactor
jbspost m1 veste trist/rea

jckey m1 jocheu
jtte m1 (myt.) zmeu
jod m1 (kjem.) iod
jevn a1 1. (flat) plan, neted 2.

(konstant) neschimbat, constant
3. (vanlig) simplu, obinuit
jdle vi1 a cnta ca tirolezii

jd|mangel -en, -gler lips de
iod. ~tinktur m1 tinctur de iod
jvn|aldrende a3 de aceeai
vrst (med) cu. ~byrdig a2 egal.
~dgn n1 echinociu. ~fre vt2 a
compara (med) cu. ~stor a1 de
aceeai mrime
jogg m1 jogging
jgge vi1 a face jogging
jgger m2 practicant de jogging
jgurt/oghurt m1 iaurt
johnnesbrd n1 (bot.) rocov
jvne v1 a nivela, a aplana, (om

vske) a ngroa
joh interj. ba da!, sigur c da!
jvning m1 ngroare
joik m1 cntec al populaiei Sami
jf. (forkorting for jevnfr) a

compara (med) cu
jker m2 joker
jjo m1 yoyo
322

jlle m1 luntre, iol
rotaie terestr. ~rotte m1 (zool.)

obolan de ap. ~skjelv n1
cutremur. ~skokk m1 (bot.)
topinambur. ~skorpe m1 scoara
pmntului. ~skred n1 alunecare
de teren. ~slag1 n1 tip de sol.
~slag2 n1 (mugg) mucegai. ~sltt
a2 mucegit. ~varme m1 cldur
terestr
jmfru m1 virgin, fecioar:

gammel ~ fat btrn
jmfrudom -men, -mer
virginitate
jnisk a2 ionic
jnsok m1 Snziene
jnsokkveld m1 noaptea de
Snziene
jrdbruksbygd m1 regiune
agricol
jord m1 1. (klode) pmnt, glob:

reise jorden rundt a cltori n
jurul lumii 2. (til jordbruk) teren
agricol 3. (jordbunn) sol, pmnt
(fig.) falle i god ~ a fi bine primit
4. (ls jord) pmnt, lut
jrdbrplante m1 (bot.) cpun

jrde1 n2 cmp
jrde2 vt1 a nmormnta
jrde|bok -en, -bker (i
Romania) carte funciar. ~liv n1
viaa de pe pmnt
jordner m2 iordanian
jrd|bane m1 orbit terestr.
~boer m2 pmntean. ~bruk n1
agricultur. ~bruker m2
agricultor, fermier. ~bunden
-bundet, -bundne pmntesc.
~br n1 (bot.) cpun. ~eier m2
proprietar funciar. ~ferd m1
nmormntare. ~forbedring m1
ameliorare a solului. ~freser m2
frez de ogor. ~kabel -en, -bler
cablu subteran. ~klode m1 glob
pmntesc. ~klump m1 glod,
bulgre de pmnt. ~ledning m1
cablu terestru/mpmntat. ~mor
-en, -mdre moa. ~nr a1
realist. ~ntt m1 (bot.) arahid.
~olje m1 iei. ~rotasjon m1
jrding m1 (elektrisk)
mpmntare
jrdisk a2 pmntesc
jordreform m1 reform agrar
jrdsmonn n1 sol, pmnt
jrte vi1 a rumega
jtun -en, jotner (myt.) uria,
zmeu
jour subst. holde noen ~ med
noe a ine la curent pe cineva cu
ceva
jurhavende a3 (med.) medic de
gard
journl m1 1. (register) registru
2. (med.) buletin medical 3.
323

(tidsskrift) revist
jksemaker m2 trior
journalfre v2 a consemna, a
scrie n jurnal
jul m1 Crciun
journalst m1 ziarist, jurnalist
jle vt2 a bate
journalistkk m1 jurnalism,
ziaristic, gazetrie
jle|bord n1 (forklaring)
petrecere de Crciun la
restaurant. ~bukk m1 colindtor.
~dag m1 frste ~ prima zi de
Crciun. ~ferie m1 vacan de
Crciun. ~glede m1 (bot.)
begonie. ~gran m1 brad de
Crciun. ~gris m1 porc tiat de
Crciun. ~grt m1 (i Norge) psat
de Crciun. ~handel -en, -dler
cumprturi de Crciun. ~helg
m1 srbtoare a Crciunului.
~kort n1 felicitare de Crciun.
~kveld m1 ajunul Crciunului.
~mat m1 (i Norge) mncare
tradiional (cod, unc etc.) de
Crciun. ~natt -en, -netter
noaptea de Crciun. ~nek n1 (i
Norge) snop de Crciun (pentru
psri). ~nisse m1 Mo Crciun.
~presang m1 cadou de Crciun.
~pynt m1 decoraiune de
Crciun. ~sang m1 colind.
~skikk m1 tradiie de Crciun.
~sn m1 zpad de Crciun.
~stjerne m1 (bot.) steaua
Crciunului, Crciuni. ~tre -et,
-trr pom de Crciun. ~l n1 bere
de Crciun
jlaften m1 ajunul Crciunului
jovil a1 jovial
jbel -en, -bler entuziasm,
jubilare, exaltare
jbelr n1 an jubiliar
jubilnt m1 persoan srbtorit
jubilre vi2 a srbtori un jubileu
jubilum -eet, -eer jubileu
jble vi1 a jubila, a se bucura
judasme m1 (rel.) iudaism
judisill -lt, -lle judiciar
judsium -iet, -ier capacitate de
judecat
jdo m1 judo
jge v3 (fam.) a mini
jgendstil m1 stil Jugend
jggel -et, - podoabe false,
bijuterii ieftine
jugoslv m1 iugoslav
jugoslvisk a2 iugoslav
jice/jus m1 suc
jkeboks m1 tonomat
juks n1 fraud, (fillegreier)
mruniuri
jkse vi1 a tria
324

jli m iulie
just adv. tocmai, exact, precis:

det er ~ hva jeg vil si tocmai asta
am vrut s spun
julinsk a2 ~ kalender
calendarul iulian
jling m1 btaie
justre vt2 a ajusta, a potrivi
jmboplass m1 ultimul clasat
justs m1 justiie, (orden)

disciplin
jmpe vi1 a sri
justs|departement n3 minister
al justiiei. ~minister m3 ministru
al justiiei. ~mord n1 eroare
judiciar
jmper m2 bluz tricotat,

pulover subire
jngel -en, -gler jungl
jngmann -en, -menn
(forklaring) marinar cu grad
inferior
justitirius -ien, -ier (i Norge)

preedinte al Curii Supreme
jte m1 (bot.) iut
jni m iunie
jtul m1 (myt.) zmeu, uria
jnior m1 junior
juv n1 prpastie, abis
jniorlag n1 (sport) echip de

juniori
juvl m1 (smykke) giuvaer,

(edelsten) piatr preioas
jnta m1 junt
juvelr m1 giuvaiergiu, bijutier
jur n1 (zool.) uger
jpling m1 puti, mucos
jra m (fjellkjede) jurasic
jrtegn n1 augur
jurdikum m1 (ped.) licen de

drept
jvel -en, -vler (fam.) diavol,

drac de om
jurdisk a2 juridic
jvelskap m1, n1 drcie,

drcovenie
jurisdiksjn m1 jurisdicie
jurst m1 jurist, (rdgiver)
jurisconsult
jvlig a2 diabolic, ndrcit, al

naibii
jry m1 curte cu juri,

(bedmmelseskomit) juriu
jde m1 evreu
jde|dom -men, -mer evrei,
iudaism. ~forflgelse m1
persecutare a evreilor, pogrom.
~hat n1 antisemitism. ~kvarter
n3 ghetou
jrymedlem -met, -mer (jur.)

jurat
jus1 m1 drept, tiine juridice
jus2 se juice
325

jdisk a2 evreiesc, mozaic
jl n1 fandoseal
jkel -en, -kler ghear
jle vr1 a face nazuri, a se fandosi
jss interj. vai de mine!,

Dumnezeule!
jlebukk m1 fandosit
jleri n3 fandoseal
jblom -men, -mer (bot.)

oprli
jlete a3 fandosit, ncrezut
326
K
k -en, -er litera k
neagr; ~ med melk cafea cu

lapte; en kopp ~ o ceac de
cafea; koke ~ a face cafea
kabl m1 pasien
kabart m1 1.
(underholdningssted) cabaret 2.
(matrett) carne/pete n aspic
kffe|bnne m1 boab de cafea.

~dokter m2 (fam.) marghiloman.
~flte m1 lapte pentru cafea.
~grut m1 za de cafea. ~kjele m1
ibric. ~kjerring m1 cafegioaic.
~kopp m1 ceac de cafea.
~pause m1 pauz de cafea.
~trakter m2 cafetier. ~tr m1
(fam.) cafelu
kabbla m1 cabal
kbel -en, -bler cablu
kbelfjernsyn n1 televiziune
prin cablu
kabn m1 cabin
kabintt n3 1. (lite rom) odi 2.
(mbel) cabinet, birou 3.
(regjering) cabinet, guvern
kaftn m1 caftan
kgge m1 butoia
kabnpersonale n2 personal de
cabin
kahtt m1 cabin
kai m1 chei, debarcader
kabriolt m1 (auto) cabriolet
kie m1 (zool.) stncu
kabsse m1 cambuz
kajkk m1 caiac
kadver -et, -vre cadavru, strv
kajnnepepper -en, -peprer

ardei iute
kadverdisiplin m1 disciplin
oarb
kakade m1 (zool.) cacadu
kadns m1 caden
kako m1 cacao
kder m3 (mil., pol.) cadru
kakopulver -et, -e pudr de

cacao
kadtt m1 cadet
kdmium n1 (kjem.) cadmiu
kke m1 prjitur, turt
kaf m1 cafenea, bufet
kkebu m1 (mil.) nchisoare

militar
kafetria m1 cafeteria
kffe m1 cafea: svart ~ cafea
kkelinne m1 (i Norge) perioad

327

blnd n decembrie
kaleidoskp n3 caleidoscop
kakerlkk m1 (zool.)
gndac-de-buctrie
kalnder m3 calendar
kki m1 kaki
kalsje m1 caleac
kalnderr n1 an calendaristic
kkifarget a4 (culoare) kaki
klfatre vt1 a clftui
kakk n1 lovitur
kalber -et, -bre calibru, (fig.)

calitate
kkke vt1 a lovi

kkkelovn m1 sob de teracot,
(stpejernsovn) cuptor nalt
kalibrre vt2 a calibra
kkle vi1 (+fig.) a cotcodci
kalift n3 califat
kalf m1 calif
kakofon m1 cacofonie
kalifrnier m2 californian
kkse m1 bogta
klium n1 (kjem.) potasiu, kaliu
kktus m1 (bot.) cactus
kalk1 m1 (beger) potir
kalamitt m1 calamitate,
nenorocire
kalk2 m1 var, calcar: lesket ~ var

stins
kals n3 petrecere mare, chef
klk|brudd n1 carier de var.

~holdig a2 calcaros. ~salpeter
m3 azotat de calciu. ~stein m1
piatr de var, calcar
kalsjnikov m1 (mil.) kalanikov

kald a1 1. (kjlig) rece, rcoros 2.
(flelsesls) insensibil, dur 3.
(rolig) calm 4. (spent): den kalde
krigen Rzboiul Rece
klke vt1 a vrui, (tilfre kalk) a

trata pmntul cu soluie de var
klking m1 vruit
kld|blodig a2 cu snge rece,

calm. ~blodshest m1 cal cu snge
rece. ~dusj m1 du rece, (fig.)
du. ~front m1 front de aer rece.
~luft m1 aer rece. ~prat m1
vorbrie goal. ~rke v2 a afuma
la rece. ~svette vi1 transpiraie
rece
kalkultor m1 calculator, main

de calculat
kalkulre vt2 a calcula, a evalua
kalkn m1 (zool.) curcan
kalknhne m1 (zool.) curc
kall1 m1 mo, (spkefullt om
ektemann) soul
kldtvann n1 ap rece
kall2 n1 vocaie, chemare
kalebss m1 (bot.) tigv
klle kalte, kalt, vt 1. (rope p) a

328

chema, a striga la: plikten kaller

datoria ne cheam 2. (budsende)
kalle sammen til mte a convoca
la o edin 3. (gi navn) a numi, a
da un nume: kalle snnen Hans
a-i da fiului su numele de Hans
hva kalles det? cum se numete
aceasta? 4. (utnevne) bli kalt til
biskop a fi numit episcop 5.
(omtale) a caracteriza
arbore de distribuie. ~skjell n1

(zool.) scoic
kambodsjner m2 cambodgian
kmbrisk a2 cambrian
kmbrium m cambrian
kam m1 camee
kaml m1 (zool.) cmil
kamelen m1 (zool.) cameleon
kmera n3 aparat de fotografiat
kllelse m1 chemare
kmeramann -en, -menn

operator
kllenavn n1 porecl
kamert m1 tovar, prieten,

(klassekamerat) camarad
kalligrf m1 caligraf
kalligraf m1 caligrafie
kamertskap n1 tovrie,
camaraderie
kalligrfisk a2 caligrafic
kalor m1 calorie
kamertslig a2 prietenos,
camaraderesc
kalorfattig a2 srac n calorii

kalsje m1 galo
kamerner m2 camerunez
kaltt m1 (+geogr.) calot
kmfer m3 camfor
klsium n1 (kjem.) calciu
kmfer|drpe m1 (pl.) spirt

camforat. ~olje m1 ulei camforat
kalv m1 viel
klvbent a2 cu picioarele n
form de X
kamikzeflyger m2 kamikaze
kamlle m1 (bot.) romani,
mueel
klve vi1 a fta

klvebrissel -en, -brisler momie
de viel
kamllete m1 ceai de mueel

kamn m1 cmin
kalvinsme m1 (rel.) calvinism
kmme vt1 a pieptna
kalvinst m1 calvinist
kmmer -et, kamre 1. (rom)

camer, odaie 2. (pol. tekn.)
camer
kam -men, -mer pieptene, (p dyr

etc.) creast
km|aksel -en, -aksler (auto)
kmmer|herre m1 ambelan.
329

~musikk m1 muzic de camer.

