Sie sind auf Seite 1von 3

TRADITIONAL FESTA

KWEL (circum dien 21 December)

Tod festo skeipt id regnahsa os luce. Her, per id longsto noct ios yar, ia Diva gehnt iom purt
Swelyum ed speh pro nov luce regnaht. Kwel est un tid kay sbudes kye nov ziels ed kay
aptertyehgve veut regrets. Pagan familias eebringhe un gwiv dru do hem kay i drumos ansus hieb
un stet quer remane warm unte ia srig winter munts. Clocks eent hancta do urads kay ghehde
woide an sem ansu eet present. Pitu ed matons eent hancta do ozda kay piutes i ansus ed un
penkwozdo star, id pentagramme, symbol iom penk elements, eet placen atopp id dru. Ia colors tos
saison, rudh ed glend, sontschi os pagan origin, kam id swohd os exchange hadias. Un solar
festival, Kwel, biht dyinen med ogwn ed id neud uns Kwellog. Un klaero ios log biht bohrgen ed
gwupen unte id hol yar kay protege id hem. Tod klaer biht nuden kay daghe id posuti log.

Kwel maynt kwekwl, nunghi hat id yarkwekwl nact un wehnd, yani id longsto noct ios yar. Tod est id
semenpoint ios Swelyioswetos, midwinter, tid os megsto temos quando comprehendskwmos eni
nosswo nies druv buhsa.

In amalan vasya traditions, gehnt ia Megil Diewimater iom baby Swelyum ed ab tod yawm, diens
relongerasce, luce recrehsct. I awi Pagans diegh ogwns au kiers kay sellgwehme Swelyios reikend
luce ed id aurghia os nature ed os ghom quod regehrt quayque iawert Diva rahiet pos id gehnen
chunke tod est id cortsto dien ios yar. Kwel est id etiloikw awen rituals dyinen kay spudes id end os
winter ed bringhes id karam os wer, quando pitu iter bihsit fauran behandet. Moderne Pagans
dyeine Kwel ka mehmen od id ultim product os daunet est regnahsa.

OWMELG (dien 2 Februar)

Id Reiken os Luce. Owmelg involvt dyinsta qua forbane ghim ed sellgwehme wer. Ye Owmelg, is
novgnahn Swelyos est ayt uno smulk purto dihihn ab sienu mater. Ye tod phase ios cycle, ghim
biht abfirschet ed un nov inkapem start. Sem Covenbrukhas favorise tod yartid pro initiations do id
Kerdos. Owikas bideihnt circum tod yartid, ed tod est un signe od ghim gwehmt do sienum end.
Kad divinations eent kasen kay gvaedde quando wer weisiet.

Todghi saker dien est adicst-ye celebret yant soleurehp dien 1st Februar ed naduret unte id
sehkwndo diewo. Owmelg behrt tod nam obschi id est id traditional owen gwehlbhenstid in id vetus
mund.

Ia Hog Sakerdota uns Coven maght se kinges med un lucencron (kiers) kay symbolise id reiken
ias Divias aysi Virgenaspect, just kun Swelyo nact pubertat.

WEUSTER (circum dien 21 Mart)

Id wer equinoxe est id tulapoint, quantum est suspenden just pre wer perodhgwehlt ex ghim. Is Div
ed ia Diva sont yun leikend magvi ed bayrams neude lucropigen oivs kay skipes id purt eni.
Tradition-ye, Weuster est un tid kay karpe wilda flors, ghange unte id beauteit os nature ed kules
andsengardens. Tod est id tid kay vos ludhres ex quanto vos protiedart in id prev.

Kun Wer nact sieno midpoint, noct ed dien wehse in perfecto tula, samt yed crehscend luce. Yun
Swelyo nun wehdt iser-ye iam yun Gwenakdiv, gehnsiet-ya. Pos nev munts, ia iter bihsiet ia Megil
Mater. Est un tid os megil fertilitat, os nov crosct ed novgnahnen animals.

Id niebst glau (un tid om augen gnahsas) est kalt id Weuster ed est saker ay Fertilitatsdiv quas
symbols sont id oiv ed el cuincule.
BALTER (circum dien 30 Aprile ; ed Maidien biht celebret dien 1st Mai)

Wer hat gwohmen, ed id folk daht taschakurs. Tod eet un dien om fertilitat ed gwit, ops un
cheusdien pro wehdens. Balter est id tid ios saker wehden quod honoret Ghoms fertilitat ; id skeipt
id divin comyug ios Poti ed ias Potnia. Celebrations include comkwehre un gwetarm ambh id
Maistut ed kamer id Baltrogwn po noroc. Tod est un tid om swoaunstehgen, liubh, comyug ed
antplehcen vosters potential os personal crosct.

