Beruflich Dokumente
Kultur Dokumente
* ~ - *
GRAMMATIKA
Oitt
@eotg ciienfo'8
S B e tt & i f d) c
6 pr i eH e
infceutfci)utti> njen&tfcfyett Vortrag.
mittet wetc&er
<Soto$i fcet 3?cuif(iie als betr f3Q3ettbif<c
auf bie Ui&efte Sirt bicfc Gpradje
tegetti&ig u re&ctt ttb ju fdjret&ert
vott feiGfieti ctierttcti frttw.
>4
* 7 9 h
H st?
M i
3 v
> 2 o 6 I h s
icinen lieben &ftttfcseute
ten Bewohnern Unterfteverm^
gewidmet
t n l e 11 u it
VOovnut folget:
1) 3)aj? feinet eine ptad&e retfjt oljne ftefjler
teben ober fdjteiben fnne, wenn et nidji
elje in betfeiben bie ptadjie&te geiernct Ijaf,
2) 2)a foigiicfj au$ berjentge, weiset butc&
wenbifdje otier im Sieben ober (Schreiben,
ctwa reines, gewifieS, jietlidje, attjeit dj=
teS unb erffnbiidje (jet&orbtingen Witt,
bie wenbifdje @rmmatif unumtjattjjiidj t>er=
fielen unb wiffen mu^.
, - 1 i
\
NAPELLUVANNJE.
T
X a grammatika, alii tu t Sreklivishe je
taista vuzhonnost , katera vuzhy te be-
sede ene freke prov' ifrekati, brati, v'kup-
staviti ? inu pisati, tu je : da ti vuzhirninz
v e y , fakai rav'nnu tiste, inu nobene dru-
ge zharke, alii zharzhi marejo v'eni be-
sedi ifrezhenne, inu pisane biti: fakai te
besede taku , inu ne dergazhi marejo shpo-
g a n e , preobernene, v'kuppostav'lene biti,
f da one posebnu v ' gladkim govorjennju
"V'selei zhiste, resnizhne, pres bloda ber-
l i v e , inu fastopplive ostannejo.
Is hateriga pride :
i.) Da nobenni namore eno <Sreko prov'
pres bloda govoriti, all pisati, zhi se
on popreid n y navuzil to gratnmatiko,
all ,Sreklivishe.
.) Da tudi rav'nnu tisti, kateri skus slo-
vennske besede v ' govorjennju, all pi-
sanju kai zhistiga, resnizhniga, leppiga,
v'selei shtimanniga, inu fastoppliviga ho-
zhe napreipernesti, mare tu Jjovennsku
,Sreklivishe liefvognenlivu fastoppiti,
inu fiiati.
< i n t i) ei l u n&
>te n)ctti>tfci)e &pvad)Ut)n pat
<wt>ew gleid) s S t e i l e ,
iwmltcf);
1. S i e %>cf)tftned)wt3.
2, S i e Sottnmeff^
3 S i e ^ o r t f o r f d ) ^
4 S i e SBortfucjung*
s* S i e ^eci)tfd)mi>im3*
* r
Un> ttac$ liefen fnf S&etlett tfi
aud) fctefe toen&ifcfye (Bvaramaiif
i>gefaffet wr einget&eilet
*
V D E L L E N N J E .
1. T o Pravofreknost.
2. T o Glasamirryo.
3. T o Besedeveidnost. ^
4. T o Besedeflofhnost.
5. T o Pravopisnost.
a
(Srfter $&etl.
83on k r tHecfyffcreci)^
Od Pravofreknosti.
j ' '
IT.
gV; -.W7> 5
A. a.
Das A . a. u>trb im 3Bcn>;fcf)eu a^ci redjt
auSgefprodjci nuc im 2)ctitfdjctt.
B. b.
B. b. n?ir> im 9>ettbifcett afl^cit ittt>
nue im Qeutfm aitSgcfprodjett unb ttiemaS
f>avt d: Erada >er Sari, mtb nd&t Prada.
C. c.
C. c. roirb nuc t>or lea e, i. un y ,
n>ie im Scufdjett af ce. ci. cy. ot attt
i&rigctt 23ucJjf<tI>ett aDer S eitt f. attgcfpto;.
djctt, al: tu meistu Celle bie abt giti;
>ie Gfitr , ber dttpcidtt; iti >tefeit ift ^aS
c., a$ ce. ci. cy. aujufprecOe t tta#o=
gcttbcn <t&et wirb e tic eitt f. au$gefptod)Ctt,
dS : ber (njrif, bet ar , betr GofmuS, bie
fatf)(ivina f bie CTara. UiferigettS ftttbe man
wetttg QBpcct im SBcnbtfc&en mit eincm C. fon-
fcettt bie QBettbcfcrrtud&ettin ifyvec pruebe
wr ba$ Z.
D. d.
. II.
A. a.
Tu A . a. bode v'selei v' slovennskim
prov' zhistu iirezhennu kokar v' liemshkim.
B. b.
Tu B. b. bode v' slovennskim v'selei
mehku kokar v' nefnshkim iirezhennu , inu
nikull tardu, kokar brada, inu ne prada.
C. c.
Tu C. c. bode le pred e. i. inu y , ko-
kar v' nemshkim ce. ci. c y iirezhennu , pred
v'sim timi drugimi zharkami pak bode
iirezhennu kokar enu k. kokar tu meistu
Celle, ta Cilka, ti Cyprian; v'letihjetu c.
kokar ce. ci, cy ifrezheunu, v'tih per-
hodnih bode pak kokar enu k ifrehennu,
kokar: Christiann, ti Carl, ti Cosmus , ta
Catarina, ta Clara. Sizzer se mallu besed
v' slovennskim fnayde is enim C. temuzh
ti slovennzi shpogajo v' svoji freki
le tu Z.
D. d.
8 Sfrj
D . d. E . e. F . f. mt> G . g.
D. d. E. e. F. f. uttb G. g. wirb int
SBenbifcfjctt aSjei ganj inb wie in Scutfdjen
mtSgefptodjen.
H. h.
ad H. h. iff int Scnbif^cn ajci p n j
tafdj, fd&atf wie ba3 SentfcJje c5 auSjufpte?
dj en.
I. i. K. fe.
I. 5. uttb K. k. wieb gfat wie im 35eut=
fdjen Wi5gefprod&ett.
L. 1.
L. 1. wieb in aenbifeften wie in an--
beten ptacfjen <w$efptocfjen, eboefj mit bie*
fen Unfctfdjteb 5 wenn ba$ einfadfje 1. u nbe
bc SotteS in SBinbifdjen gefejet wirb, fo mu
ba-5 1. wie ein u. augefpeorfjen wetben, uttb
fpridjt man idj bin gewefen, jest sym biu, -
wenn man tSdjteibef: jes-t sym bil.
M . 111. N. 11. O. o. P, p. Q. q. R. r.
M. m. N. n. O. o. P. p. Q. q. R. r. witb
geid) wie in 25euf^cn augefptodjen.
Nota : inftatt biefem Q. q. brausen bie
Senben in i&ren ( g r i f f e n faft ojei bas k.
S, s.
D. d. E . e. F . f. inu G. g.
Tu D- d. E. e. F. f. inu G. g. bodev'slo-
veunskim v'selei zellu mehku kokar v'
nemshkim ifrezhennu.
H. h.
Tu H. h. bode v' slovennskim v'selei
zellu karhku, oistru kokar tu nemshku
d) ifrezhennu.
I. i. K. k.
Tu I. i. K. k. bode gladku kokar per
liemzah ifrezhennu.
L. 1.
Tu L. 1. bode v' slovennskim kokar
v' drugih ,Srekah ifrezhennu, vunder is
tim raflozh k a m , kader bode tu edynu 1.
na konz besede v'slovennshim postavle-
nu , taku more tu L kokar enu U ifrezhen-
nu biti, inu fe ifrezh e:jefi sym biu, kader
se pishe; jest sym bil.
M. m. N. n. O. o. P. p. Q. q. R. r.
Tu M. m. N. n. O. o. P. p. q. R. r. bode
kokar v' nemshkim ifrezhennu.
Savanzhui: namest tutiga Q. q. shpo-
gajo ti slovennzi v' svojih pismah skorei
v'selei tu K.
S. s.
S. s.
2><r djneifen S. s. giit im 3Q3cttttfc^eu fo
ei, f ba 3)euifc|>e f. ober ba ?aicinifriic
fs. unb muff jcit rfc^ t fc&atf .auge*
fpredjenrcert>en, e fetc im Sinfattg, Sftifie
ober (ttbe bej Sori, al: Sarshen eilte
ormffc ober Sefpe.
f-
DaS Stoffe ,S. aDer, 6eircefdjemunten ein fofcf>er
(Sdynirfef c ober Sfpofiropfj angefjiingt iff, ober
i>a$ glatte fange f. njeicijeS im SBenbifrfjeu ba
fe genannt wirb, gilt fo viel in SSenbifd&ett
i ba$ 2>eutfcfje einfache fange f. twb miifj
ganj gefinb tnii einem Ijai&ctt Sonne on s
aagcfprodjett werben, ai3: bie 2afe ta vaf ha:
uttb man barf tiifyt fdjrei&eu vasha; bentt
biefc eiffef Euer; vafha, a&er IjeifFei eitt
<Stcf Erben. Slifo freifcet man kofa mit
einem langen f. imb fyeiffet eine Siege, kosa
mit einem djttecFen s. Ijeiflet eine (Senfe; unb
fo in allen Mrigen rcenbifcfjen Srtern ml-
dje bie ganje 3Befen5)eii nberet, fo&aib fte
tidjt recfji 3cfd)rte&ettroerben.al>ei ift auefj au
Bemerfen, wenn ba sh ober fh gefdjrifceu
jerbe mag, aU: f halla mit einen fangen i".
Rillet ein ?eib , shalla mit einem fdjnecfen s.
Iieiffet ein tSdjerj, u. f. n>.
S. s.
T u povThekastu S. s. vela v. slovenns- 1
W. w. X. X.
2>a$ W . w . uttb X. x. wirb e&ett fo roie
im 25eutfdjett auSgefpcodjett.
y-
a y. anttt affjei raie eitt i . , wirb jeberjeii
attg augefprodjeti, uttb itt ber btiett ^t-
fott eittjetter 3alj bet brifett $[&n>attbuttg ge=
caudjt, a: on luby, etr ie&e, 011 spy,
er fcjfaffc, on nossy, et traget.
Z. z.
Sas Z. z. mtb roie im Settfcfiett aUjcit
fjarf augefprodftetr.
T . t. inu U . n.
Tu T . t. inu U. u. bode v'selei kokar
v' uemshkim iirezhennu.
V . v. -
Tu V . v. nabode nikdar kokar tu nemsh-
ku 25 alli % ifrezhennu; temuzh kader
bode tu v', is enim glasnikam, taku bede
enu mallu mehkeishu kokar tu u. ifrez-
hennu taku is uapov' glasam od u. Ko-
kar v'marjem, zellu mehku , da se ti
glas od u napov' ifrezlie; kader je pak
tu v pres glasnika, taku bode taistu kokar
per tih latinzah iirezhennu, kokar vas inu
ne Fas.
W. w . X. x.
Tu W . w . inu X. x. bode kopar v'
nemshkim iirezhennu.
y-
Tu y vela v'selei kokar tu i, inu bode
v'sakokrat dov'gu iirezhennu, inu bode
v ' ti treki pershonni edyniga shtiveunja
tiga trekiga prehodisha shpoganu, kokar:
on lubtj , 011 fpy , on nossy.
Z. z.
Tu Z z. bode v'selei oistru kokar v'
nemshkim ifrekhennu.
zh.
zh. ifi fo f io ba beutfclje Sfcfjr
uttb fa$t man Sfdjer&erg, zhernizhka gorra.
. III.
i m g e R e g e l n f r b a efett.
Scfctt Ijeifiet, gebrckte, obet? gefdjriebene
SBrter pifettb, tut!) erfftinbiicJj fo jjafjet
fagen, wie fte gcbruilf, ober gefdjrie&en jtnb.
55ian mu aifo Sntc&fra&en erffiidj itt bie
viistt, fyttnad) >ic tjfbctt itt bie 2orte,
tmb cni>iicctt bie 2orfe itt gattje fJic&c uacfj
ber SKcgci ttfammenfeeen, utt& bie jufatttmeni
gefcsictt 3Botie affo aufpre^en, unb afcfeen,
oie flc ju'fmmettgefeet roorben ftttb.
j ) 2>a?jere mu matt iDiffett, ba Sitt <&db(tfoiv
ter fr f>$ ober audi) mit eittem, ober meftrerett
Sftttiaufcrn eine tji&e machte,rocfcfjeauf ein;
mal au3gefpro$eitroerbentnttf, a(3: na auf,
nas utt.
2) (Sitte, ober mefsrere 'i)f6ett utacfjen eitt
2ort au; bie 2Borfcr aber ftnb gereifte t>ott
SJicnfdjen angenommene Seiten, jvpburdj (Sie
iijre inneren ebanfen auSbrucfeu fnnen.
3) iefe SBorier ftttb entoeber SBurjek
SSrter, wie euratijctt, @ut, ober fte ftnb
iufmmenefetc SSerier, nue $erljeuraiijen,.
l
zh.
T u Zh vela tulku, kokar tu nemshku
ffdj, iuu se pravy zhernizhka gorra,
. III.
Nekatere Varstishe fa bramije.
Brati se pravy , pertisneue , ali lapisaiie
besede gredozli, inu iastopplivu taku sem-
kai poveidati, kokar so taiste pertisne-
ue . ali lapisane. Se morejo tedei parvizh
te zharke v ' zharzhve, pokler te zharzh-
v e v ' b e s e d e , inu faidnizh te besede v
zellu govorjennje po varstishu v'kuppostaviti
inu te v'kuppostav'lene besede talcu ifre-
z h i t i , inu rasstaviti, kokar so ble taiste
v'kuppostav'lene.
i ) Parvizh se more veideti, da en sara-
moglasnik samm od sebe, ali is e n i m ,
ali is vezli v^upglasniki eno zharzhvona-
r e d y , katera more na enkrat ifrezhenna
biti, kokar: n a , nas , nad.
3 Ena, ali vezh zharzhvy naredijo eno
besedo, te besede so pak gotove fnamje
od ludy g o r v T e t e , skus katere ti ludi
svoje lnotreinne misle na fnannje vundajo.
3) Lete besede pak ali so korrenniuske,
kokar fhenniti, dobru, ali so pak vkup-
postav'lene , kokiir ofhenniti, dobrovola y
CBufwiig; mithin muffen bie jitfammengefe^
tett eben affo bucfjfiabiret, abgefnberet unb auS=
gefprodjen werben, wie bie Surjefwrter , p m
iegfpiei: 58er = fje^1 r a ; tfjen , @ui; wii = iig.
4) 25er Sttitiauter swifrfjen we^en eibff=
lutern wirb aUjeit um foigettben eibffiau:
ter gefprodjett, ai: n a - r e - d i m , m a ^ e n ,
gre - dem, ge = fjen.
SBenn jwet trennbare OJiitiauier jwifdjett
iwet>en (Seibffiautern fieljen , fb muffen biefe
trennbare Sttitiauter t>on einanber getren=
net werben, ai3 stop - p m , tret - ten, par-
ram , treu; neu.
6) Senn jwet, ober mehrere untrennbare
Sttitiauter awifdjen weg eibftiaufetn fielen
fo muffen biefe alle, wo einer {jin, aifo aucij
bie brigen gefprocfjen werben, ai: mno -
f h i z - z a bie 9tten = ge, f h e n n - s k e , weib =
fi; dje, if- re - zhenn, ge; fpro = djen.
7) QJon benen eingefdjobenen, ober auges
ia(Tenen Budjffaben ff feine befonbere Diegei,
att bie einjige: wenn ein SSudjffab auSgeiafc
fen wirb , fo madjt man ein tricfjei auf bat
QBort, aliwo ber QSudjffab augebiiben, aB :
s'taboi, anftatt is taboi mit bir, 'mor'mo , an=
ftatt moremo wir muffen, on je dob'r anftatt
on je dober, er ift gut.
taka tedei maresh t y te vk'uppostav'leue
rav'nnu taku pozharzhuvati, rasstaviti, inu
ifrezhti? kokar takschne korrenninske be-
sede 5 h'rafgleau: o-fheii-ni-ti, do-bro-voln.
4) Ti v'kupglasnik med dvema sammo-
glasnikama bode v'selei h'timu perhodni-
mu samoglasniku ifrezheun, kokar: na-re-
dim , ma= djeit; gre - dem , ge = jjett.
5) Kader dva . raflozhliva v'kupglasnika
med dvema sammoglasnikama stojita, taku
moreta tista dva raflozhliva v'kupglasni-
ka vunder nerafn raflozhena b i t i , kokar :
srop-pam, par-ram.
6) Kader d v a , ali vezli neraflozhlivif
v'kupglasuikov med dvema sammoglasni-
kama stojy taku morejo v'si taisti, kam.
mer e d u , tai tudi ti drugi perrezhenni bi-
ti > kokar: mon - fhiz - za. fhenn - ke.
if-re-zhenn.
7) Od tih noterv'teknenih, ali vun-
spushennih zharzhov , ali zHark n y noben-
im posebnu varstishe, kokar tii sammue-
d y n u , kader je ena zharka vunspushenna,
taku se ena smugza nad toi besedoi napra-
v y , is katere je ta zharka vun ostalla,
kokar: s^taboi, namest is taboi, mormo
namest moremo, an je dob'r namest on
je dober. b
,8
3wei)ter SfjetL
Soit bev S o n r t m e f f u n ^
. J.
Renten
i I.
Odklukk tigabesedniga favyanja.
Ena besedna klukka , ali favyanje je e-
nu potegnenje te zharzhve ali na dov'gu, ,
ali na kratku, kokar: jest parram , jest
stopam; ta parva zharzliva je dov'ga, ta
druga je kratka. Takslmili nepotrebnih
klukk imuttijo tiga brav'za vezh kokar
poduzhijo ; fakai , famorejo druge
freke narvezh skus tiga edyniga, ali
vezhzetniga v'kupglasnika svojo kratkost,
ali dov'gost na fnannje dati, fakai tudi ne
ta slovennska ? ti .Slovenfizi tvegajo
lahek vsih takshnih besednih klukk rafn
b 2 te
bettt cittjigett fut^cst Sfjcnt bt v ' , we:
cfjcS trn Sugfprcdjcti ettettjjaktt fitrjett u ?outt
auStitadje.
II.
lltit citte ge un fe SottttmefTttttg bcc <S'cff-fr=
auet u frefHtnmett, ift fr ama notl
mttbig ju iDifett, ba$ alc ff c&ffatset
a. e. i. o. u. Fut'j, obct attg fctjtt fonnen,
ttadjbeme foft^e t?or p&ett fichen ; fe^ef
focfje ttitt or eittem etttfaett 9}?atttcr,
fo wer&ett fe fut?. augefptocFiett; ffe&ett
foc^c abet tov e^ett ober tncfjtetu 03tfou=
eru, obct? attcfj or bettt j , fo mug m 9Bett;|
tf<$cn bie (rnbe ()on ang attogefprocfjctt
etbett, a: perblifhem attttafjett; bie etfe
'p&e ift attg, roer bret) OTiitautev r b l ,
>ie jwene ift aucf> attg , n>ei jnset) 93tau^
ter f h , ttttb bie brite ift f'urj, n>ei ttut
eiw eittfadjet SJiautec m ftejet:
IIL v
y gi itit aBettUif^eu jebe^ei ft bett
elbftauet i , witb a&et bemtocfj aKjei attg
auSgcfprodjett, e$ fte^e roo e$ wole., Dotr
eittett ober nte^efctt Sttiautertt, ittt 2irfatge,
itt i>et OJie o>er gttbe be$ 2Borte, a B :
hudobya , ^o^eit; p y a z h a , ba3 etanf;
p r a v y , er fage.
fffr 2I
6. 9?e&etwoti.
7. 3nnfcf>ettrcorf.
8. Siuberootrt,
@rftcS .fapiffl.
SSott fcem 9termn>orf.
Gitt Ucnnwott iftr mit jefdjett man etroad
nennet ober feine imteriidje ebanfen u t>cv-
fttj&w ai$: pit, Seufdj, Srbe; uui>
bie;
T r e k i Rafdell.
Od besedeveidnosti.
Ta besedeveidnost je ena v'metnost
katera vuzhy eno vs'akatero besedo poiiia-
t i , taisto prav' raflozniti, immenuvati, od
pellati, .preobernati, inu pregybati. Inu
taisto besedeveidnost prov' fastoppiti, se
more na osm stav vanzhati , namrezh:
na '
1. Immennsko besego.
2. Namestilo besedo.
/ 3 . Zhasno besedo.
4. Sredlivo besedo.
5. Predbesedo.
(,. Srav'nnbesedo.
7. Vmesbesedo.
g. V e f l i v o besedo.
4
Parva Stava,
Od te - immennske besede.
Ena immennska beseda j e , is kateroi
se kai immennuje, ali na fnannje da svojo
fnotreinno mislo, kokar: Bog. Zhlovek.
,Sem-
biefeS ifi enftuebir eitt eigenes ^ennmert, mit
weitem man eine geroiffe ^erfon ober eigene
gewiffe acfjejtt Perftefjen gifcf, ai 5er Paul,
>ie 6'tat ^aybad), TOten unb bergieidjen;
aber ein gemeines 9ienttn)?ri f mit tveldjem ei=
ite gemeine $erfon ober adje 31t erfief>ett
_ ifi, aft : fcet err, 6et* (Eifcf>, bau Kall?.
Ein foidjeS ^ienrnporf ifi in ber Siebe enf=
roeber ein fjauptnemmort, roeidfjeS fr ji'cf>
felbfi in einer fftebe fielen fann, aU : ber
<>err, bie grau; ober e$ ift ein 3 e v o r t ,
ttKidje in einer Siebe fr fidj feibft nfc&t ftc*
Ijen fann, fonbertt aff^eii mit einem anbertt
itteret3 geftimmet werben um, a B : fd&n,
Stg, mchtig4 u. f. t.
.uiptwort {>ai Pier (igcitfdjaftett>
aH:
1. 2>aS cfdjfcrfjf.
3. Sie Bat)f.
3. Sie (5nbng.
4, 3)ie W&nberwng.
I.
<sn Hauptwort fyat nur ein @efdjfecfi$5
tvori' itac^ feinem efdjiedjie; ein Sielrott
<t>er 5at ai(? bm; @cf$ie$ter, mit benen fei
5** Itjg
II.
S^Ien finb Bei benen 2enben, wie bei be=
nen rieben btet), namiidj: bie einfaetje
, toefdje nur eine @a$e, ai: ber
bie 3tt>eyfci)e, weiche nur jrcet) acfjen, als:
bie grcet) Knige, nnb bie vieifitcfje ober mel)=
rete gai)I, roeicfje ntefjr, ai swet) ac^en
flttbeutei, a(3: bie Knige bet 2Dcit.
. III.
3He 3Benben iyabtn 7 ntiiigen ober
gange ha) benen Si&nbctungen in ifjter pta-
dje, rceicfjeS nicfjt (tnbec ift t eine 53er=
nbetung ber legten (Stben be 2ort3,
ndj eecanbcftt fte ifjrc ieten @t)i&en weit tnefjr
af bie S e n i l e n , nnb foTc^e eranberung bet'
ieten pi&e wirb eine /finimng, Siegefaii,
^ 1 27
. IV.
gauptai>nbetungen fiabett bie SBetbett mit-
btet ttadj ber Bafj ber efcfjedjtcr, objolj=
lett mejjt SSepfpiefe beten Sifcattberuttgett fttib ,
ttadj weldjett fltte 4?rtupircttet a&geattber nset
bett mflett.
Erfte 5Cbtt5erung
gut /ene <Juptn>rfer mattttitafjen efe^rec-
te , weiche iber nmjett Snbuitg nagefien
in a,
1. bet >err.
2. bes Gerrit.
3. bem ertn.
S&1. i&z
(BixWUQ.
4. bett -Ocrr.
f . ob err.
6. Det> bejtt 4?ert.
7. mit bern err.
gmyfadje 3?<*i>l.
1. i>te jmee >errett.
2i ber wee , *rre.
3. be weene 4r>erre.
4. i>ie jnjee Herren,
f. oifjtjwee >eerett.
6. Det) Den mee beeren.
7. mit be iweettett -^erre.
Vicilfacfce
1. bte erte.
2. ber 4>.'tre.
3.'betten beeret.
4. bie ^)ertett.
0 iijr Herten. *
* 6. &et> bette g)errett.
7. mit bettett /^errett.
Hilter biefe Sepfpiei geijett alie gaupttvovfet
mttnli&;W (frefdjiedjtetf, reelle in ber
gn)crfctt (Jnbuttg in ein a attSgeljett tittb rnufj'e
alle tote ber cvt a&gettbert werbe.
I. "UM"
m
is'hod.
4. tiga gospod a.
o ty gospod
6. per timu gospod u,ali: i.
7. is tim gospod am.
Dvoinnu shtivennje.
1. ta dva gospod a.
2.' tih dveh gospod ov.
3. tirna dvema gospod ama.
4. ta dva gospod a.
o v y dva ' gospod a.
6. per tih dveh gospod 1 ah.
7. is tima dvema gospod ama.
Pezh shtivennje.
I. ti gospod i.
. tih gospod ov.
3. tim gospod am.
4. te g o s p o d e.
5. o v y gospod i.
. per tih gospod ah.
7. is timi gospod ami.