~tjener m2 camerier. ~tone m1
(mus.) nota la
kanlvert m1 prezentator de
canal
kanap m1 1. (sofa) canapea 2.
(smrbrd) felie de pine
kamp m1 1. (strid) lupt, btlie

2. (konkurranse) meci 3.
(konflikt) conflict
kanri subst. (zool.) canar

kanrifugl m1 (zool.) canar
kampanle m1 campanil
kandelber m3 candelabru
kampnje m1 campanie
kandidt m1 candidat, (lege)

intern
kmp|dommer m2 (sport)
arbitru. ~dyktig a2 apt de lupt.
~fly n1 avion de vntoare.
~hane m1 coco de lupt. ~leder
m2 (sport) arbitru. ~lysten a5
combativ. ~plass m1 cmp de
lupt. ~rop n1 strigt de lupt.
~sport m1 lupte. ~udyktig a2
inapt pentru lupt
kandidatr m1 candidatur
kndis m1 zahr candel
kndissukker -et, - zahr candel
knefart m1 plimbare cu sania
kanl m1 scorioar
knevas n3 canava
kann m1 (zool.) iepure de cas
kampre vi2 a sta n cort, a

campa, (bo) a locui
knnabis m1 canabis
knne m1 can, (til kaffe) ibric,
(stor) bidon
kamtsjtkakrabbe m1 (zool.)
crab de Kamceatka
kannibl m1 canibal, antropofag
kamuflsje m1 camuflaj
kno m1 canoe
kamuflsjedrakt m1 inut de
camuflaj
knon1 m1 (rettesnor, +mus.)

canon
kamuflre vrt2 a (se) camufla
kann2 m1 (mil.) tun
knadags -en, -gjess (zool.)

gsc canadian
kann3 adv. ~ full beat turt

kanonde m1 canonad
kandier m2 canadian
kanalisre vt2 (+fig.) a canaliza
kann|bt m1 (mil.) canonier.

~fde m1 carne de tun. ~kule m1
ghiulea. ~skudd n1 lovitur de
tun
kanlje m1 canalie, netrebnic
kanonr m2 (mil.) tunar
kandisk a2 canadian
kanl m1 canal, (tekn.) conduct
330
kanonisre vt2 (rel.) a canoniza
kos n3 haos
kannisk a2 canonic
katisk a2 haotic
kanssagang m1 peniten de la
Canossa: g ~ a merge la Canossa
kapbel a5 capabil (til) de
kansellre vt2 a decomanda, a

anula
kapll n3 capel, paraclis
kapasitt m1 (+fig.) capacitate
kansell n3 cancelarie
kapelln m1 (rel.) diacon,

(katolsk) capelan
knskje adv. poate: du kommer

~ ? poate c vii?
kapllmester -en, -tre ef de

orchestr, capelmaistru
knsler m2 (regjeringssjef)
cancelar
kper m2 pirat, corsar
kant m1 1. (hjrne, spiss)

muchie, dung, col: stille noe p
kanten a pune ceva pe o muchie;
komme p ~ med noen a ajunge
la conflict cu cineva 2. (ytterste
del) bordur, margine 3. (p klr)
tiv 4. (strk) regiune, parte: fra
alle kanter din toate prile
kapillr n3 (anat.) tub capilar
kpers m1 (bot.) caper

kapitl1 m1 capital, (penger)
fonduri
kapitl2 a1 fundamental, esenial
kapitl|flukt m1 exod al
capitalului. ~synd m1 greeal
capital
kapitalisre vt2 a capitaliza
kantte m1 (mus.) cantat
kapitalsme m1 capitalism
knte vt1 a tivi
kapitalst m1 capitalist, posesor

de capital
kntebnd n1 bordur
kntete a3 1. (full av kanter)
coluros 2. (klosset) inaccesibil,
dificil
kapitalstisk a2 capitalist
kapttel kapitlet, kapitler capitol:
et annet ~ o chestiune diferit
kantne m1 cantin
kapitulasjn m1 capitulare
kntor m1 cantor, (i Norge)

organist
kapitulre vi2 a capitula, a se

preda
kntre vi1 a se rsturna
kapp n1 (geogr.) cap
knvas m1 canava
kppe m1 manta, mantou, (tynn)

pardesiu
kanle m1 canul
331

kppe vt1 a tia, a reteza

kppes kaptes, kappes a se
ntrece, a rivaliza
karaktr|bok -en, -bker carnet

de note. ~ls a1 lips de caracter.
~skala m1 scar de notare
kppestrid m1 ntrecere,
concurs, emulaie
karakteristkk m1 caracterizare
karakterisre vt2 a caracteriza
kpp|gang m1 (sport) prob de

mers. ~lp n1 ntrecere. ~sag m1
(tekn.) ferstru de tiat lemne
karakterstisk a2 caracteristic
kpre vt1 (fly) a deturna
karake m1 karaoke
karamll m1 caramel
karantne m1 carantin
kaprifl m1 (bot.) caprifoi
kart -en, - carat: 20 ~ gull aur de

20 carate
kapriflium se kaprifol
kaps -en, - apc
karte m1 (sport) karate
kpseise vi2 a se rsturna
karavne m1 caravan
kpsel -en, -sler (+bot.) capsul
karavll m1 caravel
kaptin m1 cpitan
karblsyre m1 (kjem.) acid

carbolic, fenol
kaptinlytnant m1 (mil.)
cpitan-locotenent
krbohydrat n3 (kjem.)
carbohidrat
kapn m1 (zool.) clapon, coco

castrat
karbn n3 (kjem.) carbon
kapusner m2 (rel.) clugr

capucin
karbonde m1 chiftea
kaptt a3 stricat, distrus
karbnpapir n3 indigo
karbont n3 (kjem.) carbonat
kar1 m1 tip, biat
karburtor m1 (auto) carburator
kar2 n1 vas, cuv, (blodkar) vas

sanguin
kardng m1 (auto) ax cardanic

krde vt1 a carda, a drci
karabn m1 carabin
kardemmme m1 cardamom
karabnkrok m1 carabin
kardinl m1 (rel.) cardinal
karffel -en, karafler caraf
kardinl|dyd m1 virtute
fundamental. ~feil -en, greeal capital
karaktr m1 1. (preg) caracter,

caracteristic 2. (ped.) not 3.
(rolle) rol
332

kardiogrf m1 cardiograf
karr m1 careu
kardiogrm -met, - cardiogram
krri m1 (bot.) curry
kardiolg m1 (med.) cardiolog

kre vr1 a drci
karrire m1 carier: gjre ~ a

face carier
karler m2 locuitor al inutului

Carelia
karrirejeger m2 carierist
karrierst m1 carierist
karnsdag m1 (i Norge) zi
neremunerat la nceput de boal
krrig a2 sterp, arid

krse m1 (bot.) creson, hreni
kart m1 caret
karsk1 m1 (fam.) marghiloman
krgo m1 cargo
karsk2 a1 sntos
karbier m2 din Caraibe

karbisk a2 caraib
krsykdom -men, -mer (med.)

boal de cord
kries m1 (med.) carie dentar
kart1 -en, - (bot.) fruct necopt
karikatr m1 caricatur
karikre v2 a caricaturiza
kart2 n3 hart: ~ over Norge ~ a

Norvegiei
karsma m1 carism, har
kartll n3 cartel
kartesiner m2 cartezian
karismtisk a2 carismatic
kartesinsk a2 cartezian
karm m1 pervaz, (ryggst)

speteaz
krt|legge -la, -lagt, vt a

cartografia, (fig.) a cerceta
sistematic. ~legging m1
cartografiere, (fig.) cercetare
sistematic. ~leser m2 (auto)
pilot
karmeltt m1 (rel.) clugr

carmelit
karmnrd a1 rou carmin
karnpp n3 (omtrentlig)
balcona
kartng m1 carton, mucava,

(eske) cutie de carton
krneval n3 carnaval
krnevalsopptog n1 procesiune
de carnaval
kartotk n3 cartotec, fiier

karusll m1 carusel
karosser n3 (auto) caroserie
krve1 m1 (bot.) chimen
karotn n1 caroten
krve2 vt1 a tia mrunt
krpe m1 (zool.) crap
kasen n1 (kjem.) cazein

333

kasrne m1 cazarm
arunca pe cineva n nchisoare; ~

bort a risipi; ~ opp a vomita, a
vrsa; ~ ut noen a arunca/a da pe
cineva afar; ~ vekk a arunca, a
nu mai folosi 2. (refleksivt) a se
arunca: ~ seg om halsen p noen
a se arunca de gtul cuiva; ~ seg
over noe a se arunca asupra unui
lucru; ~ seg ut i noe a se
ncumeta la ceva; ~ p seg
klrne a se mbrca n mare
grab
kasno n3 cazino
kasjmr m1 camir
kasjtt m1 temni, nchisoare
kaskde m1 (+fig.) cascad
kaskeltt m1 (zool.) caalot
kasktt m1 caschet, apc
ksko se kaskoforsikring
kskoforsikring m1 asigurare
casco
kssakontor n3 casierie
kastll n3 (mil.) citadel, fort
ksse m1 1. (eske) cutie, lad 2. (i

butikk etc.) cas: betale i kassen
a plti la cas 3.
(pengebeholdning) bani, cas
kste|ls a1 paria, fr cast.

~skyts n1 proiectil. ~vind m1
rafal de vnt. ~vpen -et, - arm
de aruncare
ksse|apparat n3 cas de marcat.

~suksess m1 succes de box office
kster m2 arunctor
kastiljner m2 castilian
kassre vt2 a da la rebut, a arunca
kastrasjn m1 (med.) castrare,

castraie
kassrer m2 casier
kasserlle m1 crati, caserol
kastrt m1 eunuc
kasstt m1 caset
kastrtsanger m2 cntre
castrat
kassttspiller m2 casetofon
kast n1 1. (det kaste) (+sport)
aruncare, azvrlire
kastrre vt2 a castra

kasuistkk m1 cazuistic
kastnje m1 castan
ksus1 -en, - (lingv.) caz

gramatical
kastnjetre -et, -trr castan

kastanjtt m1 (mus.) castaniet
ksus2 n1 caz
kste1 m1 cast
ksusendelse m1 (lingv.)
desinen cazual
kste2 vrt1 1. (transitivt) a

arunca, a azvrli: ~ diskos a
arunca discul; ~ noen i fengsel a
kat m1 (bot.) qat

334

kataflk m1 catafalc
katt m1 pisic, (hankatt) motan:

det gir jeg katten i! de asta
nu-mi pas!; kjpe katten i
sekken a cumpra ma-n sac; i
mrket er alle katter gr
noaptea toate pisicile sunt negre
katakmbe m1 catacomb
katalner m2 catalan
katalnsk m1 (sprk) catalan
kataleps m1 (med.) catalepsie
katalg m1 catalog
ktte|aktig a2 de pisic, felin.

~dyr n1 (zool.) (pl.) feline. ~pine
m1 vre i en ~ a fi n ncurctur.
~pus m1 pisic. ~vask m1 splat
superficial
katalogisre vt2 a cataloga

katalystor m1 catalizator
katalse m1 cataliz
katamarn m1 catamaran
ktt|ye -et, -yne (p sykkel)

ochi de pisic. ~ugle m1 (zool.)
huhurez mic. ~unge m1 pisicu
kataplt m1 catapult
katarkt m1 (med.) cataract
katrr m1 (med.) catar
kudervelsk m1 limb
psreasc
katrsis m1 catharsis
katastrofl a1 dezastruos,
catastrofal
kauksier m2 caucazian
kauksisk a2 caucazian
katastrfe m1 dezastru,
catastrof
kupang m1 (hist.) ora

kausl a1 cauzal
katedrl m1 catedral
kausalitt m1 cauzalitate
kategor m1 categorie
kusativ n3 (lingv.) factitiv
kategorisre vt2 a categorisi
kausjn m1 cauiune, garanie
kategrisk a2 categoric, tranant
kausjonre vt2 a depune

cauiune
kateksme m1 (rel.) catehism

katter -et, - (ped.) catedr
kausjonst m1 garant, (fam.)

cheza
katter -tret, -tre (med.) cateter,

sond
kustisk a2 caustic: ~ soda sod

caustic
ktgut m1 (med.) catgut

katolkk m1 catolic
kutsjuk m1 cauciuc
katolissme m1 catolicism
kav1 n1 (uro) freamt
katlsk a2 catolic
kav2 adv. complet, absolut

335

kavalr m1 cavaler: (ved bordet)

vecin de mas
klner m2 chelner, osptar
kavaler n3 cavalerie
kltisk m1 (sprk) limb celtic
kavalerst m1 cavalerist
kmner m2 (i Norge) trezorier

ef
klter m2 celt
kavalkde m1 cavalcad
kndo m1 kendo
kve vr1 ha mye ~ med a

munci din greu; ~ seg fram a
nainta cu greu
knguru m1 (zool.) cangur

knnel m1 cresctorie de cini
kavir m1 caviar, icre negre
kentur m1 (myt.) centaur
kvring m1 pesmet
kenyner m2 kenyan
kcal (forkorting for kilokalori)

Kcal, kilocalorie
kenynsk a2 kenyan
kpalk m1 (bot.) ceap roie
kbab m1 kebab
kermiker m2 ceramist
keper [ki:pr] m2 (sport) portar
keramkk m1 ceramic
kfir m1 chefir
kermisk a2 ceramic
kfirmelk m1 chefir
krmesse m1 chermes
kei1 n1 fat
ktchup m1 ketchup
kei2 a1 stul, dezgustat
kyboard n1 keyboard
kikete a3 ursuz, morocnos
khan m1 han
kiser m2 mprat
kHz (forkorting for kilohertz)

kHz, kilohertz
kiser|dmme n2 mprie,
imperiu. ~pingvin m1 (zool.)
pinguin imperial. ~rike n2
imperiu. ~snitt n1 (med.)
cezarian
kbbe vt1 a azvrli

kibbtz m1 kibbutz
kkert m1 (bot.) nut
kdnapping m1 rpire
keisernne m1 mprteas
kkhoste m1 (med.) tuse

convulsiv
kitering/ctering m1 catering
kitete a3 nendemnatic
kikk1 -en, - ochead: ta en ~ p

noe a privi ceva
kive m1 mn stng
kivhendt a2 stngaci
kikk2/kick n1 stimulant
klim m1 chilim
336

kkke1 vt1 a critica
kWh
kilt m1 kilt
kkke vt1 a privi, a se uita: ~

etter noe a cuta ceva
kme m1 (bot.) (+fig.) germen
kkker m2 voaior
kmono m1 chimonou
kkkert m1 ochean, binoclu

kkkhull n3 gaur
kmse v1 ikke til ~ ad nu-i de

ici de colo
kil m1 golf mic
kimre m1 (myt.) himer
klde m1 izvor, (+fig) surs
kna|kl m1 (bot.) varz

chinezeasc. ~mann -en, -menn
(spk) chinez. ~putt m1 petard.
~sjakk m1 Mahjong
klde|kritikk m1 analiz critic a

surselor. ~skrift n3 surs
istoric/documentar. ~sortering
m1 sortare a deeurilor. ~vann n1
ap de izvor
kinematk n3 cinematec
kldrer m2 clitoris
kinematogrf m1 (foreldet)
cinema
kle1 m1 pan, ic
kinser m2 chinez
kle vt2 a gdila
kineser n3 (objekt) chinezrie,

(pedanteri) pedanterie
kle|ben n1 (anat.) os sfenoid.

~rem m1 curea de transmisie.
~skrift m1 scriere cuneiform
kinesiolog m1 chineziologie
klen a5 gdilicios
kinsisk1 m1 (sprk) limba

chinez
klevink m1 palm
kinsisk2 a2 chinezesc
klling m1 (zool.) ied
kinetkk m1 cinetic
klo -en, - kilogram, (fam.) chil
kngelvev m1 (zool.) pnz de

pianjen
klo|byte -en, - (IKT) kilobyte.