Kun lient inkapt, weter biht warmer, ed flora blehst, un exuberanto dumos uperghehldt. Mai
aghyern est uno magic tid pro wild wed (ross, spruts ed iswors), biht-yod kwahn ed nuden kay
nigvie pro beauteit au kay pohe pro sieune.

Un alternative tarikhe circum dien 5 Mai (Awo Balter), quan id sol nact 15 degrees Taurus, est
yando nuden ab covens.

MIDLIENT (circum dien 21 Jun)

Id Lient Solstice, id longsto dien, est un tid os triumph pro luce. Tod festo skeipt Swelyum in eys
holo klewos. Ye tod longsto dien ios yar, luce ed gwit sont abundant. Ye Midlient, neniekit Swelyos
id moment siens augos. Seddend ep sien peluboli thron, is estschi drumsenswamen, ed eys lige
est viden in kyrkenarchitecture prehpend ex aunnumer boliwenta maska.

LUCTER (dien 2 August)

Tod est id celebration iom prest ievs ios opsen. Swelyos, nun Tenipoti, daht sien ayu ibs beuwens
kay swekwehre gwit menxu ia Mater se preparet sieni aspecti ka Anua. Nun est tid kay doce quo
yu habte ucen, kay oismyehrihes id mund ia fruits viesen riawdalsen. Kwoidsasken wehbhen, kam
id makhen om kalmenpupps, est traditional. Dvan biht pohkwt ed id altar biht decoret med fruits ed
sabzi ios opsen.

Id dien auwal-ye coincis con ia prest karpsta ios opsen. Id eet gnohn ka id tid quando werplantes
gveihnt ed meuke ir yevs pro nos kam kay swekwehre futur phyts.

Kun osyern inkapt, Swelyos biht geront lakin ne est bad mortu. Is Div symbolic-ye leust sem gwis
wawod Sowel weust cadadien suder ed longerasce ia nocts. Un alternative tarikhe circum dien 5
August (Awo Lucter), quan id sol nact 15 degrees Leo, est yando nuden ab covens.

GHIMTER (circum dien 21 September)

Ye id Osyern Equinoxe, diens ed nocts sont egal. Est un tid os tula, yed luce biht vict ab crehscend
temos. Est dwoter opsen, ed ia Div traurt de sien sliten conjug, yed biht kyunggiawen id message
os regnahsa quod ghehdt ses trohft in ia opsensemens. Est un dohbro tido kay ghange in ia
forests, sammel turst plantes ad nudes ka altar decorations au herbal magia. Grandvan ed cormat
sont prihn unte bayrams ed osyernwaraks skeipe gohd altardecorations.

In maunga mythologias, ye tod dien Swelyos, is Div os Luce, biht gvohnt ab sien rival ed deusk
dwin iom Temosdiv – gnahsit-yos ye Midlient, niek pubertat ye Lucter, ed act un gwit invers tei
Swelyios.

Iter, dien ed noct sont egal, bet ab tod midosyern yawm temos upergeihsiet luce kun noct biht
longer quem dien. Is Div se preparet ad linkwes sien physic corpos kay inkape id megil aventure
do id invisible kye udnoven ed kyid regnahsa ias Divias. Ye tod tid, nature ed ghomo meince,
stragend-ye ir karam ob winter ed ids rahatstid. Ia Diva nun recogneiht od Sowelo slaberasct
quayque un ogwn aydht eni ays gwelbh. Ia kheisst id presence ios Div kunkye so forswehndt.
Id colorplen Pagan symbolisme est destull interessant ye tod tid ob id ghehdt ses khissen in ia
emergend colors os osyern.

SOLEND (dien 31 October)

Fest im Mortus, ed inkapem ios nov yar. Ye tod dien, id grance inter tod mund ed Akhira est teunst,
itak est un dien kay mehme quanti mohr hoyar. Estwert id tid quan id kehlder inter bo munds est
meg teun, quan atmens linkwndi tod physic plan ghehde oistighes ex ed atmens qui vahnt se
reincaene ghehde oistighes in.

Temos crehsct ed ia Div regnet ka Anua, part ios trinitat quod includt iam Virgen ed iam Mater. Is
Tenipoti Div steight do Akhira kay bihe id semen siens wi regnahsa (quod retyehcsiet ye Kwel)

Das könnte Ihnen auch gefallen