Zhres tudi rasgladek" grejo v'se pogla-
vitne sammostojozhe immennslce besede
mofhke rodovinne, katere v' timu drugi-
mu is'hodu v'enu a vungrejo, inu bodejo
pregybane kokar gospod.
1. Vuiz-
I. 2 f u s t m l ; m e .
4?ict>ott mtfi? augenommcn ba , b?v
S a g , viefeS fjai etwa3 anbetS, af : i Grtt
bung be? Sag, ti dan, alli den. 2. beS Sage 3,
tiga dneva, alli dna. 3. bentSage, timu dne-
v u , aH dnu. 4. bett Sage, ti dan, ali den.
5. o btt Sag, o t y dan, ali den. 6. Ge^bem
Sage, per timu dnevu, ali dnu. 7, SOiit bettt
Sage, is tim dnevam, ali dnam.
3tt>eyfaci;e 3<xi)I.
1. be awet) Sage, ta dva dneva,ali dna.
2. bet jroe^en Scigen, tih dveh dnevov,
ali dnov. 3. ben 5iet)en Sagen , tirna
dvema dnevama, alli d i i a m a . 4 , bic ucij
Soge, ta dva dneva, alli dna. f. o if)i' jroet)
Sage, o v y dva dneva ali dna. 6. f>e^ bett
jrcetjen Sage, per tih dveh dnevah, ali
dnah. 7. ta it ben stvepett Sagen, is tirna
dvema dnevama, ali dnama.
"Pieifacfje
1. bie Sage, ti dnevi, ali dni. 2. bet Sa*
ge, tih dnevov, ali dnov. 3. ben Sage,
tim dnevam, alli dnam. 4. te dneve ali
dne. <). o if)v S5ge', o v y dnevi, alli dni.
6. >et> be Sagen, per tih dneva, alli dnah.
7. mit ben .Sagen, is tirni dnevami, ali
dnami. II. Itut;
L Vunvfetk.
Dvonnu Shtivennje-
T /i'a dneva, ali dna. 2. tih dveh
ilnevov, ali dnov. 3* tima dvema dne-
vama , ali dnama. 4. te /u rfwg-
ali rf. o 'v y dva dneva, aH dna.
6. per tih dveh dnevah, ali dnah. 7. j
tirna dvema dnevama, ali dnama. ,
Fezh Shtivennje.
Ti dnevi, ali /z. 2. tih dnevov , aH
dnov. 3. tint dnevam, ali dnam. 4.
dneve i ali dne* j>. o vy dnevi-, ali ite.
6. jagr 'A dnevah, ali /ma/z. 7. r m
dnevami, ali dnami.
c 11. Vunv'-
II. %u$nc$)mt.
S a SQot? Si6, fatttt tn jvenbifc&ec ptadje
iit bet eittfadjen 3<t5i forcofjf mattttft^ett aB uu=
geroifcen efdfjiedjteS fet>n; in bet rcepfad&ett
unb tneifacfjett Bril aUt ift e$atl$eit beS mattti=
iid)(tt efcfjfcdjB tti? n>itb flifo a&tjeanbeti:
^eofptei
erflen Sibankrimcj.
infad)e gaijl.
@nbung*
t. bet j^tti.
2. be$ bitten.
3. bem bitten.
4. ben bitten.
0 bu 4Mtt.
6. bet) ben bitten.
7. mit bem bitten.
otueyftdje
1. bie jween <tfen,
2. bet peett -itien,
3. ben iweenen bitten.
ottrozzi, 6..per tih ottrozzah, all ottro-
kah. 7. is timi ottrozzmi, all ottrok-
mi, all ottrozzami all ottrokam
III. Funvfetk.
Tusem slishy tudi leta lev' vez shtivennju
navadua beseda tudi. 1. is'hod ti lud i.
2. tih ludy. 3. tim ludem. 4. te lu d i.
<;. o vy tudi. 6. per tih ludeh. 7. is
tirni ludmi, ali ludami.
Drugi Rasgledk.
Tiga proviga pregybalslia.
Edynw Shtivennje.
is'hod.
i. ti pastir
a, tiga pastir ja.
3. timu pastir ; ju.
4. tiga pastir ja.
o ty pastir
6. per timu pastir ju, ali ji.
7. is tim pastir jam.
Dvoinnu Shtiv.
1. ta dva pastir ja.
2. tih dveh pastir j o v.
3. tima dvema pastir jama.
4. bie jtveett Mett.
5. 0 ii>c awcett Birten.
6. fcet) i?ett jwee itte.
7. mit beit jweeneit
Vielfache galjl.
1. hie it;iett.
2. bemt ^ictett.
3. i>enett -Bietern
4. Sie triett.
f . 0 i&tf
6. Jet) bee -^irte.
7. mit bee ^tetett.
Ui&et biefe 33etfpiei muffe ffe
Wrter be$ mattttiidjeu efcfjiedjteei, weiche i
ber erfte (Snbttttg auSgelje i ei ar, e r ,
i r , o r , ur ub mci)tft)if>tg ffob , abgettbett
werbe; miffji muffe fofdje i bet weiten
Gnbimg fjabe i rja, nb fr fort, wie ba
^ pastir pastirja: jene obet, weicfje ur ei=
ftji&tjj fmb obet to eiufefbigc abffrtmme,
fciefe muffe ffe ber ba etfte Setjfpief: gos-
p o d , gospoda <jb<jeabett werbe, mithin ba$
58ort s y r , ber batf i bet jwet)te <Stt-
bu3 ttidjtfyabcntiga s y r j a , be Hfesi, fo=
bet tiga syra i . ti tvor , eine efdjwuift,
M
is^or".
4. ta dva pastir ja.
f. o v y dva pastir j a.
6. per tih dveh , pastir jah.
7. is tima dvema pastir jama.
Fezh Shtivennje.
J. ti pastir -- ji-
2. tih
pastir jo v.
3- tim pastir jam.
4 te pastir je-
0 vy pastir ji- '
6. per tih pastir jali.
7- is timi pastir jami.
Zhres tuti rasgledk morejo v'se samo
stojozhe poglavitne besede mofhke rodo-
vinne, katere vungrejo v' timu parvimu
is'hodu venu ar, e r , i r , o r , u r , inu so
vezhzharzhlive, pregybane biti; talcu te-
dei morejo v'timu drugimu is'hodu imeti
v' enu r j a , inu taku dallej kokar pastir,
pastirja,, katere pak so le enozhorzhlive,
allt enozharzhlivih sempridejo, tiste mo-
rejo v'se zhres ti parvi rasgledk gospod,
gospoda, pregybane biti, taku tedei ta be-
seda ti syr nasmeje v' timu drugimu is'ho-
du immeti: tiga syrja, temuzh le' tigct
Ijcit nicJ)t tiga. t v o r j a , fonbetn tiga tvo-
ra ber efc&rouift; ti m y r , bet ftrieb, tiga
niyra, gtieben . f. n>. atigenomrnen
ti jur, bet @eora, Ijat jurja.
I . Sittmerftma.
utti) 3ietiid)feit$ roitri)
<jar oft a t>ot bem mi in bet ftebett?
5et Gnbung roepfadjet unb tncifadjet 3af)l
fluggeiaffett, tmb ntatt fagt gut: is tirni
gospodmi, is pastirmi anftatt gospodami?
pastirjami; j a feljt oft rcirb gac ba a unt>
m auSgefaffen, roic is gospodi, is pastir-
j i , roeidjcS atec nidjt na^uma^cti iff,
IL Sfnmeifmuj.
Ste aupim6vtet , ffiitroorfet? tmb
SSeproorfet, roeitije etne nnie&ijafie <acf>e
attbcute, biefe atte Ija&e n bie erfte rtb
ietrte Gtibuttg itt bet? eittfad&en 3a!)i itn
SReben unb (c&rei&ett gieidj, IS: irf> fwt>e
etn fd)cw<$ Stteffet; gefauffet, fann idj nicfj
gut fagen: jest s y m enga lepiga nofha
kuppil, fbnbent idj ntnf fa^en; jest s y m
en lep nofh kuppil; uttb fo au) tneljrcte.
3tvcy=
sojra; ti tvor > nasmejem rezhti tiga tvorja,
temuzh te tiga tvora, te myr, tiga myra,
inu taku dallei. vunv'feti jur, immade
tiga jurja.
I. Savanzhuvannje.
4 Savollo
kratkosti, inu lepotte bo-
de dostikrat tu a pred tim mi v' timu
sedmimu is'hodu dvoimiiga, inu vezh-
shtivennja vunspusheimu, inu se dobra
rezhe : is tirni gospodmi , is p astirmi-,
mmest gospodami, pastir jami, ja zellu
dostikrat bode tu a , inu m , vunspu-
shennu kokar: is gospodi> is pastirji,
teru pak ny ponarediti.
II. tSavanzhuvannje.
T e samniostojozhe, namestne, inu
perstav'live besede , katere eno mortvo,
all nefhyvo rezh pomenuijo, v'se ta-
iste immajo ti parvi, inu sharti is'hod
v' timu edynimu slitivennju eunaku,
kokar: jest sym en lep nofh Kup pil,
namorem dobru rezhti: jest sym enga
lepiga noflia Kuppil, temuzh jest mo-
rem rezhti: jest sym en lep nofh Kup-
pil. Inu taku od drugih.
Dni-
f -i
gwcyte 3fn&e?ung
beS weibidjett @efcf)edjte$
t ft e c X) f p e *
infac&e 5 4 1 .
(Sttbttttg,
i . ne eeie.
5. bet eeie.
3. ber eee.
4. bie eee.
f . p iti eefe.
6. bet) bet eee,
7. mit bet eee.
gweyfAcje
1. bieget) eeett.
2. bet jroettett eeett.
3. bett jweett eeett.
4. bie tuet) eeiett,
v 0 t)t jtt)C9 eeett.
6. bet) bettjwetjeti eeett,
7. mit bett jwettett eeett.
Vielfache Ja&I.
1. bte eeett.
2. bet eeett.
3. bette eeett.
4. bie eeett.
5. 0 iljt eeiett.
6. bet) betters eeett.
7. mit bitten eeiett.
Dragu Pregijbalshe,
T e fheiinske rodovinne.
Parvi Rasgledk,
Echjnu shtivennje.
is'hod,
i . ta Dush a,
3. te Dush e.
3. tei 5 ali ti Dush i.
4. to Dush o.
f, o ty Dush a.
6. per tih, ali te Dush i.
7. is toi Dush oi.
Bvoinnu shtivennje.
j. te dve Dush i.
5. tih dveh Dush
3. tima dvema Dush ama,
4. te dve Dush i.
j. o v y dve Dush i.
r6. per tih dveh Dush ah.
7. is tima dvema Dush ama.
Pezh shtivennje.
1. te Dush e .
2. tih Dush
3. tim Dush am
4. te Dush e
<. o vy Dush ' e
6. per. tih Dush ah
7. is timi Dush ffmi.
Ui&cr biefe 93et)fpiei rcetbtn a&geiittbert
ttc -Hauptwrter be tvei&iicfjen (3 efdj festes ,
roeidje itt ber smet)iett rnbmtcj ber einzelne
Sai)t auSgefjen in e.
Savanzhuvannje.
le zellu veliku nesporrednili im-
mennskih besed per tih hmetushkih lu-
deh , katere v' timu parvimu is'hodu ti-
ga drugiga pregybalsha na vezh vifh,
inu v' timu drugimu ishodu pak v' enu
e vungrejo , kokar: ta zirko. ta retkov.
ta postel, t a f y b e l , ta pedkov* ta Kop-
pel. ta peism, ta m i s l , inu vezh taksh-
lrih,
ta peism, ba$ Sieb. ta m i s l , ber c&a;
fe ni nteljt bergeicjett aUeiti biefe alie
ftttett ttttb muifett J)et) bettett @c&rtfgc=.
ef)tfett butcjjattS tegctr.afjig itt ber erfett
^ttbtttta citt a jajett , <t$: ta z i r k v a , bie
^ird^c. ta retkva , ber Stefig. ta po-
stela, ba6 33etf). ta f y b e l a , bie SDiege.
ta podkva, ba$ ufcifett. ta Koppela,
fcflg 93ab ta peisma, ba Sieb, ta misla.
bct cbattfe, ttttb fo fovt, wedje t>ie
fcfjottet ttttb attgetteljmet itt >fjmt fittgt.
3ei)te$ SBepfptcI.
ber jwetitctt STMttberttttg
(SttiHtttg.
I. bie Sait.
s . bes 23a.
3. ber Sattf.
4 bic SBattf.
- 0 bu SBanf.
6. bct) bet? SBaitf.
7. mit bct? &ant
Sweyfacfje 2?af>f.
i. bic Sfotfc.
3. bec jroetjett SSttfetr.
3- bett wetjeti SBttfeit.
4- bie jrcet) SSattfe.
5 0 tf)t JWCt) S3attfe.
6. &et> bett jroetjett SBtife.
7- mit i-vegett Sjtifett.
nih; alli taifte v'se fhajo, inu morejo
pcr tih vuzhennih v u n , inu vun po var-
stishu v' timu parvimu is'hodu immeti
v' ena a > kokar: ta zirkva. ta retkva. ta
postela. ta fijbela. ta podkva. ta kop-,
pela. ta peisnia. ta misla, inu taku dal-
lei 5 kateru veliku lepshu, inu perjet-
neishu po vuhesah fgony.
Drugi Rasgledk.
Tiga drugiga pregybalsha.
Edijnu shtivennje.
is'hod.
I. ta Klopp _
2. te Klopp i.
3' t e i j ali ti Klopp - i.
4- to Klopp
i* o t y j Klopp
CSrnbung
1. bte Sflintiet.
2-. bet Gutter.
3. bet Sttutiet.
4. bie 93ittttet.
5. 0 bu SJinttet.
6. bet) bet Sttuttet.
7, mit bet Suiter.
SV/ 49
* .
Fez h. shtivennje.
1. te Klopp i.
2. tih Klopp y .
3 . tim ' Klopp am.
4. te Klopp i.
j. o v y " Klopp i.
6. per tih Klopp ah.
7. is tirni . Klopp ami. ali KIoppmL
Zhres tiiti Rasgledk bodejo pregybane
v'se immenilske besede te fhenuske rodo-
vinne, katere v'tinni drugimu is'hodu
edyniga shtivennja vungrejo v' enu i. nei
fhi potler vungrejo v ' timu parvimu is'hodu
kokarkull hozheje.
Vunvfetk.
Lete dve besedi mati, inu hz'hi, od-
stoppijo prozh od tih splohlivih varstish
fa v'sim ; inu bodejo na to perhodno vii'ho
pregybane.
Edynu shtivennje.
is'hod.
1. ta mati
2. te mater e.
3. tei 5 ali ti mater i,
4. to mater
o ty mati
6. per fei, all ti mater i.
7. is toi mater joi.
d Dvo-
Steyfadje
GEttbuttg
1. bte. 3TOC0 Sflfitter.
2. bet jtvet>ett Sfltiectt.
3. bett jwetjett Sttiiettt.
4. bie jroety Glttet.
0 iijtr stC9 Sflttter.
6. bei; i>ett sroetKtt Sttttettt.
7. mit bett roegrn 3Rttcc.
X>ielfac$e 3>a$I
1. bie SDttter.
2. beten 9&iuttetn.
3. bette Sttuttetn.
4. bie 9)itter.
0 iljt SJJtter.
6. beg bettett SMttern.
7. mit bettett Sftiittern.
Dritte Slfcdn&erun&
beS ttgewifTett efc^fec^teS.
r jlt$ 23 e 9 f p i eU
tttfa^e 3ai>I.
(Sttbuttg.
1. bet Qettf.
2. be$ SDeinS.
3. bern Seine.
Bvoinnu sktivennje.
is'hod.
1. te- dve mater e.
2. tih dveh mater
3. tima dvema mater ama.
'4. te dve mater e.
f. o v y dve mater e.
6. per tih dveh mater ah.
7. is tima dvema mater ama.
Vezh shtivennje.
1. te mater e.
2. tih mater
'3. tim mater am.
. 4. te mater e.
f. o vy mater e.
6. per tih mater ali.
7. is timi mater ami,
Trbku Pregybalshe.
Te negotove rodov inne.
Parvi Rasgledk.
Edtjnu shtivennje.
is'hod.
1. tu Vin u.
2. tiga Vin a
3. timu - Vin u.
d 2 4
ttbmtg.
4. beit Seitt.
f . o btt 2ettt.
6. &et> bettt Settt.
7. titii bern SBeitt.
orceyfadfje S ^ -
1. bie we Seitte.
2. bec jroetiett SBeitte.
3. bett jwettett SSeittett,
4. bie jraeo SBettte.
f. 0 iljt jroe^ QBettte.
Be^ bett jwetictt Seittetr.
7. mit bett jwet)ett SBeittetr.
1. bie Seitte.
2. betet Seitte.
3. bettett 3einett.
4. bie SBeitte.
0 i&t SSeiite.
6. 6et> bettett SBeitten.
7. mit bettett Seittett.
Ui&et biefe 58etfpte roetbett a&geattbett
tte 9ettmttet be ttttgewijTett efdjfedjte ,
tvedje in bet? etfett Sttbuttg bet eittjettett
3af)l itt u. ttttb itt bet jwetett (Sttbuttg in a.
ttttb itt bet sweeten Sttbuug titcfjt ttteijt (?tjf=
is'hod.
4. tu Vin u."
f. o t y Vin u.
6. per timu Vin u , aH i.
7 . is tim Vin am.
Dvoinnu shtivennje.
1. te dve Vin e.
2. tih dveh 1 Vin
3. tima dvema Vin ama.
4. te dve Vin e.
f. o v y dve Vin e.
6. per tih dveh Vin ah.
7. is tima dvema Vin ama.
Pezh shtivennje.
I. te Vin e.
2. tih Vin
a- tim Vin am.
4- te Vin e.
0 vy Vin e.
6. per - tih Vin ah.
7. is timi Vin ami.
Zhres letuti Rasgledk bodejo pregy-
bane v'se immennske besede te negotove
rodoviune, katere v' timu parvimu is'h-
du edyniga shtivennja vungrejo v' enu u.
inu v'timu dni gi mu is'hod u v'enu a. inu
fcen Ijabc tt, iS i it bet etften, te; tu vinu,
i>er SBetn. tiga vina, bes 28ein$.
2fttmetfmti$.
2>a 2orf tu nebu, neba, wenn e$
Jeiffei bet ftrfjtbare Gimmel ober Firmament,
wirb abgeanbetf in bet einfachen 3ai) , rote:
vinu, vina, unb J>at bamaf fein; roepfari&e
bet mehrere Safjf.
^eiffet e$ aber nebu, neba, bet tm=
mel, ober BalbaEtn , fo man in projeffioi
wen trgt, fo Ijai e atte Sofien , unb wirb
burdj au wie vinu aogeanbert.
Sitt man &iebutdj ober ben Gimmel ober
SBo&nft offe unb bet eiiigen bebeuten,
fo mtt man fagen te uebese, tih nebes,
unb wirb ber bte wepfadje unb meutere
3al, te tellese? tih tolles abgeanbett.
nymajo vezh zharzhvy v' timu drugima
is'hodu, kokar v' timu parvimu, kokar :
vinu? tigct vina.
Vunvfetk.
Taiste immennske besede te negotove
rodovinne, katere vungrejo v' enu stvu, ali
tvo v' timu parvimu is'hodu , inu v' timu
drugimu v' enu stva, inu tva, taiste im-
majo v'timu drugimu is'hodu dvoinniga,
inu vezhshtivennja enu y. inu se rezhe :
tih Krallestvij, inu taku naprei 5 tu de-
fhelstvu, tih defhelstvjj.
4 Savanzhuvannje.
Ta beseda tu nebu, neba , kader
pomenny tu vidlivu nebu, all firma-
ment , taku bode pregvbanu kokar vinu,
vina., inu nymma nizh dvoinniga, ali
vezhshtivennja.
Kader pak pomenny tu nebu , neba
kateru se v'prezestjah n o s s y , immade
v'se shtivennje kokar vinu, vina.
Zhi pak pomenny tu nebeshku Kral-
lestvu ti sedefh bofhi, inn tih svetni-
kov prebyvalshe, taku se m o r e r e z h t i :
te nebese , tih nebes inu bodo- zhres te
tellese, tih telles vezh shtivennja pre-
gybanu. .
SmeoeS 2$eoj>el
ber britett Sfbattberuttg.
infame S 4 L
(nbuttj. /
3. b<t<*
2. be
3- bcttt ^ctrje.
4- m
5- 0 bit
6. beg bern
7 mit bem erje.
2>rttte$ 23et)fpe.
bec britfett 2&attbcruttg.
ftittfadje 3M).
C?ttbtttt.
1. bet SeiO.
2. beS eiM.
3. bettt Set&e.
4. bett ?ei&.
f. o b ei&.
6. Bet) bent ei&.
7. ttti bettt 2ei&e.
Sweyfacfje
1. bie jme9 Sei&et.
2. bet jweett 2ei&et.
3. bett itoepett fiei&ettt.
4. bie jtpep Sei&et.
0 ifjt jtvet) fiei&et.
6. Bet bett jwepett Seibettt.
7. mit bett wegett eiBettt.
Viel
Zhres tudi rasgledk bodejo pregybane
v s e iimnennske besede- te negotove rodo-
Aiiine? katere v ' t i m u parvimu is'hodu e-
dyniga shtivennja v' enu e , inu v' timu
drugimu is'bodu v' enu a. v u n g r e j o , inu
fa nobenno zharzhvo nafrastijo.
T reki Rasgledk.
Tiga trekiga pregybalsha.
Edynu shtivennje.
is'hod.
1. tu Tellu
2. tiga Telles a.
3. timu Telles u.
4. tu. Tellu
5. o ty Tellu
6. per timu Telles u, ali 1,
7. is tim Telles am.
Dvoinnu shtivennje.
1. te dve Telles e.
2. tih dveh Telles
3. tima dvema Telles ama.
4. te dve Telles e.
o v y dve Telles e.
6. per tih dveh Telles ah.
7. -is tima dvenja Telles ama.
Vezh-
6o sv:
Vielfache
1. bie Ceiber
2. bete Seibettt.
3. benett eibern.
4. bie Seibet.
0 i5r Seiber.
6. bet) benett Cetbertt.
7. mit benett Seibertt.
titber biefe$ S3et)fpiei- werben ctbgenbcrt
alfe Kennwrter be u n g e w i efcfjiecijte ,
weWje in ber etffen nbung einteiltet 3afji ttt
ein u ober e ttnb in ber jwet)tett (nbung in
ein a ausgeben tmb ttm eine pibe in ber
jwet)ten Snbuttg warfen, ai3 : tu t e l l u , ti-
ga tellesa. tu t e i l e , b$ ai; tiga telle-
' t a , be j?aib.
Wuraerfimg.
a Sort o k u , ozhesa ba Sing,
wirb btircfjatt ber tellu in ffen Bafjien
abgenbert; ober biefe fann ttocfj fcfjttir
nb beffer itt ber jwepfacfjett ttnb mehreren
mtcf) ctnbcr .abgecmbert werben; af:
1, (Jtebung. te dve o z h e s e , ober te dve
o z h i , bieget) Singen. 2. tih dveh ozhes,
ober tih dveh ozhi, ber we^en Singen.
3. tima dvema ozhesama ober tima
dvema ozhema, bett wegen Singen. 4. te
dve ozhese ober te dve o z h i , bie wet)
F^A shtivennje.
1. te Telles
e.
2. tih Telles
3. tim Telles am.
4. te Telles e.
5. o vy Telles e.
6. per tih Telles ah.
7. is timi , Telles amj.
Savanzhuvannje.
Ta besede oku, ozhesa bode skus
inu skus zhres tellu po v'sih shdven-
njah pregybana; ali taista fna she lepshu,
inu bblshu v' tim dvoiahim, inu vezh
shtivennju tudi dergazhi immeti, kokar.
1. is'hod, te dve ozhese , ali te dve
ozhi. 2. tih dveh ozhes, ali tih dveh
ozhvj. 3. tirna dvema ozhes am a, ali
*
ttielfac&e
1. te ozhese obet o z h i , bie Sfugetr.
2. tih ozhes obet o z h y , bet Singen.
3. timi ozhesam obet o z h e m , bettett 3iu=
gen. 4. te ozhese obet o z h i , bie Siugett.
f . o v y ozhese obet o z h i , o iljt Siugen.
6. per tih ozhesah obet o z h e h , bep be;
itett Sfugett. 7. is tirni ozhesami obet
zhmi, mit bettett Siugen.
. V.
95ott betten 2 3 e t ) t o o r f e m ,
SDtc 2Jeytrtet fjaben folgende iigen;
fd;aftett:
1.) Ste Wn&ettingtf<xtt, ; balb nsirb ba$
33etn>ort be mnniidjen, roemt e bet) einem
tttattttlidjen , baib beS roeibiidjen, wenn e
bet) einem roei&iicjjen , baib be ungewien
efdjledjte, wenn e bet) einem ungewien
Sfannwott fielet, al : 6et gtoffe /
bie gtofie , ixx gtoffe Kinb.
2. S i e
ozhema. A' te ozhese, ali te dve
ozhi. f . o vy dve ozhese, ali o vy
dve ozhi. 6. per tih dveh ozhesah ali
per tih dveh ozheh. 7. is tirna dvema
ozhesama ali is tima dvema ozhema.
. Vezh shtivennje.
1. Te ozhese , ali te ozhi. 2. tih
ozhes j ali ozhy.- 3. tim ozhesam , ali
oxhem. 4. te ozhese > ali ozhi. o vy
ozhese, ali ozhi. 6. per tih ozhesah , ali
ozheh. 7. is tirni ozhesami, ali ozhmi.