~meter -en, - kilometru. ~pris m1
pre pe kilogram. ~vis adv. cu
kilogramul. ~watt -en, - kilowatt
kinn m1 chinin
kink m1 entors, nepeneal
knkig a2 dificil, complicat
klogram -met, - kilogram
kinn n3 (anat.) obraz
klometer|stand m1 distan
parcurs. ~teller m2 kilometraj
knn|ben n1 (pl.) pomei, umerii

obrajilor. ~hest m1 palm.
~skjegg n1 (pl.) favorii
klowattime m1 kilowatt-or,
337

kirograf m1 chirografie
knne/kjrne vt1 ~ smr a bate

untul n putinei
kiromantkk m1 chiromanie
kno m1 cinema
knostykke n2 film
kiropraktkk m1 (med.)
kiropractic
kiosk m1 chioc, gheret
kiroprktor m1 kiroterapeut
kosklitteratur m1 literatur
trivial
kirsch m1 rachiu de ciree

krsebr n1 (bot.) cirea
kppe vt a arunca: skoen kipper

pantoful iese din picior
krsebr|likr m1 viinat. ~tre

-et, -trr (bot.) cire
kppers m1 hering afumat i srat
kirrg m1 chirurg
krgser m2 kirghiz
kirurg m1 chirurgie
krke m1 biseric
kirrgisk a2 chirurgical
krke|asyl n3 azil ntr-o biseric.

~bok -en, -bker registru
parohial. ~bryllup n3 cstorie
religioas. ~fader -en, -fedre
Printe al Bisericii. ~gjenger m2
credincios activ. ~grd m1
cimitir. ~historie m1 istorie a
bisericii. ~klokke m1 clopot de
biseric. ~kor n1 cor de biseric.
~lyd m1 enoriai. ~musikk m1
muzic religioas. ~mte n2
sinod. ~samfunn n1 comunitate
religioas. ~sanger m2 dascl,
cantor. ~skip n1 naos. ~stat m1
(hist.) statul papal. ~tjener m2
paracliser. ~trn n1 clopotni,
turn de biseric. ~r n1 an
bisericesc
kis1 m1 (fam.) tip

kis2 m1 (mineral) pirit
ksel -en, -sler siliciu
kiss interj. (til katt) pis pis!
kste m1 (+likkiste) cociug,
sicriu
ktle vt1 a gdila
kitsch m1 kitsch
kitt n1 chit
ktte vt1 a chitui
kttel -en, kitler halat
kiv n1 ceart
kves kivdes, kives, vi a se certa, a
se ciorovi
kwi m1 (bot.) kiwi
kjke m1 (anat.) falc
krkelig a2 bisericesc, religios,

clerical
kjangs/sjnse m1 ans
kjapp -pt, -ppe repede, rapid
338

kjppe vr1 a se grbi
bowling
kjas n1 trud
kjei n1 fat
kje n1 (zool.) ied
kjekk -kt, -kke 1. (tiltalende)

plcut, simpatic 2. (frisk)
vindecat 3. (nyttig) practic 4.
(modig) curajos
kjed a1 vre ~ av noe a fi

stul/plictisit de ceva
kjde1 n2 lan, irag
kjkkas m1 obraznic
kjde2 vt1 ~ sammen a nlnui
kjkke vr1 a se face curajos
kjde vrt1 a (se) plictisi

kjde|kollisjon m1 ciocnire n
lan. ~reaksjon m1 reacie n lan.
~ryke vi2 a fuma igar dup
igar. ~sag m1 ferestru cu lan
kjkle vi1 a se certa
kjdelig a2 1. (ensformig)
plictisitor, plicticos, neinteresant
2. (beklagelig) neplcut,
dezagreabil
kjledress m1 salopet
kjeks -en, - biscuit

kjlde se kilde
kjle m1 oal, (stor) cazan
kjlke m1 sniu
kjlkebakke m1 prtie pentru
sniue
kjdelighet m1 neplcere, (fam.)

bucluc
kjlket a2 greu, dificil

kjller m2 pivni, beci
kjedsmmelig a2 plictisitor
kjltring m1 ticlos, derbedeu,

bandit
kjedsmmelighet m1 plictiseal:
til ~ pn la saturaie
kjltringstrek m1 ticloie,
mrvie
kjeft m1 gur, (hos dyr) bot: hold

~ ! gura!; ikke en ~ nici ipenie de
om
kjem m1 chimie
kjemingenir m1 inginer
chimist
kjeftamnt n3 ha et godt ~ a fi
bun de gur
kjemikl n3 substan chimic
kjftbruk m1 ceart
kjmiker m2 chimist
kjfte vi1 a certa
kjmisk a2 chimic
kjftesmelle m1 certre
kjmme vt a pieptna
kjgle m1 con, (i spill) popic
kjmoterapi m1 chimioterapie
kjglespill n1 joc de popice,

339

kjmpe1 m1 uria, gigant
meg un cunoscut de-al meu
kjmpe v1 a se bate, a se lupta
kjnnings|melodi m1 melodie
tematic. ~nummer -et, -numre
(auto) numr de nmatriculare
kjmpe|blekksprut m1 (zool.)
Architeuthis dux, calmar uria.
~messig a2 gigantic. ~musling
m1 (zool.) scoica gigant. ~vekst
m1 (med.) gigantism. ~gle m1
(zool.) dinozaur
kjnnskap m1, n1 1. (kunnskap)

cunotin (om) despre 2.
(bekjentskap) cunotin,
cunoatere: et flyktig ~ o
cunoatere superficial
kjmper m2 lupttor,
(forkjemper) aprtor
kjnsgjerning m1 fapt: bye seg

for kjensgjerningene a ceda n
faa evidenei
kjndis m1 persoan cunoscut,

vedet
kjent a2 cunoscut, (bermt)

celebru: jeg er godt ~ i byen sunt
cunoscut n ora; det er en ~ sak
e un fapt cunoscut; vre ~ som a
avea reputaia de
kjnne1 n2 gi seg til ~ a se face

cunoscut
kjnne2 kjente, kjent, vt 1. (ha
kunnskap om) a cunoate, a ti:
jeg kjenner ham personlig l
cunosc personal; lre noen ~ a
face cunotin cu cineva; ~ noe
fra noe a deosebi ceva de ceva 2.
(merke) a simi: ~ gasslukt a
simi miros de gaz; ~ glede a se
bucura; ~ tretthet a se simi
obosit 3. (underske) a pipi, a
palpa
kjntfolk n1 (pl.) localnici

kjepp m1 b, bt : stikke
kjepper i hjulene for noen a-i
pune cuiva bee n roate
kjpp|hest m1 manie, pasiune.
~jage vt1 a alunga, a fugri
kjrne1 m1 1. (bot.) (i frukt)
smbure, (i ntt) miez 2.
(atomkjerne) nucleu atomic 3.
(fig.) miez, fond, esen
kjnnelse m1 (jur.) hotrre

kjnne|merke n2 caracteristic,
semn distinctiv. ~tegn n1 (auto)
numr de nmatriculare
kjrne2 vt1 ~ smr a bate untul n

putinei
kjnner m2 cunosctor,
specialist
kjrne|fag n1 (ped.) disciplin de

baz. ~familie m1 familia
restrns, familia nucleu. ~fysikk
kjnning m1 cunoscut: en ~ av
340

m1 fizic atomic. ~fysisk a2

nuclear. ~hus n1 (bot.) endocarp.
~kar m1 un om i jumtate, un
om formidabil. ~kraft -en,
-krefter energie nuclear.
~kraftverk n3 central atomic.
~melk m1 lapte btut. ~punkt n3
punct esenial. ~reaktor m1
reactor nuclear. ~sunn -nt, -nne
sntos tun. ~ved m1 (bot.)
duramen. ~vpen -et, - arm
nuclear
kjle m1 rochie, (prestekjole)

sutan
kjrtel -en, -tler or
kjle vt2 a giugiuli (med noen)
pe cineva
kjledyr n1 animal de companie
kjling m1 giugiuleal
kjlen a5 calin, mngietor
kjlenavn n1 nume de alint
kjr a1, subst. drag, scump,
iubit: bli ~ i noen a se ndrgosti
de cineva; de kjre cei dragi; (p
brev) kjre professor stimate
domnule profesor
kjerr n1 tufi, hi
kjrre m1 cru, aret
kjrrevei m1 drum pentru crue
kjreml n1 (jur.) recurs
kjrring m1 bab, muiere
kjreste m1 iubit()
kjrring|knute m1 nod fals.

~rd n1 sfat bbesc
kjrestepar n1 pereche de
ndrgostii
kjrte m1 lumnare
kjr|kommen -t, -komne

binevenit. ~tegn n1 mngiere.
~tegne vt1 a mngia, a
dezmierda
kjrtel -en, -tler (anat.) gland

kjerb m1 (rel.) heruvim
kjtte m1 (zool.) pisic
kjtter m2 eretic
kjrlig a2 afectuos, iubitor
kjtteri n3 erezie
kjrlighet m1 iubire, dragoste,

amor: ~ ved frste blikk
dragoste la prima vedere
kjttersk a2 eretic
kjtting m1 lan
kjve m1 (anat.) falc
kjrlighets|affre m1 aventur.
~liv n1 via erotic. ~roman m1
roman de dragoste. ~sorg m1
inim zdrobit
kjveben n1 (anat.) maxilar

kjvle n2 fcle
kjip a1 (fam.) plicticos, trist,
prost
kjd n1 (bibelsk) trup, carne:

kjdets lyst plcere carnal
341

kjdelig a2 trupesc, carnal
organe genitale. ~diskriminering

m1 discriminare sexual. ~drift
m1 instinct sexual. ~hormon n3
hormon sexual. ~karakter m1
caracter sexual. ~kvotering m1
discriminare pozitiv.
~lemlestelse m1 mutilare
genital. ~liv n1 via sexual.
~ls a1 asexuat. ~moden a5
matur din punct de vedere sexual.
~objekt n3 obiect sexual. ~organ
n3 organ genital. ~skifte n2
schimbare de sex. ~sykdom
-men, -mer (med.) boal veneric
kjkken n3 buctrie, (kunstart)

art culinar
kjkken|avfall n1 resturi de
mncare, gunoi. ~benk m1 mas
de lucru n buctrie. ~vask m1
chiuvet. ~hage m1 grdin de
zarzavat. ~inngang m1 intrare de
serviciu. ~maskin m1 mixer.
~sjef m1 buctar ef. ~skap n1
dulap de buctrie. ~ty n1
ustensile de buctrie
kjl m1 (mar.) chil
kjle vrt2 a (se) rci
kjnnslig a2 sexual
kjle|bag m1 geant frigorific.

~disk m1 vitrin frigorific.
~lager -et, -gre depozit frigorific.
~skap n1 frigider, refrigerator.
~vann n1 ap de rcire
kjp n1 cumprare, cumprtur:

et godt ~ cumprare la un pre
avantajos; p kjpet pe deasupra
kjpe vt2 a cumpra: ~ noe
kontant a cumpra cu bani
ghea; ~ noe p avbetaling a
cumpra n rate
kjler m2 frapier, baterie, (i bil)

radiator
kjlig a2 rcoros, (+fig.) rece: ~
mottakelse primire rece; det er ~
e rcoare
kjnn n1 1. (biologisk) sex 2.

(grammatisk) gen (gramatical)
kjpe|kontrakt m1 contract de
cumprare. ~kraft -en, -krefter
putere de cumprare. ~kraftig a2
care are muli bani. ~press n1
obligaia de a cumpra. ~senter
-tret, -tre mall. ~sum -men, -mer
sum la cumprare
kjnnet a4 sexuat
kjper m2 cumprtor
kjnns|akt m1 act sexual, partid

de sex. ~byning m1 (lingv.)
flexiune de gen. ~del m1 (pl.)
kjpmann -en, -menn negustor,

comerciant
kjlne vi1 a se rci

kjlvann n1 siaj
kjpsl -slo, -sltt, vi a face un

342

~kake m1 prjoal. ~kontroll m1

control de carne. ~kvern m1
main de tocat carne. ~meis m1
(zool.) piigoi. ~suppe m1 sup
cu carne. ~sr n1 plag, ran
trg, a se tocmi
kjr n1 i ett ~ fr ntrerupere
kjrbar a1 (om vei) carosabil,
(om ting) n stare bun
kjre|felt n3 band de circulaie.
~fil m1 band de circulaie. ~kar
m1 cru. ~plan m1 orar (al
autobuzelor). ~retning m1
direcie/sens de circulaie. ~skole
m1 coal de oferi/conducere
auto. ~tur m1 plimbare cu
maina. ~ty n3 vehicul. ~vei m1
drum carosabil
klabb m1 1. (klump) bulgre 2.

(virvar) harababur, dezordine
klbbe vi1 1. (henge ved) (f.eks.
p ski) a se prinde 2. (sl til) a
bate
klbbefre/klddefre n2
zpad lipicioas
kladd m1 ciorn, bruion
kjrel -rlet, -rler vas
kldde vt1 a scrie o ciorn
kjrer m2 ofer
klddebok -en, -bker caiet
kjring m1 conducere
kjrt a2 istovit
klaff1 m1 1. (plate) tblie mobil

2. (ventil, med.) valvul 3. (mus.)
clap
kjrvel -en, -vler (bot.)

hasmauchi/asmui
klaff2 m1 succes
klffe vi1 a merge bine, a reui
kjter m2 (zool.) jigodie
klffebord n3 mas pliant
kjtt n1 carne, (i frukt)

miez,pulp: fett ~ carne gras;
frossent ~ carne congelat; rkt
~ carne afumat
klge1 m1 plngere, (jur.)

reclamaie, (jammer) tnguial
kjrsel -en, -sler conducere
klge2 vt1 1. (inngi klage) a se

plnge, (jur.) a pr 2. (sutre) a se
vita
kjtt|ben n1 os. ~berg n1 (fig.)