. V.
Od tih berstav'livih Besed.
Te perstavlive besede immajo te per-
hodne lastnosti:
1.) Tu presellennjetu je fdal bode ta
perstavliva beseda te m o f h k e , zhi stojy
per eni m o f h k i , fdai bode ta perstav'-
liva beseda te fhennske, zhi stojy per
eni fhennski, fdai bode ta perstavliva
besed te negotove rodovinne 5 zhi stojy
per eni negotovi immennski besedi, ko-
kar : ti velH gospod, ta velka gospa,
tu velku ottrok.
2. Tu
64 -"3
( bei fromme.
3 ( ber fromme.
C be$ fromme.
( bem fromme.
3 ( ber fromme.
( feettt frommeu.
( be fromme.
4 C bie fromme.
( ba$ fromme.
7.) Tu pregyhalshe, te perstav'livo besed
le po eni rodovinni premisliti, bode tu-
di le kokar ena samostojozha beseda
pregybana.
g,) To sorto . ta sorta se rasstegne par-
vlzh na te korrenniuske besede, kokari
dobr. Drugizli na te obrastijozhe be-
sede , kokar: dobrutn.
Pregybalshe.
Tih p e r s t a v ' l i v i h i n u sredlivih Besed.
Edijnu. shtivennje.
isliod*
ti brumn - i.
ta brumn a.
tu brumn u.
tiga brumn iga
te brumn e.
tiga brumn iga.
timu brumn imu.
t e i , ali ti brumn
timu brumn imu*
tiga brumn iga.
to brumn 0.
tu brumn u.
e
(Snbung.
C im frommer.
p ( b fromme.
( bu frommet.
C bett frommett.
6et> C bec frommen.'
C ben frommen.
( bem frommen,
mite ber frommer,
( bem frommen.
,gteyfai>e
( bie e9 frommen,
( bie jroet* frommen,
( bie jroeg frommett.
( ber jwettett frommen,
( ber aroetjen frommen,
( ber jroetjeti frommen.
( ben jweyett frommen,
( bett jwetiett frommen,
( bett jwetiett frommen.
( bie p e p frommen,
( bie jwe9 frommen,
( bie frommen.
( iljr p e p frommen,
o ( if)t jwe9 frommen,
( ijjt jwet) frommen.
is'hod.
ty brumn i.
t y btumn a.
f o
ty brumn u.
timu brumn imu.
6 pe tei brumn i.
timu brumn imu,
tim brumn im.
7 is toi brumn oi.
tim brum im.
Bvoinnu shtivennje.
ta dva brumii a.
te dve brumn e.
te dve brumn e.
tih dveh brumn ih.
tih dveh brumn ih.
tih dveh brumn ih.
tima dvema brumn ima.
tima dvema brumn ima.
tima dvema brumn ima.
ta dva brumn a.
te dve brumn e.
te dve brumn e.
v y dva brumn a.
5 o v y dve brumn e.
v y dve brumn .,e.
70 Ste
(bu8.
C be jwe^e fromme,
6 6et)C be jroe^e fromme,
i>e jwepett frmmelt,
be roetie fromme,
7 mitC beti jroe^e fromme.
be jroepe fromme,
Vielfache
bie fromme,
bie fromme,
bie fromme,
bere fromme,
bere fromme*
bere fromme,
bettett fromme,
bettett fromme,
bettett fromme,
bie fromme,
bie fromme,
bie fromme,
\f>t fromme,
5 P ( if) fromme,
ifyt fromme.
bettett fromme,
6&C0( bettett fromme,
bettett fromme.
bettett fromme,
7 mit( bettett fromme,
bettett fromme.
is'hod.
( tih dveh brumn - ih.
6 pe tih dveh brumn - ih.
tih dveh brumti - ih.
tirna" dvema brumn - ima.
tima dvema brumn - ima.
tima dvema brumn - ima.
Vezh shtivennje.
ti brumn - i.
te brumn - e.
te brumn - e.
tih brumn ih.
tih brumn ih.
tih brumn ih.
tim brumn im.
tim brumn im.
tim brumh - im.
te /brumn - e.
te brumn - e.
te brumn - e.
vy brumn - i.
vy brumn - e.
vy brumn - e.
tih brumn - ih.
tih brumn - ih.
tih brumn - ih.
tirni brumn - imi.
timi brumn - imi.
tirni brumn - imi.
ttibet btefeS 23ei)fpiei werben alie 23et)w6t-'
ter unb Sftitteirootter ftbgeaubert. ^
. VI.
SBetttt man bie SJetgieidfjungSftaffef modfictt
4tttb cine Gadje etwaS etfjofym obet erniebtis
ten, obet obet gat am pdjften etfjo&en, obet
ttm untetften etniebrigen una, fo mug mau
tu bie jroet)te $3ergieicijuttgftaffei ju rnadjen,
gu ber tDeyten Sttbuttg bet einseinen BaljibeS
mtbiid&en efcfjiedjteS ju bem e em ishi fe=
nett; jum Bepfpiei: te bruinne ift bie jnjet)=
te Subuug beS roeibiidjen efcljiedjteS, fo fe^
ee sunt brumne eitt ishi, fo imfit e$ brumnei-
shi unb macfte aiie bret) efcjjfedjter, afS ti
brumneishi, ta brumneisha, tu brumnei-
s h u , unb fo aud> bet bene ubrigen regeimaf-
ftgett Sk^Dotiertt.
SOift
Zhres letuti rasgledk bodejo v'se per-
stav'live , inu sredlive besede pregybane.
Savanzhuvannje.
Eni pishejo to negotove rodoviiio
namest. u. enu e. kokar: b o f h i , bofha
bofhe , ali tutu je le ena h'metushka sheg-
ga je v'selei bolshu po varstishu bofhi,
bofha , bofhu, gredozh, gredozha ,
gredozhu.
. VI.
I* Sfnmetfung.
( B ftnb tm SenbtfcJjen rate im cut?
fdfjen einige Srter, meiere fd>on ftitr ftcfj
tie britte fetgieicfjunggftaffei anbeuten
oB pre, fei)r, groien, ungeheuer, narboll,
ungemein, zhres nemost, bet bie mafi
fett, zkres v'se , ber affe, neilrezhen-
nu, unaufptedjiicfj, neslislivu, uuetlwt, vi-
soku, Jjodj, ttnb meljt; anbete, wenn mait
fagt feljt etnnftig, premode, ungeheuer
gto, grofnu v e l k , ungemein geieljtt,
narboll vuzhenn, bet bte rnafien giig,
zhres, nemost dobrotliv, unetftti tt>tatt-
ttifefj, neslislivu trinogarski, ijodj geach-
tet , visoku shtimann.
I L Simnerfuttg.
G ftnb t>ieie Setwrfet eines trntifr
tigen S8et-giet($uttgftaffe, af : gut dobr,
beiTet bolshi, iang dv'gh, lnger, deli,
dalshi, gaeftig gard, gatftiget garshi
audj garji, bog hud, bfer huishi, furj
kratk, furjer kraishi, krazhji auci; krat-
Kader se hozhe ta treka perglihliva
stoppinna narediti, taku se naprei pred
toi drugoi perglihlivoi stoppinnoi postavy
ta besediza nar , kokar : ti nar brumne-
ishi, ta nar brumneisha, tu nar bruni'
neishu, inu taku dallei,
I. Sdvanzhuvannje,
II (Savaiizliuvannje.
Je veliku perstav'livih besedenga
nevarstliviga perglihanja , kokar : dobr,
a. U' bolshi, a. u. doug, a. u. delli dalshi,
a. u. gard, a. u. garshi, a. u. rudi garji,
a. u. hud, a. u. huishi, a. u. kratk, a. tu
kraishi-, a. u. kratkeishi, a. u. lohek, a. u.
lofheij tudi lohkeishh a- m ali i, maihan9
S . s . ' , .
kratkeishi, ieidjt Iohek, ieidjter lofhei audj
lokeishi,. Hein malli, maihan, fieittetr
mainshi, meji 3 fdjn lep ? fdjner lep-
shi, jung mlad, junger mlaishi, nieber
nifek, nieberer nii'hi audj nifheshi, gern
rad, iie&er raishi, fg sladk, fuff^' slai-
shi ? slaji aud) sladkeishi, breit shirok,
breiter shirji, shirshi audj shrokeishi,
bnn tenk, bunner tenshi, tenji audj
tenkeishi, fjart tard, hrter tarshi, tarji
audj tardeishi, ferner t e f h k , fdjroerer tefhi
audj tefheshi, groj? v e l k i , groffer vezlii,
vekshi, bief tov'st, biefer tov'shi audj
t o j i , fjodj visok, Ijljer visfri, vikshi aud)
visheslii> eng v o f e k , enger voshi audj
vofheishi unb vofkeishi, ortreflidj jak,
ortreflidjer gurji audj gurshi, unb uod)
einige, weiche aber nur au beut @e&rau=
dje ju erlerne jtnb.
. VII.
. S. VII.
Od shtivilskih befed.
Shtivilske besede so perstav'live bese-
de , is katerimi se tu shtivillu tih rezhy po-
menny. Takshneso.
x.) Korrenninske, ali poglavitne shti-
ville , katere na tu prashanje : kulkatu ?
pridejo, kokar : edn. dva, tri, inu dallei.
2) (Drnungsi5^IeM > Weiche auf i>te $rage
bet wie Welte ? folgen, af: ber erfte. Der
jwepte. ber wanjigfte. n. f. w.
(Brunft
3a{jien. Sahien,
1. (Sin. I. Srfter.
2. jweg. II. weiter.
3. bret. III. brittet.
4. t>icr. I V . ierfer
fnf. V . fnfter.
6. feefj, V I . fedjfter.
7. fiebert, V I I . ftebenter.
8. acht. V I I I . achter.
9. nenn. IX. neunter.
10. jehett. X. jehenter.
11. eiif. XI. eiffter.
12. jwoif. XII. jwoiftcr.
2.) QSaporedne shtiville, katere na tu
prashanje : ti kulki ? pridejo , kokar: ti
parvi. ti drugi, ti dvaiseti, inu dallei.
3.) Rafdellijozhe so shtiville, katere
se na tu prashanje postavijo: kulku sort?
alli kulkain vsakokrat ? pridejo , kokar:
po dva po tri.
4.) Monofhijozhe shtiville , katere na
tu prafhanje se postavijo : kulku gubn ?
kulkukrat ? odgovor: dvegubn. trigubn.
enkrat, dvekrat. inu taku dallei.
Korreninske t Saporedne
shtiville. shtiville.
1. Edn. t. P a r v i , a , u.
2. dva. II. drugi, a , u.
3. tri. III. treki, a , u.
4. shtir. I V . shtarti, zhetarti.
pet. V p e t i , a , u.
6. shest. V I . shesti, a , u.
7. sedm. V I I . sedmi, a, u.
8. osm. VIII. osmi, a, u,
9. devet. IX. d e v e t i , a , u.
10. deset. X. deseti, a, u.
11. ednaist. XI. ednaisti, a, u.
12. dvanaist. XII. dvaiiaisti, n, u.
13. ijt)jc5ett. XIII. bretjjeliettfer.
14. icrjefje. X I V . ietjeenier.
i i . fnften. X V . fttttfjeljttter.
16. fecfjjeljett. X V I . fedjjettber.
17. ftebenjelje. X V I I . tfef>e3efjier.
18. ac&t^ett. X V I I I . aftfanUt.
19. euttjefje. XIX. neuttjefjefet.
20. jwaji<j. X X . swanjigfier.
30. breiig. X X X . brepigffer.
40. tHet-jig. X L . iersigfier.
50.. fnfstg. L . fnfjigfter.
60. fettig. L X . fedjjigfier.
70. fte&eig. L X X , ftefeettjigffer.
ga. <id>m$. L X X X . acfjtjigfter.
90. eunjig. X C . euttjigffer.
100. Jjunberf. C. fjunbertfter.
1000. taufenb.' M. taufettbfier.
1000000. Sfliiifio. 1000000. tniatottficr.
tfn-
SV; U gI
<Da T O o r t groey
Sweyfadje Saljl.
mannt. weibf. ungew. efrfjf.
1. bie jwep. bie swet). bie wet;,
2. ber jwetten, ber jwepen. ber jwetien.
3. ben wepen ber jwetjett. ben jwepen,
4. bie swet) &en jwepen. bie jwet).
f
0 ifjr jwet). 0 ifjr jwep.
jwep 00 ifjr
ifjr wet).
wer).
6.bet> ben jweqe. bet) ben jweoett ben ben wepen
7.mit ben jwetje. mit ben swetjen mit ben weisen
Ta beseda Dva*
Dvoinnu shtivennje.
mofhka. fhenska. negotova rodovina.
1. ta dva te dve te dve.
2. tih dveh tih dveh tih dveh.
3. tirna dvema tima dvema tima dvema.
4. ta dva te dve te dve.
ovydva. o vy.dve o v y dve.
6. per tih dveh,per tih dveh per tih dveh.
7is tima dvema.is tima dvema.is tima.dvenia
Ta beseda Tri
i . ti tri j i te tri te tri.
.2- tih treh tih treh tih treh.
3. tim trem tim trem tim trem.
f 2
'1 sc
84 K* ^
I. Slttmcrfrt-
2uS biefen OrbrtungSaajfett werbe
t)iee felbftftnbtge Stenuwrtet. gemacht, ab=
fonberfi(5 itn pieen unb ebjajett, wie.
audj be benen obatenfc&aaren, a$ : dvo-
jak ber S^ctjer, dvoika ber 3wet)er m
piei, trojak ber Dreper, troika ber
25reer im pie, zhetartak ber Vierer,
zhetartizza bie Mieterin, petak ober pe-
tiz-
s ^ ^ 85
I. Savanzhuvannje.
Bode tudi veliku sammostojozhifi
besed naretih is tih faporednih shtivill,
flasti v' jigri, inu v' shti, vennju tih
dnarjov, kokar tudi per tih fhovnirskih
trummah , kokar : dvojak, dvoika,
trojak, troika, zhetartak , zhetartiz-
za , petah , petizza, shestak, shestizza,
sedmak, sedmizza. inu taku naprei
v'
tizza bet g-nfet, shestak unb shestizza
bet edjfer, sedmak unb sedmizza bet
iebtter, tib fo fort im Satjien.
II. 2(ttmerfrwci*
2Dettbett fjaben noc5 eine befonbe;
te Sftt irn jaden, o&wojen fte audj be=
en Seutfdjen gfeicfj jaden fnne, fo feen
fte bie Saljf t wenn e3 tne&t ift, a(S t>ier,
in bad uttgewiffe efdjecjt, ub ba babet)
ffeenbe SBott abet mu in bte jwegfe
bung bet mefjretett Zafyt gefeet werben ,aU:
fnf banner ftttb Jjiet gewefen, pet rno-
fhov se tukai bilu ; e ftnb acfjt 2Beibet
geftot&ett , osm fhena je v'iiarlu. u. f. m.
I I I . 2itmerfattg*
(5$ ftttbe ftdj ttodj eine anbete foue
Sfrt int jaden, uttb jwar fe Dr gui ge=
btudjiidj, ein wenig anber , a eben bie=
fe jet angefagte, als : j w e g , btet), ier,
fnf ftnb I)iet gewefett, dvoje, troje,
zhveteru, peteru njeh je tukai bilu,
unb'fo fori, fo weit otan jajen witf.
3wet)
' v' shtiVeuniu. Ta moflika rodvina more
y t i vun v' enu tak, ta fhennska v'enu
izza, kokar petah, petizza.
II Savanzhuvannje.
Ti slovennzi immajo slie eno po-
sebno vifho v' shtivennju, da si ravnim
tudi is tirni nemzi enaku shteti fnajo ,
taku postavijo tu shtivillu, kader je vezh
kokar shtir, v ' t o negotovo rodovinno,
inu ta frav'mistojozha. beseda pak more
postav'lena biti v' ti drugi is'hod vezh-
shtivennja, kokar: pet mofhov je tu-
kai bilu. osm JTienn je v'marlu. inu
taku dallei.
III. Savanzhuvannje.
Se slie v'selei fnayde ena druga
lepa vifha v' shtivennju , inu zellu
prov' dobru navadna, enu malhi derga-
zhi, kokar ravnnu leta fdai napoveidana,
kokar: dvoje, troje, zhveteru, petem
njeh je tukai bilu, inu taku naprei v'
shtivennju, kokar dallezh edn ozhe shteti^
D ru -
3twoie Capitel
betten gtwrtertt.
(Sin Frwort iff, wetdfje fut ein 9entt;
wort in ber Siebe gebraudjet roirb, au biefen
fttt& weg fetbfiftanbige Srter : id; nnb >u,
brigen aber ftttb alle bepftnbige; wie fciefer,
jener, u. f. w.
. I. -
Druga Stava.
Od tih namestnih Besed.
Ena namestna beseda j e , katera bode
fa eno immensko sammostojozho besedo
shpogana, is katerih sta dve sammostoj-
ozhe, kokaf: jest, inu ty ; te druge pak
?o v'se perstojozhe, kokar : ti, ta, tu*
tisti $ tista, ti s tu. uni, una, miu, inu
taku dallei.
Lete namestne besede bodejo na shest
vifh rafdellenne. i.) v'pershonnlive. 2.)
V' pokafajozke. 3. v' nafeispov'nlive. 4.) v'
prashajozhe. 5.) posedejozhe. 6.) v'ne-
lastenlive.
^dai od v'sakateriga poseben
I.
Ta sammostojozha namestila beseda jest.
eihjna, dvoinnu. vezhstitivennje.
is'hoa.
(my dva
1 jeit ( m y dve my.
( m y dve
(moj (naini nai dveh (nash.
2 (moja (naina ali nai dveh (nasha.
(moju (nainu nai dveh- (nashu.
3 meni, ali m i , nama dvema, nam.
90 s
inf. Weif.
(Jubuitg;.
feibftftanbige ^utwort S u .
ritbnug.
(beim
s (beitte. ettet jwetjier. euer,
(beine.
3 bir. euch jrcet>en.
II-
Titisetgett&e ^iirwrtet ftub jene, mit roef--
djett wie eine (Sat gieidjfam mit gingettt
anbeuiett
iEinf&c^e
(Sitbmtg.
mttttf. jueibi. nget.
j betr. bie. ba.
2 b:3. bet. be.
3 bem. bet. bem.
4 bett. bie. ba.
5 o bu. o bu. o bu.
6 bet bem. Bep bet. bet> bem.
7 mit bem. mit bet. mit bem.
Sin-
Ta besada svoj. sebi, sebe, imma
po v'sih shtivennjah enaku.
is'hod.
' (svoj.
2 (svoja, taku v' dvoinnimu, inu vezh shtiv.
(svoju.
3 sebi, ali si.
4 sebe ali se.
6 per sebi.
7 is saboi.
. II.
Pokafajozhe namestne besede so taiste,
5s katerimi m y eno rezh taku rekozh is
parstami kafhemo.
Sfometftmg*
2)ie 2Bettbcit ljube bie iette ttt:b
erfte Sttbttttg bet eittfrtdjett 3<t&i t>e mamni-
ef<f>(ed)te$, ivetttt fte etm$ ttttie
ctttbetttett, ti& ffdj beftagett tett oboi* voa<$,
fliS-j. 23. tdj Ijabc biefeS Sfteffet gefattfet, fan
ittt SBettbifdjett ttidjt fagen, jest f y m tiga
uoflia kuppil, fottbettt icfj mtif5 fagctt, jest
s y m ti nofh kuppil, ttttb aifo bet) attbeeti
ttttiebfjafictt adjett; mctttt fte abet citte
i iebljafte (Sadje anbeiitett, fo gei>ct e$
nadj bet 'Stegei, afS: icf> fxtbe btefett 3J?ett=
fdjett fdjo oft gefefjett, jest s y m tiga
Zhloveka fhi dostikrat videl, it. f. to.
StreVfacfje 3<ti)T.
mitttl. tetbf. ttttgerc,
1 bie wet). bie jtDct). bie jwet).
2 bet jttet)ctt. bet tet>ett. bet jwecett.
3 bett jroettett. bett jwetjett. feett jroetjett.
4 bie jtoet) bie jroet). bie ^et).
5 o iljt jroet). o ifjt jroet).
jrcet). o iljt wet.
6 bet) b#ttarcet)e. be^ bettswet)ett. bep betttetsetf.
7 mit bett jroet)e. mit ben^roegett. mit bett jmetjeti
I t>i?ir
Savanzhuvannje.
t
T i slovennzi immajo ti shtarti, inu
parvi is'hod ennaku v' timu edynimu
htivennju mofhke rodovinne, kader oni
kai nefhiviga pommennijo, inu se pras-
kajo, koga, ali kai, kokar h'rafgledku:
jest sijni ti nofk kuppil, inu namorem
rezhtj, jest sym tiga nofha kuppil, inu
taku per tih drugih nefhivih rezheh; ka-
der oni pak eno fhivo rezh pomennijo ,
taku grede po varstishu, kokar: jest sym
tiga Zhloveka fhi dostikrat videl, inu
taku naprei. ,
I)v o in nu s h ti v e nnj e.
mofhk. fhennsk. negot. rodov,
i ta dva. te dve. te dve.
a tih dveh. tih dveh. tih dveh.
3 tirna dvema, tima dvema, tima dvema.
4 ta dva. te dve. te dve.
5 o v y dva. o v y dve. o v y dve.
6 per tih dveh per tih dveh. per tih dveh.
7is timadvema is tima dvema is tima dvema
Ve,z h
Vielfache
ttttttt. rceibi. tingens
nbnng.
i bie. bie. bie.
a beten. betet. bereit.
3 betKtt. betten. benen.
4 btei bie. bie.
f o 5t. o ifjt. o it.
6 bet) benen. bet) benen. bet) bene.
7 mit benen. mit benen. mit benen.
biefem 23et)fpief werben abgenbeti:
l e t i , l e t a , l e t u j tuti, t u t a , tutu eben bie
f e t , eben biefe, eben biefe ; taisti, taista ,
taistu, ttttb tuisti, tuista, tuistu eben ber^
febe, eben biefebe, eben bafebej
4 (fi'e. ftc m V -
(ba ober e.
(er.
5 o(fte. " ffc jwet). o c.
(ba ober eS.
(iijttt.
(tf> m r .x <;
7tmt(i&r. titit t^ttentue^ett ttttf W * * -
(ijjtn.
3)iefc jwet) Srter uni, u n a , unu* jener
iette, jenes unb leuni, leuna, leuuu, eben
jener, werbe ber brumm, brumna, brum-
nu abgeanbert
. III.
B e ^ e n b e Frwrter finb jene, weic&e fd&
auf ein orfcetge^enbe 2Bort bejie$en, ober
etwas a5 ber iw&etge&enbe Siebe in bie
$ebac&tni f W , als:
iveldjetr
infame gafyl.
tnatttti. . eiM. m*'
! weiter. et*e. et**.
weffe. weffeti. effe.
is'hod.
( nja dva
( njega
( nje dve nje.
4- C nj ( nje dve
( onu
( 0X1 ( ona dva ( oni.
? o ( ona o ( one dve o ( one.
( OHU ( one dve ( one.
( njemu
6per( njei per njeh dveh, per njeh,
( njemu
( njem ( njima dvema
V is C njoi is ( njima dvema is njimi.
( njem ( njima dvema
Lete dve besede: um, una , umi.
inu kuni, leuna, leunu. bodeta zhres
brumni, brumna, brumnu pregybane.
. III.
Nafaispov'nnlive namestne besede so
taiste, katere se na eno preidno besedo
spov'nnijo, alli katere kai is tiga preidniga
govorjennja naiai v' spominn pellajo, kokar :
kateri.
Edijnu shtivennje.
mofhka. fhenska, negotova redov."
i kateri, katera, kateru.
'z kateriga, katere, kateriga.
g 3 3-
IOO
^nroerfuttg.
Siifo werben abgeanbert aKe ott ka-
teri jttfamtnettgefeeie SBtiet , wefdje fei-
bett
mofhk. fhensk. negotov.
is'hod.
3 katerimu, kateri, katerimu.
4 kateriga, katero, kateru.
<; o kateri, o katera, o kateru.
6 per katerimu, per kateri, per katerimu.
7 is katerim , is kateroi, is katerim.
Dvoinnu shtivennje.
' i katera dva, katere dve, katere dve.
2 katerih dveh, katerih dveh, katerih dveh.
3 katerima dvema, kater. dv. kater, dvema.
4 katera dva, katere d.ve, katere dve.
5 o katera dva, o katere dve, o katere dve.
6 per katerih dveh, pr. kat. dv. pr. kat. dv.
7 is katerima dvema, is katerima dvema.
Vezh shtivennje.
1 kateri, katere, katere.
2 katerih, katerih , katerih.
3 katerim, katerim, katerim.
4 katere, katere , katere.
5 o kateri, o katere, . o katere. v
6 per'katerih , per katerih, per katerih.
7 is katerimi, is katerimi, is katerimi.
Savanzhuvann je.
Taku bodejo pregybane v'se od
kateri v'kup isstavlene besede, katere
ljn-
io3
. iv.
ftragett&e fturrcorter fttti jene, mit weidjen
man. ttm etwa$ fraget, ais: kedu? gdu ? wer?
kai? wa$?
infame
tSnttf. wei&i. mtgew.
(5niung.
1 wer? wer? WitS ?
2 weffen? weffen? weffen?
3 wem ? wem? wem ?
4 wen? weit ? wa ?
5 o mer? o wer ? o waS?
6 t>?9 wem? bei) wem? Up wem ?
7 mit toem? mit wem? mit wem?
StefeS tver Jjat wet>er jwet)fadje nocfj ittei=
fadje 3af)i.
IV.
Prashajozhe namestne besede so taiste?
is katerimi se fa kai v'prasha > kokar:
kedu P gdu P kai P
Edijnu'shtivennje.
mofhk. fhensk. negotov.
is'hod.
1 kedu ? ali gdu ? kedu ? ali gdu ? kai ?
a zhigav ? zhigava ? zhigavu ?
3 komu ? komu ? zhimu ?
4 koga ? koga ? kai ?
5 o kedu ali gdu ? o kedu ali gdu ? o kai ?
6 per komu ? per komu ? per zhimu ?
7 is zhim ? is kom ? is zhim ? is kom ?
Letuta beseda kedu nymma ne dvoinui-
ga 5 ne vezh shtivennja.
Savanzhuvannje.
Namest kai, zhi pomenuy katera
ne v'prashajozh ? taku bode dostikrat ta
104 SW
. V.
SSefoenbe Frwrter ffu!) jene , weidje ein
iBeft , (igenffumt ober eine gehrige adje
Anbeuten , a l s ; mein, meine, meines , m o j ,
m o j a , moju. bein, beine, beine$ , t v o j ,
t v o j a , tvoju. fein , feine, feine, s v o j ,
s v o j a , svoju. unfer, unfere, nnfereS , nash,
nasha , nashu. euer , eure, eure. vash ,
v a s h a , vashu. feiuiger , feinige, feiniges ,
n j e g o v , n j e g o v a , njegovu. ihrige njeni.
Sinmetfuttcj.
Bep benen wenbifchen unb fiattifdjeu
SJlfern ift ein groffer Unterfcfjieb t>on be;
en 35<mtfchen, ba foiche fafi in aett
Hauptwrtern, wenn feibe nur u einer
ach gehren, Beftswrter machen, unb
^war auf foigenbe Seife, nantfich:
Set) '
gv; 105
. v.
T e posedejozhe besede so taiste? kate-
re enu posestvu 5 lastnost, alli eno per-
lasteno rezh pomennijo, kokar; moj > moja,
moju. tvoj > tvoja, tvoju. svoj, svoja,
svoju. nash, nasha, nashu. vash, vaka,
vashu. njegov, njegova, njegov u. njeni,
njena, njen u.
Savanzhuvannje.
Per tih slovennzah, inu slovenus-
kih ludeh je en velk raflozhek od tih
n e m z o v , da leti skorei po vsih svojih
immeunskih besedah ? kader taiste le h'
eni rezhi slishijo, posedhe besede na-
ledijo, inu letutu na to.perhodno vifho
namrezh:
Per
\
i o5 g
. VI.
tltteigenfiidje prwrter ftnb , mit mU
djen etwas unbefiimmteS angejeiget wirb, als:"
Edn
temuzh kokar kull bodi, bode h'timu
parvimu is'hodu edyniga shtivennja ena
ni, na, nu, perpostav'lenu , kokar: ta
arfh, arfhni, arfhna, arfhnu. taskerb,
skerbni, sherbna, skerbnu. ta kriv ,
kriv'nni, krivima, krivnnu.
33on getimortew*
Sin Seitwort ift, wefdjeS anbeutef, wo
gefd)ie|>t unb u weidjer Seit e gefdjieljet.
Sie Seitworter Ija&en fofgettbe (Sigenfdjaf:
ten:
1) 2)ie eftlt, ba$ ift etn iammettjeitraor',
n>ie: ici> Hefte; ober ein a&gereiiefe
Dort 1 wie: td; erliefe mici>
2) Sie
Edn, edna, ednu, obcdn, obedna,
obednu. nobedn, nobedm, nobednu. tak
alli takshn , taka, tofc , takshna, taksh-
nu. ves, v'sa, t/jfi, v'sak, v'saka, t;'-
saku. nekak, nekaka, nekaku , nekakershn,
nekakershna, nehakershnu. sledn, sledna,
slednu, slehern, sleherna, slehernu. Le-
tute bodejo v'se zhres brumni, a, u. pre-
gybane.
Treka Stava.
Od tih zhasnili besed.
Ena zhasna befeda j e , katera pokafhe,
kar se gody, h'kai fa enimu zhasu se gody.
T e zhasne besede immajo lete per-
hodne. lastuosty.
1) TU podobstvih tu je, ena korrenninska
zhasna beseda, kokar: jest lubim; alli
ena odpellanna zhasna beseda, kokar:
jest se falubim.
112 S* ffg
Savanzhuvannje.
V s e zhasne besede bodejo v'slo-
vennskim ivJ:oi perpomaglivoi besedoi
sym, kokar per tih nemzah is toi be-
sedoi bin, alli fyabc, premennjene, ti
sammi edyni prizhni zhas tiga dellaio-
zhiga pomennjenja bode pres te besede
sym premennjen , inu naret, kokar:
jest barran, letutu bode is tiga is'hoda
spofnannu, ti drugi zhasi v'si morejo
to perpomoglivo besedo sym h'pomozhi
immeti.
. I.
<
. I.
Vergangene Seit,
i es,
2 o
bn biff. j ! ihr i fettb.f i!jr fettf.
3Benn
. I.
( m y dva' sma
jest sym ) ( m y dve sma m y smo.
( m y dve sma
( v y dva sta
ty s y , ( v y dve sta v y ste.
( v y dve sta
Ka-
5enn a bin in ber haibcrgangenen Bett
fetjtt foft,fo iff wohf ju merfen : flehet foieheS
fei Oft in ber Siebe, fo iff e gfeidj mit
ber langfitJcrgangcnen Seit, uub wirb affb ge=
macht, af:
J
^stlbvergiigene Seit,
Na.'pov'pretezhenn zhas
jest bi barrai, dva bi barrala ^bi barrali,
barrala, ^dve bi barrak g bi barrale,
barralu, dve bi barrale bi barrale,
Sufiinftige Seit..
bu werbeft.
bu wirft. ijjr 2 werbet, iljt werbet.
Dov'gu pretezhenn zhas.
edijnu. dvoinnu. vtzhshtivennje.
jest bi bil, ( dvabi bila, . - bi bili,
bila, g dvebi bile, p*bi bile,
bilu, dvebi bile, ~ bi bile,
Perhodni zhas.
jest bodem dvabodema bodemo
alli p'dvebodema g aH
bom. " dve bodema bomo,
on
iItf. 3eyf X>ielf. S-
er werbe.
er wirb. fte 2 werben, fe werbe.
v y dva. bodite v y .
bodi t y , '-3 v y dve, bedite v y .
r | k c v y dve, bodite v y .
Dad Uerireftimgtvorf.
Dttrdj ba fetjn , mit, in fepn , fetjenberweife.
?uf
Ta favefhejozha vifha je fa v'sim enna-
ka ti pokafajozhi vifhi.
\
128 Ste
. II.
X)oreritittentti.
S i e Senben l^aben nidjt not^wenbig bie
^erfonen beraii bepufeeen, wie bic Scutfdjen,
jebodj Ijabe idj foidje bera betjgcfeeei, bamit
ein jeber fidj fjierburdj befjelfen fnne.
_
>tt haft ihr wep ihr habet
habet
O O / O.
alhvergangene Seit,
s O
P CD
on je oni so
011a one dve p one O
onu onedve one
Napov'pretezhenn zhas.
jest bi my dva bi m y bi CP4
c- dve SO SO
so dve | i-i
t-t
>-t >-i
t y bi 0 v y dva bi v y bi SO
dve
dve
as-
on bi ona dva bi P oni bi P
011a one dve one
fD
onu one dve one
Bov'iu
^njfmrgangme Seit.
mnf. %mf{ Vklf. %
^uHittftige Seit
Perhodm zhas
r dve * r
on bo * ona dva b o t t a p oui bodo f 5
ona s one dve ^ one n
on a - one dve * one *
tebietljenbe 2irt gegen Seit,
inf. Stoeyf". Weif,
frage idj. fragen wir wet). fragen wir,
/ *
Sie
Sapovcidajozha vifha prizhni zhas.
edynu dvoinnu vezhshtiv.
t)ertrttuttg<ittj<j.
mit, iitt) , im fragen.
Seitjj'rtll^es ^Auptwrt;
ta3 frage.
; 3u5,
Ta ftvefliejozha v'fha je fa Vsim eu-
haka ti pofcafajozui vifhi.
Nenamirrjenn vifha prlzhni zkas.
barrati
Sredliva beseda prizhniga zhdsa
barrajozh, a. u,
umestna beseda.
barrojozhi
bu wirft pet) iljt werbet a
i wt us-
Vergangene seit.
Bretezhmn zhas.
jest sym ^ ray dva sma g m y smo g
Sv dve ^ v*
ja dve - ca o
n
fcuwitrbeft if)t 2 m t - i$r tmv-
CO bet bet ta
Jliingfiuecgaftgene Sett.
Sie
s* , 143
Napov'pretezhenn zhas.
cr mydvaBigf m y bi cr
jest bi
- '
3 dve
. Ni dve g g
i" v-1
P v Vi
t y Bi v y dva bi P v y Bi p
d v e TO <T>
,
d v e cr C"
vi SO*
\ii* . T
SO vi
a VCJD P
t y Bi ,vy dva bi P v y bi
to
VO
S J cr
barrani,
h -
J
i-s SO
<-i
SO - i-i
SO
Ni s
SO
on Bi ona 2 b i - oni Bi
P
ona one '2 P one Bi P
a one 2 p
ona one bi CD
S tefe Heitert, >e fiatoetgmgette tttb
St}gft>ec3tgeae f^ct? einen udjt eftte
Benbctt g'eid) ju f?9 ; Scia e5 i ft ein gvof=
fee 'intcrfi?3> u>$ett liefen wtgen Bott-
tet tj : bi bil,tt>efi)evmir Sje guten 2Ben&.cu
m)vm$mn. $$tm wtbett fciefe jmet) 2rt=
eiu bi bil (He grtt> bent Sercot otgefeef,
fo iff e &ie attgfisn'gartgce Beit, at: idj re
gcfkagt jor&en; mtien 5c? nefe jspeg 30oreu
]bi bil fo bgefoufcert, > >a> bi vot feetu
Beitiott, ni) i?3 Lil nc$ ktn Seitroort
f i e l e t , fo iff c3 fre jaW ergangene Be
aU : m i e geftaget, jest bi barran bil.
Un) fciefe iff mfj su metfen, wen matt
gut weufctfcfj r e k u , fdjttihti wU.
Ktiiif-
Leta dva zhasa ? ti napov'pretezhenni
inu ti dovnnu pretezhenni zhasi se fdijo
enimu nevfhikanimu Slovennzu ennaka
rezh, alli je vunder en velk raflozlieb
med tirna dvema besedizama: bi bil,
kateru le ti dobri Slovenuzi obzhutijo;
fakai zlii bodeta lete dve besedize bi bil,
obidve ti zhasni besedi napreipostav'lene,
taku je fhi ti dov'unu pretezhenni zhas,
kokar: jest bi bil barran; zhi bodeta pak
lete dve besedize bi bil raflozhenu postav'-
lene taku, da bode tu bi pred toi zhasnoi
besedoi, inu tu bil fa toi zhasnoi besedoi
postav'lenu, taku je ti napov'pretezhenn
zhas, kokar: jest bi barran bil. Inu le-
tu t u se mare dobru favanzhati, zhi se
hozhe dobru slovennsku govoriti 5 ali
pisati,
Knftige Seit.
Jinf. Sroeyf. X>ielf.
n
werbe bu n werbet ijt werbet i&t
weg CO
nu?
Qff 147
Pcrhcdni zhas.
edytiu dvoinnu vezhshtiv.
jest bora m y dva borna myborao t : r
C- __ L | v e _ p M
dve H hi
HJ
l-S >1
dve
p
bodi on * bodita ona dva n, bodijoonin
ona s one d v e ' one
onu * one dve o one 9.
s * = ! g
TII.
perhodni zhas v ti fapoveidajozhi vifhl
edynu dvoinnu vezhshtiv.
nei boma m y 2 ..
nei bom o- d v e ^ nei bomo ^
. jest so dve 83
nei bosh
oosnja n e i b o t t a v y2 nei botte SO
ty ^ "
VJ w*
VJ VJ
. on S3 nei botta ona 2 m - oni n
o n a = _ _ o n e ne,
onu one 2 o one a>
. III.
pwege fe rte jene Seit-
wetee, wc;fte i it He eefte ^pcrfott augeen
in ein em. B :
liitseij. lift. je^enwSt. geit
Etnf. otoeyf. Vieif.
C
Veegangene Seit.
Cingftperjangene ot.
S
S* T nT
cr cr;
t y bi vy dva v y bj ?"
0)
dve
cr dve cr C
l-s
S
13'
EL s
oil bi ti
p ona dva bi- oni bi
j ra p
ona one dve - one
ro
onu
one dve one
uittftige Seit
inf. Sweyf t>ielf. S.
S tin fi
Perhodni zkas.
edynu dvoinnn vezhshtiv
jest bom m y dva boma mybomo
o- c
m. dve ^
Vergangene Seit.
s
p Q
on je ona dva sta oni so
ona one dve CD one fi
onu one dve one
Pretezhenn zhas.
jest sym! m y dva sms cr m y smo i cr1
u
- dve VJ 1 cr
cr CT
- dve 1C
D rs"
VJ v
<2 cr cr
v y ste iC
>
j
ty sy b v y dva sta D
P*
cr cr
-s
dve ta H ' so
tSo*
t! pi
on je ~ s
ona dva sta VJ oni so
ona P one dve o one
o
onu s one dve p one G>
^vilbvergftngcne o^it.
Inf. gweyf. Weif.
C;igfiPergangene Seit.
Hilnfr
Nap o v 'pretezhenn zhas.
edynu dvoinnu vezhshtiv.
jest bi S* m y dva bi Sf m y bi g*
__ g dve g s
ra
ra
ty bi 9 vy dva bi o v y bi ^
H _ >g5 dve S w^
on bi p4 oua dva bi ^ oni bi
ra
ona one dve ^ one
onu cT one dve ra1 one p
Perhodni zbas.
edytiu dvoinnu vezhshtiv.
jest bom m y dva borna m y bomo
c
o* dve
i-t
i-s dve - ta
s
a
t y bosh b v y dva botta v y botte
a dve 93
dve
O ra
on bo ona dva botta ; oni bodo
ona bo ? one dve p one ra
onii bo one dve one
Vergangene Seit.
^liwecjaitgene Seit
Inf. gwevr. Weif.
JUiigfiDeegaticjeiie 3'eit.
Enf=
Napov'pretezhenn zhas.
edynu dvoinnu vezhshtiv.
iest' bi m y dva bi < m y bi <
L < dve * c
__ __ 0 _ YE _ N N
N er* 13*
t v hi ^ vy dva bi " vybi ^
- dve ^ _
dve P
n>
on bi ^ ona dva b i p oni bi
ona bi _ one ve one
onu bi one dve one
Siinftge Seit
inf. groeyf Vielf. S-
Biirif;
Perhodni zhas,
edynu dvoinnu vezhshtiv.
iest bom . m y dva borna"* mybomo<i
> < __
a dve a
N
dve N
N
ti- 3*
ts'
ty bosh v y dva botta ^ v y botte
__ dve ^ .
dve ?
li ^ V
on bo * ona dva botta oni bodo
ona one dve * one
pnu * one dve n> one ro
Sapoveidajozha vifha prizhni zhas.
vuzhi jest, vuzhima m y dva, vuzhimomy,
Per*
.Knftige Seit -in 6er gelueil;ei>. "Krt.
inf. Sweyf. Viel f.
Ittffet mich raffet ttn raffet uns
ober wen, ober ober
idj fott wirsfoiien wir foHen .
r r
btt foffft ^ W ^ ihr foet^
1foet
n
Ti \ n o
n e i v y 2 vuzhita, n e i v y vuzhite?
nel vuzhislij
ty _ _ _ _
Vergangene Seit.
<-t
bu &ift tfjr s fegb i&r fcgb
so so 5
3
er ift fte 2 ftnb ; ffe ftnb
galfe
Terpijozhu pomennjenje.
Pokasajozha vifha. prizhni zhas.
edytiu dvoinnu vezhshtivi
0 ray dva srna < m y smo <
Jest sym
dve e
N > dve IS N
T tr
t y sy 0) v y dva sta Df v y ste rt>
. dve
3 dve P . _ ts
ja
vj VJ
on je P ona dva sta oni so ro
i
ona one dve p one
onu ? one dve a> one n
>
Pretezhenn zhas*
jest sym er 1cr
1
1 m y dva sma sa m y smo 1> cr
VJ
er dve cr
. . v0-
, __
-
St
a dve V nTJ 0"
C-
h* cr
ti r
C
m v y d v a sta fD v y ste nT
t y sy
< dve c-!
<
i
.
<3
C dve N
N tr
.
g.
tr Ol
n> a O
aM
on je tf ona dva sta sa oni so
VJ vi
ona ra one dve m one rt>
ona ? one dve 0} one P
!
/
liwergitttgene Seit,
ftinf. , gwevf. Vielf.
ingfttwgngene Seit
iliinf;
SV I77
Napov'pretezhenn zhas.
edynu dvoinnu vezhshtiv*
jest bi ^ m y dva bi ,3 m y bi c
N
J-. fUVC
)vp N
-^ N-J*
J
2 dvp ra ra
S uvti a S
' S
t y bi P v y dva b i ^ v y bi
? dve ra
er dve e r ra
tti
^ _
cr cr S
on bi ona dva bi S oni bi ^
ona [y one dve hr one CD
onu B' one dve ra* o n e ra
Dov'nnu pretezhemi zhas.
m y bi bli
bla (S dve ble m y ble C
blu dve ble SI m y ble tSJ
N
er a*
t y bi bil CD v y d v a bi bla CD v y bi bli CO
'
m
Knftige 3?c;t.
inf. Swevf- Vielf.
(
SO-
ii) werbe wir 2 t z e t ' ^ wir werben
ben
rt
-5
r/
Perhodni zhas,
dvoinnu vezhshtiv.
jest bom<! m y dva borna < mybomo^
2 dve ff
dve ^ N
tr tr (3-
t y bosh CD v y dva b o t t a v y botte^
a dve s
___ 3 dve " ^
v, 5J l-i J
Vi _
on bo ona dva botta oni bodo Q
ona one dve one
onu F1 one dve p one
, Sap o v c i daj o z ha vifha. prizhni zhas.
bodi jest < bodimamy dva bodimo m y
. S N
bodi t y bodita v y dva ^ boditevy ; : r
at-* dve r a
dves P
t-.
p-* i-*
bodi on M bodita ona d v a b o d i j o o n i " '
ona * one dve n> one P
onu s one dve r one(t.
m 2
So ==4s?}
TR N (=F
Vergangene Seit.
t
. V
Od tih nesporrednih zhasnih besed,
Kateri v'eni ali drugi rezili od tih sploh-
livih varstisli odsioppijo, kokar : tu jcirii>
Japoveim, naveim, vetrn, inu vezh takshnih.
Fretezhenn zhas.
jest sym jeidl, my2sma jeidla, m y smo jeidli
jeidla dve jeidle, jeidle>
jeidlu, dve jeidle, jeidle>
inu taku dallei po varstishu.
a-
<BeIncti;Cii>e Krt. gegenwrtige Seit.
tnf. Sweyf Weif. S.
effe id). cffett wir p e p . efcn wir.
Sa-
186 gfrj -igp
tJertretttigtfroor.
mit, bu re), im effe.
agewort, ober Supimim.
Su ej'fett.
Seitwttlidjetf ^Aiiptwort.
bet effet;.
ITittelwott vergang. g e l t . ieifcenb. Bebeut;
gegeffeu fei).
Sfo werbe mj bie au3 jeim uttb veim
ufammengefese abgewanbeft, a : sneim ,
<ti3e|fen, pojeim aufeffe , odjeim wegeffen,
fajeim Pereffe, prejeim bur Reffen , podjeim
uniereffe, veim tpijfe r naveim ijt mf-
fe, preveim porwijfe, fapoveim befehlen,
prepoveim perbieie , dopoveim erfage,
odpoveim vetfage, fveun erfahre, uttb
uodj einige, wedje ber ebraudj ejre fo.
2>a Beimor grem idj gelje, jat andj tU
w befonberS i einige ^erfone tmb Bit-
im , arnfidj i ber gegenwrtige 3e bie
jpele perfon i unb piefadjer Bafj.
Vev-
JSamesfna beseda
jeidozh.
Lefhijozha beseda.
fa jeist.
Zhasliva sammostojozha beseda.
jeidenje, a. n.
Sredliva beseda pretezhenniga zhasa,
terpijzhiga pomennja.
jeiden, jeidena. jeidenu,
Taku bodejo tudi te is j e m , inu veim
v'kupistav'lene premennjene, kokar: sneim
pojeim, odjeim , fajeim , prejemi, pod-
jetni. veim, naveim, preveim, fapoveim ,
prepoveim , dopoveim, odpoveim, fveim,
inu she nekatere druge, katere nei ta
shegga vuzhy.
Ta beseda gre? imma tuti kai poseb-
niga v' nekaterih pershonnali, inu zhasah,
narnrez: v' timu prizhnimu zhasu ta druga
pershonna v' timu dvoiuimu inu vezhshti-
vennju.
Pokafajozha vi/ha. prizhni zhas.
jest grem alli ydem, m y 2 grema m y gremo
t y gresh ydesh, v y 2 gresta v y greste.
011 gre yde, onaa gresta oni grejo,
ali gredo,
Pre--
Vergangene Seit.
SuEnftige Seit,
icfj werbe gehen.
(ebiethen&e 2t ge^enw. Seit,
gehe ich, gehe im, gehe er, u. f. w.
Verreftmtge tvori,
tit gehen, im gehen, bnrdj gehen.
I . 2iitmetfmt3,
5on ydem ffammen ee Seiwrer ah ,
13 : doydem einhoen, aydem f$ erge=
hen, preydem ergehen, naydem ftnben,
fnaydem erfmbe, nb mehr bergieichen.
2er=
Brctezhenni zhas.
jest sym shol, m y z sma shla, m y smo shli,
shla, d v e shle, shle,
shlu, dve shle, shle,
inu taku dallei.
Perhodni zhas.
jest poidem , alli jest bom shol, shla , shlu.
Sapoveidajozha vifha. prizhni zhas.
poidi, alli y a i j e s t , poidi alli ydi t y , poidi
alli ydi 011, inu taku dallei.
Nenamirrjena vifha prizhni zhas.-
poiti alli y t i .
Sredliva beseda prizhniga zhasa.
gredejozh. alli gredozh.
I. ^ a v a n z l i u v a n n j e .
Od ijdem pride veliku drugih semkai
zhasnih besed, kokar: doydem, Jaydem,
pretjdem , nay d em, fnaydem. inU vezh
drugih. Pretezhenni zhas ; doshol s
do-
Vergangene Beit: doshol, doshla, fashol,
fashla , liashol, nashla, mashol, fnashla;
in ber gebteifjcnben 2irf gegenwrtiger Seit:
doydi, faydi, preydi, naydi, inaydi, n.f.w.
I I . Sirtmerfiws*
gieet gehren einig? Seitwfeier, roefc
dst in ber fnfiigett Seit ba$ S^orwortieittpo
t>or fid) neumen jtt ber gegenwrtigen Beti
nb babnre^ bi? fynfuge eit anbentcn, ai$:
pofhennem id) werbe treiben, podirjem id)
werbe iattfen , potirram icfj werbe i'er;Vsg ,
ertreiben, pojesdim idj werbe reiben, po-
nessem icfj werbe tragen, popellam tdj
werbe fuhren, pov'lezhim idj Werbezielen,
povefhim idj werbe fliegen , poletim idj
werbe fliegen, poleifem id) werbe frieden,
porezhem id) werbe fagen, potezliem id)
rcerbe rinnen, ni> nod) etlidjc, wei'dje au
bem ebratsdj ju iertten.
SDa oite Seitwort dim id) [age ift fdjott
erairet, unb nidjt mcfjr gebranctHidj , aiS
i it ergangener Seit nb wefdje on ergan-
gener Seit iierfommen , af : s y m d j a l ,
djala, dialu id) ljab.e gefegt, bodem djal,
djala, dialu id) werbe fagen.
2>a Sott jemmen id) beginne ober id)
fange att , if; and) nidji in alien gcbrandjiic(j,
<ti3: jest se jemmen postarrati id) beginn
e flit ju werben, je,st s y m se j e l , jela,
jelu Wogattiti, jest bom j e l , jela, jelu
p y t i id) werbe anfangen u irinfen.
doshla, fa shot, fashla, preshol, pre s hia,
nashoU nashla, fnashoU fnashla v ' t i
fapoveidajozhi vifhi prizhni zhas : doy-
di, faydi, preydi, naydi, fnaydi, inn
taku naprei.
IL ^avanztmvannje,
Tuk'ai sem shli.shijo nekatere zhasne
besede , katere v' timu perhodnimu
zbasu to besedizo j?o pred se v'fenxmejo
h' timu prizlmimu zbasu ? inu skus le-
tuto besedizo ti perhodni zhas pomennijo,
kokar: pofhennem, podirjem, potirram,
pojefdim, ponesscm, popellam > pov'-
lezhem , powefhim , polettim ? poleifem,
porezhem, potezhem > inu she nekatere
katere se moresh is shegge vuzhiti.