munte de carne. ~bolle m1
chiftea, mititel. ~deig m1 toctur
de carne, carne tocat. ~etende
a3 (zool.) carnivor. ~eter m2
(zool.) carnivor. ~gryte m1
ghiveci de legume cu carne.
klge|nemnd m1 comisie pentru

contestaii. ~rop n1 strigt de
jale. ~sang m1 doin, elegie.
~skriv n1 plngere
klger m2 (jur.) reclamant
klam -t, -me jilav, umed i rece
343

klmme m1 parantez dreapt
m1 (zool.) foc cu creast. ~salve

m1 ropot de aplauze. ~sete n2
strapontin. ~stol m1 scaun pliant
klammer n3 ceart, conflict

klamp m1 butuc, (gasspedal)
accelerator
klpre vi1 a clnni: ~ med

tennene a clnni din dini
klmpe vi1 a tropi
klaps -en, - palm
klmre vr1 a se crampona, a se

aga
klar a1 1. (blank, ren) limpede,

clar, luminos: ~ himmel cer
senin; klart vann ap limpede;
klart vr vreme frumoas; klare
yne ochi senini; 2. (tydelig)
evident, clar: det er klart at e
limpede c; ~ majoritet
majoritate evident 3.
(innlysende) incontestabil: ha
noe klart for seg a fi contient de
ceva ; klare bevis dovezi
incontestabile 4. (intelligent)
inteligent 5. (ferdig) gata: gjre ~
a pregti: maten er ~ masa e gata
6. (utmattet) istovit, epuizat
klamdia m1 (med.) Chlamydia

klan m1 clan
klnder m3 repro, mustrare
klnderverdig a2 reproabil
klndre vt1 a critica, a reproa
klang m1 sunet, ton
klng|bunn m1 cutie de
rezonan, (fig.) ecou. ~farge m1
(mus.) timbru. ~full a1 sonor.
~ls a1 surd
klnglig a2 sonor
klapp m1 1. (bifall) (pl.) aplauze
2. (dask) palm
klre1 vt1 a curi, a limpezi: ~

opp et sprsml a elucida o
problem
klppe vt1 1. (sl sammen) a

nchide 2. (applaudere) a
aplauda, a bate din palme 3.
(kjrtegne) a mngia 4. (bryte
sammen) a se prbui, a nu mai
putea 5. (sl) a bate
klre2 vrt2 a reui, a descurca:

han klarer seg alltid et reuete
totdeauna
klarre vt2 a aproba
klpper m2 persoan care

aplaud, (i jakt) hita
klr|gjre -gjorde, -gjort, vt a

clarifica. ~legge -la, -lagt, vt a
clarifica, a elucida. ~signal n3
semnal de ncepere/pornire. ~syn
n1 clarviziune. ~vr n1 vreme
klpperslange m1 (zool.) arpe

cu clopoei
klpp|jakt m1 hituial. ~myss
344

klassifisre vt2 a clasifica, a clasa
bun. ~yd a2 (fig.) lucid,

clarvztor
klssiker m2 1. (kunstner) clasic

2. (filolog) specialist n filologie
clasic
klrhet m1 claritate, limpezime

klarintt m1 (mus.) clarinet
klarinettst m1 (mus.) clarinetist
klassissme m1 clasicism
klrne vi1 a se nsenina, (fig.) a

deveni clar
klssisk a2 clasic
kltre vi1 a se cra, a se urca: ~
opp i treet a se urca n copac; ~
over en mur a escalada un zid
klrtseende a3 lucid, clarvztor

klse m1 (av druer) ciorchine,
(av blomster) grap
kltre|mus -en, - (zool.) soarece

rou. ~plante m1 plant
agtoare. ~sport m1 alpinism
klsebombe m1 bomb cu
fragmentaie
kltrer m2 crtor
klask m1 palm
kltring m1 crare, urcare
klske vrt1 a lovi
klatt m1 pat
klsse m1 (+ped.) clas: sosial ~

clas social; av frste ~ de
categoria nti; g i frste ~ a
merge n clasa nti; reise p
frste ~ a cltori la clasa nti
kltte vt1 a pta

klaustrofob m1 claustrofobie
klaustrofbisk a2 claustrofob
klusul m1 clauz
klsse|bevissthet m1 contiin
de clas. ~forrder m2 trdtor
de clas. ~forskjell m1 deosebire
de clas. ~forstander m2 (ped.)
diriginte de clas. ~hat n1 ur de
clas. ~kamerat m1 coleg de
clas. ~kamp m1 lupt de clas.
~kontakt m1 (ped.) reprezentant
al prinilor. ~reise m1 schimbri
ale statului social de-a lungul
vieii. ~rom -met, - sal de clas.
~trinn n1 (ped.) nivel de clas
klve m1 cpstru
klavr n3 (mus.) pian
klaviatr m1 (+IKT) claviatur
klavikrd n3 (mus.) clavicord
kle vr4 a se mbrca
klbe vrt1 a (se) lipi
klber/klberstein m3 steatit
klbrig a2 lipicios, cleios
klde n2 stof, postav
kldelig a2 care st bine
kldning m1 mbrcminte
klassifikasjn m1 clasificare
345

klegg m1 (zool.) tun
~drakt m1 costum, hain.

~forretning m1 magazin de
haine. ~henger m2 umera.
~klype m1 crlig de rufe. ~plagg
n1 articol de mbrcminte.
~skap n1 ifonier, dulap de haine.
~snor m1 frnghie pentru rufe.
~vask m1 splat de rufe
klein a1 1. (syk) bolnvicios 2.

(skrpelig) fragil 3. (lite god)
slab, de proast calitate
kleiv m1 perete de stnc
klkke klekte, klekt, vt a oua
klkkelig a2 considerabil
klekker n3 cresctorie de pete
kli n1 (bot.) tr
klem -men, -mer 1. (kjrtegn)

mbriare 2. (p gltt) p ~
ntredeschis 3. (drag) med fynd
og ~ energic
klint m1 client
klientll n3 clientel
klikk1 m1 clic, band
klikk2 n1 1. (feil av skudd) rateu
2. (knepp) pocnet, zgomot surd
klemtis m1 (bot.) clocoel

klementn m1 (bot.) clementin
klkke vi1 1. (om vpen) (+fig.) a

rata 2. (IKT) a face clic
klmme1 m1 1. (redskap) clam,

clem 2. (knipe) impas, belea:
sitte i ~ a fi la ananghie
klma n3 clim, climat
klmme2 klemte, klemt, vt 1.

(trykke) a strnge: skoen
klemmer pantoful strnge; ~ fast
a ine strns 2. (gi klem) a
mbria 3. (drive p) a merge
nainte
klma|anlegg n1 aer condiionat.

~gass m1 gaz de ser
klnge vr1 a se aga (til) de
klimtisk a2 climatic, climateric
klngenavn n1 porecl
klmpre vi1 a zdrngni
klngete a3 importun
klin1 n1 lipici
klendium -iet, -ier clenodiu
klin2 adv. cu totul, totalmente
kleptomn a1 cleptoman
klne v2 1. (kjle) a mngia, a

mbria 2. (smre) a vrui, a
spoi 3. (klemme) a se strnge
klmaks n3 climax, punct

culminant
klimaktrium -iet, -ier (med.)
menopauz
klerikl a1 clerical
klerk m1 (rel.) cleric
klnete a3 murdar, nesplat
kls|brste m1 perie de haine.

346

klnge1 m1 lam
a afia
kltoris m1 (anat.) clitoris
klnge klang, klinget, vi a suna, a

rsuna
klnisk a2 clinic
klo -en, klr ghear: sl klrne i

noen a pune gheara pe cineva;
vise klr a deveni agresiv
klnkende adv. foarte, totalmente
klokk m1 cloac, hazna
klinkk m1 (med.) clinic
klokkrr n1 tub de canalizare
klnker -en, - (tekn.) clincher
klde m1 glob
klinsj m1 (sport) clinci

klnte m1 (bot.) neghin
kldrian m1 ntru
klipp m1 tietur, decupare
klok a1 detept, inteligent: en ~

beslutning o hotrre neleapt;
han er ikke riktig ~ nu e chiar
normal; jeg blir ikke ~ p ham
nu-l pot nelege
klppe vrt1 a tia: ~ hret a

tunde prul; ~ skjegget a potrivi
barba; ~ noe ut av en avis a
decupa ceva dintr-un ziar; ~ seg a
se tunde
klkelig adv. detept, nelept

klkke m1 1. (ur) ceas: hva er
klokken? ct este ceasul?
klokken tolv la ora
dousprezece; klokken ti om
kvelden la zece seara; klokken
gr riktig ceasul merge bine 2.
(kirkeklokke) clopot de biseric 3.
(ringeapparat) sonerie, clopoel
klppe m1 stnc, stan

klppekort n1 abonament
klpping m1 tundere, tiere
klppfisk m1 pete srat i uscat
(pe stnc)
klirr n1 zngnit
klrre vi1 a zngni, a zorni
klrring m1 zngnit, zornit
klkke|klang m1 dangt. ~klar

a1 foarte pur. ~kolv m1 limb de
clopot. ~slett n1 btaia ceasului.
~spill n1 (mus.) carilon. ~trn n1
clopotni
klisj m1 clieu
klssete a3 lipicios, nclit
klssvt a1 ud leorc
klster -et, - lipici, gum arabic
klkker m2 (rel.) paracliser
klster|fre n2 zpad lipicioas.

~hjerne m1 creier cu memorie
excepional
klkker|kjrlighet m1
afeciune, slbiciune (for) pentru.
~tro m1 credin
klstre vt1 a lipi: ~ opp en plakat

347

klkskap m1 nelepciune,
inteligen
klbb|formann -en, -menn

preedinte al unui club.
~mesterskap n3 (sport)
campionat
klne vt1 a clona

klning m1 clonare
kldre vt1 a mzgli
klor1 n1 (kjem.) clor
kldrete a3 crpcit
klor2 n1 (sr) zgrietur
klukk1 n1 (om vann)

bolboroseal
klre1 vt2 a trata cu clor

klre2 vrt2 a (se) zgria
klukk2 interj. (om hne) cotcodac
klord n3 (kjem.) clorur
klkke v1 1. (om hne) a

cotcodci 2. (le) a rde glgit 3.
(om vann) a clipoci
klorofrm m1 cloroform
klorofll n1 clorofil
klostt n3 closet, toalet
klump m1 grunz, cocolo, (i

halsen) nod
klostt|papir n3 hrtie igienic.

~skl m1 vas de WC. ~lokk n1
capac de WC
klmpe vr1 ~ seg sammen a se

nghesui, a se ngrmdi
kloss1 m1 bloc, (lekety) cub de

joc
klmpete a3 grunjos
klmpfot -en, -ftter picior
diform
kloss2 adv. foarte aproape

klssete a3 stngaci
klndre vi1 a se strdui
klssmajor m1 stngaci
klndrete a3 greu
klster -et, - (rel.) mnstire
klnger m3 (bot.) mce
klov/klve m1 (anat.) copit
klunk m1 (slurk) nghiitur
klvdyr n1 (zool.) animale

paricopitate
klnke v1 a cnta puin (la un

instrument)
klovn m1 bufon, clovn, paia
klusl m1 (lingv.) consoan

ocluziv
klovner n3 bufonerie, clovnerie

klubb m1 club, (nattklubb) bar de
noapte
kluss n1 (pl.) dificulti

klsse vt1 a strica
klbbe m1 ciomag, bt, (for

ordfrer) ciocna
klut m1 crp
klnge1 m1 grup, ceat
348

klnge2 vr1 a se crampona (til) la
klver -en, - (bot.) trifoi
klynk n1 scncet
klyva a3 ikke et ~ ord niciun

cuvnt
klnke v1 a scnci
kl vt4 1. (kl (seg)) a (se)

scrpina 2. (fingre) a pipi
klyp n1 pictur
klpe1 m1 (for klr) crlig, (for
papir) clam
klfingret a4 care pipie mereu
klpe klp, klpet, vt a pica
km (forkorting for kilometer)

kilometru, km
klse m1 1. (spytt) scuipat 2.

(person) arogant
knbbe vt1 (fam.) a fura
klpe2 m1 mn
3
kna vt4 a frmnta

knagg m1 cuier
klsete a3 arogant
klystr n3 (med.) clism
knke vi1 a trosni
klve klv, klvet, vi a se urca
knakk n1 (bank) batere,

ciocnire
klr (pl.) mbrcminte, hain: ~

skaper folk haina face pe om
knkke vt1 a bate

knall n1 pocnet, trosnet: med ~
og fall cu eec
kl vrt4 a (se) scrpina

kle m1 mncrime
knll|bl -tt, - albastru senin.

~form m1 form extraordinar.
~hard a1 foarte dur. ~suksess m1
succes senzaional
klft m1 defileu, abis

klkt m1 inteligen
klktig a2 inteligent
klne m1 ntru
knlle vi1 1. (smelle) a pocni, a

trosni 2. (skyte ned) a mpuca
klnete a3 stngaci
kltsj/clutch m1 (auto) ambreiaj
knapp1 m1 nasture, (knott) buton:

sy i en ~ a coase un nasture;
trykke p knappen a apsa pe
buton
kltsje/cltche vi1 a debreia

kltsjpedal/cltchpedal m1
(auto) pedal de ambreiaj
knapp2 -pt, -ppe limitat, retrns:

om knapt en mned peste
aproape o lun; ha det knapt a-i
merge greu; lnnen er ~ salariul
de-abia ajunge
klv m1 samar
klve/klyve vt3 a despica, a
diviza, a mpri: ~ ved a
tia/sparge lemnul
349

knppenl m1 ac cu gmlie
kngge vi1 a necheza
knpphet m1 lips, deficit
kneik m1 pant scurt
knpphull n3 butonier
knipe m1 crcium
knapt adv. abia, cu greu
knise vi2 1. (rage opp) a fi

proeminent, a se ridica 2. (vre
rank) a umbla ano
knark m1 moneag
knrke vt1 a se dopa
knekk -en, - 1. (skade) daun:

helsen hans har ftt seg en ~ i-a
zdruncinat sntatea 2. (sprekk)
fisur, crptur 3. (vinkelformet
stilling) poziie angular
knas n1 (brudd) sfrmtur

knse v1 a zrobi, a sparge n
buci mici
knske vt1 a crnni, a roni
knast m1 buton
knkke knekt, knekt, vt1 a rupe, a

frnge, (overvinne) a nvinge:
spriten knekte meg butura m-a
distrus
knatt m1 nlime
kne -et, knr (anat.) genunchi,
(fig.) cotitur: falle p ~ a cdea
n genunchi; vre p knrne a
fi lefter
knkkebrd n1 pine crocant,

pesmet
kn|beskytter m2 (sport)
genunchier. ~bukse m1
pantaloni scuri. ~by m1 (sport)
genuflexiune. ~fall n1 mtanie,
genuflexiune. ~g -gikk, -gtt, vt1
a implora. ~hase m1 (anat.)
scobitur a genunchiului. ~hne
m1 fricos, la. ~kort a2 care
ajunge numai pn la genunchi.
~ledd n1 articulaie a
genunchiului. ~skjell n1 (anat.)
rotul. ~skl m1 (anat.) rotul.
~strmpe m1 ciorap trei sferturi
knekt m1 (i spill) valet

knle vi2 a ngenunchea
knep n1 stratagem, tertip, truc
knpen a5 limitat, restrns
knepp n1 pocnet, zgomot scurt
knppe/knppe knepte, knept,
vt: a se ncheia cu nasturi; ~ opp a
descheia; ~ hendene a mpreuna
minile
knert m1 nghiitur, duc
knrte vt1 a pocni, a detuna
kniks n1 reveren
knble vt1 a pune cuiva clu n

gur
knip n1 1. (klyp) pictur 2.