Ta starra beseda iV n y vezh na-
vadna kokar v' timu pretezhennimu
zhasu, inu v' taistih, kateri od letiga
semkai pridejo, kokar : J^m djaU djala,
djalu. bodern djal, djala , djalu.
Ta zhasna beseda jemmem tudi ny
pov'sod navadna, kokar : jest ss jem-
mem postarrati, jest sym fe j ti, jela,
jeln wogattiti, jest bom je/, jla, jd
Sieltet ftmttl
?ott Denen Sftifelmortem uni> bereit
eflaifuttc^
25te Mittelwrter werbe aiie att3 bene
Beitwrfer geftaftet, aber auf ieleriep Slrt,
als: fragettb barrajozh, gefragter barran. a.u?
bet ju frage ift. kateri, a. u. irnma bar-
ran , a. u. biti. foicfje fTnt> bretjetiet) , ai :
erftiiefj ba Mittelwort gegenwrtiger Beitwir^
fenber Sebeutung, wie: fragenb bartajozh;
jwetjtenS ba Mittelwort ergangener Beti rote
fenber 23ebeutug, aB : gefragt laben, bar-
r a l j barralla, barrallu; britten ba Mittel
wort ergangener Seit ieibenber 23ebeutung,
al: gefragter barran ? barraua, barranu ,
ierten ba Mittelwort fnftiger Bett fowofjt
wirfenber af ieibenber Sebeutuug, weites im
wenbifdje aber mit bem weiter, weidje, wei=
cfje aufgeiofet werbe mu, a B : irt fraft ei=
ne cjefc>tiei>en fc?n foiienen Briefes v' mozlii
eniga pisma > kateru bi bilu immelu pi-
sanu bitij
tfiie
Zlietarta Stava.
O d tih sredlivih besed, inu njeji
naretja*
11 V'se
2fe fetcfc $iiitef)rter werben ttber brumni,
a. u. abgednbert; einige anS biefen babett
gar bie SergictdiuttgS fiaffei , ber gelet>v=
te, ber gelehrtere, 6er gelehrtere ti vuz] en-
n i , ti' vuzenneishi, ti liar vuzhenneishi.
35a Mittelwort gegenwrtiger Seit wirrem
ber SSebeutung wirb von ber britte $erfon
ieifacher Bl)i wirfenber Sebetttung mit
gufeung bes z h i , zha , zhu gemalt , iS :
barrajo fte fragen , fee zhi, zha, zhn,
heiflfet e barrajozhi, barrajozha, barrajozhu.
2>a3 Mittelwort ergangener Seit wirJenbir
SSebeutung wirb ort ber ergangenen Seit ge=
macht, : barral, a. u. gefragt haben.
Mittelwort ergangener Seit feibenber
SBebeutung wirb unterfchiebftch gemacht, wie
ba$ ierte ^apitei on gugung bet Mit=
teiwrter ein mehrere wirb ja erftehen ge^
ben j biefe gehen aber gemeiniglich au in eiit
an, en ober t, wie barran, vuzhenn>fa-part.
gtmfteS $ w t t l
SBon betten g u r m o r t e r m
35a Vorwort ift jener Sheii ber Siebe ,
weicher benen Kennwrtern ober grwetern
orgefest ju werben p^eget, unb eine gewiffe
CErttbung forberet, aiS: er flehet vor beut 6UL-
fe , on stoj pred hishoi, er gehet aus beut
>uife ou grede is hishe.
mit
V s e lete sredlive besede bodejo zhres
})rumni, a. u. pregybane, nekatere is
letih immajo zellu to perglihlivo stoppin-
lio, kokar: ti vuzkenni, ti vuzhenneishi,
tiriarvuzhenneishi.
Ta sredliva beseda prizhniga zhasa del-
Iajozhiga pomemijenja bode od te treke
pershoune vezhstivennja is tim perstav'kam
z hi, zha, z ha nareta , kokar: oni barrajo ,
perstavi zhi, zha, zim, se rezhe barra-
jozhi, barrajozha , barrajozhu.
Ta sredliva beseda pretezhenniga zhasa
dellajozhiga pomennjenja bode od riga pre-
tezhenniga zhasa nareta , kokar: barral9
barvala , barralu.
Ta sredliva beseda pretezhenniga zhasa
terpijozhiga pomennjenja bode na mnogte-
ro vifho nareta, kateru bode ta zhetarta
stava od flofhennja tih sredlivih besed ena
mallu vezh dalla iastoppiti, lete pak grejo
splohlivu vun v'enu an, en alli kokar:
barran , vuzhenn, fapart.
Peta Stava.
O d ti predbesed.
Ena predbeseda je taisti deli govorjen
nja , kateri se tim immenskim, ali na mest-
nim besedam napreistavy, inu en gotov
is'hod tirje , kokar : on stojij, pred kis*
hoi, on grede, is hihe.
11 a Is
mit ber swevtett itbuncf.
Siefett* beS giueS, be MeerS, ber tabt,
ber tfirdfje, ofine mein Qiiiett, oijnc beS e r r
BiKctt, ofjne 2Bein, biS 0e listen Sag , bt
jutn 53erg, bis um ->aufe, bis ai r
njidtt beS Stifters, mifiatt beS SJatcr,
beS o l j n S , beS 2eibS, eben bern
fe ttorbet), tta$c ber (Straffen. an5 ber
-tabt, aus bem aufe, t>on ber tabt,
Kitt bie tabt, um bie ilinJjen, twn bem
4?aufe, Bott ber tabt, um ben orten r
3fnmerfttttg>
Einige matten einen ttnterfdjieb jwt=
fcOett h ' u n b k ' u n b feeen baS h ' n u r rorbern
g , k , qi sh, sk? ba k aber fonft or ben
brsi
Is tim drugim ishodam.
Amnak tiga potoka, tiga morja, tiga
n^eista, te z i r k v e ; pres moje volle , pres
gospodove v o l l e , pres vina, do beliga
dneva, do gorre, do hishe, do garla, na-
mest sodnika, namest ozheta, syna, fhen-
n e ; v'memu hishe, pollek meista, pollek
varta, blifu meista, blifu hishe, blifu
z e s t e , is meista, is hishe, od meista,
okolli meista, okolli z i r k v e , od hishe ,
od meista, okolli varta, v' prizho gospo-
d a , gospe, preik tiga morja, preik te
hishe, frav'nn hishe, frav'nn meista, frav'nn
varta, favollo v o d e , favollo vesela, fa-
voll dnarjov, fvunnei meista, fvunnei hi-
she , fvunnei varta, varh gorre, varh gla-
v e , varh meista, fnotrei meista, fnotrei
hishe, fnotrei zirkve , umnak vode
umnak morja, umnak meista.
is tim trekim is'hodam.
H' meni, h' nam, h' v a m , h' vashi,
shkodi, pruti meni, pruti n a m , pruki
hishi, pruki vartu.
Savanzhuvatmje.
Eni dellajo en raflozhk med h ,
inu k, inu postavijo tu h' le pred g, k,
q, sh? sk, tu h pak sizzer pred timi dru-
iiktgert 33u$?1ab;tt, afieitt ba h' fiittgt alU
geit Oeffcr oc alienSuajfiabett, ais bas k'.
is tim shestimishodam.
Per, dnarjah , per hishah ; vuiiv'fete sta
te dve edyne besede per nas, inu per vas>
lete marejo ti zhetarti is'hod immeti; zhi
pak per tih dveh stojy ena immenshaal-
li perstaVliva beseda, taku mare reis tu
per nas, inu vas v' ti zhetarti isTiod, inu
tu frav'nn stojozhu pak v' ti. sh.esti is'hod
postav'lenu biti, kokar: per nas revnnik
ludeh. per vas tratah, inu taku dallei*
Shes-
ec&ftcS tapitef.
93jtt bemn 9iebettto6rtero.
(Sin 9tebenwort iff jener Sfjeii bet 3tebe,
rcefdjer bet) benen Seitworient fielet um ber=
feiben 23ebeutung, Umftattbe ober 5?raft mefjr
ober weniger aujubrdren, aB : er iiet, er
fcJjrei&t, ift gtott gerebef; er liest gut, unb
fdjreibt fdfju , ift eiu befonberer SiuSbrucf burefj
ba 9icbemucrt gut unb fcfjn.
Unb foidje ^ebenworier (tub bregerlet), <ti3:
erftenS ber wet)tenS be (Drta: brittenS
bet Bifcfcaffentjeit ber ad)en.
. I.
3. Per;
Shesta Stava.
Od tih frav'nnbesed.
Ena frav'nnbeseda je taisti deli govor-
jennja, kateri stojy per tih zhasnih besedah
i'a taistih pomennjenje, okollistave, inu
lastnosti v e z h , ali mein na fnannje dati,
kokar: 011 berre, on pishe, je gladku
jrezhennu. on dobra berre, on lepu pishe,
je en posebni is'tisk skus to irav'nnbesedo:
dobru inu lepu.
Inu tahshnih frav'nnbesed je troinna sor-
ta: parvizh tiga zhasa : drugizh tiga kraja
trekizh te lastnosti tih rezkvj.
. i.
frav'nnbesed tiga zhasa je shtir sorte.
1. Prizhni zhas, na tu prashenje: kedai?
pridejo, kokar: donus , donnes. hitra, fdair
fdaizzi. obsov'rei. rav'nnu i'dai: obtimzha-
su. h'ti vuri. do te vure.
2. Pretezhenn zhas , kokar: donnes
fgodei, nekedai. popreid* pred tim. preid
ti dan. v'zherei. snozhi. snozhina vezher.
pred tremi dnemi. pred v'zhereishnim.
pred enim leitam. novizh letvunoi.
3. Per-
3. Knftige Seit: morgen, auf bie 9?ad>f.
uf bett 5ibenb. ber borgen. Der bret) Sage.
Der ein Jaijr. ttadjbem. tadlet. ttacfj brci)
. IIT.
fcfyafen.
T. S e t (Krcffe, ag: genug fadosti, ittt
ttiberflu obilnu. ju wenig premallu. ugro
prevelku. ju Hein premaihan. eben tc)t.
rav'nnu prov'.
2. S e t rtf : einrna enkrat. pepma
dvekrat. &ccrnta trikrat, oft dostikrat, fters
vezhkrat. feiten po redkim, gar feiten zellu
po redkim.
3. Set (Dt&ttng, fi : jum etfett h' par-
v i m u , parvizh. nadjjcr potler. pokler. ttadj
fcjefem potim, ju eet l'aidnizh, h' faidnimu.
(tuf bic eet 11a posled, poslednizh.
4. Set Vergleidjung/ of: tiieljt vezh. we-
niger mein, beffet bolshi. bfer huishi. grf=
fer vezhi. Heiner meinshi, mainshi. ju fein
premai'iau. ju gro prevelki.
f . Ser ?rage mt& "yntwort, a3: warum?
fakai? pokai ? weswegen 'a zhes vollo ? fa-
kai ? weffen zhigov ? wem komu ? wa kai?
>ec kdo ? brm fatu? beffentwegen fatiga*
vollo.
6. Ser
4. Skus ti kraj na tu prashanje: kei
skus ? pridejo: tukai skus. tamkai skus.
rav'unu tukai skus. skus tutu. skus letu.
. IIL
Ti-
6. Set Bejahung itn6 Verneinung, rti:
ja ja. wie bann koku pak. wa bann kai pak.
gar nicijt zellu ne. auf feine 2eife na no-
bentio v i f h o , po nobenni zenni. ttiemai
nikdar, freiiidj kai pak da. e foff nicfjt fegtt
nabo. nic^t fhi ne. audj nicf)i tudi ne.
Sittmerfrmgem
1. 93en benen ettieiuenbett Sicbenworiettt
tft jit wiffen, bef, je meljt SSetneinuttgwt:
tet itt ber 9tebe ftttb, befto grffet ift bie 35et=
neinung in bent SBenbifdjen , als: e wirb h u
ner auf 6er VOelt ewig leben, nobedn nabo-
de vekomai na sveitu f l i y v e l .
2. 3eue, weiche uou beu SSetswotfern ah-
fiamnten, ftinen in nnabdttbetiidjctt 23etgieii
djungftaffel gefet werben, ai: gut dobra,
beffet bolshu. jutn heften nar bolshu. fef;fe f)t
slabu. fd)ie<f)ter slabeishu.
3. Sie 9iebenmrtet einer 3at)t ttnb C9?enge
werben mit ber wegten Snbuttg iijre -S^npt-
worteS gebraust f : iele Soibaten aber
wenig ^erjijafte veliku fhov'nirjov, al!i
mallu sarznih.
4. 2)iefe fann aber barnai nieijf fegn, wenn
foidfoc ein Vorwort or ftd) Ijabett, bann ba
Vorwort jief)et fcidje in feine Snbung, af :
auf wenig (Drten na mallu krajah, unter be?
nen (Ftoffen med velikimi.
6. Tiga poterjuvannja, inu dolWdarr
jenja, kokar : ja. kokupak. kaipak. zellu
ne. na nobenno v i f h o , po nobemii zenni.
nikdar, kai pak da. nabo. fhi ne. tudi ne.
Savanzhuvannje.
1. Per tih dollv'darjuv'livih besedah more
veideti, da vezh ku je takshnih dollv'dar-
juv'livih besed v'timu slovennskimu govor-
jennju, tulkain vezhu je tu dollv'darrjenje,
kokar : nobedn nabode vekomai na sveitn
fhyvel.
2. Taiste, katere od tih perstav'livih
besed pridejo, fnajo nepregyblivu v ' te
perglihlive stoppinne postav'lene biti, ko-
kar: dobru, bolshu, nar bolshu, slabu >
slabeishu.
3. Srav'nnbesede eng shtivilla , inu
mnofhnizze bodejo is tim drugim is'hodam
svoje sammostojozhe besede shpogane,
kokar : veliku fhov'nirjov, alli mallu
sarzhnih.
4. Tutu pak takrat namore biti, kader
lete immajo pred saboi eno predbesedo,
,fakai ta predbeseda vleizhe takshne bese-
de na svoj is'hod, kokar : na mallu kra-
jah. med velikimi,
o Sed -
<&kfcntt$ faptel
gftnfctyenttrrtem*
<tt Brcifd&enroort ift / roedje itt me 3tcbe
eingemifchet nrb, m &e emw&S&eroeguttg
flttjit&euett.
Httf SapiteL
93ott enett ^tnbeiurterm
(Sin 33inberaort ift, roeldje rcet) ober mefj=
rere Steife ber 9tebe ober gane e jufam=
menbinbet, al: roer twil gelehrt feyn , ber
mufj fleiig lefen.
(Solete 3tt>eft>6rter fin) manc^ereo
aB:
1. >ieft>3te(enbe,ai: roemt aku, ba
da ^ tpofern z h i , bami dabi.
2. i Die aus(fcf)Iieffnbe, a3: niemaf nikdar,
nikulLaBeitt sammuzh, all. rceber ne.tudi ne.
3. )ie tebingenbe, a: roemt beme affo
zhi je timu taku. auf biefe 20eife na tak-
shno vil'ho, na to vifho. roirb rooj nidjt
veim da she vunder n e , she vunder ne.
* 4. Die
f. Shallujejozhe, kokar : av'be ! o me-
ne wov'giga srommaka! gorjei meni! gor-
jei nam! bloger tebi! dobru tebi! joimeni!
inu prejoimeni.
6. Klizhejozhe, kokar: hoisha! hopsasa!
haisasa ! juju ! sherzaite ! date sherzai t
kai she le ? glei glei! date vunder 1 ai aii
pazh zhudu ! gleite gleite 1
Osma Stava.
Od tih fveflivih besed.
Ena fvelliva beseda j e , katera d v a , ali
vezh dellov v'enimu govorjennju v'kup-
f v e f h e , kokar: kateri ozhe vuzhenn biti,
taisti mare marlivu brati.
Sinmetfurtg.
2)a SBotfieitt le ur, jufhjbct eben,
littb ba$ ne nicfjt, roetben int fvagett aajeii
tadjgefeeet, abet ttidjt augeijangei, af3 : bifi
iemt bu ? sy le ty? ttidjt rca{jr ? kai ne t
t>ieHei#t ttidjt? morebiti ne?
4. Prutipostavlene , kokar: dabi tudi $
zhi tudi. dabi rav'nnu, aku bi tudi. sizzer,
vunder sai. temuzh tudi. alli, dokler
dokle.
' !
(Savefhejozhe
1 kokar: inu, 110 , ter.
taku dobru, kokar. tulkain, kokar. ne sam-
muzh, temuzh tudi. ne le samuzh, te-
muzh tudi. tudi. ne tutu, ne unu. le euu.
le enu sammu.
Savaiizhuvannje,.
Ta besediza te -, inu ne v' prashanju bo- .
deta vselei faidi fa besedoi postav'lene>
alli ne perobbeshene, kokar: s y le t y ?
kai ne ? morebiti ne.
35a atiiein pak aber rutrb ajeit
flu^ &etn 2orte ttac&gcfceet mtb niemaB au=
f a n g e t , at: a&ee Uft gebaut? kai
sy pak mislil.
Si tt f) a n
Von benen Wurselwrtern, uub Verleitung
ber abftammen&en un5 sufammen
gefegten Wrtern.
Sin SBursefwort ift jctte, twcfd&eS ou feia
item anberu ijerfommet, ou weitem beraus
:re (jcrfommrn unb abftammen, teefjroegett
au >iefe tammenwrter genennet werben,
3 : ott bog ift ein Surjeiwort ober tarn;
memrort, gtifi bofhi, bofha ; bofhu ift
ein aftammenbe, weii e Ott Ott Ijerfom*
m?t, weicfjeS ein 2urgeiwort ift.
Sin abftammenbe ift jene 2orf, weites
t>o anbern Ijerfommet mit S3eranberung ober
S3et;fa einer tjfben ober Snidjftaben, af :
gut dobru. gtig dobrutliv. te dobruta,
ott bog. gttiiefj bofhu.
Sin jufamtmugefeeteS Sort ift jetteS , w b
dje au wetjeu ober mehreren jufammenge=
fect ift, al : gufwiig dobrovoln. gottfoS
nebofhi. herumtragen okollinessem.
ofeije Sertet ftnb mandjeriet), benn eini;
ge ffammeu ab on ben Beittwrtern, anbere
on ben Kennwrtern, Frwrtern nnb Ne?
benwrtern ; biefeS fofl ju beffo feisterer 33er=
ffanbnig ber abftammenbett bienen.
. T.
Ta besediza pak bode tudi vselei
fa besedoi postavlena, iiiu nikull per-
obbeshena , kokar: kai sy pak mislil ?
P e r d a v' k t
Od tih korrenninkih besed, inu'odrasten,'
ja tih odrastikov 1 inu tih vkuppis-
stav'lenih besed.
Ena korrenninska beseda je taista, ka-
tera od nobenne druge besede semnapride,
od katere pak druge sempridejo, inu
odrastijo, faturai so tudi lete besede de-
bliske immennuvanne, kokar : bog, je
ena korrenninska, alli debliska beseda,
lofhi, bofha, bofhu je ena odrastena be-
seda, fatu, kir semkai pride od besede
bog, katra je korrenninska.
Ena odrastena beseda je taista , katera
od drugih sempride is spreobernenjam, ali
perstav'lenjam ene zharzlive, ali zharke, ko-
kar: dobru, dobrutliv, dobruta. bog, bofhu.
. Ena v'kuppisstav'lena beseda je taisia,
katera je is dveh, ali vezh besed v'kupis-
stavlena, kokar: doijrovoln , nebofhi,
okollinessem.
Taksnih besed je veliku sorte, sakai
nekatere odrastijo prozh od tih zhasnih be-
sed, nekatere odrastijo od tih sammosto-
jozhih inu frav'nnbesed; tutu imma slu-
fhiti hlohkeishimu fastopplenju tih odra
stenih besed.
. I.
Arna
tezhenniga zhasa dellajozhiga pomennjen-
ja , kokar: kresallu od kreshem. deriallu.
oggernallu.
An pomenny enga sfannuvav'za, meist-
nika, tarianna, inu hode odpellannu od
svojiga kraja, ali meista immenua, kokar :
lublannzhan od lublanna. zellann od ela,
all vunder ny v'selei tati isliod g o t o v ,
kokar: poilanz.'
Aiz pomenny eno pershonno , vunder
ne v'sekrati od eniga ennakiga pomennjen-
j a , temuzh katere od tih zhasnih besed
ifvirajo, pomennjo to terpijozho pershonno
taistiga, one bodejo tudi od tih sredlivih
besed pretezhenniga zhasa tiga terpijozhiga
pomennjenja is tim perstav'kam tigazhar-
zha z nareto , kokar : reifanz od reifan.
pregnannz. fbandufhannz. pyanz.
. Anka je ti is'hod taistih immenskih be-
sed fhennske rodovinne, katerih mofhka
rodovinna v'enu an, zhan, anz vungrejo,
kokar: lublannzhanka. zelannka. pyannka.
reifanka. pregnannka. fbandufhannka.
Ar pokafhe tu mofhku dellu, oppravil-
l u , barantyo , takshne bodejo odpellanne
od tih zhasnih besed, kokar: fidar od fi~
dati pisar ocl pisati,
Ar-
Arna beutet att jene ^iennwrter, werdje
ein 93c^aftnig anbeutett , unb werben Pon be=
nen Beitwrtertt Jjergemadjt, als: parna $e\u
boben , Heuftabf. rafgledarna cfjaupias.
95on Kennwrtern, af: vodarna 2Bafferfa;
fiett. buk varna SBudjljaiieret). defharna (Ei-
ftern. gofpodarna Heerenwoljttnttg ober Simmer.
dellarna 2irbett$fjau ober Serfftaft. vo-
rofbjarna SBaffenijaujj, 3eug!>au. vinarna
SDeiufeiler. medarna Honigs. ovarna
93raujjauji. fhov'nirfharna .f affetne. ki-uharna
Brobfummer.
Ast ift bie Grnbfoibe perfcfjiebener SSebeu?
tuug fowofji Haupt? ai S3et)wrter, weiche
on Hauptwrter fcergeieitet werben, bebeu?
ten eine igenfcfjaft ober SSefdjaffettljeit, a :
sherbinnast fc&articfjt. babbast aitPaterifdj.
mev'fhast jagljaft. muhast tmttfenfangerifd).
Seicjje aber pon Beprcrtern fjerfommen , ba
beuten eine UnPoHfommenljeit ber @at$e, aB:
ardezhkast rtljiidjt, fellennkast grniieftt.
zharnikast fdfjwatiidjt. bev'kast weifjiicfjt.
arjav'kast brauniidfjt. rommenkast geibiicfjt.
A t ift bie nbfeibe jener Bebeutung be$
Hauptwortes, Pou weichen fte f>erfommen,
ergrfiTetn, a : glavat grofpftg. nov'sat
gro|naic^t. vuhat gro|jricijt. rogat grog;
fjrnig. bradat gofbarbidjjt. lasat gro$jaaridjt
reppat grogf^wanjic^t.
A v a ift 1>er Siugag jener Wrter, wef*
<$e eine tWPielfaftigte SSeiewtwng &aben, unb
POtt
Arna pomenny taiste immennske bese-
d e , katere eno hrambo pomennjio, inu
bodo od tih zhasnih besed semnarete, ko-
kar: parna, rafgledarna. Od tih immenns-
kih besed, kokar: vodarna, bukvama,
defharna. gospodarna, deltama, vorofh-
jcfrna. vinar na. medarna. ovarna. fhov'
nirfharna. kruharna.
Ast je ena konzhna zharzhva v'sesortni-
ga pomennienja taku dobra tih immenns-
kih , kokar i'rav'nnstav'livih besed , katere
bodejo od tih poglavitnih im^iennskih be-
sed sem odpellane, pomennijo eno last-
nost , alli vlastenje, kokar: sherbinnast.
babbast-, metffhast. muhast. Katere pak
pridejo semkai od tih frav'nnstav'livih be-
sed , taiste pomennijo eno nepopov'i>
nimnost ene rezhi, kokar: ardezhkast.
fellenkast. zharnikast. bev'kast. rommen-
kast. , 7
At je ena konzhna zharzhva taistih
frav'nnstav'livih besed, katere tu pomenn-
jennje tih poglavitnih besed, od katerih
one pridejo povekshijo, kokar: glavat.
nov'sat.vuhat. rogat. bradat, lasat.reppat.
Ava je ti is'hod taistih besed, katere
immajo enu pomnofhenu pomeiinjenje
inu
vott ben Seitwrtern jerontmen, ni : kurjava
Weisung, pristava COagerljoff. pridava Sugab.
23ott Kennwrtern, <J8: burjava Korbiidjt.
pushava ober Ort, SifiMtif?. goshava eftripp.
ton SSegwriern, af : sLirjava SSreite. te-
fhava 23efdjcrtti(i?.
A v ' z ber STugang bebeutet bie wirfenbe
tperfon unb wirb on Seitwrtcrn gegenwrtig
ger Seit wirfenber SBebeutuug Ijergemadjt, af:
brati efett, brav'z Sefer. tikkati roc bin. tik-
kav'z Seber. poslushati jufjoren, poslushav'z
Buijtcr. 2Jon egwrtern, al : arjav'
rotjijaridjt, arjav'z rot&ljrtaricfjter Sttenfcij.
58on ^auptw'rtern, di : lippava SOippacfj,
lippav'z 2ippadjer.
A z h f>at gieicfje Bebeutung unb -^erieitung
mit av'z oB : kovati fdjmieben, kovazli ein
^djmieb. glavazh ber rojjfopf. kosmazb
raucfjijaatiiter SJenfdj.
Ba ift ber Siugang jener Kennwrter, wei=
die eine (Jigenfdjaft Anbeuten, unb werben
$ergeicitet on Seitwrfern gegenwrtiger Seit
gebieifjenber 5frt, at : slufhi biette bu, slufh-
ba ber 25tenf. tofhi ffage bu, tofhba bie
iHage. sodi richte bu, sodba bu eridji.
33ott# SSegwrtern, iS : hud bofc, hudoba
SSoeit. gard abfcijeuiitf), gardoba Si&fdfjeu-
idpeit. gork warnt, gorkoba 2Brme. zharn
fdjwarj, zharnoba (Sdswarje.
Ek macljet unterfcf>iebiicf)e SBebeutung unb
wirb (jergefvitei ton SeUwoctcrn mit Sibfr*
inu semkai pridejo od tih zhasnih besed ,
kokar: kurjava, pristava, pridava. Od
tih immennskih besed, kokar: burjava.
pushava. goshava. Od tih frav'nnstav'li-
vih besed, kokar: shirjava. tefhava.
j l t f z ti is'hod pomenny to dellajozho
pershonno, inu bode semkai naret od tih
zhasnih besed prizhniga zhasa dellajozhiga
pomennjenja, kokar: brati, brav'z. tik-
lati, tikkav'z. poslushati, poslushav'z.
Od tih frav'nnstav'livih besed, kokar: ar-
javarjav'z. Od tih poglavitnih besed,
kokar: lippava, lippav'z.
Azh imma ennaku pomennjenje is tim
a v ' z , kokar: kovati, kovazh. glav azh.
osmazh.
Ba je ti is'hod taistih immenn.skih be-
sed 9 katere eno lastnost pomennijo, inu
bodo semkai narete od tih zhasnih besed
prizhniga zhasa t fapoveidajozhe v i f h e ,
kokar: slufhi , slujhba. tofhi , tofkba.
sodi, sodba. Od tih frav'nnstav'livih be-
sed , kokar : hud, hudoba, gard, gardo-
ba. gork, gorkoba. zham, zharnoba.
Ek sturry v'se sorte pomennjenja, inu
bo semkai naretu od tih zhasnih besed is
. P Per- "
jmtg be3 Sei* worteS, afS: tezhem fauffett,
teki ift gcfaaffc / tek ber Sauf, v'sekkam
Ijacfett, v'sekkal gefjacfet, v'sekk ber inf>atf.
23on Kennwrtern mit Verfeinerung, aiS;
rak reb, rakek Jani'he ber
^o&ann, Janl'hek ber .>nfei. tat Sieb,
tatizhek ber Heine djnpfer, tatek.
It
Ir bcbeufei bie tBer ichtung tnnniichet Sftheit:
ttB: voshtir ettt Sirth. fhov'nnir ein Ooibat.
Irna hat bie ttetniiche 3ebeutung wie arna
eis : shtirna bei* SBrunn. vuzhirna bie <3d)ufc
Je. defhirna Sifierrt.
Ishe bebettief eitt Ort unh wirb gemacht
#on ben Beiwrtern, svietuvalshe Siatijhaafc
wojuvalshe ampfpiao. fberralslie 23et=
fammiung.
Ott- ^Kennwrter, als : tarmshe 2)otnge=
Mfcfj. starnishe ioppeiaefer. duhov'nishe
Softer. besedishe SBtfetbnch. besednishe
4btfai merov'lishe Simetaufett. fharrishe
pogorishe SBratthftott. kurrishe eieung6ort.
Iv ifi bie (Snbfpibe einiget 33etrtet, e t
he eine Sttgenb, Saftet, Seibenf^iift unb bets
(eichen bebeuten, fbidje erben gemalt fcott
9?enttttetn, af: lubefn iieb, labefniv
liebiic^. raillo'stniv gnbig. dobratliv gtigiieh.
S5on 3etitiern, ai3: voshim gnnen, voshliv
knftig, lievosldivmignftig.shkodliv fdjabiieh-
Iv'z ober y v ' z ift mit av'z gfeid&et Beben*
iuttg nnb Sibfeitung, aiS : shkodliv'z 25efcha=
Siget. nevoshliv'z Siignnet. bryv'z 33arfc=
jeheetet. pyv'z Jrinfer.
Iza ift ber Ausgang her n>ei6Ii(ett ^tenn*
rter, beten mnniicfje 5iennrtet in ik
ausgehen, ^opon fte auch herfontnten , i e :
Don Seitwrtern, ai: dov'fhnik ein djuib*
ttet, dov'i'hnizza eine djaibnerin. tofhnik
in iliagcr, toihmzza eine Klgerin.
23on
Ir pomenny tu djannje mofhkiga della 9
ko kar; voshtir. fhov'nnir.
Ima imma tu namrezhu pomennjenje
kokar arna fgorei , kokar: stirna. vuzhir-
na. defhima.
Ishe pomenny en kraj, inu bode od tih
zhasnih besed semkai raretu, kokar: svie-
tuvalshe. tvojuvalshe. fberralshe. Od tih
immennskih besed, kokar: tarnishe. star-
inske. duhotfnnishe. besedishe. besedniske.
mrovlishe. fharrishe. pogorishe. kurrishe.
Iv je ta konzhna zharzhva nekaterih
frav'nnstav'livih besed, katere eno zhed-
nost, pregreho, terpozhnost, inu takshne
rezhi pomennijo, takshne bodo semkai
narete od tih immennskih besed, kokar:
lubefn, luiiefniv. millostiv. dobrutliv. Od
tih zhasnih besed, kokar: voshim, voshliv.
pervoshliv. doboshliu. nevoshliv. shkodliv.
Iv'z alli yv'z je is tim a'vz ennakiga
pomennjenja inu sempellannja, kokar: shkod-
iiv'z. nevoshliv'z. bryv'z. pyv'z.
Iza je ti is'hod fhennskih immennskih
hesed, katerih moflike immennske besede
v'enu ik vuogrejo, od tod tudi one sem-
pridejo, kokar: dotffhnikj dov'fhnizza'.
toflinik3 tofhnizza,
Od
iBott Kennwrtern, I : krall ein tfnig , kral-
lizza eine Knigin, slufhabnik ber Sebienter
slufhabnizza SScbientin. sov'rafhnizza gcin=
bin. 'dobrutnizza Gmiiljaffcrtn. pushav'nnizza
<infibierin. hlebnizza aigtudj. plevizza
^aterin. nofhnizza @cetbe. dervarnizza
^oijijutie. ledennizza bie (SiSgrube. mosh-
nizza rniieim. spoveidnizza SSeidjtftuIji.
sodnizza 3uc&tcrftuf>i. tatizza Diebin. tet-
tizza OJirnnme. SBon Kebenwrtern, af: po-
lovizza bie Reifte, resuizza 2a(jrijeif. okol-
liza egenb. strannizza (Seiienbrett ober ei=
tentpeti.
Izh bebeutet eine ^erfieinetung einiger
Kennwrter, ai: krallizh iah j^nigiein.
fantizh baS -fttablein. biweiien bebeutet e
aad) bie wtrfenbe *perfon, wie jene in av'z
ober iv'z? : mlattizh ein Drefdjer.
Ka ift ber Sittgang einiger weibiidjen Kenn=
wrter, beren tnanniicfje in av'z 5 e v ' z , iv'z
o v ' z , uv'zh ober y v ' z ausgeben, af : hin-
nav'z eitt ieifner , hinnav'ka eine ieiftterin.
lafhniv'z ein Sugner, lal'huiv'ka eine gne=
rin. smarkovz eitt Stojfffei, smarkov'ka
eine Sflojiffiin. dov'fbiv'z ein Sefdjufbjger
dov'fhiv'ka eine 2kfd>uibigerin. tofhiv'z
ein .^iger, tofhiv'ka eine J?igerin. shkod-
liv'ka kfdjbigerin. nevoshliv'ka 95tigiwe=
rin. bryv'ka Skrtfdjeererin.
( B bebeutet au$ eine ietfieinening ber
weibiidjen ^etfoneti, al$: mizka bie SJiiebi.
Anxh-
Od tih irnmennskih besed, kokar: krati, krat- .
lizza. slufhabnik, slufhabniza. sov'rafhni-
. za. dobrutniza. pushav'nniza. hlcbniza.
plevizza. nopiniza. dervarnizza. ledenniz-
za. moshnizza. sodnizza. tatizza. tettizza.
Od tih frav'nnbesed: kokar: polovizza. res-
niz7,a. okolliza. stramiiLza.
S- II. '
SSott f>w Sibtefttmg tmf> S3e>euttwa
i>er g a t w f a t e r
35ie ltbUitm& ber Seitwtter gefdjte!)ei ents
webet butdMett 3faj, Sibjuij, ober aber
SSetnbernng eitter ober mehrerer tjibett,
jtttb fofd&e werbet ijergetttadjt t>oti Kennwt*
iertt, Beiwrtern, Kebenwrtew , 33orwrs
lern, Seitwortern ttnb gurtwriertt. '
. II.
Od odpellannja, inu pomennjenja tih
zhasnih besed.
T u odpellanuje tih zhasnih besed se f g o -
d y ali skus tu p e r s t a v l e n j e , odvTetje, ali
pak skus spreobernenje e n e , ali v e z h
z h a r z h v y ; inu takshne bodo semkai nare-
te od tih immemiskih, perstav'livih, frav'1111-v
stav'livih, predbesed, zhasnih, inu lia-
mestnih besed.
Te
243 S^-- - -
Od
SBccaubcnc bebeutcn eine SSerauhung obet
SBegnehmung Jtb a&ett bie 33orft>ibe od or
ftdj, afs: odgrifnem ft&f>eifiett, ossleppim
fcicnben. odv'femmem ivegnehmen. odnessem
wegtragen. odsekkam jcg^adFett-
SBcjiehenbe bestehen ftd& ajeif auf bie wtcfcrt=
be ^erfofjtt jurudf, haben ba SBrtiejn se
ober si jeberjeit bep ftcfj, unb bleiben gemein
ttigiid& itt wirfenber SBebeutung, cti: sev'dar-
rhn ich fdjfoge mich an. se fnaydem ich be=
ftttbe mich. se baham ich prahle, se slafbem
ich ige. se proviksham ich erhebe mich,
se nossim i<h trage mich. se obbernem ich
wenbe mich, se kujem id& pfnotte.
4 Savanzhuvannje
Hu;
nakopam, ispishem. fberrem. neham-, je
nam. dodellam. dopijem. donessem. dojeim
i' UJ:' K :!5>}/i I t. ''.-"'!.i
Napreipostavijozhe pommennijo en na-
rreistav'lenje, inu immajo pred saboi ta
predbesedo naprei, ali pral > kokar: wa-
preigrem. napreinessem. predgovorrim.
spredstojim.
Vkup-
SufipefiVrtbe bebeaten eine SetfiiefTnttg,
: i'aprem eetfdjUeffen. iadargnem tie
fcfjen ju&en. fadellam iimadje, favefhem
aubinben
III.
S&on bmiufmMcn$efe%tm IS&rferm
gaft afle Sljeile bet SKcbc fonnen mit cittern
cttbettt jufammengefeeet roetben.
(Sintge Kenmuttet ffnb au8 jwcgett jufctttt'
fttettgefe^et, beten jebe ft ffefj burd) alle
(gnbuttgen abattbetiidj ift, ai: hrehnitat bet
^anbieb. hishnigatata be6 ^antfbtebeS. hi'
shnatatizza bte aubtebitt, hishnetatizze
i e t -ibaufjbtebitt. endrugi ein anbetet, ena-
druga eine anbete, enudrugu ein anbetet,
vezhihern ein jebrceber. , v'sazhiherna eine
jebtuebe. v'seZhihernu ein jebn>ebe3.
Ginige au awetjen jnfammengefete SDots
iet aber ftnb nttt um fjeit abttbevlidt, jun
$ljeii aber, unabanbetiidj , als : oistrovid bet
, oistrovida be fiudjfeS, struppvid
i>er SSaftftSf, struppovida bes SBafHtfen.
dobrovolni bet gufroilitge, dobrovolna bte
gutrciige. dobrovolnu ba gutwillige, hudo-
v o s h n , hadovoshna, hudovoshnu bet, bic,
ba" t?bein>unffjjettbe. hudomushn, hudomushna
hudomushnu bet, bte, ba$ etfdjfagene. taisti
taista, taistu betjenige, biejenige, bajenige.
tisti, tista 5 tistu biefet, biefe, btefe. kolo-
mast bie agenfdjmeet, koloniasti bet 2B=
jenf^tneere.
Vkupfadellajozhe pomennijo enu fapar
tje, kokar: faprem. fadargnem. fadellam.
favefhem.
. . S- HI.
Od tih v'kupisstav'lenih besed,
Skorei v'si delli tiga govorjennja fnajo
" is enim drugim v'kuppostav'leni biti.
Nekatere immennske besede so is dveh
v'kupisstav'lene, haterih je enu v'sakateru
skus v'se is'hode p r e g y b l i v u , kokar : hi-
shnitat, hishnigatata. hishnatatizza , hi-
shnetatizze. endrugi, enadruga, eimdru
gu. veszhihem, v'sazhiherna. v,sezhiherhu
Nekatere is dveh v'kppisstav'lenih im-
mennskih besed, so pak le na eno plat
p r e g y b l i v e , na eno plat pak nepregyblive,
kokar: oistrovid, oistrovida. struppovid,
struppovida. dobrovolni, dobrovolm, do-
brovolnu. hudovoshn, hudovoshna, hudo
voshnu. hudomushn, hudomushna, hudo
mushnu. taisti, taista, taistu. tistit tista
tixtw. kolomast, kolomastL
Ve-
33teictt einfachen Kennwrtern, 8et)wrf<ittt,
Kebenwrtern, SBinbewrtern uttb Seitrorteru
fantt man ein ober mehrere Vorwrter or*
feeu, i : ded ber t j j n , predded Uhtahu.
predmeistje Sorffabt. namestnik tatthak
4er. leitn ber jhrige, perleitni bet bejahrte,
pruti, napruti gegen , naspruti entgegen,
potim nachbem. pogostukrat offimai. lubim
lieben t oblubim erfpredjett.
oid&e Iorroorte ober Sinfangfoibe Jjabett
ftalb einen, baib einen wibrigen inn, bar;
um foH man im fdjreiben befonberS Sicht bar=
<tuf haben , barnit biefe ihren Burjefs
Wrtern gleich gefdjrieben werben, ai: i'a-
mirrim ffdj in ber Mag irren, famyrim
bei aufnehmen, yshi fudje, isyshi auSfuche.
. I V . .
f o t t SertoattMurta i>er 23ud)|fa&em
S ift feine prathe, weiche nicht unierX
fijiebiidje SScrwechfangett ber SSuchftaben
iflffet, abfonbetiich bie wenbifche. 2>ic Hebrer,
Ghafbaer, t>rier t>erwechfein bitoeiien einen
efbftfauter in ben anbern; bie Senbeu aber
erwechfein gar oft auch bie SJiitiauter wie bie
rieben unb Lateiner aifo, ba man oft faunt
errathen fam, woher et Sort abfiamme.
58er aber biefeS recht wijfen Witt, ber mu bie
SBrter gut unterfcheiben unb jertheiie.
(Hrftiich fmb einige einfrmige, weiche ihre
SBurjeibuchiiabett burdj atte Sibanberungen,
*h
Veliku enozetnim immennskim perstav'-
livim , i'rav'unbesedam, ivefivim, inu
zhasnim besedam se fna perstaviti ena,
ali vezh predbesed, kokar: ded, pred ded,
predmeistje. namestnik, leitn. perleitni.
pruti, nupruti, naspruti. potim, pogos~
takrat, lubim. oblubim.
Takshne predbesede, all fazhetklive
zharzhve immajo fdai enu, fdai enu dru-
,gu pomennjenie: faturai se mare na tak-
shne posebnu vanzhati, da se taiste svojim
korrenninskim besedam ennaku pishejo,
kokar: famirrim. famyrim. yshi, isyshi,
. IV.
Od premennitve tih zhark.
Nobenna freka n y , katera bi naimmel-
la v'sesortne premennitve tih zhark, flasti
pak ta slovennska. Ta judovska, kalde-
jerska, syrska premennijo v'zhasu enga sa-
ga sammoglasnika v' tiga dragigav ti Slo-
vennzi pak premennijo zeliu dostikrat tudi
te skupglasnike., kokar ti Garci, inu La-
tinnzi taku 5 da se dostikrat tefhku 'spof-
na, od kodena beseda * pride. Kateri pak
letutu prov' spofnati hozlie, leti mare te
besede dobru raflozhiti. ' "
Parvizh so ene ennaka immennuvanne,
katere svoje korrenniivske zharke skos v'se
pre*
Sthwanblungen unb Sibfeitungen Bc^afiett, als:
prashem frage, iweit^cS beftnbig baS Sort
prash butdj alle jufammettgefite 2orte Behalt.
Sinbere ffnb aber roechfeibare ober ntetabo=
lifc^e, roefdje einen ober ben anbern SBnchfta*
Ben. errcechfein, als : rodim ich gebhte, ro-
jenn @ebohmet.
Manche, mancherlei ober anomaiifche, weU
he bie elbftJ nnb SJiitiauter erroechfein, t>et-
fejett, obet gar einen anbern Suchftaben eins
f l i e h e n a l s : pezhem ich hrafe, syra pekl
ich hohe gebraten, kollern ich flachte, s y m
klal ich hhe gefcjjfechiet, tu klannje ba*
djiadjtett.
2)tefe 93ertt>ed)lutt3 aber gefdjte&f:
1. 3 bet Bnfammettfejung, aiS: ottep-
pem abprgein anftatt obteppem.
2. bet Sibanbetung, aiS; k r y v ba$
B l u t , te kervi beS Hintes.
3. 3n ben aSetgieichungSftaffern, lS: dov'g
lang, dalsh langer, mlad jung, mlaishi junger.
4. ber Sibwanblmtg, als , predem ich
fpinne, presti fpinnen. yshem ith fache, s y m
yskal ich habe gefudjet.
f. bet Stbieitnng , aiS: greh bie <Stt-
be, gresliim i<h fnbige. greslinik bet nbet.
6. 3n Setfieinctung , als : krallizhek baS
ftonigfein. tizhek baS SSgeiein.
7. 3n bet aSetneinung, als: nozhem ich
juia nicht, nymmam ich hhe nidjt. nysym
i< hin nicht* u. f. 1.
premeqnitVQ obderfhijo, kokar, prakem,
katera beseda seskuli skus v s e v'kupis-
stavlene besede obderfhy.
Druge so pak premennitlive, katere eno
ali drugo zharko spremennijo v'eno ali
drugo zharko , kokar : rodim , rojenti.
Nekate so mnoglive, katere te j a m m o
glasnike s inu v'kupglasnike spremennijo,
prestavijo ali zellu eno drugo zharko v'mes
v'teknejo, kokar: pezhem, svjm peki, hol-
lem 5 sym klal, tu klannje.
Z h e-
268 gfr* " ,
G l i t t e t $|eil. -3
Sort i>et* S B o r i f d g u r t g .
f . * K ' ji '(?< t .'C J
, VormerBuitgVc.
Par-
(rftei f apitel
93ott g u g t m g i>er
. i.
3 cittigm ptadje muffe bie Kennrcot;
tet jebetjeit ihte efdjledjtattifei bet) ftrf)
Ijabe, rote bie Deutfdje , bie toenbifcfje pta;
dje fejet ihte ittifei feite !>$ , e fep
ban, baf? fefbe eie befobet Kachbtuch
bee SBttet geben i , be biefe pta*
che etftehet ftdj gemeinigiich au bem fu$=
gang eben fo , aB bie iateinifcfje, al : na-
vidifh gospoda pred saboi ftefjefl ba t icht
fce 4?err ot beinet ? nimm bu ba8 beinige
itnb gehe v'iemmi tu tvoju inu poidi.
Sett t abet bet Siebe im SBenbifdjen
eitteft Kachbtucf gebe roifl, fo wirb bet e*
fcfjiecijtSattifei gefejet, ai$ : inu t y en kri-
scjann? unb bu ei EJjtift ju fetm ? tistarri,
inu ti mladi v'se mare v'mreti bie afteti
unb bie jungen ae muffen ftetben.
iT'/. , L ; :
tenen efd)lecf)few
worter.
. II.
s a Te
>ecitt>ett>Iicf)en(Befdjlecfiteei fin&t
(Erftiidj aiie Olennrcorter bet neiblic&ett
uten, Memtcr, 2$erridjtungen unbroeicijeitt
mibiic&er &eftaft abgema^iet roerben, aig:
ta Jedruta bie ertraub. ta Nefha bie Signe.
ta Katra bie .ftatfjarittit. ta Shpella bie ifei.
ta luzikka bie ?aia. ta dojinizza bie ougi
arnme. ta kluzharizza bie aSefc^inflerin. ta
kruharza bie 23atferi. ta mesarizza bie
. gieifdif>acfetitt. ta pestema bie j? inbcriocferin.
ta pievizza bie Jaterin. t a fhejizza bie
(Sdjnitteritt. ta predizza bie piniterin. ta
dekla bie Dienftntagb. ta kravarizza bie
ntagb. ta svynarizza bie d&roeimnagb. ta
smart ber Sob.
3roet)tett8 ffttb be8 roeibiidjen @efdf>ierfjte
rttte 9iennn>t>rter, roef^e in ber erften (nbung
auSgeljett itt ein a, unb in ber roctjien (n=
bung i n e , ai$: ta dusha bie.eeie. tagorra
ber 33erg. ta roka bie ->attb. ta noga ber $u.
ta mila ber Sifdj.
2>ritten$ enbfidj finb be$ n>ci6i$ctt @e*
fdjicdjtcS,rceidfjein ber erften (Snbung auges
en in b, d. h. 1. n. p. r. s. f. t. v. y . ast.
est. ist. ost. ust r unb in ber pe^ten Snbnns
in eini, af$: ta skerb bie @orge. ta jeid ,
bie pei. ta lapoveid beS e&otlj. ta spo-
veid bie Seidjt. ta lai'h. bie 2uge. ta vush
ibie au$. ta gos bie <>iut$. ta ves ba$2)orf.
ta
Te fhennske rodovinne so:
Parvizh v'se immennske besede tih
fhennskih Immen, oppravill, deli , inu
katere bodejo v' fhennski ^podobi oppisane
kakar : ta fedruta. ta Nefha. ta Katra,
ta Shpella. ta Luzikka. ta dojinizza. ta
Huzharizza. ta kruharza. ta mesarizza,
ta pestema. ta plevizza. ta fhejizza. ta
predizza. ta dekla, ta kravarizza. ta svy*
narizza. ta smart.
$ Ill,
ta nyt. ta pammet. ta shet. ta zev. ta
barv. ta hz'hy. ta maty, ta mast. ta ob-
last. ta pest. ta veist. ta fupernost. ta
kost. ta hvallefhnost. ta modrust. ta
zhellust, inu taku dallei.
Te negotove rodovtnne.
So v'se immennske besede, katere las-
tenlivu namorejo biti perlastene ne tim.
mofham, ne tim f h e n n a m , temuzh one
so v'sim p e r l e f h l i v e , inu famorejo obi-
dvema rodovama perlastene biti, inu ona
grejo sploh vun v' enu e, je. she, all u
v ' timu parvimu is'hodu, inu v ' timu dru
gimu is'hodu pak v ' enu a, kokar: tu sarze.
tu lizze. tu telle, tu fhrebe. tu fberralshe.
tu tarnishe. tu brannje. tu sekkanje. tu ko
pannje.tu koppanje. tu jeidenje. tu dellu. tu
kadillu. tu gospodstvu. tu gospodarstvu.
tu meshstvu. tu duhov'stvu, inu taku
dallei.
S, IIL
S- ni.
i O c n S ^ u t t &er uttfc
ttrter.
Od 4 Slofhenja
tih samraostojozhih inu
perstavlivih besed.
wo ? auf Srbett,
ton wem? mit wem?
wie? wojjitt? wo&er?
komu ? o nam
d)
rC3 koga, ali kai? s-*
mnoge inu velike
V)
ce o zhudeshe
>
il
p- o
o! te o gospod!
T3
Q
kedai ? od fazhetksr
kei? na femli.
od koga? is kom?
koku?kam?od kod? *
Slnmetfuttg.
Siefen nun gefagten 3<*&bttern Fommen
foigcttbe Srter gieidj, a l s : wenig mallu.
tnei v e l i k u , mnogu. genug dosti, fadosti.
etwas nekai. mefjt vezh. wie iei kokuve-
Iiku?wie'wcnig koku mallu. fo riei tulku.
fo wenig taku mallu. lang d o v ' g u , biefe
Srter werben gefefjet i:; baS ungewiffe @e=
fdjiedjt, unb baS babet ftefjenbe Sort aber
in bie jwet)te (Snbung; aifo fagt man:
genug 2ete ladosty ludy. genug elb fa-
dosti
vezhkrat h' hudobiji tiga hlapi a: ali na-
redi taistu is tim posednim ishodam, ko-
kar: ta gospodova dobruta slufhy vezh-
krat h' hlapzovi hudobiji. Taku bodejo
narete: ti hishni ozhe. ta hishna maty,
ti hishni hlapez. ta hishna streha, hishn
dekla, inu neshtivilnu drugih.
Zhetartizh zhi v' zhasu shtivilne besede
v ' govorjennju naprei pridejo, taku bode-
jo v' sloverinskim edn, dva, tri, shtir
kokar perstav'live besede is tirni svojimi
sammostojohimi besedami v" eni is'hod,
v' enu shtivillu, inu v' eno rodovinno
postav'lene, v s e te druge vishesha shti-
vilne besede pak postavijo svoje perstojo-
zhe poglavitne besede v' ti drugi is'hod
vezh shtivennja, kokar: stov glav. tride-
set hish. petnaist krifhakov. deset J'henn
trinaist irojakov.