(magesmerte) crampe la stomac
knegg n1 nechezat
350

knpe1 m1 ncurctur
knop -en, - (mar.) nod
knopp m1 (bot.) mugur, boboc
knpe knep, knepet, vt 1. (klype)

a ciupi, a pica 2. (ta) a prinde 3.
(spare) a se zgrci (p) la
knppe vr1 a nmuguri

knpp|skyting m1 (bot.)
nmugurire. ~svane m1 (zool.)
lebd de var/cucuiat
knpe|tak n1 dificultate. ~tang

-en, -tenger clete
knpling m1 dantel
knrtete a3 noduros
knppe n2 mnunchi, (av nkler)

legtur
knot n1 vorbire
nenatural/afectat
knips n1 bobrnac
knte vi1 a vorbi nefiresc
knipsk a2 care face pe

pudicul/ruinosul
knott1 m1 buton
knirk n1 scrit
knbbe vt1 ~ med albuene a da

din coate
knott2 -en, - (zool.) musc neagr
knrke vi1 a scri

knse vi2 a chicoti, a se hlizi
kndrete a3 noduros
knsing m1 hlizire
knge vt1 a strnge, a apsa
kntre vi1 a pri, a sfri
knull n1 (fam.) partid de sex
kniv m1 cuit : dra kniven a

scoate cuitul; ha kniven p
strupen a fi ntr-o situaie
disperat
knlle vt1 a se culca (med) cu

knupp m1 persoan
extraordinar
knurr n1 hr
knv|blad n3 lam de cuit.

~stikk n1 lovitur de cuit
knrre vi1 a hri

knrring m1 hrit
knve vt1 a rivaliza
knse vt2 a zdrobi, a sparge
knvsegg m1 ti
knusk m1 (bot.) iasc
knckout m1 knock-out
knsktrr -rt, -rre sec ca iasca
knke m1 1. (p fingre)
articulaie 2. (kjttben) os
knsle vt1 a fi zgrcit (med) la

knslete a3 zgrcit
knkkel -en, knokler os
knte m1 nod, (fig.) greutate
knklete a3 osos
kntepunkt n3 punct nodal,
knoll m1 tubercul
351

jonciune, intersecie
kbolt m1 cobalt
kny vi4 uten ~ fr a protesta
kbra m1 (zool.) cobr
knt(t)e vrt1 1. (sl knute, binde)

a nnoda, a lega: ~ nevene a
strnge pumnii; ~ fast a lega
strns; ~ opp a deznoda; ~
sammen a lega laolalt 2.
(refleksivt) a se ataa (til) de
kde1 m1 cod, cifru

kde2 vt1 a cifra
kdeks m1 (jur.) codex, codice
kodefisre vt2 a codifica
koeffisint m1 coeficient
koffen m1 cofein
knttneve m1 pumn
koffenfri -tt, -e decofeinizat
knl m1 zgrcit
kffert m1 valiz, geamantan,

cufr
knlhval m1 (zool.) balen cu

cocoa
kfte m1 jerseu, jachet
kntt n1 (barn) micu
kgger -et, - (for piler) tolb
knttliten -lite, -sm foarte mic
kognt m1 (jur.) cognat
koagulre vi2 a se coagula
kognisjn m1 cogniie
koagulring m1 coagulare
kgnitiv a1 cognitiv
koalisjn m1 coaliie
koherns m1 coeren
kbbe m1 (zool.) foc
kohernt a2 coerent
kbbel -et, - hait, (hop) band
kohesjn m1 coeziune
kbber/kpper -et, - cupru,

aram
kie m1 bordei
kbber|gruve m1 min de cupru.

~kis m1 calcopirit. ~rd a1 rou
armiu. ~stikk n1 gravur n
cupru. ~trd m1 srm de cupru
koil/coil m1 (auto) transformator
kble vt1 a cupla, a asambla: ~

fra a decupla, a deconecta
kke vi2 a fierbe, a clocoti: ~

kaffe a face cafea; ~ over a da n
foc; ~ av sinne a clocoti de
mnie; ~ sammen noe a unelti
ceva
kitus/citus m1 coit
kok m1 vre i ~ a fierbe, a
clocoti
kbler m2 (noe foreldet)

proxenet
kbling m1 acuplaj, cuplaj, (rr)
racord
kke|bok -en, -bker carte de

352

bucate. ~kar n1 marmit. ~punkt

n3 punct de fierbere
kolesterl m1 (anat.) colesterol
koktt a2 cochet
kolkk m1 (med.) colic
kokettre vt2 a cocheta
klje m1 (zool.) egrefin
kolbri m1 colibri
koketter n3 cochetrie
kolks n3 colhoz
kk|het a1 fierbinte, care fierbe.

~salt -et, -er sare de buctrie
kollaboratr m1 colaborator
kokk m1 buctar
kollpse vi1 a se prbui
kollps m1 colaps
kkke m1 buctreas
kollsj/collge m1 colaj
kokkelre vi2 a face mncruri
klle1 m1 (zool.) femel
kokng m1 (zool.) cocon,

gogoa
klle2 m1 vrf al unei creste

kollga -en, -ger coleg
kkos m1 (bot.) cocos
kollegil a1 colegial
kkos|ntt m1 nuc de cocos.

~palme m1 (bot.) cocotier
kollgium -iet, -ier (ped.)

consiliu profesoral/didactic
koks m1 (pl.) cocs
kolleksjn m1 colecie
kks|ovn m1 cuptor de cocs.

~verk n3 fabric de cocs
kollkt m1 colect
kllektiv1 n3 colectiv, (lingv.)
nume colectiv
kokt -, -e perf. part. fiert

kol se kull
kllektiv2 a1 colectiv
klbe m1 1. (p gevr) pat de

puc 2. (glasskar) retort, balon
de sticl 3. (varmelement) (i
Norge) calorifer electric
kllektiv|felt n3 band pentru

transportul n comun. ~trafikk
m1 transport public
kollektivisre vt2 a colectiviza
klbtte m1 tumb: sl ~ a face o

tumb; bilen gjorde en ~ maina
s-a rsturnat
klli n3 colet, bagaj

kollidre vi2 a se tampona, a se
ciocni
kldbrann m1 (med.) cangren
kollisjn m1 coliziune, ciocnire
kldtbord n3 bufet
kollokvre vi2 a discuta n

colocviu
klera m1 (med.) holer

kolriker m2 coleric
353

kollkvium -iet, -ier colocviu
gass) aragaz
kolombiner m2 columbian
kmiker m2 comic, comedian
klon n3 dou puncte
komkk m1 comic
kolon m1 colonie
kmisk a2 comic
kolonil m1 (foreldet) alimentar
komit m1 comitet, comisie
kolonmakt m1 putere colonial
kmma n3 virgul
kolonst m1 colonist
kmma|feil -en, - greeal de

virgul. ~regel -en, -gler regul
de folosire a virgulei
kolnne m1 coloan
kolordobille m1 (zool.) gndac
de Colorado
kommandnt m1 comandant
koloratr m1 (mus.) coloratur
kommandre vt2 a comanda
kolorre vt2 a colora
kommndo m1 (mil.) comando,

(ordre) comand, ordin
kolss m1 colos
kommandr m1 (mil.) comandor
kolossl a1 colosal, monstruos
kmme1 n2 sosire, venire
kolportsje m1 colportaj
kmme2 kom, kommet, vri 1.

(ankomme) a veni, a sosi, a
ajunge: kom hit! vino aici!; kom
inn! intrai, v rog!; hvordan
kommer en dit? cum se poate
ajunge acolo?; ~ i tide a sosi la
timp; han kom lpende a venit n
goan; ~ med toget a sosi cu
trenul 2. (bli synlig) a aprea, a
se arta 3. (refleksivt) (etter
sykdom) a reveni, a se face bine,
a se vindeca (gjre fremskritt) a
face progrese; ~ seg opp a se
ridica; kom deg vekk! pleac!,
du-te! 4. (uttrykk for fremtid) vi
kommer til vre hjemme vom
fi acas 5. (med preposisjon eller
kols m1 (forkortelse for kronisk

obstruktiv lungesykdom) BPOC
kma m1 (med.) com
kombinasjn m1 combinaie
kombinre vt2 a combina
kombinrt|renn n1 (sport)
biatlon. ~lper m2 (sport)
biatlonist
komdie m1 comedie
komt m1 comet
komtkarriere m1 ascensiune
vertiginoas
komfrt m1 confort
komfortbel a5 confortabil
komfr m1 main de gtit, (med
354

kommde m1 scrin, comod
adverb) jeg kommer fra Oslo

vin de la Oslo; ordet kommer
fra tysk cuvntul vine din
german; en kan ikke ~ fra at nu
se poate nega faptul c; ~ i
kontakt med a veni n contact cu;
~ igjen a reveni, a se repeta; ~ inn
a intra; ~ inn p (skole) a fi admis
la; ~ med et forslag a propune; ~
ned a cobor; ~ p bena igjen a
se nsntoi; ~ opp a se urca, a se
ridica; ~ overens a cdea de
acord; (huske) ~ p a-i aminti ~
p en id a-i veni o idee; ~
tilbake a reveni, a se ntoarce; ~
ut a fi publicat (f tak i) ~ over a
face rost de
kommunl a1 municipal, local

kommunlrd m1 consiliu local
kommne m1 municipalitate,
municipiu
kommne|skatt m1 impozit
local. ~styre n2 administraie
local. ~valg n1 alegeri locale
kommunikasjn m1 1.
(forbindelse) circulaie, trafic,
legtur 2. ( formidling)
comunicaie, comunicare
kommunkativ a1 comunicativ
kommunik n3 comunicat, anun
kommunin m1 (rel.)
cuminectur
kmmende viitor, urmtor: ~ r

anul viitor/care vine
kommunisre vt2 a comunica

kommunsme m1 comunism
kommensurbel a5
comensurabil
kommunstisk a2 comunist,
privitor la comunism
kommentr m1 comentariu
kommunstparti n3 partid
comunist
kommenttor m1 comentator
kommentre vt2 a comenta, a
face un comentariu
kommutasjn m1 (+lingv.)
comutare
kommersialisre vt2 a
comercializa
komp m1 (mus.) acompaniament

kompkt a2 compact, masiv
kommersill -lt, -lle comercial,

negustoresc
kompan n3 1. (forretning)
companie, societate 2. (mil.)
companie
kommisjn m1 comisie, comitet

kommisjonr m1 comisionar
kompanskap n1 companie,
societate
kommisr m1 comisar
355

kompanjng m1 asociat
komplikasjn m1 complicaie,
complicare
komparbel a5 comparabil
komplimnt m1 compliment: gi
noen en ~ a face cuiva un
compliment
komparasjn m1 comparaie
1
komprativ m1 (lingv.)
comparativ
komplimentre vt2 a
complimenta, a face cuiva
complimente
komprativ2 a1 comparativ
komparre vt2 a compara
kompss m1, n3 busol
komplisre vt2 a complica
kompss|hus n1 habitaclu. ~nl

m1 ac de busol. ~retning m1
direcie a busolei
komplisrt a2 complicat, dificil

kompltt n3 complot, conspiraie
komponnt m1 component
kompatbel a5 compatibil
kompndium -iet, -ier
compendiu
komponre vt2 (mus.) a

compune
kompensasjn m1 compensaie,
compensare
komponst m1 compozitor
komposisjn m1 compoziie
kompensre v2 a compensa
kompsitum -et, -ta (lingv.)

cuvnt compus
kompetnse m1 competen
kompst m1 compost
kompetnt a2 competent
kompostre vt2 a trata cu

compost
kompilre vt2 a compila

kmpis m1 (fam.) camarad,
prieten
komptt m1 compot
kompresjn m1 compresie
komplks1 n3 (med.) complex
komprss m1 (med.) compres
komplks2 a1 complex
komprssor m1 (tekn.)
compresor
kompleksitt m1 complexitate
komplemnt n3 (+lingv.
foreldet) complement
komprimre vt2 a comprima

kompromss n3 compromis
komplementr a1
complementar
kompromssls a1 fr
compromisuri
kompltt a2 ntreg, complet
kompromittre vrt2 a (se)
komplettre vt2 a completa

356

~plager m2 so care i abuzeaz

soia
compromite
kompromittrende pres. part.
compromitor
konfeksjn m1 (pl.) confecii,

haine de gata
kompromittrt -, -e perf. part.

compromis
konfkt m1 bomboane, dulciuri
komtsse m1 contes
konfernse m1 conferin,
congres
kon m1 con
konferansir m1 prezentator
kondemnre vt2 a dezaproba, a

condamna
konferre vt2 a discuta (om)

despre
kondns m1 condens
konfesjn m1 confesiune,
credin
kondensre vi2 a condensa

kndis/kondisjn m1 condiie
(fizic)
konftti m1 confeti
konfidensill -lt, -lle confidenial
kondisjonlis m1 (lingv.) mod

condiional
konfirmnt m1 (rel.) candidat la

confirmaie
kondisjnstrening m1
antrenament fizic
konfirmasjn m1 (rel.)
confirmaie, prima cuminectur
kondtor m1 cofetar
konfirmre vt2 1. (bekrefte) a

confirma, a atesta 2. (rel.) a oficia
ritualul confirmaiei
konditor n3 cofetrie
kondolnse m1 condolean
kondolre vt2 a condola
konfiskre vt2 a confisca
kondm n3 prezervativ
konflkt m1 conflict
kondr m1 (zool.) condor, vultur

pleuv
konfrm a1 conform (med) cu

konformst m1 conformist
kondute m1 tact
konformitt m1 conformitate
kondktor m1 (tekn.) conductor
konfrontasjn m1 confruntare,
conflict
konduktr m1 taxator, controlor

de bilete, (p tog) conductor
konfrontre vt2 a (se) confrunta

(med) cu
kne m1 1. (hustru) nevast, soie

2. (eldre kvinne) femeie btrn
konfs a1 confuz, ncurcat
kne|bil m1 main pentru soie.

357

konfusiansme m1 confucianism
konfderasjn m1 confederaie
konjugasjn m1 (lingv.)
conjugare
kong m1 buboi, furuncul
konjugre vt2 a conjuga
knge m1 rege, (i kort) pop:

Norges konge regele Norvegiei
konjunksjn m1 (lingv.)
conjuncie
knge|dmme n2 monarhie,
regat. ~hus n1 dinastie, Cas
Regal. ~krabbe m1 (zool.) crab
regal de Kamciatka. ~makt m1
putere regal. ~rike n2 regat,
monarhie. ~sang m1 cntec
dedicat regelui. ~slange m1
(zool.) boa. ~trone m1 tron regal.
~rn m1 (zool.) acvil de munte
knjunktiv m1 (lingv.) modul

conjunctiv
konjunktr m1 conjunctur,
situaie economic
konk a3 (kortord) faliment
konkv a1 concav
konklve n2 (rel.) conclav
konkludre vt2 a conchide
konklusjn m1 concluzie
kngelig a2 regal: de kongelige

familia regal
konkordns m1 concordan
konkrt n3 (lingv.) substantiv
concret
kongenil a1 nrudit spiritual

kngle m1 (bot.) con
konkrt a2 concret
knglebit m1 (zool.) mugurar de

taiga
konkretisre vrt2 a (se)

concretiza, a (se) materializa
konglomert n3 conglomerat
konkubint n3 (foreldet)
concubinaj
kongolser m2 congolez
kongolsisk a2 congolez
konkubne m1 (foreldet)
concubin
kongrss m1 congres
kongruns m1 (lingv.) acord
konkurrnse m1 concuren,
ntrecere, (sport) competiie
kongrunt a2 congruent
kongrure vi2 (lingv.) a acorda
konkurrnt m1 competitor,
concurent
kngstanke m1 hans ~ ideea sa

mrea
knisk a2 conic
konkrs m1 faliment, bancrut:

g ~ a da faliment
konjkk m1 coniac
konkrsbo n1 mas falimentar

358

konsistnt a2 consistent
konklie m1 (zool.) ghioc,

cochilie
konsolidre vt2 a consolida, a

ntri
konossemnt n3 conosament
konnotasjn m1 (lingv.)
conotaie
konsll m1 consol
konsekvns m1 consecin
konsekvnt a2 consecvent
konsonntisk a2 (lingv.)
consonantic
konsnsus m1 consens
konsrtium -iet, -ier consoriu
konsentrasjn m1 concentrare,
concentraie
konspirasjn m1 conspiraie
konsonnt m1 (lingv.) consoan
konsentrt n3 concentrat
konspirre vi2 a conspira, a

complota
konsentrre vrt2 a (se) concentra
konstbel -en, -bler sergent
konsntrisk a2 concentric
konstnt1 m1 constant
konsepsjn m1 (med.) concepie
konstnt2 a2 constant
konspt n3 concept
konstitunt m1 constituent
konsrn n3 concern, corporaie
konstiture vrt2 1. (tilsette) a

numi temporar 2. (refleksivt) a se
organiza
konsrt m1 (mus.) concert

konsrt|hus n1 sal de concerte.
~mester m3 (mus.)
concertmaistru
konstitusjn m1 1. (tilsetting)
numire temporar 2. (grunnlov)
constituie 3. (kroppsbygning)
constituie, fizic
konservatsme m1 conservatism
konsrvativ a1 conservator
konstitusjonll -lt, -lle

constituional
konservtor m1 (p museum
etc.) conservator
konstrure vt2 1. (bygge) a

construi, a crea 2. (finne p) a
inventa
konservre vt2 a conserva, a

pstra
konsesjn m1 concesiune
konstruksjn m1 construcie
konsl n3 (rel.) conciliu
knstruktiv a1 constructtiv
konss a1 concis, succint,

concentrat
konstruktr m1 constructor,
designer
konsistns m1 consisten
359

knsul m1 consul
~salg n1 vnzare contra numerar
konsult n3 consulat
kontiner/continer m2 lad de
gunoi
konsulnt m1 consilier,
consultant
kontkst m1 context
konsultasjn m1 consultaie
kontekstull -lt, -lle contextual
konsultre vt2 a consulta: ~ en

lege a consulta un medic
kontemplasjn m1 contemplare
kontemplre vt2 a medita, a
contempla
konsm n1 consum
konsumnt m1 consumator,
cumprtor
kontemporr a1 contemporan
konsumre vt2 a consuma
kontinentl a1 continental
kontinnt n3 continent
konsumpsjn m1 consum
kontingnt m1 cotizaie
konsmvare m1 marf de
consum
kontinuasjn m1 (ped.) restan,

corigen
kontkt m1 1. (berring) contact

2. (for elektrisk strm) (buton de)
comutator
kontinure vi2 (ped.) a susine o

restan/un examen de corigen
kontinurlig a2 continuu,
nentrerupt
kontkte vt1 a lua contact (noen)

cu
kontinuitt m1 continuitate
kontkt|lim n1 adeziv de contact.

~linse m1 lentil de contact
knto -en, -toer/ti cont: ~ i

banken cont la banc
kntaktperson m1 persoan de
contact/legtur
kntonummer -et, -numre

numr de cont
kontaminasjn m1 contaminare,
infectare
kontr n3 birou, oficiu: arbeide

p ~ a lucra ntr-un birou
kontnt1 m1 kontanter bani

ghea, pein ~ betaling; plat n
numerar
kontr|assistent m1 asistent de
birou. ~dame m1 funcionar.
~landskap n3 birou
necompartimentat. ~sjef m1 ef
de birou. ~sster -en, -tre
secretar medical. ~tid m1 ore
kontnt2 a2 hotrt, ferm,

categoric
kontnt|kort n1 carte de debit.
360

de serviciu/de primire
verificare
kontorst m1 funcionar
kontrll|lampe m1 lamp de
control. ~apparat n3 aparat de
control. ~trn n1 (p flyplass)
turn de control
kntra prep. contra, mpotriva

kontrabnde m1 contraband
kntra|bass m1 (mus.) contrabas.
~punkt n3 (mus.) contrapunct.
~revolusjon m1 contrarevoluie.
~signere vt2 a contrasemna.
~spionasje m1 contraspionaj.
~tenor m1 (mus.) contratenor
kontrller m2 controlor,
inspector
kontrollre vt2 a controla, a
supraveghea
kontrollr m1 controlor
kontradiksjn m1 contradicie
kontroversill -lt, -lle

controversat
kntrafei n3 portret
kontrr a1 contrar
kontrahnt m1 contractant
kontrahre vt2 a contracta
kontr m1 contur
kontraksjn m1 (med.)
contracie
knus m1 con
konvll m1 (bot.) lcrmioar
kontrkt m1 contract:
undertegne en ~ a semna un
contract; bryte en ~ a nclca un
contract
konvks a1 convex
konvensjn m1 convenie,
etichet
kontrst m1 contrast
konvensjonll -lt, -lle

convenional
kontrastre vt2 a contrasta (med)

cu, a se deosebi de
konvergns m1 convergen
kontrstmiddel -midlet, -midler

(med.) substan de contrast
konversre vi2 a conversa, a sta

de vorb
konversasjn m1 conversaie
kntreadmiral m1 contraamiral
kontribure vt2 a contribui
konvertre vi2 (rel.) a se

converti
kontribusjn m1 contribuie,
aport
konvertbel a5 convertibil
konvi m1 (mar.) convoi, escort
kntring m1 (sport) contr
konvoltt m1 plic
kontrll m1 control, (tilsyn)
kooperasjn m1 cooperare,
361

cooperaie
kpter m2 copt
koperativ n3 cooperativ
kptisk a2 copt
koordinasjn m1 (lingv.)
coordonare
kpula -et, -er (lingv.) copul

kopulasjn m1 copulaie,
mpreunare sexual
koordinre vt2 a coordona

koordint m1 coordonat
kopulre vt2 a se mpreuna, a se

acupla
kop m1 gur-casc
kor1 n1 cor: i ~ n cor; et ~ av

protester un cor de proteste
kpe vi2 a se csca

kop m1 copie: ta en ~ av brevet
a face o copie dup scrisoare
kor2 n1 (i kirke) stran
kopire vt2 a copia, a face o

copie
korl m1 (sang) coral
kopiringsmaskin/kopmaskin
m1 xerox, aparat de copiat
korllrev n1 recif de coral,

stnc coralifer
kple vt1 a (a)cupla, (ledninger)

a conecta
korn m1 (rel.) Coran
kpling m1 (a)cuplaj
kordng m1 (fam.) prezervativ
kopp m1 ceac: en ~ kaffe o

ceac cu cafea
korener m2 coreean
korll m1 (zool.) coral, mrgean
krdflyel/kord m1 catifea cord
korensk1 m1 (sprk) limba

coreean
kppeattest m1 certificat de
vaccinare contra variolei
korensk2 a2 coreean
kppel -et, - les, curea, (i jakt)

hait de copoi, (fig.) band, gac
koreogrf m1 coregraf
koreograf m1 coregrafie
kpper1 (med.) variol
korg/kurv m1 co: f kurven

(fig.) a fi refuzat
kpper2/kbber -et, - (kjem.)

cupru, aram
krgplante m1 (bot.) compozee
kpper|gruve m1 min de cupru.

~kis m1 calcopirit. ~rd a1 rou
armiu. ~stikk n1 gravur n
cupru
kr|gutt m1 biat de cor. ~sang

m1 (mus.) cor, coral. ~sanger
m2 corist
kornt m1 (bot.) stafid neagr
kpra m1 copr
korst m1 corist
362

kork m1 (bark) plut, (for flaske)

dop
korrkt a2 corect
krka a3 (fam.) prost, tmpit
korrektv1 n3 corectiv
krke vt1 a pune dopul, a astupa

cu dop
korrektv2 a1 corectiv
krkeik m1 (bot.) plut
korrektr|leser m2 corector.
~tegn n1 semn de corectur
korrkthet m1 corectitudine
korrektr m1 corectur
krketrekker m2 tirbuon
korn n1 1. (gressarter) (plur.)
grne, cereale 2. (partikkel)
grunte, bob, smn 3. (p
gevr) ctare: f p kornet a
zri, a ochi
korrelasjn m1 corelaie
korrelt n3 corelare
korrlativ a1 corelativ
korrelre vt2 a corela
korrespondnse m1
coresponden
krn|blomst m1 (bot.) albstrea.

~bl -tt, - albastru deschis.
~kammer -et, - grnar. ~ker m3
hold, ogor
korrespondnt m1 corespondent
korrespondre vt2 a coresponda
(med) cu
krnete a3 granulat
korridr m1 coridor, culoar
korntt m1 (mus.) cornet
korridrpolitikk m1 lobby
politic, trafic de influen
krnmo m1 fulger fr tunet

korp m1 (zool.) corb
korrigre vt2 a corecta, a

ndrepta
korporl m1 caporal
korporasjn m1 corporaie,
asociaie
korrodre vi2 a coroda

korrosjn m1 coroziune
korprlig a2 trupesc
korrumpre vi2 a corupe
korps n1 (mil. etc.) corp,

(musikkkorps) fanfar
korrupsjn m1 corupie
korrpt a2 corupt, depravat,
pervertit
korpulnt a2 corpolent
krpus m1 corpus
kors n1 cruce, crucifix: sl

korsets tegn a-i face cruce, a se
cruci; sitte med armene i ~ a sta
cu braele ncruciate; med bena
korrks m1 mustrare
korreksjn m1 corectare,
corecie
363

i ~ picior peste picior; krype til

korset a se umili; Rde Kors
Crucea Roie
dra det korteste str a pierde;

komme til ~ a eua; ~ og godt pe
scurt, ntr-un cuvnt
krs|ben n1 (anat.) sacrum.

~blomst m1 (bot.) crucifer.
~ederkopp m1 (zool.) pianjen
cu cruce. ~nebb m1 (zool.)
forfecua galben. ~rygg m1 ale,
regiune lombar. ~sting n1 tighel.
~tog n1 cruciad. ~vei m1
rscruce, rspntie
krt|bukse m1 (pl.) pantaloni

scuri. ~blge m1 (radio) und
scurt. ~distanse m1 (sport)
sprint. ~ermet a4 cu mnec
scurt. ~fattet a4 succint, concis.
~film m1 scurtmetraj. ~form m1
(lingv.) abreviere. ~hus n1 castel
din cri de joc, (fig.) castel de
nisip. ~klipt tuns scurt. ~kunst
m1 trucuri cu cri de joc. ~leik
m1 pachet de cri. ~nummer -et,
-numre numr de card. ~prosa
m1 proz scurt. ~siktig a2 pe
termen scurt. ~slutning m1
scurtcircuit. ~spill n1 joc de cri.
~stokk m1 pachet de cri. ~synt
a2 mrginit, fr orizont, limitat.
~tenkt a2 vre ~ a nu se gndi.
~varig a2 efemer, trector,
temporar. ~vokst a2 mic de
statur, scund
krse vr1 a-i face cruce

korstt n3 corset
krsfarer m2 cruciat
krsfeste vt1 a crucifica, a
rstigni
korsfstelse m1 crucificare,
rstignire
korsikner m2 corsican
korsiknsk a2 corsican
kort1 n1 1. (bankkort) card (de
credit) 2. (til buss etc.) abonament
3. (postkort) carte potal, vedere
4. (spillkort) carte de joc: ha gode
kort p hnden a avea cri
bune; sette alt p ett ~ a juca
totul pe o carte
krte vt1 a scurta

kortsje m1 cortegiu
krthet m1 i ~ pe scurt
kortisn n1 (med.) cortizon
kort2 a2, adv. scurt, (smvokst)

scund: ~ etter puin mai trziu;
p ~ sikt n viitorul apropiat; om
~ tid n curnd; for ~ tid siden de
curnd; en ~ gate o strad scurt;
korvtt m1 (mar.) corvet

koryf m1 corifeu
kos1 m1 dra sin ~ a pleca, a
disprea
kos2 m1 (omtrentlig) atmosfer
364

parkere? ct cost parcatul? 2.

(bruke penger p) a cheltui, a da
bani pe ceva: koste hva det koste
vil! cu orice pre! 3. (unne seg)
a-i permite luxul (noe) s
plcut
koskk m1 cazac
kscher a1 kasher
kse vrt1 1. (refleksivt) a se simi
bine 2. (kjle) a mngia (med)
pe
kstebinderi n3 toat ceata/gaca

kstelig a2 1. (kostbar) preios,
scump 2. (morsom) hazliu,
amuzant
kselig a2 plcut, agreabil

kosmtiker m2 cosmetician
kosmetkk m1 cosmetic
kst|forakter m2 han er ingen ~

nu-i mofturos. ~godtgjrelse m1
diurn. ~hold n1 regim alimentar.
~penger cheltuieli de trai. ~pris
m1 pre de cost, pre de fabricaie.
~skole m1 internat. ~tilskudd n1
supliment alimentar
kosmtisk a2 cosmetic
ksmisk a2 cosmic
kosmonut m1 cosmonaut
kosmopoltisk a2 cosmopolit
kosmopoltt m1 cosmopolit
ksmos n1 cosmos
kstnad m1 cost
ksover m2 kosovar
kstnads|overslag n1 estimare a
costului. ~kning m1 cretere a
costului
kost1 m1 mtur, (barberkost)

pmtuf
kost2 m1 mncare, aliment: ~ og
losji mas i cas, pensiune
complet
kostme n2 costum
kostmeball n3 bal mascat
kostymre vt2 a costuma
kostarikner/costarikner m2
costarican
kte m1 (p kart) cot
kstbar a1 preios, valoros,

scump: gjre seg ~ a se lsa rugat
koteltt m1 cotlet
kstbarhet m1 pre ridicat,

scumpete
kov n1 viscol
kste1 vi1 a mtura
kr (forkorting for krone) (mynt)

coroan
kott n1 debara
kve m1 camer mic
kste2 vt1 1. (om pris) a costa, a

valora: det koster ingenting nu
cost nimic; hva koster det
kra interj. (om krke) cr cr

kra(a)l m1 kraal
365

krabt m1 copil zburdalnic

krbbe m1 (zool.) crab
krakelrt -, -e perf. part. trosnit,

fisurat
krbbe2 vi1 a se tr
kraklsk a2 certre
krbbefelt n3 band pentru

camioane grele
krakk1 m1 scunel
krakk2 n1 (kon.) crah
krfse vt1 a zgria
kram1 -met, - (pl.) mrunisuri,