4 Savanzhhnvannje.
fapttci.
r~ f , - -
Srften: bie Frwrter werben mit ihren
Kennwrtern, fr weiche fte in ber Diebe ftt-
Jfjen, gefuget, al: mein 4bett moj gospod,
meine $tau moja gospa, mein ^inb moju
ottrok. er haitnid) in meinem, bidj in beinern
>aufe gefunben on j e mene v ' m o j i , tebe
v ' tvoji hishi nashol.
Swepten; ba perfhnKche ffurwott sebi,
ober si fidj unb sebe ober se jich wirb mit
jeber $erfohn, wenn e jur erften Snbung
gehret unb feine anbete lebhafte $erfohn in
bet SHebe ift, ubercingeftimmet; ai t ich habe
mir feibft, bu bir feibft gef^abet, jest s y m
samm sebi, t y samm sebi shkoduval. unb
flc hat ihr feibft gefefjabet ona je samma sebi
skhoduvalla. ihr jwet) habet euch fdbft ga*
fchabet v y dva sta sama sebi shkoduvalla.
fie jwep haben ihnen feibften gef<habetone dve
sta samme sebi shkoduvalle.
5ina
besede ennakiga pomemijenja immajo, ko-
kar: on je samm sebi .skkodliv. on je
samm sebi pridn. on je meni J veist. dosti-
krat ny brat bratu podobn.
Druga Stava.
Od 4 Siofhnosti te namestile besede,
P a r v i z h : te namestile besede bodo is
svojimi immennskimi besedami, fa katere
one v' govorjennju stojijo , is'ennazhene 9
kokar: moj gospod, moja gospa, m o ju
ottrok. on je mene v' moji, tebe v' tvoji
hishi nashol.
Drugizh: ta pershonnliva namestna be-
seda sebi ali si. sebe ali se bode is v'sa-
koi pershonnoi, zhi h' timu parvimu is'-
hodu slishy $ inu nobenne druge f h y v e
pershonite n y v ' govorjennju, isennazhena,
kokar: jest sym samm sebi, ty samm se-
bi shkoduval, inu ona je samma sebi
shkoduvalla. vy dva sta samma sebi shko-
duvalla. one dve sta samme sebi shkodtt
valle.
t} Sa
Sfometftmaetn
>rttte$ f apttel
55on Suguttg 5er gettfoorfer,
f . <tn jegliche Zeitwort aujfer ber unbe^
fftmmten 2irt mu ffentlich "er heimlich bie
crfte Snbung bet), ftcjj haben, mit welcher eS
iti ber $erjon, uttfc auch im rforber*
nig-
dei zhi jest hozhem prov' po slovenns-
ku rezhti: Ijat bet e r t Vatec geijSri?
taku morem r e z h t i : so oni gospod
ozke slisheli ? so oni gospa mamm*
ka rekli? so oni moj gospod fapovei-
dali, so oni v as ha JTilahnost, so on
vasha millost, JO oni vasha svitlost
letutu fapoveidali ?
Trekizh se nafaispov'nnlive namestile
besede se marejo is svojimi imrnerniskimi
besedami, na katere se one nafaispov'nni-
j o , v ' shtivennju; inu v' rodovinni, alli
ne v'selei v ' is'hodu v'kup isennazhiti, ko-
kar: Bog , kateriga volla je mozh, kate-
riga dellu je millost, si je zhres nas, kaj
teri smo bli fgublenni, v'smilil, inu nas
je odreshil. Rav'nnu tanu bodejo tudi te
druge v s e nafaispov'nnlive besede narete.
Treka Stava.
Od Slofhenja tih zhasnih besed.
i . Ena v'sakatera zhasna beseda rafn te
nenamirrjene vifhe mare ozhitnu, ali skri,
'v'nnu ti parvi is'hod per sebi i m m e t i , is
katerim se v ' pershonni shtivennju inu
po
tifafi irn efcfjiedfjt w&eretttfiititmet, a B : idfj
iiebe meinen ott jest lubim mojiga boga.
roetttt gefuub bift, ift gut, icfj bin gefunb.
zhi sy t y fdrav' , j e dobru, jest s y m i'drav'.
2. 3)<B Seitrcort unbeftimmter 9irt, j<t cine
ganjc Stebe fftnu bie teffe ber erfien (nbttng
ertretten, a B : borgeu madjt forgen vupati
starry zukati, gut ieben madjt gtii jierben,
dobru f h y v e t i sturry dobru v'mreti. somen,
frijte^en unb pfnattm madjt einem bie aH
ufccrgeljen j e f i t i , v'resheti inu kujeti sturry
enimu ti fhov'zh zhres y t i .
. II,
i , OBeun meljtere (JnbuHgett.itt ber 9tebe
Vctfmmctt, ttrb ba$ Beitwott mit ber erftcn,
tttenn itber feine erfte ipetfbljtt ba iff, mit ber"
5Det)tfn u&ereingeffimmet; roaren aber alie Stt;
imngen ber brittcn tpetfott, fo ftimmet b
Seitrcort mit bem ieeten au$ ttieien ubereinS,
fcocfj m6 ba$ Beitwort atTjeit iu bie t>ieifad>e
Mi
po potrebi tudi v ' rodovinni isennazhy,
kokar: jest lubim mojiga boga. zhi sy
ty fdrav*, je dobrn, jest sym fdrav\
s- ir. .
1, Zhi vezh is'liodov v' govorjennju 11a-
drei pride, bode ta zhasna beseda is toi
parvoi zhi pak te parve pershonne n y
bode is toi drugoi pershonnoi is'ennazhe-
11a; zhi so pak v'si is'hodi te treke per-
shonue, taku se ta zhasna beseda is tim
faidnim is'hodam is'ennazhy, all v'selei
vunder mare ta zhasna beseda v' tu v e z h
shti-
JlaW gefeit werben, aH: idj mein Safet* utt
ieine Butter adjten bidj, jest moj ozhe inu
tvoja maty tebe shtimamo. tdj unb bu wir
tfnb iri&ridje Mber jest inu t y sma i'hy
votna brata. Dein 2o&, bein Junten unb bein
Slufjm focn ewig baaerit tvoja hvalla? tvoju
i m m e inu tvoja slava bodejo navekomai
obstalle ober auch bode obstallu.
2. ^awptwort t>ermag aucfj ba Beit*
wort in bie mehrere 3at)t j erfeeen, wenn
fofcfje eine 95ienge anbeutet, af: finget betn
errn io&gefcng 4?immei uttb (Srbeu poite ti-
mu pospodu fahvalno peismo nebu inu femla.
3. Wuf gleite SSeife wirb auch fters baS
Segwort ober Mittelwort heg mehreren Haupts
Wrtern in bie mehrere a f)l gefeset f ai .
ba geuer , a g e i , d&nee, (Sif? unb Oeift
&e$ Sufte, weiche i:)r tfjut ba SBort be$
>ettn oign 5 tozha, sneg;, leid inu puh ti-
ga fraka , kateri v y sturrite po bofhi besedi.
25ie 2itwe uttb eriaffene Einher ftnb gebar*
mens wrbig vudove iiiu fapushenni ottrozzi
so v'smillennja v'redni. ba e r j , 5?opf unb
SSauch thut mir weh sarze, glava inu tre-
buh mene bolijo.
s. III.
. (S gibt BeitwGrter, weiche ju jweg etfte
<ttbungcttfyabenfnnen, ai : bai SHter ift
fe(&ft bie tfranfheit ta starrost je samma
svo-
shtivennje p03tav'lena biti, kokar: jest,
moj ozhe, inu tvoja matij tebe shtima-
mo, jest, inu ty sma fhvjvotna brata,
tvoja hvalla, tvoju imme, inu tvoja sla-
va bodejo navekomai obstalle, ali tudi
bode obstallu,
. III.
i . Se fnaydejo zhasne besede, katere
po dva parva is'hoda lamorejo i m m e t i ,
kokar : ta starrost je samma svoja bo-
lefn.
svoja boleflm. ia8 Banfen bet iebiinge tfl
eine Keuetung ber Siebe tih lubih kregganje
je te lubefui ponov'lenje.
2. Sitte- Beitraorter bekehren bie jmetife (n=
iuttg, weiche eine SSetneinnng, ^Hanget,
brfniffe, Berhrung, Ftftcfjt unb (Sntfyaitung
Anbeuten , ai: ich habe feine Beit jest nym-
mam zhasa. ich M e feinen 2)ater jest nym-
matn ozheta. biefe eib hat gar feinen
^iang tuti dnar nagleshta fhvenka. mir man-
gelt baS eil) meni dnarjov manka. i<h be=
barf einen 3iocf jest sukue potrebujem, er
ift be SrobeS hungetig on kruha strada,
feine nbe beruhten gern frembetJ ut nje-
govih rok se radu primme ptuju blagu,
er frchtet fleh or Kroaten on se hrovatov
b o j y , er furchtet ftch or ben ^rieg on
se fhov'da bojy, er enthlt fidj bed 3Dei=
tte on se vina fderi'hy. er enthaitet ffdj t>out
Some on se jefe fderfhy. er gebenfet auf
fein SEort on se spomny svojih besed,
er erfreuet ftch feiner greube on se svojih
perjatelov veseley. er ift fatt be,2achen$
on je smeha navellizhal.
3. 2)ie britte Sttbung begehren nach ftch (ti-
le Beitrarter , weiche geben , helfen, bienen,
befehle, wmtfcjjen, wiberftehen , nen unb
fchaben anbeuten , a : ich gehe bir jest tebi
dam. ich helfe bir jest tebi pomagam, ich
bebiene euch jest vam poslufhim. ich befehle
ihm jest njemu sapove-irn. nntnfd>e bir
lepm. tih lubih kregganje je lubefni po
nov'lenje
Zli a-
SBierte* Kapitel.
iQm ber SJttttelttrtrter.
S- i-
S i e SJiitteiwrfer ergangener 3 f it wirfen?
bet* SBebentung gc^ett alijeit itt ber erften (Sn*
bung mannficfjett C^efd^iccFjtS auS ittl, al: sek-
k a m , sekkal, sekkala, sekkalu hatfen, ge*
fxitftev.
S i c 9Jiittciwrter ergangener 3eif ieiben=
ber sScbeutung gehen gemeiniglich itt ber crfiett
Gttbnng mnnlichen efchlecfjtel au itt eitt 11,
wie sekkan gehacfter , oft aber auch ttt eitt
t, wie fepart gefchloffen, popyt augettunfnet.
podart umgeworfener.
S i e Sttittelwrter ergangener Seit fowoljl
wirfenber, als auch Ieibenber SBebeuittttg ber
erften Slbwanblung werben gemacht on ber er-
ften -perfo^n gegenwrtiger Beit anjeigenber
Sirt wirfenber SBebenttttig, als : ich frage jest
barram wirb ba m in ein 1, in wirfenber
SBebeutung, nnb in ieibenber SBebeutung aber
in ein 11 eranbert, als : itfj feage jest bar-
vam 9 ich habe gefragt, ba m in ein 1 , jest
s y m barral. in ieibenber Sebeutung, ich bin
gefragt warben ba m tn ein n , als : jest
s y m bil barran.
Zhetarta Stava.
Od Slofhenja tih sredlivili besed.
. L1
T e sredlive besede pretezhenniga zhasa
dellajozliiga pomennjenja grejo vun v'selei
v ' ti parvi pershonni mofhke rodoviiine
v' enu l, kokar: sekkam, sekkal, sekkala
sekkalu. -
T e sredlive besede pretezhenniga zhasa
terpijozhiga pomennjenja grejo vun sploh
v ' timu parvimu is'hodu m o f h k e rodovin-
ne v' enu n, k o k a r : sekkan, velikukrat
tudi v' enu t, kokar: /apart, popyt. podart
T e sredlive besede tiga pretezhenniga
zhasa taku dobru dellajozliiga 5 kokar tudi
terpijozhiga pomennjenja tiga parviga pre-
hodisha bodo narete od te parve pershon*
lie prizhniga zhasa te pokafajozhe v i f h e
dellajozhiga pomennjeiija: kokar : jest bar*
ram-, bode tu m v ' enu l v ' timu della-
jozhimu pomennjenju, inu timu terpi-
jozhimu pomennjenju pak v' enu n spre
obernenu, kokar: jest barram, tu m v' enu t
jest si[m barraU v'terpijozhimu pomenuj en
iu tu m v' enu ti, kokar: jest s%m bil bar ran.
Vu-
Ausgenommen bas einjige Beitwort i immam
idj habe, mit ihren sufammengefeten, weites
hat in ergangener Seit s y m immel ich habe
gehabt, in ieibenber Bedeutung immetj a. u.
gehabter,
> IL
II. .
T e sredlive besede tiga pretezhenniga
'hasa taku dobru tiga dellajozhiga, kokar
terpijozhiga pomennjenja tiga drugiga pre-
hodisha grejo rav'nim vun v' enu /, n, inu ,
tndi t , inu bodo tudi narete od te parve
pershoune prizhniga zhasa; alii zellu na
velliku v i f h bode tu em spreobernenu, splob
vunder na e nasledijozhe v i f h e :
i . Taiste zhasne besede, katere vun-
grejo v' enu dent, kokar: godem, kradem,
bode ta zharzhva em v' enu I jpreober-
nena v ' timu dellajozhimu pomennjenja,
kokar: jest goddem , jest sym goddl, v-
timu terpijozhimu pomennjenju bode ta
zharka m v' enu n spreobernena, k o k a r :
jest stjni go d d en, a. u.jest sijm kraden, a. u
Vuiiv'fetu tu pry d em is v'simi svojimi
v'kupisstav'leinmi, letutu imma pry s hot 9
pryshla, u. pry d en, a, u. grem, all gre-
dem imma shot, shla, shlu. nctydem imma
nashol, nashla, nashlu. nay den, a. a,
fnaydem, fnashol, fnashla, u.fnayden, a,u.
doydem, do shot, doshla , doshlu. do*
H yd en
doshlu. doyden, a. u. unb affo bie au ydem
unb gredem jufanttitengefeete SBorte.
2. diejenige weiche in lern ausgehen, et;
nbet baS m in eist 1, unb n, aiS: poshil-
lem oft fchirfen. se y l l e m fleh hefleiffeu. po~
stillem auf&etteu. nastillem ftreue , haben
poshillel, se y l l e l , poscillel, nastillel, po-
shilj.en, a. u.
iuSg^;otRtttert liastellem treue ttta=
<hen , hat nastlal, nastlann. poshlem fdjitfe
hat poslal, poslann. mellen mahie iu ber
SJihie / hat m l e l , mlenn, kollern fchiachte
hat klal, klann, uub aifo ihre jufammenge;
fejte.
3. diejenige, weiche ausgehe t ein shem
ober fhem , erber baS hem t ein al,
a n , ais: kafhem jeige hat kafal, kafan.
kreshem fteuer fd&iagen hat kresal, kresan.
pisetn fchreibe pisal, pisan.
SluSgettomme, lafhem iuge, legal, legan
sefhem greijfe, s e g l , 1 sefhen. storfhem
fdjabe , storgal, storgan.. v'rafhem bie
SBunbe erieeettf v'ral'hel, v'rafhen. stre-
fhem Bebienen, stregl, strei'heri. lefhem fleh
niederlegen, legi, leihen, strifhem fcheere,
strigl, strifhen. varfhem werfen, vargK
varl'hen. vif hem leite, vifhel, vifhen. pu-
shem iaffen, pushel, pushen.
4. diejenige, weiche ausgehe tn ajem
unb ejem ieranber baS 1? i ei al ? a n ,
als:
yden-, a, . inu taku is ydem, inu gredem
v'kupisstav'lene besede.
Sie*
tu zellu zhem v ' enu tat-, inu tan-, kokar:
fhegezhem, fhegetdl, fhegetan. glabozhem
glabotal, glabotan. berbozhem, berbopal,
Jo erbotan.
Vunv'fetu tu kvov'zhem, kvov'kal, kvov'-
fam. vuzhem, vukal. vukan, klizhem, bli-
al , klizan. skazhem, skakkal, skak*
kan, smuzhem, smukal, smukan. suzhem
sukal, Slikan, hozhem, hottet', hott eil a ,
hottellu, hotten, inu taku v'se te svoje
v'kupisstavlene.
Kokur tudi tu pezhem, imma pekt, pe-
xhenn. rezhem, rekl, rezhenn. tezhem, tek
tezhenn. tov'zhem, tov'kl, tov'zheu. v'lei*
zhem, v'leikl, v'leizhen s inu taku te nje-
hove.
T a i s t e , katere vungrejo v' enu
all errem, spreobernejo tu t? v ' ena
rat, ran., hokar : berrem bral3 brann
perrem, pral, prann.
Vunv'fetu tu d errem, imma cfhr/, f r a l i
tudi dart. terrem, imma tarl, trenn, all tudi
tart. pofhrem, imma pofharl, pofhart,
aH tudi pfhrenn, kokar tudi te od prem
v'kupisstav'lene, kokar: odprem , odparl,
odpart. faprem, fapart, fapart.
Kokar tudi tu fhgem is svojimi v'kupis*
stav'lenimi imma fhgal, fhgan.
2. T a -
9. 3>ieicni$e t seiche ausgehen in ein nem,
fceravtbern bas em i et al? unb e n , aiS:
pehiiem ftojfen , pehnal, pelmen. meknem
jwrfctt, m e k n a l , meknen. v'mov'knem fti=
fjwdgen, v m o v ' k n a l , v'mov'knen, . f. ro.
SiuSgenohmen baS fkennem treiben at,
gnal 3 gnann. napnem anfpattnen, napel? na-
pet. kov'nnem fdjeifen, klel, klet. mennem
germafmen, mel, met. pozhnem anfangen,
pozhel, pozhet. fheinnem etratib fchneiben.
f l i e l , fhet. oddennem berpUen, oddel a
oddet, unb fo bie irrigen.
iDaS dennem ober wenn es timn ober ber;
werfen, 3erlegen unb bergfeiche heijfet, at
tljal , djan. rafdennem jerfege, rafdjal ,
raidjann. predennem berlegen, p r e d j a l ,
predjann. '
10. 35ie/enige, rceidie ausgehen in ein pem
ernbern baS em in ein 1, aiS. teppem
fdjiagen, hat t e p p l , unb fcaS m jtt ein n 9
<tiS : teppenn.
1 1 . diejenige, welche ausgehen in einblem
unb plem eranbern baS lern in ein al, unb
a n , als: fcbleni Jftrfchen effen, fobal, foban.
sreblem bie uppen -mit betn Sffei effcn,
srebal, sreban. klepplem tangefn, kleppal ?
kleppan. hripplem *ifi> huften, hrippal,,
hrippan.
SiuSgenohmen baS jemmlem nehmen, hat
j e m m a l , an
i 2. 25
9. Taiste, katere vungrejo v' enu nem,
spreobernejo tu em v' enu al, inu en,
kokar: pehnem, pehnal, pehnen. meknem
metinal, meknen. v'mov'knem, v'mov'knal
v'mov'knen, inu taku daliei.
VunvTetu fhennem, imma gnal, gnan.
napnem, napel, napet. kov'nnem, klel,
klet, mennem, mel, met. pozhnem, pozhel,
pozhet. fheinnem, fhel, fhet. oddennem,
oddel, oddet, inu taku ti njehovi.
Tu dennem pak kader se sturriti ali pre-
staviti ali premetati, inu takshnu p r a v y ,
imma djal, d jami, rafdennem, rafdjal,
rafdjann. predennem, predjaly predjann.
10. Taiste, katere vungrejo v' enu pem,
spreobernejo tu em v' enu l, kokar: teppem,
imma teppl,, inu tu m v enu n, kokar:
teppenn.
x 1. Taiste, katere vungrejo v' enu blem,
inu plem, spreobernejo tu lem v' enu al,
inu an, kokar: foblem, fobal, foban. sreb-
lem, srebal, srebati, klepplem, kleppal f
kleppan. hripplem, hrippal, hrippan.
VunvTetu tu j enimi emimma jemmal,
jemmdn.
Ta-
12. Diejenige, wetdfje auSge&en iti ei sem
bet f e m , etanbetn bas em in ein 1 , mtb
en , aS; nessem tragen, nessl, nessen. pas-
sem jjften , passl, passen, grifhem beiffen,
g r i f l , grifen, leifem frieden, feifl, leifen.
13. Diejenige. meiere ausgeben in ein vem,
ernbetn baS vem in ein el nb e t , S :
plevem jateen, piel, plet. klevem fludjeu,
klel. klet. fifo Ijaben auqj bie ufammenge*
festen auS biefen.
14. Diejenige, wefdie ausgeben in einyem,
eranbern ba em in ein 1, nb t, aS: bryem
fcabiren, bryl, bryt. gnyem fauUtt, gnyl,
gnyt. l y e m gieffen, l y l , l y t . krzem beefeu,
k r y l , kryt. pyem ttinfen, p y l , pyt. r y e m
wfrten, ryl, ryt. v'myem saften, v ' m y l j
v'myt. w y e m fcf)iagen, w y l , w y t .
*
^Dritte Itbttxxnbluncf.
1. Diejenige, m i t auSgeJjen in ein bim,
etnbetn ba'S m in ein 1 , unb ba im in
eibenber 33ebentung in ein l e n , a : dabim
wrgen , fyat dabil, dablen. dobim befom=
men, dobil, doblen, dobbim ftemmen, dob
bil, dobblen.
* Ausgenommen ba zerbim jutfen, Jjat ser-
belj Serbien.
2. Diejenige, weiche auSgejjen in ein dim
D eranbetn baS im in ein i l , unb e n , ai :
smradim eftanf machen, smradil, smraden.
blodim ferien , blodil bloden, vodim w<tf=
fern,
12. Taiste, katere vungrejo v' enu sem,
alli fem, spreobernejo tu em v'enu l, inu
n, kokar: nessem, nessl, nessen. passem,
passl, passen, grifem, grifl, grifen. lei-
fem, lei, leifen.
13. Taiste, katere vungrejo v'enu vem,
spreobernejo tu vem v' enu el, inu et, ko-
kar : plevem, plel, plet. klevem, klel, klet.
taku immajo/tudi v'se is njeh v'kupisstav'lene.
14. Taiste, katere vunguejo v' enu yem,
spreobernejo tu em v' enu l, inu t, kokar:
bryem , bri , brtft. gnyem, gni[l, gntft.
l%em, li{t. krqem, krql, krqt. pijem y
pql, pift. ryem, kader se rezhe rovati, ri{l,
rtft. rifem, kader se rezhe hudobuvati,
riiel, ni en. vmi^em, v'muk v'miit. wt^em,
Wlfl, Wlft.
Treku Prehodishe.
i . Taiste, katere vungrejo v'enu bim,
spreobernejo tu m v' enu /, inu tu im v'
terpijozhimu pomennjenju v' enu len, ko-
kar : dabim , dahil, dablen, dobim, dobil
doblen. dobbim, dobbil, dobblen.
Vunv'fetu tu s erb im, imma serbel, Serbien.
1. Taiste, katere vungrejo v' enu dim,
spreobernejo tu im v' enu il, inu en, ko-
kar: smradim, smradih smraden. blodim,
blo-*
fern, vodil, voden, voddim leiten, fuhren,
v o d d i l , vodden, . f. n>.
SiuSgenofjmen smardim ftiufen, smardel,
smarden. sedim ftjctt, sedel, sden. 'dim jtcfj
QtWnfin, fdel, fden.
3. Siejentge, wefdje usgehen in ein e i m ,
ernbern baS m in ein dal unb d e n , aS:
poveim fagen, hai poveidal, poveidan, fa-
poveim befeheu, fapoveidal, fapoveidau.'
spoveim heilten, spoveidal, spoveidan.
prepoveim yer&iethen, prepoveidal, prepo-
veidan. dopoveim erfegen, dopoveidal, do-
poveidan. odpoveim a&fagcn, odpoveidal>
odpoveidan.
WuSgenohmen ba veim wiffen, fjflf veidel,
veiden, unb ba jeim effen, hat jeidl, jeidla,
jeidlu. jeiden.
4. diejenige, wedje ausgeben in ein fim,'
tetanbern baS m in ein ein il nnb e n , a :
zhoflim ins Roti) faen , zhoffil, zhoffen.
6. Diejenige, weiche ausgehen in ein j i m ,
cber y i m ernbern baS im in ein il unb
e n , ai: dojim fugen, d o j i l , dojenn. ta-
jim ugnen, tajil, tajen, dvojim entgegen,
d v o j i l ; dvojen, trojim in breg Steife ^t-
theien, trojil, trojen, uttb afo bie jufam*
ntengefeijten.
SuSgenojntett baS se bojim ftdj furchten,
jaf se b a l , ban. stojim ftehen, stal, stan.
majim bewegen, majal, majann, nb fo bie
ihrige.
blodil, bloden, vodim, vodil, voden, vod-
dim, voddil, vodden, inu taku dallei.
VunvTetu in smardim, smardel, smar-
den. sedim, sedel, s eden. fdim, /dei /tei*
3. Taiste? katere vimgrejo v' ena m,
spreobernejo tu to v' enu dal, inu t/nii,
kokar: povem, poveidal, poveidan. fapo-
veim, japoveidal, fapovcidan. spoveim,
spoveidal, spoveidan. prepoveim, prepo-
veidal, prepoveidan. dopoveim, dopovei-
dal, dopoveidan. odpovem, odpoveidal,
odpoveidan.