mrfuri ieftine
kraft -en, krefter 1. (styrke) for,

vigoare 2. ( makt) putere: av alle
krefter din toate puterile 3.
(energi) energie 4. (gyldighet)
validitate, vigoare
kram2 -t, -me (om sn) moale

krmme vt1 a strnge, a
comprima
krmpaktig a2 crispat: et ~
forsk o ncercare disperat
krft|anstrengelse m1 efort,
sforare. ~fr n1 nutre
concentrat. ~full a1 puternic,
viguros. ~kar m1 brbat puternic.
~kilde m1 surs de energie.
~krevende a3 care necesit mult
energie. ~ledning/kraftlinje m1
conductor de energie electric.
~ls a1 slab, slbit, neputincios.
~lshet m1 neputin, astenie.
~papp m1 carton rezistent.
~patriot m1 patriot mare.
~stasjon m1 hidrocentral. ~tak
n1 efort susinut. ~uttrykk n1
njurtur. ~verk n3
hidrocentral
krmpe m1 cramp, convulsie,

spasm
krmpe|anfall n1 convulsie,
spasm. ~grt m1 plns convulsiv.
~trekning m1 convulsie
krmsfugl m1 (omtrentlig)
psrele folosite ca mncare
kran1 m1 1. (tappekran) robinet
2. (lftekran) macara
krn|bil m1 automacara. ~frer
m2 macaragiu
krngel -en, -gler disput, ceart,
hruial
krngle vi1 a se ciondni, a se
hrui
krftig a2 puternic, voinic,

robust
krnglefant m1 certre, argos
krge m1 guler
krnglete a3 certre, argos
krgeben n1 (anat.) clavicul
krniebrudd n1 (med.) fractur a

craniului
krke vi1 a se tr, a se cra

366

krnium -iet, -ier (anat.) craniu
~mentalitet m1 atitudine
exigent. ~stor a1 exigent, care
cere mult
krank a1 bolnav
krnkaksel m1 ax cotit
krvle vi1 a se tr
krans m1 cunun, coroan

krnse vt1 a ncununa
kreasjn m1 creaie de mod
krnsekake m1 (omtrentlig)
prjitur conic cu migdale
kreativitt m1 creativitate
krativ a1 creativ, creator

kreatr n3 vit
krnsnedleggelse m1 depunere
de coroane de flori
kredt(side) m1 credit, partea de

credit
krapp -pt, -ppe puternic, brusc,

subit
kreditre vt2 a credita
krapl n1 plebe
krditor m1 creditor
kras n1 g i ~ a se face buci
kredtt m1 credit: gi noen ~ a-i

acorda cuiva credit; kjpe p ~ a
cumpra pe credit
krse vt1 a zdrobi, a sparge

krasj n1 ciocnire, coliziune
kredtt|kort n1 carte de credit.

~opplysning m1 informaii cu
privire la credit
krsje vi1 a se ciocni, (styrte) a se

prbui
krsle vi1 a troncni
krere vt2 a crea, (til doktor) a

conferi cuiva titlul de doctor
krass -st, -sse dur, sever, aspru

krsse vt1 a scrpina, (klore) a
zgria
kreft m1 cancer
krft|celle m1 (med.) celul
canceroas. ~svulst m1 (med.)
tumoare canceroas
krter -tret, -tre crater

kratt n1 tufi, hi
krav n1 revendicare, cerere,
exigen: oppfylle kravene a
ndeplini cerinele; stille ~ a
formula revendicri
krek n1 faptur mic

krke vi1 a se tr, a merge ncet
krkling m1 (bot.) vuietoare
krem m1 (til mat) fric,
(kosmetikk) alifie
krve- se kragekrv|full a1 exigent, pretenios.

~storhet m1 exigen. ~ls a1
modest, nepretenios.
kremasjn m1 incinerare
krematrium -iet, -ier
367

krets m1 1. (sirkel) cerc 2.

(gruppe) grup 3. (omrde)
circumscriie, district 4.
(elektrisk) circuit
crematoriu
kremre vt2 a incinera
krm|farget a4 crem. ~flte m1
smntn
krtse vi1 a se nvrti, a se roti
krmle m1 (bot.) pinioar
krtslp n1 rotaie, (med.)

circulaie
kremlolg m1 kremlinolog
krmmer m2 comerciant,
prvlia
krnge vi1 (mar.) a se banda, a se

nclina
krve vt3 1. (forlange) a cere, a

revendica: ~ erstatning a cere
despgubiri; ~ tilbake a cere
napoi 2. (fordre) a necesita 3.
(koste) a costa: ulykken krevde
tre liv accidentul a costat viaa a
trei persoane
krnking m1 insult, ofens
krble v1 a furnica
krnke vt2 a ofensa, a jigni, (om

lov) a nesocoti, a viola
krig m1 rzboi: fre ~ a duce

rzboi; g i ~ a merge la rzboi
krnkelse m1 insult, ofens
krge vi1 a purta rzboi
krel m1 creol
krger m2 lupttor, rzboinic
krelsprk n1 limb creol
krgersk a2 rzboinic, belicos
krepre vi2 a muri
krg|frende a3 beligerant.
~fring m1 tactic de rzboi
krmmerhus n1 cornet
kremt n1 tuse
krmte vi1 a drege
krpp-papir n3 hrtie creponat
krgs|bytte n2 (pl.) capturi de

rzboi. ~dans m1 dans rzboinic.
~erklring m1 declaraie de
rzboi. ~erstatning m1 (pl.)
despgubiri de rzboi. ~fange m1
prizonier de rzboi. ~forbrytelse
m1 crim de rzboi. ~forbryter
m2 criminal de rzboi. ~fot m1
vre p ~ a fi pe picior de rzboi
(med noen) cu cineva. ~helt m1
kreps -en, - (zool.) rac,

(vendekrets) Tropicul racului
krpse vt1 a prinde raci
krsen a5 mofturos, dificil: ~
smak gust ales
krter m2 cretan
krti subst. ~ og pleti toate
lumea, oricine
kretng m1 creton
368

kriminalst m1 criminalist
erou de rzboi. ~handling m1 act

de rzboi. ~humr n1
irascibilitate. ~industri m1
industrie de rzboi. ~invalid m1
invalid de rzboi.
~korrespondent m1
corespondent de rzboi. ~list m1
stratagem. ~makt m1 putere
militar, fore armate. ~maling
m1 (fig. fam.) n mare inut.
~medalje m1 decoraie de rzboi.
~pensjon m1 pensie de rzboi.
~rett m1 curte marial, tribunal
militar. ~rop n1 strigt rzboinic.
~rd n1 consiliu de rzboi. ~skip
n1 nav de rzboi. ~skole m1
coal militar. ~sti m1 vre p
krigsstien (fig.) a fi pe picior de
rzboi. ~tid m1 timp de rzboi
kriminalitt m1 criminalitate
kriminll -lt, -lle criminal
kriminolog m1 criminologie
krmskrams n1 mruniuri,
zorzoane
krngkaste vt1 a difuza (prin
televiziune, radio)
krngkasting m1 Norsk
Rikskringkasting NRK
[en-r-k]
krngsj n1 panoram
krnkelkrok m1 (pl.) unghere
krinolne m1 crinolin
krins m1 cerc
krse m1 criz, moment critic:
konomisk ~ criz economic
krse|hjelp m1 ajutor de
criz/financiar. ~senter -tret, -tre
centru de criz. ~tid m1 perioad
de criz
krik m1 i alle kriker og kroker

peste tot
krkkand -en, -ender (zool.) ra
pitic
krsle vi1 a mnca
krill m1 (zool.) krill
krstelig a2 cretinesc
krlle vi1 a mnca
krsten a5 cretin: de kristne

cretinii
krim -men, -mer roman poliist

krmbok -en, -bker roman
poliist
krstendom -men, -mer

cretinism
kriminl a1 criminal
krstendomskunnskap m1
(ped.) religie
kriminl|film m1 film poliist.

~omsorg m1 reeducare a
infractorilor. ~roman m1 roman
poliist. ~sak m1 caz penal
krstenforflgelse m1 prigoan a
cretinilor
369

krstenhet m1 cretinitate
krk|byd a2 curbat, ncovoiat.

~nese m1 nas acvilin. ~byd a2
curbat, ncovoiat, arcuit. ~rygget
a4 ncovoiat, grbovit
krstentro m1 credin cretin

krstne vt1 a cretina
krsttorn m1 (bot.) laur
krke vr1 a se curba
kritrium -iet, -ier criteriu
krkete a3 curbat, arcuit
krtiker m2 critic
kroktt m1 (mat) crochet
kritkk m1 critic, (anmeldelse)

recenzie: under enhver ~ sub
orice critic
krok m1 crochiu, schi

krkket m1 (spill) crochet
kritkkverdig a2 care merit a fi

criticat
krke vr1 a se curba
kritisre vt2 a critica, a face

observaie
krokodlle m1 (zool.) crocodil
krkete a3 curbat, ncovoiat
krtisk a2 critic
krokodlletre m1 (pl.) lacrimi

de crocodil
kritt n1 cret
krkus -en, - (bot.) brndu
krtte vt1 1. (male) a vrui 2.

(skrive med kritt) a scrie cu creta
krom -met, - (kjem.) crom
krtt|hus n1 vre i kritthuset

hos noen a fi stimat de cineva.
~hvit a1 alb ca varul
kromosm n3 cromozom
kromtisk a2 cromatic
krn|blad n3 (bot.) petal.
~hjort m1 (zool.) cerb. ~juvel m1
(pl.) bijuteriile Coroanei. ~koloni
m1 colonie a Coroanei. ~prins
m1 prin motenitor. ~prinsesse
m1 prines motenitoare.
~regalier m bijuteriile Coroanei.
~vitne n2 martor principal. ~r
n1 an cu recolt bogat
kro1 m1 crcium, crm,

tavern
kro2 vr4 a se simi bine
krot m1 croat
krotisk a2 croat, (sprk) limba
croat
krok m1 1. (byd gjenstand)
crlig: sette mark p kroken a
pune momeal la undi 2. (sving)
curb, cotitur 3. (hjrne) col,
ungher
krne1 m1 (mynt, p trr)

coroan
krne2 m1 (hodepynt) cununie
krne3 vt1 a ncorona
370

krull m1 pr cre
krne|kurs m1 curs al coroanei.

~stykke n2 moned de o coroan
krllete a3 ncreit
krngle vr1 a nainta cu greu
krum -t, -me curb, curbat, arcuit
krnglete a3 (om vei) ngust,

(vanskelig) greu
krm|byd a2 curbat, ncovoiat,

cocoat. ~spring n1 1. (hopp)
salt, tumb 2. (pfallende
oppfrsel) comportare frapant.
~tapp m1 (tekn.) arbore cotit
krniker m2 persoan cu o boal

cronic
kronkk m1 cronic
krmme vrt1 a (se) curba
kronikr m1 cronicar
krning m1 ncoronare
krmming m1 curbare, ndoitur
krnisk a2 cronic
krupp m1 (med.) anghin

difteric, crup
kronolog m1 cronologie
krus1 n1 can: et ~ l o halb
kronolgisk a2 cronologic
krnometer -tret, -tre
cronometru
krus2 m1 gjre ~ p noen a face

mare caz de cineva
kropp m1 trup, corp, (p fly)

fuzelaj: med ~ og sjel din toat
inima
krusemnte m1 (bot.) izm

crea
krusedll m1 codi, nfloritur
krsete a3 cre
krpps|arbeid n3 munc
manual. ~bygger m2 atlet. ~del
m1 parte a corpului. ~kultur m1
cultivare a corpului. ~sprk n1
limbaj al corpului. ~temperatur
m1 temperatur a corpului.
~varme m1 cldur a corpului.
~visitasjon m1 percheziie
corporal. ~ving m1 (ped.)
educaie fizic
krusifks n3 crucifix
krslete a3 debil, firav
krsning m1 havet er uten en ~
marea e linitit
krspersille m1 (bot.) ptrunjel
cre
krutng m1 cruton
krutt n1 praf de puc, pulbere:
han har ikke oppfunnet kruttet
nu a inventat praful de puc
krppslig a2 trupesc, corporal

krte vt1 a mzgli
krtt|ryk m1 fum de praf de

puc. ~sterk a1 foarte tare
krvert m1 crciumar
krkke m1 borcan, urcior
371

krtt-tnne m1 (fig.) butoi de

pulbere
krp|dyr n1 (zool.) reptil.

~skyting m1 braconaj. ~skytter
m2 braconier
kry1 a2 mndru (av) de

krbbe m1 iesle
krpe krp, krpet, vi a se vr, a

se tr: ~ sammen a se ghemui
krbbedd m1 (med.) moarte n

ptu, moarte infantil subit
krpinn n1 cmru
krypt m1 cript
krdder -et, - condiment,

mirodenie
kryptre vt2 (IKT) a cripta
kry2 vi4 a miuna (av) de, a colci
krptisk a2 criptic, obscur,

ascuns
krdder|brennevin -et, -er

rachiu condimentat. ~nellik m1
(bot.) cuioare. ~plante m1 plant
aromatic. ~sild -en, - hering
marinat
kryptolog m1 criptologie
krysntemum m1 (bot.)
crizantem
krdre vt1 a condimenta, a

asezona, (med pepper) a pipera
krsning m1 1. (av linjer)

ntretiere, intersectare 2.
(arvemessig) ncruciare, hibrid
krkke m1 crj: g med

krykker a merge n crje
krsningspunkt n3 punct de
ntretiere
krkkje m1 (zool.) pescru cu

trei degete
kryss n1 rscruce, cruce, (muz.)

diez, (p dyr) ale: p ~ og tvers
n cruci i n curmezi
krlrygget a4 ncovoiat, grbovit

krmpe vrt1 a se strmta, a se
micora: genseren har krympet
i vasken puloverul a intrat la
splat
krss|befruktning m1
ncruciare. ~finr m1 placaj.
~forhr n1 interogatoriu
ncruciat. ~ild m1 foc ncruciat.
~ord n1 cuvinte ncruciate
krmpefri -tt, -e care nu intr la

ap
krsse vt1 1. (merke med kryss) a

bifa, a nsemna cu o cruce 2.
(bevege seg over) a trece, a
traversa 3. (skjre) a se ntretia,
a se ncrucia 4. (patruljere) a
patrula (pe mare) 5. (pare ulike
krmping m1 (ved vask) intrare

la splat
kryp n1 1. (zool.) trtor 2.
(barn) mormoloc 3. (stakkar)
mizerabil, srac
372

raser) a ncrucia, a hibrida
krke m1 (zool.) cioar: stupe ~

a face o tumb, a se rostogoli
krsser m2 (mar.) crucitor
krke|bolle m1 (zool.) arici de

mare. ~fugl m1 (zool.) corvid.
~slott n1 cldire mare
drpnat. ~slv n1 mic. ~tr
(pl.) scris urt i neclar,
mzglitur
krystll m1 cristal
krystll|glass n1 pahar de cristal.
~klar a1 limpede ca i cristalul
krystallnsk a2 cristalin
krystallisre vi2 a cristaliza
krste vt1 a strnge, a apsa
krl/crawl m1 (sport) craul
krke vrt1 a (se) curba, a (se)

ndoi
krle vi1 a nota n stil craul

krs m1 (zool.) pipot
krkke m1 (fam.) persoan

nepriceput, stngace
krskap n1 dulap pentru col n

stil rnesc
krkkete a3 (fam.) nepriceput
ku -en, kyr (zool.) vac
krll m1 bucl, crlion,

(krusedull) codi
kubner/cubner m2 cubanez
kubnsk/cubnsk a2 cubanez
krll|alfa m1 @, coad de
maimu. ~tang -en, -tenger fier
de frezat. ~topp m1 persoan cu
prul cre
kbbe m1 butean, butuc

kbbe|lys n1 lumnare butuc.
~stol m1 scaun din buteni
kbe m1 (for bier) stup
krlle1 m1 bucl, crlion
k|bein n1 (tekn.) rang. ~bjelle

m1 clopot de vac. ~galskap m1
(zool.) boala vacii nebune.
~kopper (pl., zool.) variol
bovin
krlle vt1 1. (lage krller) a

crliona 2. (skrukke) a ifona, a
mototoli 3. (krype sammen) a se
boi, a se mototoli
krnike m1 cronic, letopise
kubkk -en, - cub
krpling m1 (nedsettende)
handicapat, invalid
kubkk|innhold n1 cubaj.
~meter -en, - metru cub. ~rot -en,
-rtter rdcin cubic
krsse vt1 a ceda, a menaja

krsus m1 bogta, cresus
kbisk a2 cubic
krtter -et, - (zool.) vite
kubsme m1 cubism
kr -en, krr col

373

kubstisk a2 cubist
~penn m1 pix. ~ramme m1 abac.