VunvTetu tu um, imma veidel, veiden,
inu tu jeim, imma jm/i, jeidla, jeiden.
4. T a i s t e , katere vungrejo v' enu jim,
spreobernejo tu to v' enu , inu s, ko-
kar: zhoffim, zhoffil, zhoffen.
Taiste , katere vungrejo v' enu j i m , od
, spreobernejo tu m v*enu /7, inu m ,
kokar : dojim, dojil, dojen* tajim, tajil,
tajen, dvojim, dvojil, dvojen, trojim,
trojil, trojen, inu taku dallei te njehove.
VunvTetu tu j bojim, imma Je fcc/,
stojim, stal, stann. majimt majal,
majam, inu taku te svoje.
6. Ta
318. gw===B
Slnmerfuttg.
. Die ttteiffctt aber ge(jen itt ieibenber
SSebeutung au itt eitt shen nnb fhen, al:
prosim bttfen, prosil, proshen. kosim
tnaljen, kosil, ko shen. gasim lofcfjen, ga-
s i l , gasheu. nossim tragen, noshil, no-^
shen. kafim erberben, kafil, kafhenu.
jebocf) fnnen alle in sen ober fen fjaben,
aufgenommen ba visim fangen, unb pov'-
fim rutfdjen, biefe Jjaben mit be irrigen
visel, visen. pov'iil, pov^fen.
13. diejenige, weiche ausgeben in ein stim,
eranbern ba m in ein 1, unb ba im in eitt
e n , als: oistim fpijen, oistil, oisten. . f. ro.
Sfugenofjttten ba pustim iaffctt, fjat pustil,
pushen ober au^ pusten, zhastim efjren, f>at
zhastil, zhesen beffer af zhasten.
14. diejenige, weiche ausgeben in ein tim,
fjaben til, ten, al : zhuttim, zhuttil, zhut-
ten, tt. f. n>.
Sfugenomme hittim eilen , hittel, hitten.
lettim fliegen, lettel, letten. zhartim Hf-
fen, zhartel, zharten, famrnt irrigen.
i f . diejenige, welcfje augefjen in ein vim,
eranbern ba im itt ein il nnb l e n , al .
po-
tu i, v' enu m , kokar: gasim, gasil,
gasen. gafim, gafil, gasen. kossim,kossi
kossen. mejim, mefil, mejen, mov'fim, mov
fil, mov'fen.
'Savanzhuvannje.
Vezhdell pak immajo v' timu ter*
pijozhimu pomennjenju v'enu shcn inu
Jhen, kokar i prosim, prosil, proshen.
kosim, kosil, ko s h en. gasim, gasil, ga-
silen. nossim, no s sil, noshen. kafim,
kafil, kafhen. A l l i vunder V s e fiiajo tu-
di v' enu sen alli fen samuzli immeti
vunv'fetu tu visim, visel, visen. povfim,
pov'fil, pov'fen.
13. Taiste, katere vungrejo v ' enn stim,
spreobernejo tu m v' enu /, inu tu im v'
enu en, kokar: oistim, oistil, oisten, inu
taku dallei.
Vunv'fetu tu pustim imma pustil, pu-
shen, ali tudi pusten, i ha stim, zhastil,
zheshen bolshu kokar zhasten.
14. Taiste, katere vungrejo v'enu tim,
immajo v' enu til, t en, kokar: zhuttim,
zhuttil, zhutten, inu taku naprei.
Vunv'fetu tu hittim, hittel, bitten, let-
tim, lettel, leiten^ zhartim , zhartel, zhar-
ten, is timi svojimi.
15. Taiste, katere vungrejo v' enu vim,
spreobernejo tu im v' enu il, inu len, ko-
x 3 kar:
postavim fejen, postavil, pastav'len. f h v i m
ernafjrett, f h v i l , i'hiv'len.
SlttSgenoijmen ba f h y v i m icbcti famrni ben
ifjrigett habett itt ein el unb v'len, aiS: f h y -
v i m , fhyvel, fhyv'len.
16. 25iejettige,roefcheauSgefjett itt ettt zhim,
eranbertt ba$ im itt ettt il unb en, afS: vu-
zhiin le{jren, vuzhil, vuzhen. arrezhim bet;
urfadjen, arrezhil, arrezhen, tt. f. ,.
SitiSgettohtnett baS mov'zhim ftillfcfjroeigett,
m o v ' z h e l , mov'zken. smuzhim gefdjwinb
fcfjleirfjen, smuzhel, smuzlien. kuzhim f)u;
tfett, kuzhel, kuzhen. tezhim ftecf ett, te-
zhel, tezhen. v.
2llfe biefe Mitfefroorter foroojjl njtrfettber >
leibettber Bebetttuttg roerbett mit ifjren bet);
fiehettbett Kettttrobrtertt fibereingeftimntef in bet'
Bali, efdjlecfjt, $etfon unb im StforberungS;
fail audj in ber Enbuttg, al$: i<f> bitt fteenb
gefunben tcorben jest s y m bil sedejozh ttay-
den. er fjat mid) Arbeiienbett gefefjett on je
mene dellajozhiga videl, idj fjabe eticfj fc^faf
fettbe gefunben jest s y m vas spijozhe nashol.
er fjat bie fdjlaffenbe Magb geprugelt on je
to spijozho deklo teppl. er fjat ben fiefjlett;
bett 2)ieb gefangen on je tiga kradejozhiga
tata v'lovil. er fjat bett gcf<$foffettett 35te6 auS=
gelaffen on je tiga v'klenneniga tata ispustil.
er fjat bag gefiojjfette @elb mitjfett ttrucfgeben
o:i j e te v'kradene dnarje marel naiaidati.
Von
kar: postavim, postavil, postav'len. fhvinti
fhvil, fhiv'len.
Od
i>eu 2orfcf)ett matt ni>
2>ie Senben brcfen ba$ beutfe SOBortcfjen
man unb e fehr oft, boch nicfjt allzeit mit t>cm
se au: aiS jurn 33et)jpiei: man fagt se pravy.
man etjefjlet se perpoveida. e$ wirb gereet
se govory. c3 wirb erlebtet se-perpoveiduje.
c fcheinetmir meni se sdy, meni se vidy.
Sfamerfung*
3ft aber ba8 Sortdjen man ober en bet>
foichen Seitwrtern, welche ba$ se nidjt juiaf=
fen, fo wirb ba$ se gar auSgciajfen, ober an-
statt beftcn ein anbereS taugii<$e$ Kennwort
gefect, ai:e geben bie Scute ot, bafj e8
tegnen werbe ti ludiperpoveidajo , da bode
dei'hillu. e bonnert immer fort seskufi ger-
m y . e$ regnet f<hon brep SJionatlje. fhi tri
mesnize defhy. ^eboch aber fann man
fTcij irt biefern ^fallc tc$t afletbingS nach an;
bern ^Sprachen rieten; benn cine jebe pra=
dje hat ihre eigene Stebenarten, ai : e
wunbert mich f^tm ich im wenbifchen nicht
fagen : se zhudy mene fonbern ich muf? fa;
gen, se zliudim. e freuet mich t fattu nicht
fagen se meni vesely, fonbern meiC v e .
s e l y , ober jest se veselim. 2>iefe8 ae
aber ift au$ betn e&tauche ju erlernen.
fnf*
O d te n e m s h k e b e s e d i z e man inu
T i Slovennzi dajo vun to nemshko be-
sedizo tnajt inu cS grofnu velikukrat, ali
vunder ne v'selei, is toi besedoi se na
fnannje, kokar h' rafgledku : se pravy.
se perpoveida. se govonj. sep&rpoveidiije,
meni se fdy, meni se vidy.
Savanzhuvannje*
J e pak ta besediza man ali e3, per
takshnih besedah, katere tu se nadopus-
t i j o , taku bode tu se zellu vunspushen-
nu, ali namest taistiga ena druga klutna
iinmennska beseda postav'lena, kokar:
ti ludi perpoveidajo , da bode defhillu.
sesHifi germy. fhi tri mesnize defluj.
A l i vunder se namore v.' takshnih per-
padnostah v'selei po drugih .Srekah rav'111
nad,- fakai ena v'sakatera t Sreka imma
svoje lastne govornosti, kokar: c$ un-
bettmi), namorem rezhti: se zhudy me-
ne, temuzh jest marem rezhti: se zhu-
, dim c8 fteuet rnidj, namorem rezhti: se me-
ne vesely, temuh gladku mene vesehj,
ali jest se veselim. Tutu pak v'se se mare
is shegge, inu navade vuzhitu
Pe-
gnfid $wtcl
S u p u g btv ^ o m o r t e r .
Die 53orwortet jtct)c iijre bepftefjenbe Stents
Wrter in bie nmlidje Enbung na ftdj, mh
dje fTe fonften erlangen, aB : er ift am gie=
5er geftorben on je na marflizi v'marl. er
ift mit i()m gegangen on je is njem shol. er ift
*or junger geftorben on je od glada v'marl.
@ecf}fte fiapttel
S g u t t g fcer 9}ebeitm6rter t
1. Die Slebenwrter ber Seit ober Verlans
gerung b e r e i t , wenn man fragt, wann kedai?
wie lang koku dov'gu ? werben in bie ierte
(Snbung gefegt, af : biefe 9tadjt i>ah i^ni^tS
gcfdjiaffen tuto nozh n y s y m jest nizh spal,
itodj biefe ^asjr wirb er fterben she tuto lei-
tu bode on v'marl. nodj einen Sag fiat er ju
leben she en den imma on f h y v e t i .
2. Sind) Jiebenwrter einer Maa, Beit,
Steide, ewic^te, unb Entfernung , wenn man
ftdj befraget: wie iel kulku? wie weit koku
dallezh? wie lang koku dov'gu? wie iel tnnb
. kulku vur? wie iel pfunb kulku funcov ?
unb bergleidjen, begehren bie ierte Enbmtg ,
fli: wie weit ift auf ?atba<f) koku dallezh j e
v ' lublannor? eine tunbe on au0, enovu-
i o od doma. e fjat bre^ gebauert je
tri leite terpellu? ba gfjl galtet Jjrep Eimer ti
sodzhek aerfhy tri veidre.eine@tunb wcif.eno
yu?o dallezh.eine <Siunb SBcg eiio vuro hoda,
Peta Stava.
Od t Slofhnosti te Predbesede.
T e predbesede vleizhejo fa saboi svoje
perstojozhe immennske besede v' rav'nniv
taisti is'hod, kateriga one sizzer fhellijo,
kokar: on je na marflizi v'marl. on je
is njem sirot, on je od glada v'mar h
Sliesta Stava.
Od iSlofhnosti tih L Sravnnbesed.
1. T e frav'nnbesede te zhasne, ali po-
teguenja tiga zhasa, kader se prashe : kedail
koku dov'gu P bodejo v' ti zhetarti is'hod
postav'lene, kokar: tuto nozh nysymjest
nizh spal. She tutu leitu bode on v'mar
She en den imma on fhyveti.
2. Tudi, ,Srav'nnbesede ene mirre, zha^
sa varste, tefhe , inu dalle, kader se prashe:
kulku? koku dallezh? koku dov'guP k
vur P kulku funtov ? inu takshne, fhellijo
ti zhetarti is'hod, kokar: koku dallezh
je v' LublannoP eno vuro od doma, je
tri leite terpellu, ti sodzhek derfhy tri
vet dre, eno vuro dallezh. eno vuro hoda
3. Srav'nn-
3. Ke&enrottet einet obet 3af)t abet
fcegehten bie jroetrte Snbung, af: e ftnt rolf
junget Ghtifti gercefen dvanaist je bilu Kri-
stusovih jegrov. fedj M<t Saffet shest l y -
zhov vode. fttnfSimet 2cin pet veidr vina.
cfjt Mann osm mofhov.
6te&ente $wttl
93ott i>er 3iinfd)enmorfet\
Sie BnHfdjcttrottet gemeiniglich unab*
tt&criici>,bodj flttb auch einige, weiche eine
gewiffe Snbmtg het) ftch hhen, ai : roohi bit
bloger tebi! wehe' mit gorjei meni! ach ntich
nngfueffeeiigen Menfchen o mene nesrazhni-
ga zhioveka! ach ich amte efcfjpf o jest
rev'nne stvar! 0 bu nngirffeeiige ^inb o t y
jiesrezhnu ottrok ! n. f. ra.
Siebtel fapitei.
i S o t t S u g u t t g ber StttDeworte^
S e t Bittberoottet Sigenfdjaft ift, baf? fte
mehtete Sieben jufammen&etbinben, aiS : ich,
bn unb bet Btubet finb ju fraufe gewefen jest,
t y inu brat smo dofria bili. biefe foe ge=
fchehett, ahet nicht nach nteinem, fonbetn nacfj
beinen SiWen tutu se imma igoditi, all ne
po moji j temuzh po tvoji volli.
g f
3. (Srav'nnbesede ene m i f r e , ali shti-
vennja pak fhellijo ti drugi is'hod, kokar :
dvanaistje bilu kristusovih jogrov. shest
lyzhov vode.
* pet veidr vina.
Sedma Stava.
Od Slofhnosti tili vmesbesed.
T e v'mesbesede so sploh nepregyblive;
ali vunder so 'tudi nekatere, katere en go-
tov is'hod per sebi immajo, kokar: bloger
tebi! dobru tebi! gorjei meni! o mene
nesrezhniga Zhloveka. o jest rev'nna stva
o ty nesrezhnu ottrok! inu taku dallei.
\
Osma Stava,
Od Slofhnosti tih fvefhlivih besed..
Tih fveflivih besed lastnost j e , da one
vezh govorrjennja vkup favefhejo,kokar:
jest > tij , inu brat smo doma bili. tut
se imma /goditi, ali ne po moji, te mm k
po tvoji volli.
Pe-
igte,
gwftct tytil
23ott ber eci>tfd>reti>u
. i .
S i c Stedfjffcfireibung ift eine SSiffenfdjaft,
weldje bie SBrter mit ifjtett ge&rigen fBufr
ftaben, ttadj aen SJafregeu u fdjreiben iefa
tet, unb bie SJegeftt (offen au biefeit fnf
Quellen genommen werben , nmlidj :
x. aus ber Sfbieifung (drivation.)
2. fttt ber leidjfrmigfeit (analogie.)
3. auS ber tngieidjformigfeit (anomalie.)
4. au ber SSudjfiabenfentnif (ortophie)
a. ber 9ot{jwenbigfeit ber Unterfdjeibung
1. 3)ie Sibfeitung lehret bag man bas afa
geleitete 9Bort eben fo, wie baS tammenwort
fdjtcibe, as : bie @orge_ ta skerb, forgfaltig
Skerbnu, forgen skerbeti, ber gute ti dobr,
bie te ta dobruta. ber uttfjater ti dobrutnik.
2. >ie ieidjfrtnigfeif fef>ref, bas mau
bie abgenberte Kenn* unb Frwrter, ober
Sibwanbiung ber Beitwrter gleidjformig fcfjirei-
*ben , aiS: man fagt in ber wetjten nbung,
beS OdjfcnS tiga v o l a , fo audj in ber erffeu
Cnbung ber df)S ti v o l , unb nidjt v o v .
man fagt im weiblidjen @)efcfjrc$f, ffc &af ge=
iiebet ona je lubila, fo nudj im mnnlidjen
efd&iecfjt : er |jat geiiebei en je lubil unb
i$t lubiv ober lubuv,
3. Sie
Peti Rafdeli.
Od Pravopisnosti.
S. L
Ta pravopisnost je ena veidnost, katera
vuzhy te besede is tirni svojimi potrebni-
mi zkarkami po v'simu varstishu pisati,
inu letutu 4 Srekliviske imma is tih pet
fvirkov v'ietu hiti, namrezh:
1. is tiga odpellannja (odkruskenja)
2. is te ennaklivosti (rafgybanja)
3. isti neennaklivosti (nevarstlivlenja)
4. is te zharkov' fastoppnosti.
is te potrebnosti tiga railozhenja.
1. Tu odpellannje v u z h y , da se ta od-
pellanna beseda rav'nnu taku, kokar ta
korrenninska beseda pishe, -kokar: ta skerb,
skerbnu, skerbeti. ti dobr, ta dobruta,
ti dobrutnik.
2. Ta enraklivost vuzhy, da se te pre-
gybane immennske inu namestne besede,
ail tu obhodenje tih zkasnih besed ennaku
pishe, kokar: se pravy v' timu drugimu
is'hodu, tiga vola, taku tudi v' timu par-
vimu is'hodu, ti vol, inu ne ti vov. se
pravy v' fhennski rodovinni, ona je lu*
bila, taku v' mofhki rodovinni, on je lu-
bil, inu ne lubiv, aU lubuv.
b T*
3. Die Ungieicfifotmigfeit iefjret, b<t fcnc
Brter, weiche jtweiien on ber aagemeiuen
3iegef afweitf&en , audi nacij ifjren Siunafjmen
foen gemad&t werben.
3. Ta neenaklivost v u z h y , da se taiste
besede , katere Vzhasu odstoppijo od splo-
liviga varstisha tudi immajo po svojih vu-
nvTetjah narete biti.
4. Ta zkarkov' fastoppnost vuzhy, koku
se imma enimu vsakaterimu zharku , ali
zharki njegov lastni ali oistr, .ali mehk
glas po lastnosti svoje nature dati, da 110-
benna besedna dvorainlivostnavstanne, ko-
kar: kofa, kosa, fakai tu dov'gu / bode
zellu mehku, inu tu povThekastu s bode
zellu oistru ifrezhennu.
Ta potrebnost tih zhark raflozhenje
v u z h y , koku se immajo te ennaku glasi-
jozke besede, katere vunder raflozhlivu
pomennjenje immajo, pisati, kokar': jest.
bodem, is enim b pisanu se p r a v / , jest
bodem, ali shol, ali pyl. jest modem is
enim iv pisannu, se p r a v y , jest is jigloi,
ali is noDiam wodem, inu taku dallei.
Is letih dannih pet ivirkov , kokar kor-
rennihskih varstish ali regelz se fna zel-
lu zhistu dollvseti, da mare tedei ena
dobra Grammatika ali 4 Steklivishe, inu ne
tu splohlivu govorrjennje tih ludy ta
rav'mialza tak dobru tiga pisanja, kokar
govorjenja biti.
. II.
. <8on frett groffert ^ttc^flabem
OJiit gro(fen SittfangSbucfjffa&ctt tnttffen ge=
fc^riebe nscrbctt,
i 2>er erfte SSndjftab be SorteS itt einer
Siebe: aiS: idj Ijabe gefugt jest s y m reki.
2. Sitte eigene Kennwrter fotvofji
Wrter, afS auch bte t>on benfeibett abftarn-
tnenbe SBegwrter , a B : ber ^ofeph unb- bie
SofcpljifcJje ffe, ti J o f h e f inu te J o f h e f o v e
vulze.
3. Set) benen Poeten bie erften SBudjftaben
eines jeben 23erfeS , ai;
Shentei! plen t ei, in strella
Dab' tebe bla iadella.
/
. III.
ten nl^ett un) utmfjtsett
in n t i g e r 25uc>fwt> i f t :
1 . SBecfjen man in einet? guten gtammai-
fdjen SuSfpratije fjret, atS: slul'him bienen
unb nidjt shlnfhim.
2. SBedjeu man in SSerangeruug bes 20or-
teS nid&t btet, bett foe man aud& nidjjt ein=
feen, aS: dobr, dobra,'dobru gut, unb nic[)t
dober ober dobar; .roofj abea fann man fdfjrei
fren dobri, dobra, dobru. 2>ocfj werben fters
frembe Srter' mit Sudjfabeu gefcfjrieben,
roecfje mau in roenbifdjen (dfjriften tiid& auS=
fprecfjeu b a r f , aS : A b r a a m fr A b r a h a m ;
man fnbet aber bot$ bep guten djriftftetfern,
fcefonberS bet> benen 2>idjtern, a l : toj fr
t v o j . soj fr s v o y . ga fr njega, no fr njo.
m u fr njemu, u. berg.
3. Unntig ift jener SBudjftab, roelcfjett
man im SiuSfpredjen nicfjt Jjreu f a n u , aS:
nafs llnf vafs Sucfj, unb bergleidjeu, ben
baS djnefen s f>at fdjon von Oatur einett
foldjeu fdjarfen Jonn bet> benen 2enben, als
wie baS pppete fs bep benen 2>eutfc&eu.
IV.
Sizzer pak sa nasmeje ne v' sredi, tudi
ne na konzu ena velika zharka postaviti,
dergazhi n e , kokar dobi se zella beseda
is velikimi zharkami pisala; Drugekrati bodo
v'se besede is maihannimi zharkami pisane.
. III.
O d potrebnih, inu nepotrebnih zhark.
Ena fotebna zhara je.
1. Katera se v'enimu dobrimu freklivish-
livimu isgovorjennu slishy, kokar: slujh-
im, inu ne shlnsfhim.
2. Katera se v tei besedi naslishy, taista
se tudi nymma noterpoftaviti, kokar: dobr,_
dobra, dobra, inu ne dober, alli dobar ,
pazh fe fna pisati: dobri, dobra, dobru.
Vunder bodejo tudi ptuje besede vezhkrat
pisane is zharkami, katere se v'slovennskih
pismah nasmejejo ilrezhti, kokar : Abraamy
nameft Abraham; alli vunder se tudi per
dobrih slovenskih pismarjah, flasti per tih
.Smishluvavzah l'nayde, kokar t toj namest
tvoj. soj namest svoj. ga namest njega,
no namest njo. mu namest njemu. inu
vezh takih.
3. Nepotrebna zharka je taifta, katera se
v' isfrekanju namore slisheti, kokar : nafsy
vafs, inu vezh takshnih, fakai tu pov'fhe-
kastu s fhi imma od nature en taku oistr
glas per tih Slovennzah, kokar tudvoinnu
fs per tih Nemzah.
y 2 . I V ,
. I V .
@iei<hiautenbe SBrter ffab, weiche eitiefaft
hnliche Siufpradje ja haben fdjeinen, jeboch ifl
etwas babeg, weidjeS ben Unterfchieb machet t
iS: jessenn bet Sf&aum unb jesen bet
"4?erbft, koppati baben und kopati graben,
fcossim mittagmaieu, unb kosim mhen. w o -
gatti bie deichen, unb wogati folgen, stoppim
treiten unb stopim ierfdjmeiaen u. m. bergf,
eiche boch mit bem hoppelten unb einfache
SBuchftahen unterschieben erben, weif ber@eibft=
lauter or einem hoppelten Sudjftaben fang t
ttnb &or einem einfachen aber l u r j aulgefpro-
djen wirb, weiche auch i nbern (Sprachen
blich unb fehr nothwenbifl ift t um 3n?epbeu=
tigfeii iu ermeiben,"
SSott f>m
!ou benen Sifjenten ift fchon im jwepte
$heiie 1. abgehanbelt worben, aifopjjin idj
ien Sefer urcfweife.
Sw
Ennaku glasijozhe besede so, katere se
vidijo, kokar dabi immelle ennako Sreko,
ali vunder je nekai frav'nn, kateru en raflo-
zhek sturry, kokar: jessenn enu drevn, inu
jesen ti jesenski zhas. koppati, inu kopati.
kossim, inu kosim. JVogatti, inu JVoga-
ti. stoppim, inu stopim, inu vezh taksh-
n i h , katere bodejo is tiga dvoinniga, _ inu
edyniga zharzha raflozhene, fatu kir ti sa-
moglasnik predenim dvoinnim zharzham na
dov'gu, inu pred enim edynim pak na krat-
ku bode ifrezhenn, kateru je tudi v'driigih
.Srekah navadnu, inu zellu potrebnu fa tei
dvommlivosti se fvognati.
O d tih besednih K l u k k .
*
Dru-
Smm fpittl
f o n bm Unferfci>etS)un3^eic^ett.
Matt fcect biefe Seidjen be^ ttern ittt
1&e* aeen, ttm ben inn nnb SSerftanb be$
<5cfjteibettbett ben efet ausbeuten; benn rcett
*eit attbetft mu man bte Siebe nehmen nnb
Uttftefyen, wenn man ftagweife rebet, ai :
w xft er kei je on? wo &ift kei sy? aiS
jrenn man glatterbingS rebet, aiS: id) wei
ttidjt, wo tt ift, ober wo bu biftjesnaveim,
leei je on? alii kei s y t y .
Diefe UnterfdjeibungSjeidjen fomrnen bet) bett
Srtern nnb i&rer Sibt&eiimtg erfdjiebentiidj
o r , ndmiidj:
1. DaS Sipofttopi) o&cr 2ibiutjung$aeidjeti
madjet man gemeinigiidj in Herfen , ba ein
' <Seibftiauter bet- Sange ober beS 2o|iangeS
wegen augelaffen wirb, afS: ju fein nnb rneu
item Piusen h' njegov'mu ? ina h' mojimu
pridu. . , ' ,
2. DS ?fbtfjeiiiittg$aeidj?n machet man, wenn
}a SBort abzutrennen if?, ober wenn we^.
ieidje 2fu3gattge mit einem SSinbeworte ers
impfet werben, aid: ben Menfdjen machet
iie iSanft= unb rofmtutij beliebt tiga zhlo-
veka scurry perjetniga ta pohlev- inn- v e -
likosarzhtfost, anftatt: bett Menfdjen machet
beiiebt bie (Sanftmut!) unb @romuti> tiga
zftloveka sturry perjetniga ta polehv'nnost,
lau yeiikosarzhnost
Druga Stava/
O d tih Ipzhlivili 4Snamjy.
- .t. \