~stt n1 (sport) aruncare a
greutii. ~stter m2 arunctor de
greuti
kbus m1 cub
kdu m1 (zool.) kudu
ke vt1 a asupri, a subjuga
kli1 m1 culi
kujn m1 fricos, la
kli2 adv. ta det ~ ! linitete-te!
kukelre vi2 a medita
kulinrisk a2 culinar
kul1 a1, adv. amuzant, cool,

(+adv.) grozav: ~ umulig
totalmente imposibil
kling m1 adiere, briz

kulsse m1 culis
kull1 n1 crbune
kul2 m1 cucui
kull2 n1 1. (av dyr) serie 2.

(mennesker) to ~ barn copii din
dou cstorii 3. (rsklasse)
promoie
kulkk m1 culac
klde m1 frig, (fig.) rceal:
gjennomtrengende ~ frig
ptrunztor; skjelve av ~ a
tremura/drdi de frig; 10
graders ~ minus zece grade
kll|dioksid n3 (kjem.) bioxid de

carbon. ~gruve m1 min de
crbuni. ~kaste vt1 (fig.) a
rsturna. ~os m1 (kjem.) monoxid
de carbon, CO. ~seile vi2 a se
rsturna. ~stv n1 praf de
crbune. ~svart a2 negru ca pana
corbului. ~syre m1 (kjem.) acid
carbonic. ~tegning m1 desen n
crbune
klde|blge m1 val de frig.

~grad m1 temperatur negativ,
temperatur sub zero grade.
~gys(ning) m1 (pl.) friguri,
tremurtur. ~periode m1
perioad de frig
kldskjr a1 friguros, simitor la
frig
kllsviertro m1 convingere
neclintit
kle m1 1. (med ballform) bil,

sfer, glob 2. (prosjektil) glon 3.
(sport) greutate
kulminasjn m1 apogeu,
culminare
kle|bane m1 traiectorie. ~hull

n3 gaur lsat de un glon.
~lager -et, -gre (tekn.) rulment cu
bile. ~ledd n1 (tekn.) racord
sferic. ~mage m1 burt mare.
kulminre vi2 a culmina

kulp m1 gaur (n pru)
klse vi1 a tremura
klslig a2 rece
374

kltus m1 cult
acumula
klten a5 mrav, (ubehagelig)

dezagreabil, neplcut
kun adv. numai, doar
klt|film m1 film de cult. ~sted

-et, -er loc de cult
knde|krets m1 clientel.
~senter -tret, -tre call centre
kultivre vt2 a cultiva
knne kunne, kunnet, vt 1. (vre

i stand til) a putea 2. (kjenne, ha
lrt) a ti: kan du norsk?
vorbeti norvegian? 3. (ha lov
til) a avea permisiunea: du kan
komme inn poi intra
knde m1 client, (pl.) clientel
kultr m1 cultur
kultr|arv m1 patrimoniu
cultural. ~attach m1 ataat
cultural. ~avtale m1 acord
cultural. ~departement n3
minister al culturii. ~historie m1
istorie a culturii. ~hus n1 cas de
cultur. ~jord m1 teren
cultivat/de cultur. ~kollisjon m1
ciocnire a civilizaiilor. ~krets
m1 arie de cultur. ~liv n1 via
cultural. ~perle m1 perl
cultivat. ~person m1
personalitate a culturii. ~plante
m1 plant de cultur. ~redaktr
m1 redactor la secia de cultur.
~revolusjon m1 revoluie
cultural. ~senter -tret, -tre
centru cultural. ~vern n1
protejare a valorilor culturale
knngjre -gjorde, -gjort, vt a

ntiina, a anuna
knngjring m1 comunicat,
declaraie
knnskap m1 cunotin,
cunoatere: ~ er makt
cunoaterea nseamn putere
knnskaps|niv n3 nivel de
cunotine. ~rik a1 bine
documentat, cu o cultur vast
kunst m1 art: bildende ~arter
arte plastice; grafisk ~ grafic
knst|akademi n3 Academia de
Arte Frumoase. ~anmelder m2
critic de art. ~elsker m2 iubitor
de art. ~gjenstand m1 obiect de
art
kulturll -lt, -lle cultural

kltus m1 cult
kulr m1 culoare, nuan
knstig a2 artificial
kulrt a2 colorat, n culori
knstner m2 artist
kmulativ a1 cumulativ
knstnerisk a2 artistic
kumulre vt2 a cumula, a
kunstnernne m1 artist
375

knstner|liv n1 via de artist.

~navn n1 pseudonim
ksma m1 oreion
kup m1 (tog) compartiment
ktte1 m1 glug
kupltt m1 distih rimat
ktte2 vt1 a tia
kutt n1 tietur, incizie
kupng m1 cupon
kutme m1 cutum, tradiie
kppel -en, kupler cupol
kvadrt n3 ptrat
kur m1 cur: slanke~ cur de

slbire
krder m2 kurd
kvadrt|meter -en, - metru

ptrat. ~rot -en, -rtter (mat.)
radical
krdisk1 m1 (sprk) kurd
kve m1 rin
krdisk2 a2 kurd
kvakk interj. oac!, mac!
kurr m1 curier
kvalifikasjn m1 calificare
kurre vt2 a vindeca
kvalifisre vtr2 a (se) califica
kuriositt m1 curiozitate
kvlitativ a1 calitativ
krre vi1 a gnguri
kvalitt m1 calitate
kurrntskrift m1 scriere cursiv
kvalm1 m1 zgomot, trboi
kurs1 m1 (valuta, fly) curs:

valuta~ curs de schimb valutar
kvalm2 a1 dezgustat, cruia i

vine grea: bli ~ a se ngreoa
kurs2 n3 (undervisning) curs: g

p ~ a merge la curs
kvlme m1 grea
kvlmende a3 greos
kursv m1 scriere cursiv
kvntitativ a1 cantitativ
kursv2 a1 cursiv
kvantitt m1 cantitate
krsted -et, -er staiune balnear
kvntum -et, -ta cuantum
kurtisne m1 curtezan
kvart m1 sfert, ptrime
kurtisre vt2 a face curte, a curta
kvartl n3 trimestru
kurv m1 (frukt) co
kvartr n3 1. (klokke) sfert 2.

(mne) ptrar 3. (omrde i en by)
cartier
krve1 m1 curb
krve2 vt1 a curba, a ndoi
kvarttt m1 cvartet
kusne m1 verioar
kvarts m1 cuar
kusk m1 vizitiu
376

kvartr1 subst. cuaternar
kvkke vr1 a se grbi
kvartr a1 cuaternar
kvkkslv n1 argint viu, mercur
kvsi- pref. cvasi-
kvle se hvile
kvast m1 ciucure
kvnne m1 femeie
kvnne|emansipasjon m1
emancipare a femeilor. ~hater
m2 misogin. ~klinikk m1
maternitate. ~klr (pl.) haine de
femeie. ~lege m1 ginecolog. ~sak
m1 feminism. ~saksforkjemper
m2 feminist
kvde m1 gutuie. ~tre -et, -trr

gutui
kvde2 n2 od
kvde3 kvad, kvedet, vi a cnta o
od
kveg n1 (pl.) vite, bovine
kvekk interj. oac!
kvnnelig a2 feminin, femeiesc
kvkke vi1 a orci
kvnnelighet m1 feminitate
kveld m1 sear: god ~! bun

seara! i ~ n seara aceasta
kvintessns m1 chintesen
kvinttt m1 cvintet
kvlds|gudstjeneste m1
vecernie. ~mat m1 cin. ~skole
m1 cursuri serale
kvse m1 (i ansiktet) co
kvsting m1 elagare
kvle kvalte, kvalt, vt 1. (i

luftrret) a asfixia 2. (ild) a
nbui 3. (motor) a neca
kvist1 m1 ramur, crengu
kvlning m1 strangulare,
asfixiere
kvtre vi1 a ciripi
kvist2 m1 mansard. ~leilighet

m1 apartament la mansard
kvitt a3 bli ~ noe a scpa/a se
descotorosi de ceva
kvern m1 rni: kaffe~ rni

de cafea
kvste vt a lovi, a vtma
kvtte vr1 ~ seg med noe a

scpa/a se descotorosi de ceva
kvstelse m1 vntaie, contuzie
kvittring m1 chitan, bon
kv(e) vr1 a se codi, a se da n

lturi
kvittringsbok -en, -bker

chitanier
kvge m1 juninc
kvte m1 cot
kvikk -kt, -kke 1. (rask) sprinten

2. (glgg) inteligent, ager
kvotint m1 (mat.) ct
kyberntiker m2 cibernetician
377

kybernetkk m1 cibernetic
hverandre a se sruta
kyberntisk a2 cibernetic
kyst m1 coast, rm
kyklp m1 ciclop
k m1 coad: st i ~ a sta la coad
klling m1 pui de gin: grillet ~

pui la grtar
Kbenhvn subst. Copenhaga

klle m1 1. (vpen) bt, baston
2. (idrett) cros
kndig a2 priceput, cu experien

kndighet m1 pricepere,
experien
kye1 m1 vagon cuet
kniker m2 cinic
kl m1 varz
kye2 vi1 a se culca
knisk a2 cinic
kynsme m1 cinism
kl|orm m1 omid. ~rulett m1

sarma
kyprit m1 cipriot
klrbi m1 nap suedez
kypritisk a2 cipriot
klrot se klrabi
Kpros subst. Cipru
kpe m1 palton de dam, mantou
kyrllisk a2 chirilic
kr n1 (pl.) condiii
kse m1 bonet
krde m1 spad
kysk a1 cast
ksre vi2 a sta la uet
kskhet m1 castitate
kser n3 uet
kyss n1 srut, pupic
kt a2 nebunatic, senzual
ksse vt1 a sruta, a pupa: ~
kthet m1 zburdlnicie
378
Bun de tipar: 2015. Ap\rut: 2015

Editura Tehnopress, str. Pinului nr. 1A, 700109 Ia[i
Tel./fax: 0232 260092
email: tehnopress@yahoo.com
www.tehnopress.ro

Dictionar Norvegian Roman Vol I PDF

Hochgeladen von

Dokumentinformationen

Originaltitel

Copyright

Verfügbare Formate

Dieses Dokument teilen

Dokument teilen oder einbetten

Freigabeoptionen

Stufen Sie dieses Dokument als nützlich ein?

Sind diese Inhalte unangemessen?

Copyright:

Verfügbare Formate

Dictionar Norvegian Roman Vol I PDF

Hochgeladen von

Copyright:

Verfügbare Formate

ARNE HALVORSEN

i samarbeid med / n colaborare cu

Descrierea CIP a Bibliotecii Naionale a Romniei

ARNE HALVORSEN i samarbeid med / in colaborare cu CRINA LEON

ARNE HALVORSEN i samarbeid med / in colaborare cu CRINA LEON

2 prep. 1. a, de: tre billetter ~

bbed m1 stare, abate, egumen

abrt m1 avort, ntrerupere de

abbedsse m1 stare, egumen

abortre vi2 a avorta, a suferi un

abdmen n1 (anat.) abdomen

abortv a1 abortiv: abortivt

ber -et, -e inconvenient,

ARNE HALVORSEN i samarbeid med / in colaborare cu CRINA LEON

abrtlov m1 lege a avortului

abrpt a2 abrupt, (br) brusc

abstrahre vi2 a face abstracie,

abscss [-ses] m1 (med.) abces

absentre vr2 a se ndeprta,

abstrkt1 n3 (lingv.) abstract

abstract2 a2 abstract: ~ kunst

absoltt a2, adv. 1. (adj.)

acetn [ase-] n1 (kjem.) aceton

absolvre vi2 (rel.) a absolvi

adgio m1 (mus.) adagio

absorbre vt2 a absorbi: kluten

Adm i Adams drakt n

ARNE HALVORSEN i samarbeid med / in colaborare cu CRINA LEON

~ forbudt intrarea oprit; gratis

addnd m1 (mat.) termen al

addring m1 (mat.) adunare

adherns m1 adeziune, aderare

delig a2 nobil: de adelige

adhockomit m1 comitet ad-hoc

adj n3 1. interj. (for lengre tid)

dle vt1 arbeidet adler mannen

dlyde -ld, -lydt, vt ~ ordre a

dgang m1 1. (inngang) intrare:

ARNE HALVORSEN i samarbeid med / in colaborare cu CRINA LEON

cuiva: brevet ble adressert til

dskille/atskille -skilte, -skilt vt

adoptre vt1 (+fig.) a adopta

adoptv|barn n1 copil adoptiv.

dskilt/tskilt a2, adv. 1. adj.

dspre/tspre vtr2 a (se) distra, a

adrsse|bok -en, -bker carte de

-dur (mus.) la major

adressre vt2 a adresa (til noen)

dvarsel -en, -sler avertizare,

ARNE HALVORSEN i samarbeid med / in colaborare cu CRINA LEON

affisre v2 det affiserer meg

adventst m1 (rel.) adventist

affrikt m1 (lingv.) africat

advrb n3 (lingv.) adverb

advokt m1 avocat: kvinnelig ~

afrikans [-ans] subst. limba

afrodisikum -et, -ka afrodiziac

ften m1 sear: god ~ bun seara;

ften|antrekk n1 inut de sear,

afas m1 (med.) afazie

ftens uby. mas de sear

affektrt a2 afectat, (fam.)

ge m1 team mbinat cu respect